Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 14:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Framlagte saker er godkjent av rådmann. Støren, den Bodil B. Alsvik Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 7/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 4/13 Høring - NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn 2013/558 RS 5/13 Høring - endring i eksamensordningen i læreplan for fremmedspråk 2013/604 PS 8/13 Møteplan for OK-utvalget 1. halvår /607 PS 9/13 Forvaltningsrevisjon tilpasset opplæring 2012/3873 PS 10/13 Budsjettendringer rammeområde 2 - oppvekstområdenes fellesmidler. søknad om midler til økt voksentetthet ved Budal oppvekstsenter, avd. skole, for vårhalvåret 2013 Mulig andre saker 2012/4243 Orientering om minoritetsspråklige barn - barnehage/skole. Side3

4 PS7/13Referatsaker Side4

5 Side5

6 Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Utdanningsdirektoratet [mailto:mailer@utdanningsdirektoratet.no] Sendt: 27. februar :06 Til: postmottak Emne: Høring - endring i eksamensordningen i læreplan for fremmedspråk Midtre Gauldal kommune - Utdanningssektoren Høring - endring i eksamensordningen i læreplan for fremmedspråk Vi sender med dette på høring forslag om endring i læreplan for fremmedspråk. Forslaget innebærer en endring av eksamensordningen for fremmedspråk nivå I i videregående opplæring. Høringsfristen er 26. mai Her finner du høringen: Vennlig hilsen Utdanningsdirektoratet Denne meldingen er sendt til: Fylkeskommuner Kommuner Videregående skoler Grunnskoler Statlige skoler Departementene Universiteter og høgskoler Andre høringsinstanser Fylkesmenn via FM-nett Utdanningsdirektoratet ber dere som mottar denne e-posten informere andre aktuelle instanser. For generelle meldinger til Utdanningsdirektoratet kan du bruke adressen post@utdanningsdirektoratet.no

13 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/607-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 8/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Møteplan for OK-utvalget 1. halvår 2013 Saksopplysninger Det må fastsettes møteplan for OK-utvalget for 1. halvår Første møte ble holdt i 11. februar og det holdes også møte 6. mars. Det foreslås 2 møter til første halvår. Rådmannens innstilling OK-utvalget vedtar følgende møteplan for resten av 1. halvår 2013: kl kl 1400 Side13

14 Saksframlegg Arkivnr. 216 Saksnr. 2012/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 9/ Saksbehandler: Margret Innset Buberg Forvaltningsrevisjon tilpasset opplæring Dokumenter i saken: 1 I Foreløpig rapport - forvaltningsrevisjon tilpasset opplæring 2 U Foreløpig rapport - forvaltningsrevisjon tilpasset opplæring Høringssvar 3 I Sak fra kontrollutvalget til behandling i kommunestyret - Forvaltningsrevisjonsrapport - Tilpasset opplæring og tiidlig innsats Revisjon Midt-Norge IKS Revisjon Midt-Norge IKS Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Saksopplysninger Kontrollutvalget, ved KonSek, bestilte den forvaltningsrevisjon av tilpasset opplæring og tidlig innsats i Midtre Gauldal kommune. Revisjon Midt-Norge ved Tor Arne Stubbe har gjennomført revisjonen. Han har hatt intervjuer med to rektorer, PPT-leder, skolefaglig rådgiver og assisterende rådmann i tidsrommet august/september Rådmannen fikk foreløpig rapport til høring i desember Høringssvaret er vedlegg i rapporten. Endelig rapport ble oversendt Midtre Gauldal kommune den 20. februar 2013 fra Revisjon Midt-Norge IKS. Saken er behandlet i kontrollutvalget 14. februar Rapport og kontrollutvalgets vedtak med saksframlegg følger vedlagt. Side14

15 Kontrollutvalgets innstilling 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring og tidlig innsats til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2, samt å synliggjøre lærertetthet på den enkelte enhet for trinn 1 til Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Side15

16 Forvaltningsrevisjonsrapport - Tilpasset opplæring og tidlig innsats Behandles i utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Midtre Gauldal kommune 004/13 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 216, &58 Arkivsaknr.: 12/37-9 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring og tidlig innsats til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Protokoll Tor-Arne Stubbe, forvaltningsrevisor Revisjon Midt-Norge IKS, gjennomgikk revisors arbeid og funn i forvaltningsrevisjonen og svarte på spørsmål fra kontrollutvalget. Følgende omforent endring av instillingens pkt. 2 ble fattet: Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2, samt å synliggjøre lærertetthet på den enkelte enhet for trinn 1 til 4. Innstilling med endring av pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget tar rapporten til etterretning og legger den frem for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring og tidlig innsats til etterretning. 2. Kommunestyret ber rådmannen følge opp anbefalingene i rapportens pkt 6.2, samt å synliggjøre lærertetthet på den enkelte enhet for trinn 1 til Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingene er fulgt opp innen utgangen av oktober Vedlegg Forvaltningsrevisjonsrapport Tilpasset opplæring Saksutredning Det er opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats, med tillegg av om krav til forsvarlig system, som er utgangspunktet for revisjonskriterier i denne forvaltningsrevisjonen. Forvaltningsrevisjonsrapporten tar i stor grad for seg de føringer som gjelder for skoleeiers arbeid med tilpasset opplæring. Det er ulike elementer som er belyst, deriblant at skoleeier gjennomfører skolevurderinger, ulike obligatoriske undersøkelser og kartlegginger knyttet til opplæring og læringsmiljø. Det er dessuten undersøkt om Side16

17 kommunen har rutiner for spesialundervisning, og revisor har belyst forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning. All opplæring skal i utgangspunktet være tilpasset, og spesialundervisning er tilpasset opplæring som er underlagt eget regelverk, som en individuell rettighet, etter vurdering av utbytte av den ordinære undervisningen. Videre belyser rapporten praksis skolene har i forhold til tilpasset opplæring og tidlig innsats, som variasjon i lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Det vises også til elevmedvirkning som en del av tilpasset opplæring. I forhold til tidlig innsats har revisor fokus på lærertetthet, kartlegging av elevenes ferdigheter og hvordan kommunen og skolene satser på utvikling av ferdigheter i lesing og regning. Kontrollutvalgets bestilling Kontrollutvalget har i sin vurdering av risiko og vesentlighet i Midtre Gauldal kommune vurdert tilpasset opplæring i Midtre Gauldal kommune som et viktig område å se nærmere på i Med bakgrunn i plan for forvaltningsrevisjon for foretok kontrollutvalget en bestilling av prosjektet hos Revisjon Midt-Norge IKS på møte den 23. februar Bestillingen ble behandlet på nytt i utvalgets møte den , hvor kontrollutvalget vedtok at de ønsket at forvaltningsrevisjonen skulle ha fokus på tilpasset opplæring til den enkelte elev. Med bakgrunn i kontrollutvalgets bestilling har Revisjon Midt-Norge IKS formulert følgende hovedproblemstilling for undersøkelsen: Er det lagt til rette for at Midtre Gauldal kommune skal tilby tilpasset opplæring ihht lov og regelverk? For å belyse den overordnede problemstillingen har revisor formulert to delproblemstillinger: 1. Har Midtre Gauldal et forsvarlig system for å påse at kravene til tilpasset opplæring i opplæringslova blir fulgt i skolene? 2. I hvilken grad praktiserer Midtre Gauldal tilpasset opplæring? Revisjonens konklusjon Er det lagt til rette for at Midtre Gauldal kommune skal tilby tilpasset opplæring ihht lov og regelverk? Det er revisors konklusjon at Midtre Gauldal kommune har et forsvarlig system for å påse at 1-3 om tilpasset opplæring blir fulgt i skolene5. Systemet forholder seg til både nasjonale og lokale føringer for arbeidet i skolene. Det er allikevel viktig at den informasjonen som kommer fram i tilstandsrapport/skolevurdering gir et tilstrekkelig nyansert bilde av eksempelvis lærertetthet på 1. til 4. trinn. Lærertetthet fremheves som ett viktig element i tilpasset opplæring, og det er synliggjort at lærertettheten er større i barneskolene enn i ungdomsskolen. Det er også vist at den tilpassede opplæringen som foregår i grunnskolen i Midtre Gauldal inneholder variasjon, både når det gjelder lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Det er i tillegg synliggjort egne satsningsområder som støtter opp under tilpasset opplæring. Blant annet synes kommunens arbeid knyttet til spesialundervisning å være hensiktsmessig. Kommunen er kommet kort i forhold til tidlig innsats i regning, noe som er en svakhet ved skolenes arbeid med tilpasset opplæring. Konklusjon når det gjelder den overordnede problemstillingen er at Midtre Gauldal kommune Side17

18 legger til rette for å tilby tilpasset opplæring ihht lov og regelverk, men at det er svakheter i forhold til skolenes arbeid med tidlig innsats knyttet til regning som grunnleggende ferdighet. Revisors anbefalinger: Rådmannen bør sørge for å synliggjøre lærertetthet på 1. til 4.trinn overfor skoleeier Rådmannen bør følge opp iverksettingen av tidlig innsats i regning Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anser forvaltningsrevisjonsrapporten Tilpasset opplæring og tidlig innsats " for å gi nyttig informasjon og den signaliserer punkter kommunen må ha fokus på i det videre arbeidet. Sekretariatet anbefaler kontrollutvalget å ta rapporten til etterretning og legge den frem for kommunestyret med forslag om at revisjonens anbefalinger følges opp av rådmannen. Side18

19 FORVALTNINGSREVISJON Tilpasset opplæring og tidlig innsats Midtre Gauldal kommune Desember TITTEL - 1 Side19

20 Side20

21 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Midtre Gauldal kommunes kontrollutvalg i perioden juni-desember Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, Tor Arne Stubbe /s/ Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg /s/ Prosjektmedarbeider 3 Side21

22 Sammendrag Denne forvaltningsrevisjonen viser at Midtre Gauldal i all hovedsak legger til rette for å tilby tilpasset opplæring ihht lov og regelverk. Kommunen har implementert system for skolevurdering som skal ivareta de krav som følger av opplæringsloven og forskrift til denne. I dette systemet synliggjøres også føringer knyttet til tilpasset opplæring. Revisor påpeker at det er potensiale for å synliggjøre lovens krav til lærertetthet på trinn på en bedre måte. I rapporten er det synliggjort at skolene varierer opplæringen på en måte som synes å ivareta kravene for tilpasset opplæring. Det er også implementert en styrking av lesing som grunnleggende ferdighet i henhold til opplæringslovens presisering av tidlig innsats. En tilsvarende satsning på regning er foreløpig ikke gjennomført i kommunen. Revisor har derfor funnet grunn til å påpeke at kommunen har svakheter knyttet til arbeidet med tidlig innsats i regning som grunnleggende ferdighet. Kommunens resultater på nasjonale prøver i 5.klasse over de siste fem år understreker viktigheten av en slik satsning. På bakgrunn av revisors undersøkelser er rådmannen gitt anbefalinger om å synliggjøre lovkravet til lærertetthet på 1.-4.trinn på en noe bedre måte i sin helhetlige skolevurdering, og at han følger opp tidlig innsats i regning som grunnleggende ferdighet. Kontrollutvalget i Midtre Gauldal tok initiativ til en forvaltningsrevisjon om kunnskapsløftet i sitt møte den Bestillingen ble behandlet på nytt i utvalgets møte den , hvor man vedtok at man burde ha fokus på tilpasset opplæring (KU-16/2012). Revisors undersøkelser har derfor undersøkt både hvordan skoleeier og skoler ivaretar krav knyttet til tilpasset opplæring. Den overordnede problemstillingen i denne forvaltningsrevisjonen har vært: Er det lagt til rette for at Midtre Gauldal kommune skal tilby tilpasset opplæring ihht lov og regelverk? For å belyse den overordnede problemstillingen har revisor formulert to delproblemstillinger som er presentert i egne kapittel i denne rapporten. Delproblemstillingene ble formulert til: 1. Har Midtre Gauldal et forsvarlig system for å påse at kravene til tilpasset opplæring i opplæringslova blir fulgt i skolene? 2. I hvilken grad praktiserer Midtre Gauldal tilpasset opplæring? 4 Side22

23 For å belyse disse problemstillingene er det gjennomført intervju med et strategisk utvalg av ansatte i Midtre Gauldal kommune, både sentralt i kommunen og på skolene. Det er i tillegg innhentet dokumentasjon og kvantitative data (elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen, nasjonale prøver) som beskriver forhold knyttet til problemstillingene. Disse data har vært grunnlag for de analyser og vurderinger som gjengis i rapporten. Dette er også nærmere beskrevet i kapittel 2.4. Det er opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats, med tillegg av om krav til forsvarlig system, som er utgangspunktet for revisjonskriterier i denne forvaltningsrevisjonen. Videre er det beskrevet krav knyttet til forskrift til opplæringslova og prinsipp for opplæringa. I kapittel 2 vises til relevante kilder til revisjonskriterier, mens det for hvert kapittel spesifiseres kriterier som er anvendt. Kapittel 3 tar i stor grad for seg de føringer som gjelder for skoleeiers arbeid med tilpasset opplæring. Det er ulike elementer som er belyst, deriblant at skoleeier gjennomfører skolevurderinger, ulike obligatoriske undersøkelser og kartlegginger knyttet til opplæring og læringsmiljø. Det er dessuten undersøkt om kommunen har rutiner for spesialundervisning, og revisor har belyst forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning. All opplæring skal i utgangspunktet være tilpasset, og spesialundervisning er tilpasset opplæring som er underlagt eget regelverk, som en individuell rettighet, etter vurdering av utbytte av den ordinære undervisningen. Kapittel 4 belyser den praksis skolene har i forhold til tilpasset opplæring og tidlig innsats. Dette kapittelet tar for seg variasjon i lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Det vises også til elevmedvirkning som en del av tilpasset opplæring. I forhold til tidlig innsats har revisor fokus på lærertetthet, kartlegging av elevenes ferdigheter og hvordan kommunen og skolene satser på utvikling av ferdigheter i lesing og regning. Revisors konklusjon er at Midtre Gauldal kommune tilbyr tilpasset opplæring ihht lov og regelverk, men at man har enkelte svakheter både på kommune- og skolenivå. 5 Side23

24 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Bestilling Saksutredning Kunnskapsløftet og tilpasset opplæring Organisering av skolene i Midtre Gauldal kommune Tilpasset opplæring i Midtre Gauldal Undersøkelsesopplegget Avgrensinger Problemstilling Kilder for revisjonskriterier Metode Forsvarlig system Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Tilpasset opplæring Revisjonskriterier Data Revisors vurdering Høring Konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner Anbefalinger Kilder Vedlegg 1. Nasjonale undersøkelser Vedlegg 2. Nasjonale prøver Vedlegg 3. Elementer i forsvarlig system Vedlegg 4. Rådmannens høringsuttalelse Side24

25 1 Innledning Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. Opplæringa skal leggjast til rette slik at elevane skal kunne gi noko til fellesskapet og også kunne oppleve gleda ved å meistre og å nå måla sine. Kunnskapsløftet, Prinsipp for opplæringa (KD, 2006) 1.1 Bestilling Kontrollutvalget i Midtre-Gauldal kommune vedtok i sitt møte den (KU-sak 4/2012) å bestille en forvaltningsrevisjon med fokus på Kunnskapsløftet i skolen. Dette er i henhold til Plan for forvaltningsrevisjon vedtatt i kommunestyret i Midtre-Gauldal (KS-sak 37/2010). Avtalt leveringsdato for rapport ble satt til Bestillingen ble behandlet på nytt i kontrollutvalgets møte den under sak 16/2012, hvor innretning på forvaltningsrevisjonen ble drøftet av kontrollutvalgsmedlemmene. Protokoll fra møtet viser til følgende vedtak under saken: Kontrollutvalget ønsker å ha fokus på tilpasset opplæring til den enkelte elev. Utvalget er gjort oppmerksom på at tilpasset opplæring, slik det er formulert i opplæringsloven, ikke er noen individuell rettighet, men en plikt for skoleeier å legge til rette for at all opplæring som gis er tilpasset. 1.2 Saksutredning Saksutredningen for kontrollutvalget i forbindelse med bestilling av forvaltningsrevisjon baserer seg på den informasjon som ligger i vedtatte Plan for forvaltningsrevisjon Følgende gjengis om det aktuelle fokusområdet: Fremtidens skole Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet er et betydelig satsingsområde for kommunen, og det er knyttet store forventninger til gjennomføring av endringer i struktur og innhold. Den nye reformen, Reform 2006 (Kunnskapsløftet), innen skolen setter krav til pedagogisk opplegg, kompetanse og skolebygg. I den sammenhengen kan det være aktuelt å se nærmere på hva kommunen har gjort, og vil gjøre, for å innfri intensjonene i "Kunnskapsløftet". 7 Side25

26 I dette ligger blant annet å sikre undervisningspersonale tilstrekkelig kompetanse og videreutdanning (kompetanseløftet), sikre den enkelte elev en tilpasset opplæring ut fra kunnskap og forutsetninger, og sørge for en bygningsmasse som er tilpasset krav til pedagogisk opplegg. Kontrollutvalget kan i et forvaltningsrevisjonsprosjekt kartlegge status i arbeidet og skissere hva som gjenstår for å implementere Kunnskapsløftet i skolen i Midtre Gauldal kommune. 1.3 Kunnskapsløftet og tilpasset opplæring Grunnopplæringen har vært gjenstand for flere reforminitiativ (R94 og L97) de siste 20 år, og Kunnskapsløftet er den siste reformen i denne rekken. Kunnskapsløftet tok sikte på å gjøre endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Blant annet skulle det innføres gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen (grunnskole og videregående skole) og man skulle satse på kompetanseutvikling for skoleledere og lærere. Målet med reformen var at alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Det var flere årsaker til initiativet om et kunnskapsløft i skolen, blant annet viste internasjonale undersøkelser at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene som ble brukt på utdanning i Norge, at det var store forskjeller som følge av sosial ulikhet, at for få fullførte videregående opplæring og at opplæringen i for liten grad var tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og behov. Politisk var det derfor en bred enighet. Kunnskapsdepartementet fremhever at de viktigste endringer gjennom reformen var å styrke grunnleggende ferdigheter, vektlegging av lese- og skriveopplæring fra første årstrinn, nye læreplaner med tydelige kompetansemål, ny fag- og timefordeling, ny tilbudsstruktur i vgs og lokal valgfrihet ift arbeidsformer, læremateriell og organisering. 1.4 Organisering av skolene i Midtre Gauldal kommune Skolestrukturen i Midtre Gauldal kommune har vært et tema for politisk debatt de siste fem til ti årene. Dette har sin bakgrunn både i skolenes rehabiliteringsbehov og i tilknytning til de pedagogiske utfordringene som kom med innføringen av Kunnskapsløftet. Dette medførte at man også måtte foreta økonomiske vurderinger av hvilke alternativer som i overskuelig framtid ville gavne kommunen. Fra Kommuneplanens samfunnsdel ( ) vises det til at skolestruktur må vurderes. Den vedtok kommunestyret å utrede framtidig 8 Side26

27 skolestruktur i kommunen. I etterkant av denne utredningen vedtok kommunestyret å samlokalisere ungdomstrinnet på nye Støren ungdomsskole (KS-sak 45/08). I dette vedtaket lå også en forutsetning om opprusting av skolebyggene i kommunen dvs. barneskolene. Kommunen har nå ferdigstilt nye Støren ungdomsskole (Gauldal skole- og kultursenter), hvor ungdomsskolen er samlokalisert med Gauldal videregående skole, og alle ungdomsskoleelevene i kommunen går nå på denne skolen. Rehabiliteringen av barneskolene er også kommet godt på vei. Skolene og barnehagene inngår i rammeområde 2 (oppvekst) i Midtre Gauldal kommunes administrative organisering. Dette området består av seks resultatenheter som er direkte underlagt rådmannen. De andre områdene er rådmann m/stab (R1), kultur, fritid og voksenopplæring (R3), pleie og omsorg (R4), NAV/helse og familie (R5), næring, plan og forvaltning (R6) og eiendom og kommunalteknikk (R7). Figur 1. Administrativt organisasjonskart rammeområde 2 (Oppvekst), Midtre Gauldal kommune Rådmann m/stab Støren barneskole Støren barnehage Hauka/Soknedal oppvekst Singsås oppvekst Budaloppvekst Støren ungdomsskole Kilde: Organisasjonsplan, Midtre Gauldal kommune Tilpasset opplæring i Midtre Gauldal Midtre Gauldal har på linje med mange kommuner i Norge erfart at andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har økt de siste årene. Dette sammen med en erkjennelse av at kommunen ikke har et godt nok system for å avdekke, vurdere og følge opp kravene i opplæringsloven og forskrifter ift tilpasset opplæring, gjorde at kommunen 9 Side27

28 satte ned en arbeidsgruppe som skulle arbeide med disse spørsmålene. Arbeidsgruppa avla sin rapport i februar Arbeidsgruppa foreslo at følgende definisjon av begrepet tilpasset opplæring skulle ligge til grunn for kommunens videre arbeid: Tilpasset opplæring er tilrettelegging for læring der eleven, utfra evner og forutsetninger, søker utfordringer og utvikler seg faglig, sosialt, fysisk og personlig. Tilpasset opplæring bygger på kunnskap om og forståelse av elevens læreforutsetninger og personlighet. Læringen foregår i området mellom det eleven kan og det eleven står for tur til å kunne. (Midtre Gauldal kommune, 2011) De anbefalinger arbeidsgruppa kom med ift etablering av forsvarlig system for å følge opp kravene i lov og forskrift var følgende: Kartlegging (årshjul) Vurdere opplæring ift faktiske resultater Styrke lærernes kunnskap ift o Elevens læreforutsetninger og personlighet o Elevens motivasjon og læringsutbytte o Klasseledelse med fokus på samspill o Emosjonell kompetanse Utprøving av ulik organisering Styrke kvalitet på samarbeids og teamtid Diskutere bruken av arbeidsplaner Opprettelse av kunnskapsbase Vektlegge samarbeid skole-hjem Tiltak overfor elevfravær 10 Side28

29 2 Undersøkelsesopplegget I dette kapittelet skisseres det føringer for forvaltningsrevisjonsarbeidet, hvilke problemstillinger revisor har søkt å belyse og valgt framgangsmåte for undersøkelsene. 2.1 Avgrensinger I forhold til kontrollutvalgets opprinnelige bestilling er det i dialogen med utvalget tatt beslutning om å avgrense seg mot å se på lokaler og utstyr (bygningsmasse), og lærernes kompetanse. Revisor har derfor ikke gjort undersøkelser på disse områdene. Prosjektet er også avgrenset fra å foreta vurderinger av innhold i spesialundervisningen som tilbys og hvorvidt dette utføres av personell med tilfredsstillende kompetanse. Innenfor prosjektets ressurser er det funnet rom for å vurdere om kommunen har tilfredsstillende rutiner og system for å kvalitetssikre at slik undervisning blir gitt i tråd med regelverket. Prosjektet anlegger et systemperspektiv og vil i liten grad gå ned i enkelte trinn, fag eller grupper for å dokumentere hvordan opplæringen blir tilpasset den enkelte elev. Dette søkes dekt gjennom intervju med nøkkelpersoner (ledere) og gjennom tilgjengelig statistisk materiale (eksempelvis Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen, GSI). 2.2 Problemstilling Den overordnede problemstillingen for denne forvaltningsrevisjonen er: Er det lagt til rette for at Midtre Gauldal kommune skal tilby tilpasset opplæring ihht lov og regelverk? For å belyse den overordnede problemstillingen har revisor formulert to delproblemstillinger som presenteres i egne kapittel i denne rapporten. Disse delproblemstillingene ble formulert til: 1. Har Midtre Gauldal et forsvarlig system for å påse at kravene til tilpasset opplæring i opplæringslova blir fulgt i skolene? 2. I hvilken grad praktiserer Midtre Gauldal tilpasset opplæring? 11 Side29

30 2.3 Kilder for revisjonskriterier I en forvaltningsrevisjon skal det etableres revisjonskriterier som innsamlede data kan vurderes mot. Hensikten med revisjonskriteriene er å etablere en målestokk som gjør det mulig å evaluere de resultater som er oppnådd innen et forvaltningsområde. Det er en forutsetning at de kriteriene som etableres er gyldige og at de hentes fra autorative kilder. Slike kilder kan være lov og forskrift, lokale politiske vedtak, nasjonale politiske føringer og anbefalinger, og evt anerkjent forskningslitteratur på området. Overordnet er det Opplæringslova med forskrifter som gjelder for kommunens tjenestetilbud innen grunnskole. For denne forvaltningsrevisjonen gjelder spesielt 1-3 om tilpasset opplæring, kapittel 5 om spesialundervisning og om forsvarlig system. Det vises i loven videre til forskrift til opplæringsloven og prinsipper for opplæringa. Kapittel 5 i Opplæringslova omhandler spesialundervisning, og det er relevant å se på hvordan kommunen forvalter denne delen av lovverket ift tilpasset opplæring. Opplæringsloven pålegger kommunen å ha et forsvarlig system som blant annet skal sikre at elevenes rettigheter blir oppfylt. Dette innebærer at skoleeier må ha et system for tiltak som skal sikre at spesialundervisning planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av opplæringsloven. Det er etter revisors undersøkelser ingen nærmere beskrivelser av politiske målsettinger for skolen i Midtre Gauldal kommune. Kommuneplanens samfunnsdel spesifiserer for alle kommunens tjenester at disse skal holde et høyt kvalitets- og servicenivå, noe som er gjentatt i kommunens handlingsprogram med økonomiplan. Kvalitet i skolen i Midtre Gauldal kommune synes allikevel å være en prioritert oppgave for kommunestyret, som blant annet vedtok å tildele rammeområde Oppvekst (2) 1,5 millioner ekstra i forbindelse med budsjettbehandling den (KS-sak 76/11). Dette for å øke voksentettheten i grunnskolene. Det er orientert om rapporten fra arbeidsgruppe om tilpasset opplæring i utvalg for oppvekst og kultur, men revisor er ikke kjent med at rapporten er behandlet av kommunestyret. Relevante kilder til revisjonskriterier (oppsummert): Opplæringslova Forskrift til opplæringslova Prinsipper for opplæringa (Læreplanverket Kunnskapsløftet) Kvalitetsstandard for barnehager og skoler i Midtre Gauldal 12 Side30

31 Kommuneplanens samfunnsdel , Midtre Gauldal kommune Handlingsprogram med økonomiplan, Midtre Gauldal kommune 2.4 Metode Data i denne forvaltningsrevisjonen er innhentet gjennom intervju med sentrale personer innenfor opplæringsområdet i Midtre Gauldal kommune. Det er gjort et strategisk utvalg av informanter som dekker både bredde og ledelsesnivå innen grunnskolen. Intervju er foretrukket fordi revisor ønsket å innhente kunnskap om prosesser på flere saksfelt på opplæringsområdet. For å få tilgang til hvordan man praktiserer tilpasset opplæring i kommunen, var det relevant å ta i bruk datakilder som elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen (skoleporten.no). Her kan man se hvordan Midtre Gauldal scorer på relevante indikatorer/spørsmål, og sammenligne dette med andre kommuner (evt region og landet som helhet). Hvordan man anvender ressurser er eksempelvis relevant i forbindelse med spørsmål om lærertetthet på skoler og trinn (Grunnskolens Informasjonssystem GSI). Den viktigste årsaken til å ta i bruk slike data er muligheten for å generalisere de funn man gjør. Svakheter ved slike kilder er gjerne at de sier lite om helhet, prosess eller årsaker. Videre har dokumentanalyse av planverk, veiledere og lov og forskriftsverk som gjelder innenfor opplæringsområdet vært viktig. Spesielt gjelder dette i forhold til spørsmålet om forsvarlig system ( 13-10) for å påse at kravene i lov og forskrift blir ivaretatt av skoleeier. Dette systemet skal kunne dokumenteres skriftlig. Revisor har blant annet fått utlevert kopi av skolevurderinger/tilstandsrapporter på skole og kommunenivå. Følgende intervju er gjennomført: Oppstartsmøte med assisterende rådmann Intervju med skolefaglig rådgiver Intervju med rektor Støren ungdomsskole Intervju med assisterende rektor Støren barneskole Intervju med to lærere Støren ungdomsskole Intervju med lærer Støren barneskole Intervju med leder PPT 13 Side31

32 Revisor har skrevet referat fra samtlige intervju og oversendt dette til den som er intervjuet. Informanten får anledning til å gjøre nødvendige endringer slik at det er i overenstemmelse med hans/hennes oppfatning. Referatene er så sendt tilbake til revisor i godkjent stand. 14 Side32

33 3 Forsvarlig system I dette kapittelet vil vi se på skoleeiers ansvar for å påse og følge opp lovens krav om tilpasset opplæring. Skoleeier har ansvar for dette gjennom opplæringslovens om forsvarlig system. Vi søker derfor å belyse følgende delproblemstilling: Har Midtre Gauldal et forsvarlig system for å påse at kravene til tilpasset opplæring i opplæringslova blir fulgt i skolene? 3.1 Revisjonskriterier Overordnet er det opplæringslovens (andre ledd) som pålegger skoleeier ansvaret for å ha et forsvarlig system for å vurdere om krav i lov og forskrift blir oppfylt i skolene 1. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Opplæringsloven, 13-10, andre ledd Det man kan trekke ut av denne lovformuleringen er at skoleeier må kunne dokumentere hvordan man innhenter og vurderer informasjon om skolene gir opplæring i henhold til lov og forskrift. I tillegg spesifiseres at det skal utarbeides en årlig rapport om tilstanden i opplæringa, knyttet til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. I forskrift til opplæringsloven kapittel 2 vises det til elementer som inngår i et slikt system, blant annet skolebasert vurdering, rapportering av tilstand og utvikling, og deltakelse i nasjonale undersøkelser og prøver. Elevundersøkelsen gjennomføres med henvisning til forskriftens Se vedlegg 2 for gjengivelse av veileder til skoleeiers forsvarlige system. 15 Side33

34 I denne forvaltningsrevisjonen er det derfor lagt vekt på dokumentasjon og beskrivelse av rutiner knyttet til skoleeiers innhenting og vurdering av informasjon knyttet til 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Konkret vil dette si at revisor har undersøkt om det gjennomføres: Jevnlige skolevurderinger (innhentes, vurderes, presenteres) At det er etablert system for innhenting informasjon som trengs for å vurdere 1-3 i opplæringsloven. At kommunen deltar i Elevundersøkelsen jevnlig og at denne vurderes. At nasjonale prøver gjennomføres årlig. At man har rutiner knyttet til opplæringslovens kapittel 5 om spesialundervisning. 3.2 Data I denne delen av kapittelet vil vi presentere de data som revisor har innhentet i forhold til å undersøke om kommunen har et forsvarlig system for å ivareta tilpasset opplæring. Dette baserer seg i hovedsak på intervju med nøkkelinformanter i kommuneledelsen og rektorer, tilsendt dokumentasjon og innrapporterte tall for Elevundersøkelsen og nasjonale prøver Skolevurdering og system for informasjonsinnhenting Skoleledelsen i alle grunnskolene i Midtre Gauldal kommune er pålagt å gjennomføre en vurdering av egen skole årlig. Denne vurderingen sammenfattes i en tilstandsrapport for skolen, som oversendes rådmannen. På bakgrunn av alle skolevurderingene utarbeides en rapport for alle kommunes skoler, en helhetlig skolevurdering for Midtre Gauldal kommune. Den helhetlige skolevurderingen presenteres for skoleeier dvs. for utvalg oppvekst og kultur og for kommunestyret i oktober. I forord til denne helhetlige skolevurderingen står det at dokumentet er et system for dokumentasjon av skolenes status og resultater, og at det vil være et grunnlag for rapportering til politisk ledelse. I følge skolefaglig rådgiver er første fullstendige rapportering fra skolene gjennomført for skoleåret 2011/2012. Skolevurderingene, både fra den enkelte skole og den helhetlige vurderingen, er bygd opp for å sikre skoleeier god informasjon om etterlevelsen av regelverk i skolene og gjøre kommunen i stand til å foreta internkontroll og kvalitetssikring av opplæringen. Innholdsmessig er skolevurderingen inndelt i åtte kapitler og dekker følgende områder: 16 Side34

35 Organisering av opplæringen (opplæringslovens kap. 8) Ledelse, funksjoner, utstyr og læremiddel i skolen (opplæringslovens kap. 9) Tilpasset opplæring for alle, ordinær opplæring og spesialundervisning (opplæringslovens kap. 1 og 5) Psykososialt miljø og læringsmiljø (opplæringslovens kap. 9A) Hjem/skolesamarbeid (opplæringslovens kap. 11) Skolens personale (opplæringslovens kap. 10) Læringsutbytte og pedagogisk innhold (forskrift til opplæringsloven, kap 3) Skolefritidsordningen (opplæringsloven 13-7) I hvert kapittel av skolevurderingen er det synliggjort flere under-/delkapitler som skal ivareta nasjonale og lokale krav til virksomheten i skolene. I forhold til temaet i denne forvaltningsrevisjonen er det flere kapittel som er relevante, men spesielt kapittel 3 tilpasset opplæring for alle, ordinær opplæring og spesialundervisning. Gjennomgående i disse skolevurderingene er det presentert tema og resultater som rektorene kommenterer og gir innspill på. Det etterspørres også nye mål og tiltak der hvor status ikke er tilfredsstillende. Skolevurderingene synliggjør status i den enkelte skole, både ved hjelp av tall fra GSI og nasjonale undersøkelser, og i form av ikke kvantifiserbar informasjon. Skolevurderingene inneholder ikke informasjon om lærertetthet på 1. til 4.trinn, sammenlignet med mellomtrinn og ungdomstrinn Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratet legger til rette for gjennomføring av tre store brukerundersøkelser i skolene, det er elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen. Elevundersøkelsen er en del av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet og er forskriftsfestet å gjennomføre. Undersøkelsene tar sikte på å gi kunnskap om elevenes læringsmiljø, som et grunnlag for analyse og utvikling. I Midtre Gauldal er elevundersøkelsen gjennomført i mange år. Revisor har gjennomgått data fra I perioden har svarprosenten på disse undersøkelsene vært mellom 82 og 95 %, noe som metodisk sett gir et godt grunnlag for å si noe om elevenes læringsmiljø. Elev-, lærer- og foreldreundersøkelsene inngår i Midtre Gauldal kommunes årshjul for kartlegging. Revisor har fått kjennskap til at det er et kontinuerlig fokus på disse 17 Side35

36 undersøkelsene og at ledelsen ved skolen presenterer resultatene for elevundersøkelsen overfor lærerne Nasjonale prøver og kartlegging Nasjonale prøver er obligatorisk å gjennomføre på 5., 8. og 9.trinn. Disse prøvene konsentrerer seg om de grunnleggende ferdighetene i lesing og regning. Det gjennomføres også nasjonale prøver i engelsk, men da med utgangspunkt i engelsk som fag. I lesing og regning tas det utgangspunkt i kompetansemål i flere fag, hvor lesing og regning er integrert, mens for engelsk er utgangspunktet kompetansemålene i faget. I Midtre Gauldal gjennomføres nasjonale prøver som forutsatt, og det er dokumentert at det er en praksis for at alle elever skal delta. Det finnes hjemler for at elever kan fritas fra å gjennomføre nasjonale prøver (elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og elever fra språklige minoriteter), men det ser ikke ut til å ha noe omfang i kommunen. I tillegg til nasjonale prøver gjennomføres det kartlegginger, både nasjonale kartlegginger og kommunale. I august gjennomføres kommunale kartleggingsprøver i matematikk på 2., 6. og 9.trinn, mens det i oktober kartlegges gjennom de kommunale leseutviklingsskjema (LUS 2 ) på alle trinn. LUS ingen foretas på nytt hver vår (mars). I april gjennomføres nasjonale kartleggingsprøver i tallforståelse og regneferdighet på 2. og 3.trinn, mens man i mai gjennomfører nasjonale kartleggingsprøver i leseferdighet på 1. og 2.trinn. På ungdomsskolen gjennomføres avgangsprøver i perioden mai og juni. Både kommuneledelse, skoleledelse og lærere viser til at alle disse prøvene og kartleggingene gjennomføres på en systematisk måte, og at de har oppmerksomhet på disse i arbeidet med tilpasset opplæring. Resultatene analyseres og diskuteres på skolenivå, enten mellom den enkelte lærer og ledelsen, eller at det er en diskusjon i plenum (eksempelvis personalmøter). Resultatene for alle skolene analyseres og diskuteres i rektornettverk, hvor også kommuneledelsen og PPT er til stede. Skoleledelsen ved både Støren barneskole og Støren ungdomsskole ser meget positivt på at det nå er ansatt en skolefaglig rådgiver i kommunen, slik at man kan få enda bedre dialog med skoleeier om helheten i skolene i kommunen. 2 Verktøyet gjør det mulig å plassere alle lesere, uansett alder, inn på et utviklingstrinn. Denne plasseringen gjøres på grunnlag av lærerens vurdering av elevens leseutvikling med utgangspunkt i hvert punkt (kvalitet) i LUS. 18 Side36

37 3.2.4 Spesialundervisning Spesialundervisning er å forstå som en del av tilpasset opplæring, men med egne føringer i lovverket (Kap 5). Dette gjelder blant annet i forhold til meldingsrutiner, sakkyndig vurdering, enkeltvedtak om slik undervisning, individuell opplæringsplan (IOP) osv. Revisor har ikke gjort undersøkelser for å belyse om praksis på dette området er i tråd med lovverket, men forholdet mellom ordinær undervisning og spesialundervisning har vært tema i alle intervju. Det rapporteres i skolevurderingene på spesialundervisning under kapittel om tilpasset opplæring. I følge PPT har kommunen hatt en høy andel elever som har mottatt spesialundervisning. Dette er et tall som har vært økende etter innføringen av Kunnskapsløftet. I skoleåret 2010/11 var tallet på elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 13,4 %. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å se på nye rutiner for melding av behov om spesialundervisning. Leder PPT satt i denne arbeidsgruppa, og revisor har fått dokumentert de nye rutinene. Hun beskriver de nye rutinene slik: Det er utarbeidet enkle rutiner for kontakt med PPT. Det er lav terskel for å ta kontakt og ta imot henvisninger til PPT. Det kreves lite dokumentasjon og opplysninger fra lærerne i forbindelse med henvisninger, kun et enkelt skjema. Deretter drar PPT ut og samarbeider med den enkelte læreren om et opplegg rundt den enkelte eleven. Man trenger ikke kartlegge den enkelte eleven så mye heller, det er viktigere å se på miljøet og læringsbetingelsene. PPT snakker mye med foreldre og driver foreldreveiledning, med sikte på å lette læringssituasjonen. Det er derimot en relativt høy terskel for å melde behov om spesialundervisning. Når læreren finner ut at eleven har lite eller intet utbytte av undervisningen, så krever PPT et ganske stort omfang av opplysninger og beskrivelser av hva som er iverksatt av tiltak. PPT vil ha en beskrivelse og en analyse av situasjonen fra lærerens ståsted. Både skolefaglig rådgiver, rektorene og PPT bekrefter at det er gjort større grep i forhold til å snu utviklingen i bruk av spesialundervisning. Tanken er at man litt for lett griper til spesialundervisning når man avdekker problemer. PPT virker å være tidligere inne ift veiledning og tiltak i skole/gruppe, og arbeidet er mer rettet mot system og ikke individ. Fra intervju med skoleledelsen og foreløpige tall, gis det indikasjoner på at andelen enkeltvedtak er på vei ned. 19 Side37

38 Leder PPT forteller at hun gjennomgikk alle sakkyndig vurderinger/tilrådinger våren 2012, og at dette ga en ny erkjennelse. Mer enn halvparten av alle sakkyndige vurderinger/tilrådinger var knyttet til sosio-emosjonelle vansker. Leder PPT mener at dette er med på styrke en antakelse om at spesialundervisning ikke nødvendigvis er riktig tiltak. 3.3 Revisors vurdering Det er dokumentert at det gjennomføres skolevurderinger i grunnskolene i Midtre Gauldal kommune. Tilstandsrapporten/skolevurderingen synes å ivareta både nasjonale og lokale føringer for opplæringen i grunnskolene i kommunen. Revisor har fått bekreftet at disse skolevurderingene skal gjennomføres årlig og danne grunnlag for helhetlig rapportering til politisk nivå. Det vil alltid kunne diskuteres hvilke opplysninger som skal inngå i et slikt rapporteringssystem, men knyttet til tilpasset opplæring og tidlig innsats vil det være en fordel om man kunne synliggjøre etterlevelsen av lovkravet om særlig høy lærertetthet på 1. til 4.trinn på en enkel måte. Elevundersøkelsen og nasjonale prøver gjennomføres som forutsatt fra utdanningsdirektoratet. Deler av denne informasjonen inngår i skolenes og kommunens skolevurderingsdokumenter. Svarprosent i elevundersøkelsene synes tilfredsstillende og det gis lite fritak for deltakelse i nasjonale prøver. Det er etablert nye rutiner for samhandling mellom lærere, skole og PPT i forbindelse med melding av mulig behov for spesialundervisning. De nye rutinene ser ut til å ha en lav terskel for å ta kontakt ift veiledning og rådgivning. Det synes å være et økt fokus på å gi mest mulig opplæring innenfor rammen av ordinær undervisning gjennom ulike tilpasninger og tiltak. 20 Side38

39 4 Tilpasset opplæring Dette kapittelet tar sikte på å belyse hva Midtre Gauldal gjør og har gjort i forhold til tilpasset opplæring. Problemstillingen som har vært utgangspunktet for revisors undersøkelser er: I hvilken grad praktiserer Midtre Gauldal tilpasset opplæring? Under følger de kriteriene revisor har lagt til grunn for å vurdere kommunens arbeid, de undersøkelser som er gjort og revisors vurdering. 4.1 Revisjonskriterier Kriterier for dette kapittelet er overordnet opplæringslovens 1-3 om tilpasset opplæring og tidlig innsats. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Opplæringsloven 1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats Tilpasset opplæring er ingen individuell rettighet for den enkelte. I prinsipp for opplæringa står: Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. Opplæringa skal leggjast til rette slik at elevane skal kunne gi noko til fellesskapet og også kunne oppleve gleda ved å meistre og å nå måla sine. Alle elevar skal i arbeidet med faga få møte utfordringar som gir dei noko å strekkje seg mot, og som dei kan meistre på eiga hand eller saman med andre. Det gjeld også elevar med særlege vanskar eller særlege evner og talent på ulike område. Når elevar arbeider saman med vaksne og med kvarandre, kan mangfaldet av evner og talent vere med på å styrkje læringa og utviklinga både for fellesskapet og for den einskilde. I opplæringa skal det mangfaldet elevane har i bakgrunn, føresetnader, interesser og talent møtast med eit mangfald av utfordringar. Uavhengig av kjønn, alder og sosial, geografisk, kulturell og språkleg bakgrunn skal alle elevar ha like gode høve til å utvikle seg gjennom arbeidet med faga i eit inkluderande læringsmiljø. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) 21 Side39

40 Det er ikke på forhånd gitt klare føringer på hva man konkret skal legge i begrepet tilpasset opplæring. I prinsipp for opplæringa vises det til at: Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) Utdanningsdirektoratet gir i sine veiledere eksempler på hvordan denne variasjonen konkret kan oppnås i undervisningen i ulike fag. Dette er allikevel ikke uttrykk for noen fasit i arbeid med tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring innebærer derfor at lærerne konkret varierer undervisningen på en slik måte at det muliggjør opplevelser av mestring og utfordringer for den enkelte. I prinsipp for opplæringa trekkes elevmedvirkning fram som viktig, også når det gjelder innholdet i opplæringa. I eit inkluderande læringsmiljø er elevmedverknad positivt for utviklinga av sosiale relasjonar og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringa. I arbeidet med faga er elevmedverknad med på å gjere elevane meir medvitne om eigne læringsprosessar, og det gir større innverknad på eiga læring. Prinsipp for opplæringa (Kunnskapsdepartementet, 2006) Dette trekkes videre og utdypes i eksempelvis veileder om tilpasset opplæring i norskfaget. Her står det blant annet at Når tilpassa opplæring berre kan løyast i konkrete undervisningssituasjonar, vert dialogen lærar-elevar avgjerande. Elevane må høyrast, og deira erfaringar må takast med i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Tilpassa opplæring er slik eit felles ansvar for elev og lærar: eleven kan formidle vesentleg informasjon om eigen situasjon og vegar vidare. I forhold til 1-3 andre ledd er det lagt noen føringer for hva man skal legge i begrepet tidlig innsats i skolen. For det første gjelder fagene norsk og matematikk, for det andre handler det om lærertetthet, og for det tredje handler det om innretning mot de elevene som har svake 22 Side40

41 ferdigheter i lesing og regning. Det siste punktet impliserer at man må avdekke hvilke elever som har svake ferdigheter i hhv lesing og regning. Oppsummert vil revisors undersøkelser søke å belyse hvordan kommunen har sikret økt lærertetthet på 1. 4.trinn, hvordan de avdekker elevenes ferdigheter i lesing og regning, og hvilke tiltak dette medfører overfor elever med svake ferdigheter. Videre vil vi se på hvordan man tilrettelegger for variasjon i lærestoff, læremidler, arbeidsmåter, organisering og intensitet. Revisor har også søkt å belyse hvordan kommunen arbeider med elevmedvirkning. Lærertetthet Kartlegging Variasjon i lærestoff og læremidler Variasjon i arbeidsmåter, organisering og intensitet Relasjoner, medvirkning og medbestemmelse 4.2 Data Under følger en beskrivelse av hvordan kommunen, skolene og lærerne praktiserer tilpasset opplæring. Data er i stor grad hentet gjennom intervju, elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen Lærertetthet Lærertetthet fremheves som viktig i forhold til å kunne tilpasse opplæringen og ta i bruk forskjellige pedagogiske virkemidler i undervisningen. Knyttet til tidlig innsats fremheves at lærertettheten skal være særlig høy de første årene i grunnskolen. I histogrammet (Figur 2) ser vi utviklingen av lærertettheten i grunnskolen i Midtre Gauldal 3. Vi ser av histogrammet at lærertettheten for trinn var på 12,8 elever pr lærer i 2007/08 og at antallet elever pr lærer steg til 16,4 i 2008/09. Deretter har antallet elever pr lærer sunket til dagens 11,6 elever. Det som histogrammet i første rekke kan synes å vise, er at man har økt lærertettheten i barneskolen, mens man har redusert lærertettheten i ungdomsskolen i denne perioden. 3 Indikatorene viser antall elever pr lærer (forholdet mellom elevtimer og lærertimer). Tallene er hentet fra Skoleporten.no og det har ikke latt seg gjøre å skille ut 1. til 4.trinn som egen kategori. Tallene inkluderer timer til spesialundervisning og språkopplæring. Se forøvrig skoleporten.no. 23 Side41

42 Figur 2. Lærertetthet i skolene i Midtre Gauldal i perioden (forholdet mellom ,8 Kilde: Skoleporten.no elevtimer og lærertimer). 1 6, ,6,4 1 5, ,2 1 2,2 1 0, 9 1 8,1 1 6, 1 5 9, ,6 1,6 1 6,7 Lærertetthet trinn Lærertetthet trinn Lærertetthet i ordinær undervisning Utviklingen i lærertettheten i skolene i Midtre Gauldal kan fortelle oss noe om hvordan man forsøker å tilpasse undervisningen. En sammenligning med andre kommuner kan gi noen indikasjoner på om kommunens innsats er tilstrekkelig. I histogrammet under er det gjort en sammenligning av lærertettheten i 2012, sammenlignet med kommunene i Sør-Trøndelag og landet som helhet. Histogrammet viser kanskje enda tydeligere at Midtre Gauldal synes å ha stor lærertetthet i barneskolene, mens den er lavere i ungdomsskolen. I barneskolen er det èn til to elever mindre pr lærer enn tilsvarende i fylket som helhet og landet for øvrig. I ungdomsskolen er det motsatt, med to til tre elever mer pr lærer. Ser vi på den samlede lærertettheten i ordinær undervisning, så har Midtre Gauldal noe større lærertetthet enn kommunene i Sør-Trøndelag og landet for øvrig. Figur 3. Lærertetthet i skolene i Midtre Gauldal sammenlignet med fylket og landet ,6 1 3,5 1 2,9 Lærertetthet trinn 1 6,9 1 4,7 1 4,4 Lærertetthet trinn 1 6,7 1 6,9 1 6,9 Lærertetthet i ordinær undervisning Midtre Gauldal kommune Sør-Trøndelag fylke Nasjonalt Kilde: Skoleporten.no 24 Side42