Markbulia - Einunna. Informasjon om planlegging av økt regulering av inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune

Transkript

1 Markbulia - Einunna Informasjon om planlegging av økt regulering av inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk i Folldal kommune

2 1: EINUNNAVASSDRAGET OG SAVALEN 2

3 Bakgrunn Einunnavassdraget har allerede flere vannkraftanlegg; reguleringsmagasin i Elgsjøen, Fundin og Marsjøen, og Einunna kraftverk med inntaksmagasin i Markbulia. Dette magasinet ble etablert som en del av utbyggingen av Einunna kraftverk i Nedstrøms utløpet fra Einunna kraftverk tas vannet videre inn på overføringstunnel til reguleringsmagasinet i Savalen. Det magasinerte vannet i Savalen brukes til kraftproduksjon i Savalen kraftverk og andre kraftverk videre nedover i vassdraget (se kart 1). Utvidelsesprosjektet som nå planlegges, Markbulia - Einunna, omfatter bygging av ny inntaksdam i Markbulia og nytt Einunna kraftverk. Dette vil gi større reguleringshøyde på inntaksmagasinet og et mer effektivt kraftverk. Det nye reguleringsmagasinet vil danne et vannspeil som ligger drøye 10 meter høyere enn dagens vannspeil. Prosjektet er tidligere behandlet i Samlet Plan for vassdrag med to ulike alternativer for reguleringshøyde på inntaksmagasinet (hhv. 15 m og 20 m). Dagens prosjekt tar utgangspunkt i alternativet med 15 m reguleringshøyde, som er en økning på drøye 10 meter i forhold til den eksisterende dammen. Dette alternativet ble plassert i kategori I i Samlet Plan, dvs. prosjekt som kan konsesjonssøkes. Hensikten med brosjyren Denne brosjyren er en kortversjon av forslaget til utredningsprogram (meldingen) som er utarbeidet for prosjektet Markbulia-Einunna. Hensikten med brosjyren og meldingen er å informere om planene for prosjektet og foreslå et konsekvensutredningsprogram. Meldingen og brosjyren blir sendt ut til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og lagt ut til offentlig ettersyn etter kunnngjøring i lokalavisene. Brosjyren blir i tilegg sendt direkte til berørte husstander. På denne måten ønsker tiltakshaver å få til et samarbeid med andre brukergrupper og interesser i vassdraget slik at alle vesentlige forhold kan tas hensyn til ved utforming av de endelige planene som vil bli lagt til grunn i konsesjonssøknaden (se mer om saksgangen og kontaktinformasjon lenger bak i brosjyren). Hvorfor ny dam og nytt kraftverk? Det er en nasjonal målsetting å satse på videre utbygging i vassdrag som allerede har anlegg for produksjon av vannkraft. Stortinget har uttrykt ønske om bedre utnyttelse av allerede etablerte anlegg, og at prosjekter med flomdemping skal prioriteres. Ut fra disse signalene og den generelle situasjonen med stor etterspørsel etter ny kraft, ønsker Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) og Østerdalen Kraftproduksjon AS (ØKAS) å fremme utvidelsesprosjekt Markbulia-Einunna. Prosjektet tilfredsstiller samtlige av de nevnte nasjonale føringene når det gjelder videre kraftutbygging. I tillegg er det viktig at prosjektet er økonomisk lønnsomt og antas å gi relativt små, negative miljøkonsekvenser Ny dam i Markbulia vil øke reguleringsgraden i Einunnavassdraget og nytt kraftverk vil gi bedre utnyttelse av fallet mellom Markbulia og Savalen. Økt kraftproduksjon vil gi økte inntekter til kommuner og fylker som eiere av kraftverkene. I tillegg vil Folldal kommune få økte inntekter i form av skatter, konsesjonsavgift og konsesjonskraft. 3 Hvem står bak? GLB er en brukseierforening med grunnlag i vassdragsreguleringslovens 9. Foreningens hovedmål er å bygge ut og drive vassdragsreguleringer innenfor Glomma og Lågens nedbørfelt. GLB administrerer i alt 26 reguleringer og overføringer på vegne av foreningens medlemmer. Medlemmene er kommunale, fylkeskommunale og private kraftprodusenter. Samlet magasinbeholdning er mill m 3, eller ca. 16 % av tilsiget. GLB har 16 selskaper som medlemmer/eiere. Disse har i alt 48 kraftstasjoner i vassdraget, og det produseres årlig ca. 10 TWh (milliarder kilowattimer). Dette er ca. 9 % av den totale elektrisitetsproduksjonen i Norge. ØKAS er en lokal kraftprodusent og medlem i GLB. I tillegg til Einunna kraftverk, eier ØKAS ett kraftverk i Sølna og 2 kraftverk i Glomma ved Skjefstadfossen. Samlet årsproduksjon ved ØKAS anlegg er per i dag ca 190 GWh (millioner kilowattimer). Opplandskraft DA har fallrettighetene på overføringstunnelen til Savalen og vil gjennom dette ha en andel i prosjektet. GLB innehar reguleringskonsesjonen for Fundin og har søknad til behandling i Olje- og Energidepartementet om å overta statens reguleringer av Marsjøen og Elgsjøen (anbefalt av NVE). ØKAS er eier av inntaksdammen i Markbulia, og har fallrettighetene mellom Markbulia og Einunnvangen.

4 Hva skal bygges? DAMMER En ny dam vil bli bygget nedenfor den eksisterende dammen i Markbulia. Dammen vil bli ca 300 m lang og 24 m høy, noe avhengig av det endelige valg av damsted. Ved Moskardtjørnan på vannskillet mot Moskardet og Folldalen må det bygges en sperredam (kart 3). Ved høyeste regulerte vannstand vil vannstanden stå inn til foten av sperredammen. Begge dammene bygges som tradisjonelle steinfyllingsdammer med morenekjerne. Eksisterende dam i Markbulia vil i hovedsak bli fjernet og ikke synlig over den nye vannstanden. MAGASIN Dagens magasin har høyeste regulerte vannstand (HRV) på kote 859,79, mens nytt magasin vil få HRV på kote 870. Laveste regulerte vannstand (LRV) blir som i dag, på kote 855. Reguleringshøyden øker fra 4,8 til 15 meter. Arealet på magasinet vil øke fra 0,32 km 2 til 3,07 km 2 og volumet fra 1,2 til ca. 18 millioner m 3 vann (se kart 2). KRAFTVERK Det nye Einunna kraftverk får en fallhøyde på 167 meter, mot dagens fallhøyde på 123 meter. Ny tilløpstunnel (ca. 2,5 km) bygges fra inntak i Markbulia, og utløps-tunnelen (ca. 0,7 km) kobles på den eksisterende overføringstunnelen til Savalen (se kart 3). Installert effekt i det nye kraftverket blir 20 MW (1 MW = 1000 kilowatt) mot dagens 9,3 MW. Slukeevnen på det nye kraftverket vil være 16 m 3 /sek. Nytt Einunna kraftverk kombinert med ny Markbulia dam vil gi en total produksjon på 117,5 GWh/år. Dette er en produksjonsøkning på 57,5 GWh/år i forhold til dagens produksjon. BYGNINGER Det nye Einunna kraftverk bygges i fjell. Det eneste synlige byggverket vil være portalbygget inn til kraftstasjonen. På tunnelen mellom Markbulia og Einunna kraftstasjon må det bygges et lite hus over åpningen på svingesjakta. Eksisterende Einunna kraftverk vurderes revet og rørgaten fjernes. Ved dammen i Markbulia vil det bli en liten bygning i forbindelse med inntaksluken. 4

5 KRAFTLINJE Det vil bli bygget ny, permanent 22 kv kraftlinje fra Einunna kraftverk og fram til Markbulia, og ny 66 kv kraftlinje fra Einunna kraftverk til Alvdal. Forslag til trasé for 22 kv-linja er vist på kart 3. Den nye 66 kv-linja vil bli lagt som fellesføring på eksisterende 22 kv-linje ned til Alvdal langs riksvei 29. UTBEDRING AV VEIER OG BRUER Veistrekningene fra hovedveien i Folldal og opp til henholdsvis damområdet i Markbulia og til Einunna kraftverk må utbedres. Veiene vil følge de samme traséene som de gjør i dag (se kart 2). Ved den nye dammen må veien legges om. På noen få punkter langs den vestre greina av reguleringsmagasinet må Einunndalsveien heves eller legges om. Ved Kjøllhaugsetra/ Randmelssetra (Romsdalssetran) må trolig eksisterende gangbru og kjørespor over elva erstattes med ny, kjørbar bru. Side 4: Dagens dam i Markbulia sett fra begge sider Side 5, fra venstre: Rørgata til dagens kraftverk vil bli fjernet Dagens Einunna kraftverk; bygningen vurderes fjernet Gangbrua over til Romsdalssetran 5

6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Einunndalen er en særpreget og tradisjonsrik seterdal med rundt 30 setrer i fortsatt drift. Prosjektet vil påvirke kulturlandskapet i nedre delen av dalføret ved at vannspeilet i magasinområdet blir større. Magasinet vil bli fylt opp allerede i midten av juni hver sommer og foreslås holdt på et nivå ned til 1,0 meter under HRV gjennom hele sommeren og høsten. Vannstanden vil kunne svinge med inntil 0,5 meter i løpet av døgnet pga. døgnregulering. Opplevelsen av skjemmende reguleringssoner vil dermed bli relativt liten. Dagens Markbulidam med Bjørnkletten i bakgrunnen Neddemmingen av arealer vil gi noe tap av beiteområder for husdyr og av produksjonsarealer for jaktbart hjortevilt og småvilt. For villreinstammen i Knutshø villreinområde kan magasinetableringen påvirke bruk av potensielle beiteområder i randsonen av reinens leveområde. Innenfor neddemt område kan det også være forekomst av sårbare arter og biotoper. For ørret og harr kan oppdemmingen gi tap av gyteområder i Einunnaelva oppstrøms eksisterende inntaks- magasin. Ut over dette vil oppdemmingen trolig gi positive effekter for fi sk, bunndyr og dyreplankton. En arkeologisk forundersøkelse høsten 2006 påviste ingen automatisk fredede kulturminner innenfor neddemt område. Sprenging av tunneler og kraftstasjonshall vil resultere i ca m 3 masser som må deponeres. Egnet lokalitet for deponi vil bli forsøkt lagt innenfor en avstand på 1-2 km fra Einunna kraftverk (se kart 3). Det vil bli forsøkt å fi nne utnyttelsesmuligheter for massene som deponeres. Prosjektet vil ha positiv effekt på næringsliv og sysselsetting i anleggsperioden. Erfaringer fra nyere kraftutbyggingsprosjekter tilsier at lokale entreprenører og lokalt næringsliv vil få betydelige leveranser til ulike deler av anlegget. Virkningen av økt regulering på villreinens leveforhold vil være et av utredningstemaene. 6

7 2: EKSISTERENDE OG NYTT MAGASIN, KRAFTSTASJON MED VANNVEIER, OG VEIER SOM MÅ UTBEDRES 7

8 3: INSTALLASJONER OG TEKNISKE INNGREP 8

9 Konsekvensutredninger Faglige utredninger skal klargjøre utbyggingsprosjektets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Utredningene er et viktig grunnlag for søknadsbehandlingen og for vilkår som knyttes til en eventuell tillatelse. Vi foreslår følgende utredningsprogram: Tema Kulturlandskap/ landskapsestetikk Biologisk mangfold Hovedspørsmål Påvirkning av det landskapsestetiske bildet (inkl. optimalisering av reguleringshøyde og konsekvenser for reiseliv, turisme og friluftsliv). Effekt på det fysiske kulturlandskapet. Effekter på villrein (beiteområder, trekkveier) Forekomster av truede eller sårbare arter eller biotoper innenfor arealet som demmes ned Forekomst av gyteområder for ørret og harr. Effekter på fi sk av evt. minstevannføring nedstrøms dammen Så snart utredningsprogrammet er fastsatt av NVE, vil vi engasjere eksterne eksperter og fagmiljøer for gjennomføring av pålagte fagutredninger. Temaene Hydrologi, Forurensning og Sysselsetting og kommunal økonomi tar vi sikte på å gjennomføre som del av egen, videre prosjektplanlegging. I henhold til tidsplanen vil konsekvensutredningene pågå fram til høsten Jakt, fiske og friluftsliv Dagens bruk av området til jakt, fi ske og friluftsliv og konsekvenser av neddemmingen (inkl. konsekvenser for elg og småvilt) Jordbruk og seterdrift Kvantifi sering av tap av beiteområder (effekter av neddemming, lokalklimaendringer og grunnvannsendringer) Konsekvenser for seterdriften Hydrologi Simuleringer av magasinmanøvrering, fyllingstidspunkt, effekter av minstevannføring og flomdemping. Forurensning Kartlegge mulige forurensningskilder og hvordan disse skal håndteres/elimineres Sysselsetting og kommunal økonomi Kvantifi sering av sysselsettingseffekt og effekter på kommunal økonomi 9

10 Lovgrunnlaget for behandling av søknad om utbygging Gjennomføring av prosjektet vil kreve tillatelse etter vassdragsreguleringsloven, ervervsloven og energiloven. Andre lover som vil komme til anvendelse er plan- og bygningsloven, forurensningsloven og kulturminneloven. Det er ikke ervervet grunn for gjennomføring av prosjektet, og dette vil forsøkes løst gjennom minnelige avtaler. Alternativt gir en eventuell tillatelse etter vassdragsreguleringsloven hjemmel for ekspropriasjon. Videre saksgang Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) behandler utbyggingssaken sentralt, og behandlingen skjer i tre faser: FASE 1 MELDINGSFASEN Det er nå i fase 1 at denne brosjyren og det tilhørende forslag til utredningsprogram presenteres. GLB og ØKAS som tiltakshavere gjør her rede for de planene som foreligger, og de konsekvensutredningene vi mener er nødvendige. Forslaget til utredningsprogram blir kunngjort i pressen og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig blir det sendt på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Andre interesserte kan få tilsendt kopi av forslaget til utredningsprogram ved henvendelse til GLB (kontaktinfo til høyre på siden). Høringsuttalelser til forslaget sendes skriftlig innen en nærmere angitt frist til: NVE - Konsesjon og tilsyn, Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO med kopi til: Glommens og Laagens Brukseierforening, Postboks 1209, Skurva, 2605 Lillehammer ØKAS v/ Eidsiva Vannkraft AS, Postboks 1098, Skurva, 2605 Lillehammer I høringsperioden vil NVE arrangere et åpent møte der det vil bli orientert om saksgangen og utbyggingsplanene. Tidspunkt og sted for møtet vil bli kunngjort i lokalaviser. Ifølge vassdragsreguleringsloven kan grunneiere, rettighetshavere, kommuner og andre interesserte, kreve utgifter til juridisk bistand og sakkyndig hjelp dekket av tiltakshaver i den utstrekning det er rimelig. Ved uenighet om hva som er rimelig, kan saken legges fram for NVE. Det anbefales at privatpersoner og organisasjoner med sammenfallende interesser, samordner sine krav og at kravet om dekning avklares med tiltakshaver på forhånd. Som avslutning på meldingsfasen, fastsetter NVE det endelige konsekvensutredningsprogrammet. Forslaget til KU-program forelegges Miljøverndepartementet kun dersom tiltaket vurderes å komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn. 10

11 FASE 2 UTREDNINGSFASEN I denne fasen blir konsekvensene utredet i samsvar med det fastsatte programmet. De tekniske/økonomiske planene utvikles videre på bakgrunn av innspill på forslaget til utredningsprogram, og informasjon som kommer ut av utredningene. Fasen blir avsluttet med innsending av konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredninger til NVE. FASE 3 SØKNADSFASEN Når planleggingen er avsluttet, vil søknaden med konsekvensutredningene bli sendt til Olje- og energidepartementet (OED) v/nve, og vil da bli behandlet etter særskilte regler. En ny brosjyre vil orientere om videre saksgang og de endelige planene som konsesjonssøknaden bygger på. Det vil også bli arrangert et nytt åpent møte. Etter ny høringsrunde og offentlig ettersyn, vil NVE utarbeide innstilling i saken og sende denne til OED. Endelig avgjørelse blir tatt av Kongen i statsråd. Store eller særlig konfliktfylte saker blir lagt fram for Stortinget. I konsesjonen fastsettes manøvreringsreglement for magasinet og vilkår for drift av kraftverket, og det kan gis pålegg om tiltak for å unngå eller redusere skader og ulemper. Spørsmål om saksbehandling og planer Spørsmål om saksbehandling kan rettes til: NVE - Konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Majorstua, 0301 OSLO Kontaktperson: Ingrid Haug, tlf , e-post: inh@nve.no Spørsmål om konsekvensutredningene kan rettes til: Glommens og Laagens Brukseierforening, Postboks 1209, Skurva, 2605 Lillehammer Kontaktpersoner: Torbjørn Østdahl, tlf , e-post: toe@glb.no Trond Taugbøl, tlf , e-post: tt@glb.no Spørsmål om de tekniske planene kan rettes til: ØKAS v/ Eidsiva Vannkraft AS, Postboks 1098, Skurva, 2605 Lillehammer Kontaktperson: Gaute Skjelsvik, tlf , e-post: gaute.skjelsvik@eidsivaenergi.no 11

12 KAI MYHR AS