P R E S E N T A S J O N MUSKENSENTER ENERGI

Transkript

1 P R E S E N T A S J O N MUSKENSENTER ENERGI Prosjektutvikling, søknad om konsesjon - søkeprosessen - og finansiering Laponia Center AB og MuskenSenter AS inviterer det offentlige og private markedsaktører til et samarbeide om miljø- og naturvennlig grenseoverskridende vannkraftutbygging - Lappland kraftverk - for utvikling av det prosjekt- og ressursnære lokale næringslivet og samfunnet generelt i Norrlands indland og Nordland. Styret: Sjøgata 38, 8006 Bodø. Tlf: Mob: E-post: post@muskensenter.no Org.nr. NO

2 Side 2 Sammendrag finansiering av søkeprosessen og aksjeutbytte Lappland Kraft AS (sus) blir bygge- og driftsselskap for Lappland kraftverk og skal eies av Laponia Center AB med 66 prosent og MuskenSenter AS med 34 prosent. MuskenSenter har stiftet MuskenSenter Energi AS som sammen med MuskenSenter skal forestå prosjektutvikling/søknad om konsesjon til Lappland kraftverk/lappland Kraft. MuskenSenter svarer/betaler alle herunder MuskenSenter Energi sine - prosjektutviklingskostnader i forbindelse søknad om konsesjon for Lappland kraftverk. For finansieringen av denne prosjektutvikling/søknad om konsesjon fram til konsesjon blir gitt, vurderer MuskenSenter deriblant rettet nedsalg av en del av sine B-aksjer i MuskenSenter Energi. Det selges i så fall etter behov og opp til aksjer av totalt aksjer i selskapet, til en samlet pris til ca. 23,4 mill. kroner. Salg av MuskenSenter Energi B-aksjer basert på rådende forhold, vilkår og forutsetninger vurderes med forbehold om endringer eventuelt solgt slik: I år 2017 selges; stk B-aksjer til kr 1.382,- pr. aksje stk B-aksjer til kr 1.430,- pr. aksje stk B-aksjer til kr 2.000,- pr. aksje, I år 2018 selges; 2362 stk B-aksjer til kr 2.680,- pr. aksje, I år 2019 selges; 860 stk B-aksjer til kr 3.360,- pr. aksje. Aksjeutbytte både for A-aksjer og B-aksjer er vurdert til kr. 790,- pr. aksje/år, under byggeperioden - fra det blir gitt konsesjon og fram til kraftverket har kommet i drift, og til kr ,- pr. aksje/år, fra kraftverket er kommet i drift og i 60 år fram i tid. B-aksjer får 1/10 dels stemmerett i forhold til A-aksjer i generalforsamlingen.

3 Side 3 Organisasjonskart for Lappland kraftverk Lappland kraftverk prosjektet, herunder prosjektutvikling for Lappland Kraft AS er organisert slik det her følger MuskenSenter AS Musken Org.nr Musken lulesamer 98 % Andre (stiftere og fag) 2 % Laponia Center AB Jokkmokk Org.nr Svenske lulesamer 80 % MuskenSenter 20 % MuskenSenter Energi AS Konsulentselskap Org.nr Prosjektutvikling søknad om konsesjon for Lappland Kraft AS Inntekt fra Lappland Kraft AS - kr. 30 mill. pr. år under byggeper. - kr. 38.mill. pr. år etter byggeper. MuskenSenter AS 80,97 % Andre aksjonærer 19,10 % Konsulenttjeneste/ prosjektutvikling - søknad om konsesjon - til Lappland Kraft. Kostnad kr mill. som MuskenSenter svarer (betaler). Lappland Kraft (AS) - Lappland kraftverk Installert effekt: 611 MW Årsproduksjon: 2100 GWh Utbygningskostnad mill. Utbygningspris ca. 2,50 kr/kwh Svensk vannkraftressurs/vannfall Norsk innsatsområde Laponia Center 66 % MuskenSenter 34 % Oppside: Oppside for MuskenSenter Energi MuskenSenter Energi får betalt for konsulenttjenesten fra MuskenSenter Energi får betalt for utført og vellykket konsulenttjeneste fra Lappland kraftverk slik: Lappland Kraft slik; 30 millioner kroner 30 som mil. årlig kroner vederlag som fra årlig Lappland vederlag, Kraft, fra fra konsesjon for bygging for av kraftverket er gitt og fram til bygging Lappland kraftverk av kraftverket kommet er i drift. gitt og fram til Lappland kraftverk er kommet i drift, og 38 millioner kroner som årlig vederlag fra Lappland Kraft, fra kraftverket er kommet i drift og i 60 år. 38 mill. kroner fra Lappland kraftverk er kommet i

4 Side 4 Finansiering av prosjektutvikling/søknad om konsesjon for Lappland kraftverk MuskenSenter vurderer ulike former for finansiering av prosjektutvikling konsesjonssøknad for Lappland kraftverk, som kan være kombinert med: Salg av B-aksjer i MuskenSenter Energi AS Inngå avtale/kontrakt under særlige betingelser - hel eller delentreprise - for utbygging av Lappland kraftverk. Andre former for avtaler, relatert til konsesjonssøknad.

5 Side 5 Lappland kraftverk generelt Lappland kraftverk er et grenseoverskridende miljø- og naturvennlig vannkraftverk under planlegging, basert på svensk vannkraftressurs, fallrettighet, interesse og norsk tiltaksområde, natur, miljø og samfunn. Formålet er å utvikle et fremtidsrettet og rikt (samisk, svensk og norsk) nærings- og samfunnsliv, herunder utvikle det lokale næringslivet, kulturen og eksisterende tettsteder i Norrlands inland og Nordland. For bygging av Lappland kraftverk må det søkes om norsk konsesjon etter norsk lovgivning, svensk «samtykke» under henvisning til konvensjon mellom Norge og Sverige av 11. mai 1929 og senere bestemmelse i svenske «Miljöbalk» (1989:808) 4 kap. 1, andre ledd første punktum. Lappland kraftverk får tilført svenske vannkraftressurser fra norske Messingmalmvatnan, Leirvatnet, Blåmannsisvatnet, svenske Staddajavrre til Sårjåsjavrre, og avløp fra øvre Sårjåsjavrre i Norge og Pieskehaure i Sverige til kraftstasjon i havnivå (15 moh.) ved Fagerli i Sulitjelma. Derfra ledes vannet i avløpstunnel til planlagt utløp i Grytvika ved Saltdalsfjorden. Lappland kraftverk er førstehandsberegnet slik: Inntak/fallhøyde kote: 820/577 moh. Magasin størrelse: 470 mill.m3 Tilløpstunnel lengde: 45 km. Avløpstunnel lengde: 29 km. Installert effekt: 611 MW. Midlere årsproduksjon: 2100 GWh/år. Beregnet utbyggingskostnad: mill. Utbyggingspris: 2,49 kr/kwh. Omsetning/driftsinntekt for Lappland kraftverk/lappland Kraft etter en strømpris på 40 øre/kwh og svenske grønne sertifikater på 25 øre/kwh blir 1,365 mrd. nok, som beskattes i samsvar med bestemmelsen om svenske vannkraftressurser i Norge og norsk bedriftsbeskatning. Utbyggingskostnaden for Lappland kraftverk er beregnet til ca. 5,23 mrd., ca. 2,50 kr/kwh med kostnad til renter og avdrag dette måtte medføre. Anførte forhold gir et betydelig overskudd til utbytte. Prosjekteiere til Lappland kraftverk MuskenSenter AS og Laponia Center AB er prosjekteiere til Lappland kraftverk som er under planlegging i Sulitjelma i Fauske, Sørfold og Saltdal kommuner. Lappland Kraft AS (sus) er et driftsselskap for Lappland kraftverk med kraftstasjon i Sulitjelma. MuskenSenter er opprinnelig morselskap og står for strategisk plan- og prosjektutvikling. MuskenSenter (herunder prosjekteiere) har selv ikke mulighet, kompetanse og eller kapital til å gjennomføre denne prosjektutvikling for søknad om konsesjon til Lappland kraftverk.

6 Side 6 Prosjektutviklingsselskap MuskenSenter Energi MuskenSenter AS har etablert et datterselskap ved navn MuskenSenter Energi AS som sammen med MuskenSenter skal forestå prosjektutvikling, herunder søknad om konsesjon for Lappland kraftverk/lappland Kraft. Dagens eierskap i MuskenSenter Energi Dagens eiere i MuskenSenter Energi AS er: MuskenSenter AS aksjer 80,972 prosent. Andre aksjer 19,028 prosent. Totalt aksjer 100 prosent MuskenSenter svarer for alle kostnader MuskenSenter svarer for alle kostnader - herunder kostnader for MuskenSenter Energi - som er og kan relateres til prosjektutvikling for søknad om konsesjon til Lappland kraftverk, etter en særskilt avtale mellom partene. Prosjektutviklingskostnad Prosjektutviklingen, herunder søknad om konsesjon, som i store trekke omfatter «eksterne kostnader» til konsulent, egne personalkostnader, og andre prosjektrelaterte kostnader er vurdert til å koste kr. 23,32 mill. over 2,5 år. Beregnet oppside fortjeneste for MuskenSenter Energi Det gis et vederlag for prosjektutvikling/søknad om konsesjon til MuskenSenter Energi med kr. 30,0 mill. under byggeperioden av Lappland kraftverk og kr. 38,0 mill. under elproduksjon i 60 år. Vilkår for dette vederlaget er at Lappland Kraft får konsesjon til bygging av kraftverket og at kraftverket kommer i drift.

7 Side 7 Rettet nedsalg av aksjer i MuskenSenter Energi AS - som et ledd i finansiering av søkeprosessen Nedsalg av B-aksjer og oppside i MuskenSenter Energi MuskenSenter AS vurderer å selge MuskenSenter Energi AS B-aksjer etter behov og opp til aksjer av totalt aksjer i selskapet. Dette tilsvarer 48,0 prosent - til en samlet pris til ca. 23,32 millioner kroner. Aksjenes verdi er fastsatt på bakgrunn av tidligere prosjektutvikling av Lappland kraftverk og investeringens oppside prosjektutviklingskostnad i forhold til vederlagets størrelse og rådende forhold, vilkår og forutsetninger. Salg av MuskenSenter Energi B-aksjer basert på rådende forhold, vilkår og forutsetninger vurderes med forbehold om endringer solgt slik: I år 2017 selges; 2890 B-aksjer til B-aksjer til B-aksjer til 2.000, kroner pr. aksje. Selger totalt 8770 aksjer. I år 2018 selges; 2362 B-aksjer til kroner pr. aksje. I år 2019 selges; 860 B-aksjer til kroner per aksje. B-aksjer får 1/10 dels stemmerett i forhold til A-aksjer i generalforsamlingen. Oppside med årlig indeksregulering etter første utbetaling Det utbetales et aksjeutbytte både for A-aksjer og B-aksjer med kr. 790,- pr aksje/år, under byggeperioden - fra det blir gitt konsesjon og fram til kraftverket har kommet i drift. Det utbetales et aksjeutbytte både for A-aksjer og B-aksjer med kr ,- pr aksje/år, fra kraftverket er kommet i drift og i 60 år fram i tid. Konvertering av aksjer fra serie A med ti stemmer til serie B med en stemme Tidligere ervervet aksjer i MuskenSenter Energi og ny erverv av aksjer kan også ha selgergarantert utbytte på kr. 790 og senere kr 1000 pr. aksje, ved gitt konsesjon og at kraftverket kommer i drift. Dette leder til at erverv av de aktuelle aksjene som MuskenSenter nå ønsker å selge konverteres til B-aksjer, med 1/10 dels stemmerett i forhold til A-aksjer i generalforsamlingen. Dette skaper større sikkerhet for anført aksjeutbytte, både for gamle og nye aksjonærer. Se for øvrig ny «Avtale om aksjeoverdragelse» mellom partene.

8 Side 8 MuskenSenter Energi AS trer inn i prosjektutvikling/ søkeprosessen MuskenSenter Energi AS (som konsulent) trer inn i prosjektutvikling - søknad om konsesjon for Lappland kraftverk i samarbeid med MuskenSenter som svarer for finansiering av prosjektutviklingen/søkeprosessen. Kontrakt/avtaler som et ledd i finansiering av søkeprosessen Det vurderes å inngå avtale/kontrakt under særlige betingelser - hel eller delentreprise med entreprenør for utbygging av Lappland kraftverk. Det vurderes også å inngå avtale under særlige betingelser om tjenesteytende virksomhet, egne driftskostnader og eventuelt andre former for avtaler. Aksjeutbytte i MuskenSenter Energi fremkommer slik Grunnlag for aksjeutbytte Under Under byggeperioden elproduksjon/60 år Årlig utbetaling fra Lappland Kraft Driftskostnader Resultat før skatt Skatt Resultat etter skatt Antall aksjer Utbytte per aksje Årlig utbetaling fra Lappland kraft og utbytte pr aksje indeksreguleres årlig. Prosjektutviklingskostnad og kostnadsartene fordelt over år De ulike kostnadsartene er fordelt over prosjektutviklingsperioden slik det her følger: År 2017 År 2018 År 2019 Totalt Eget personell Eksterne tjenester Andre kostnader Sum kostnad

9 Side 9 Prosjektutviklingskostnadene for årene søkes eventuelt finansiert samlet og eller slik det her følger Det vil bli gjort avtaler og solgt aksjer for prosjektutviklingskostnaden, slik: År 2017 År 2018 År 2019 Totalt * Avtale med entreprenør , , , ,- * Avtale om egne personal kostn , , , ,- * Selger aksjer, avtaler og eller garanti , , , ,- * Sum kostnad , , , ,- Minimum dekning av prosjektutviklingskostnad Dekning av «eksterne tjenester» med fradrag av «avtale med entreprenør» må være dekket før konsekvensutredning kan påbegynne. År 2017 År 2018 År 2019 Totalt Eksterne tjenester Avtale med entreprenør Minimum dekning

10 Side 10 For tidligere og gjenstående saksbehandling av Lappland kraftverk prosjektet gjelder følgende Tidligere behandling, konsekvensutredning (KU), teknisk utredning, søknad om konsesjon, og svensk saksbehandling. Gjennomførte prosjektarbeider: 1. Lappland kraftverk prosjektet er «Samlet plan» behandlet/godkjent av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). 2. Lappland kraftverk kommer ikke inn under bestemmelsen i Industrikonsesjonsloven om «offentlig eierskap», som i 1 gjelder bare for - «landets vannkraftressurser» - norske vannkraftressurser. Kraftverket kan bygges av private/lappland Kraft. Olje- og energidepartementet skriver i brev av 23. feb til MuskenSenter - i forbindelse MuskenSenters spørsmål om bestemmelsen i Industrikonsesjonsloven om «offentlig eierskap» til planlagte Lappland kraftverk - deriblant slik, sitat: «Så vidt departementet kan se, kommer ikke Industrikonsesjonsloven til anvendelse på fallerverv i Sverige, selv om fallene skal utnyttes i Norge. Den behandling som kreves etter vannressursloven og vassdragsreguleringsloven forutsetter ingen bestemte krav til eierskap.». 3. Lappland kraftverk prosjektet ble tatt til behandling av NVE i oktober 2011 som utkast til Melding og med senere tilbakemeldinger på meldingsutkast. 4. Melding korrigert i tråd med NVEs siste tilbakemelding er nå utarbeidet av Multiconsult Oslo - for Lappland kraftverk og oversendt den 20. desember 2016 til NVE. Forestående prosjektarbeider: 5. Det skal nå settes i gang konsekvensutredning (KU-forskriften). Konsekvensutredningen vil bli utført av Multiconsult, basert på innsendt Melding og senere fastsatt utredningsprogram av NVE 6. Samtidig som konsekvensutredningen pågår skal det utarbeides også teknisk beskrivelse/utredning forprosjekt - for Lappland kraftverk, som danner grunnlag for søknad om konsesjon. 7. Etter gjennomført grunnlagsutredning/prosjektutvikling utarbeides søknad om konsesjon for Lappland kraftverk og oversendes til NVE/OED. Svensk saksbehandling: 8. Ved positiv saksbehandling - gitt betinget konsesjon - av NVE, innhenter norske myndigheter svensk samtykke for endelig konsesjon, basert på bestemmelsen i konvensjon mellom Norge og Sverige Lov nr.1.

11 Side 11 Risiko ved investering i MuskenSenter Energi Risikoen/usikkerheten kan - etter vår oppfatning - oppsummeres slik: 1. Den største usikkerhet er knyttet til om MuskenSenter får tilstrekkelig kapital til å fremme gjenstående prosjektutvikling (søknad om konsesjon for bygging av Lappland kraftverk) ved MuskenSenter Energi, med min. ca mill. for år 2017 og maks. 23,4 mill. kroner over 2,5 år. 2. Den andre forholdsvis store usikkerheten er knyttet til om vi får svensk «samtykke» (etter bestemmelsene i konvensjon mellom Norge og Sverige av 11 mai 1929) til å regulere de aktuelle «svenske nationalälvarna» (svenske vannkraftressurser) under henvisning til; søkernes formål med prosjektet som er «utveckling av det lokala näringslivet eller befintliga tåatorter», etter bestemmelsen i «Miljöbalk (1989:808) 4 kap. 1 første ledd 2. Jfr. subsidiært forbud mot regulering i Det er også knyttet en viss usikkerhet i om vi får norsk konsesjon til bygging av kraftverket norsk «politisk risiko». 4. Videre er det også en viss usikkerhet knyttet til om vi får lån prosent lånefinansiering - til å bygge kraftverket. 5. Utover dette er det også generell prosjektrisiko. Selskapets ledelse nøkkelpersoner MuskenSenter Energi og MuskenSenter ledes av personer - styresammensetning - med lang erfaring innen industri, anleggsvirksomhet og energiforsyning.

12 Side 12 Oppsummering med hensyn til kapitalbehov, antall aksjer for salg, aksjepris, og aksjeutbytte Beregnet kapitalbehov til prosjektutvikling for søknad om konsesjon: kroner Beregnet antall aksjer for salg for å hente inn denne kapital: aksjer Gjennomsnittlig aksjepris for å hente inn beregnet kapital: Kr , 63 pr. aksje. Se også variable aksjepriser. Beregnet aksjeutbytte: Kr. 790,- pr. aksje/år under byggeperioden av kraftverket. Kr ,- pr. aksje/år fra kraftverket er kommet i drift og i 60 år. Vilkår for beregnet inntekt er at Lappland Kraft får konsesjon til bygging av kraftverket, og at kraftverket kommer i drift. Vilkår for beregnet aksjeutbytte er basert på salg av aksjer etter påfølgende anførsel og at MuskenSenter - eller den Muskensenter bemyndiger - drifter og administreres selskapet for beregnet kostnad, under byggeperioden av kraftverket og i 60 år.

13 Side 13

14 Side 14

15 Side 15 Dato; MuskenSenter MuskenSenter Energi Simon Andersen