Pleie og omsorgstjenesten - dimensjonering

Transkript

1 Pleie og omsorgstjenesten - dimensjonering Søndre Land kommune Notat oktober 2013 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal Sentralbord:

2 I n n h o l d s f o r t e g n e l s e 1. MANDAT MORGENDAGENS OMSORG TRENDER OG SENTRALE FØRINGER Nasjonale føringer Helse og omsorg i framtida UTFORDRINGSBILDET I SØNDRE LAND KOMMUNE Pleie og omsorg i Søndre Land - KOSTRA-tall fra Plasser for heldøgns omsorg og dimensjonering av hjemmebaserte tjenester Helsefremmende og forebyggende arbeid innovasjon i mellomrommene Kompetanse Hverdagsrehabilitering BOLIGRESSURSER OG OMGIVELSER Nytt konsept for sykehjem og omsorgsboliger Innspill til boligsosial handlingsplan VELFERDSTEKNOLOGI EN NY RESSURS Ulike typer velferdsteknologi Trygghetsboliger INVESTERINGSTILSKUDD, FINANSIERINGS- OG EGENBETALINGSORDNINGER FRAMTIDAS OMSORGSTJENESTE I SØNDRE LAND KOMMUNE Kjennetegn ved framtidig helse- og omsorgstjeneste i Søndre Land Tjenestestruktur Tjenestetildeling og arbeidstidsordninger Dimensjonering Strategiske mål for innovasjon i helse- og omsorgstjenesten Bygge om eller bygge nytt

3 1. Mandat Søndre Land kommune har engasjert RO (Ressurssenter for omstilling i kommunene) til å bistå oppnevnt arbeidsgruppe med utredning av pleie- og omsorgstilbudet i Søndre Land Oppdraget er avgrenset til dimensjoneringen av tilbudet som skal gis i pleie- og omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester. Rådgiver fra RO skal gi prosessbistand til oppnevnt arbeidsgruppe. Rådgiver fra RO er arbeidsgruppas "sekretariat" med bistand i selve produksjonen av utredningen om dimensjoneringen av omsorgstjenesten. Mandatet til arbeidsgruppa er som følger: Arbeidsgruppa skal se på dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleie- og omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjeneste, og som tar opp i seg de utfordringer kommunen står overfor innen demografi, nye reformer, nytt lovverk og tiltak innen morgendagens omsorg. Arbeidet skal ses i sammenheng med utarbeidelsen av boligsosial handlingsplan. 1 Kommunestyret i Søndre Land kommune tok i mai 2012 revidert omsorgsplan til orientering, og ba rådmannen ".. utrede alternativ med ombygging og påbygging av sykehjemmet, samt alternativ med å rive dagens bygninger og bygge nytt. Mest mulig hensiktsmessig organisering, felles lokalisering/strukturendringer hvor målet er rasjonell drift og sparte lønnskostnader, må være en del av utredningen Arbeidsgruppa består av representanter fra institusjon og hjemmebasert omsorg, fysio/ergoavdelingen, tillitsvalgte, brukerrepresentanter og politikerrepresentant. Arbeidsgruppa har følgende sammensetning: Randi Marta Berg, kommunalsjef Helse, omsorg og velferd Kari Snipstad, avd leder Hovli 1.etasje Randi Brenner, avd leder Hovli 2.etasje Kjetil Holmen, avd leder Eldresenter/dagtilbud Marianne Ege Lundberg, avd leder Hjemmesykepleie Benthe Bakken, avd leder Hjemmetjenesten Kjersti Nybakke, ergoterapeut/karoline Eriksen, fysioterapeut Jens Mørch, kommunelege Jon Odden, komiteleder helse, omsorg, velferd Lillian Sandsengen, hovedtillitsvalgt sykepleieforbundet Beate Irgens, Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelse Olaug Lihagen, Eldrerådet Det er gjennomført 2 samlinger med arbeidsgruppa i Søndre Land kommune: - første samling andre samling Notatet presenterer arbeidsgruppas konklusjoner, samt bakgrunnsstoff for arbeid og tilråding. 1 Arbeidet med boligsosial handlingsplan er ikke startet. 3

4 2. Morgendagens omsorg trender og sentrale føringer 2.1 Nasjonale føringer Lover og forskrifter Lover og forskrifter legger føringer og setter rammer for helse- og omsorgstjenestene i kommunene. I tillegg kommer utredninger (NOU) og meldinger til Stortinget som beskriver verdigrunnlaget og retningen for utvikling av tjenestene. Samhandlingsreformen og samhandling i praksis I juni 2009 la regjeringa fram St. meld. nr. 47 ( ): "Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid". Samhandlingsreformen gir kommunene en ny rolle gjennom et økt fokus på forebygging og helsefremmende arbeid. Dette skal dempe vekst i bruken av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene blir gitt av kommunehelsetjenesten med forutsetning om like god eller bedre kvalitet, samt kostnadseffektivitet. Gjennom de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen har kommunene fått ansvar for kommunal medfinansiering av 20 prosent av utgiftene til sykehusopphold og poliklinisk behandling. Kommunene har fått overført 20 prosent av tilskuddet til sykehusdrift og skal betale tilbake til sykehusene 20 prosent av kostnadene knyttet til behandling i sykehus etter nærmere definerte kriterier. Videre har kommunene fått betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter som kommunene ikke har kapasitet til eller av andre grunner ikke kan ta imot. Ansvaret for behandling og finansiering av kirurgi, fødsler, nyfødtmedisin, psykisk helsevern og rus ligger foreløpig til spesialisthelsetjenesten. Ansvaret for rus og psykiatri skal senere overføres til kommunene. Fra 2016 skal alle kommuner ha etablert øyeblikkelig-hjelp døgntilbud. Dette gjelder de tjenestene det er forsvarlig at kommunene gir, i hovedsak forverring av kjente lidelser der behandlingen er kjent på forhånd. De overordnede mål og verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanene for psykisk helse og rus blir fremdeles lagt til grunn for regjeringas politikk overfor kommunene innen tjenesteområde psykisk helse og rus (Meld.St.30 ( ) "Se meg!"). Fra og med 2013 er størsteparten av de øremerkede tilskuddene til kommunalt rusarbeid innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Det blir forventet at kommunene opprettholder og viderefører kompetansen som er opparbeidet gjennom tiltakene i Opptrappingsplanene, og sikrer videre drift av tiltak som har vist seg effektive. Dette er svært viktig med bakgrunn i gradvis innføring av kommunal medfinansiering innen psykisk helse- og rusfeltet (IS-1/2013 rundskriv: Nasjonale mål og prioriteringer). Kommunene og helseforetakene er pliktige til å samarbeide og det er inngått lovpålagte samarbeidsavtaler på viktige samarbeidsområder. Et helhetlig pasientforløp er ett av målene med samhandlingsreformen. Denne samhandlinga gjelder samhandling med tjenestemottakere, mellom tjenestenivå, mellom tjenester innen kommunene og med andre aktuelle samarbeidsparter. Loven om pasient- og brukerrettigheter innebærer sterkere brukermedvirkning/brukerstyring i tildeling og utforming av tjenestetilbudet. 4

5 Folkehelseloven samhandling mellom kommune og lokalsamfunn Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader og å utvikle et samfunn som skal stimulere til fellesskap, gi trygge rammer, inkludering og deltakelse for alle innbyggerne i kommunen. Dette krever systematisk og langsiktig innsats både i og utenfor helsetjenesten, på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Ny folkehelselov forutsetter at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal gjennom sitt forebyggende arbeid forsøke å utjevne og fjerne de økonomiske og sosiale faktorene som fører til ulik fordeling av helse i folket. Gjennom Stortingsmelding om folkehelse, "God helse felles ansvar", ønsker regjeringa å styrke helsestasjon - og skolehelsetjenesten, og bidra til mer fysisk aktivitet og bedre merking av mat. (Meld. 34 "Folkehelsemeldinga" ( )). Innovasjon i helse- og omsorgstjenestene Tiltakene og løsningene som blir brukt i dag, kan ikke uten videre løse framtidige utfordringer. Hver tid har sine utfordringer og krever sine løsninger. Å produsere god omsorg skjer i en samspillsituasjon og kvaliteten blir skapt der og da. Dette innebærer en strategi som gjør alle relevante aktører til medprodusenter i utviklinga av helse- og omsorgstjenester. Dette fordrer et mangfold av arenaer for samarbeid og samhandling, der dialogen skaper drivkraft og læring. I St.meld. nr. 25 ( ) "Mestring, muligheter og mening" blir det pekt på langsiktige strategier for å møte utfordringene i framtida innen omsorg, blant annet aktiv omsorg med vekt på kultur og sosiale forhold og partnerskap med familie og lokalsamfunn. På grunnlag av denne meldinga ble Nasjonal helse- og omsorgsplan med delplanene Demensplan 2015, Nevroplan 2015 og Kompetanseløftet 2015, utarbeidet. "Morgendagens omsorg" Meld.St.29 ( ) setter tidligere utredninger og meldinger inn i en framtidig sammenheng. Her nevnes blant annet "Innovasjon i omsorg" NOU 2011:11 og NOU 2011: 17 "Når sant skal sies om pårørendeomsorg". Annet grunnlagsmateriale for meldinga er fagrapporten om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene fram mot 2030 (Helsedirektoratet 2012). Omsorg i framtida handler om å tenke annerledes om det vi ser. Meldinga til Stortinget er ei melding om å kunne bruke ressursene på nye måter, og å se hva som er mulig gjennom nye metoder og arbeidsformer. Viktige tiltak i meldinga er: - Et innovasjonsprogram fram mot Et program for en aktiv og framtidsretta pårørendepolitikk En nasjonal strategi for frivillig arbeid i helse- og omsorgssektoren - Faglig omlegging med større vekt på hverdagsrehabilitering, aktivitet og miljøterapi - Et nasjonalt program for velferdsteknologi - Fornye og bygge ut sykehjem og omsorgsboliger, bl.a. ved å videreføre investeringsordninga etter 2015 Videre kan informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og velferdsteknologi gjøre en forskjell for helse- og omsorgstjenestene i framtida. Dette blir omtalt i Meld.St. 23 (2012-5

6 2013) "Digital agenda for Norge for vekst og verdiskaping" og Meld.St. 9 ( ) "Éin innbyggjar og éin journal". "God kvalitet trygge tjenester, om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten" handler om et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, en mer aktiv pasient- og brukerrolle, mer systematisk utprøving av nye metoder for behandling og bedre kvalitet gjennom kunnskap og innovasjon, Meld.St. 10 ( ). 2.2 Helse og omsorg i framtida Mottakere av helse- og omsorgstjenester i framtida Helse- og omsorgstjenesten skal ha et helhetlig syn på tjenestemottakerne. De har ikke bare sykdom og problem, men også ressurser de skal bruke til å mestre eget liv og ta del i fellesskapet. Viktige områder for nytenking er former for organisasjon, kommunikasjon og arbeidsmetoder, i tillegg til ny teknologi og universell utforming. Helse- og omsorgsfellesskap i framtida Med de demografiske utfordringene som Norge venter fra 2025/2030, kan det bli nødvendig å mobilisere samfunnet sine samlede omsorgsressurser, ressurser hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og næringsliv. Helse- og omsorgstjenesten i framtida Kultur, måltid, aktivitet og trivsel er grunnleggende element i et helhetlig tjenestetilbud. Stikkord som aktiv omsorg og hverdagsrehabilitering er sentrale i helse- og omsorgstjenestene, som prosjekt i dag og som praksis i framtida. Den faglige omstillinga i helse- og omsorgstjenesten innebærer at det legges enda sterkere vekt på rehabilitering, tidlig innsats, aktivisering, nettverksarbeid, miljøbehandling, veiledning av pårørende og frivillige, og til innføring av velferdsteknologi. For å skape denne omstillingen er det behov for større faglig bredde med flere faggrupper og økt vekt på tverrfaglig arbeid, kommunikasjon og samhandling. Arena for helse- og omsorgstjenester i framtida Bruk av velferdsteknologi og universell tilpasning gjør det enklere å ta i mot omsorgstjenester i eget hjem og å delta i samfunnet. Utforminga av sykehjem og omsorgsboliger setter også rammer for tjenesteytingen. Det er derfor viktig å sikre både funksjonelle boliger/leiligheter og en funksjonell arbeidsplass for ulik grad av tjenesteyting. 6

7 3. Utfordringsbildet i Søndre Land kommune Fra Kommuneplanens langsiktige del , vedtatt i kommunestyret , siteres følgende: "Søndre Land kommune har i flere av de senere årene hatt negativt netto driftsresultat. Det vil si at det brukes av oppsparte midler for å finansiere driften av kommunen. Dette er en situasjon som ikke kan fortsette. Kommunen vil i årene framover ha utfordringer med å redusere utgiftene som vertskommune for mennesker med utviklingshemming, i takt med at brukere faller fra. Pensjonskostnadene øker kraftig i årene framover. Søndre Land kommune har som følge av vertskommuneansvaret, flere ansatte enn kommuner på tilsvarende størrelse. Søndre Land kommune har en pensjonsforpliktelse per innbygger på omkring kr , mens landsgjennomsnittet ligger omkring kr " 3.1 Pleie og omsorg i Søndre Land - KOSTRA-tall fra 2012 Figur til viser Søndre Land kommunes innrapporterte, reviderte regnskapstall for 2012 til KOSTRA, sammenlignet med kommunegruppe 10, Oppland fylke og landet utenom Oslo. KOSTRA-tall gir ikke eksakte svar, men kan gi indikasjoner på forhold i tjenesten som det er verdt å undersøke nærmere. Tallene gir grunnlag for refleksjon over hvordan utgiftene fordeler seg og hvilke problemstillinger som bør drøftes i et framtidig perspektiv, med tanke på innretning av tjenestene og målretta bruk av tilgjengelig økonomi. Figur viser at Søndre Land kommunes netto driftsutgifter til pleie og omsorg utgjør 44,4 prosent av kommunens totale netto driftsutgifter, mens figur viser fordelingen av netto driftsutgifter mellom hjemmetjenester, institusjonsdrift og ressurser til aktivitet. Figur viser enhetskostnader for hjemmetjenester, institusjonstjenester og pleie og omsorg samla (korrigerte brutto driftsutgifter per tjenestemottaker). Figur Netto driftsutgifter til pleie og omsorg av kommunens totale driftsutgifter (KOSTRA 2012) 7

8 Figur Andel netto driftsutgifter fordelt på hjemmetjenester, institusjonstjenester og aktivisering Figur Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester, enhetskostnader Kommentar til figur 3.1-1, og 3.1-3: Søndre Land kommune bruker 44,4 prosent av kommunens netto driftsutgifter til pleie og omsorg (figur 3.1-1). Med andre ord prioriteres pleie og omsorg høyt. I 2012 ga Søndre Land kommune hjemmetjenester til 176 personer 0-66 år. Av disse var det 64 "vertskommunebrukere". Når det gjelder fordelingen mellom institusjonstjenester, hjemmetjenester og aktivisering (figur 3.1-2), bruker kommunen mer på aktivisering enn kommunegruppa, fylket og landet u/oslo. Med hensyn til forholdet mellom hjemmetjenester, institusjonstjenester og aktivisering og støttetjenester, må dette ses i sammenheng med innretninga av tjenestetrappa og ansvaret som kommunen har for tjenestemottakere i forbindelse med vertskommuneansvaret. 8

9 KOSTRA måler produktivitet i enhetskostnader, korrigerte brutto driftsutgifter per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester (figur 3.1-3). Den valgte sammenligninga viser at Søndre Land kommune har høyere enhetskostnader per hjemmetjenestebruker enn kommunegruppe, fylket og landet u/oslo, mens kommunen har lavest enhetskostnad for institusjonstjenester i valgte sammenligning. Søndre Land kommune mottar, etter HVPU-reformen 1991, vertskommunetilskudd fra staten på vel 64 mill. i Dette tilskuddet fases ut etter hvert som tjenestemottakerne faller fra. Det er behov for å klargjøre hvordan denne overgangen skal sikre en forsvarlig økonomi i tjenesteytinga. Vertskommunen skal for tilskuddet i 2013 føre prosjektregnskap for tilskuddet, noe som kan gi vertskommunene nyttig oversikt i utfasinga av vertskommunetilskuddet. I det følgende presenteres følgende KOSTRA-tall: Fig viser mottakere av hjemmetjenester. Fig viser andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov. Fig viser Andel hjemmetjenestemottakere med høy timeinnsats. Figur Mottakere av hjemmetjenester per 100 innbyggere i ulike aldersgrupper Figur Andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov. 9

10 Figur Andel hjemmetjenestemottakere med høy timeinnsats Kommentar til figurene 3.1-4, og 3.1-6: Kriteriet "Mottakere av hjemmetjenester" i KOSTRA forteller hvor stor andel av de ulike aldersgruppene som får hjemmetjenester (figur 3.1-4). Bare 10 prosent av norske kommuner har like høy eller høyere andel av aldersgruppene som mottar hjemmetjenester. 2 I 2012 hadde Søndre Land 64 vertskommunebrukere som i hovedsak inngår i tallet på mottakere av hjemmetjenester 0-66 år. Antall vertskommunebrukere kan forklare noe av den høye andelen av tjenestemottakere 0-66, men i tillegg er det viktig å vurdere terskelen for tildeling av hjemmetjenester. KOSTRA-tallene kan indikere at terskelen for tjenestetildeling av hjemmetjenester er lav i Søndre Land, slik at det er mange i alle aldersgruppene som får tjenester. I KOSTRA framstilles intensiteten på tjenestene som andel hjemmetjenestemottakere med omfattende bistandsbehov (figur 3.1-5). For aldersgruppa 0-66 år ligger Søndre Land omtrent på gjennomsnittet av norske kommuner, når det gjelder andel tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov. Statistisk Sentralbyrå operer med 3 nivå for bistandsbehov, hvorav omfattende bistandsbehov er det høyeste nivået, og er basert på vurdering av brukernes selvhjulpenhet. Sammenlignet med norske kommuner generelt har vertskommunene særlig mange yngre hjemmeboende med omfattende bistandsbehov. En gjennomgang av kommunens IPLOS-registreringer kan gi svar på dette spørsmålet. For aldersgruppene år og 80 år og over er det bare 10 prosent av norske kommuner som har lik eller lavere andel tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov i hjemmetjenesten. Andel hjemmetjenestemottakere med høy timeinnsats er høyest i Søndre Land i den valgte sammenligningen (figur 3.1-6). I tillegg til de prosjektregnskapene som for 2013 skal utarbeides for tilbakemelding om bruk av vertskommunetilskuddet, kan en gjennomgang av tildelingspraksis for hjemmetjenester være fornuftig. Hensikten er å få bevissthet om det faglige skjønnet som blir utøvd som grunnlag for enkeltvedtak om tildelt tjeneste. 2 Mønstre og mangel på mønster i innretningen av de kommunale omsorgstjenestene, NIBR- notat 2013: 134, Ivar Brevik og Lars Nygård. 10

11 3.2 Plasser for heldøgns omsorg og dimensjonering av hjemmebaserte tjenester Tabell Befolkningsframskriving Søndre Land (SSB alternativ middels nasjonal vekst) Innbyggertall Kommentar: Antall personer over 80 år vil i 2040 nesten være fordoblet fra 2013, dersom prognosen slår til. Økningen skjer fra 2015, og stiger mot Den største økningen skjer mellom 2025 og 2030 med 96 personer. Aldersgruppen år øker også i hele perioden med 359 personer. Aldersgruppen 67 år og eldre øker med 664 personer i angitt periode. Aldersgruppen år reduseres i angitt periode med 341 personer, dersom prognosen blir realitet. Det totale innbyggertallet i kommunen øker fra 5772 til 5909 i samme periode. Tabell Framskrivning av antatt forekomst av demenslidelse i aldersgruppen år og 80 år og over i perioden (Kilde: Nasjonal kompetansesenter for aldersdemens) Kommentar: Med dagens forekomst av demenslidelser i nevnte aldersgruppe kan antall mennesker med demens bli fordoblet i aldersgruppen 80 år og eldre fra 2015 til Figur Dekningsgrad plasser med heldøgns omsorg i prosent av innbyggere Det arbeides interkommunalt med etablering av Forsterket, skjermet enhet spesielt tilrettelagt for personer med demens og atferdsproblematikk. 11

12 Bruken av korttidsplasser i Søndre Land kommune Bruken av korttidsplasser og grad av tilgjengelige korttidsplasser er en nøkkelfaktor for å få god sammenheng i tjenestetrappa i helse og omsorg. Mangel på sirkulasjon i korttidsplassene fører til kødanning mellom de ulike nivå i tjenestekjeden. Mangel på slike tilbud vil fort føre til at kommunene kommer sent i gang med rehabilitering, opptrening/trening mv. Det er ikke tallet på korttidsplasser alene som er avgjørende, men hvordan disse plassene blir brukt og at de blir sett i sammenheng med det øvrige tjenestetilbudet kommunene har. Søndre Land kommune 2012 Antall innbyggere Innbyggere 80+ i % 5,3 Institusjonsplasser totalt Korttidsplasser Institusjonsplasser i % innb. 80+ (KOSTRA 2012) ,3 Plasser i institusjon og bolig med heldøgns bemanning i % av innb (KOSTRA 2012) Innbyggere 80+ i % som bor på institusjon (KOSTRA 2012) 15,7 Opphold/vedtak om korttidsplass i 2012 (fra kommunens eget fagsystem) 217 Sirkulasjonsfaktor institusjon 18,08 Antall behandlede per plass 19,08 Gjennomsnittlig liggedøgn per plass 19,1 Tilgjengelig korttidsplass per 100 personer over 80 år 70,9 Tabell Tilgjengelighet korttidsplasser Kommentar: Tabellen over viser at Søndre Land kommune har en sirkulasjonsfaktor på 18,08. I Søndre Land kommune har hver korttidsplass i snitt 18,08 utskrivinger per år. Det betyr 19,08 behandlede per plass, og gjennomsnittlig 19,1 liggedøgn per opphold. Tallet på tilgjengelig korttidsplass forteller oss hvor hyppig plassene blir ledige i forhold til 100 innbyggere 80 år og eldre. I løpet av et år har Søndre Land kommune 70,9 ledige korttidsplasser per 100 personer 80 år og eldre. Tilgjengelige korttidsplasser kan også sees på som et mål for samarbeidet mellom institusjon og den øvrige helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Når det gjelder tilgjengelighet til korttidsplasser i Søndre Land kommune var den god i Bare 10 prosent av norske kommuner har større eller like god tilgjengelighet til korttidsplasser. 12

13 Tabell Framskriving av antall korttidsplasser med samme tilgjengelighet som i 2013 i to alternativ 3,9 % og 6 % av Korttidsplasser ,9 % av 80+ Langtidsplass Institusjon bolig m/heldøgns omsorg 22,3 % av 80+ Korttidsplasser % av 80+ Langtidsplass Kommentar: Grunnlaget for framskrivinga er gjort med bakgrunn i prosent henta fra KOSTRA 2012 pluss et alternativ med 6 prosent av 80+ til korttidsplasser. Framskrivinga viser at behovet for korttidsplasser på dagens nivå blir fordoblet i Med en dekningsgrad på 6 prosent vil behovet være fordoblet i Tabell Framskriving av totale antall plasser for heldøgns omsorg, og antall tjenestemottakere av hjemmetjenester med bakgrunn i folketallsutvikling og dagens situasjon i pleie og omsorg Bolig m/ heldøgns bemanning + institusjon Behandlende enhet 3,9% (Korttidsplasser) Behandlende enhet 6% (Korttidsplasser) Bolig m/ heldøgns bemanning (Langtidsplasser) Bolig ifm vertskommune 15 Framtidig behov for bolig og tjenester for personer med utviklingshemming over 16 år per okt Mottakere av hjemmetjenester Vertskommunebeboere 58 0 Nye behov - kommunens innbyggere Endringer i oppgavefordeling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, bl.a. psykisk helse og rus. Kommentar: Ut fra framskriving av dagens situasjon med hensyn til plasser for heldøgns bemanning, er det behov for dobbelt så mange plasser med heldøgns bemanning i Det samme er tilfellet med antall tjenestemottakere av hjemmetjenester. Utfordringa blir hvordan kommunen skal utvikle ei bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. 13

14 3.3 Helsefremmende og forebyggende arbeid innovasjon i mellomrommene Den kommunale helse- og omsorgstjenesten har brede vekslingsfelt både med spesialisthelsetjenesten, øvrige kommunale virksomhetsområder, som skole, barnehage, kultur, teknisk, bolig, arbeids- og velferdsforvaltningen mv. Andre vekslingsfelt er familier, lokalsamfunnet, organisasjoner og næringsliv. Hagen-utvalget peker på at det er i mellomrommene vi bør lete etter de nye løsningene: "Det er i disse mellomrommene mye av det nye vil skje, det er her innovasjonene vil komme." Det mange oppfatter som gråsoner, uklare områder og ingenmannsland, ses som interessante leteområder for nye løsninger. Det gjelder å ha fokus på samspillet i vekslingsfeltene, på overgangene mellom ansvarsområdene til ulike organisasjonsenheter, og mellom de formelle og de uformelle systemene. Da gjelder det å finne løsninger på tvers av resultatenheter og etatsgrenser, og på tvers av faglige skillelinjer. Det gjelder å tenke nytt om oppgaveløsninger i helse- og omsorgstjenestene, og om hvilke aktører som skal være involvert. Hagen-utvalget mener omsorgstjenestene er strategisk godt plassert i kommunen, og i større grad kan utnytte samhandlingsmulighetene: - "Omsorgstjenestene har behov for teknisk basiskompetanse for å kunne ta i bruk velferdsteknologi og utvikle boligløsningene. - Omsorgstjenestene har behov for pedagogisk kompetanse for å utvikle opplærings- og veiledningsprogram for brukere, pårørende og ansatte i arbeidet med rehabilitering. - Omsorgstjenestene trenger mer kulturell kompetanse. Kommunen har en egen kultursektor. Gjennom å styrke den og stille omsorgstjenestens organisasjon og bygninger til disposisjon som kulturarena, kan kultursektoren bli en kultursektor for alle. - Omsorgtjenesten trenger flere frivillige. Dette arbeidet må settes i system, og stadig finne nye former, tilpasset nye generasjoner." Innovasjonsarbeidet i omsorgssektoren bør skje som en del av en helhetlig innovasjonssatsing i kommunen. 3.4 Kompetanse Søndre Land har dyktige ledere med kompetanse og kunnskap i helse- og omsorgstjenesten. Lederne deltar i et lederutviklingsprogram ( ). Ledergruppa har utviklet et godt samarbeid, som preges av en løsningsfokusert tilnærming i oppgaveløsningen. Sammen med sine medarbeidere er det i den daglige tjenesteytinga at utvikling, endring og nytenking skjer. Rom for refleksjon over egen lederatferd og tjenesteatferd er en forutsetning for den interne dialogen i organisasjonen. Kommunikasjon og samspill er viktig, når nye tenkemåter skal utvikles og resultere i nye arbeidsmåter og handlingsalternativ i framtidig tjenesteutforming og tjenesteyting. Ett av målene med Samhandlingsreformen er å overføre aktuelle oppgaver som kommunene kan løse like godt eller bedre, fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Etablering av forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommunene og helseforetakene skal sikre kompetanseutveksling mellom kommune og helseforetak. Med dette som grunnlag for samarbeidet, vil spørsmålet om tilstrekkelig og riktig kompetanse i de øvrige helse- og omsorgstjenestene kunne løses gjennom gjensidig veiledning og kompetansedeling mellom de ulike tjenestene/tjenestestedene. Den dokumenterte endring i aldersprofil fram mot 2040, vil 14

15 utfordre kommunen med hensyn til behov for fagkompetanse/fagfolk og kommunikasjons- og samhandlingskompetanse. Pleie og omsorg i Søndre Land har siden 2007 hatt felles kompetanseplan som revideres årlig. Kommunen deltar nå i et prosjekt i Gjøvik-regionen der det samarbeides om utvikling av kompetanseplaner og felles kursprogram. På den måten utnyttes ressursene i regionen til felles beste. Å utvikle felles kompetansestrategi i regionen for å sikre mobilisering av kompetanse i regionen og i den enkelte kommune, er også et viktig tiltak for å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft og kompetanse. En kompetansestrategi angir i hvilken grad og hvordan organisasjonen som helhet og sentrale funksjoner skal satse på kompetanse gjennom tiltak for anskaffelse, utvikling, mobilisering og avvikling (Lai,L.2013 s.33) Strategisk kompetansestyring vil si planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål (Lai,L.2004). Figur illustrerer sentrale elementer i en kompetanseanalyse. Figur Sentrale elementer i kompetanseanalyse 3.5 Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er rehabilitering og forebygging mens brukeren bor i eget hjem. Målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig rehabilitering skal sikre at brukeren oppnår økt funksjon og deltakelse, bor hjemme med verdighet og mestrer de hverdagslige oppgavene selv. Hverdagsrehabilitering kan forebygge fall i funksjon, der tidlig intervensjon er et suksesskriterium. Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? For svært mange handler det om å mestre hverdagslivets utfordringer. Hverdagsrehabilitering inkluderer kombinasjon av trening, teknologiske løsninger, endringer av omgivelser og samarbeid med pårørende. 15

16 Hverdagsrehabilitering imøtekommer flere av punktene i formålsparagrafen i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester: den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre sikrer samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikrer at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov sikrer at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet bidrar til at ressursene utnyttes best mulig Hverdagsrehabilitering krever utvikling av mestringskultur, organisasjonsutvikling og samarbeid. Kriterier for å lykkes er: - Må være støttet av kommunens ledelse og ha klare målsettinger - Kommunen har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig kompetanse - Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål - Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig, med ergoterapeuter som sentrale aktører sammen med fysioterapeuter, sykepleiere og hjemmetrenere. (Kilde: Toril Laberg, fagsjef i Norges Ergoterapeutforbund m.fl.) 4. Boligressurser og omgivelser Universell utforming innebærer at flest mulig kan benytte bygninger og anlegg uavhengig av funksjonsevne. Norge universelt utformet 2025 er regjeringens sektorovergripende handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet for perioden Med plan- og bygningsloven av 2010 ble reglene for tilgjengelighet skjerpet. Virkemidlene omfatter tilskudd og lån gjennom Husbanken, stønad fra folketrygden inkludert hjelpemiddelordningen, boligrådgivning i kommunene og informasjon om mulige tiltak for bedre tilgjengelighet. Regjeringa har i Meld.St. 17 ( ) Byggje bu leve varslet en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Strategien skal samle og målrette den offentlige innsatsen. 4.1 Nytt konsept for sykehjem og omsorgsboliger Det foregår en utvikling i kommunene, der to tradisjoner er i ferd med å smelte sammen. På den ene siden begynner sykehjemsrommene å ligne fullverdige boliger, og på den andre siden bygges dagens omsorgsboliger sammen og blir benyttet både som supplement og alternativ til sykehjem. Vi har fått sykehjem med boligstandard og omsorgsboliger med sykehjemstilbud. Det er all grunn til å videreføre og forsterke en slik utvikling, når vi skal finne svar på framtidas utfordringer. "Smått er godt" En kunnskapsoppsummering foretatt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten konkluderer med at små, tilrettelagte enheter med lavere beboertetthet har gunstig effekt på personer med demens. Samtidig vet vi at slike boligløsninger er gunstige også for andre brukergrupper. Regjeringa stiller krav om at sykehjem og omsorgsboliger som bygges og moderniseres med tilskudd fra Husbanken, skal være tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Ved tildeling av tilskudd fra Husbanken forutsettes det at et prosjekt har funksjonell og god standard, slik at det blir et godt sted å bo og en god arbeidsplass. 16

17 Skillet mellom boform og tjenestetilbud. Det er ikke boformen, men den enkeltes individuelle behov som skal bestemme tjenestetilbudets innhold og omfang. Når tjenestetilbudet er fastlagt, bør spørsmålet om flytting til omsorgsbolig eller sykehjem vurderes for seg. Behovet for å endre bosituasjonen og få andre omgivelser bør gis en selvstendig begrunnelse. Skillet mellom bolig og korttidsopphold Hagen-utvalget foreslår at det gjøres et tydelig skille på bofunksjonene til de som skal bo over lang tid og de som er inne på korttidsopphold. Samhandlingsreformen legger opp til utbygging av lokalmedisinske sentra der desentraliserte spesialisttjenester blir samlokalisert med ulike lokale helsetjenester som sengeplasser for behandling og rehabilitering, kombinert med plasser for øyeblikkelig hjelp døgntilbud lokalt. Denne muligheten kan benyttes for å lokalisere og organisere korttidsplassene sammen med de behandlingsrettede tilbudene som planlegges etablert. Samhandlingsreformen kan på denne måten få som bieffekt at flere av de eksisterende sykehjemmene bygges om til å tilby korttidstilbud for behandling og opptrening, og at langtidsbeboerne etter hvert får sitt tilbud i mindre bofellesskap, med større privatareal, fellesrom og gode opplevelses- og aktivitetsmuligheter både inne og ute. Skillet mellom privat og offentlig areal Det bør trekkes tydeligere grenser mellom hva som er privat, felles for en gruppe og hva som er offentlig areal, slik at beboeren og de nærmeste vet hva de disponerer over og hva de ansatte disponerer over. Slike grenser bør understrekes i arkitekturen og klargjøres i de avtaler som inngås mellom utleier og leietaker. En arkitektur som fremmer slike skiller, vil kunne bidra til at pårørende blir mer aktive deltakere, og til å respektere privatlivet. Omsorgsboligen har løst begge deler gjennom en husleieavtale regulert i husleieloven, og en boform der de fleste funksjoner ligger i leiligheten. En del av nærmiljøet Sykehjem og omsorgsboliger bør ligge midt i det pulserende liv og være en selvsagt del av et lokalsamfunn. Det gir muligheten til å dele på fellesareal, slik at de kan utnyttes til mange formål, bli et møtepunkt for alle som bor i området og fungere som arena for lokale kulturaktiviteter. Kafé og kantine, aktivitetsrom, scene og treningsrom bør derfor være åpne for flere, og fungere som velferdssenter i lokalmiljøet. Sammensatte bomiljø vil gjøre det enklere å styrke pårørendes bidrag i omsorgsarbeidet. Å unngå segregering har vært sentralt i den kampen mennesker med funksjonsnedsettelse har ført for likestilling og deltakelse. I møte med et aldrende samfunn vil en av de viktigste strategiene på samme måte, være å hindre alderssegregering. En slik strategi må komme klart til uttrykk i arkitekturen og lokaliseringa av boliger og institusjoner til helse- og omsorgsformål. 4.2 Innspill til boligsosial handlingsplan Boligen må være universelt utforma. Boligen må ha tilgjengelige omgivelser. Kommune har ansvar for å regulere tomter. Utbygger er kommunen eller privat utbygger. 17

18 5. Velferdsteknologi en ny ressurs Hagen-utvalget definerer velferdsteknologi 4 slik: - Velferdsteknologi er teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. - Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. - Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester og innleggelse i institusjon. Velferdsteknologien vil ikke alene være avgjørende for omsorgstjenestens evne til å møte framtida. En ny og framtidsrettet omsorgstjeneste vil også kreve større faglig bredde med sterkere vekt på aktivisering, rehabilitering og nettverksarbeid. 5.1 Ulike typer velferdsteknologi - Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. (eks. trygghetsalarm, sensorer) - Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt (eks. styring av lys og varme) - Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre (eks. videokommunikasjonsteknologi) - Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. (eks. automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv.) 5.2 Trygghetsboliger Trygghetsboliger er boliger med smarthusteknologi, resepsjon og hotellservice, der beboerne kan få dekket ulike behov for praktisk tilrettelegging, slik som vask av bolig, vask av klær, vaktmestertjenester, tilbud om matservering og annet som avhjelper beboernes hverdag. Slike boliger kan bygges i tilknytning til dagaktivitetssenter, kulturhus, nærmiljøsenter, velferdssenter eller lignende med lett tilgang til aktivitet og sosialt samvær. Det bør stilles samme krav til utforming av boenhetene som i dagens ordning for omsorgsboliger. Utbygging av trygghetsboliger vil være i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om tidlig innsats og forebygging, og kan bidra til å utsette eller forebygge innleggelse i sykehjem. Etablering av trygghetsboliger kan samtidig legge til rette for effektive tjenester fra helse- og omsorgstjenesten, der oppfølging og tilbud skreddersys etter behov og utvikling. Det er også viktig at botilbudet er tilrettelagt slik at beboerne ikke trenger å flytte, dersom de får behov for et mer omfattende tjenestetilbud. Trygghetsboligene bør derfor tilrettelegges slik at det tas høyde for flere nivå for tjenesteytelse. 4 I Søndre Lans omsorgsplan s gjengis Teknologirådets definisjon og konkretisering av velferdsteknologi. 18

19 6. Investeringstilskudd, finansierings- og egenbetalingsordninger I dagens investeringsordning fra Husbanken ytes det tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger med ulike tilskuddssatser. Investeringstilskuddet er tilrettelagt slik at kommunene, i tillegg til å øke antallet heldøgns plasser ved netto tilvekst, også kan få anledning til å renovere og oppgradere eksisterende bygningsmasse. I Meld.St. 29 Morgendagens omsorg ( ) signaliseres behov for utredning om heldøgnskravet i dagens investeringsordning kan tilpasses slik at investeringsordningen i Husbanken eventuelt kan gi rom for trygghetsboliger. Etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 11-2 kan kommunen kreve egenandel eller vederlag av bruker når det følger av lov eller forskrift. Staten regulerer i dag kommunenes adgang til å ta betalt for omsorgstjenester gjennom to ulike bestemmelser i forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, et for tjenester i eget hjem og et for tilbud i institusjon. Kommunen har hovedansvaret for finansiering av tjenestetilbudet uansett hvor tjenesten ytes. Det er ikke gitt signaler om endringer i betalingsordningene. 19

20 7. Framtidas omsorgstjeneste i Søndre Land kommune Mål: Søndre Land skal ha pleie- og omsorgstjenester av god kvalitet og med tilstrekkelig kapasitet. Det skal være nødvendig bredde i tjenestetilbudet og en fornuftig fordeling mellom hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester. Det skal være et robust fagmiljø med vekt på tverrfaglighet og samarbeid både internt og eksternt. Tjenesten skal ha optimal organisering og kunne tilpasse seg framtidige endringer. (Kommunens omsorgsplan mai 2012) Samhandlingsreformen påvirker utviklinga av helse- og omsorgstjenestene i Søndre Land. Kommunen deltar i samhandlingsprosjekt i Gjøvikregionen som har tre hovedsatsingsområder: - Samarbeid på systemnivå - Samarbeid om kompetanse - Samarbeid om felles funksjoner Det er etablert følgende delprosjekt: folkehelse, forsterket skjermet enhet for mennesker med demens, kompetanse og etablering av lærings- og mestringstilbud. Velferdsteknologi er blant andre aktuelle tema for interkommunale prosjekt. Når det gjelder prosjektet Ø-hjelpdøgnopphold, er det bestemt at kommunene i Gjøvikregionen skal drifte disse plassene i hver enkelt kommune. Samarbeid på tvers av kommunegrensene er nødvendig for å sikre kompetanse og funksjonell og økonomisk drift innen helse- og omsorgstjenestene i kommunen. En viktig forutsetning for vellykkede prosjekt er involvering og implementering i den daglige drifta. Pengestrømmen i samhandlingsreformen 20

21 Faktorer som påvirker bruken av de økonomiske virkemidlene i Samhandlingsreformen Organisering av Helse, omsorg og velferd i Søndre Land Hjemmebaserte tjenester Hjemme sykepleie Marianne E Lundberg Hjemme tjeneste Benthe Bakken 21

22 7.1 Kjennetegn ved framtidig helse- og omsorgstjeneste i Søndre Land Aktiv omsorg/aktivitet Behovet for aktivitet er en sentral del av tjenesteutviklingen generelt. Aktivitet kan også være en forutsetning for egen tilfriskning. Dette er et sentralt perspektiv i tjenesteytinga, uavhengig av brukergruppe eller diagnose, som innebærer utvikling av innhold og arbeidsmåter i tjenesteytinga. Videre er det et sentralt område for samarbeid både internt i kommunen og med tanke på å finne løsninger i samarbeid med pårørende og frivillige. Dagtilbud Aktiv omsorg innebærer også satsing og systematisk oppbygging av dagtilbud. Dagens kvalitet på etablerte dagtilbud utvides til 5 dager i uka, pluss ferieordning (jf. kommunens Omsorgsplan). Målet med dagtilbudet er å normalisere og gi innhold i hverdagen, skape trygghet og avlaste. Innholdet kan dreie seg om aktivitet, mat, interesser, møte andre, kunnskapsdeling, fellesskap, differensiering, bli sett som den du er, samt etablere brukerstyrte aktiviteter. Et velfungerende dagtilbud krever samordning og samhandling. Eksempelvis samhandling med frivillige/frivilligsentralen, NAV om behov og arbeidskraft og andre tjenesteytere internt og eksternt. Organisering av dagtilbud: Funksjonelle grupper Mest mulig samordna Egnede arealer og utstyr Dagtilbud med vedtak Møteplasser (dagtilbud uten vedtak) Mat Maten og måltid skal ha en sentral funksjon i framtidas helse- og omsorgstjeneste. Maten er viktig både ernæringsmessig og sosialt (jf. Omsorgsplanen i kommunen). Dette innebærer fortsatt drift av eget kjøkken som en viktig del av helse- og omsorgstjenesten. Bolig Å motta bistand for å mestre hverdagen i kjente omgivelser er helsefremmende. Kommunen har ansvar for tjenestene, mens tjenestemottaker er boligeier eller boligleier (Se kapitel 4). Helsefremming/forebygging brukermedvirkning brukerstyring Helse- og omsorgstjenesten har et uttalt mestringsperspektiv på tjenestene. Med dette menes at det er brukerens egne ressurser som skal mobiliseres for å endre og bedre brukerens livssituasjon. Kvaliteten på tjenestene kan beskrives som "Optimale omgivelser for å vokse og mestre". Det grunnleggende perspektivet er at brukeren er ekspert på seg selv og tar ansvar. Prinsippet om brukermedvirkning er lovfestet og gjelder på alle stadier knyttet til tjenesteutforminga og tjenesteytinga. Dette innebærer at brukere har rett til å medvirke, samtidig som brukermedvirkningen har en egenverdi, og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkninga vektlegger brukerens egen forståelse av hva som skal til for å skape endring og kvalitet, og understreker at det er brukeren som er den viktigste, når det gjelder å skape ei kvalitativ god tjeneste. 22

23 7.2 Tjenestestruktur Helse- og omsorgstjenestene organiseres etter følgende overordna struktur: 1) hjemmebaserte tjenester, 2) bolig med heldøgns bemanning og 3) behandlende enhet: 1. Hjemmebaserte tjenester er tjenester som ytes i brukerens eget hjem. Dette kan være opprinnelig bolig, trygghetsbolig, tilrettelagt bolig, omsorgsbolig etc. Prinsippet er at tjenestemottaker selv eier eller leier sin bolig. Kommunen yter tjenester etter individuelt vurdert enkeltvedtak, uavhengig av hvor tjenestemottaker bor. Her gis hjemmebasert omsorg (jf. Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2). Helsetjenester i hjemmet ( 3-2 pk.t 6a). Personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt ( 3-2 pk.t 6b). Tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse ( 3-8) Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering ( 3-2 pkt. 5) Hjemmerehabilitering (se kap.3.5 Hverdagsrehabilitering) Tilrettelegging og bruk av velferdsteknologi (se kap.5) 2. Bolig med heldøgns bemanning innebærer en sentralisering av tjenestetilbudet i samlokaliserte enheter, med bemanning hele døgnet. Dette er 8-10 leiligheter med fellesareal for de som bor der. Slik Eldresenteret i Søndre Land fungerer i dag, er et godt eksempel på bolig med heldøgn bemanning. I framtida vil boligene være universelt utforma med muligheter for å installere og bruke velferdsteknologi i tjenesteytinga. Bolig med heldøgns bemanning er i utgangspunktet en langtidsplass: - For mennesker med demens - For mennesker med utviklingshemming - For mennesker med funksjonsnedsettelser pga. alder, skader og sykdom - For mennesker med psykisk helse/rus problem 5 Prinsippet for tildeling av tjenester er pasientens/brukerens behov for tjenester. 3. Behandlende enhet Kommunene i Gjøvikregionen har besluttet at hver enkelt kommune skal etablere øyeblikkelig hjelp døgnopphold i sin kommune (KAD: kommunalt akutt døgntilbud). En forutsetning for å etablere et robust nok tilbud er at denne plassen (0,87) etableres i sammenheng med kommunens egne korttidsplasser. I henhold til Omsorgsplanen 2012 skal den behandlende enheten bestå av KAD-plasser, fleksi-senger, rehabilitering, behandling/opptrening/tilpasning og palliativ behandling 6 Prinsippet i bruken av plassene er "Flerbrukssenger". En behandlende enhet må være organisatorisk og faglig robust, og den må være dimensjonert for å gi fleksibilitet i bruk av senger og kompetanse. Dette innebærer å ha plasser nok å spille på. For å sikre et robust behandlende tilbud, er det viktig å etablere det som betegnes som flerbrukssenger. Med det menes døgnplasser som kan brukes til flere formål, som øyeblikkelig hjelp døgnopphold, observasjon og behandling før, eller i stedet for innleggelse i sykehus, eller for behandling av pasienter som har vært til behandling i sykehus, og som trenger oppfølging/rehabilitering før de kan reise hjem. Det er behov for stor grad av fleksibilite,t og sengekapasiteten må utnyttes best mulig uavhengig av hva som var avtalt dimensjonering for den enkelte pasientkategori. 5 Når det gjelder kommunens framtidige oppgaver innen psykisk helse og rusfeltet, ventes det på videre avklaring fra myndighetene. 6 Hvor palliativ behandling skal foregå må vurderes underveis. 23

24 Målet må være å få mest mulig ut av virkemidlene, og å organisere det kommunale tilbudet slik at de ulike ordningene spiller sammen og gir synergieffekter både kompetansemessig og økonomisk til beste for pasientene. Hovedstrukturen illustreres i figur Enkel tjenestetrapp. Figur Enkel tjenestetrapp I tillegg til hovedstrukturen i tjenestetrappa etableres det dagtilbud som fører videre dagens kvalitet i allerede etablerte dagtilbud til ulike brukergrupper (se kap. 7.1). 7.3 Tjenestetildeling og arbeidstidsordninger Tjenestetildeling og arbeidstidsordninger er viktige funksjoner både for tjenesteytinga, og for kommunens økonomistyring. Å treffe det reelle behovet i tildeling av helse- og omsorgstjeneste er avgjørende både for tjenestemottaker og for tjenesteyter. Tjenester som ikke treffer det reelle behovet, genererer ofte krav om flere tjenester. Det viktigste er å skape trygghet for å motta tjenester, når behovet er der. Når det gjelder organisering av arbeidstid, har Søndre Land kommune selv god erfaring med alternative arbeidstidsordninger. Hensiktsmessig organisering av arbeidstida både for tjenestemottaker og tjenesteyter er en vinn/vinn-situasjon. Det øker kvaliteten på tjenestene og gir arbeidstaker mulighet til funksjonell balanse mellom arbeidstid og fritid. For utvikling av helse- og omsorgstjenesten er det viktig å styrke kompetansen innen saksbehandling og tjenestetildeling. Å samordne tildelingsfunksjonen og koordinerende enhet vil styrke begge funksjonene. 24

25 7.4 Dimensjonering Arbeidsgruppa tar utgangspunkt i framskriving av dagens situasjon med grunnlag i SSBs prognose for befolkningsutvikling i Søndre Land kommune for Begrunnelsen for dette er at byggings- eventuelt renoveringsprosesser vil ta tid. Når det gjelder den videre utvikling, regner arbeidsgruppa med at innovasjon og utvikling av samarbeidsformer og arbeidsmåter innen helse og omsorg har endret seg, til det beste for tjenestemottakerne og for kommunens økonomi. Figur Dimensjonering Plasser med heldøgns bemanning 2025 Antall Behandlende enhet (Korttidsplass med samme tilgjengelighet som i 2013) 24 Bolig med heldøgns bemanning (langtidsplass) 115 Hvorav: - Bolig for mennesker med demens 7 - Bolig for mennesker med psykisk helse-/rus-problemer - Bolig for mennesker med utviklingshemming - Bolig for mennesker med funksjonsnedsettelser pga. alder, skader, sykdom Hjemmebaserte tjenester styrkes systematisk med kompetanse og utvikling av tjenestene. Universell utforming, hverdagsrehabilitering, ambulante team og velferdsteknologi gir tjenestemottakerne større mestringsevne, og mindre behov for helse- og omsorgstjenester. 7.5 Strategiske mål for innovasjon i helse- og omsorgstjenesten En omstilling som skissert i det foregående, vil kreve nytenking og endring i helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer oppmerksomhet på omstillingsprosessen. Endringsprosesser er ikke strømlinjeformede, logiske og rasjonelle. Endring er en kontinuerlig pågående og skiftende prosess som finner sted i organisasjoner med sine unike historier og kontekster. Tillit, informasjon og medvirkning er tre viktige tema innen endringsprosesser. En sunn endring i en organisasjon skal sikre informasjon, medvirkning og kommunikasjon under omstillingen. Dette innebærer: - Bevissthet om lokale normer og mangfold med hensyn til endringsreaksjoner - Tidlig rolleavklaring - Lederes tilgjengelighet - Konstruktiv konflikthåndtering En omstilling som skissert i sentrale føringer, samt ideer og praksis i egen helse- og omsorgstjeneste, krever involvering av hele tjenestefeltet og målretta ledelse og styring. Lederskapet må støtte en kultur for småskalaeksperimenter hvor man lærer av feil og dermed justerer organisasjonens kurs.( Kilde: Per Øystein Saksvik, Kjell Nytrø og Sturle Danielsen Tvedt, Psykologisk institutt, NTNU) Arbeidsgruppa foreslår derfor at Søndre Land kommune så snart som mulig starter omstillingsprosessen i helse- og omsorgstjenesten, gjennom involvering og samhandling innen hele helse- og omsorgsfellesskapet Innhold og bruken av boenhetene til mennesker med demens må i tillegg tilpasses behovet for utredning og avlastning i samarbeid med pårørende. 25