Emne 2: Lover og regler

Transkript

1 Emne 2: Lover og regler Ivar Skjåk Nordrum dr. med. Professor i rettsmedisin, Instituttgruppe for anatomi, patologi og rettsmedisin, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, DMF, NTNU Overlege i patologi, Avdeling for patologi og medisinsk genetikk, St. Olavs Hospital Etablert 2009 revidert 2014

2 Helse og juss (1) Juridisk metode Normrasjonell beslutningsmetode Rettsregler? Rettskilder? Formålrasjonell beslutningsmetode Hva er målet? Hva er ressursene? Effektivitet 1. Basert på Molven O. Helse og jus. Ad Notam Oslo 2 Fra IA

3 Helse og juss En rettsregel er hva rettskildene sier om et spørsmål Viktige rettskilder: 1. Lover 2. Forskrifter 3. Lovforarbeider 4. Rettspraksis 5. Andre myndigheters praksis 6. Sedvaner 7. Rettsoppfatninger 8. Reelle hensyn Kollegiale regler (f.eks. etiske regler for leger) er ingen rettskilde 3 Fra IA

4 Helse og juss Hvilke rettskilder er viktigst? Prinsipper for tolkning av et spørsmål. Rettskildene er hierarkiske. Høyest rang har Grunnloven. Dersom to lover står mot hverandre går den nyeste foran. En spesiallov går foran en generell lov Lovverket er fragmentarisk, og lovene supplerer hverandre. Lover og forskrifter er ikke uttømmende 4

5 Eksempler på lover og forskrifter Straffeloven (Alminnelig borgerlig straffelov) - strl. Straffeprosesslover (Lov om rettergangsmåten i straffesaker) strprl. Forskrifter, ev. rundskriv Helsepersonelloven (Lov om helsepersonell m.v.) hlspl. Forskrifter, ev. rundskriv Transplantasjonsloven (Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.) - transpll. Forskrifter, ev. rundskriv Pasientrettighetsloven (Lov om pasientrettigheter) pasrl. 5 Fra IA

6 Rettsmedisin er medisinsk kunnskap og vitenskap anvendt i rettens tjeneste

7 Medisinsk sakkyndige oppdrag er enten strafferettslige eller sivilrettslige Sivilrett/familierett Strafferett Trygderett Forsikringsrett Asylrett Folkerett 7

8 Påtalemyndighet Politijuristene Statsadvokatene Riksadvokaten Oppgaver: Avgjøre påtalespørsmålet i saker som politiet har etterforsket

9 Påtalemyndigheten kan beslutte Henlegge saken etter bevisets stilling Gi påtaleunnlatelse Utferdige forelegg Ta ut tiltale 9

10 Påtalemyndigheten reiser tiltale ved Politiet: i forseelsessaker, enklere saker Statsadvokaten: de fleste andre saker Riksadvokaten: de alvorligste sakene (maksimumsstraff, særlig allmenn interesse) 10

11 Kilde:

12 Rettssaker Straffesaker: Staten gjør gjeldende et straffekrav på grunn av straffbart forhold Typisk: Staten er den ene part, representert ved påtalemyndigheten som prosederer saken og fullbyrder dommen

13 I straffesaker Mistenkt: Politiet mener det er mulig at personen har begått en straffbar handling Siktet: Politi eller rett anvender tvangsmidler mot en mistenkt; evt. utferdiges formell siktelse. Har rett til forsvarer Tiltalt: Påtalemyndigheten har tatt ut tiltale 13

14 Skjelner mellom forbrytelser og forseelser Forbrytelser: straffbare handlinger som kan medføre fengsel i > 3 mnd Forseelser: Straffbare handlinger som kan medføre fengsel i 3 mnd 14

15 Forsett, uaktsomhet, overlegg Forsett: Man vet hva man gjør (eller unnlater å gjøre) og har kunnet forutse følgene Uaktsomhet: En ikke villet, ikke planlagt handling Overlegg: Ikke en impulshandling, men en følge av en overveid beslutning 15

16 Straff Pådømmes av domstolen Straffegjennomføringen påses av påtalemyndigheten Straff: fengsel, bot eller tap av rettigheter

17 Domstolene N=1 Ankeutvalg Det henvises ellers til domstol.no N=6 Borgarting lagmannsrett i Oslo Eidsivating lagmannsrett i Hamar Agder lagmannsrett i Skien Gulating lagmannsrett i Bergen Frostating lagmannsrett i Trondheim Hålogaland lagmannsrett i Tromsø N=66 Kilde:

18 Sivile rettssaker Rettstvister borgere imellom av privat karakter - Erstatningssaker - Grensetvister Av mer offentlig karakter - Familiesaker - Skilsmissesaker - Nedstammingssaker

19 Aktuelle lovbestemmelser

20 Aktuelle bestemmelser i Straffeloven 47 nødrett 48 nødverge 228 legemsfornærmelse 229 legemsbeskadigelse 231 betydelig legemsskade (+ 9) 232 skjerpende omstendigheter 233 drap 237, 238, 239 uaktsomme handlinger 242 hensette i hjelpeløs tilstand 384 slagsmål mv 387 unnlate å yte hjelp 20

21 Straffeloven 47 nødrett Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes. 21

22 Straffeloven 233 (drap) Den, som forvolder en andens Død, eller som medvirker dertil, straffes for Drab med Fængsel i mindst 6 Aar. Har den skyldige handlet med Overlæg, eller har han forøvet Drabet for at lette eller skjule en anden Forbrydelse eller unddrage sig Straffen for en saadan, kan Fængsel inntil 21 år anvendes. Det samme gjælder i Gjentagelsestilfælde samt, hvor forøvrigt særdeles skjærpende Omstændigheder foreligger. 22

23 Straffeloven 242 (hensette i hjelpeløs tilstand) Den, som hensætter en anden i hjælpeløs Tilstand eller medvirker hertil, straffes med Fængsel indtil 3 Aar. Paa samme Maade straffes den, som retsstridig forlader i hjælpeløs Tilstand. Har Forbrydelsen havt Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred tilfølge, straffes den skyldige med Fængsel indtil 6 Aar. 23

24 Straffeloven 387 (unnlate å yte hjelp) Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som undlader, uagtet det var ham muligt uden særlig Fare eller Opofrelse for ham selv eller andre, 1. efter Evne at hjælpe den, der er i øiensynlig og overhængende Livsfare, eller 2. gjennem betimelig Anmeldelse for vedkommende Myndighed eller paa anden Maade efter Evne at afverge Ildsvaade, Oversvømmelse, Sprængning eller lignende Ulykke, der medfører Fare for Menneskeliv. Saafremt paa Grund af Forseelsen nogen omkommer, kan Fængsel indtil 6 Maaneder anvendes. 24

25 25 Vitner og sakkyndig

26 Vitneplikt Straffeprosessloven Kap. 10: Hvem har den? Alle Om hva? Hva man har -sett -hørt -erfart Innskrenkninger? Behøver ikke å utsette seg for -straff - tap av borgerlig aktelse Taushetsplikt! Strprl 119 Nær slekt

27 Innskrenkninger i vitneplikt (Straffeprosessloven 119) Uten samtykke av den som har krav på hemmelighold, må retten ikke ta imot forklaring av prester i statskirken, prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, advokater, forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekteskapssaker, leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling. Det samme gjelder underordnede og medhjelpere som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer. Forbudet faller bort når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet. 27

28 Sakkyndig vs vitne Den sakkyndige skal være rettens rådgiver om erfaringsforhold og vurderingsnormer. Retten vil også måtte la den sakkyndige foreta vurderingen av de faktiske forhold (vitne: forklare om det man har sett, hørt eller erfart - innebærer altså ikke vurderinger) 28

29 Sakkyndig vitne Vanligvis privat sakkyndig for en av partene (partsengasjert sakkyndig) Forklarer seg etter samme regler som vitner, men kan være tilstede under hele forhandlingen 29

30 Sakkyndige Strprl. Kap 11: a Straffeprosessloven 138. Enhver som retten oppnevner til å gjøre tjeneste som sakkyndig, plikter å påta seg vervet. Før retten oppnevner noen som sakkyndig, bør den som regel spørre ham om han er villig. Erklærer han seg uvillig, bør han ikke oppnevnes om det er anledning til å oppnevne en annen. Sakkyndig har rett til godtgjørelse etter særskilt lov. 30

31 Sakkyndig gransking etter strpl Påtalemyndigheten kan til bruk for etterforskingen søke bistand hos sakkyndige. Påtaleinstruksens Politiets anmodning om bistand fra sakkyndige: Dersom det blir aktuelt å søke bistand hos sakkyndige utenfor politiet til bruk for etterforskingen, jf. straffeprosessloven 148, skal oppdragets formål og omfang angis skriftlig Retten kan oppnevne sakkyndige til å bistå under gransking. 31

32 Sakkyndig gransking etter strpl Når granskingens art gjør det hensiktsmessig, kan retten helt eller delvis overlate til sakkyndige å utføre granskingen eller gjøre rede for resultatene. Beslutningen angir hva som skal granskes, formålet med granskingen og fristen for gjennomføringen. 32

33 Sakkyndig gransking etter strpl Er en gransking overlatt til sakkyndige, går de fram på den måte de finner hensiktsmessig, om retten ikke har gitt dem nærmere forskrifter. Når det er mulig, bør granskingen foretas slik at den kan kontrolleres ved ny gransking. De sakkyndige gir skriftlig erklæring om granskingen etter reglene i 143 annet ledd. Av erklæringen skal det gå fram hvordan granskingen er utført, hvilke resultater de sakkyndige er kommet til, og hvilket grunnlag de har bygd på. 33

34 Sakkyndig erklæring (etter strpl) 146. Det skal for hele riket være en rettsmedisinsk kommisjon som veiledende organ i rettsmedisinske spørsmål Enhver som tjenestgjør som sakkyndig i rettsmedisinske spørsmål, skal straks sende den rettsmedisinske kommisjon avskrift av den skriftlige erklæring som han gir retten eller påtalemyndigheten. 34

35 Den rettsmedisinske kommisjon Kopi av alle legeerklæringer som utstedes i relasjon til straffesaker skal sendes til: Den Rettsmedisinske Kommisjon Postboks 8027 Dep 0030 Oslo 35

36 Strprl 144 De sakkyndige avhøres etter de regler som gjelder for vitner, men kan være til stede under hele forhandlingen Retten kan tillate dem å stille spørsmål til parter, vitner og andre sakkyndige, og å rådføre seg med hverandre før de svarer 36

37 Sakkyndig gransking (etter strpl) 159. Gransking foretas så hensynsfullt som mulig overfor dem som berøres. Retten kan pålegge dem som har deltatt i en gransking, plikt til taushet om hva de har iakttatt 37

38 Faste sakkyndige Omtalt i lovteksten, men for medisinsk sakkyndige er ordningen avviklet Den rettsmedisinske kommisjon plikter å ha et register over aktuelle medisinske sakkyndige 38

39 Sakkyndige - Helsepersonelloven 27. Opplysninger som sakkyndig Taushetsplikt etter 21 er ikke til hinder for at helsepersonell som opptrer som sakkyndig gir opplysninger til oppdragsgiver, dersom opplysningene er mottatt under utførelse av oppdraget og har betydning for dette. Den som opptrer som sakkyndig, skal gjøre pasienten oppmerksom på oppdraget og hva dette innebærer. 39

40 Sakkyndige - helsepersonelloven 15. Krav til attester, legeerklæringer o.l. Den som utsteder attest, legeerklæring o.l. skal være varsom, nøyaktig og objektiv. Attest, legeerklæring o.l. skal være korrekte og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Helsepersonell som er inhabil etter forvaltningsloven 6, skal ikke utstede attest, legeerklæring o.l. 40

41 Behandleren som sakkyndig Vanskelig balansegang!! Når legen opptrer som sakkyndig trer han/hun ut av behandler-rollen Som sakkyndig opptrer legen på vegne av annen oppdragsgiver enn pasienten, og det er da oppdragsgivers interesse som skal ivaretas Pasientinformasjon innehentet i annen sammenheng enn sakkyndigoppdraget er undergitt taushetsplikt Det er legens ansvar å påse at sakkyndigrollen er klargjort for pasienten 41

42 Sakkyndig gransking (etter strpl) 157. Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et forholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte 42

43 Sakkyndig gransking (etter strpl) 157 forts Hvis den det gjelder samtykker skriftlig, kan det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse uten hensyn til om det foreligger skjellig grunn til mistanke. Disse regler gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven 44 eller 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld. Uten mistenktes samtykke kan undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten. Så vidt mulig og tilrådelig skal han få adgang til å uttale seg før avgjørelsen treffes. Dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse av retten. Ordren skal være skriftlig og grunngitt. Er det fare ved opphold, kan ordren gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes

44 Straffegjennomføringsloven (Lov om gjennomføring av straff mv.) strgjfl. Undersøkelser for å avdekke bruk av rusmidler mv. 29. Dersom det er overveiende sannsynlig at en innsatt i kroppen skjuler rusmidler, bedøvelsesmidler, hormonpreparater eller andre kjemiske stoffer som ikke er lovlig foreskrevet, kan kriminalomsorgen beslutte at det skal foretas kroppslig undersøkelse eller annet tiltak for å bringe stoffet frem. Uttalelse fra lege skal innhentes og tas i betraktning ved vurderingen av om tiltaket skal settes i verk. Inngrepet kan bare utføres av helsepersonell. Samtykke fra regionalt nivå skal innhentes på forhånd hvis dette er praktisk mulig.

45 Barnelova Blodprøve og gransking av arvemerke 24. I staden for tvangsbot kan retten vedta at vedkommende skal gripes og føres til lækjar til blodprøvetaking

46 Sakkyndig gransking etter Helsepersonelloven 12. Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold Lege, sykepleier eller bioingeniør skal etter anmodning fra politiet ta blodprøve eller foreta lignende undersøkelse av personer som er mistenkt for straffbart forhold under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel når dette er hjemlet i lov og kan skje uten fare. 46

47 Sakkyndig gransking etter Helsepersonelloven 12. Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold (forts.) Lege skal etter anmodning fra påtalemyndigheten foreta kroppslig undersøkelse av mistenkte i straffesak når slik undersøkelse er besluttet etter straffeprosessloven 157. Videre skal lege etter anmodning fra kriminalomsorgen foreta kroppslig undersøkelse av en innsatt i fengselsanstalt når slik undersøkelse er besluttet etter reglene i straffegjennomføringsloven

48 Sakkyndig gransking etter Helsepersonelloven 12. Undersøkelser i forbindelse med straffbare forhold (forts.) Lege, sykepleier eller bioingeniør har ingen plikt til å foreta undersøkelser etter første og annet ledd av: 1. ektefelle, samboer, registrert partner, forlovede eller av slektninger i rett opp- eller nedstigende linje, søsken eller like nær besvogrede. Likt med slektskap regnes adoptiv- og fosterforhold. 2. person som helsepersonellet har til behandling. 48

49 Forvaltningsloven 6. Habilitetskrav - utdrag En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak a) når han selv er part i saken; b) når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken; c) når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part; d) når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte; e) når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for, et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av stat eller kommune, et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken.

50 Legenes rettslige ansvar

51 Helsepersonelloven Kapitel 2: Krav til helsepersonells yrkesutøvelse 4: Forsvarlighet 7: Øyeblikkelig hjelp 8: Pliktmessig avhold 10: Informasjon ( 15): Krav til attester, legeerklæringer 51

52 Helsepersonelloven (Hlspl) 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. 52

53 Helsepersonelloven (Hlspl) 7. Øyeblikkelig hjelp Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasientrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen. 53

54 Helsepersonelloven (Hlspl) 7. Pliktmessig avhold Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette. Departementet kan i forskrift bestemme at helsepersonell skal kunne pålegges å avgi utåndingsprøve, blodprøve eller lignende prøve ved mistanke om overtredelse av første ledd, og kan gi bestemmelser om forbud mot inntak av rusmidler i et nærmere bestemt tidsrom før tjenestetiden begynner.

55 Helsepersonelloven (Hlspl) 10. Informasjon til pasienter m.v. Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til informasjon.

56 Lov om pasientrettigheter (Prl) Formål: Sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet Bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste Ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd 56

57 Lov om pasientrettigheter (Prl) Lovfestet rett til Nødvendig helsehjelp Vurdering/fornyet vurdering Valg av sykehus Individuell plan Medvirkning og informasjon Nekte helsehjelp i særlige situasjoner Journalinnsyn 57

58 Prl. kap 8. Pasientombud 8-1. Formål Pasientombudet skal arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten, og for å bedre kvaliteten i helsetjenesten Arbeidsområde og ansvar for ordningen Alle fylkeskommuner skal ha et pasientombud. Pasientombudets arbeidsområde omfatter offentlige spesialisthelsetjenester. Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig.

59 Strafferettslig ansvar Strl 144: Brudd på taushetsplikten (inntil 6 mnd) Strl. 189: Uriktige legeattester (inntil 6 år) Strl. 193: Utnytter sin stilling til seksuell omgang (inntil 6 år) Strl. 245: Ulovlig svangerskapsavbrytelse (inntil 3 år, inntil )

60 Helsepersonelloven (hlspl.) Kapittel 11: Reaksjoner ved brudd på lovens bestemmelser 55: Hvis Helsetilsynet i fylket mener det er grunnlag for reaksjon oversendes saken Statens helsetilsyn 56: Advarsel 57: Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning 58: Suspensjon 60

61 Mange takk Notebooks of Loenardo da Vinci