Tilpasset opplæring og tidlig innsats

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON Tilpasset opplæring og tidlig innsats Midtre Gauldal kommune Desember TITTEL - 1

2

3 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Midtre Gauldal kommunes kontrollutvalg i perioden juni-desember Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Tor Arne Stubbe /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg /s/ Prosjektmedarbeider 3

4 Sammendrag Denne forvaltningsrevisjonen viser at Midtre Gauldal i all hovedsak legger til rette for å tilby tilpasset opplæring ihht lov og regelverk. Kommunen har implementert system for skolevurdering som skal ivareta de krav som følger av opplæringsloven og forskrift til denne. I dette systemet synliggjøres også føringer knyttet til tilpasset opplæring. Revisor påpeker at det er potensiale for å synliggjøre lovens krav til lærertetthet på trinn på en bedre måte. I rapporten er det synliggjort at skolene varierer opplæringen på en måte som synes å ivareta kravene for tilpasset opplæring. Det er også implementert en styrking av lesing som grunnleggende ferdighet i henhold til opplæringslovens presisering av tidlig innsats. En tilsvarende satsning på regning er foreløpig ikke gjennomført i kommunen. Revisor har derfor funnet grunn til å påpeke at kommunen har svakheter knyttet til arbeidet med tidlig innsats i regning som grunnleggende ferdighet. Kommunens resultater på nasjonale prøver i 5.klasse over de siste fem år understreker viktigheten av en slik satsning. På bakgrunn av revisors undersøkelser er rådmannen gitt anbefalinger om å synliggjøre lovkravet til lærertetthet på 1.-4.trinn på en noe bedre måte i sin helhetlige skolevurdering, og at han følger opp tidlig innsats i regning som grunnleggende ferdighet. Kontrollutvalget i Midtre Gauldal tok initiativ til en forvaltningsrevisjon om kunnskapsløftet i sitt møte den Bestillingen ble behandlet på nytt i utvalgets møte den , hvor man vedtok at man burde ha fokus på tilpasset opplæring (KU-16/2012). Revisors undersøkelser har derfor undersøkt både hvordan skoleeier og skoler ivaretar krav knyttet til tilpasset opplæring. Den overordnede problemstillingen i denne forvaltningsrevisjonen har vært: Er det lagt til rette for at Midtre Gauldal kommune skal tilby tilpasset opplæring ihht lov og regelverk? For å belyse den overordnede problemstillingen har revisor formulert to delproblemstillinger som er presentert i egne kapittel i denne rapporten. Delproblemstillingene ble formulert til: 1. Har Midtre Gauldal et forsvarlig system for å påse at kravene til tilpasset opplæring i opplæringslova blir fulgt i skolene? 2. I hvilken grad praktiserer Midtre Gauldal tilpasset opplæring? 4

5 For å belyse disse problemstillingene er det gjennomført intervju med et strategisk utvalg av ansatte i Midtre Gauldal kommune, både sentralt i kommunen og på skolene. Det er i tillegg innhentet dokumentasjon og kvantitative data (elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen, nasjonale prøver) som beskriver forhold knyttet til problemstillingene. Disse data har vært grunnlag for de analyser og vurderinger som gjengis i rapporten. Dette er også nærmere beskrevet i kapittel 2.4. Det er opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats, med tillegg av om krav til forsvarlig system, som er utgangspunktet for revisjonskriterier i denne forvaltningsrevisjonen. Videre er det beskrevet krav knyttet til forskrift til opplæringslova og prinsipp for opplæringa. I kapittel 2 vises til relevante kilder til revisjonskriterier, mens det for hvert kapittel spesifiseres kriterier som er anvendt. Kapittel 3 tar i stor grad for seg de føringer som gjelder for skoleeiers arbeid med tilpasset opplæring. Det er ulike elementer som er belyst, deriblant at skoleeier gjennomfører skolevurderinger, ulike obligatoriske undersøkelser og kartlegginger knyttet til opplæring og læringsmiljø. Det er dessuten undersøkt om kommunen har rutiner for spesialundervisning, og revisor har belyst forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning. All opplæring skal i utgangspunktet være tilpasset, og spesialundervisning er tilpasset opplæring som er underlagt eget regelverk, som en individuell rettighet, etter vurdering av utbytte av den ordinære undervisningen. Kapittel 4 belyser den praksis skolene har i forhold til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Dette kapittelet tar for seg variasjon i lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Det vises også til elevmedvirkning som en del av tilpasset opplæring. I forhold til tidlig innsats har revisor fokus på lærertetthet, kartlegging av elevenes ferdigheter og hvordan kommunen og skolene satser på utvikling av ferdigheter i lesing og regning. Revisors konklusjon er at Midtre Gauldal kommune tilbyr tilpasset opplæring ihht lov og regelverk, men at man har enkelte svakheter både på kommune- og skolenivå. 5

6 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag... 4 Innholdsfortegnelse Innledning Bestilling Saksutredning Kunnskapsløftet og tilpasset opplæring Organisering av skolene i Midtre Gauldal kommune Tilpasset opplæring i Midtre Gauldal Undersøkelsesopplegget Avgrensinger Problemstilling Kilder for revisjonskriterier Metode Forsvarlig system Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Tilpasset opplæring Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner Anbefalinger...35 Kilder...36 Vedlegg 1. Nasjonale undersøkelser...37 Vedlegg 2. Nasjonale prøver...40 Vedlegg 3. Elementer i forsvarlig system...43 Vedlegg 4. Rådmannens høringsuttalelse

7 1 Innledning Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. Opplæringa skal leggjast til rette slik at elevane skal kunne gi noko til fellesskapet og også kunne oppleve gleda ved å meistre og å nå måla sine. Kunnskapsløftet, Prinsipp for opplæringa (KD, 2006) 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Midtre-Gauldal kommune vedtok i sitt møte den (KU-sak 4/2012) å bestille en forvaltningsrevisjon med fokus på Kunnskapsløftet i skolen. Dette er i henhold til Plan for forvaltningsrevisjon vedtatt i kommunestyret i Midtre-Gauldal (KS-sak 37/2010). Avtalt leveringsdato for rapport ble satt til Bestillingen ble behandlet på nytt i kontrollutvalgets møte den under sak 16/2012, hvor innretning på forvaltningsrevisjonen ble drøftet av kontrollutvalgsmedlemmene. Protokoll fra møtet viser til følgende vedtak under saken: Kontrollutvalget ønsker å ha fokus på tilpasset opplæring til den enkelte elev. Utvalget er gjort oppmerksom på at tilpasset opplæring, slik det er formulert i opplæringsloven, ikke er noen individuell rettighet, men en plikt for skoleeier å legge til rette for at all opplæring som gis er tilpasset. 1.2 Saksutredning Saksutredningen for kontrollutvalget i forbindelse med bestilling av forvaltningsrevisjon baserer seg på den informasjon som ligger i vedtatte Plan for forvaltningsrevisjon Følgende gjengis om det aktuelle fokusområdet: Fremtidens skole Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er et betydelig satsingsområde for kommunen, og det er knyttet store forventninger til gjennomføring av endringer i struktur og innhold. Den nye reformen, Reform 2006 (Kunnskapsløftet), innen skolen setter krav til pedagogisk opplegg, kompetanse og skolebygg. I den sammenhengen kan det være aktuelt å se nærmere på hva kommunen har gjort, og vil gjøre, for å innfri intensjonene i "Kunnskapsløftet". 7

8 I dette ligger blant annet å sikre undervisningspersonale tilstrekkelig kompetanse og videreutdanning (kompetanseløftet), sikre den enkelte elev en tilpasset opplæring ut fra kunnskap og forutsetninger, og sørge for en bygningsmasse som er tilpasset krav til pedagogisk opplegg. Kontrollutvalget kan i et forvaltningsrevisjonsprosjekt kartlegge status i arbeidet og skissere hva som gjenstår for å implementere Kunnskapsløftet i skolen i Midtre Gauldal kommune. 1.3 Kunnskapsløftet og tilpasset opplæring Grunnopplæringen har vært gjenstand for flere reforminitiativ (R94 og L97) de siste 20 år, og Kunnskapsløftet er den siste reformen i denne rekken. Kunnskapsløftet tok sikte på å gjøre endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Blant annet skulle det innføres gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen (grunnskole og videregående skole) og man skulle satse på kompetanseutvikling for skoleledere og lærere. Målet med reformen var at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Det var flere årsaker til initiativet om et kunnskapsløft i skolen, blant annet viste internasjonale undersøkelser at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene som ble brukt på utdanning i Norge, at det var store forskjeller som følge av sosial ulikhet, at for få fullførte videregående opplæring og at opplæringen i for liten grad var tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og behov. Politisk var det derfor en bred enighet. Kunnskapsdepartementet fremhever at de viktigste endringer gjennom reformen var å styrke grunnleggende ferdigheter, vektlegging av lese- og skriveopplæring fra første årstrinn, nye læreplaner med tydelige kompetansemål, ny fag- og timefordeling, ny tilbudsstruktur i vgs og lokal valgfrihet ift arbeidsformer, læremateriell og organisering. 1.4 Organisering av skolene i Midtre Gauldal kommune Skolestrukturen i Midtre Gauldal kommune har vært et tema for politisk debatt de siste fem til ti årene. Dette har sin bakgrunn både i skolenes rehabiliteringsbehov og i tilknytning til de pedagogiske utfordringene som kom med innføringen av Kunnskapsløftet. Dette medførte at man også måtte foreta økonomiske vurderinger av hvilke alternativer som i overskuelig framtid ville gavne kommunen. Fra Kommuneplanens samfunnsdel ( ) vises det til at skolestruktur må vurderes. Den vedtok kommunestyret å utrede framtidig 8

9 skolestruktur i kommunen. I etterkant av denne utredningen vedtok kommunestyret å samlokalisere ungdomstrinnet på nye Støren ungdomsskole (KS-sak 45/08). I dette vedtaket lå også en forutsetning om opprusting av skolebyggene i kommunen dvs. barneskolene. Kommunen har nå ferdigstilt nye Støren ungdomsskole (Gauldal skole- og kultursenter), hvor ungdomsskolen er samlokalisert med Gauldal videregående skole, og alle ungdomsskoleelevene i kommunen går nå på denne skolen. Rehabiliteringen av barneskolene er også kommet godt på vei. Skolene og barnehagene inngår i rammeområde 2 (oppvekst) i Midtre Gauldal kommunes administrative organisering. Dette området består av seks resultatenheter som er direkte underlagt rådmannen. De andre områdene er rådmann m/stab (R1), kultur, fritid og voksenopplæring (R3), pleie og omsorg (R4), NAV/helse og familie (R5), næring, plan og forvaltning (R6) og eiendom og kommunalteknikk (R7). Figur 1. Administrativt organisasjonskart rammeområde 2 (Oppvekst), Midtre Gauldal kommune Rådmann m/stab Støren barneskole Støren barnehage Hauka/Soknedal oppvekst Singsås oppvekst Budal oppvekst Støren ungdomsskole Kilde: Organisasjonsplan, Midtre Gauldal kommune Tilpasset opplæring i Midtre Gauldal Midtre Gauldal har på linje med mange kommuner i Norge erfart at andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har økt de siste årene. Dette sammen med en erkjennelse av at kommunen ikke har et godt nok system for å avdekke, vurdere og følge opp kravene i opplæringsloven og forskrifter ift tilpasset opplæring, gjorde at kommunen 9

10 satte ned en arbeidsgruppe som skulle arbeide med disse spørsmålene. Arbeidsgruppa avla sin rapport i februar Arbeidsgruppa foreslo at følgende definisjon av begrepet tilpasset opplæring skulle ligge til grunn for kommunens videre arbeid: Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, utfra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger og personlighet. Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne. (Midtre Gauldal kommune, 2011) De anbefalinger arbeidsgruppa kom med ift etablering av forsvarlig system for å følge opp kravene i lov og forskrift var følgende: Kartlegging (årshjul) Vurdere opplæring ift faktiske resultater Styrke lærernes kunnskap ift o Elevens læreforutsetninger og personlighet o Elevens motivasjon og læringsutbytte o Klasseledelse med fokus på samspill o Emosjonell kompetanse Utprøving av ulik organisering Styrke kvalitet på samarbeids og teamtid Diskutere bruken av arbeidsplaner Opprettelse av kunnskapsbase Vektlegge samarbeid skole-hjem Tiltak overfor elevfravær 10

11 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapittelet skisseres det føringer for forvaltningsrevisjonsarbeidet, hvilke problemstillinger revisor har søkt å belyse og valgt framgangsmåte for undersøkelsene. 2.1 Avgrensinger I forhold til kontrollutvalgets opprinnelige bestilling er det i dialogen med utvalget tatt beslutning om å avgrense seg mot å se på lokaler og utstyr (bygningsmasse), og lærernes kompetanse. Revisor har derfor ikke gjort undersøkelser på disse områdene. Prosjektet er også avgrenset fra å foreta vurderinger av innhold i spesialundervisningen som tilbys og hvorvidt dette utføres av personell med tilfredsstillende kompetanse. Innenfor prosjektets ressurser er det funnet rom for å vurdere om kommunen har tilfredsstillende rutiner og system for å kvalitetssikre at slik undervisning blir gitt i tråd med regelverket. Prosjektet anlegger et systemperspektiv og vil i liten grad gå ned i enkelte trinn, fag eller grupper for å dokumentere hvordan opplæringen blir tilpasset den enkelte elev. Dette søkes dekt gjennom intervju med nøkkelpersoner (ledere) og gjennom tilgjengelig statistisk materiale (eksempelvis Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen, GSI). 2.2 Problemstilling Den overordnede problemstillingen for denne forvaltningsrevisjonen er: Er det lagt til rette for at Midtre Gauldal kommune skal tilby tilpasset opplæring ihht lov og regelverk? For å belyse den overordnede problemstillingen har revisor formulert to delproblemstillinger som presenteres i egne kapittel i denne rapporten. Disse delproblemstillingene ble formulert til: 1. Har Midtre Gauldal et forsvarlig system for å påse at kravene til tilpasset opplæring i opplæringslova blir fulgt i skolene? 2. I hvilken grad praktiserer Midtre Gauldal tilpasset opplæring? 11

12 2.3 Kilder for revisjonskriterier I en forvaltningsrevisjon skal det etableres revisjonskriterier som innsamlede data kan vurderes mot. Hensikten med revisjonskriteriene er å etablere en målestokk som gjør det mulig å evaluere de resultater som er oppnådd innen et forvaltningsområde. Det er en forutsetning at de kriteriene som etableres er gyldige og at de hentes fra autorative kilder. Slike kilder kan være lov og forskrift, lokale politiske vedtak, nasjonale politiske føringer og anbefalinger, og evt anerkjent forskningslitteratur på området. Overordnet er det Opplæringslova med forskrifter som gjelder for kommunens tjenestetilbud innen grunnskole. For denne forvaltningsrevisjonen gjelder spesielt 1-3 om tilpasset opplæring, kapittel 5 om spesialundervisning og om forsvarlig system. Det vises i loven videre til forskrift til opplæringsloven og prinsipper for opplæringa. Kapittel 5 i Opplæringslova omhandler spesialundervisning, og det er relevant å se på hvordan kommunen forvalter denne delen av lovverket ift tilpasset opplæring. Opplæringsloven pålegger kommunen å ha et forsvarlig system som blant annet skal sikre at elevenes rettigheter blir oppfylt. Dette innebærer at skoleeier må ha et system for tiltak som skal sikre at spesialundervisning planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av opplæringsloven. Det er etter revisors undersøkelser ingen nærmere beskrivelser av politiske målsettinger for skolen i Midtre Gauldal kommune. Kommuneplanens samfunnsdel spesifiserer for alle kommunens tjenester at disse skal holde et høyt kvalitets- og servicenivå, noe som er gjentatt i kommunens handlingsprogram med økonomiplan. Kvalitet i skolen i Midtre Gauldal kommune synes allikevel å være en prioritert oppgave for kommunestyret, som blant annet vedtok å tildele rammeområde Oppvekst (2) 1,5 millioner ekstra i forbindelse med budsjettbehandling den (KS-sak 76/11). Dette for å øke voksentettheten i grunnskolene. Det er orientert om rapporten fra arbeidsgruppe om tilpasset opplæring i utvalg for oppvekst og kultur, men revisor er ikke kjent med at rapporten er behandlet av kommunestyret. Relevante kilder til revisjonskriterier (oppsummert): Opplæringslova Forskrift til opplæringslova Prinsipper for opplæringa (Læreplanverket Kunnskapsløftet) Kvalitetsstandard for barnehager og skoler i Midtre Gauldal 12

13 Kommuneplanens samfunnsdel , Midtre Gauldal kommune Handlingsprogram med økonomiplan, Midtre Gauldal kommune 2.4 Metode Data i denne forvaltningsrevisjonen er innhentet gjennom intervju med sentrale personer innenfor opplæringsområdet i Midtre Gauldal kommune. Det er gjort et strategisk utvalg av informanter som dekker både bredde og ledelsesnivå innen grunnskolen. Intervju er foretrukket fordi revisor ønsket å innhente kunnskap om prosesser på flere saksfelt på opplæringsområdet. For å få tilgang til hvordan man praktiserer tilpasset opplæring i kommunen, var det relevant å ta i bruk datakilder som elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen (skoleporten.no). Her kan man se hvordan Midtre Gauldal scorer på relevante indikatorer/spørsmål, og sammenligne dette med andre kommuner (evt region og landet som helhet). Hvordan man anvender ressurser er eksempelvis relevant i forbindelse med spørsmål om lærertetthet på skoler og trinn (Grunnskolens Informasjonssystem GSI). Den viktigste årsaken til å ta i bruk slike data er muligheten for å generalisere de funn man gjør. Svakheter ved slike kilder er gjerne at de sier lite om helhet, prosess eller årsaker. Videre har dokumentanalyse av planverk, veiledere og lov og forskriftsverk som gjelder innenfor opplæringsområdet vært viktig. Spesielt gjelder dette i forhold til spørsmålet om forsvarlig system ( 13-10) for å påse at kravene i lov og forskrift blir ivaretatt av skoleeier. Dette systemet skal kunne dokumenteres skriftlig. Revisor har blant annet fått utlevert kopi av skolevurderinger/tilstandsrapporter på skole og kommunenivå. Følgende intervju er gjennomført: Oppstartsmøte med assisterende rådmann Intervju med skolefaglig rådgiver Intervju med rektor Støren ungdomsskole Intervju med assisterende rektor Støren barneskole Intervju med to lærere Støren ungdomsskole Intervju med lærer Støren barneskole Intervju med leder PPT 13

14 Revisor har skrevet referat fra samtlige intervju og oversendt dette til den som er intervjuet. Informanten får anledning til å gjøre nødvendige endringer slik at det er i overenstemmelse med hans/hennes oppfatning. Referatene er så sendt tilbake til revisor i godkjent stand. 14

15 3 Forsvarlig system I dette kapittelet vil vi se på skoleeiers ansvar for å påse og følge opp lovens krav om tilpasset opplæring. Skoleeier har ansvar for dette gjennom opplæringslovens om forsvarlig system. Vi søker derfor å belyse følgende delproblemstilling: Har Midtre Gauldal et forsvarlig system for å påse at kravene til tilpasset opplæring i opplæringslova blir fulgt i skolene? 3.1 Revisjonskriterier Overordnet er det opplæringslovens (andre ledd) som pålegger skoleeier ansvaret for å ha et forsvarlig system for å vurdere om krav i lov og forskrift blir oppfylt i skolene 1. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Opplæringsloven, 13-10, andre ledd Det man kan trekke ut av denne lovformuleringen er at skoleeier må kunne dokumentere hvordan man innhenter og vurderer informasjon om skolene gir opplæring i henhold til lov og forskrift. I tillegg spesifiseres at det skal utarbeides en årlig rapport om tilstanden i opplæringa, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I forskrift til opplæringsloven kapittel 2 vises det til elementer som inngår i et slikt system, blant annet skolebasert vurdering, rapportering av tilstand og utvikling, og deltakelse i nasjonale undersøkelser og prøver. Elevundersøkelsen gjennomføres med henvisning til forskriftens Se vedlegg 2 for gjengivelse av veileder til skoleeiers forsvarlige system. 15

16 I denne forvaltningsrevisjonen er det derfor lagt vekt på dokumentasjon og beskrivelse av rutiner knyttet til skoleeiers innhenting og vurdering av informasjon knyttet til 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Konkret vil dette si at revisor har undersøkt om det gjennomføres: Jevnlige skolevurderinger (innhentes, vurderes, presenteres) At det er etablert system for innhenting informasjon som trengs for å vurdere 1-3 i opplæringsloven. At kommunen deltar i Elevundersøkelsen jevnlig og at denne vurderes. At nasjonale prøver gjennomføres årlig. At man har rutiner knyttet til opplæringslovens kapittel 5 om spesialundervisning. 3.2 Data I denne delen av kapittelet vil vi presentere de data som revisor har innhentet i forhold til å undersøke om kommunen har et forsvarlig system for å ivareta tilpasset opplæring. Dette baserer seg i hovedsak på intervju med nøkkelinformanter i kommuneledelsen og rektorer, tilsendt dokumentasjon og innrapporterte tall for Elevundersøkelsen og nasjonale prøver Skolevurdering og system for informasjonsinnhenting Skoleledelsen i alle grunnskolene i Midtre Gauldal kommune er pålagt å gjennomføre en vurdering av egen skole årlig. Denne vurderingen sammenfattes i en tilstandsrapport for skolen, som oversendes rådmannen. På bakgrunn av alle skolevurderingene utarbeides en rapport for alle kommunes skoler, en helhetlig skolevurdering for Midtre Gauldal kommune. Den helhetlige skolevurderingen presenteres for skoleeier dvs. for utvalg oppvekst og kultur og for kommunestyret i oktober. I forord til denne helhetlige skolevurderingen står det at dokumentet er et system for dokumentasjon av skolenes status og resultater, og at det vil være et grunnlag for rapportering til politisk ledelse. I følge skolefaglig rådgiver er første fullstendige rapportering fra skolene gjennomført for skoleåret 2011/2012. Skolevurderingene, både fra den enkelte skole og den helhetlige vurderingen, er bygd opp for å sikre skoleeier god informasjon om etterlevelsen av regelverk i skolene og gjøre kommunen i stand til å foreta internkontroll og kvalitetssikring av opplæringen. Innholdsmessig er skolevurderingen inndelt i åtte kapitler og dekker følgende områder: 16

17 Organisering av opplæringen (opplæringslovens kap. 8) Ledelse, funksjoner, utstyr og læremiddel i skolen (opplæringslovens kap. 9) Tilpasset opplæring for alle, ordinær opplæring og spesialundervisning (opplæringslovens kap. 1 og 5) Psykososialt miljø og læringsmiljø (opplæringslovens kap. 9A) Hjem/skolesamarbeid (opplæringslovens kap. 11) Skolens personale (opplæringslovens kap. 10) Læringsutbytte og pedagogisk innhold (forskrift til opplæringsloven, kap 3) Skolefritidsordningen (opplæringsloven 13-7) I hvert kapittel av skolevurderingen er det synliggjort flere under-/delkapitler som skal ivareta nasjonale og lokale krav til virksomheten i skolene. I forhold til temaet i denne forvaltningsrevisjonen er det flere kapittel som er relevante, men spesielt kapittel 3 tilpasset opplæring for alle, ordinær opplæring og spesialundervisning. Gjennomgående i disse skolevurderingene er det presentert tema og resultater som rektorene kommenterer og gir innspill på. Det etterspørres også nye mål og tiltak der hvor status ikke er tilfredsstillende. Skolevurderingene synliggjør status i den enkelte skole, både ved hjelp av tall fra GSI og nasjonale undersøkelser, og i form av ikke kvantifiserbar informasjon. Skolevurderingene inneholder ikke informasjon om lærertetthet på 1. til 4.trinn, sammenlignet med mellomtrinn og ungdomstrinn Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratet legger til rette for gjennomføring av tre store brukerundersøkelser i skolene, det er elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. Elevundersøkelsen er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og er forskriftsfestet å gjennomføre. Undersøkelsene tar sikte på å gi kunnskap om elevenes læringsmiljø, som et grunnlag for analyse og utvikling. I Midtre Gauldal er elevundersøkelsen gjennomført i mange år. Revisor har gjennomgått data fra I perioden har svarprosenten på disse undersøkelsene vært mellom 82 og 95 %, noe som metodisk sett gir et godt grunnlag for å si noe om elevenes læringsmiljø. Elev-, lærer- og foreldreundersøkelsene inngår i Midtre Gauldal kommunes årshjul for kartlegging. Revisor har fått kjennskap til at det er et kontinuerlig fokus på disse 17

18 undersøkelsene og at ledelsen ved skolen presenterer resultatene for elevundersøkelsen overfor lærerne Nasjonale prøver og kartlegging Nasjonale prøver er obligatorisk å gjennomføre på 5., 8. og 9.trinn. Disse prøvene konsentrerer seg om de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning. Det gjennomføres også nasjonale prøver i engelsk, men da med utgangspunkt i engelsk som fag. I lesing og regning tas det utgangspunkt i kompetansemål i flere fag, hvor lesing og regning er integrert, mens for engelsk er utgangspunktet kompetansemålene i faget. I Midtre Gauldal gjennomføres nasjonale prøver som forutsatt, og det er dokumentert at det er en praksis for at alle elever skal delta. Det finnes hjemler for at elever kan fritas fra å gjennomføre nasjonale prøver (elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og elever fra språklige minoriteter), men det ser ikke ut til å ha noe omfang i kommunen. I tillegg til nasjonale prøver gjennomføres det kartlegginger, både nasjonale kartlegginger og kommunale. I august gjennomføres kommunale kartleggingsprøver i matematikk på 2., 6. og 9.trinn, mens det i oktober kartlegges gjennom de kommunale leseutviklingsskjema (LUS 2 ) på alle trinn. LUS ingen foretas på nytt hver vår (mars). I april gjennomføres nasjonale kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet på 2. og 3.trinn, mens man i mai gjennomfører nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet på 1. og 2.trinn. På ungdomsskolen gjennomføres avgangsprøver i perioden mai og juni. Både kommuneledelse, skoleledelse og lærere viser til at alle disse prøvene og kartleggingene gjennomføres på en systematisk måte, og at de har oppmerksomhet på disse i arbeidet med tilpasset opplæring. Resultatene analyseres og diskuteres på skolenivå, enten mellom den enkelte lærer og ledelsen, eller at det er en diskusjon i plenum (eksempelvis personalmøter). Resultatene for alle skolene analyseres og diskuteres i rektornettverk, hvor også kommuneledelsen og PPT er til stede. Skoleledelsen ved både Støren barneskole og Støren ungdomsskole ser meget positivt på at det nå er ansatt en skolefaglig rådgiver i kommunen, slik at man kan få enda bedre dialog med skoleeier om helheten i skolene i kommunen. 2 Verktøyet gjør det mulig å plassere alle lesere, uansett alder, inn på et utviklingstrinn. Denne plasseringen gjøres på grunnlag av lærerens vurdering av elevens leseutvikling med utgangspunkt i hvert punkt (kvalitet) i LUS. 18

19 3.2.4 Spesialundervisning Spesialundervisning er å forstå som en del av tilpasset opplæring, men med egne føringer i lovverket (Kap 5). Dette gjelder blant annet i forhold til meldingsrutiner, sakkyndig vurdering, enkeltvedtak om slik undervisning, individuell opplæringsplan (IOP) osv. Revisor har ikke gjort undersøkelser for å belyse om praksis på dette området er i tråd med lovverket, men forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning har vært tema i alle intervju. Det rapporteres i skolevurderingene på spesialundervisning under kapittel om tilpasset opplæring. I følge PPT har kommunen hatt en høy andel elever som har mottatt spesialundervisning. Dette er et tall som har vært økende etter innføringen av Kunnskapsløftet. I skoleåret 2010/11 var tallet på elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 13,4 %. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å se på nye rutiner for melding av behov om spesialundervisning. Leder PPT satt i denne arbeidsgruppa, og revisor har fått dokumentert de nye rutinene. Hun beskriver de nye rutinene slik: Det er utarbeidet enkle rutiner for kontakt med PPT. Det er lav terskel for å ta kontakt og ta imot henvisninger til PPT. Det kreves lite dokumentasjon og opplysninger fra lærerne i forbindelse med henvisninger, kun et enkelt skjema. Deretter drar PPT ut og samarbeider med den enkelte læreren om et opplegg rundt den enkelte eleven. Man trenger ikke kartlegge den enkelte eleven så mye heller, det er viktigere å se på miljøet og læringsbetingelsene. PPT snakker mye med foreldre og driver foreldreveiledning, med sikte på å lette læringssituasjonen. Det er derimot en relativt høy terskel for å melde behov om spesialundervisning. Når læreren finner ut at eleven har lite eller intet utbytte av undervisningen, så krever PPT et ganske stort omfang av opplysninger og beskrivelser av hva som er iverksatt av tiltak. PPT vil ha en beskrivelse og en analyse av situasjonen fra lærerens ståsted. Både skolefaglig rådgiver, rektorene og PPT bekrefter at det er gjort større grep i forhold til å snu utviklingen i bruk av spesialundervisning. Tanken er at man litt for lett griper til spesialundervisning når man avdekker problemer. PPT virker å være tidligere inne ift veiledning og tiltak i skole/gruppe, og arbeidet er mer rettet mot system og ikke individ. Fra intervju med skoleledelsen og foreløpige tall, gis det indikasjoner på at andelen enkeltvedtak er på vei ned. 19

20 Leder PPT forteller at hun gjennomgikk alle sakkyndig vurderinger/tilrådinger våren 2012, og at dette ga en ny erkjennelse. Mer enn halvparten av alle sakkyndige vurderinger/tilrådinger var knyttet til sosio-emosjonelle vansker. Leder PPT mener at dette er med på styrke en antakelse om at spesialundervisning ikke nødvendigvis er riktig tiltak. 3.3 Revisors vurdering Det er dokumentert at det gjennomføres skolevurderinger i grunnskolene i Midtre Gauldal kommune. Tilstandsrapporten/skolevurderingen synes å ivareta både nasjonale og lokale føringer for opplæringen i grunnskolene i kommunen. Revisor har fått bekreftet at disse skolevurderingene skal gjennomføres årlig og danne grunnlag for helhetlig rapportering til politisk nivå. Det vil alltid kunne diskuteres hvilke opplysninger som skal inngå i et slikt rapporteringssystem, men knyttet til tilpasset opplæring og tidlig innsats vil det være en fordel om man kunne synliggjøre etterlevelsen av lovkravet om særlig høy lærertetthet på 1. til 4.trinn på en enkel måte. Elevundersøkelsen og nasjonale prøver gjennomføres som forutsatt fra utdanningsdirektoratet. Deler av denne informasjonen inngår i skolenes og kommunens skolevurderingsdokumenter. Svarprosent i elevundersøkelsene synes tilfredsstillende og det gis lite fritak for deltakelse i nasjonale prøver. Det er etablert nye rutiner for samhandling mellom lærere, skole og PPT i forbindelse med melding av mulig behov for spesialundervisning. De nye rutinene ser ut til å ha en lav terskel for å ta kontakt ift veiledning og rådgivning. Det synes å være et økt fokus på å gi mest mulig opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning gjennom ulike tilpasninger og tiltak. 20

21 4 Tilpasset opplæring Dette kapittelet tar sikte på å belyse hva Midtre Gauldal gjør og har gjort i forhold til tilpasset opplæring. Problemstillingen som har vært utgangspunktet for revisors undersøkelser er: I hvilken grad praktiserer Midtre Gauldal tilpasset opplæring? Under følger de kriteriene revisor har lagt til grunn for å vurdere kommunens arbeid, de undersøkelser som er gjort og revisors vurdering. 4.1 Revisjonskriterier Kriterier for dette kapittelet er overordnet opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Opplæringsloven 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats Tilpasset opplæring er ingen individuell rettighet for den enkelte. I prinsipp for opplæringa står: Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. Opplæringa skal leggjast til rette slik at elevane skal kunne gi noko til fellesskapet og også kunne oppleve gleda ved å meistre og å nå måla sine. Alle elevar skal i arbeidet med faga få møte utfordringar som gir dei noko å strekkje seg mot, og som dei kan meistre på eiga hand eller saman med andre. Det gjeld også elevar med særlege vanskar eller særlege evner og talent på ulike område. Når elevar arbeider saman med vaksne og med kvarandre, kan mangfaldet av evner og talent vere med på å styrkje læringa og utviklinga både for fellesskapet og for den einskilde. I opplæringa skal det mangfaldet elevane har i bakgrunn, føresetnader, interesser og talent møtast med eit mangfald av utfordringar. Uavhengig av kjønn, alder og sosial, geografisk, kulturell og språkleg bakgrunn skal alle elevar ha like gode høve til å utvikle seg gjennom arbeidet med faga i eit inkluderande læringsmiljø. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) 21

22 Det er ikke på forhånd gitt klare føringer på hva man konkret skal legge i begrepet tilpasset opplæring. I prinsipp for opplæringa vises det til at: Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) Utdanningsdirektoratet gir i sine veiledere eksempler på hvordan denne variasjonen konkret kan oppnås i undervisningen i ulike fag. Dette er allikevel ikke uttrykk for noen fasit i arbeid med tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring innebærer derfor at lærerne konkret varierer undervisningen på en slik måte at det muliggjør opplevelser av mestring og utfordringer for den enkelte. I prinsipp for opplæringa trekkes elevmedvirkning fram som viktig, også når det gjelder innholdet i opplæringa. I eit inkluderande læringsmiljø er elevmedverknad positivt for utviklinga av sosiale relasjonar og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringa. I arbeidet med faga er elevmedverknad med på å gjere elevane meir medvitne om eigne læringsprosessar, og det gir større innverknad på eiga læring. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) Dette trekkes videre og utdypes i eksempelvis veileder om tilpasset opplæring i norskfaget. Her står det blant annet at Når tilpassa opplæring berre kan løyast i konkrete undervisningssituasjonar, vert dialogen lærar-elevar avgjerande. Elevane må høyrast, og deira erfaringar må takast med i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Tilpassa opplæring er slik eit felles ansvar for elev og lærar: eleven kan formidle vesentleg informasjon om eigen situasjon og vegar vidare. I forhold til 1-3 andre ledd er det lagt noen føringer for hva man skal legge i begrepet tidlig innsats i skolen. For det første gjelder fagene norsk og matematikk, for det andre handler det om lærertetthet, og for det tredje handler det om innretning mot de elevene som har svake 22

23 ferdigheter i lesing og regning. Det siste punktet impliserer at man må avdekke hvilke elever som har svake ferdigheter i hhv lesing og regning. Oppsummert vil revisors undersøkelser søke å belyse hvordan kommunen har sikret økt lærertetthet på 1. 4.trinn, hvordan de avdekker elevenes ferdigheter i lesing og regning, og hvilke tiltak dette medfører overfor elever med svake ferdigheter. Videre vil vi se på hvordan man tilrettelegger for variasjon i lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Revisor har også søkt å belyse hvordan kommunen arbeider med elevmedvirkning. Lærertetthet Kartlegging Variasjon i lærestoff og læremidler Variasjon i arbeidsmåter, organisering og intensitet Relasjoner, medvirkning og medbestemmelse 4.2 Data Under følger en beskrivelse av hvordan kommunen, skolene og lærerne praktiserer tilpasset opplæring. Data er i stor grad hentet gjennom intervju, elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen Lærertetthet Lærertetthet fremheves som viktig i forhold til å kunne tilpasse opplæringen og ta i bruk forskjellige pedagogiske virkemidler i undervisningen. Knyttet til tidlig innsats fremheves at lærertettheten skal være særlig høy de første årene i grunnskolen. I histogrammet (Figur 2) ser vi utviklingen av lærertettheten i grunnskolen i Midtre Gauldal 3. Vi ser av histogrammet at lærertettheten for trinn var på 12,8 elever pr lærer i 2007/08 og at antallet elever pr lærer steg til 16,4 i 2008/09. Deretter har antallet elever pr lærer sunket til dagens 11,6 elever. Det som histogrammet i første rekke kan synes å vise, er at man har økt lærertettheten i barneskolen, mens man har redusert lærertettheten i ungdomsskolen i denne perioden. 3 Indikatorene viser antall elever pr lærer (forholdet mellom elevtimer og lærertimer). Tallene er hentet fra Skoleporten.no og det har ikke latt seg gjøre å skille ut 1. til 4.trinn som egen kategori. Tallene inkluderer timer til spesialundervisning og språkopplæring. Se forøvrig skoleporten.no. 23

24 Figur 2. Lærertetthet i skolene i Midtre Gauldal i perioden (forholdet mellom elevtimer og lærertimer) ,7 16,9 11,6 15,6 18,1 10,9 15,6 16,2 12, ,3 16,4 16,6 16,8 12, Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn Lærertetthet i ordinær undervisning Kilde: Skoleporten.no Utviklingen i lærertettheten i skolene i Midtre Gauldal kan fortelle oss noe om hvordan man forsøker å tilpasse undervisningen. En sammenligning med andre kommuner kan gi noen indikasjoner på om kommunens innsats er tilstrekkelig. I histogrammet under er det gjort en sammenligning av lærertettheten i 2012, sammenlignet med kommunene i Sør-Trøndelag og landet som helhet. Histogrammet viser kanskje enda tydeligere at Midtre Gauldal synes å ha stor lærertetthet i barneskolene, mens den er lavere i ungdomsskolen. I barneskolen er det èn til to elever mindre pr lærer enn tilsvarende i fylket som helhet og landet for øvrig. I ungdomsskolen er det motsatt, med to til tre elever mer pr lærer. Ser vi på den samlede lærertettheten i ordinær undervisning, så har Midtre Gauldal noe større lærertetthet enn kommunene i Sør-Trøndelag og landet for øvrig. Figur 3. Lærertetthet i skolene i Midtre Gauldal sammenlignet med fylket og landet ,6 13,5 12,9 16,9 14,7 14,4 16,7 16,9 16, Midtre Gauldal kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt 2 0 Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn Lærertetthet i ordinær undervisning Kilde: Skoleporten.no 24

25 Rektor på Støren ungdomsskole forteller i intervju at lærertetthet/ressurser kan være en utfordring i forhold til å tilpasse opplæringen godt nok. Han forteller videre at skolen trolig får tilført tre nye stillinger over statsbudsjettet, noe han håper skal gi rom for å prøve ut tiltak som gir bedre tilpasset opplæring. Tilsvarende gir ledelsen på Støren barneskole uttrykk for at man har utfordring med å få nok lærerressurser til at man kan gjøre gode tilpasninger i undervisningen. Her har man prioritert å drive smågruppeundervisning i matematikk og norsk Kartlegging I kapittel ble det vist til at kommunen har et årshjul for kartlegging, og at skolene gjennomfører i henhold til dette. Lærerne bekrefter at skolene har fokus på både nasjonale prøver og de kartleggingene som er bestemt å gjennomføre. I tillegg har man mange rene fagprøver og ukesluttprøver som viser elevenes nivå. Ved Støren barneskole viser lærer til at hun har måttet ta ned frekvensen av blant annet ukesluttprøver fordi hensikten med prøvene er at de skal innvirke på undervisningsopplegget. Spesielt i lesing og regning viser hun til at de innretter undervisningsopplegget etter resultater på kartlegging. Lærerne viser til at de både gjennomfører kartleggingene og analyserer/vurderer resultatene i etterkant. I ungdomsskolen gjennomføres vurderinger og diskusjoner både på individ, trinn og skolenivå. I barneskolen er skoleledelsen den primære diskusjonspartner for lærer i forhold til analyse/vurdering og når det gjelder å iverksette tiltak. I begge skolene synes det å være forankret at kartlegging/avdekking er viktig for å kunne gjøre viktige og riktige tilpasninger i undervisningen. Lærer ved barneskolen mener at man har litt å gå på når det gjelder å systematisere kartleggingene på en slik måte at analyse/vurdering og tiltak ikke forblir taus kunnskap. Det er mest systematikk, dvs diskusjon og vurdering, rundt resultatene fra nasjonale prøver. Assisterende rådmann viser i oppstartsmøte til at resultatene for leseferdigheter på nasjonale prøver har vært noe lave i kommunen. Økte leseferdigheter har derfor vært et hovedsatsningsområde og en prioritert oppgave. Hun viser også til at gode leseferdigheter er den viktigste plattformen for all læring. Siste resultat i nasjonale prøver viser at satsning på området har gitt resultat. Kommunen har en utfordring i å videreføre gode resultat på dette området fra mellomtrinnet til ungdomsskolen. Neste hovedsatsningsområde er i følge henne matematikk. 25

26 4.2.3 Lærestoff og læremidler To kjennetegn på tilpasset opplæring er variasjon i lærestoff og læremidler. Læreboka er tradisjonelt sentral i undervisningen som foregår i skolene. Det er skolen/kommune som bestemmer hvilket læreverk som skal brukes, og denne er kontrollert opp mot kompetansemålene. Lærerne viser i tillegg til mye annet lærestoff som de anvender i undervisningen, det være seg andre lærebøker og annen litteratur, internett, filmer osv. De varierer lærestoffet ut i fra hva som dekker kompetansemålene for gruppa og den enkelte. Lærerne både på barne og ungdomsskole viser til at det finnes mye bra konkretiseringsmateriell i fagene og at de har tilgang på dette. Lærer ved Støren barneskole viser også til at SmartBoard i klasserommene har blitt et godt og mye brukt hjelpemiddel i klasserommet. Tilgangen på pc er i klasserommet er også økt, slik at elevene etter hvert har blitt veldig god på bruk av IKT. Lærer ved ungdomsskolen utrykker seg slik i forhold til lærestoff og ulike læremidler: Prøver med ulike innfallsvinkler for læring: å se, høre, å gjøre ting. Prøver å konkretisere i størst mulig grad. Har fått ideer og impulser for å konkretisere og visualisere lærestoffet ved å delta på Ny GIV skolering. Har også fått en del materiell via Ny Giv. Prøver ulike innfallsvinkler for å bidra til å skjønne sammenhenger, hoderegning, jobbe muntlig med problemstillingsoppgaver og motivere til å tenke sammen. Lærerne viser gjennomgående til at de søker å variere lærestoffet og læremidlene. Sitatet over viser til at mye handler om ideer og impulser fra andre. Lærerundersøkelsen våren 2012 viser at lærerne i Midtre Gauldal scorer høyere enn lærere nasjonalt og regionalt i forhold til at elevene får benytte IKT, oppslagsverk og lærebøker. De scorer derimot noe lavere når det gjelder andre læremidler/materiell/utstyr og skolebibliotek (Vedlegg 1). I barneskolen er det spesielt satsningen på lesing hvor man har kommet lengst i forhold til å tilpasse lærestoffet. Her kartlegges alle elevene ut i fra et leseutviklingsskjema og man tilpasser bøkene til elevenes nivå. Sammen med veiledet lesing gir dette en stor grad av differensiert/tilpasset undervisning til både svake og sterke lesere. Kartleggingen gjentas hvert halvår, slik at man kan følge leseutviklingen til hver enkelt elev. I ungdomsskolen viser lærerne det nasjonale tiltaket Ny Giv, hvor 10.trinnselever med svake grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning skal få ekstra støtte gjennom det siste 26

27 året i ungdomsskolen. Hensikten er å gjøre de mer rustet til å gjennomføre videregående opplæring Arbeidsmåter, organisering og intensitet Variasjon i arbeidsmåter, organisering og intensitet trekkes fram som viktige kjennetegn på tilpasset opplæring. Slik tilrettelegging av opplæringen kan skje på flere nivå, det handler ikke kun om den enkelte læreren og den enkelte gruppen, men også om trinn og skolen som helhet. Rektor ved ungdomsskolen gir eksempel på hvordan man på skole og trinnivå søker å organisere for å tilpasse opplæringen. Rektor viser til at den vanligste måten å tilpasse opplæringen på er å parallellegge basisfagene timeplanteknisk. Ved skolen er det tre-fire grupper pr trinn. Dette vil si at når man kjører gruppene parallelt, så er det tre-fire hovedlærere pluss en til to ekstra lærere som kjører undervisning i samme fag samtidig. Dette gir mulighet for å ta ut små grupper eller at flere går rundt og hjelper enkeltelever. Ledelsen ved Støren barneskole viser til det er rettet oppmerksomhet på å bli flinkere til å «stoppe opp» og ved skolen ønsker man å ha med alle elevene faglig sett før trinnet går videre. Man bruker kartleggingsverktøyene for å se om alle elevene er med. Ledelsen medgir at det er en utfordring å ta vare på de sterke elevene. Lærer i Støren barneskole viser til at ordningen med lærlinger har vært verdifull for henne. Det gjør at det er rom for å tilpasse undervisningen på en bedre måte. Lærer forteller at hun i stor grad er alene i alle undervisningstimene, noe som er med på å begrense mulighetene for tilpasning av arbeidsmåter. Når hun har bistand av spes.ped eller lærling i timene, så gir det en annen mulighet for å variere arbeidsmåter. Da kan eksempelvis lærlingen få ansvar for å undervise og hjelpe de sterkeste elevene, mens lærer underviser de svakeste. Dette går greit å få til i matematikk, hvor man først gjennomfører test og deretter tilrettelegger ut i fra nivå. Barna kan eksempelvis få ulik arbeidsplan (rød/gul). Her kan også elevene selv til dels være med å bestemme. Denne variasjonen er noe verre å gjennomføre i norskfaget. Læreren ved barneskolen viser til at det blir vanskelig å få til smågruppeundervisning. Dette med bakgrunn i at hun er alene store deler av undervisningen. Hun har brukt stasjonsundervisning med fem grupper, der hun hadde ansvar for veiledet lesing. Stasjonsundervisningen var på tvers av fagene engelsk, norsk og matematikk. Etter hvert har 27

28 denne typen undervisning blitt bedre, og elevene har tatt mer ansvar for egen læring. Læreren mener intensitet er viktig i læringen, og at variasjon i intensitet bør tenkes inn i hele undervisningen. Hun har vært bevisst ift å få inn enkelte intense økter og deretter litt roligere økter. Det er de urolige og de svake som får oppmerksomheten i undervisningen. Hun prøver å fokusere også på de sterke, men dette blir ofte i form av å få vanskeligere oppgaver og det å hjelpe andre. Dette er i følge henne en stor utfordring. I ungdomsskolen viser lærerne til at man søker å variere undervisningen på flere forskjellige måter, alt i fra muntlig framstilling, fortelling, tavleundervisning, individuelle oppgaver, gruppeoppgaver, til at elevene selv aktivt skal drive informasjonsinnhenting og presentere selvvalgt stoff, skriftlige oppgaver, interaktive oppgaver, muntlige oppgaver og drama. Også her viser lærerne til at de prøver å få med seg alle gjennom sirkulær undervisning, dvs man gjentar lærestoffet flere ganger. Hvor mange ganger man gjentar, og hvor dypt man er inne i lærestoffet, kan variere. Elever kan også ha tilbud om å delta i mindre grupper og hele timen kan være tilpasset ei lita gruppe. Lærerne forteller at de har få assistenter og må derfor organisere dette ved at elevene f.eks jobber selvstendig og at enten ei mindre gruppe blir tatt ut for undervisning, eller ved at det gjennomføres en til en undervisning. Elevene kan også delta i undervisninga. På denne måten får de selv faglig utbytte og får bekrefta egen læring i tillegg til at andre får god hjelp. Lærerne viser til at de prøver å ha korte økter med tavlebruk slik at elevene får jobbe mest mulig selvstendig. Dette gjør det enklere å differensiere opplegget til den enkelte elev. Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år over hele landet og er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Fra elevundersøkelsen i 2012 synes skolene i Midtre Gauldal å score godt i forhold til variasjon i undervisningen (vedlegg 1). Selv om vi ser at tavleundervisning synes å være den mest brukte arbeidsmåten, så scorer Midtre Gauldal høyt på bruken av andre arbeidsmåter om man sammenligner med fylket og landet for øvrig. Det kan synes som om scoren for bruk av praktisk arbeid med fagene er spesielt høy sammenlignet med andre Relasjoner, medvirkning og medbestemmelse Medvirkning og medbestemmelse er en viktig komponent i tilpasset opplæring. Konkret i undervisningssituasjonen viser dette til viktigheten av relasjonen mellom lærer og elev. Samtlige av de som revisor har intervjuet i forbindelse med denne forvaltningsrevisjonen har vist til kommunens satsning på LP-modellen. LP-modellen har, i følge Lillegården kompetansesenter, som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Lærerne samarbeider i 28

29 lærergrupper etter spesielle prinsipp, og alle lærerne ved skolen deltar. Modellen omfatter analyse og refleksjon i et systemperspektiv, tiltaksutvikling og evaluering. Hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring uavhengig av elevenes forutsetninger. Kommuner inngår en treårig kontrakt på vegne av flere skoler. LPmodellen er en strategi for å arbeide med Kunnskapsløftet og støttes økonomisk av Utdanningsdirektoratet. Bakgrunnen for arbeidet med LP-modellen er at senere tids forskning viser at elevenes læring og atferd henger sammen med og blir forklart av en rekke forhold eller faktorer i, og omkring, de situasjoner der elever befinner seg. I skolen kan slike faktorer blant annet knyttes til relasjoner mellom jevnaldrende, forhold mellom elev og lærer, undervisningen, klasseledelse og elevenes trivsel. Midtre Gauldal har i følge assisterende rådmann inngått avtale med Lillegården kompetansesenter om innføring av LP-modellen i kommunen. Lærerundersøkelsen 2012 viser at lærerne i Midtre Gauldal jevnt over oppgir mindre grad av medvirkning og medbestemmelse i opplæringen, sammenlignet med kommunene i Sør- Trøndelag og landet for øvrig (vedlegg 1). Blant annet ser vi at lærerne i liten grad involverer elevene i planlegging av opplæring/undervisning Satsningsområder og spesielle tiltak Grunnleggende ferdigheter og tidlig innsats er et satsningsområde nasjonalt. Det er rettet et spesielt fokus på ferdigheter som lesing, skriving og regning. Skolefaglig rådgiver forteller at kommunen de siste to årene har satset på lesing og leseutvikling. Det er egne faggrupper av lærere som har drevet utviklingsarbeidet i skolene. Hun viser til at dette arbeidet trolig nå begynner å bære frukter, i form av at de nasjonale prøvene viser en klar framgang i lesing i kommunen (vedlegg 2). Årsaken til at kommunen i første omgang har satset på lesing, er at dette er den kanskje mest grunnleggende ferdigheten. Skolefaglig rådgiver viser til at man må kunne lese for å kunne regne. Leder for PPT viser til at denne satsningen på lesning i kommunen, har sine røtter i arbeidsgruppen som jobbet med tilpasset opplæring. Denne arbeidsgruppa avla en rapport i februar Nå gjennomføres LUSing av alle elevene og elvene får veiledet lesing ut i fra den enkeltes score. I følge PPT-leder har responsen vært god og det kan synes som om dette nå er felles for alle barneskolene. Det er etablert et nettverk for dette, hvor PPT leder arbeidet og lærerne deltar og videreutvikler denne modellen. Blant annet har PPT vært pådriver for å iverksette mer intensive lesekurs, og at man tilrår mer lesekurs, i stedet for å iverksette spesialundervisning. 29

30 PPT-leder forteller at når det gjelder matematikk er ikke kommunen kommet like langt i tenkningen rundt tilpasninger, men det er etablert et mattenettverk som driftes av PPT. Det fungerer på samme måte som lesenettverket, og har stor oppmerksomhet på å formidle og utvikle kunnskap om mulige tiltak. Dette for at lærerne skal få konkrete verktøy for å tilpasse undervisningen. Skolefaglig rådgiver forteller at skolene nå er i ferd med å innføre en satsning på matematikk/regning. For 2012 var det 36,4 % av kommunens femteklassinger som scoret på mestringsnivå 1 i regning (se vedlegg 2) 4. Det er to av barneskolene i MGK som nå har tatt i bruk Steg-ark. Skolefaglig rådgiver mener det gjenstår å se om denne satsningen på Steg-ark vil innføres i alle skolene eller om det får en annen form. I kapittel 3 viser revisor til kommunens arbeid med utfordringer knyttet til spesialundervisning, og hvordan skolene og PPT har endret innfallsvinkel og arbeidsmåter i forhold til dette. Selv om elever fortsatt får spesialundervisning, så forsøker man nå å knytte dette sterkere til den ordinære undervisningen og gruppa. PPT er tidligere inne for å veilede og gi råd til lærerne om tiltak innen rammen av trinn/gruppe. På bakgrunn av gjennomgang av sakkyndig vurderinger, og omfang vedtak på bakgrunn av av sosio-emosjonelle vansker, har PPT initiert det de kaller mestringsgrupper. Dette er ikke spesialundervisning, men et tilbud til elever lærer/ppt mener kan ha behov. Prinsippet er at man gjennom disse gruppene skal gjøre elevene mer tilgjengelig for læring. Tema i disse gruppene er kommunikasjon, relasjon til andre, sette ord på det man mener og føler. De får muligheten til å diskutere hvordan de skal håndtere egne følelser, og hvordan de skal forholde seg til andre i praksis. Dette skjer gjerne gjennom oppgaver og spill som en lærer hjelper dem å legge til rette for. Overordnet er det psykologen ved PPT som skreddersyr dette opplegget for hver lærer og gruppe. Gruppene møtes en gang pr uke og det er som regel fem til seks elever som deltar i hver gruppe. Leder PPT mener at disse gruppene allerede har gitt store gevinster, i form av at utfordringene knyttet til atferd er vesentlig redusert. For den enkelte elven som har utfordring betyr det at han/hun er mer mottakelig for læring, og omfanget av forstyrrelser for resten av gruppa er begrenset. Det er noen utfordringer knyttet til gruppene i ungdomsskolen, da knyttet til struktur og oppmøte. Leder PPT opplever at elevene på ungdomsskolen kan komme og gå ut ifra hva de selv ønsker. 4 Resultatene fra nasjonale prøver deles normalt inn i tre ulike mestringsnivåer, der nivå 1 er svak mestring av den grunnleggende ferdigheten som er kartlagt. Grensen mellom nivå 1 og nivå 2 betegnes ofte som en kritisk grense/bekymringsgrense for elevenes prestasjoner. 30

31 I ungdomsskolen er det i tillegg igangsatt et praktisk rettet tiltak på Korsen (tidl. lokaler for Gauldal vgs). Rektor på ungdomsskolen forklarer det slik: Rektor foretok en gjennomgang av ordenskarakterer for et par år tilbake, med et spesialt blikk for hvem som fikk nedsatt ordenskarakter. Blant de 34 som fikk nedsatt ordenskarakter var det to jenter og resten var gutter. Deretter gikk han gjennom de øvrige karakterene til disse, og det er en klar sammenheng. Da ble spørsmålet om det er noe galt med elevene eller om det er noe galt med skolen som gjør at de ikke finner seg til rette. Rektor er klar på at det er noe galt med sistnevnte, uten tvil. Det skolen bestemte seg for å gjøre, var å skape en alternativ læringsarena på Korsen. Der var det ledige og egnede lokaler for å gi et pusterom for noen innimellom. Deretter leide man inn en dyktig håndtverkslærer for å gi dem noe praktisk opplæring. De elevene som har enkeltvedtak er der ganske ofte, mens de elevene som er i gråsonen får muligheten innimellom. Rektor sier at det er veldig stas for elevene å være der, og det er kjemisk fritt for uro, tull og tøys. Bare dette lille grepet har forandret miljøet på skolen dramatisk. Elevenes nærvær på skolen har økt, og hærverk på skolen er redusert drastisk. Det var ikke noe galt med elevene, men de kjedet seg voldsomt på skolen. Med dette tiltaket ble det artig å være på skolen igjen. Det handler om at den enkelte blir sett og at den enkelte opplever mestring! Den alternative læringsarenaen bekreftes som et positivt bidrag, både av lærere ved ungdomsskolen, PPT og skolefaglig rådgiver. PPT framhever også tiltaket med førsteklassekurs som de har initiert overfor lærerne på 1.trinn. Dette er et kursopplegg som førsteklasselæreren gjennomfører med elevene èn gang i uka. Her tar de opp forskjellen mellom å være barnehagebarn og skolebarn, og hva som kreves og forventes av skolebarn. Det gjennomføres konsentrasjonsøvelser, oppmerksomhetsøvelser og samarbeidsøvelser etter et fast opplegg. Dette gjennomføres nå i alle barneskolene i kommunen. 4.3 Revisors vurdering Lærertetthet er et vesentlig moment i forhold til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Ut i fra de undersøkelser revisor har gjennomført er det synliggjort at lærertettheten på 1. til 7.trinn er vesentlig høyere enn i ungdomsskolen (dvs færre elever pr lærer). Det er ikke synliggjort hvordan dette forholder seg til den enkelte skole eller når det gjelder 1. til 4.trinn. Ressursmessig vil dette uansett si at barneskolene samlet har mulighet til å disponere på en 31

32 måte som gir høyere lærertetthet på de laveste trinnene. Det er påpekt både fra lærere og rektorer at lærertettheten med fordel kunne vært økt for å muliggjøre bedre tilpasninger av undervisningen. Revisor vurderer at økt lærertetthet på de laveste trinnene er i tråd med nasjonale føringer, men at kommunen må ha oppmerksomhet på tilfredsstillende lærertetthet i ungdomsskolen. Kommunen har systematisert den kartleggingen som er felles for alle skolene, og denne er synliggjort i Årshjul for kartlegging. I dette årshjulet ligger både nasjonale kartlegginger og prøver og kommunale kartlegginger, i tillegg til avgangsprøver og de nasjonale brukerundersøkelsene. Ut i fra den informasjon som revisor har fått, virker det som kartleggingene gjennomføres systematisk, og at skoleledelse og lærere drøfter og vurderer resultatene. Det kan synes som om det er noe å hente på sammenhengen mellom resultat og tilpasninger i opplæringen. Enkelte viser til at man kunne systematisert resultatene bedre, slik at man ser sammenhengen mellom resultat og tiltak. Kjennetegn på tilpasset opplæring er variasjon i lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Både lærere ved barneskole og ungdomsskole viser til hvordan de varierer undervisningen i forhold til disse elementene. Dette bekreftes i stor grad av lærer- og elevundersøkelsene. Medvirkning og medbestemmelse er en viktig komponent i tilpasset opplæring, og her viser lærerundersøkelsen at kommunen kan ha et potensiale for forbedring sammenlignet med kommunene i Sør-Trøndelag og landet for øvrig. Kommuneledelsen har allerede tatt tak i relasjonen mellom lærer og elev gjennom innføring av LP-modellen. Tidlig innsats fokuserer på grunnleggende ferdigheter som lesing og regning. Midtre-Gauldal har på bakgrunn av dårlige resultater i nasjonale prøver, gjennomført en egen satsning på lesing i alle kommunens skoler. Ut i fra score på den siste nasjonale prøve i lesing, kan det synes som om denne satsningen allerede begynner å gi resultater. En tilsvarende satsning på matematikk er initiert, men ikke implementert i skolene. Det er revisors vurdering at kommunen foreløpig ikke har gjort nok for å øke regneferdighetene på 1. til 4.trinn, og at andelen som scorer på laveste mestringsnivå i matematikk er bekymringsfull. Revisor ser det som positivt at kommunen har opprettet alternative læringsarenaer som stimulerer til bedre læringsmiljø og som gir mestringsopplevelser for flere. Mestringsgruppene synes også å være et positivt bidrag til skolenes læringsmiljø og positive i forhold til enkeltelevens motivasjon for å lære. Det er også positivt at man fra skolenes side gjennomfører kurs for førsteklassinger. 32

33 5 Høring Et utkast til rapport fra forvaltningsrevisjonen ble oversendt rådmannen i Midtre Gauldal kommune den for uttalelse. Revisjon Midt-Norge mottok den et skriftlig høringssvar fra Midtre Gauldal kommune v/assisterende rådmann (se vedlegg 4). Rådmannen viser i sin uttalelse til at rapporten gir et riktig bilde av tilpasset opplæring i Midtre Gauldal kommune. Videre vises det til at det er ønskelig at revisor tar inn Kvalitetsstandard for skoler og barnehager i Midtre Gauldal under pkt 2.3 kilder for revisjonskriterier. Revisor har fått tilsendt kvalitetsstandarden i forbindelse med undersøkelsene, men den er ikke direkte anvendt som kriterie i forvaltningsrevisjonen. At den står oppført som relevant kilde til kriterier synes allikevel rimelig. Denne endringen er derfor tatt inn, men har ikke ytterligere konsekvenser for framstilling av data eller vurderinger i endelig rapport. 33

34 6 Konklusjoner og anbefalinger Den overordnede problemstillingen i denne forvaltningsrevisjonen har vært: Er det lagt til rette for at Midtre Gauldal kommune skal tilby tilpasset opplæring ihht lov og regelverk? For å belyse den overordnede problemstillingen har revisor formulert to delproblemstillinger som er presentert i egne kapittel i denne rapporten. Disse delproblemstillingene ble formulert til: 1. Har Midtre Gauldal et forsvarlig system for å påse at kravene til tilpasset opplæring i opplæringslova blir fulgt i skolene? 2. I hvilken grad praktiserer Midtre Gauldal tilpasset opplæring? 6.1 Konklusjoner Det er revisors konklusjon at Midtre Gauldal kommune har et forsvarlig system for å påse at 1-3 om tilpasset opplæring blir fulgt i skolene 5. Systemet forholder seg til både nasjonale og lokale føringer for arbeidet i skolene. Det er allikevel viktig at den informasjonen som kommer fram i tilstandsrapport/skolevurdering gir et tilstrekkelig nyansert bilde av eksempelvis lærertetthet på 1. til 4. trinn. Lærertetthet fremheves som ett viktig element i tilpasset opplæring, og det er synliggjort at lærertettheten er større i barneskolene enn i ungdomsskolen. Det er også vist at den tilpassede opplæringen som foregår i grunnskolen i Midtre Gauldal inneholder variasjon, både når det gjelder lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Det er i tillegg synliggjort egne satsningsområder som støtter opp under tilpasset opplæring. Blant annet synes kommunens arbeid knyttet til spesialundervisning å være hensiktsmessig. Kommunen er kommet kort i forhold til tidlig innsats i regning, noe som er en svakhet ved skolenes arbeid med tilpasset opplæring. 5 Det er ikke foretatt noen vurdering av i forhold til øvrige bestemmelser i lov og forskrift. 34

35 Konklusjon når det gjelder den overordnede problemstillingen er at Midtre Gauldal kommune legger til rette for å tilby tilpasset opplæring ihht lov og regelverk, men at det er svakheter i forhold til skolenes arbeid med tidlig innsats knyttet til regning som grunnleggende ferdighet. 6.2 Anbefalinger Revisor gir følgende anbefalinger til videre arbeid med tilpasset opplæring og tidlig innsats: - Rådmannen bør sørge for å synliggjøre lærertetthet på 1. til 4.trinn overfor skoleeier - Rådmannen bør følge opp iverksettingen av tidlig innsats i regning 35

36 Kilder Forskrift til opplæringslova KS-sak 45/08, Framtidig skolestruktur i Midtre Gauldal KS-sak 37/2010, Plan for forvaltningsrevisjon Midtre Gauldal kommune Kunnskapsdepartementet (2006), Prinsipp for opplæringa KU-sak 4/2012, Bestilling av forvaltningsrevisjon KU-sak 16/2012, Forvaltningsrevisjon - kunnskapsløftet Kommuneplanen for Midtre Gauldal , Samfunnsdelen Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Midtre Gauldal kommune (2007), Organisasjonsbeskrivelse (revidert aug.2010) Midtre Gauldal kommune (2011), Handlingsprogram med økonomiplan med Årsbudsjett

37 Vedlegg 1. Nasjonale undersøkelser Fra lærerundersøkelsen Får elevene dine bruke følgende læringsressurser ved behov? I svært stor grad % I stor grad % I noen grad % I liten grad % Ikke i det hele tatt % IKT/data/Internett Nasjonalt 32,49 32,68 24,78 8,66 1,4 Sør-Trøndelag 31,35 37,62 25,08 5,28 0,66 Midtre Gauldal kommune 44,44 38,89 16, Kommunegruppe 10 25,85 34,06 24,15 13,04 2,9 Oppslagsverk Nasjonalt 20,76 29,2 32,87 14,36 2,8 Sør-Trøndelag 17,29 31,19 36,27 13,9 1,36 Midtre Gauldal kommune 22, , Kommunegruppe 10 18,73 33,82 31,14 13,14 3,16 Lærebøker Nasjonalt 64,94 27, ,67 Sør-Trøndelag 60, ,67 4 0,67 Midtre Gauldal kommune 61,11 33,33 5, Kommunegruppe 10 61,48 31,34 5,26 0,96 0,96 Andre læremidler/materiell/utstyr Nasjonalt 23,66 38,32 32,52 4,99 0,5 Sør-Trøndelag 20,34 40,68 34,92 4,07 0 Midtre Gauldal kommune 11,11 33,33 38,89 16,67 0 Kommunegruppe 10 17,33 41,09 32,43 8,17 0,99 Skolebibliotek Nasjonalt 23,82 32,73 25,02 12,97 5,47 Sør-Trøndelag 24,16 39,93 24,5 7,38 4,03 Midtre Gauldal kommune 11,11 33, ,56 0 Kommunegruppe 10 18,47 32,51 28,08 14,29 6,65 37

38 Fra lærerundersøkelsen 2012 I svært stor grad % I stor grad % I noen grad % I liten grad % Ikke i det hele tatt % Har du snakket med elevene om hvordan de kan være med og bestemme over arbeidet med fagene? Nasjonalt 3,55 18,35 54,23 21,09 2,77 Sør-Trøndelag 6,03 20,55 57,53 13,97 1,92 Midtre Gauldal kommune 0 22, ,78 0 Kommunegruppe 10 2,16 13,58 55, ,4 I hvilken grad medvirker elevene dine i planlegging av opplæringen/undervisningen? Nasjonalt 0,97 6,69 49,17 38,61 4,56 Sør-Trøndelag 1,1 6,59 50,55 38,46 3,3 Midtre Gauldal kommune Kommunegruppe 10 0,47 4,35 46,58 43,32 5,28 I hvilken grad medvirker elevene dine i gjennomføringen av opplæringen/undervisningen? Nasjonalt 2,5 18,28 53,87 23,02 2,32 Sør-Trøndelag 1,68 17,37 58,54 20,17 2,24 Midtre Gauldal kommune ,11 22,22 - Kommunegruppe 10 1,72 16,85 51,64 27,77 2,03 I hvilken grad medvirker elevene dine i vurdering av opplæringen/undervisningen? Nasjonalt 1,53 12,09 55,72 27,61 3,05 Sør-Trøndelag 1,11 14,72 61,39 20,83 1,94 Midtre Gauldal kommune 0-66,67-0 Kommunegruppe 10 1,1 9,09 54,7 31,19 3,92 Har elevene dine innflytelse på utforming av arbeidsplaner (ukeplaner, periodeplaner, årsplaner) i de ulike fagene? Nasjonalt 0,66 3,67 27,97 49,33 18,38 Sør-Trøndelag 0,83 4,41 24,79 49,86 20,11 Midtre Gauldal kommune ,22 - Kommunegruppe ,61 52,02 20,56 Er elevene dine med på å påvirke hvordan skolearbeidet skal vurderes (vurderingsformer)? Nasjonalt 0,58 4,15 36,46 45,08 13,74 Sør-Trøndelag 1,1 4,93 43,01 40,82 10,14 Midtre Gauldal kommune ,11 - Kommunegruppe ,44 47,79 16,25 38

39 Fra elevundersøkelsen 2012 Hvor ofte bruker dere følgende arbeidsmåter? Flere ganger i uken % 1 gang i uken % 1-3 ganger i måneden % 2-4 ganger i halvåret % Sjeldnere % Tavleundervisning/læreren snakker Nasjonalt 91,09 5,51 1,65 0,47 1,27 Sør-Trøndelag 91,42 5,32 1,42 0,51 1,33 Midtre Gauldal kommune 89,15 6,2 3,88 0 0,78 Kommunegruppe 10 90,91 5,59 2 0,4 1,1 Samtale/diskusjon mellom lærer og elevene Nasjonalt 44,71 26,99 14,26 7,53 6,51 Sør-Trøndelag 45,75 25,28 12,81 8,84 7,31 Midtre Gauldal kommune 49,23 26,15 9,23 8,46 6,92 Kommunegruppe 10 43,54 27,68 14,15 8,3 6,33 Elevene jobber alene Nasjonalt 84,85 9,41 2,97 0,73 2,04 Sør-Trøndelag 83,03 10,22 3,4 0,93 2,42 Midtre Gauldal kommune 79,23 12,31 2,31 1,54 4,62 Kommunegruppe 10 85,25 8,85 2,98 0,79 2,12 To og to elever jobber sammen Nasjonalt 35,87 41,26 16,76 2,52 3,59 Sør-Trøndelag 36,69 40,86 16,5 2,69 3,26 Midtre Gauldal kommune 35,61 41,67 17,42 3,03 2,27 Kommunegruppe 10 38,11 39,81 16,6 2,03 3,44 Gruppearbeid (ikke prosjektarbeid) Nasjonalt 13,82 30,59 38,41 10,95 6,23 Sør-Trøndelag 15,19 31,93 37,21 10,28 5,39 Midtre Gauldal kommune 17,05 30,23 35,66 11,63 5,43 Kommunegruppe 10 14,7 31,76 37,72 10,43 5,38 Prosjektarbeid Nasjonalt 6,87 14,1 37,83 27,34 13,87 Sør-Trøndelag 8,14 14,9 35,67 28,57 12,72 Midtre Gauldal kommune 7,69 20,77 39, ,31 Kommunegruppe 10 7,28 16,08 37,64 26,11 12,9 Praktisk arbeid med fagene (forsøk, verksted, søm, matlaging osv.) Nasjonalt 15,18 39,25 23,01 12,38 10,18 Sør-Trøndelag 13,34 38,04 24,13 13,81 10,67 Midtre Gauldal kommune 24,43 35,88 23,66 7,63 8,4 Kommunegruppe 10 16,19 38,77 22,97 12,6 9,48 39

40 Vedlegg 2. Nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing MGK 5.trinn - Sammenlignet med fylket og landet i Sammenlignet med kommunen over tid ( til ) 40

41 Nasjonale prøver regning MGK 5.trinn - Sammenlignet med fylket og landet i Sammenlignet med kommunen over tid ( til ) 41

42 Nasjonale prøver i engelsk MGK 5.trinn - Sammenlignet med fylket og landet Kommunen sammenlignet med seg selv over tid (07-08 til ) 42

43 Vedlegg 3. Elementer i forsvarlig system Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder i samarbeid med KS som en rettesnor for kommunenes arbeid i forhold til Opplæringslovens I denne veilederen antydes hva som bør inngå for å tilfredsstille kravet til skoleeiers forsvarlige system: Elementer i et forsvarlig system Følgende elementer bør inngå i et forsvarlig system for vurdering av om kravene i regelverket blir oppfylt: Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring. Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsnivåene må være klargjort. Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket. Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger. Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand - og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifter. Beskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger. Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten. Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Systemet skal kunne dokumenteres skriftlig. 43

44 Vedlegg 4. Rådmannens høringsuttalelse 44

45 Postadresse: Postboks 216, 7302 Orkanger Hovedkontor: Statens hus, Orkanger Tlf