1. GENERELT KAPITTELOVERSIKT BEFOLKNINGSUTVIKLING BEVILGNINGER UTGIFTSRAMMER TIL ENHETENE

Transkript

1 1. GENERELT KAPITTELOVERSIKT BEFOLKNINGSUTVIKLING BEVILGNINGER UTGIFTSRAMMER TIL ENHETENE JUSTERINGER I FORHOLD TIL ØKONOMIPLANOPPLEGGET AVVIK I FORHOLD TIL ØKONOMIPLANEN INVESTERINGSBUDSJETTET FINANSIELL UTVIKLING SENTRALE BUDSJETTFORUTSETNINGER STATENS OPPLEGG FOR KOMMUNESEKTOREN HOVEDTREKK I FORSLAGET TIL STATS- OG NASJONALBUDSJETT FRA REGJERINGEN KOMMUNESEKTORENS ØKONOMI I INNTEKTSOPPLEGGET FOR KOMMUNESEKTOREN I FORSLAG I STATSBUDSJETTET MED SPESIELL BETYDNING FOR KOMMUNEBUDSJETTET KOMMUNENS FELLESINNTEKTER SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE EIENDOMSSKATT RAMMETILSKUDD FRA STATEN SALG AV KONSESJONSKRAFT KONSESJONSAVGIFT MOMSKOMPENSASJON KOMPENSASJON FOR KAPITALUTGIFTER TIL GRUNNSKOLEREFORMEN KOMPENSASJON FOR KAPITALUTGIFTER TIL ELDREOMSORG RENTEKOMPENSASJON FOR SKOLEBYGG SAMLEDE FELLESINNTEKTER FINANSPOSTER RENTEUTGIFTER OG RENTEINNTEKTER AVDRAGUTGIFTER SAMLEDE EKSTERNE NETTO RENTE-, UTBYTTE- OG AVDRAGUTGIFTER AVSETNINGER TIL FOND PÅ FELLESOMRÅDET BRUK AV FOND PÅ FELLESOMRÅDET MOTPOST FOR AVSKRIVNINGER OVERFØRING TIL INVESTERINGSBUDSJETTET RESSURSTILDELINGEN I BUDSJETTFORSLAGET KONSEKVENSJUSTERINGER NYE DRIFTSTILTAK BALANSERINGSTILTAK OMFORDELINGER MELLOM RAMMEOMRÅDENE JUSTERINGER FOR LØNNS- OG PRISVEKST UTLEDNING AV SAMLEDE BUDSJETTRAMMER RAMMEOMRÅDENE BUDSJETTRAMMER ORGANISATORISKE ENDRINGER POF (PLAN OG FORVALTNING) STØTTE- OG FELLESTJENESTER POLITISK STYRING OG KONTROLL TILLEGGSBEVILGNINGSRESERVE OPPDAL KULTURHUS KF OPPLÆRING OG BOLIG SYKEHJEMMET HJEMMETJENESTENE AUNE BARNESKOLE VOLLAN SKOLE DRIVDALEN SKOLE MIDTBYGDA SKOLE LØNSET SKOLE UNGDOMSSKOLEN KIRKELIG SEKTOR KOMMUNALE BARNEHAGER... 45

2 6.19 KOMMUNALTEKNIKK BYGG OG EIENDOM HELSE OG FAMILIE NAV INVESTERINGSBUDSJETTET INVESTERINGSPROGRAM I FORUTSETNINGER FOR INVESTERINGSPROSJEKTENE ANDRE POSTER I INVESTERINGSBUDSJETTET AVGIFTER, GEBYRER OG BETALINGSSATSER BARNEHAGE HJEMMETJENESTEN SFO RAULÅNA OG MUSÈET VANN- AVLØPS- OG RENOVASJONSGEBYR FEIING BYGGESAK, OPPMÅLING OG LANDBRUK INFOLAND UTLEIESATSER OFFENTLIGE BYGG, UTOMHUSAREALER OG UTLEIEBOLIGER BUDSJETTOPPSTILLINGER ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT BUDSJETTSKJEMA 1A OG 1B BUDSJETTSKJEMA 2A OG 2 B

3 1. Generelt 1.1 Kapitteloversikt I kap. 1 vises hovedtrekkene ved budsjettet, og i kap. 2 beskrives statens opplegg for kommunesektoren slik de fremgår av regjeringens forslag til statsbudsjett. I kap. 3 er beregningen av kommunens fellesinntekter dokumentert, og i kap. 4 beskrives det hvordan størrelsen på finanspostene har blitt anslått. I kap. 5 vises det hvordan utgiftsrammene har blitt utledet, og i kap. 6 gås budsjettet igjennom enhet for enhet. I kap. 7 beskrives investeringsprosjektene som er ført opp i budsjettforslaget. I kap. 8 gjengis det hvilke størrelser for avgifter, gebyrer og betalingssatser budsjettet er basert på. Hovedoversiktene til tallbudsjettet er vist i kap Befolkningsutvikling Tall ved utgangen av året Aldersfordelt befolkning: 0-5 år år år år år Over 89 år Innbyggere totalt Arbeidsledige Innvandrere Psyk. utv.hemmede Skilte og separerte Fødsler Dødsfall Innflyttinger Utflyttinger Prognose for utvalgte aldersgrupper 1-5 år 6-12 år år år 80 år og over

4 1.3 Bevilgninger Utgiftsrammer til enhetene Tabell 2; Netto utgiftsrammer; regnskapet for 2008, budsjettet for 2009 og kr. for 2008 Budsjettrammer for 2009 Opprinnelige budsjett- Inkl. endringer Rammer 2010 Vekst fra 2009 Fra oppr. budsjett Fra revidert budsjett PoF ,1 % 2,2 % Støttetjenester ,3 % 4,7 % Politisk styring og kontroll ,9 % -4,9 % Tilleggsbevilgninger ,0 % 478,6 % Oppdal Kulturhus KF ,9 % 3,9 % Opplæring og bolig ,8 % 1,5 % Sykehjemmet ,4 % 4,4 % Hjemmetjenester ,8 % 4,1 % Aune skole ,7 % 3,5 % Vollan skole ,9 % 1,8 % Drivdalen skole ,0 % -5,7 % Midtbygda skole ,2 % -5,3 % Lønset skole ,4 % -6,1 % Ungdomsskolen ,9 % 4,2 % Kirkelig sektor ,6 % 9,8 % Kommunale barnehager ,6 % -11,2 % Kommunalteknikk ,7 % 1,7 % Bygg og eiendom ,1 % -7,7 % Helse- og familie ,0 % 6,3 % NAV ,5 % -1,9 % ,5 % 5,4 % for 2008 Rammeområdenes nettoutgifter inklusiv avsetninger av ubrukte budsjettmidler til disposisjonsfond Opprinnelige budsjettrammer: Rammer i følge budsjettvedtaket for Budsjettrammer inkl. budsjettendringer: Opprinnelige 2009-rammene korrigert for tilleggsbevilgninger i løpet av året. Rammer for 2010: Vedtatte netto utgiftsrammer for Vekst fra 2009: Vekst fra 2009 til Tallene er i nominelle priser. 4

5 1.3.2 Justeringer i forhold til økonomiplanopplegget Rammene i budsjettet summerer seg til 240,8 mill. I opprinnelig 2009-budsjett var summen 228,2 mill. Dette er en bevilgningsøkning på 12,6 mill., noe som utgjør 5,5%. Dette inkluderer kompensasjon for lønns- og prisvekst med til sammen 7,6 mill. Realveksten utgjør dermed rundt 5,0 mill. eller 2,2 %. Vekst i utgiftsrammene fra opprinnelig 2009-budsjett til 2010: Nominell vekst ,5 % Kompensasjon for lønns- og prisvekst 3,3 % = Realvekst 2,2 % I økonomiplanvedtaket for var det lagt til grunn en realvekst på rundt 4,0 mill. At budsjettet betyr en ytterligere nettoøkning på omlag 1,0 mill. skyldes at det har kommet ny informasjon fra økonomiplanen ble vedtatt til budsjettet ble utarbeidet. Under økonomiplanbehandlingen fikk vi indikasjoner på at bevilgningene til spesialundervisning, barnevern og tilskudd til private barnehager ikke var tilstrekkelige i forhold til behovene vi så var i ferd med å komme. Derfor ble tilleggsbevilgningsreserven oppjustert med 1,5 mill. for å ta høyde for de tallene vi forventet skulle bli innmeldt under budsjettarbeidet. Rammen på 1,5 mill. har vist seg å ikke være tilstrekkelig. Det legges ut kr ,- mer til spesialundervisning og spesialpedagogiske tiltak, kr ,- mer til barnevernstiltak, kr ,- mer til private barnehager og kr ,- mer til undervisningsutgifter for fosterhjemsplasserte barn. Dette summerer seg til 2,45 mill., som er 0,95 mill mer enn i økonomiplanen. I budsjettregulering II/2009 ble det gitt tilleggsbevilgning til helsesenteret for å dekke økt helgebemanning som følge av ressurskrevende brukere. Denne bevilgningen videreføres med kr ,-. I tillegg ønsket kommunestyret å styrke tilbudet på helsesenteret inntil BOAS-utbyggingen står ferdig med kr ,-. Regjeringen foreslår å øke kommunenes egenfinansieringsandel for ressurskrevende brukere fra 15 til 20%. Inntektstapet til opplæring og bolig kompenseres med kr ,-. Budsjettrammene for skolene er oppdatert med grunnlagsdata for inneværende skoleår. I økonomiplanen hadde vi bare anslag å forholde oss til. Oppdateringen medførte en netto utgiftsøkning på kr ,-.. I forslaget til statsbudsjett økes rammetilskuddet for å ta høyde for større finansieringsansvar for fysioterapeuter. Utgiftsrammene for helse og familie økes med kr ,- som følge av dette. Rammetilskuddet økes også for å kompensere for merutgifter til samhandlingsreformen. For å sikre fullfinansiering av 50% stilling som fagansvarlig helse blir kr ,- lagt inn i rammene til PoF. Rammen til kulturhuset økes med kr ,- øremerket Lenes Dansesenter. Disse bevilgningsøkningene summer seg til 2,66 mill. For at budsjettforslaget ikke skal komme under en netto driftsmargin på 1,5% blir 1,62 mill. av dette dekket gjennom bevilgningsreduksjoner: De planlagte prosjektene med ny brannstasjon og innkjøp av stigebil er stoppet. Dette gir en driftsbesparelse på kr ,-. I økonomiplanen ble det lagt inn kr ,- for å dekke kommunens andel av kompetansehevingskostnadene for lærere. Dette trekkes ut igjen, og i stedet pålegge skolene å dekke kostnadene innenfor ordinære rammer. Kommunen har pr. i dag ikke turnuslege, og bevilgningsøkningen i 2009 på kr ,- trekkes ut igjen fra helse og familie sin ramme. Rammetilskuddet til kommunen er redusert med kr fordi staten legger til grunn at kommunene får kostnadsreduksjon innen sosialhjelp og kommunale bostøtteordninger som følge av at Husbankens bostøtte er lagt om. Kr ,- trekkes ut fra rammen til NAV. Både strømprisen og vanngebyrene blir redusert fra 2009 til Kr ,- av gevinsten trekkes ut av rammene til bygg og eiendom. Ytterligere kr ,- trekkes ut fordi de totale energikostnader skal reduseres. Barnehagene har pr. i dag bare èn lærling, mens budsjettrammene er dimensjonert for to. Kr ,- trekkes ut av rammene. Tilskuddet til Lenes Dansesenter finansieres med å redusere tilleggsbevilgningsposten. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn med en uketime fra høsten 2010, og å innføre et tilbud om åtte timer gratis leksehjelp fordelt på 1. til 4. trinn. Oppdal har blitt kompensert med kr ,- gjennom rammetilskuddet for disse tiltakene. Det er ikke funnet rom for å fordele disse midlene til skolene, og det legges til grunn at tiltakene blir gjennomført innenfor skolenes eksisterende rammer. 5

6 1.3.3 Avvik i forhold til økonomiplanen Budsjett for 2010 Tabell 3. Driftsbudsjettet; avvik i forhold til økonomiplanen. Tall i kr. A B = A+3,1% C D = C-B Øk.plan 2010 Prisjustert øk.plan Budsjettvedtak Avvik Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraft Konsesjonsavgift Momskompensasjon for investeringsutgifter Andre generelle statstilskudd A SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på innlån til egne formål B FINANSIERINGSUTGIFTER NETTO C Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger AVSETNINGER NETTO AV FELLESINNTEKTER D Overføring til investeringsbudsjettet E Motpost for avskrivninger F=A+B +C+D+ E DISPONIBLE MIDLER G DISPONERING H =F+G BALANSE Kolonne A; Kolonne B; Kolonne C; Kolonne D; Anslagene i økonomiplanen over disponible driftsmidler i Økonomiplanen ble vedtatt i 2009-kroneverdi. Den kommunale deflatoren (gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst) fra 2009 til 2010 er beregnet til 3,1% i statsbudsjettet. Tallene i økonomiplanen er oppjustert med denne veksten for å gjøre de sammenlignbare med budsjettforslaget i kolonne C. Viser tallstørrelser i vedtatt budsjett. Viser avviket mellom deflatorjustert økonomiplanvedtak og budsjettvedtak. De disponible midlene har blitt kalkulert til å bli 1,5 mill. høyere enn i prisjustert økonomiplan. Samtidig foreslås det å legge ut bevilgninger som er 1,5 mill. større enn 3,1% oppjustering av økonomiplanrammene. Av dette kan 0,5 mill. tilskrives høyere lønns- og prisvekst enn makroberegningene, og 1,2 mill. endringeri forhold til økonomiplanen. 6

7 1.3.4 Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet er satt opp i tråd med økonomiplanvedtaket med noen mindre justeringer: Egenkapitaltilskudd til KLP er tatt inn med kr , da det er bebudet at selskapet også i 2010 vil innkalle mer egenkapital fra eierne. Innskuddet finansieres med bruk av det generelle disposisjonsfondet. I økonomiplanen lå prosjektet "hovedutrykningsbil - brann" inne med 2 mill. finansiert over infrastrukturfondet og momskompensasjon. Som følge av usikkerhet rundt kostnadsoverslag og leveringstid tas prosjektet ut, og man vil komme tilbake med investeringsbehovene innen brannvesenet under vårens økonomiplanbehandling. I økonomiplanen var det planlagt at prosjektet "rehabilitering/forskjønning sentrum" skulle videreføres med en bevilgning på kr ,- men flyttes fra investeringsprogrammet til driftsbudsjettet. Dette blir ikke gjennomført, og prosjektet føres fremdeles under investeringsbudsjettet og finansieres med midler fra infrastrukturfondet og momskompensasjon. Investeringsprogrammet omfatter 19 ulike prosjekter med en samlet bevilgning på 74,92 mill. Av dette ligger 11 prosjekter med en totalramme på 5,89 mill. innenfor den selvfinansierende VAR-sektoren, hvor økte finansutgifter blir hentet inn gjennom gebyrene. I tråd med økonomiplanvedtaket legges det til grunn at alle prosjekter som er omfattet av momskompensasjonsordningen får tilbakeført momsen fullt ut som finansieringsbidrag. Det er anslått at dette utgjør 12,1 mill. 1.4 Finansiell utvikling Fig 1. Realvekst i kommunens samlede fellesinntekter. Korrigert for systemendringer og deflator. Realvekst i kommunens fellesinntekter 8,0 % 6,0 % 7,1 % 7,2 % 4,0 % 2,0 % 1,8 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % -0,8 % -1,6 % Prognose 2009 Anslag 2010 Figur 1 synliggjør hvilken evne man har til å finansiere økende bevilgninger. De samlede bevilgningene som legges ut må ha dekning i fellesinntektene. Dersom bevilgningene øker i høyere takt enn inntektsveksten, vil driftsmarginene krympe. Kommunesektoren har de siste årene vært gjennom sterke inntektssvingninger, og Oppdal har hatt enda kraftigere fluktuasjoner enn gjennomsnittskommunen. I 2006 økte inntektene langt mer enn kostnadsveksten, men i 2007 og 2008 svakere. I 2009 ligger det an til en inntektsvekst på nivå med Dette har hovedsakelig sammenheng med systemomleggingene for rammetilskuddet, hvor Oppdal var en vinnerkommune. For 2010 tyder anslagene på at vi vil få en realvekst opp under 2%. 7

8 Mill. kr Budsjett for 2010 Fig. 2. Driftsmarginer (brutto og netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter) eksklusiv momskompensasjon for investeringer 10,0 % 8,0 % 7,2 % 9,0 % Brutto driftsmargin ex momskompensasjon Netto driftsmargin ex momskompensasjon 6,0 % 5,2 % 4,0 % 2,0 % 2,2 % 1,1 % 2,3 % 1,5 % 0,0 % -2,0 % -1,0 % -0,3 % -0,7 % -4,0 % -6,0 % -3,8 % -4,3 % Prognose 2009 Anslag 2010 Budsjettet gir en netto driftsmargin på 1,5 %, - som er litt svakere enn den anslåtte 1,7% i økonomiplanen. I denne størrelsen har vi korrigert bort momskompensasjonen for investeringer. 1,5% regnes gjerne som den nedre grensen for hva som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Fig. 3. Utvikling i lånegjeld og fondsbeholdning. Løpende tallstørrelser i mill. kr. 350,0 321,3 300,0 267,0 286,2 280,8 284,5 250,0 228,3 200,0 150,0 100,0 50,0 63,7 79,1 70,8 53,1 57,6 58,9 Lånegjeld 31.12, mill. kr Fondsbeholdning 31.12, mill. kr 0, Prognose 2009 Anslag 2010 Budsjettet for 2010 innebærer at lånegjelden vil øke relativt kraftig, mens fondsbeholdningen vil være mer stabil. 8

9 % av driftsinntekter Budsjett for 2010 Fig. 4. Utvikling i netto rente- og avdragutgifter i prosent av samlede driftsinntekter. Aksjeutbytte er inkludert i størrelsene. 4,5 % 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,7 % 3,6 % 3,6 % 3,0 % 4,1 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 1,1 % 0,5 % 0,0 % Prognose 2009 Anslag 2010 Budsjettanslagene innebærer at netto rente- og avdragbelastningen blir liggende på rundt 4,1%. Hovedårsaken til de lave tallene i 2008 og 2009 er i hovedsak knyttet til aksjeutbytte, hvor kommunen i et par år har hatt svært god inntjening. Fig. 5. Investeringsomfanget i forhold til samlede eksterne driftsinntekter. 35,0 % 30,0 % 29,4 % 25,0 % 20,0 % 17,6 % 19,2 % 15,0 % 13,7 % 10,0 % 8,5 % 9,5 % 5,0 % 0,0 % Prognose 2009 Anslag 2010 Budsjettet omfatter investeringsutgifter på 74,9 mill., noe som tilsvarer 19,2% av driftsinntektene. Dette er en dobling av nivået vi har hatt de to siste årene, og relativt høyt i kommunal sammenheng. En kommune som skal opprettholde realkapitalen sin må på lang sikt regne med å ha investeringer som tilsvarer 12-15% av driftsinntektene. Tabell 4. Endring i kommunens finansielle formuessituasjon. Tusen kroner Prognose 2009 Anslag 2010 A Endring i ekstern lånegjeld B Endring i disposisjonsfond og ubundne kapitalfond C Endring i bundne drifts- og kapitalfond A+B+C Endring i kommunens finansielle formue

10 Budsjettet medfører en samlet svekking av den finansielle formuen med 35,4 mill. Dette er sammensatt av en økning av lånegjelden på 36,7 mill, en styrking av disposisjonsfond/ubundne fond med 4,0 mill., og en svekking av bundne fond med 2,7 mill. Tabell 5. Prognoser for utviklingen i Kapitalfondet, Næringsfondet og Infrastrukturfondet kr. Kapitalfondet Næringsfondet Infrastrukturfondet Disponibel fondskapital: Disponible midler Prognose for forbruk i Prognose for utlån i Prognose for avsetning i Prognose for tilbakebetaling lån Prognose for disponibel saldo Foreslått forbruk i Foreslått utlån i Anslag avsetning i Anslag tilbakebetaling lån i Prognose for disponibel saldo Tabell 6. Prognose for utvikling i kommunens samlede eksterne lånegjeld kr. Løpende kroneverdi. Ekstern lånegjeld pr Låneopptak i Planlagte ordinære avdrag Avdrag på formidlingslån Anslag for ekstern lånegjeld Låneopptak i Foreslåtte ordinære avdrag i Anslag for avdrag på formidlingslån Anslag for ekstern lånegjeld Fig. 6. Finansiering av investeringene i budsjettforslaget for 2010 Bruk av Infrastrukturfondet 1 % Lån av Kapitalfondet 7 % Momskompensasjon 16 % Eksterne lån 76 % Kommunens evne til å egenkapitalfinansiere investeringene er små. Derfor blir 76% av investeringene finansiert med eksterne lån. All momskompensasjon knyttet til investeringene blir tilbakeført til hvert enkelt prosjekt og inngår i finansieringsplanene. 10

11 Fig. 7. Sammensetningen av kommunens driftsinntekter før finansposter. Eiendomsskatt 4 % Konsesjonsavgift 1 % Brukerbetalinger 3 % Andre salgs- og leieinntekter 11 % Skatt på inntekt og formue 32 % Overføringer med krav til motytelse 12 % Andre overføringer 1 % Andre statlige overføringer 7 % Rammetilskudd 29 % Fig.8 Sammensetningen av kommunens driftsutgifter før avskrivninger og finansposter Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen 7 % Overføringer 14 % Varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen 15 % Lønnsutgifter 53 % Sosiale utgifter 10 % Kommunal tjenesteproduksjon er arbeidsintensivt. Rundt 63% av kommunens driftsutgifter vil medgå til lønn og tilhørende sosiale utgifter. Dette er samme andel som i 2009-budsjettet. Også for de andre utgiftsgruppene er det små forskyvninger i forhold til inneværende år. 1.5 Sentrale budsjettforutsetninger Budsjettanslagene er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 og kommunestyrets vedtak om handlingsprogram for i k.sak 09/52. Det er knyttet usikkerhet til en rekke faktorer som påvirker kommunens økonomiske handlefrihet på kort sikt. Først i ettertid vet man med eksakthet hvilke tallstørrelser man burde operert med for disse faktorene; på forhånd må man holde seg til forutsetninger. Forutsetningene baserer man på hva som anses som et sannsynlig utfall, hvor man forsøker å ivareta forsiktighetsprinsippet. 11

12 Mange av disse forutsetningene kan beskrives med tallstørrelser for hvilken følsomhet budsjettet har for marginale endringer i basisforutsetningene. Tabell 7; Sentrale forutsetninger i budsjettet: Usikkerhetsfaktor Budsjettforutsetning Endring i handlefrihet ved avvik i forhold til forutsetningen på 1 prosentenhet Lønnsvekst 3,75 % 2,3 mill. Generell prisvekst for kommunens driftsutgifter 1,75 % 0,9 mill. Generell vekst i betalingssatser og øremerkede tilskudd 3,1 % 0,5 mill. KLP-premie arbeidsgivers andel (regnskapsmessig effekt) 14,5 % 1,3 mill. SPK-premie (regnskapsmessig effekt 11,5 % 0,3 mill. Innlånsrente 4,0 % 2,9 mill. Rente på bankinnskudd 3,25 % 0,5 mill. Skattevekst pr. innb. fra 2009 til 2010 for Oppdal 5,9% 0,1 mill Skattevekst pr. innb fra 2009 til 2010 for kommunene som helhet 5,9% 1,2 mill. Finansdepartementet har anslått lønnsveksten fra 2009 til 2010 til 3,5%, mens anslagene fra SSB er på 3,7% og Norges Bank (fra juni 09) 3,75%. Vekstanslaget for konsumprisindeksen varierer fra Finansdepartementets 2,4%, SSB s 0,9% til Norges Banks 1,75%. I budsjettet er det tatt utgangspunkt i Norges Bank sine anslag, med en lønnsvekst på 3,75%, prisveksten på 1,75%, noe som gir en gjennomsnittlig lønns- og prisveksten i kommunal sektor (deflatoren) til 3,1%. 2. Statens opplegg for kommunesektoren 2.1 Hovedtrekk i forslaget til stats- og nasjonalbudsjett fra regjeringen Forslaget til statsbudsjett for 2010 ble lagt fram av regjeringen 13. oktober. Om kommunesektoren sies bl.a. følgende: Kommunesektoren har et bredt ansvar for sentrale velferdstjenester bl.a. innen oppvekst, utdanning, pleie og omsorg. Kommunal sektor forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Kommunesektoren er avhengig av gode rammevilkår for å kunne utvikle og opprettholde et godt tjenestetilbud. Kommunesektoren trenger handlefrihet og forutsigbare rammebetingelser. Regjeringen vil legge til rette for dette, bl.a. gjennom inntektsvekst i 2010, særlig i de frie inntektene, og ved å begrense omfanget av statlig regelverk. Regjeringen har gitt kommunesektoren et betydelig økonomisk løft i forrige stortingsperiode. F.o.m 2006 t.o.m kan realveksten i de samlede inntektene anslås til 33,8 mrd kr. Veksten har bidratt til å bedre det kommunale tjenestetilbudet bl.a. ved at flere barn har fått plass i barnehage og at antall årsverk i omsorgssektoren har økt betydelig. Tabell 7. Økonomiske indikatorer i forslaget til nasjonalbudsjett for 2010, med tilsvarende størrelser for 2008 og BNP-vekst for fastlandsnorge 2,6% -1,1% 2,1% Privat konsumvekst 1,4% 0,3% 4,0% Offentlig konsumvekst 3,8% 5,6% 2,1% Vekst i bruttoinvesteringer 3,9% -5,9% -1,0% Årslønnsvekst 6,1% 4,0% 3,5% Konsumprisindeksen 3,8% 1,75% 2,4% 3 måneders pengemarkedsrente 6,2% 2,6% 3,5% 12

13 2.2 Kommunesektorens økonomi i 2009 I revidert nasjonalbudsjett for 2009 ble den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2008 til 2009 anslått til om lag 9,4 mrd. kr. Den reelle veksten i de frie inntektene ble anslått til 4,9 mrd. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter oppjustert med 1,2 mrd. kr, fordelt med 950 mill. på kommunene og 250 mill. på fylkeskommunene. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2009 anslås som tidligere til 4,1 prosent. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2009 anslås nå til 4,0 prosent. For de frie inntektene anslås realveksten til å bli 3,0 prosent. 2.3 Inntektsopplegget for kommunesektoren i 2010 I kommuneproposisjonen for 2010 ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 5 og 6 mrd. fra 2009 til Videre ble det lagt opp til reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 4 mrd. I kommuneproposisjonen ble det presisert at den varslede inntektsveksten i 2010 skal regnes fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2009 som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for Dette er i samsvar med vanlig praksis. Regjeringen legger nå opp til en realvekst i de samlede inntekten i 2010 på om lag 8,0 mrd, tilsvarende 2,6 prosent. Av denne veksten er rundt 4,2 mrd frie inntekter. Dette er beregnet fra inntektsanslagene for 2009 i revidert nasjonalbudsjett. Regnet fra anslaget på 2009-regnskapet, der det er tatt hensyn til et oppjustert skatteanslag, innebærer dette en økning i de samlede inntekter med rundt 6,0 mrd, eller 1,9%. Tabell 8. Anslåtte nominell inntekter for kommunesektoren i forslaget til statsbudsjett for Mrd kr. Vekst beregnet fra nye inntektsanslag for 2009 Anslag 2010 Nominell vekst fra Frie inntekter ( ) ,5% 1.1 Skatteinntekter ,5% Skatt på inntekt og formue ,7% 1.2 Rammetilskudd ,8% 2. Øremerkede statlige overføringer ,6% 3. Gebyrer ,6% 4. Momskompensasjon ,7% 5. Andre inntekter ,1% Inntekter i alt ,1% Tabellen viser inntektsveksten med de nye anslagene for kommunesektorens inntekter i Kommunesektoren omfatter både primærkommuner og fylkeskommuner. Med en deflator (gjennomsnittlig lønns- og prisvekst) på 3,1%, gir dette en realvekst på 2,0%. Beregningen av lønns- og prisvekst fra 2009 til 2010 er basert på følgende: Tabell 9. Beregning av den kommunale deflatoren i forslaget til statsbudsjett Lønnsvekst Varekjøp og Veid indeks investeringer Kommunal deflator 3,5% (67% vekt) 2,4% (37% vekt) 3,1% Veksten i de frie inntektene til primærkommunene vil etter regjeringens anslag bli slik: 13

14 Tabell 10. Anslått vekst i primærkommunenes frie inntekter fra 2009 til Nominelle størrelser. Regnet fra nye inntektsanslag for Anslag 2009 (mrd) Anslag 2010 (mrd) Nominell vekst fra 2009 Skatter i alt ,6% herav skatt på inntekt og formue ,9% Rammetilskudd ,0% Sum frie inntekter ,1% Med en kommunal deflator (gjennomsnittlig lønns- og prisvekst i kommunal sektor) på 3,1% innebærer opplegget for primærkommunene en realøkning i de frie inntektene på rundt 1,0 % når man legger de reviderte anslagene for 2009 til grunn for beregningen. Den kommunale skattøren Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret fra 2009 på 12,80 pst. i Forslag i statsbudsjettet med spesiell betydning for kommunebudsjettet Innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet Tilskudd til lokale vilttiltak dekker deler av de kommunale utgiftene til tiltak innen den lokale viltforvaltningen. Kommunene skal i utgangspunktet selv dekke driftsutgifter til viltforvaltning, og det øremerkede tilskuddet avvikles fra 2010 av. I tillegg foreslås det i statsbudsjettet å overføre 1,5 mill. kr fra Krisetiltak til rammetilskuddet til kommunene fra Midlene skal dekke frivillige underlivsundersøkelser for å forebygge kjønnslemlestelse. Undersøkelsene skal utføres av kommunehelsetjenesten Barnehager Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass. En stor del av barnehagene i Norge er private. For regjeringen er det viktig at barn skal ha like muligheter og at det legges til rette for like lønns- og arbeidsforhold for de ansatte uavhengig av om de jobber i private eller offentlige barnehager. Regjeringen tar derfor sikte på å oppnå likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager gjennom en opptrappingsplan over en periode på inntil fem år med oppstart 1. august. I statsbudsjettet for 2010 foreslår Kunnskapsdepartementet å bevilge 82 mill. kr for å starte opptrappingen 1. august Eksisterende forskrift vil bli videreført i 2010, men det vil være nødvendig å justere forskriften ved en økning i kommunenes minimumsforpliktelse fra 85 til 88 pst. Regjeringen vil at foreldrebetalingen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å betale for en barnehageplass med god kvalitet. Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr (2005-kroner) per måned. Maksimalprisen blir derfor i 2010 som i 2009, kr per måned og kr på årsbasis for en heltidsplass. Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge om lag 203,5 mill. kr til dette formålet i Staten vil i 2010 fortsatt finansiere drift og etablering av nye barnehageplasser gjennom øremerkede tilskudd. Innlemmingen av tilskuddene til barnehager i rammetilskuddet til kommunene vil etter planen skje i 2011, jf. Innst. O. nr. 103 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( ) Om lov om endring i barnehageloven (finansiering av ikkekommunale barnehager) Tiltak i skolen I statsbudsjettet for 2010 foreslår regjeringen å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn med en uketime fra høsten Utvidelsen av antall undervisningstimer vil være et tiltak for å sikre elevene bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring gjennom tidlig innsats, vil regjeringen innføre et tilbud om åtte timer gratis leksehjelp, fordelt på 1. til 4. trinn. Dette vil være et målrettet tiltak for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i opplæringen. Regjeringen foreslår å bevilge 241 mill. kr for å utvide undervisningstimetallet og gi gratis leksehjelp. Av dette blir 235,8 mill. kr lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. 14

15 Rehabiliteringsbehovet ved skoleanlegg er fortsatt stort, noe som påvirker læringsutbyttet til elevene og arbeidsmiljøet til lærerne. Derfor viderefører regjeringen rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Regjeringen foreslår å øke investeringsrammen med 2 mrd. kr i Dette har en budsjetteffekt på 28 mill. kr. Regjeringen vil videreføre den midlertidige ekstrabevilgningen i tiltakspakken med økt tilskudd til lærebedrifter i 2010 og foreslår å bevilge 190 mill. kr til dette gjennom rammeoverføringene til fylkeskommunene. Det blir åpnet for at dette tillegget til det ordinære lærlingtilskuddet i 2010 kan bli brukt for å stimulere enkeltbransjer eller enkeltbedrifter som har konjunkturproblemer til å videreføre eksisterende lærekontrakter og til å stimulere nye bedrifter til å ta inn lærlinger Omsorgsplan investeringstilskudd I 2008 ble det etablert et statlig investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. For perioden er målsettingen å gi tilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Investeringstilskuddet er et engangstilskudd som i gjennomsnitt dekker 25 pst. av anleggskostnadene. Målgruppen for ordningen er personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. Det foreslås en tilskuddsramme for 2010 som gir rom for 2500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Dette innebærer at bevilgningene gir rom for samme antall nye plasser som for inneværende år Samhandlingsreformen St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen ble lagt fram 19. juni Meldingen tar utgangspunkt i at samfunnet står overfor store helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske utfordringer fremover. En økende aldrende befolkning, utvikling i befolkningens helsetilstand og manglende helhetlig og systematisk oppfølging og behandling, er de tre hovedutfordringene som ligger til grunn for meldingen. For å møte utfordringer knyttet til endringer i demografi og sykdomsbilde, må kommunene gis insitamenter for å bidra til bedre helse i befolkningen, begrense innleggelser i sykehus, redusere behandlingsbehov og bidra til at eldre er funksjonsfriske lengst mulig. Det er i denne sammenheng behov for å styrke det forebyggende helsearbeidet, sikre en mer kunnskapsbasert og systematisk innsats og en sterkere organisatorisk forankring av det forebyggende arbeidet i kommunene. For å bidra til en styrking av det forebyggende arbeidet, foreslås en økning på 230 mill. kr i kommunenes frie inntekter i Denne satsingen må ses i sammenheng med samhandlingsreformens mål om å utvikle finansieringssystemer som i større grad enn i dag understøtter forebygging og tidlig intervensjon. Regjeringen har for eksempel foreslått å innføre kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten fra 2012, noe som skal gi insitamenter til økt forebyggingsinnsats Ressurskrevende tjenester Kommunene får over statsbudsjettet i 2009 kompensert 85 pst. av netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Det ble utbetalt mill. kr til kommunene i 2009 på denne tilskuddsposten. Dette er en nominell økning på mill. kr sammenlignet med tilskuddet for I 2009 var det 5299 ressurskrevende tjenestemottakere som var omfattet av ordningen. Dette er en økning på 794 tjenestemottakere eller 17,6 pst. i forhold til I tillegg økte utgiftene utover innslagspunktet per tjenestemottaker nominelt med 14,6 pst. Med bakgrunn i den sterke veksten i toppfinansieringstilskuddet de siste årene, økes vekstanslagene for antallet mottakere, og for utgifter per mottaker. I tillegg foreslår regjeringen å øke innslagspunktet noe utover prisstigningen og redusere kompensasjonsgradene fra 85 pst. til 80 pst. Ettersom kommunene inntektsfører midlene det året utgiftene påløper, har denne endringen regnskapseffekt allerede fra 2009 av. 15

16 3. Kommunens fellesinntekter. Med kommunens fellesinntekter mener vi i denne sammenhengen skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt, rammetilskudd fra staten, konsesjonskraftinntekter, konsesjonsavgift, momskompensasjon og øvrige generelle statstilskudd. 3.1 Skatt på inntekt og formue. Skatteanslag for 2010 er basert på følgende metode; Det legges til grunn en skatteprognose på 118,43 mill inneværende år. Dette anslaget for inntektene blir så oppjustert med en forutsatt veksttakt på 5,9 fra 2009 til Ved utgangen av september hadde kommunen en skatteinngang på 96,3 mill. Dette var 4,2% høyere enn på samme tidspunkt i Som prognose for 2009 legges det til grunn en samlet skatteinngang på 118,43 mill., noe som samsvarer med revidert budsjett. I forslaget til statsbudsjett for 2010 baserer regjeringen seg på at primærkommunenes skattevekst fra 2009 til 2010 målt pr innbygger blir 5,9%. Dette indikerer et skatteanslag på 125,42 mill. for Tabell 13. Netto skatt på inntekt og formue i Oppdal kommune kr. Løpende kroneverdi. Prognose Anslag Nto. skatt kr Vekst 9,7 % 15,8 % -10,0 % 3,3 % 4,9 % 5,9 % Fig. 9. Prosentvis endring i skatt på inntekt og formue i forhold til året før. Nominelle størrelser. 3.2 Eiendomsskatt. Eiendomsskatteordningen ble utvidet til å gjelde for hele kommunen i I tråd med handlingsprogramvedtaket er det kalkulert med følgende satser: Boliger, fritidseiendommer og våningshus: økes fra 6 promille til 7 promille Øvrige skatteobjekter: holdes uendret på 7 promille 16

17 Eiendomsskatten skal utskrives etter samme takstgrunnlag som i Dette med unntak for Driva kraftverk, som får ny takst fastsatt årlig av Skatteetaten i tråd med eiendomsskattelovens 8. Taksten forandrer seg fra år til år bl.a. på grunn av endring i kraftprisene og kalkulasjonsrenten. Tabell 14; Eiendomsskatteanslag for 2010 Objektgruppe Takstanslag Sats i 2010 Skatteanslag Takserte boliger, fritidseiendommer og våningshus mill. 7 promille 8,88 mill. Øvrige skatteobjekter som takseres av kommunen 478 mill. 7 promille 3,35 mill. Kraftverk som takseres av Skatteetaten i hht eiendomsskattelovens mill. 7 promille 3,44 mill. Anslag for nytakseringer av boliger, fritidseiendommer og våningshus 50 mill. 7 promille 0,35 mill. Anslag for nytakseringer av øvrige objekter 20 mill. 7 promille 0,14 mill. Sum 2.302mill. 16,16 mill. Skatteanslaget på takserte boliger, fritidseiendommer og våningshus grupperer seg slik: Boliger: 2,69 mill. Fritidseiendommer: 5,34 mill. Våningshus: 0,85 mill. 0,53 mill. av skatteinntektene fra de øvrige takserte objektene er knyttet til ubebygde fritidseiendommer. Det legges til grunn at nytakseringer av objekter som har kommet til i løpet av 2009 vil få en samlet takstsverdi på 70 mill. Tabell 15. Eiendomsskatt i Oppdal kommune kr. Løpende kroneverdi. Prognose Anslag Nto. skatt kr Vekst 31,4% 3,8% 71,2% 12,6% 23,9% 14,3% Eiendomsskatten fra boliger, fritidseiendommer og våningshus på anslagsvis 8,88 mill. foreslås disponert slik: Tabell 16. Disponering av eiendomsskatt fra bolig- og fritidseiendommer kr og relative andeler. Budsjett 2009 Anslag 2010 Avsetning til infrastrukturfondet % % Generelle driftsutgifter % % Sum % % Infrastrukturfondet brukes mellom annet til å finansiere noen av ekstrautgiftene Oppdal har som vertskommune for et økende antall fritidsinnbyggere. I budsjettet er 2,3 mill. planlagt finansiert over fondet: Tabell 17. Utgifter som finansieres over infrastrukturfondet Preparering av turløyper Vedlikehold av kommunale veger Turisttilskudd til leger Forskotteringsutgifter for gang- og sykkelsti Gml. Kongeveg Oppgradering av kommunale veger Forskjønning i sentrum Sum Rammetilskudd fra staten. Rammetilskuddet til Oppdal i 2010 blir i følge regjeringens forslag til statsbudsjett kr ,-. Dette beløpet forutsetter at skatteprognosen vår for 2009 slår til både for Oppdal og for landet som helhet, og at veksten i skatteinngang fra 2009 til 2010 blir 5,9% pr innbygger både for Oppdal og for de øvrige kommunene i landet. 17

18 Tabell 18. Rammetilskudd fra staten kr. Løpende kroneverdi Prognose 2009 Anslag 2010 Rammetilskudd kr Vekst 2,3 % 7,6% 6,3% 7,7% 26,5% 3,9% Tabell 19. Komponentene i rammetilskuddet til Oppdal kommune kr. Prognose 2009 Anslag 2010 Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevnende tilskudd Overgangsordning/INGAR Ordinære skjønnsmidler Distriktstilskudd Sum tilskudd Fig. 10. Prosentvis endring i rammetilskuddet fra staten. Ikke korrigert for systemendringer. Nominelle størrelser. 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Prognose 2009 Anslag 2010 Den sterke veksten fra 2008 til 2009 har sammenheng med innlemming av det tidligere øremerkede psykiatritilskuddet, og at Oppdal kom inn under den nye distriktstilskuddsordningen. 3.4 Salg av konsesjonskraft. Konsesjonskraft er en andel av kraftproduksjonen, som kraftverkseieren er pålagt å levere til kommunene som er berørt av en regulering eller utbygging. Prisen kommunene må betale for denne kraften, - den såkalte konsesjonskraftprisen, - skal reflektere selvkost for produksjonen. Konsesjonskraftprisen blir fastlagt uavhengig av markedsprisen på basis av et representativt utvalg av kraftprodusenter sin selvkost. Oppdal disponerer en konsesjonskraftmengde på mwh, fra til sammen 17 ulike kraftverk. Fra 2006 av har vi hatt avtaler med Oppdal Everk om salg av mwh. Salgsprisen for blir fastsatt for ett år om gangen for den mengden som tilsvarer kommunens kjøp av kraft til eget forbruk (ca mwh). Den samme prisen skal gjelde for kommunens kjøp til eget forbruk. Dermed minimeres kommunens risiko i forhold til svingninger i kraftprisene. For den overskytende mengden (ca mwh) betales det spotpris. I tillegg til dette har vi finansielle gjenkjøpsavtaler med konsesjonærene for de resterende mwh med ulike prisbestemmelser og bindingstider. 18

19 I budsjettforutsetningene legges det til grunn at vi oppnår en gjennomsnittlig salgspris på 28,5 øre/kwh for konsesjonskraften. Konsesjonskraftprisen for 2009 er fastsatt til 9,70 øre/kwh. Det legges til grunn at den blir 10,0 øre kwh i Med fratrekk for transaksjonskostnader (stipulert til 0,5 øre/kwh) har vi da en nettomargin på rundt 18 øre/kwh. Tabell 20. Netto inntekter ved salg av konsesjonskraft kr. Løpende kroneverdi Prognose 2009 Anslag 2010 Salg av konsesjonskraft kr Vekst 16,4% 84,8% -34,4% 0% -3,9% -11,6% 3.5 Konsesjonsavgift Konsesjonsavgifter er en kompensasjon til kommuner for de skader og ulemper som følge av utbygging av vannfall og vannregulering. Det er meningen at avgiftene skal gi kommunene en andel av den verdiskapningen som utbyggingen gir. Avgiftssatsen fastsettes i konsesjonsvilkårene, og indeksjusteres automatisk ved første årsskifte 5 år etter at konsesjonen ble gitt og deretter hvert 5. år. Den skal indeksjusteres med virkning for Konsesjonsavgiftene skal avsettes særskilt for hver kommune til et fond som nyttes til utbygging av næringslivet i distriktet etter avgjørelse i kommunestyret. I Oppdal benytter vi næringsfondet til dette. Tabell 21. Inntekter fra konsesjonsavgift kr. Løpende kroneverdi Prognose 2009 Anslag 2010 Konsesjonsavgift kr Vekst 0% 0% 0% 0% 7,9% 0% 3.6 Momskompensasjon For å utjevne konkurranseforskjellene mellom privat og kommunal tjenesteyting, ble det fra innført en ordning hvor kommunene som hovedregel får kompensert sine momsutgifter. Ordningen blir finansiert gjennom et trekk i rammetilskuddet, men på en slik måte at den enkelte kommune trekkes for en normert sum, mens man får kompensasjon for faktiske momsutgifter. I budsjettforslaget har det blitt kalkulert hvor store momsutgifter som kan påregnes for hvert enkelt investeringsprosjekt, og den samlede summen føres opp som en inntekt i driftsregnskapet. Den samme summen føres opp som overføringsutgift fra drifts- til investeringsbudsjettet. Tabell 22. Momskompensasjon kr. Løpende kroneverdi Prognose 2009 Anslag 2010 Momskompensasjon driftsutgifter Momskompensasjon inv.utgifter Momskompensasjon gml. ordning Sum Vekst 73 % 8% -58% -80% -8% 507% 19

20 3.7 Kompensasjon for kapitalutgifter til grunnskolereformen. Kommunene får kompensasjon for sine normerte investeringskostnader som følge av grunnskolereformen gjennom særskilte årlige tilskudd. Beløpet beregnes som et 20 års serielån for bygg, og 10 års serielån for inventar, med årlige justeringer av renten for den beregnede investeringskostnaden som er utløst som følge av nye klasser. Oppdal fikk godkjent et kompensasjonsberettiget investeringsbeløp på 8,23 mill. Det benyttes en rentefot på 2,0% i tråd med hva som er opplyst i forslaget til statsbudsjett. Ettersom rentefoten for 2009 var 6,6% vil kompensasjonen gå kraftig ned. Tabell 23. Kompensasjon for kapitalutgifter til grunnskolereformen Prognose 2009 Anslag 2010 Inv.komp. grunnskolereform kr Vekst -12,4% -1,9% -0,9% 0,9% 2,6% -26,4% 3.8 Kompensasjon for kapitalutgifter til eldreomsorg Kommunen får kompensasjon for deler av sine normerte rente- og avdragutgifter på lån til utbygging av nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Forutsetningen er at utbyggingen skjedde i det tidsrom da handlingsplanen for eldreomsorg var aktiv. Tilskuddet er beregnet på basis av rente- og avdragutgifter for lån på inntil kr ,- pr sykehjemsplass og inntil kr ,- pr omsorgsbolig. For kommuner som ikke har husbanklån, blir tilskuddet sjablonmessig utregnet på basis av hva et husbanklån hadde kostet. Oppdal er berettiget til tilskudd for følgende: 60 sykehjemsplasser ferdigstilt i 1998 (40) og 2005 (20), kompensasjon for et stipulert lån på 27,3 mill. 6 omsorgsboliger i Dovrevn. 8, ferdigstilt i 2000; kompensasjon for et stipulert lån på 3,39 mill. 8 omsorgsboliger, ferdigstilt i 2005 med kompensasjon for et stipulert lån på 4,52 mill. Med utgangspunkt i beregningsgrunnlaget vil tilskuddets størrelse tilsvare utgifter knyttet til et serielån i Husbanken med 30 års løpetid, ingen avdragsfri periode og med den til enhver tid flytende husbankrenten. I kalkulasjonen er det forutsatt at husbankrenten vil ligge på 3,25% i gjennomsnitt. Tabell 24. Kompensasjon for kapitalutgifter til eldreomsorg Prognose 2009 Anslag 2010 Inv.komp. eldreomsorg kr Vekst 10,3% 12,8% 15,6% 12,3% -14,6% -14,0% 3.9 Rentekompensasjon for skolebygg Oppdal kommune har fra og med 2002 mottatt rentekompensasjon for investeringer i skolebygg. Kompensasjonen blir beregnet på basis av et stipulert husbanklån med flytende rente, 5 års avdragsfrihet og deretter 15 års nedbetalingstid. Oppdal fikk tildelt en maksimal ramme på 17,663 mill., og denne ble anvendt ved renoveringen av ungdomsskolen i Det er lagt til grunn at husbankrenten blir 3,25% i gjennomsnitt i Tabell 25. Rentekompensasjon for skolebygg Prognose 2009 Anslag 2010 Rentekompensasjon skolebygg Vekst -17,6% 24,7% 43,1% 31,3% -32,4% -25,4% 20

21 3.10 Samlede fellesinntekter. Budsjett for 2010 Med ovenstående forutsetninger og anslag viser fellesinntektene følgende utvikling over tid: Tabell 26. Samlede fellesinntekter. Tusen kroner, løpende kroneverdi, nominell og reell endring. Prognose Anslag Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Rammetilskudd fra staten Konsesjonskraft Konsesjonsavgift Momskompensasjon Komp. kapitalutgifter grunnskolereform Komp. kapitalutgifter eldreomsorg Komp. kapitalutgifter skolebygg Tilskudd ressurskrevende brukere Sum fellesinntekter kr Nominell endring 8,6 % 11,7 % -5,3 % -2,4 % 13,8 % 8,9 % - Kommunal deflator 3,0 % 3,6 % 4,4 % 6,4 % 4,1 % 3,1 % = Realvekst 5,6 % 8,1 % -9,7 % -8,8 % 9,7 % 5,8 % Endringen i fellesinntekter kan ikke tolkes som en endring i kommunens økonomiske handlefrihet. Dette fordi den er sterkt påvirket av system- og regelendringer. Det gir et bedre bilde av handlefriheten dersom fellesinntektene korrigeres for følgende: Innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift gjennom rammetilskuddet i perioden Uttrekk av inntekter knyttet til momskompensasjonsordningen Uttrekk av tilskudd for ressurskrevende brukere, som ble flyttet bort fra fellesområdet fra 2008 av. Tabell 27. Samlede fellesinntekter. Nominell endring og realvekst korrigert for system- og regelendringer Prognose 2009 Anslag 2010 Korrigert nominell endring 10,7 % 3,6 % 4,8 % 11,3 % 4,9 % - Kommunal deflator 3,6 % 4,4 % 6,4 % 4,1 % 3,1 % = Realvekst 7,1 % -0,8 % -1,6 % 7,2 % 1,8 % Fig. 11. Endringer i kommunens samlede fellesinntekter i forhold til året før. Korrigert for system- og regelendringer. 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Nominell endring Realvekst 0,0 % -2,0 % -4,0 % Prognose 2009 Anslag

22 4. Finansposter Med finansposter mener vi i denne sammenhengen renteutgifter og renteinntekter, avdragsutgifter, avsetninger til fond, bruk av fond, motpost for avskrivinger og overføringer av finansieringsmidler til kapitalbudsjettet. 4.1 Renteutgifter og renteinntekter. Norges Bank satte styringsrenten opp med 0,25% den 28. oktober, etter at den hadde ligget på 1,25% siden midten av juni. De beskriver en rentebane hvor styringsrenten kommer opp mot 3% ved utgangen av 2010 og 3- måneders pengemarkedsrente opp i rundt 3,25%. Ultimo oktober 2009 ligger pengemarkedsrenten på rundt 2,1%. Kommunens låneporteføljen er sammensatt av lån med ulike renteprodukt i det korte og lange rentemarkedet. 53% (146,6 mill) er nå knyttet til fastrentebetingelser, og disse har en gjennomsnittsrente på 4,41%. Neste gang bindingstiden for et fastrentelån går ut er 1. februar 2010 (25 mill) for et lån som nå har en rente på 3,57%. Den 21. desember 2010 går bindingstiden for et lån på 14,5 mill. med rente på 3,75% ut. Ut over dette varer alle fastrentelånene også i For 2010 forventer markedet altså en økning i rentenivået utover året. Utviklingen avhenger av en rekke usikre faktorer. Kommunens finansforvaltning har til hensikt å redusere sårbarheten for svingningene, og å sikre en stabil rente på et akseptabelt nivå på lang sikt. Gjennomsnittsrenten anslås til å bli 4,0% i Dette er samme renteforutsetning som i økonomiplanen. Det legges til grunn at nye låneopptak i 2010 skjer 1. oktober, noe som gir en beregnet gjennomsnittlig lånesaldo på 293,7 mill. Med 4,0% rente får man dermed 11,75 mill. i renteutgifter. Tabell 28. Budsjettering av renteinntekter og utbytte kr. Konto Midler Gjennomsnittskapital Gjennomsnittsrente Renteinntekter Renteinntekter driftsmidler 50 mill. 3,25 % Renteinntekter fondsmidler 30 mill. 3,25 % Renter av tilgodehavende Renter av formidlingslån 16 mill 3,25 % Aksjeutbytte Sum I økonomiplanen var det forutsatt en innskuddsrente på 3,5%. Dette nedjusteres nå med 1/4 prosentpoeng. I økonomiplanen for var det lagt til grunn et samlet aksjeutbytte fra TrønderEnergi og Oppdal Everk på 14,0 mill kroner. I 2008 fikk vi til sammenligning utbetalt 17,96 mill (4,87 fra TrønderEnergi og 13,09 fra Oppdal Everk) i ordinært utbytte, og i ,4 mill. (5,0 fra TrønderEnergi og 11,4 fra Oppdal Everk). Som følge av at både spotprisene og fremtidsprisene på elektrisitet har gått ned den siste tiden, nedjusteres utbytteforventningene til 13,5 mill. 4.2 Avdragutgifter Basert på nedbetalingsplanen for kommunens lån og økonomiplanvedtaket skal 20,86 mill. betales i avdrag i Under budsjettbehandlingen ble dette nedjustert med 0,3 mill. til 20,56 mill. I kommunelovens 50.7a er det fastsatt en nedre ramme for størrelsen på de årlige avdragene: Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr 1 og nr 2 skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. 22