L a p p l a n d k r a f t v e r k i Sulitjelma

Transkript

1 Nr. 8 Utdrag av prosjektbeskrivelsen L a p p l a n d k r a f t v e r k i Sulitjelma Etablering av samisk grenseoverskridende miljø- og naturvennlig vannkraftutbygging for utvikling av det lokale næringslivet, kulturen og eksisterende tettsteder i Nordland og Norrlands inland basert på svensk vannkraftressurs, fallrettighet, interesse og norsk tiltaksområde, natur, miljø og samfunn Dato; MuskenSenter AS

2

3

4 Side 4 Innholdsfortegnelse 1.0 Prosjektet Tiltakshavere - søkere og eiere til Lappland kraftverk prosjektet. 5 Laponia Center AB MuskenSenter AS 3.0 Målsetning og virkemiddel for å oppnå målsetningen Prosjektområder og vassdragsregulering Beregnet effekt og kraftproduksjon Utbyggingskostnad og prosjektutviklingskostnad Gjeldende lovgivning i Norge og Sverige for planlagt kraftutbygging Særlige bestemmelser med hensyn til samiske/urfolk rettigheter til de aktuelle naturressursene Finansiering av kraftverkets utbyggingskostnad Finansiering av prosjektutviklingskostnad Lulesamisk territorie og ressursområde i Norge og Sverige Miljøbedømning Prosjektorganisasjon i forbindelse søknad om konsesjon, bygging og drift av Lappland kraftverk Prosjektadministrasjon - Lappland Kraft AS - er planlagt slik Organisasjonsstruktur av Laponia Center AB Organisasjonsstruktur av MuskenSenter AS Samfunnsmessige og sosiale forhold Andre forhold som bør lede til at det gis tillatelse til bygging av planlagte Lappland kraftverk Prosjektet er behandlet og behandles slik det her følger. 12 Konklusjon OVERSIKTSKART PROSJEKTOMRÅDER LAPPLAND KRAFTVERK OVERSIKTSKART. 15

5 Side 5 Lappland kraftverk prosjektet sammenfattes i en kort versjon slik det her følger 1.0 Prosjektet Laponia Center og MuskenSenter - prosjekteiere - planlegger regulering av vassdrag ved Blåmannsisen i Norge og Sulitelmaisen i Norge/Sverige for produksjon av elkraft ved et nytt kraftverk - Lappland kraftverk - i Sulitjelma, Fauske kommune i Nordland fylke. Norconsult AS, Oslo ved Helge Flæte har den utarbeidet et forprosjekt for planlagte Lappland kraftverk, for prosjekteiere. 2.0 Tiltakshavere - søkere og eiere til Lappland kraftverk prosjektet Laponia Center AB 2/3 dels eier i Lappland kraftverk Laponia Center AB, Köpmangatan 19, Jokkmokk, Sverige er medeier i Lappland kraftverk med 66 prosent eierandel. Laponia Center skal utvikles til å få ca. 80 % eierandel av samer - samiske interesser - fra kommunene Gällivare, Jokkmokk og Arjeplog, og ca. 20 % eierandel av MuskenSenter. Selskapets virksomhet er i følge bolagsordningen, sitat; Bolaget ska driva en gränsöverskridande samisk näringsutveckling, genom att nyttiggöra vatten och landresurserna till elkraftutbyggnad, fiskodling, fiskeförädling samt relaterade verksamheter i Laponia och närliggande sameområden och regioner. Bolaget ska vid anfört gränsöverskridande näringsverksamhet medverka till att skapa ett differentierat, aktivt, utvecklat samiskt samhällsliv för att stärka samisk identitet och kultur. Härunder bevara traditionell samisk näringsutövning, vidareutveckla livskraftiga verksamheter och nya näringar inom traditionellt näringsfång. MuskenSenter AS 1/3 dels eier i Lappland kraftverk MuskenSenter AS, 8274 Musken, Norge er medeier i Lappland kraftverk med 34 prosent eierandel. Selskapet ble etablert i 1976 (35 år siden) av befolkningen i Musken, med sikte på fremme næringslivet på stedet styrke og bevare det lulesamiske samfunnet i Musken. 3.0 Målsetning og virkemiddel for å oppnå målsetningen Målsetningen er å styrke grunnlaget for sysselsetning, verdiskapning, velferd, bidrag til offentlige, herunder å få etablert et fremtidsrettet og rikt/håldbart samisk, svensk og norsk nærings- og samfunnsliv i Nordland og Norrlands Indland. Som et ledd i å oppnå målsetningen vil tiltakshavere etablere grenseoverskridende vannkraftutbygging basert på svensk vannkraftressurs, fallrettighet, interesse og norsk tiltaksområde, natur, miljø og samfunn.

6 Side Prosjektområder og vassdragsregulering Planlagt regulering gjelder norske Messingmalmvatnan, Leirvatnet og Staddajavre i overføringstunneler til norske Bajep Sårjåsjavre. Bajep Sårjåsjavre reguleres i tilløpstunnel til planlagte Lappland kraftverk i Sulitjelma, og derfra i avløpstunnel til Sjønstå (havet) ved Fauske. Videre reguleres svenske Pieskehaure i tilløpstunnel til planlagte Lappland kraftverk, og derfra i samme avløpstunnel som vann fra Sårjåsjavre til Sjønstå (havet). Den samlede tunnellengde - med tilløps og avløpstunnel - blir ca. 60,7 km. Prosjektområdet - som er på norsk side grenser mot Jokkmokk kommune ( Padjelanta nationalpark ) og Arjeplog kommune i Sverige. 5.0 Beregnet effekt og kraftproduksjon Lappland kraftverk får en installert effekt på 611 MW og en årsproduksjon på ca GWh år. Inntak fra Sårjåsjavre gir 379 MW og 1129 GWh, og inntak fra Pisekehaure gir 232 MW og 895 GWh. 6.0 Utbyggingskostnad og prosjektutviklingskostnad Total utbyggingskostnad for Lappland kraftverk er beregnet av Norconsult og MuskenSenter til ca. Nok mill., som gir en utbyggingspris på 2,39 kr/kwh. Prosjektutviklingskostnaden fram til konsesjon foreligger er beregnet til Nok ca. 20 mill. Herunder utforming av melding og søknad for kraftutbygging (tilrettelegging for utredningsprogram, konsekvensutredning, tekniske utredninger, kartlegging, fastlegging av dokumenter og utarbeidelse av søknad om konsesjon). 7.0 Gjeldende lovgivning i Norge og Sverige for planlagt kraftutbygging Felles norsk og svensk lovgivning Grunnlaget for etablering av Lappland kraftverk bygger på gjeldende lovgivning for utbygging av grensevassdrag - LOV Konvensjon mellom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11. mai Foretagendet er undergitt den til enhver tid gjeldende norsk vassdragslovgivning, da tiltaksområdet og kraftverket blir i Norge. Den endelige tillatelsen til foretagendet kan imidlertid ikke meddeles uten at Sverige overensstemmende med art. 12 i anførte konvensjon har gitt sitt samtykke til prosjektet. Svensk lovgivning Miljöbalk 4 kap. 1, andra ledd første punktum fastsetter at, sitat; Bestemmelserna (i 6) om att vattenreglering eller vattenöverledning för kraftendamål får inte utføras i nationalälvarne, utgör inte hinder för utveckling av befintliga tätorter eller av det lokala näringslivet.

7 Side 7 Miljöbalken 4. kap. 1 och 6 (beslutet om nationalälvarna) bestämmer at ingrepp i miljön får komma till stånd om det kan ske på ett sätt som inte påtagligt skadar områdenas natur- och kulturvärden eller om verksamheten är för utvecklingen av befintliga tätorter eller av det lokala näringslivet... Bestemmelsene i Miljöbalken 4 kap. 6. om vern av de aktuelle svenske nationalälvarna skal - etter vår oppfatning - ikke komme til anvendelse i forbindelse vurdering av nærværende prosjekt for utvikling av det lokale næringslivet. Jfr. Miljöbalken 4 kap. 1 andre ledd og Særlige bestemmelser med hensyn til samiske/urfolk rettigheter til de aktuelle naturressursene Da dette tiltaket er grunnlaget for et grenseoverskridende samisk næringsprosjekt, utvikling av det lokale næringslivet i samiske bosetningsområder, kommer også påfølgende bestemmelser til anvendelse; * Folkeretten artikkel 27 i FN-konvensjon av * Grunnloven 110 a - for Norge, (artikkel 27 i FN-konvensjon stiller de samme krav som Grunnloven 110a), jfr. Carstein Smith). * ILO-konvensjon nr (disse forpliktelsene følger også av artikkel 27 i FN-konvensjon av 1966). * Forskrift for Padjelanta nationalpark/natura for Sverige. * Renskötselretten, Forskrift for Samebyerna - for Sverige. 8.0 Finansiering av kraftverkets utbyggingskostnad Hele utbyggingskostnaden på ca. Nok mill. finansieres ved lån. Vi mener å kunne oppnå lån i Nordisk Investeringsbank (NIB) med opp til 70 % av kraftverkets markedsverdi eks. grønne sertifikater som er ca. Nok mill. 9.0 Finansiering av prosjektutviklingskostnad MuskenSenter søker offentlig tilskudd og markedslån (i finansmarkedet) for finansiering av prosjektutviklingskostnaden - kostnad til melding og søknad for vannkraftutbygging - beregnet til Nok 20 mill. Lånet tilbakebetales med ekstra høy bonus - i snitt ca. 15 ggr. innskuddbeløpet eller tilsvarende rabatt ved fremtidig leveranse av strøm - hvis det gis konsesjon for bygging av kraftverket. Hvis det ikke gis konsesjon for bygging av planlagte kraftverk må långiver avskrive/frafalle lånet i sin helhet Lulesamisk territorie og ressursområde i Norge og Sverige Det lulesamiske bosettingsområdet i Norge ligger i Nordland fylke, og strekker seg fra området rundt Saltenfjorden i sør til Ballangen kommune i nord. På svensk side ligger det lulesamiske bosettingsområdet i Norbottens län mellom Pite-elv i sør og Kaitum-elv i nord. Bosettingen har sin hovedtyngde i Tysfjord, Jokkmokk, Gällivare, og i nordre del av Arjeplog kommune.

8 Side Miljøbedømning Da anleggsvirksomheten i sin helhet blir i Norge vil det svenske miljøet ikke få noen vesentlig virkning av tiltaket. Vannveiene vil gå i tunell, kraftstasjonen blir lagt i fjell og sporene vil i ettertid være lite synlige. De tekniske inngrepene i Norge vil i seg selv ikke være til vesentlig sjenanse eller ha større miljømessige ulemper. Reglering av vattenføringen till nationalparken og Piteälven vil kunne ske på ett sett som inte påtagligt skadar områdenes natur- och kulturvärden. Under alle omstendigheter vil virksomheten bevare og styrke de berørte samenes materielle kulturgrunnlag og dermed også medvirke til å styrke miljøet og områdets natur- og kulturvärden., jfr. Miljöbalken 4 kap. 1 første ledd. Under norsk saksbehandling av konsesjonssøknaden blir det foretatt behørige grenseoverskridende miljøkonsekvensutredninger og under dette blir det utarbeidet miljøkonsekvensbeskrivningar i ett gränsöverskridande sammanhang Prosjektorganisasjon i forbindelse søknad om konsesjon, bygging og drift av Lappland kraftverk Nåværende prosjektarbeider utføres, og påkommende tilrettelegging av søknad om konsesjon iverksettes, av MuskenSenter. For videre arbeid med prosjektutvikling, søknad om konsesjon, bygging, drift og salg av kraft fra Lappland kraftverk etableres Lappland Kraft AS. Lappland Kraft AS får en bred faglig og meget strek sammensatt prosjekt- og arbeidsgruppe, referansegruppe og byggekomite, av deriblant bransjefolk med stor kunnskap om prosjektet og forhold om planlagte Lappland kraftverk. Søknadsfasen (konsesjonsfasen) tilrettelegging av forhold med hensyn til konsesjon For søknads- og konsesjonsfasen gjelder utforming av melding og søknad for kraftutbygging. Herunder tilrettelegging for utredningsprogram, konsekvensutredning basert på NVEs KU-program, tekniske utredninger, kartlegging, vurdering med hensyn til geologi, hydrologi m.m, fastlegging av dokumenter og utarbeidelse av komplett konsesjonssøknad med informasjonsbrosjyre. Byggefasen teknisk utvikling og bygging av kraftverket For byggefasen etableres en styrket organisasjon og administrasjon i Lappland Kraft AS, herunder ny daglig leder, og øvrig administrativ ledelse som forestår bygging basert på byggeherrestyrt entreprise, eventuelt totalentreprise. Driftsfasen elproduksjon og drift av kraftverket. Deler av administrasjon fra byggefasen overgår til administrasjon for driftsfasen og styrkes/ kompletteres med ytterligere faglig kompetanse for drift og videreutvikling av virksomheten, i tråd med selskapets vedtekter og senere beslutning.

9 Side Prosjektadministrasjon - Lappland Kraft AS - er planlagt slik Prosjektadministrasjon fram til fullt investeringsbeslutt er fattet og påfølgende oppdatering av administrasjon for ferdigstillelse av Lappland kraftverk. K o n s e s j o n s s ø k e r e Laponia Center AB MuskenSenter AS Eier: 2/3 Eier: 1/ Daglig leder: Daglig leder: - Simon Andersen - Simon Andersen - - Sekr. Asta Rimpi Winsa Styremedlemmer: Styremedlemmer: - Simon Andersen - Simon Andersen - Leif Finnesen - Ola Pittja - Bent Eriksen - Lars J. Nutti - Börje (Rimpi) Öberg - Asta Rimpi Winsa varamedlem Prosjektutvikling, bygging, drift og salg av kraft fra Lappland kraftverket Lappland Kraft AS Fauske Daglig leder: Simon Andersen (under prosjekt/søker- prosessen). Ny daglig leder ansettes når konsesjon blir gitt. Styret i Lappland Kraft AS fram til ferdigstillelse for drift av kraftverket: Styrets leder: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Varamedlem: Simon Andersen styreleder/dagligled. i MuskenSenter Olav Henriksen - tidl. direktør i Elkem Energi Salten. Stefan Brolin tidl. chef produktionsledning i Vattenfall, KallrigaKraft (energi rådgivningstjenester bl.a i USA). Ola Pitsa reineier og tidl. journalist media arbeider. Alf Lindfors tidl. vice VD i Vattenfall. Geir Haugen Advokatfirma Geir Haugen. Leif Finnesen - tidl. overingeniør i Statoil, (konsulent/tjenesteyting innen offshore). Roald Hansen tidl. direktør i Sørfold Kraftlag. Prosjektledelse fram til ferdigstillelse for drift av kraftverket: Faste medarbeidere Prosjektleder: Innleid konsulent: Simon Andersen Norconsult AS, Sandvika Prosjektmedarbeidere: Christer Andersen + En person fra Investor (eventuelt). Periodiske medarbeidere Prosjektmedarbeidere: Bo Nilsson (NordConsult) tidl. dir. og prosjektl. i Vattenfall, event. styremedlem til Laponia Center AB. Leif Finnesen (kons., offshore) tidl. overing. i Statoil. Styret i Lappland Kraft

10 Side Organisasjonsstruktur av Laponia Center AB Vision/bas verksamhet för en hållbar gränsöverskridande näringsutveckling i Laponia och närliggande regioner. SVENSKA LAPONIA SAMER Svenska samiska interessen MUSKENSENTER AS Näringsutveckling/norsk sida Äger 80 % Äger 20 % LAPONIA CENTER AB Gränsöverskridande samisk näringsutveckling i Laponia LÖNSAM ELPRODUKTION - bas verksamhet för gränsöverskridande samisk näringsutveckling i Laponia LAPPLAND KRAFTVERK VINDKRAFT GRUNNFJORDB. KRAFTVERK Svenske vattenresurser Bevakas Norsk/svensk vattenresurser Ca GWh --- Ca. 170 GWh Laponia Center AB Näringsprojekt för Laponia SAMISK LAPONIA SAMISK NÄRINGSFOND AFFÄRSUTVECKLING KULTURUTVECKLING Offentlig Fiskodling Ny verksamhet Näringsfond För offentliga För privata Övergripande mål: Nyttja sameområdets naturresurser vid ett gränsöverskridande samarbete som skapar; grund för sysselsättning, värdeskapande, välfärd, bidrag till offentliga, varav en mer differentierad, aktivt, utvecklat samisk näringsliv, breddad arbetsmarknad samt stärkar och stödjer traditionella samiska näringar, samhällsliv, kultur och identitet. Så når vi målet: Planlagd lönsam elproduktion en förutsättning för Laponia Center att kunna medverka till ekonomisk utveckling och ökad livskvalitet i Laponia och närliggande områden. Laponia Center ett företag för att ta tillvara de outnyttjade sameområdets naturresurser utifrån de traditionella samiska förutsättningarna. Laponia Center ett företag med en förutsägbar ledningsstruktur och där det skapas förutsättningar för att det övergripande målet skal kunna uppnås.

11 Side Organisasjonsstruktur av MuskenSenter AS Vision/basis virksomhet for en holdbar næringsutvikling i Musken, nærliggende regioner og Laponia NORSKE LULESAMER Norsk samiske interesser ANNEN FAGPERSONELL Eier ca. 99 % Eier ca. 1 % MUSKENSENTER AS Grenseoverskridende samisk næringsutvikling LØNNSOM ELKRAFT PRODUKSJON - basis virksomhet for grenseoverskridende samisk næringsutvikling LAPPLAND KRAFTVERK MUSKEN KRAFTVERK GRUNNFJORDBOTN KRAFTVERK Svenske vannresurser Norske vannresurser Norsk/svensk vannresurser Ca GWh Ca. 72 GWh Ca. 170 GWh MuskenSenter AS Næringsprosjekt for Musken VEIUTLØSNING MUSKEN MUSKEN/FAUSKE FOR MUSKEN NÆRINGSUTVIKLING NÆRINGS-KULTUR/FOND Smoltanlegg Turistanlegg Offentlig næringsfond For private For offentlige Overordnet mål: Utnytte sameområdets naturresurser ved et grenseoverskridende samarbeide som skaper; grunnlag for sysselsetting, verdiskapning, velferd, bidrag til offentlige, herunder en mer differensiert, aktivt, utviklet samisk næringsliv, utvidet arbeidsmarked samt styrker og støtter også tradisjonelle samiske næringer, samfunnsliv, kultur og identitet. Slik når vi målet: Planlagt lønnsom elproduksjon en forutsetning for at MuskenSenter skal kunne medvirke til økonomisk utvikling og øket livskvalitet i Musken, nærliggende områder og Laponia. MuskenSenter et selskap for å ivareta de ikke utnyttede sameområdets naturresurser ut fra de tradisjonelle samiske forutsetninger. MuskenSenter et selskap med en forutsigbar ledelsesstruktur og der det skapes forutsetninger for at det overgripende målet skal kunna oppnås.

12 Side Samfunnsmessige og sosiale forhold Inntektene fra tiltaket/kraftutbyggingen tilbakeføres til lokalsamfunnet for utvikling av det lokale næringslivet. Tiltaket vil derfor bidra spesielt til å sikre og styrke næringsgrunnlaget, skape stor sysselsetning og spesielt over anleggsperioden. Videre vil tiltaket skape et mer differensiert, aktivt og utviklet næringsliv, et bredere arbeidsmarked, og styrke og støtte tradisjonelle næringer, samfunnsliv, kultur og identitet, i regionene og landsdelene i Norge og Sverige. Beregnet elproduksjon gir lokal forsyningssikkerhet og betydelig nasjonal kraftoppdekking av fornybar energi, redusert bruk av fossil energi, reduksjon av miljøfarlig utslipp og dermed et betydelig tiltak i kampen mot klimaendringer Andre forhold som bør lede til at det gis tillatelse til bygging av planlagt Lappland kraftverk 1. Fordelene ved tiltaket er større enn ulempene. 2. Kraftutbyggingen er skånsom og miljøvennlig, skaper minimale endringer/påvirkninger for nærmiljøet, og spesielt for forhold i Sverige. 3. Planlagt elproduksjon skaper grunnlag for etablering av bærekraftig samisk næringsutvikling i Lappland og nærliggende regioner. 4. Selskapet/tiltakshavere er lokalt forankret. 5. Selskapet har en eierstruktur og bolagsordning som bevarer, styrker og sikrer samenes og lokalsamfunnets interesser og deres rettigheter. 6. Prosjektet er samfunns- og bedriftsøkonomisk meget lønnsomt. 7. Prosjektetarbeidet og prosjektet skal kunne utvikles og gjennomføres, uten hindring av bestemmelsen i den svenske Miljöbalken 4 kap, 6 om forbud mot kraftutbygging, regulering og overledning av vann i de svenske nationalälvarna Prosjektet er behandlet og behandles slik det her følger Olje og energidepartementet (OED) har i et brev av anført at kraftverket kan bygges/eies i hundre prosent privat regi/svenske interesser. Fauske kommune, Sørfold kommune og Saltdal kommune (berørte kommuner) har i brev av stilt seg velvillig til prosjektet. Lappland kraftverk - med inntak av vann fra Sårjåsjavre og Pieskehaure - har i brev av fra DN og NVE fått fritak fra en videre Samlet plan behandling. MuskenSenter arbeider nå med forberedende arbeid for å fremlegge Melding til NVE med forslag til utredningsprogram. Påkommende behandling Meldingsfasen - påbegynt Tiltakshaver gjør i en melding rede for de planer som foreligger, virkninger og konsekvenser som bør vurderes og de konsekvensutredningene som ansees nødvendig. Meldingen sendes også til berørte svenske myndigheter. NVE fastsetter det endelige konsekvensutredningsprogrammet på bakgrunn av forhold under meldingsfasen.

13 Side 13 Utredningsfasen Under denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet fra NVE og de tekniske/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill fra meldingen og utredningene. Søknadsfasen Når utredningsfasen er avsluttet, alle nødvendige dokumenter er fastlagt og planleggingen er avsluttet, sendes søknaden med dokumentene og konsekvensutredningene til Olje- og energidepartementet (OED) v/nve. Svensk saksbehandling NVE oversender søknaden til Olje- og energidepartementet (OED) for formell oversendelse av søknaden til svenske myndigheter. Svensk samtykke til bygging av Lappland kraftverk - basert på søknad til NVE - blir så gitt av den svenske Regjering og eventuelt Riksdagen. Konsesjon for bygging av Lappland kraftverk Endelig tillatelse til planlagt kraftutbygging fastsettes mellom Norge og Sverige, herunder basert på vilkår fra svenske myndigheter. Kraftutbygging iverksettes Det er grunnlag til å mene at kraftutbyggingen kan settes i gang i november Kraftproduksjon - Lappland kraftverk settes i drift Byggeperioden inklusive alle prosjekt og anleggsarbeider beregnes til i overkant av to år fra byggestart. Kraftproduksjon ved Lappland kraftverk kan settes i gang for ordinær drift i november Konklusjon Overnevnte forhold vil etter vår oppfatning lede til at de sentrale myndighetene i Norge støtter prosjektet og gir tillatelse etter vannressursloven 8 til etablering av Lappland kraftverk. Videre vil trolig også svenske myndigheter gi sitt samtykke til at det gis konsesjon til bygging av Lappland kraftverk, jfr. art. 12 i konvensjon mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929 og 5, pkt 2 i lov av

14 Side OVERSIKTSKART PROSJEKTOMRÅDER

15 Side LAPPLAND KRAFTVERK OVERSIKTSKART

16 Dato; MuskenSenter AS