16. MERKING AV FARTHUMPER TRAFIKKREGULERING ALTA U-SKOLE TRAFIKKSIKKERHET TALVIK SKOLE MARDALSVEIEN - REDUSERT

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Oppsummering av tiltak... 3 Innledning TRAFIKKSIKKER KOMMUNE FELLES PLAN FOR TRAFIKKOPPLÆRING I SKOLEN TRINN SKOLENE TAR I BRUK FELLES PLAN FOR TRAFIKKOPPLÆRING I SKOLEN TRAFIKKSIKKER BARNEHAGE HMS-TRAFIKK. KURS FOR HJEMMETJENESTEN VURDERING AV SKOLEVEIER MED HENSYN TIL SKOLESKYSS REFLEKS BARNEVOGNREFLEKS MEDLEMSSKAP I TRYGG TRAFIKK OG STØTTEANNONSER I TIDSKRIFT TRAFIKKSIKKERHET I FOLKEHELSEARBEIDET GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOSSEKOPVEIEN, STRANDVEIEN OG KIRKEVEIEN TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK I KNUT KVENSVEI, NYGJERDE OG EINEGJERDE. FARTSGRENSE, SIKTRYDDING OG VEILYS VEILYS ELVESTRAND FV NYE VEILYSPUNKTER I KRYSSNINGSPUNKTER FOR FOTGJENGERE FOR BJØRN WIRKOLASVEI OG KVEKEVEIEN ETABLERING AV VEILYS DER BYLØYPA KRYSSER VEI

2 16. MERKING AV FARTHUMPER TRAFIKKREGULERING ALTA U-SKOLE TRAFIKKSIKKERHET TALVIK SKOLE MARDALSVEIEN - REDUSERT FARTSGRENSE PÅ NEDRE DEL MOT E SIKTRYDDING I VEIKRYSS REISTADHAUGEN SPRENGING AV FJELLKNAUS SOM HINDRER FRISIKT LANGS VEI RINGVEIEN/SMIBAKKEN VIKEPLIKT VED UTKJØRING FRA COOP MEGA GANG-OG SYKKELVEI VALHALLVEIEN SKILTING NORDRE RINGVEI - SKILTING BJØRNEMYRA SENKING AV FORTAUSKANT BILSPERRE PÅ GANG-OG SYKKELVEIER ALTA IDRETTSPARK TILRETTELEGGING FOR TRYGGERE FERDSEL LANGS HOLSTSLETTA TRAFIKKSIKKERHET I THOMASBAKKVEIEN VED BUL HALLEN GAKORI SKOLE TILTAK I FOTGJENGERFELT I GAKORIVEIEN ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE BUSSHUS PÅ BUSSTOPP SKOLEVEIEN BEHANDLING AV INNSPILL TIL HANDLINGSPLAN VEILYS. INVESTERING OG DRIFT. TRAFIKKSIKKERHET PRIORITERES VEDLEGG 1 - OVERSIKT OVER INNKOMNE FORSLAG ETTER ANNONSERING I PERIODEN 8.1. TIL , OG BREV TIL 30 ADRESSATER VEDLEGG 2 - INNSPILL FRA SKOLENE. OPPSUMMERT AV OPPVEKSTSEKTOREN. Sak 13/1184-4, Oppvekst og kultur VEDLEGG 3 - ANDRE INNSPILL/HENVENDELSER

3 Oppsummering av tiltak Tiltak nr Tiltak Kostnad Merknad 1 Trafikksikker kommune - X X Videreføres 2 Felles plan for trafikkopplæring trinn Skolene tar TS-planen i bruk Trafikksikker barnehage Trafikalt HMS kurs hjemmetjenesten Vurdering av skoleveier - skoleskyss - X X 7 Refleks Barnevognrefleks Medlemskap i Trygg Trafikk/støtteannonser Trafikksikkerhet i folkehelsearbeidet - X X Videreføres Annen 11 G/S vei Bossekopvn., Strandvn.,Kirkevn. - - X finansiering 12 TS-tiltak i Knut Kvensvei, Nygjerdet, Einegjerdet Veilys Elvestrand FV 14 - X - Anne finansiering 14 Nye veilyspunkter i kryssningspunkter fotgjengere Veilys der byløypa krysser bilvei Merking av fartshumper Trafikkregulering Alta U-skole Trafikksikkerhet Talvik skole Mardalsveien redusert fartsgrense Siktrydding i veikryss Reistadhaugen - Sprenging av fjellknaus som hindrer 21 sikt Ringveien/Smibakken vikepliktskilting

4 23 G/s vei Valhallveien skilting Nordre Ringvei skilting Bjørnemyra - senke fortauskant Bilsperre gang-og sykkelvei Alta idrettspark. Krysningssted Holstsletta Trafikksikkerhet i Thomasbakkvn. v/ BUL hallen Gakori skole tiltak ved fotgjengerfelt i Gakoriveien Alta Videregående skole - busshus Behandling av innspill til Handlingsplanen Veilysvedlikehold. Strategi Sum Rest Budsjett

5 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ALTA KOMMUNE HANDLINGSPLAN VEDTATT:.. Innledning Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune består av mål- og strategidel for , og handlingsplanen som gjelder for Mål og strategidel er vedtatt av hovedutvalg for næring, drift og miljø i sak PS 16/14. Mål- og strategidelen legger føringer for handlingsplanen. Målene for trafikksikkerhetsarbeidet er: Hovedmål 1 Ingen skal bli drept eller livsvarig skadd i «Altatrafikken» i planperioden Hovedmål 1 kan nås med et samarbeid mellom alle aktører i trafikksikkerhetsarbeidet der både statlige, fylkeskommunale og kommunal myndigheter har et ansvar. Samordning av tiltak og fokus på ulykkes utsatte strekninger på veisystemet i kommunen med størst potensiale for reduksjon av trafikkulykker må da prioriteres. Hovedmål 2 Senest innen utgangen av planperioden skal Alta kommune inneha tittelen «Trafikksikker kommune». Delmål Samtlige kriterier innenfor syv beskrevne områder skal være på plass innen planperiodens utløp. Hovedmål 2 og delmål skal nås ved at trafikksikkerhetsarbeidet også skal ha en pedagogisk tilnærming. Både privatpersoner, offentlige myndigheter, bedrifter, lag og foreninger med flere involveres og tar ansvar for sin del av trafikksikkerhetsarbeidet som gjør satsingen til et helhetlig system. Kommunens folkehelsearbeid og tenkningen «helse i alt vi gjør» vil være en viktig brikke i dette arbeidet. Trygg Trafikk vil være en støttespiller i arbeidet med «Trafikksikker kommune» der hvert kriteri kan sees på som et etappemål. 5

6 Handlingsplanen har en økonomisk ramme på 1 millioner kroner pr. år. Budsjettet er begrenset og gir ikke rom for større fysiske tiltak. Større tiltak søkes finansiert gjennom tildeling av fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Handlingsplanen inneholder både fysiske og pedagogiske/organisatoriske tiltak. Pedagogiske tiltak tilknyttet «Trafikksikker kommune» er prioritert. Fysiske tiltak som foreslås i planen er tilknyttet kommunale veier. Unntaket er tiltak på veilys som også kan gjelde fylkes- og riksveier. I arbeidet med planen er det kommet inn mange innspill fra skoler, bygdelag, lag og foreninger og enkeltpersoner. Bakerst i dokumentet gjøres en stikkordsmessig opplisting av innspill. Disse er organisert under tre forskjellige overskrifter. Innspillene er ikke systematiser og gjennomgått i sin helhet. Flere innspill er tatt inn i handlingsplanen. Gjennomgang av innspill er omfattende, og er satt opp som eget tiltak i planen. Planleggingen av tiltak for 2015 er derfor i sin helhet ikke presentert nå. Etter gjennomgang av innspill fremmes saken på nytt for hovedutvalget med tanke på handlingsplan Justering og eventuelle endringer av tiltak i handlingsplanen for 2014 tas inn i saken. 6

7 Handlingsplan Tiltak 1. TRAFIKKSIKKER KOMMUNE Mål: Få godkjenning som «Trafikksikker kommune» innen Frist: Oppstart Kontinuerlig inntil godkjenning er gitt. Ansvar: Ordfører, rådmann og kommunalledere. Medansvarlig TS-ansvarlig kommunalteknikk. Kostnader: Inngår i forvaltningen. Hjelp? Henvisning til internettside: Tiltaket skal føre til: Alle sektorer og politisk nivå tar ansvar for å implementere overordnede tiltak i trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. For ordfører: Løfte trafikksikkerhet inn i samfunnsdelen i kommuneplanen. Tid: Ved rullering. Tar ansvar sammen med rådmannen for at kommunen har en kommuneplan for trafikksikkerhet. Tid: Ved rullering/kontinuerlig. o I planen beskrives rapporteringsrutiner og ansvarsfordeling o Planen inneholder oversikt over trafikkulykker i kommunen Etablere politisk utvalg i samarbeid med rådmannen som er ansvarlig for at trafikksikkerhetsarbeidet blir fulgt opp. 7

8 Tid: Kontinuerlig/ved rullering. Sørge for at trafikksikkerhetsarbeid blir prioritert i budsjett. Tid: Kontinuerlig/årlig. For rådmannen: Løfte trafikksikkerhet inn i samfunnsdelen i kommuneplanen i samarbeid med ordfører. Tid: Ved rullering. Tar ansvar sammen med ordfører for kommuneplan for trafikksikkerhet som omfatter kommunens ansvarsområder. Tid: Ved rullering. o I planen beskrives rapporteringsrutiner og ansvarsfordeling o Planen inneholder oversikt over trafikkulykker i kommunen For plan og forvaltning: Ansvar kommunalleder ASU. Alle planer som blir lagt frem for politikerne skal ha vurdert hensynet til trafikksikkerhet. Tid: Kontinuerlig. Kommunens areal og reguleringsplaner skal legges frem for barnas talsperson. Tid: Kontinuerlig. Kommunen skal ha et trafikksikkerhetsplan der alle kommunens ansvarsområder er ivaretatt. Tid: Ved rullering Helse- og omsorg: Ansvar kommunalleder helse og sosial. Leder skal ha oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen. Tid: Kontinuerlig. Trafikksikkerhetsarbeidet skal bli en del av folkehelsearbeidet. Tid: Kontinuerlig. Kommunen skal ha rutiner for informasjon om rus og verneutstyr i det forebyggende. arbeidet. Tid: Kontinuerlig. For teknisk drift: Ansvar kommunalleder drift og utbygging. Kommunen bør kartlegge behov for trafikksikkerhetstiltak på vei. Tid: Kontinuerlig. Kommunen bør ha utarbeidet prioriteringsliste for ulike trafikksikkerhetstiltak på vei. Tid: Kontinuerlig. Kommunen bør ha retningslinjer for vedlikehold som har trafikksikkerhetseffekt. Tid: I planperioden på 2 år/kontinuerlig. Oppvekst: Ansvar kommunal leder oppvekst og kultur. Kommunens etatsleder for oppvekst/skole/barnehage bør delta i utarbeidelse av kommunens trafikksikkerhetsplan. Tid: Kontinuerlig. 8

9 Barnehage og skole synliggjøres i kommunens trafikksikkerhetsplan gjennom konkrete tiltak og rapportering. Tid: Kontinuerlig. Alle barnehager og skoler skal ha årsplaner for trafikk. Tid/frist: Alle skoler og barnehager skal ha regler for reiser og transport i kommunens regi. Tid/frist: Kultur og miljø: Ansvar kommunalleder oppvekst og kultur. Kommunen bør inkludere frivillige organisasjoner i trafikksikkerhetsplanen. Tid/frist: Kommunen bør stille krav til om regler for reiser og transport i sitt reglement for kulturstøtte. Tid/frist: 2015 Kommunen bør være pådriver slik at frivillige organisasjoner har fokus på trafikksikkerhet innenfor egen virksomhet. Tid: Kontinuerlig Tiltak 2. FELLES PLAN FOR TRAFIKKOPPLÆRING I SKOLEN TRINN Mål: Rullering av mal -for trafikkopplæring i skolen tilpasset Alta kommune. Gjelder barnetrinn og Følger kunnskapsmål i læreplan. Frist: Oppstart høst Ferdig Ansvar: Kommunalleder oppvekst og kultur. Kostnader: Ramme kr ,- settes av for frikjøp av lærere til arbeidsgruppe samt andre kostnader tilknyttet planen. Hjelp? Henvisning til internettside: Tiltaket skal føre til: Felles mal som skolene i kommunene skal/kan bruke i undervisningen. 9

10 Tiltak 3. SKOLENE TAR I BRUK FELLES PLAN FOR TRAFIKKOPPLÆRING I SKOLEN Mål: Tilpasse felles trafikkplan til den enkelte skole med mål om å få betegnelsen «Trafikksikker skole» Frist: Kontinuerlig. Ansvar: Kommunalleder oppvekst og kultur. Den enkelte skole. Kostnader: Stimuleringsmidler samlet kr ,-. Fordelt på 2 år. Kr 50000,- pr år. Midlene disponeres slik oppvekstsektoren selv bestemmer. Tildeles skolene som stimuleringsmidler ved aktivitet tilknyttet trafikkopplæringen ved den enkelte skole. Hjelp? Henvisning til internettside: Tiltaket skal føre til: Godkjenning av den enkelte skole som en «Trafikksikker skole» ved å gjennomføre nedenstående tiltak. Trafikksikkerhet i skolen generelt Skolen har en plan for å ivareta elevenes sikkerhet til og fra skolen, enten de går, sykler eller blir kjørt. Skolen har gode rutiner for at planene blir fulgt av de ansatte og har en trafikkansvarlig lærer. 10

11 Transport i skolens regi Skolen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, på sykkel, i bil/buss eller med kollektiv Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester Trafikkopplæring i skolen Skolen har en lokal læreplan i trafikk. Skolen legger til rette for at det blir gjennomført god trafikkopplæring i samsvar med planen for eksempel ved innkjøp av materiell eller kursing av ansatte. Samarbeid mellom skole og hjem Skolens læreplan for trafikk er årlig tema på foreldremøte. Foreldre blir involvert i skolens trafikksikkerhetsarbeid for eksempel gjennom FAU 11

12 Tiltak 4. TRAFIKKSIKKER BARNEHAGE Mål: Tilpasse trafikkopplæringen i den enkelte barnehage til Trygg Trafikk sin anbefaling for å få betegnelsen «Trafikksikker barnehage». Frist: Videreføres. Ansvar: Kommunalleder oppvekst og kultur. Den enkelte barnehage. Kostnader: Stimuleringsmidler samlet kr ,-. Kr ,- hvert år i 2 år. Midlene disponeres slik oppvekstsektoren selv bestemmer. Tildeles barnehagene som stimuleringsmidler ved aktivitet tilknyttet tema trafikk. Hjelp? Henvisning til internettside: Tiltaket skal føre til: Godkjenning av den enkelte barnehage som en «Trafikksikker barnehage» ved å gjennomføre nedenstående tiltak. Trafikksikkerhet i barnehagen generelt: Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Barnehagen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, med bil eller buss. 12

13 Trafikkopplæring i barnehagen: Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem: Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. Tiltak 5. HMS-TRAFIKK. KURS FOR HJEMMETJENESTEN Mål: Redusere risiko for ulykker. Redusere kostnader for bilhold i hjemmetjenesten. Bedre omdømme for virksomheten. Frist: Høst 2014 Ansvar: Virksomhetsleder hjemmetjenesten. Trygg Trafikk. Samarbeidspartner TS-ansvarlig kommunalteknikk. Kostnader: Kommunal andel kr ,-. 13

14 Tiltaket skal føre til: De siste 20 personene får gjennomgått kurset som både har teori og praktisk kjøring. Opplegget gjennomføres med organisasjonens egne biler. HMS trafikk skal innarbeides i hjemmetjenestens HMS plan. Tiltak 6. VURDERING AV SKOLEVEIER MED HENSYN TIL SKOLESKYSS Mål: Gjennomgang av skoleveier i kommunen med tanke på vurdering av særlig farlig eller vanskelig skolevei. Frist: Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk og kommunalleder oppvekst og kultur. Samarbeidspartnere Trygg trafikk og Statens vegvesen Kostnader: Tiltaket skal føre til: Rullering av gjeldende rapport som beskriver skoleveier. Skal kunne brukes i skoleveivurderinger mht. skoleskyss. Tiltaket er ressurskrevende. Oppvekstsektoren som har ansvar for skoleskyssen bør fastsette kriterier for arbeidet. Arbeidet kan deles opp over to år. 14

15 Tiltak 7. REFLEKS Mål: Stimulere til økt bruk av refleks. Frist: Refleksdagen Stand i gågata. Utdeling av refleksutstyr i skranke på rådhuset. Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk m/fl. Samarbeidspartnere politi, Statens vegvesen, Finnmark fylkeskommune og NAF bilorganisasjon mf. Kostnader: Kr ,- hvert år i 2 år. Tiltaket skal føre til: At flere bruker refleks og blir bevisstgjort eget ansvar for på blir sett i trafikken. Tiltak 8. BARNEVOGNREFLEKS Mål: Synliggjøring av barnevogn i trafikken. Frist: Ansvar: Helsesøstrene. 15

16 Kostnader: Kr ,- pr. år. Tiltaket skal føre til: At barnevogn gjøres synlig i trafikken. Refleks for barnevogn deles ut på barnekontroller av helsesøstrene. Tiltaket er gjennomført i mage år. Populært. 280 stk. pr. år. Tiltak 9. MEDLEMSSKAP I TRYGG TRAFIKK OG STØTTEANNONSER I TIDSKRIFT Mål: Kommunen støtter frivillige arbeid bl.a. med annonse i bladet «Trafikkskaddes magasin». Medlemskapet i Trygg Trafikk er viktig for kommunen da de er en sentral bidragsyter i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet særlig rettet mot barn og unge. Frist: Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk Kostnader: Kr 10000,- for to år. Kr 5000,- pr år. To annonser og Trygg Trafikk medlemskap kr 2500,-. Tiltaket skal føre til: Annonsen: Profilering av kommunen som en støtte til frivillige organisasjoner. Trygg Trafikk: Medlemskap gir kommunen kunnskap samt at TT bidrar mye for barn og unge. 16

17 Tiltak 10. TRAFIKKSIKKERHET I FOLKEHELSEARBEIDET Mål: Forebygge trafikkulykker og ulykker generelt i kommunen. Frist: Kontinuerlig. Ansvar: Kommuneoverlegen. Kostnader: Tiltaket skal føre til: Kommunen har som helhet ansvar for folkehelsearbeidet. Folkehelsearbeidet må organiseres slik at det gjennom tilrettelegging av tiltak og oppfølging og kontroll gir et best mulig resultat. Tilsyn i skoler og barnehager der også trafikksikkerhet er tema bør fortsette. Det bør skje en klargjøring for den enkelte organisasjon at temaet vil bli etterspurt og at dette inngår som del av miljørettet helsevern. Arbeidsgruppa for folkehelse bør være en aktiv deltaker og pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet. 17

18 Tiltak 11. GANG- OG SYKKELVEI LANGS BOSSEKOPVEIEN, STRANDVEIEN OG KIRKEVEIEN Mål: Bedret trafikksikkerhet ved å skille myke trafikanter fra bilvei. Frist: Reguleringsarbeidet utføres i Forventet oppstart av første parsell Ansvar: Alta kommune kommunalteknikk. Kostnader: Ikke avklart. Delfinansieres med Fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler med søknad høst Tiltaket skal føre til: Bedret trafikksikkerhet på parsellene utbygging skjer. Parsellen fra Tollevika til Skaialuft er spesielt utfordrende for myke trafikanter. Denne bygges sannsynlig først og skjer som del av arbeidet med ny avløpsledning. Egen sak fremmes til hovedutvalget for prioritering og søknad om fylkeskommunale midler. Tiltak 12. TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK I KNUT KVENSVEI, NYGJERDE OG EINEGJERDE. FARTSGRENSE, SIKTRYDDING OG VEILYS. Mål: Trygg skolevei. Fartsgrense, skogrydding/siktrydding og veilys. Frist:

19 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk Kostnader: For fartsgrenser kr ,-. Skogrydding eget tiltak. Veilys finansieres i investeringsbudsjett kr ,- Tiltaket skal føre til: Tryggere skolevei. Senke fartsgrensen fra 50 km/t etter nærmere vurdering på Knut Kvensvei til 30 eller 40 km/t. Gjennomgang av skiltingen på Nygjerde og Einegjerde etter skiltnormaler. Sannsynlig fartsgrense på disse veiene blir fortsatt 50 km/t. Skogrydding som gir bedre frisikt skal også utføres som del av trafikksikkerhetstiltaket. Skogrydding finansieres i eget tiltak. Hovedutvalg for næring, drift og miljø har vedtak å etablere veilys langs Knut Kvensvei, Nygjerde og Einegjerdet som finansieres over investering veilys Tiltak 13. VEILYS ELVESTRAND FV 14. Mål: Trygg skolevei Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk Kostnader: Kr 1,2 mill. Finansiert i investeringsbudsjett 2014 og fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Tiltaket skal føre til: Trygger ferdselen for alle som ferdes langs veien. Særlig gjelder dette myke trafikanter. Behandlet politisk. 19

20 Tiltak 14. NYE VEILYSPUNKTER I KRYSSNINGSPUNKTER FOR FOTGJENGERE FOR BJØRN WIRKOLASVEI OG KVEKEVEIEN Mål: Belysning gir sikrere kryssing Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk Kostnader: Kr ,- for to nye punkter. Tiltaket skal føre til: Sikrere kryssing for skolebarn i Kvekeveien i Kaiskuru. Innspill fra Kaiskuru nærmiljøsenter. Eksisterende master står for langt fra veikrysset. Mange barn krysser her i et mye trafikkert veikryss. I tillegg vil det bli skiftet til LED armaturer langs Bregneveien frem til Raipasveien. Utskiftingen finansieres gjennom investeringsbudsjett. Fotgjengerovergang i BjørnWirkolasvei fra bussterminalen ved Boreal mot Amfi er dårlig belyst. Tidligere lyspunkt er fjernet. Nytt lyspunkt vil gi sikrere kryssing i et trafikkert fotgjengerfelt. 20

21 Tiltak 15. ETABLERING AV VEILYS DER BYLØYPA KRYSSER VEI Mål: Sikrere kryssing av Byløypa. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk/avd. Leder miljø park og idrett. Kostnader: Kr ,- for to punkter. Tiltaket skal føre til: Byløypa er mye brukt. På flere steder krysser traseen vei som er dårlig belyst. Gimle ved Galgeberget er et slikt sted. I innspill fra oppvekst og kultur listes det opp syv steder det ønskes bedre belysning. Etter befaring vil det bli valgt ut to steder som ligger til rette for tiltaket. Erfaringer fra 2014 tas med til handlingsplan Tiltak 16. MERKING AV FARTHUMPER Mål: Merking i hht. Statens vegvesens håndbok 072 om fartshumper. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk 21

22 Kostnader: Kr ,-. Fordeles på innleid tjeneste og kjøp av betongfundament for sidemarkering. Tiltaket skal føre til: Etter hovedutvalgets ønske skal fartshumper i Alta kommune merkes både med «hvit sebramarkering» som er et krav, men også med sidemarkering på begge sider av humpen. Materiell til merking av 25 humper med unntak av fundament for sidemarkering er kjøpt inn i Det er totalt i underkant av 100 fartshumper i kommunen. Generelt er det et stort etterslep på vedlikehold av fartshumpemerking. Tiltaket bør videreføres i 2015 når status foreligger fra Tiltak 17. TRAFIKKREGULERING ALTA U-SKOLE Mål: Stenge ute uønsket trafikk fra skolegården i skoletiden. Innføre parkeringsregulering ved «Basen». Frist: Før skolestart høst Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk Kostnader: Kr ,-. Tiltaket skal føre til: Mindre trafikk inn i skolegården samt bedre regulering av parkering foran basen. Det skal kun være tillatt med av-og påstigning. To bommer settes opp samt skilting for begrenset kjøring og parkeringsregulering. 22

23 Tiltak 18. TRAFIKKSIKKERHET TALVIK SKOLE Mål: Bedre trafikksikkerheten foran skolen og barnehagen. 3 farthumper og trafikkskilting i tråd med gjeldende forskrift. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk. Kostnader: kr ,-. Tiltaket skal føre til: Fartshumper skal redusere farten foran skolen og barnehagen. Mellomgjerdet som er skolevei ligger nært skolen og har innkjøring/inngang fra veien. Veien har i dag 30 km/t, men ingen fysiske fartsreduserende tiltak. Det kan også være aktuelt å vurdere veilyskvaliteten på armaturer på Mellomveien. Mellomveien har dårlig asfaltdekke som må vurderes i en helhet før tiltaket gjennomføres. Tiltak 19. MARDALSVEIEN - REDUSERT FARTSGRENSE PÅ NEDRE DEL MOT E6 Mål: Redusere fartsgrensen til 30 eller 40 km/t fra dagens 60 km/t. Gir bedret trafikksikkerhet. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk. 23

24 Kostnader: Kr ,-. Skiltmateriell og oppsett. Tiltaket skal føre til: Denne delen av Mardalsveien fra Saga bru er smal og uoversiktlig særlig fra Møllenes til E6. Skolevei for de som bor på Møllenes. Veien skulle omgjøres til gang-og sykkelvei, men kunne ikke gjennomføres pga. dårlig fremkommelighet ved Saga bru. Tiltaket krever skiltvedtak før iverksettelse. Tiltak 20. SIKTRYDDING I VEIKRYSS Mål: Bedre frisikt i veikryss. Frist: Før skolestart Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk og avdelingsleder driftsavdelingen Øyra. Kostnader: Kr ,- kjøpt tjeneste. Tiltaket skal føre til: Bedre frisikt i veikryss og langs kommunale veier. Mange private eiendommer berøres og tiltak mot disse må avklares. Knut Kvensvei er prioritert. 24

25 Tiltak 21. REISTADHAUGEN SPRENGING AV FJELLKNAUS SOM HINDRER FRISIKT LANGS VEI Mål: Bedre sikt. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk. Kostnader: Kr ,-. Tilbudspris. Tiltaket skal føre til: Bergnabb må sprenges bort. Bolig med garasje og utkjøring fra denne ligger rett bak svingen uten sikt. Fartsgrensen er 30 km/t, men siktkravene er ikke oppfylt. Tiltak 22. RINGVEIEN/SMIBAKKEN VIKEPLIKT VED UTKJØRING FRA COOP MEGA Mål: Avklare vikeplikten i veikrysset med skilt. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk. 25

26 Kostnader: Kr 6.000,-. Tiltaket skal føre til: Kommunal vei Smibakken munner ut i Ringveien. Veien krysser parkeringsplassen til Coop Elvebakken. Vikepliktsregelen er uavklart siden noen oppfatter at veien kommer ut fra parkeringsplass. Krysset bør omgjøres til et forkjørs-kryss og ikke høyreregelen som i dag. Parkering inne på tilstøtende tomt (Mathisen Landbruksservice) gjør ikke saken bedre. Reguleringsplanen markerer ingen frisiktlinje i krysset som er en vesentlig mangel med planen. Mathisen bør kontaktes for å avklare problemstillingen. Flytting/plassering av veinavnskiltet Ringveien må også sees på. Veinavnskilt bør flyttes til rundkjøring ved Shell bensinstasjon. Tiltak 23. GANG-OG SYKKELVEI VALHALLVEIEN SKILTING Mål: Skilting av gang-og sykkelvei med tillatelse for kjøring fra bolig nr. 5 og 7. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk. Kostnader: Kr.6.000,-. Skiltmateriell og oppsett. Tiltaket skal føre til: Bedre avklaring og forutsigbarhet for utkjøring fra boligene. Gangveien er ikke skiltet og kjøring foregår rett ut til Bossekopveien tilknyttet gangfelt. Gangveien er skolevei til Komsa skole. Tiltaket krever skiltvedtak og kontakt med de som blir berørt. 26

27 Tiltak 24. NORDRE RINGVEI - SKILTING Mål: Bedre trafikksikkerheten i svingen ved Brødrene Andersen. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk Kostnader: Kr 6000,- Tiltaket skal føre til: Skilting med fareskilt som skal gi forvarsling til trafikanter. Svingen har redusert sikt. Beboerne i veien er bekymret og ønsker tiltak utover det som foreslås her. Bygningsmyndigheten har saken til behandling i forhold til plassering av muren i forhold til vei. 27

28 Tiltak 25. BJØRNEMYRA SENKING AV FORTAUSKANT. Mål: Gi enklere tilkomst til gang- og sykkelvei/fortau. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk Kostnader: Kr ,-. Tiltaket skal føre til: Etter innspill etableres tilrettelagt fotgjengerkryssing ved å senke fortauskanten på fortau som går langs Bjørnemyra vis a vis Jerveveien. Slik det er i dag må de som skal inn på gangveien følge veien et langt stykke inntil man kommer til egnet påkoblingssted som er nærmeste veikryss. Tiltaket er innspill fra beoer. Det etableres ikke skiltet fotgjengerfelt på stedet. Veien har fartsgrense 30 km/t. Tiltak 26. BILSPERRE PÅ GANG-OG SYKKELVEIER Mål: Hindre biler å kjøre på gangveier. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk 28

29 Kostnader: Kr ,-. Tiltaket skal føre til: Etter innspill kjøpes 5 stk. bilsperrer. Hindre biler å kjøre på gang - og sykkelveier. Forekommer spesielt der gangveien er en åpenbar snarvei mellom for eksempel to boligfelt. Flere henvendelser mottatt. Se innspill i vedlegg. Tiltak 27. ALTA IDRETTSPARK TILRETTELEGGING FOR TRYGGERE FERDSEL LANGS HOLSTSLETTA Mål: Tryggere ferdsel langs Holstsletta tilknyttet større idrettsarrangement som Altaturneringa. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk og Alta IF fotball. Kostnader: Kr ,- Tiltaket skal føre til: Etter innspill tilrettelegges det for 2 fotgjengerkryssinger langs Holstsletta. Plattform med forbindelse mellom vei og gangog sykkelvei. Skiltstenger settes opp klar for midlertidige skilting ved arrangement. Skiltvedtak kreves for hvert arrangement og skjer etter avtale med Statens vegvesen. Parkeringsregulering langs veien iverksettes som midlertidig tiltak for arrangementet. Kommunen er behjelpelig med skiltutstyr etter nærmere avtale med Alta IF. Avd. parkering i kommunen må involveres ved arrangement i forhold til håndheving av p forbudet. 29

30 Tiltak 28. TRAFIKKSIKKERHET I THOMASBAKKVEIEN VED BUL HALLEN Mål: Sikre ferdsel for myke trafikanter i Thomasbakkveien som er skolevei. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk Kostnader: Tiltaket skal føre til: Innspill har satt fokus på område ved BUL hallen og gjelder ferdsel både lang og kryssing av Thomasbakkveien. Tiltaket går ut på å etablere et nytt kryssingssted over Thomasbakkveien ved barnehagen i krysset til Holten. Barn krysser her på vei til Bossekop skole. Det tilrettelegges for kryssing med egen plattform og bedre belysning. Ikke skiltet overgang siden det er 30 km/fartsgrense og fartshumper på stedet. Område foran Mathilassi snekkeri er utfordrende der kryssing i mange tilfeller skjer utenom fotgjengerfelt. I denne omgang settes det opp bedre belysning i krysset til Skogforvalterveien og på gangveien som går ned mot BUL hallen. Bilkjøringen ned mot BUL hallen stanses med at det graves en bedre avskjæringsgrøft mellom gangveien og parkeringsplass ved BUL hallen. Om nødvendig settes det opp bilsperre. 30

31 Tiltak 29. GAKORI SKOLE TILTAK I FOTGJENGERFELT I GAKORIVEIEN Mål: Forbedre sikkerheten i fotgjengerfelt ved skolen. Frist: 2014 Ansvar: TS-ansvarlig kommunalteknikk Kostnader: Kr 5.000,- Tiltaket skal føre til: Etter innspill skal fotgjengerfeltet vurderes etter gjeldende kriterier. Tiltaket vil i særlig grad rettes mot sikt og synlighet for kryssende fotgjengere. Tiltak 30. ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE BUSSHUS PÅ BUSSTOPP SKOLEVEIEN Mål: Tilrettelegge busskøen på en bedre måte enn i dag. Frist: 2015 Ansvar: TS-ansvarligkommunalteknikk. Alta videregående skole. 31

32 Kostnader: Kr ,-. (I tillegg forventes det bidrag fra Alta videregående skole/fylkeskommunen). Tiltaket skal føre til: Elever ved videregående skole har gjennom media bedt kommunen sette opp busshus på busstopp ved skolen. Busstoppet er oppgradert med bedre veilys og riktig kantsteinhøyde for innsteg i bussen. Busshus er mest ønskelig på østsiden av veien mot skolen. Tiltaket vil gi samlet en bedre løsning både for trafikksikkerhet, fremkommeligheten og miljøet. Busshus et også et ledd i universell utforming. Størrelse på busshuset er uavklart. Busshus her bør være større enn et tradisjonelt busshus og vil derfor bli dyrere i innkjøp. Alta videregående skole inviteres til spleiselag. Tiltak 31. BEHANDLING AV INNSPILL TIL HANDLINGSPLAN Mål: Gjennomgå innkomne innspill som ligger som vedlegg til handlingsplanen Frist: 2014 Ansvar: Kommunalleder oppvekst og TS-ansvarlig kommunalteknikk. Arbeidsgruppe. Kostnader: Tiltaket skal føre til: Mange innspill må behandles/vurderes. Flere forhold må vurderes. Gjennomførbarhet, forslagets forventede TS-effekt, veieieransvar og ikke minst økonomi er forhold som må legges inn. Innspillene omfatter både tiltak på kommunale veier, fylkes- og riksveier. 32

33 Tiltak 32. VEILYS. INVESTERING OG DRIFT. TRAFIKKSIKKERHET PRIORITERES. Mål: Gi mest mulig trafikksikkerhet for pengene. Frist: Kontinuerlig. Ansvar: Veilysansvarlige kommunalteknikk Kostnader: Finansiert i drifts- og investeringsbudsjett. Tiltaket skal føre til: Hovedutvalget har satt av betydelig midler til veilys. Driftsmidler går til strøm og drift av eksisterende veilysmasse mens investeringsmidler går til utskifting av eksisterende armatur, dårlige strømlinjer og til nybygging av anlegg. Drift -og vedlikeholdstrategi: Prioritere områder der myke trafikanter ferdes og særlig skoleveier innenfor 4 km grensen. Fotgjengerkryssinger har særlig prioritet. I områder med tilnærmet like forhold prioriteres utskifting av de dårligste armaturene med høyest effektforbruk først. 33

34 VEDLEGG 1 - OVERSIKT OVER INNKOMNE FORSLAG ETTER ANNONSERING I PERIODEN 8.1. TIL , OG BREV TIL 30 ADRESSATER. Det enkelte forslag er her angitt i stikkordsform. For å se hele henvendelsen må en gå til innkomne bilagsmaterialet. Saksnummer (Sn) i e-sak er referert. Det samme gjelder dato for registrering. 1. John Ellila med 18 underskrifter. Sn 14/ Dato Ønsker veilys i Storengveien på Kronstad. Beskriver veien som smal mer stor trafikk til bedrifter/industriområde og boligfelt. 2. BUL. Sn 13/ Dato Beskriver området ved BUL hallen og overgangen ved Mathilassi snekkeri og videre oppover Thomasbakkveien som trafikkfarlig. Veien er mye brukt av barn. Mangler god fysisk regulering, veilys mm. Dårlig brøyting. Veilys langs gangveien mot Breverudmyra beskrives som dårlig. Det kjøres også på gang- og sykkelvei fra Thomasbakkveien direkte ned til BUL hallen. Liten respekt fra kjørende mot myke trafikanter. 3. Talvik Arbeiderlag. Sn 13/ Dato Henviser til at også kommunale veier må utformes slik at ikke førerfeil blir ensbetydende med død eller alvorlig skade. Henviser til kommunale veier i Talvik som er smal og ikke gir plass til to biler å møtes. Biler kjører fort selv i 30 soner. Ressebakken må prioriteres. Veien er smal og har ikke veiskuldre. Vedtatt boligfelt gjør at trafikken bare øker. Bruk av fjellmasser fra E6 utbyggingen kan gjøre kommunale kostnader mindre. Arbeiderlaget henviser til slutt at kommunen har ansvar for trygge skoleveier og trygge adkomster til barnehager og skoler. 4. Alta IF Hovedstyre. Sn 13/ Dato Planlagt etablering av parkeringsplass i skogen Alta Idrettspark vil bidra til opprydding i parkeringskaos ved større arrangementer. Det bør opprettes fotgjengeroverganger mellom Holstbakkveien (Holsttsletta) på 34

35 4. Strekningen forbi idrettsparken. Det bør vurderes fartsreduserende tiltak på Holstbakkveien på strekningen forbi idrettsparken. Det bør opprettes gangveiforbindelse fra ny gang-og sykkelvei mot sentrum til idrettsparken. Gir mindre parkeringsbehov og mindre trafikk. 5. Skaialuft vel. Sn13/ Dato Registrerer at satsingsområde er bl.a. barn og trafikk. Det må snarest etableres gang-og sykkelvei i Bossekopveien fra Tollevik krysset mot Strandveien samt opp Kirkebakken og i Kjelkeveien. Begrunnelsen er stor aktivitet i "Westamarinbygget". Voksenopplæringssenteret har økning i antall elever. Utbygging av boliger i området. Mener kommunen har et ansvar som pådriver selv om det ikke alle veiene er kommunal. 6. Kathrine Jørgensen. Sn 13/ Dato Knut Kvensvei/Einegjerdet/Nygjerdet er smal og svingete. Om sommeren 4,05 m. Om vinteren enda smalere på grunn av dårlig brøyting. Trær vokser helt inn på veien og gjør det uoversiktlig. Fartsgrense 50 km/t til tross for at barn, hester og andre ferdes etter veien. Fartshumper og 30 Km7t fartsgrense foreslås. Det mangler gatelys langs veiene noe som påpekes som det verste. Ønsker også gang-og sykkelvei, men med veilys og mer oversikt hadde det vært nok. 7. Sletta Vel. Sn 13/ Dato Velforening for beboere på Aronsletta. Aronnes som boområde er i utvikling. Velforeningen ønsker fotgjengerfelt som krysser Aronnesveien ved Aronsletta til fortau på motsatt side. Mange skolebarn venter med å krysse veien. Fotgjengerfelt bør legges med forhøyning for å dempe hastigheten. Hastigheten ønskes nedsatt for deler av Aronnesveien til 30 km/t mellom Grepplyngveien og Bjørkmanns trykkeri. Det bør også etableres rekkverk mellom fortau og vei samt anlegg opphøyde gangfelt på strekningen. Fjerne sikthinder langs Aronnesveien å regulere alle stikkveier med vikeplikt. Vei Aronnsletta må skiltes med 30 km/t. I dag har veien 50 km/t. Det ønskes flere politikontroller, skilt barn leker og fotobokser langs Aronnesveien. Kommunale midler bør kunne bruke for å sikre mer enn bare kommunale veier. 8. Talvik Bygdelag. Sn 13/ dato Støtter helhetlig tenkning i trafikksikkerhetsarbeidet med konkret beskrivelse. Bygdelaget er opptatt av trygg skolevei for barn og unge og er glad for at det fins gangvei i deler av bygda. Det er bekymringsfullt at det ikke er gangog sykkelvei fra E6 til barnehage og skole. Mye trafikk også ettermiddagstid til aktivitet ved skolen og skiløype. Det forventes bygget gang-og sykkelvei fra Samfunnshuset til Jansnes når ny E6 bygges. 35

36 9. Elvebakken bygdelag. Sn 13/ dato Farlige kryssinger for fotgjengere ved Det Lille Kjøkken mot KIWI. Mange barn krysser her også fra skolebuss. Farlig for fotgjengere ved Smibakken og Ringveien vest. Uoversiktlig. Farlige områder: parkering bak Coop Mega Elvebakken og område mellom Rema 100 og Coop Mega. 10. Alta kommune, miljø, avd. park og idrett. Sn 13/ Dato Rulleskiløype i Kaiskuru. Skal bygges i 2 trinn i 2014 og Det søkes om midler gjennom TS-plan der flere finansieringskilder ønskes. Kronebeløp er ikke fastsatt i søknaden, men det ligger nok en forventning om bidrag på 50 til 100 tusen. Mindre beløp vil også kunne dekke skilting og sikkerhetstiltak i selve løypa. 11. Alta kommune, helse og sosialadministrasjonen v/kommuneoverlegen. Sn 13/7570. Dato Støtter tenkningen i begrepet «Trafikksikker kommune» som også er dekkende for ny tenkning i folkehelsearbeidet. Arbeidet med folkehelse i Alta kommune er under reorganisering. Vedtatt dokument «folkehelse i Alta» beskriver under kapittel en rekke forhold som bedrer trafikksikkerheten og som må videreføres i kommunens TS-plan. Tiltak i eksisterende handlingsplan har vært vellykket og må videreføres. Kommuneoverlegen bidrar gjerne i det videre arbeidet med trafikksikkerhetsplan. 12. Alta kommune, oppvekst og kultur. Sn 13/ Trafikksikkerhet langs byløypa. Innspillet nevner flere overganger som ønskes bedre skiltet og eller belyst. Seks ulike overganger trekkes frem i innspillet. Prioriterte punkter er vist på kart. 13. Alta pensjonistforening. Sn 13/ Bedre belysning ved alle gangfelt. Snø må ikke lagres ved gangfelt og kryss. Det må ikke plantes busker og trær som er til hinder for trafikken. 14. Kvalfjord og pollen bygdelag. Sn 13/ dato Steinsprang fra fjellsiden på kommunal eiendom 57/22. Mye løs skutt stein som ramler ned på veien med ujevne mellomrom. To lysmaster som mangler lys. Må ordnes snarest. Om bord- og ilandstigning fra skyssbåt må ordnes som på Storekorsnes. Ilandstigning for skolebarn på almenningskaia med forskjell på flo og fjæresjø med opptil 5 meter er ikke holdbart. Har vært i dialog med tidligere havnesjef. Broen over elva med Terje Villy Andersen har svakheter som må rettes opp. Broen må tåle tyngre kjøretøyer når anlegget på Biaveien starter opp. Parkeringsplassen på Storekorsnes er lovet utvidet av kommunen. Ingen ting har skjedd. Det trengs også bedre belysning. 36

37 15. Rafsbotn Bygdelag. Sn 13/ Dato Gatelys langs Russeluftveien må utbedres. Armaturer på strekningen der det ikke er gang-og sykkelvei må prioriteres. Må inn i en utskiftingsplan. Nedsatt farttsgrense til 30 km/t langs Russeluftveien ved skolen. Fartshumper bør også anlegges. Statens vegvesen har vært på befaring og er positiv, men vil ha kommunen med på laget. 37

38 VEDLEGG 2 - INNSPILL FRA SKOLENE. OPPSUMMERT AV OPPVEKSTSEKTOREN. Sak 13/1184-4, Oppvekst og kultur. Fra Aronnes skole foreslås følgende tiltak: 1. Aronnesveien er en lang strekning som mangler fysisk skille mellom gang-/sykkelsti og bilveien. Noen steder ligger også gang- /sykkelstien helt inntil veien. Her bør man få sett på muligheten for å skille med et gjerde eller lignende. 2. Det bør lages fotgjengerovergang over Aronnesveien ved krysset fra Aronsletta, samt at krysset må ryddes for trær. 3. Lys ved fotgjenger-overgangen ved Opheim anleggsgartneri. Det brøytes heller ikke på vinteren. 4. Krysset mellom Holstbakkveien og Aronneveien er uoversiktlig. Kan dette gjøres mer oversiktlig for barna på noen måte. 5. Bilene har stor fart på Aronnesveien. Kanskje fotoboks kan være et alternativ. Fartsdumper ved busstoppene og fotgjengerovergangene er også en mulighet. Eventuelt kan fartsgrensen senkes. 6. Knut Kvens vei er smal på vinteren og mørk helt til og med Nygjerdet. Her bør utbedringer foretas. 7. Ulovlig kjøring i Holstbakken. Mopeder og motorsykler bruker gangstien som vei. Her bør hindringer legges, da elever som skal opp på ungdomsskolen har en farefull gangvei. 8. Fartsdumper i Grepplyngvegen da denne er smal og svingete. Bilene kjører for fort i veien. 9. Krysset ved Rikets sal er uoversiktlig for små barn. Kan dette gjøres mer oversiktlig for barna på noen måte. 10. Bommen ned fra Blåbærveien ned til Røsslyngveien kan fysisk enkelt åpnes. Det oppstår dermed gjennomgangstrafikk hvor biler og mopeder bruker gangstien. Kan det legges inn en annen hindring enn bom. 11. Elvestrandkrysset mangler fotgjengerovergang og skilting. 38

39 Fra Elvebakken skole foreslås det slike tiltak: 12. Oppfordre foreldre og barn til å bruke gangbrua. Gir mindre trafikk ved skolen, og barna får litt trim. I tillegg vil det være en miljøgevinst ved at det blir mindre kjøring. 13. Skilte og lage av og påstigningssoner ved skolen for å unngå trafikkaos. Rundkjøringen ved skolen gjøres smalere for å hindre parkering der. 14. Ved Spar bør støyskjerm som gir farlige og uoversiktlig soner flyttes noe. 15. Overgang eller undergang ved Buktabakken for elever fra Amtmannsnes og i Bukta. Alle har ikke skolebuss, som gjør veien SVÆRT usikker. 16. Høyere rekkverk på Kronstadbrua. Samme med autovernet som er veldig lavt. Dette for økt trygghet for barn og voksne som bruker brua til og fra skole. Samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg og FAU ved Saga skole har slike forslag: 17. Samarbeidsutvalget på Saga skole har ønske om bedre tilrettelegging av gangsti fra Sagabrinken til Saga skole. Dette fordi alle barn fra Sagabrinken bruker stien gjennom skogen når de går til skolen. Spesielt er det ønske om lys langs stien, men det er også ønskelig med ordentlig tilrettelagt gangvei med asfalt og som brøytes om vinteren. Det er et piggtrådgjerde ved stien barna bruker nå som FAU ønsker fjernet slik at ingen barn skader seg. 18. Gangvei fra Høysletta til Utsikten, ned langs Bangjordet må få lys. Gangveien er skolevei for mange barn. I tillegg bes det om at det ordnes sperring av gangveien nederst for å hindre biler i å kjøre der. Det er sperring oppe ved skolen. 19. Skolemiljøutvalget på Saga skole støtter FAU sitt ønske bedre belysning på området utenfor Saga skole. Spesielt viktig i forhold til trygg trafikk er parkeringsplassen for lærere som også er ankomst for skolebuss og foreldre som kjører til skolen for å levere barn på SFO. Skolemiljøutvalget vil føye til at det er behov for skilting som anviser parkeringsplass slik at det ikke står biler plassert i veien for bussene slik at de må rygge. Der er rundkjøring for buss, som bussene ikke alltid slipper til på grunn av at biler står i veien. Spesielt gjelder det bilene til gjester og de som kjører barn til SFO. 39

40 20. Skolemiljøutvalget vil som FAU gjøre oppmerksom på at elever krysser over Tverrelvdalveien utenom fotgjengerfelt: Barna som bor på Tørrfossbakken og Tørrfossmoen tar en snarvei bak huset i Tørrfossbakken 7. Da krysser de veien til Tverrelvdalen i bakken utenom fotgjengerfeltet. Dette kan skape trafikkfarlige situasjoner fordi veien der ofte er glatt og sporete og bilister kanskje ikke er forberedt på at barn krysser veien. Bakken er også et sted hvor biler kan ha fart fordi de akselererer etter å ha svingt av fra Altaveien. Årsaken til at barna krysser veien her er antagelig at fotgjengerovergangen det er ment at barna skal bruke ligger nede ved Altaveien. Det blir en omvei for barna å gå ned dit når de er på tur til skolen. 21. Skolemiljøutvalget ønsker at skoleveien tilrettelegges bedre for barna fra Lathari. Spesielt er det ønskelig meg god belysning fra husene i Lathari til Altaveien. Dette har foreldre derfra vært opptatt av i mange år. Fra Øvre Alta skole er det kommet slike forslag: 22. Øvre Alta skole Øytun og Lampemyra: Redusert hastighet forbi krysningen. Hvorfor har andre skoler fått km sone? (viktigste tiltak!) Bedre merking av at dette er skolevei/ krysning for skolebarn Bedre belysning sterkere pærer ved fotgjengerfeltet Større bredde av veiskulder ved fotgjengerfeltet 23. Øvre Alta skole Skillemo, Jøraholmen og Eiby Vi mener det må iverksettes både kortsiktige og langsiktige tiltak: Så raskt som mulig få satt opp fotobokser med (helst med gjennomsnittsmåling) på strekningen fra vekta og forbi Skillemoen. Så raskt som overhodet mulig å bygge gang og sykkelvei sånn at både barn og voksne som ønsker å sykle eller gå kan ferdes trygt. 24. Øvre Alta skole Salkobekken i Storgjerdet til brua i Øvre Alta. Gang og sykkelvei mellom Salkobekken og brua i Øvre Alta må ferdigstilles. 25. Steinfossveien Bygge gang og sykkelvei fra riksveien til skolen, evt. skilte veien med enveiskjøring Steinfossveien-Tøllefsvei. Forgjengerfelt fra Steinfossholmen over Steinfossveien 40

41 26. Krysset Jordfallet/Holmen Bygge busslomme og sette opp belysning 27. Riksveien/Killiveien Sette opp speil for å få bedre sikt rundt svingen. 28. Eiby Problematikken her ved smal vei uten veiskulder og mye trafikk skal være velkjent. Riksveien fra Eiby forbi Øvre Alta skole er i følge målinger den desidert mest trafikkerte veien inntil Alta med mange tunge kjøretøy. Gakori skole har fremmet slike forslag: 29. Belysning mangler bak skolen langs gangvei/parkering opp til SFO/småtrinn. Saken er tatt opp tidligere i forbindelse med utredning om uteområdet i 2011, men det er ikke kommet noen lys på plass enda. Lite lys fører til uoversiktlighet i fat. trafikk og at elever føler seg utrygge når de går på gangstien. Mulig at det også kan være en årsak til uønsket kjøring fra foreldre inn på området. 30. Bedre skilting av innkjøring forbudt for foreldre bak skolen. 31. Brøyting av gangvei helt opp til inngang småtrinnet/sfo. Pr. i dag brøytes ikke hele strekningen pga. at området er anlagt for trangt for brøyteutstyr i flg. brøyteansvarlige. Saken er tatt opp tidligere i forbindelse med utredning om uteområdet, men det er ikke gjort noen utbedringer så langt. 32. Farlig gangfelt nede ved barnehagen må forbedres. Rydde skog, fjerne gjerde, lage forhøyet gangfelt, sluse for å redusere fart til gående/syklende/skiløpere. Gangfeltet er uoversiktlig og gangstien ned mot gangfeltet ligger i bakke slik at det oppstår farlige situasjoner når både voksne og barn skal krysse veien med sykkel/ski. 33. Kryss mellom vei og sykkelstier i Måsesvingen-Svaneveien-Ternesvingen og snarvei inn mot skolen trenger både lys, fartsdempere og gangfelt. Mye trafikk av barn fra hele området. 41

42 34. Tilleggsforslag som ikke direkte angår skolevei, men farlig trafikk på fritid, til trening o.l. som også har betydning for barn/unge: Det mangler hensiktsmessig krysningspunkt over Kautokeinoveien mellom Ugleveien i Gakori og Thomasbakken på Bossekopsida. Barn og unge krysser derfor hovedveien i 70-sonen, noe som kan være svært farlig. Talvik skole har fremmet slike forslag: 35. Gang- og sykkelvei i skolebakken fra E6 til barnehagen. Spesielt om vinteren er skolebakken for smal for biler å møtes. Det er ikke plass til gående - de blir tvunget ut på veien og farlige situasjoner oppstår. Det er mye trafikk av både biler og barn i bakken ved skolestart og skoleslutt. Også her er gatelysene ofte slokt. 36. Oppgradering av Bratta til gang- og sykkelvei. Denne stien er i dag en snarvei fra midt i Ressebakken til Storelvveien. Ved å bedre stien her med ev. grusing, med å installere lys og med brøyting vil man minske trafikken av gående i en farlig og svingete parti av Ressebakken 37. Endret trafikkmønster foreldrekjøring Når foreldrene kjører barn til skolen stopper de ved innkjørselen til småskolesiden for å sleppe ut elever og rygger ut etterpå. Dette kan skape farlige situasjoner. For å endre på dette ønsker vi at foreldrene kjører rundt via parkeringsplassen foran skolen. Et mulig tiltak for å få til dette er å stenge fysisk innkjørselen til småskolen. 38. Bedre vedlikehold av gatelys. 42

43 Bossekop skole har levert slike forslag: 1. Vi har tidligere samarbeidet om ulike tiltak for å trygge elevenes kryssing av E-6. De tiltakene som er gjort er senking av hastigheten til 30 km/t, bedre belysning og et opphøyet gangfelt. I ettertid viser det seg at det fortsatt ikke er tilfredsstillende i forhold til trygghet. Farten overholdes ikke og det er mange biler som kjører for fort forbi skolen. Det opphøyede gangfeltet er ikke laget slik at bilene trenger å redusere farten for å passere dette. Mulig det hadde vært bedre med en fartsdump på begge sidene av dette gangfeltet for å få redusert hastigheten ytterligere. Pr. dato er hastigheten for høy. Vi vet at det er utfordringer når tunge kjøretøy skal passere. De må ha en viss hastighet opp bakken for å klare å passere. Dette gjør det vanskelig å gjøre ytterligere tiltak oppå bakken. Mulig her burde vært vurdert en gangbro over veien slik at sikkerheten til elevene hadde blitt bedre. 2. Innkjøringen til Bul-hallen/ Bossekop barnehage/ Breverud barnehage. Elevene som kommer fra Thomasbakken bruker dette krysset til å krysse veien. Meget trafikkfarlig da det er mange biler som kjører inn/ut her i forbindelse med avlevering av barn til barnehagene. Her må det settes opp skilt og lages et fysisk gangfelt. Dette krysset er i tillegg dårlig opplyst og vi har sett at det er vanskelig å se barn før de er godt ute i veien. 3. Mathilassi snekkeri: Reguleringen her er ikke god. Den største utfordringen er nå på vinteren. Det brøytes en meget stor snø-dunge rett før krysset til Skogforvalterveien. Elevene må gå rundt denne dungen for å komme seg inn på Skogforvalterveien samtidig som det er uoversiktlig fra begge sidene. Dårlig belysning i tillegg. 4. Nytt boligfelt på Aronsletta. Elevene som skal krysse veien for å ta buss til skolen har ikke gangfelt. De må gå langs Aronnesveien et godt stykke for å komme til et gangfelt. I tillegg er det meget dårlig belysning her. 5. Spikergjerdet/ Elvestrand: Elevene har ikke rett på skoleskyss pga. trafikkfarlig skolevei. Dette området mangler gatelys og der er heller ikke gang-sykkelbane. Mye tungtransport og høy hastighet. Dette er et område som er mørkt og skummelt for elevene på vinterstid. Her er også et elgtråkk som elevene må passere over Spikergjerdet. 6. Krysset ved gamle NNS / Riksvei 93: Vi har en del elever som har delt bosted der de bor en uke hos mor og en uke hos far på Thomasbakken. Disse elevene går på Gakori skole. De må krysse R-93. Dette er også en utfordring på ettermiddagstid når elevene skal besøke hverandre på sin fritid. Krysset er stort og uoversiktlig. Her trengs en regulering. Fra krysset (ca. 150 m) og ned mot E-6 går det en undergang som brukes til skiløype om vinteren. Er det mulig å lage en gang/sykkelbane langs R-93 fra krysset og ned til denne undergangen? Da vil barna kunne krysse R-93 på en trygg måte både på dag- og kveldstid. 43