Rettsmedisinsk erklæring legen i retten

Transkript

1 Rettsmedisinsk erklæring legen i retten Kari Ormstad Folkehelseinstituttet, REPA Institutt for klinisk medisin UiO Kurs i klinisk rettsmedisin Trondheim

2 Klinisk medisinsk diagnose behandling/oppfølging forebygging Psykologisk Sosial Rettsmedisinsk Helsevesenets roller helsehjelp og rettshjelp

3 Pasientjournal Et arbeidsdokument til bruk i diagnostikk og behandling Form, innhold, omfang og status omtales i Helsepersonelloven (Hpl) kap 8, og Forskrift nr 1385 av Omfattet av taushetsplikt Hpl Kap 5 Ikke beregnet på bruk i etterforskning eller rettsprosess, men meget populær hos politi og rettsvesen

4 Epikrise Et arbeidsdokument til bruk i diagnostikk og behandling Skrives og sendes til henvisende lege når et sykehusopphold/spesialistkonsultasjon avsluttes Summerer innkomstfunn, behandling, forløp og videre plan

5 Pasientjournal og epikrise er ikke legeerklæringer er ikke sakkyndige uttalelser; snarere vitneprov inneholder uvedkommende informasjon (i forhold til rettsvesenets behov) skal ikke granskes av Den rettsmedisinske kommisjon

6 En rettsmedisinsk legeerklæring er ikke en kopi av et journalnotat eller en epikrise en mer eller mindre utfylt sporsikringsblankett/standardjournal et informelt brev noe man gir pasienten i hånden i original noe man skriver på anmodning av en privatperson noe man skriver på muntlig anmodning fra politi/rettsvesen

7 Legeerklæring En sakkyndig uttalelse om medisinske forhold, skrevet etter oppdrag (mandat) fra politi, statsadvokat eller domstol, til bruk i etterforskning eller for å forevises i domstol Mandat bør foreligge for undersøkelse og erklæring (strprl 142 a,152)

8 Straffeloven 189 Erklæringer omtales i Straffeprosessloven kap a, 143, 146, 147 kap Domstolloven 208 Helsepersonelloven kap 2 15 Forskrift om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. Legeforeningens etiske regler 3 5

9 Strprl 142a Retten fastsetter skriftlig mandat om hva den sakkyndige skal utrede. Også eventuelle endringer i mandatet fastsettes skriftlig. Retten kan pålegge påtalemyndigheten, forsvareren eller bistandsadvokaten å utarbeide forslag til mandat eller til endring i mandatet. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om utformingen av mandatet og eventuelt tilleggsmandat.

10 Mandatet til en erklæring kan gjelde Kroppsundersøkelse av en person eller granskning av fotografier samt vurdering av funnene i forhold til et mistenkt eller beskrevet hendelsesforløp Sammenfatning og vurdering av kliniske funn og laboratorieresultater tidligere journalført av kollega i behandlings- sammenheng

11 Mandatet til en erklæring kan gjelde Dokumentasjon og vurdering av tidligere innhentet anamnese, undersøkelsesfunn og behandlingsforløp vedr. egen pasient fordi det nå foreligger en sivilrettslig eller strafferettslig sak Vurdering av tidligere diagnostikk og behandling utført av kollega, ved aktuell utredning av mistenkt feil eller forsømmelse i helsevesenet Uttalelse om faglig faktastoff

12 Mandatet Framføres ofte muntlig Er ofte vagt det anmodes om undersøkelse av NN det anmodes om uttalelse vedr skader på NN ved legekontakt/sykehusopphold Inneholder ofte lite/ingen bakgrunnsinfo Spesifiserer ikke hva slags dokument som ønskes Legen kan kontakte rekvirenten for å få avklart mandatet (men gjør det vanligvis ikke)

13 Rekvirentens vanligste spørsmål kan med fordel være spesifisert i mandatet Finnes skade? Hva slags skade? Hvor på kroppen? Annet enn skade sykdom, misdannelse, behandlingseffekt, artefakt? Når oppsto skaden(e)? Hvordan oppsto skaden(e)? type av vold skadevoldende objekt

14 Har sykdom eller kjemisk påvirkning spilt noen rolle? Stemmer skadebildet med det beskrevne hendelsesforløpet? Om ikke annen type hendelse, annet tidspunkt? Var noen skade livstruende? (ubehandlet) Medfører skaden risiko for varig mén?

15 Erklæring basert på standardjournal Ingen erklæring uten mandat Journalen kan bygges ut i samme dokument etter mandat og ev nye premisser Info fra journalen kan brukes som underlag for fritekst-erklæring

16 Rettsmedisinsk legeerklæring i fritekst Overskrift: LEGEERKLÆRING Innledning: Legens navn (og adresse) Rekvirent Tid og sted for undersøkelse Undersøktes personalia Tilstedeværende personer Mandat: Gjengis vanligvis kort, kan ev siteres in extenso Bakgrunnsinformasjon: Fortrinnsvis skriftlig fra oppdragsgiver; oppgi kilde

17 forts. Undersøkelse: Omfang Funn (norsk, metrisk) OBS! Beskrivelse, ikke tolkning Bildedokumentasjon (datert) Ev tilleggsundersøkelser og -resultater Vurdering/konklusjon: (jfr mandatet) basert på dokumenterte premisser

18 Kopi til Den rettsmedisinske kommisjon Justissekretariatene Postboks 8027 Dep Oslo

19 Straffesaker stor meddomsrett 3 dommere + 4 legfolk Anke skyld hvis fengsel 6 år Høyesterett 5 dommere Lagmannsrett Anke saksbehandling straffeutmåling lovanvendelse med lagrette (jury) 3 dommere + 10 legfolk Anke skyld hvis fengsel >6 år Forhørsrett dommer tiltale Tingrett dommer + 2 legfolk Første instans i alle straffesaker

20 Legens medvirkning ved hovedforhandling i domstol Stevning Vitne Sakkyndig Sakkyndig vitne Generell forberedelse Kontakt med aktor før hovedforhandling Spesifikk forberedelse

21 Vitneplikt etter straffeprosessloven 108. Enhver plikter etter innkalling å møte som vitne og forklare seg overfor retten, med mindre annet er bestemt ved lov Plikt til å møte som vitne ved tingrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan frita et vitne som har mer enn 800 km reise med rutegående befordringsmiddel eller 125 km på annen måte, eller en tilsvarende strekning dels på den ene, dels på den annen måte, for møteplikt dersom fremmøte vil medføre uforholdsmessige ulemper eller kostnader sammenlignet med vitnets betydning for sakens opplysning.

22 Innskrenkninger i vitneplikt etter straffeprosessloven 119 Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer. Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet.

23 Innskrenkninger i vitneplikt forts Siktedes ektefelle, slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede er fritatt for vitneplikt. Som besvogret anses også den besvogredes ektefelle Et vitne kan nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet eller noen det står i slikt forhold til som nevnt i 122 første eller annet ledd, for straff eller tap av borgerlig aktelse.

24 Vitne om hva? Det man har sett hørt eller på annen måte erfart Straffeprosessloven 129. Vitnene avhøres enkeltvis. De bør som regel ikke høre på forhandling i saken før de er avhørt under hovedforhandlingen.

25 Vitnestøtte Finnes i de fleste domstoler Fellessatsning av Røde Kors, Domstolsadministrasjonen og Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre Frivillige, spesialopplærte personer

26 Sakkyndige Hvem? Straffeprosessloven 138. Enhver som retten oppnevner til å gjøre tjeneste som sakkyndig, plikter å påta seg vervet. Før retten oppnevner noen som sakkyndig, bør den som regel spørre ham om han er villig. Erklærer han seg uvillig, bør han ikke oppnevnes om det er anledning til å oppnevne en annen. Sakkyndig har rett til godtgjørelse etter særskilt lov.

27 Sakkyndig vs vitne Den sakkyndige skal være rettens rådgiver om erfaringsforhold og vurderingsnormer. Retten kan la den sakkyndige foreta vurderingen av de faktiske forhold. Vitnet skal forklare om det hun/han har sett, hørt eller erfart vitnemål innebærer ikke vurderinger utover vanlig folkevett og yrkesbasalia

28 Sakkyndig vitne Vanligvis engasjert av en av partene i straffesak Forklarer seg etter samme regler som vitner, men kan være til stede under hele forhandlingen

29 Faste sakkyndige Omtalt i lovteksten, men for medisinsk sakkyndige er ordningen avviklet. Den Rettsmedisinske Kommisjon plikter å ha et register over aktuelle medisinsk sakkyndige. Kurs i generell og spesiell sakkyndighet finnes (B- og C-nivå)

30 Straffeprosessloven 144 De sakkyndige avhøres etter de regler som gjelder for vitner, men kan være til stede under hele forhandlingen. Retten kan tillate dem å stille spørsmål til parter, vitner og andre sakkyndige, og å rådføre seg med hverandre før de svarer.

31 Behandleren som sakkyndig Vanskelig balansegang!! Når legen opptrer som sakkyndig trer hun ut av behandler-rollen Som sakkyndig opptrer legen på vegne av annen oppdragsgiver enn pasienten, og det er oppdragsgivers interesse som skal ivaretas

32 Sakkyndig/behandler For pasientinformasjon innhentet i annen sammenheng enn sakkyndigoppdraget gjelder taushetsplikt Det er legens ansvar å påse at sakkyndigrollen er klargjort for pasienten

33 Sakkyndige - helsepersonelloven 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

34 Sakkyndige - helsepersonelloven 15. Krav til attester, legeerklæringer o.l. Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Helsepersonell som er inhabil etter Forvaltningsloven 6, skal ikke utstede attest, legeerklæring o.l.

35 Sakkyndige - helsepersonelloven 27. Opplysninger som sakkyndig Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette. Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer.

36 Sakkyndig gransking straffeprosessloven 148. Påtalemyndigheten kan til bruk for etterforskingen søke bistand hos sakkyndige Retten kan oppnevne sakkyndige til å bistå under gransking.

37 Sakkyndig gransking helsepersonelloven 12. Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold Lege skal etter anmodning fra påtale- myndigheten foreta kroppslig undersøkelse av mistenkte i straffesak når slik undersøkelse er besluttet etter straffeprosessloven 157. Videre skal lege etter anmodning fra kriminalomsorgen foreta kroppslig undersøkelse av en innsatt i fengselsanstalt når slik undersøkelse er besluttet etter reglene i straffegjennomføringsloven 29.

38 Sakkyndig gransking straffeprosessloven 157. Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte.

39 Sakkyndig gransking straffeprosessloven 152. Når granskingens art gjør det hensiktsmessig, kan retten helt eller delvis overlate til sakkyndige å utføre granskingen eller gjøre rede for resultatene. Beslutningen angir hva som skal granskes, formålet med granskingen og fristen for gjennomføringen.

40 Sakkyndig gransking straffeprosessloven 153. Er en gransking overlatt til sakkyndige, går de fram på den måte de finner hensiktsmessig, om retten ikke har gitt dem nærmere forskrifter. Når det er mulig, bør granskingen foretas slik at den kan kontrolleres ved ny gransking. De sakkyndige gir skriftlig erklæring om granskingen etter reglene i 143 annet ledd. Av erklæringen skal det gå fram hvordan granskingen er utført, hvilke resultater de sakkyndige er kommet til, og hvilket grunnlag de har bygd på.

41 Sakkyndig gransking straffeprosessloven 159. Gransking foretas så hensynsfullt som mulig overfor dem som berøres. Retten kan pålegge dem som har deltatt i en gransking, plikt til taushet om hva de har iakttatt

42 Sakkyndig gransking straffeprosessloven 165. Dersom retten finner det nødvendig for avgjørelsen av saken, kan den beslutte at siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse ved oppnevnte sakkyndige.

43 Sakkyndig gransking straffeprosessloven 228. Sakkyndig likundersøkelse skal foretas når det er grunn til mistanke om at noens død er voldt ved en straffbar handling. Påtalemyndigheten kan også ellers beslutte at det skal foretas sakkyndig likundersøkelse når dødsårsaken er uviss og særlige forhold krever slik undersøkelse.

44 Sakkyndig erklæring Strprl De sakkyndige avgir skriftlig erklæring Strprl 146. Det skal for hele riket være en rettsmedisinsk kommisjon som veiledende organ i rettsmedisinske spørsmål. Strprl 147. Enhver som tjenestgjør som sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål, skal straks sende Den rettsmedisinske kommisjon avskrift av den skriftlige erklæring som han gir retten eller påtalemyndigheten.

45 Domstolen venter seg At du er rettens og sakens tjener At du er godt forberedt Faglig integritet og tyngde Klare svar og gradering av tvil Forståelig språk

46 Generell forberedelse Egen CV/kompetanse på feltet Kort gjennomgang av foreliggende rutiner for undersøkelse og sporsikring. Har rutinene vært fulgt? Hvis ikke, hvorfor? Kort state of the art - på feltet ev hva som er nytt

47 Spesifikk forberedelse Lag en kortversjon av saken ( lathund ) ev en pedagogisk anatomisk skisse Sjekk opp litteraturen Forbered svar på reelle spørsmål fra aktor (jfr mandat og ev samtale) Forbered svar på potensielle spørsmål fra forsvarer (alternative tolkninger)

48 The doctor s guide to court Dress up Stand up Speak up Shut up Keep It Short and Simple

49 KISS in court-prinsippet Keep It Short and Simple