1. GENERELT KAPITTELOVERSIKT BEFOLKNINGSUTVIKLING BEVILGNINGER UTGIFTSRAMMER TIL ENHETENE

Transkript

1 1. GENERELT KAPITTELOVERSIKT BEFOLKNINGSUTVIKLING BEVILGNINGER UTGIFTSRAMMER TIL ENHETENE JUSTERINGER I FORHOLD TIL ØKONOMIPLANOPPLEGGET AVVIK I FORHOLD TIL ØKONOMIPLANEN INVESTERINGSBUDSJETTET FINANSIELL UTVIKLING SENTRALE BUDSJETTFORUTSETNINGER STATENS OPPLEGG FOR KOMMUNESEKTOREN HOVEDTREKK I FORSLAGET TIL STATS- OG NASJONALBUDSJETT FRA REGJERINGEN KOMMUNESEKTORENS ØKONOMI I INNTEKTSOPPLEGGET FOR KOMMUNESEKTOREN I FORSLAG I STATSBUDSJETTET MED SPESIELL BETYDNING FOR KOMMUNEBUDSJETTET KOMMUNENS FELLESINNTEKTER SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE EIENDOMSSKATT RAMMETILSKUDD FRA STATEN SALG AV KONSESJONSKRAFT ØVRIG KRAFTSALG KONSESJONSAVGIFT MOMSKOMPENSASJON FOR INVESTERINGER KOMPENSASJON FOR KAPITALUTGIFTER TIL GRUNNSKOLEREFORMEN KOMPENSASJON FOR KAPITALUTGIFTER TIL ELDREOMSORG RENTEKOMPENSASJON FOR SKOLEBYGG SAMLEDE FELLESINNTEKTER FINANSPOSTER RENTEUTGIFTER OG RENTEINNTEKTER AVDRAGUTGIFTER SAMLEDE EKSTERNE NETTO RENTE-, UTBYTTE- OG AVDRAGUTGIFTER AVSETNINGER TIL FOND PÅ FELLESOMRÅDET BRUK AV FOND PÅ FELLESOMRÅDET MOTPOST FOR AVSKRIVNINGER OVERFØRING TIL INVESTERINGSBUDSJETTET RESSURSTILDELINGEN I BUDSJETTVEDTAKET JUSTERINGER FOR LØNNS- OG PRISVEKST INNLEMMING AV ØREMERKEDE TILSKUDD I RAMMETILSKUDDET KONSEKVENSJUSTERINGER NYE DRIFTSTILTAK BALANSERINGSTILTAK INTERN OMFORDELING UTLEDNING AV SAMLEDE BUDSJETTRAMMER TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER RAMMEOMRÅDENE BUDSJETTRAMMER ORGANISATORISKE ENDRINGER POF (PLAN OG FORVALTNING) STØTTE- OG FELLESTJENESTER POLITISK STYRING OG KONTROLL TILLEGGSBEVILGNINGSRESERVE OPPDAL KULTURHUS KF OPPLÆRING OG BOLIG SYKEHJEMMET HJEMMETJENESTENE AUNE BARNESKOLE VOLLAN SKOLE DRIVDALEN SKOLE MIDTBYGDA SKOLE LØNSET SKOLE... 42

2 6.16 UNGDOMSSKOLEN KIRKELIG SEKTOR KOMMUNALE BARNEHAGER KOMMUNALTEKNIKK BYGG OG EIENDOM HELSE OG FAMILIE NAV INVESTERINGSBUDSJETTET INVESTERINGSPROGRAM I FORUTSETNINGER FOR INVESTERINGSPROSJEKTENE ANDRE POSTER I INVESTERINGSBUDSJETTET AVGIFTER, GEBYRER OG BETALINGSSATSER BARNEHAGE HJEMMETJENESTEN SFO RAULÅNA OG MUSÈET VANN- AVLØPS- OG RENOVASJONSGEBYR FEIING BYGGESAK, OPPMÅLING OG LANDBRUK INFOLAND UTLEIESATSER OFFENTLIGE BYGG, UTOMHUSAREALER OG UTLEIEBOLIGER BUDSJETTOPPSTILLINGER ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT BUDSJETTSKJEMA 1A OG 1B BUDSJETTSKJEMA 2A OG 2 B

3 Budsjett for Generelt 1.1 Kapitteloversikt I kap. 1 vises hovedtrekkene ved budsjettet, og i kap. 2 beskrives statens opplegg for kommunesektoren slik de fremgår av regjeringens forslag til statsbudsjett. I kap. 3 er beregningen av kommunens fellesinntekter dokumentert, og i kap. 4 beskrives det hvordan størrelsen på finanspostene har blitt anslått. I kap. 5 vises det hvordan utgiftsrammene har blitt utledet, og i kap. 6 gås budsjettet igjennom enhet for enhet. I kap. 7 beskrives investeringsprosjektene som er ført opp i budsjettet. I kap. 8 gjengis det hvilke størrelser for avgifter, gebyrer og betalingssatser budsjettet er basert på. Hovedoversiktene til tallbudsjettet er vist i kap Befolkningsutvikling Tall ved utgangen av året Aldersfordelt befolkning: 0-5 år år år år år Over 89 år Innbyggere totalt Arbeidsledige Psyk. utv.hemmede Skilte og separerte Fødsler Dødsfall Innflyttinger Utflyttinger Prognose for utvalgte aldersgrupper 1-5 år 6-12 år år år 80 år og over

4 1.3 Bevilgninger Utgiftsrammer til enhetene Tabell 1; Netto utgiftsrammer; regnskapet for 2009, budsjettet for 2010 og budsjettet for kr. for 2009 Budsjettrammer for 2010 Rammer 2011 Vekst fra opprinnelig bud 2010 Opprinnelige Vedtatt budsjett Absolutt vekst Inkl. budsjettendringer Korrigert for systemendringer PoF ,2 % 4,8 % Støttetjenester ,9 % -0,9 % Politisk styring og kontroll ,1 % 15,1 % Tilleggsbevilgninger ,3 % -18,3 % Midlertidig skoledrift Aune Oppdal Kulturhus KF ,2 % 3,2 % Opplæring og bolig ,0 % 5,8 % Sykehjemmet ,4 % 6,4 % Hjemmetjenester ,3 % 8,8 % Aune skole ,1 % 7,1 % Vollan skole ,8 % -0,8 % Drivdalen skole ,5 % 21,5 % Midtbygda skole ,9 % -7,9 % Lønset skole ,3 % 3,3 % Ungdomsskolen ,1 % 11,1 % Kirkelig sektor ,3 % 6,3 % Kommunale barnehager ,5 % 16,8 % Kommunalteknikk ,3 % 3,3 % Bygg og eiendom ,0 % 13,0 % Helse- og familie ,8 % 3,8 % NAV ,2 % 6,4 % for ,1 % 5,3 % Rammeområdenes nettoutgifter inklusiv avsetninger av ubrukte budsjettmidler til disposisjonsfond Opprinnelige budsjettrammer: Rammer i følge budsjettvedtaket for Budsjettrammer inkl. budsjettendringer: Opprinnelige 2010-rammene korrigert for tilleggsbevilgninger i løpet av året. Rammer for 2011: Vedtatte netto utgiftsrammer for Vekst fra opprinnelig bud. 2010: Vekst fra 2010 til 2011-budsjetet. Tallene er i nominelle priser. Korreksjonen for systemendringer gjelder bortfall av øremerkede tilskudd og regnskapsteknisk omgruppering av midlertidig skoledrift. 4

5 1.3.2 Justeringer i forhold til økonomiplanopplegget Rammene i budsjettet summerer seg til 282,0 mill. I opprinnelig 2010-budsjett var summen 240,8 mill. Dette er en bevilgningsøkning på 41,2 mill., noe som utgjør 17,1 %. Av dette utgjør kompensasjon for lønns- og prisvekst 7,1 mill. (3,0 %), og bortfall av øremerkede tilskudd 27,1 mill (11,2 %). Korrigerer man også for den midlertidige skoledriften ved Aune barneskole på 1,6 mill. (0,7 %), finner man at realveksten utgjør rundt 5,4 mill. eller 2,2 %. Vekst i utgiftsrammene fra opprinnelig 2010-budsjett til 2011-budsjettet: Nominell vekst ,2 mill 17,1 % - Kompensasjon for lønns- og prisvekst 7,1 mill 3,0 % - Bortfall av øremerkede tilskudd 27,1 mill 11,2 % - Midlertidig skoledrift ved Aune barneskole 1,6 mill 0,7 % = Realvekst 5,4 mill 2,2 % I økonomiplanvedtaket for var det lagt til grunn en realvekst på rundt 3,4 mill. At budsjettet betyr en ytterligere nettoøkning på drøyt 2,0 mill. skyldes at det har kommet ny informasjon fra økonomiplanen ble vedtatt til budsjettet ble utarbeidet. Det har blitt fattet flere store enkeltvedtak om spesialundervisning. I forhold til økonomiplanfremskrivingen har bevilgningsbehovet økt med kr Av dette kr ,- i våre egne skoler, og de resterende kr ,- i Oppdal Kristne Grunnskole og skoler i andre kommuner hvor vi har fosterhjemsplasserte elever. NAV sine kostnader til støttekontakter og kjøp av avlastningstjenester for funksjonshemmede har økt så mye at de ikke lar seg dekke innenfor økonomiplanrammene. Det anslås at det er behov for en bevilgningsøkning på kr ,- for å få et realistisk budsjett. Budsjettrammene for skolene er oppdatert med grunnlagsdata for inneværende skoleår. I økonomiplanen hadde vi bare anslag å forholde oss til. Oppdateringen medførte en netto utgiftsøkning på kr En ny omsorgsovertakelse innen barnevernet er anslått til å koste ,-. Kraftprisene forventes å bli liggende på et høyere nivå enn i år. I det alt vesentlige er det bygg og eiendom som har ansvaret for disse budsjettpostene, og det er lagt inn en bevilgningsøkning på kr ,- til denne enheten. I forslaget til statsbudsjett økes rammetilskuddet for å ta høyde for større finansieringsansvar for fysioterapeuter. Utgiftsrammene for helse og familie økes med kr ,- som følge av dette. Rammetilskuddet økes også for å kompensere for opptrapping av likverdig behandling mellom barnehager. Utgiftsrammen for PoF økes med kr ,-. For å ivareta lovpålagte rettigheter innen voksenopplæring, økes rammen til ungdomsskolen med kr ,-. Av dette finansieres kr ,- ved å ta ned rammen for tilleggsbevilgninger, ettersom det ble forsøkt å ta høyde for disse utgiftene med en slik økning i økonomiplanen. I økonomiplanen var det tatt høyde for at rettsrundene med økning i festeavgifter skulle gi en merkostnad på kr ,-. De rettskraftige økningene er kr ,- høyere. Disse bevilgningsøkningene summer seg til 4,2 mill. For at budsjettet ikke skulle komme under en netto driftsmargin på 0,8 % slik den vedtatte økonomiplanen tok sikte på, er drøyt halvparten av økningen, - 2,2 mill. - dekket gjennom nye innsparingstiltak: Kr fordeles på 8 rammeområder etter "ostehøvelprinsippet", hvor 0,67 % av rammene er dratt inn: PoF, støttetjenestene, politisk styring og kontroll, opplæring og bolig, kommunale barnehager, kommunalteknikk, bygg og eiendom, samt helse og familie. Øvrige enheter og rammeområder holdes utenfor dette kuttet, slik at bl.a. eldreomsorgen skjermes. Av de økte bevilgningene på kr til spesialundervisning i våre egne skoler er kr ,- dekket av skolesektoren ved at kompensasjonsgraden for store enkeltvedtak reduseres fra 75 % til 70 %. I praksis betyr en høyere egenfinansieringsandel at skolene må overføre midler fra ordinær undervisning til spesialundervisning. Helseforetakene har tatt over finansieringsansvaret for følgetjenester for jordmødre. Distrikt som har reisetid over 1,5 time til sykehus får fremdeles et slikt tjenestetilbud, men betalt over et annet offentlig budsjett. Besparelsen for Oppdal er anslått til kr ,-, og midlene er dratt inn fra helse og familie sin ramme. 5

6 Halvparten av bevilgningsøkningen på kr ,- til NAV knyttet til støttekontakter og avlastningstiltak skal dekkes av enheten gjennom innsparings- og effektiviseringstiltak. Det forventes at samordningsgevinstene ved NAV-organiseringen, kvalifiseringsprogrammet, gjeldsrådgivingsprosjektet og utvidede tilskuddsordninger fra Husbanken skal bli synliggjort gjennom reduserte bevilgningsbehov til NAV sine støtteordninger. Betalingsregulativet for byggesakstjenester kalkuleres etter selvkostprinsippet. Vi har ennå ikke full selvkostfinansiering, og gevinsten ved en oppjustering trekkes ut fra PoF sine rammer med kr , Avvik i forhold til økonomiplanen Tabell 2. Driftsbudsjettet; avvik i forhold til økonomiplanen. Tall i kr. A Øk.plan 2011 B = A+2,8 % C D = C-B Prisjustert øk.plan Budsjettvedtak Avvik Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraft Øvrig kraftsalg Konsesjonsavgift Momskompensasjon for investeringsutgifter Andre generelle statstilskudd A SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på innlån til egne formål B FINANSIERINGSUTGIFTER NETTO Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger C AVSETNINGER NETTO AV FELLESINNTEKTER D Overføring til investeringsbudsjettet E Motpost for avskrivninger F=A+B+ C+D+E DISPONIBLE MIDLER G DISPONERING H =F+G BALANSE Kolonne A; Kolonne B; Kolonne C; Kolonne D; Anslagene i økonomiplanen over disponible driftsmidler i Økonomiplanen ble vedtatt i 2010-kroneverdi. Den kommunale deflatoren (gjennomsnittlig pris- og lønnsvekst) fra 2010 til 2011 er beregnet til 2,8 % i statsbudsjettet. Tallene i økonomiplanen er oppjustert med denne veksten for å gjøre de sammenlignbare med budsjettvedtaket i kolonne C. Viser tallstørrelser i budsjettvedtaket Viser avviket mellom deflatorjustert økonomiplanvedtak og 2011-budsjettet. 6

7 Som det fremgår av tabellen er det til dels store avvik mellom økonomiplanen og budsjettvedtaket. De viktigste grunnene til dette er følgende: I økonomiplanen var det ikke tatt hensyn til innlemmingen av øremerkede tilskudd til barnehagesektoren og kvalifiseringsprogrammet. Rammetilskuddet øker kraftig pga dette, men med tilsvarende økning i bevilgningsbehovet. Regjeringen ønsker en vridning i sammensetningen av de frie inntektene, slik at skatteandelen blir mindre og rammetilskuddet høyere. Dette for å få større inntektsutjevning mellom kommunene. Det fører imidlertid ikke til noe nettoavvik i forhold til økonomiplanen. Kommunestyrets vedtak om at inntekter fra Drivakrafta skal overføres fra Oppdal Everk fortløpende er fulgt opp i budsjettet. Anslaget for aksjeutbytte er tatt ned, og konsesjonskraftinntekter og øvrig kraftsalg oppjustert omlag tilsvarende. Deler av momskompensasjonen for den nye barneskolen brukes til å finansiere den midlertidige skoledriften, som er flyttet fra investerings- til driftsbudsjettet pga regnskapsreglene. Den samlede kostnadsrammen og finansieringen av prosjektet er uendret Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettet er satt opp i tråd med økonomiplanvedtaket med noen mindre justeringer: Egenkapitaltilskudd til KLP er tatt inn med kr , da det er bebudet at selskapet også i 2011 vil innkalle mer egenkapital fra eierne. Innskuddet foreslås finansiert med driftsmidler. 1,6 mill. av investeringsrammen til Aune barneskole overføres til driftsbudsjettet. Ytterligere 2,4 mill. ble flyttet i Av den samlede rammen på 120,7 mill. blir dermed 116,7 budsjettert over investeringsbudsjettet, - herav 56,5 mill. i Investeringsprogrammet omfatter 18 ulike prosjekter med en samlet bevilgning på 78,31 mill. Av dette ligger 8 prosjekter med en totalramme på 7,56 mill. innenfor den selvfinansierende VAR-sektoren, hvor økte finansutgifter blir hentet inn gjennom gebyrene. I tråd med økonomiplanvedtaket legges det til grunn at alle prosjekter som er omfattet av momskompensasjonsordningen får tilbakeført momsen fullt ut som finansieringsbidrag. Det er anslått at dette utgjør 12,78 mill. 1.4 Finansiell utvikling Fig 1. Realvekst i kommunens samlede fellesinntekter. Korrigert for systemendringer og deflator. Realvekst i kommunens fellesinntekter 8,0 % 6,0 % 5,6 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1,7 % 2,5 % -2,0 % -4,0 % -1,7 % -2,0 % Prognose 2010 Anslag

8 Mill. kr Budsjett for 2011 Figur 1 synliggjør hvilken evne man har til å finansiere økende bevilgninger. De samlede bevilgningene som legges ut må ha dekning i fellesinntektene. Dersom bevilgningene øker i høyere takt enn inntektsveksten, vil driftsmarginene krympe. Kommunesektoren har de siste årene vært gjennom sterke inntektssvingninger, og Oppdal har hatt enda kraftigere fluktuasjoner enn gjennomsnittskommunen. I 2007 og 2008 hadde vi to år med svak inntektsutvikling. Inntektsløftet i 2009 hadde hovedsakelig sammenheng med systemomleggingene for rammetilskuddet, hvor Oppdal var en vinnerkommune. For 2010 tyder prognosene på at vi vil få en realvekst rundt 1,7 %, og anslagene for 2011 indikerer rundt 2,5 %. Fig. 2. Netto driftsmargin (driftsresultat i prosent av driftsinntekter) eksklusiv momskompensasjon for investeringer 10,0 % 9,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % 3,7 % 1,1 % 0,4 % -0,1 % -1,0 % Prognose 2010 Anslag 2011 Budsjettvedtaket gir en netto driftsmargin på 0,4 %. Hverken i 2010 eller 2011 er indikatoren direkte sammenlignbar med de foregående årene eller anslagene i økonomiplanen. Dette fordi det i ettertid er ført opp midler til ekstrakostnader ved midlertidig skoledrift i driftsbudsjettet. Disse kostnadene finansieres av investeringsrammen til prosjektet, og er ikke vedvarende. Ser vi bort fra de 1,6 mill. som er budsjettert neste år og 2,4 mill. i år, ligger prognosen for årets netto driftsmargin på 0,5 % og neste år på 0,8 %. Korrigert for budsjetteknisk justering er marginen for 2011 dermed den samme som i økonomiplanen. I alle disse størrelsene har vi korrigert bort momskompensasjonen for investeringer. 1,5 % regnes gjerne som den nedre grensen for hva som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Fig. 3. Utvikling i lånegjeld og fondsbeholdning. Løpende tallstørrelser i mill. kr. 400,0 350,0 300,0 267,0 286,2 280,8 282,7 317,2 352,4 250,0 200,0 Lånegjeld 31.12, mill. kr 150,0 100,0 50,0 79,1 70,8 53,1 71,2 68,9 61,7 Fondsbeholdning 31.12, mill. kr 0, Prognose 2010 Anslag 2011 Budsjettet for 2011 innebærer at lånegjelden vil øke relativt kraftig, mens fondsbeholdningen vil bli redusert. Årsaken til dette er at kommunen har høyt investeringsnivå og svak evne til egenfinansiering. 8

9 % av driftsinntekter Budsjett for 2011 Fig. 4. Utvikling i netto rente- og avdragutgifter i prosent av samlede driftsinntekter. Aksjeutbytte er inkludert i størrelsene. 7,0 % 6,5 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 3,6 % 3,6 % 2,8 % 4,4 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % 1,1 % Prognose 2010 Anslag 2011 Anslagene viser at rente- og avdragbelastningen vil øke kraftig for tredje året på rad. Det er to grunner til økningen neste år; for det første at lånegjelden vokser, og for det andre at det i stedet for aksjeutbytte fra Oppdal Everk er budsjettert med løpende kraftinntekter. Fig. 5. Investeringsomfanget i forhold til samlede eksterne driftsinntekter. 35,0 % 30,0 % 29,4 % 25,0 % 20,0 % 17,6 % 17,7 % 18,4 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 8,5 % 10,0 % 0,0 % Prognose 2010 Anslag 2011 Budsjettet omfatter investeringsutgifter på 78,31 mill., noe som tilsvarer 18,4 % av driftsinntektene. En kommune som skal opprettholde realkapitalen sin må på lang sikt regne med å ha investeringer som tilsvarer % av driftsinntektene. Tabell 3. Endring i kommunens finansielle formuessituasjon. Tusen kroner Prognose 2010 Anslag 2011 A Endring i ekstern lånegjeld B Endring i disposisjonsfond og ubundne kapitalfond C Endring i bundne drifts- og kapitalfond A+B+C Endring i kommunens finansielle formue

10 Budsjettet medfører en samlet svekking av den finansielle formuen med 46,2 mill. Dette er sammensatt av en økning av lånegjelden på 35,2 mill, en svekking av disposisjonsfond/ubundne fond med 3,9 mill., og en svekking av bundne fond med 7,2 mill. Tabell 4. Prognoser for utviklingen i Kapitalfondet, Næringsfondet, Infrastrukturfondet og Det Generelle Disposisjonsfondet kr. Det Generelle Disp.fondet Kapitalfondet Næringsfondet Infrastrukturfondet Disponible midler Prognose for forbruk i Prognose for utlån i Prognose for avsetning i Prognose for tilbakebetaling lån Prognose for disponibel saldo Foreslått forbruk i Foreslått utlån i Anslag avsetning i Anslag tilbakebetaling lån i Prognose for disponibel saldo Tabell 5. Prognose for utvikling i kommunens samlede eksterne lånegjeld kr. Løpende kroneverdi. Ekstern lånegjeld pr Låneopptak i Planlagte ordinære avdrag Avdrag på formidlingslån Anslag for ekstern lånegjeld Låneopptak i Foreslåtte ordinære avdrag i Anslag for avdrag på formidlingslån Anslag for ekstern lånegjeld Fig. 6. Finansiering av investeringene i budsjettvedtaket for 2011 Bruk av Infrastrukturfondet 4 % Lån av Kapitalfondet 10 % Momskompensasjon 15 % Eksterne lån 71 % Kommunen har begrenset evne til å egenkapitalfinansiere investeringene. Derfor blir 71 % finansiert med eksterne lån. Momskompensasjon knyttet til investeringene blir tilbakeført til hvert enkelt prosjekt og inngår i finansieringsplanene. 10

11 Fig. 7. Sammensetningen av kommunens driftsinntekter før finansposter. Eiendomsskatt 4 % Konsesjonsavgift 1 % Brukerbetalinger 3 % Andre salgs- og leieinntekter 11 % Skatt på inntekt og formue 27 % Overføringer med krav til motytelse 10 % Andre overføringer 3 % Andre statlige overføringer 3 % Rammetilskudd 39 % I 2011 vil det skje en forskyvning av inntektssammensetningen, ved at rammetilskuddet får en økt betydning, mens skatt på inntekt og formue og andre statlige overføringer går ned. Dette skyldes at regjeringen setter ned skatteandelen av de frie inntektene, og at store øremerkede midler blir innlemmet i rammetilskuddet. Fig.8 Sammensetningen av kommunens driftsutgifter før avskrivninger og finansposter Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen 10 % Overføringer 11 % Varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjonen 15 % Lønnsutgifter 53 % Sosiale utgifter 10 % Lønnsandelen av driftsutgiftene holder seg stabilt i forhold til På grunn av omleggingen av tilskuddssystemet til private barnehager går overføringsandelen ned, og "kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen" opp. 11

12 1.5 Sentrale budsjettforutsetninger Budsjettanslagene er basert på regjeringens forslag til statsbudsjett for 2011 og kommunestyrets vedtak om handlingsprogram for i k.sak 10/49. Det er knyttet usikkerhet til en rekke faktorer som påvirker kommunens økonomiske handlefrihet på kort sikt. Først i ettertid vet man med eksakthet hvilke tallstørrelser man burde operert med for disse faktorene; på forhånd må man holde seg til forutsetninger. Forutsetningene baserer man på hva som anses som et sannsynlig utfall, hvor man forsøker å ivareta forsiktighetsprinsippet. Mange av disse forutsetningene kan beskrives med tallstørrelser for hvilken følsomhet budsjettet har for marginale endringer i basisforutsetningene. Tabell 6; Sentrale forutsetninger i budsjettet for 2011: Usikkerhetsfaktor Budsjettforutsetning Endring i handlefrihet ved avvik i forhold til forutsetningen på 1 prosentenhet Lønnsvekst 4,0 % 2,5 mill. Generell prisvekst for kommunens driftsutgifter 1,5 % 0,8 mill. Generell vekst i betalingssatser og øremerkede tilskudd 3,2 % 0,7 mill. KLP-premie arbeidsgivers andel (regnskapsmessig effekt) 14,5 % 1,4 mill. SPK-premie (regnskapsmessig effekt) 11,5 % 0,3 mill. Innlånsrente 4,0 % 3,2 mill. Rente på bankinnskudd 3,2 % 0,5 mill. Skattevekst pr. innb. fra 2010 til 2011 for Oppdal -6,4 % 0,1 mill Skattevekst pr. innb fra 2010 til 2011 for kommunene som helhet -6,4 % 1,4 mill. Finansdepartementet har anslått lønnsveksten fra 2010 til 2011 til 3,25 %, mens anslagene fra SSB er på 3,4 % og Norges Bank 4,0 %. Finansdepartementet anslår den generelle prisveksten til 1,75 %, mens både SSB og Norges Bank anslår 1,5 %. I budsjettet er det tatt utgangspunkt i Norges Bank sine anslag med en antatt lønnsvekst på 4,0 % og prisvekst på 1,5 %, noe som gir en gjennomsnittlig lønns- og prisveksten (deflator) på 3,2 %. 2. Statens opplegg for kommunesektoren 2.1 Hovedtrekk i forslaget til stats- og nasjonalbudsjett fra regjeringen Forslaget til statsbudsjett for 2011 ble lagt fram av regjeringen 5. oktober. Tabell 7. Økonomiske indikatorer i forslaget til nasjonalbudsjett for 2011, med tilsvarende størrelser for 2009 og BNP-vekst for fastlandsnorge -1,4 % 1,7 % 3,1 % Privat konsumvekst 0,2 % 2,8 % 3,5 % Offentlig konsumvekst 4,7 % 2,7 % 2,1 % Vekst i bruttoinvesteringer -9,1 % -3,4 % 4,6 % Årslønnsvekst 4,2 % 3,25 % 3,25 % Konsumprisindeksen 2,1 % 2,5 % 1,75 % 3 måneders pengemarkedsrente 2,5 % 2,6 % 3,3 % 12

13 2.2 Kommunesektorens økonomi i 2010 I revidert nasjonalbudsjett for 2010 ble den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2009 til 2010 anslått til 7 mrd. kr. Den reelle veksten i de frie inntektene ble anslått til 3,5 mrd. På bakgrunn av ny informasjon om skatteinngangen er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter oppjustert med 0,8 mrd. Deflatoren (pris- og kostnadsveksten) anslås nå til 3,25 %, mot tidligere 3,1 %. Oppjusteringen er knyttet til høyere årslønnsvekst enn tidligere lagt til grunn. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 anslås etter dette til 7,1 mrd, tilsvarende 2,3 %. For de frie inntektene anslås realveksten nå til å bli 1,8 prosent. 2.3 Inntektsopplegget for kommunesektoren i 2011 I kommuneproposisjonen for 2011 ble det lagt opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 4 og 5 mrd. fra 2010 til Av dette ble det lagt opp til reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 2,5 og 3 mrd. I kommuneproposisjonen ble det presisert at den varslede inntektsveksten i 2010 skal regnes fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2010 som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for Dette er i samsvar med vanlig praksis. Regjeringen legger nå opp til en realvekst i de samlede inntektene i 2011 på om lag 5,7 mrd, tilsvarende 1,7 prosent. Av denne veksten er rundt 2,75 mrd frie inntekter. Dette tilsvarer 1,0 prosent. Dette er beregnet fra inntektsanslagene for 2010 i revidert nasjonalbudsjett. Regnet fra anslaget på 2010-regnskapet, der det er tatt hensyn til et oppjustert skatteanslag, blir veksten noe lavere. Som varslet i kommuneproposisjonen innlemmes de øremerkede tilskuddene til barnehagesektoren i rammetilskuddet. Tabell 8. Anslåtte nominell inntekter for kommunesektoren i forslaget til statsbudsjett for Mrd kr. Vekst beregnet fra nye inntektsanslag for 2010 Anslag 2011 Nominell vekst fra Frie inntekter ( ) ,6 % 1.1 Skatteinntekter ,8 % 1.2 Rammetilskudd ,5 % 2. Øremerkede statlige overføringer ,9 % 3. Gebyrer ,3 % 4. Momskompensasjon ,1 % 5. Andre inntekter ,8 % Inntekter i alt ,4 % Tabellen viser inntektsveksten med de nye anslagene for kommunesektorens inntekter i Kommunesektoren omfatter både primærkommuner og fylkeskommuner. Med en deflator (gjennomsnittlig lønns- og prisvekst) på 2,8 %, gir dette en realvekst på 1,6 %. Beregningen av lønns- og prisvekst fra 2010 til 2011 er basert på følgende: Tabell 9. Beregning av den kommunale deflatoren i forslaget til statsbudsjett Lønnsvekst Varekjøp og Veid indeks investeringer Kommunal deflator 3,25 % (67 % vekt) 1,75 % (37 % vekt) 2,8 % Veksten i de frie inntektene til primærkommunene vil etter regjeringens anslag bli slik: 13

14 Tabell 10. Anslått vekst i primærkommunenes frie inntekter fra 2010 til Nominelle størrelser. Regnet fra nye inntektsanslag for Anslag 2010 (mrd) Anslag 2011 (mrd) Nominell endring fra 2010 Skatter i alt ,1 % herav skatt på inntekt og formue ,5 % Rammetilskudd ,9 % Sum frie inntekter ,7 % Med en kommunal deflator (gjennomsnittlig lønns- og prisvekst i kommunal sektor) på 2,8 % innebærer opplegget for primærkommunene en realøkning i de frie inntektene på rundt 0,9 % når man legger de reviderte anslagene for 2010 til grunn for beregningen. Den sterke økningen i rammetilskuddet og reduksjonen i skatteinntektene må ses i sammenheng med at skatteandelen settes ned til 40 % mot en tilsvarende økning i rammetilskuddet. Den kommunale skattøren Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere settes til 11,3 %, noe som er en reduksjon på 1,5 prosentpoeng fra Forslag i statsbudsjettet med spesiell betydning for kommunebudsjettet Innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet Barnehagesektoren skal bli rammefinansiert. Det statlige driftstilsuddet både til private og offentlige barnehager, tilskudd til nedsatt funksjonsevne og skjønnsmidler til barnehager legges inn i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar Samtidig endres kostnadsnøklene i rammetilskuddet for å gi en mest mulig treffsikker fordeling. Tilskuddet til kvalifiseringsprogrammet blir også innlemmet. Bevilgningen gjennom rammetilskuddet gis en særskilt fordeling i 2011 utenfor utgiftsutjevningen Barnehager Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass. Rammetilskuddet styrkes med 92,5 mill. til opptrapping av likeverdig behandling, slik at kommunenes minimumsforpliktelse over for private økes fra 88 % til 91 % fra 1. august Maksimalsatsene for en heltids barnehageplass videreføres på samme nominelle nivå som i 2010, og kommunene kompenseres for inntektstapet gjennom rammetilskuddet Samhandlingsreformen Regjeringen foreslår en styrking av midler til samhandling på 200 mill. kroner i 2011, herav 110 mill. til samhandlingstiltak, lokalmedisinske sentra og informasjonstiltak. Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for fordeling av disse midlene. 14

15 3. Kommunens fellesinntekter. Med kommunens fellesinntekter mener vi i denne sammenhengen skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt, rammetilskudd fra staten, konsesjonskraftinntekter, øvrig kraftsalg, konsesjonsavgift, momskompensasjon og øvrige generelle statstilskudd. 3.1 Skatt på inntekt og formue. Skatteanslag for 2011 er basert på følgende metode; Det legges til grunn en skatteprognose på 124,02 mill inneværende år. Dette anslaget for inntektene blir så nedjustert med en forutsatt reduksjon på 6,4 % fra 2010 til Ved utgangen av september hadde kommunen en skatteinngang på 100,19 mill. Dette var 4,1 % høyere enn på samme tidspunkt i Som prognose for 2010 legges det til grunn en samlet skatteinngang på 124,02 mill., noe som samsvarer med vekstanslagene for kommunene som helhet i revidert nasjonalbudsjett. I forslaget til statsbudsjett for 2011 baserer regjeringen seg på at primærkommunene vil få en skattenedgang fra 2010 til 2011 på 6,4 % målt pr innbygger. Reduksjonen har sammenheng med at en mindre andel av de frie inntektene skal komme fra skatt, og en større andel gjennom rammetilskuddet. Dette indikerer et skatteanslag på 116,1 mill. for Tabell 11. Netto skatt på inntekt og formue i Oppdal kommune kr. Løpende kroneverdi. Prognose Anslag Nto. skatt kr Vekst 15,8 % -10,0 % 3,3 % 4,9 % 5,1 % -6,4 % Fig. 9. Prosentvis endring i skatt på inntekt og formue i forhold til året før. Nominelle størrelser. 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % -5,0 % Oppdal Alle kommuner -10,0 % -15,0 % Prognose 2010 Anslag

16 3.2 Eiendomsskatt. Eiendomsskatteordningen ble utvidet til å gjelde for hele kommunen i I tråd med handlingsprogramvedtaket er det kalkulert med en sats på 7 promille for alle objekt. Eiendomsskatten skal utskrives etter samme takstgrunnlag som i Dette med unntak for Driva kraftverk, som får ny takst fastsatt årlig av Skatteetaten i tråd med eiendomsskattelovens 8. Taksten forandrer seg fra år til år bl.a. på grunn av endring i kraftprisene og kalkulasjonsrenten. I følge brev fra skatteetaten av har takstene blitt redusert fra 499 til 494 mill. Tabell 12; Eiendomsskatteanslag for 2011 Objektgruppe Takstanslag Sats i 2011 Skatteanslag Takserte boliger, fritidseiendommer og våningshus mill. 7 promille 9,25 mill. Øvrige skatteobjekter som takseres av kommunen 478 mill. 7 promille 3,35 mill. Kraftverk som takseres av Skatteetaten i hht eiendomsskattelovens mill. 7 promille 3,45 mill. Anslag for nytakseringer av boliger, fritidseiendommer og våningshus 50 mill. 7 promille 0,35 mill. Anslag for nytakseringer av øvrige objekt 25 mill. 7 promille 0,18 mill. Sum mill. 16,58 mill. Skatteanslaget for takserte boliger, fritidseiendommer og våningshus grupperer seg slik: Boliger: 2,63 mill. Fritidseiendommer: 5,76 mill. Våningshus: 0,86 mill. Det legges til grunn at nytakseringer av objekter som har kommet til i løpet av 2010 vil få en samlet takstsverdi på 75 mill. Tabell 13. Eiendomsskatt i Oppdal kommune fratrukket takseringskostnader kr. Løpende kroneverdi. Prognose Anslag Nto. skatt kr Vekst 4,5 % 56,9 % 26,0 % 21,5 % 15,7 % -3,6 % I 2011 vil det bli gjennomført omtakseringsarbeid. Det er budsjettert med 1,25 mill. i takseringskostnader, men det understreket at dette er et usikkert anslag. Eiendomsskatten fra boliger, fritidseiendommer og våningshus på anslagsvis 9,25 mill. foreslås disponert slik: Tabell 14. Disponering av eiendomsskatt fra bolig- og fritidseiendommer kr og relative andeler. Budsjett 2010 Anslag 2011 Avsetning til infrastrukturfondet % % Generelle driftsutgifter % % Sum % % Infrastrukturfondet brukes blant annet til å finansiere noen av ekstrautgiftene Oppdal har som vertskommune for et økende antall fritidsinnbyggere. I budsjettet er 4,93 mill. planlagt finansiert over fondet: Tabell 15. Utgifter som finansieres over infrastrukturfondet Preparering av turløyper Vedlikehold av kommunale veger Turisttilskudd til leger Forskotteringsutgifter for gang- og sykkelsti Gml. Kongeveg Oppgradering av kommunale veger Forskjønning i sentrum Ny Vollan bru Sum

17 3.3 Rammetilskudd fra staten. Budsjett for 2011 Rammetilskuddet til Oppdal i 2011 blir i følge regjeringens forslag til statsbudsjett kr Dette beløpet forutsetter at skatteprognosen vår for 2010 slår til både for Oppdal og for landet som helhet, og at skatteanslagene fra finansdepartementet for 2011 slår til. Tabell 16. Rammetilskudd fra staten kr. Løpende kroneverdi Prognose 2010 Anslag 2011 Rammetilskudd kr Vekst 7,6 % 6,3 % 7,7 % 26,8 % 5,2 % 44,6 % Hovedforklaringen til den sterke veksten fra 2010 til 2011 er at de øremerkede tilskuddene til barnehagesektoren blir innlemmet i rammetilskuddet, og at det legges opp til at skatteandelen av de frie inntektene skal gå ned. Tabell 17. Komponentene i rammetilskuddet til Oppdal kommune kr. Prognose 2010 Anslag 2011 Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Inntektsutjevnende tilskudd Overgangsordning/INGAR Ordinære skjønnsmidler Distriktstilskudd Sum tilskudd Fig. 10. Prosentvis endring i rammetilskuddet fra staten. Ikke korrigert for systemendringer. Nominelle størrelser. 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Prognose 2010 Anslag Salg av konsesjonskraft. Konsesjonskraft er en andel av kraftproduksjonen, som kraftverkseieren er pålagt å levere til kommunene som er berørt av en regulering eller utbygging. Prisen kommunene må betale for denne kraften, - den såkalte konsesjonskraftprisen, - skal reflektere selvkost for produksjonen. Konsesjonskraftprisen blir fastlagt uavhengig av markedsprisen på basis av et representativt utvalg av kraftprodusenters selvkost. Kommunen har disponert en konsesjonskraftmengde på MWh, fra til sammen 17 ulike kraftverk på egen hånd. I tillegg kommer konsesjonskraften fra TrønderEnergis andel i Driva kraftverk på MWh, som så langt har blitt disponert av 17

18 Oppdal Everk AS. Kommunestyret fattet den vedtak om at det skal inngås en avtale om at inntektene fra omsetningen av denne kraften fortløpende skal overføres til kommunen. Fra 2006 av har vi hatt avtaler med Oppdal Everk om salg av MWh. Nåværende avtale utløper Salgsprisen for blir fastsatt for ett år om gangen for den mengden som tilsvarer kommunens kjøp av kraft til eget forbruk (ca MWh). Den samme prisen skal gjelde for kommunens kjøp til eget forbruk. Dermed minimeres kommunens risiko i forhold til svingninger i kraftprisene. For den overskytende mengden (ca MWh) betales det spotpris. I tillegg til dette har vi finansielle gjenkjøpsavtaler med konsesjonærene for de resterende MWh med ulike prisbestemmelser og bindingstider. I budsjettforutsetningene legges det til grunn at vi oppnår en gjennomsnittlig salgspris på 33,0 øre/kwh for konsesjonskraften. Konsesjonskraftprisen for 2010 er fastsatt til 10,27 øre/kwh. Det legges til grunn at den blir 10,5 øre kwh i For TrønderEnergis andel i Driva kraftverk skal det i følge avtale betales selvkost og ikke konsesjonskraftpris. Det legges til grunn en selvkostpris på 15,5 øre/kwh. Dette gir et netto inntektsanslag på 8,97 mill. Tabell 18. Netto inntekter ved salg av konsesjonskraft kr. Løpende kroneverdi. Prognose Anslag Salg av konsesjonskraft kr Vekst -19,6 % 1,2 % 2,4 % -0,5 % 186,6 % 3.5 Øvrig kraftsalg Kommunestyret fattet den vedtak om at det skal inngås en avtale om at inntektene fra omsetningen av "Drivakrafta" fortløpende skal overføres fra Oppdal Everk AS til kommunen. Den delen som kommunen fikk tilkjent som konsesjonskraft ( MWh) fra TrønderEnergis andel i Driva kraftverk er inntektsberegnet i kap Den overskytende mengden vil variere med kraftproduksjonen. Driva kraftverk har en midlere produksjon på 575 GWh. 7,5 % av dette utgjør MWh. Med fratrekk for konsesjonskraften indikerer dette et gjennomsnittlig årsvolum på MWh. Legges det videre til grunn en salgspris på 33 øre/kwh, uttakspris på 15,5 øre/kwh og 28 % skatt, kan nettoresultatet anslås til kr ,- 3.6 Konsesjonsavgift Konsesjonsavgifter er en kompensasjon til kommuner for de skader og ulemper som følge av utbygging av vannfall og vannregulering. Det er meningen at avgiftene skal gi kommunene en andel av den verdiskapningen som utbyggingen gir. Avgiftssatsen fastsettes i konsesjonsvilkårene, og indeksjusteres automatisk ved første årsskifte 5 år etter at konsesjonen ble gitt og deretter hvert 5. år. Den ble sist indeksjustert med virkning fra Konsesjonsavgiftene skal avsettes særskilt for hver kommune til et fond som nyttes til utbygging av næringslivet i distriktet etter avgjørelse i kommunestyret. I Oppdal benytter vi næringsfondet til dette. Tabell 19. Inntekter fra konsesjonsavgift kr. Løpende kroneverdi. Prognose Anslag Konsesjonsavgift kr Vekst 0 % 0 % 0 % 7,9 % 0 % 0 % 18

19 3.7 Momskompensasjon for investeringer For å utjevne konkurranseforskjellene mellom privat og kommunal tjenesteyting, ble det fra innført en ordning hvor kommunene som hovedregel får kompensert sine momsutgifter. Ordningen blir finansiert gjennom et trekk i rammetilskuddet, men på en slik måte at den enkelte kommune trekkes for en normert sum, mens man får kompensasjon for faktiske momsutgifter. I budsjettet har det blitt kalkulert hvor store momsutgifter som kan påregnes for hvert enkelt investeringsprosjekt, og den samlede summen føres opp som en inntekt i driftsregnskapet. Den samme summen føres opp som overføringsutgift fra drifts- til investeringsbudsjettet. Tabell 20. Momskompensasjon kr. Løpende kroneverdi Prognose 2010 Anslag 2011 Momskompensasjon driftsutgifter Momskompensasjon inv.utgifter Sum Vekst 8 % -58 % -80 % -8 % 507 % 6,9 % 3.8 Kompensasjon for kapitalutgifter til grunnskolereformen. Kommunene får kompensasjon for sine normerte investeringskostnader som følge av grunnskolereformen gjennom særskilte årlige tilskudd. Beløpet beregnes som et 20 års serielån for bygg, og 10 års serielån for inventar, med årlige justeringer av renten for den beregnede investeringskostnaden som er utløst som følge av nye klasser. Oppdal fikk godkjent et kompensasjonsberettiget investeringsbeløp på 8,23 mill. Det benyttes en rentefot på 2,83 % i tråd med hva som er opplyst i forslaget til statsbudsjett. Tabell 21. Kompensasjon for kapitalutgifter til grunnskolereformen Prognose 2010 Anslag 2011 Inv.komp. grunnskolereform kr Vekst -1,9 % -0,9 % 0,9 % 2,6 % -26,5 % 4,7 % 3.9 Kompensasjon for kapitalutgifter til eldreomsorg Kommunen får kompensasjon for deler av sine normerte rente- og avdragutgifter på lån til utbygging av nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Forutsetningen er at utbyggingen skjedde i det tidsrom da handlingsplanen for eldreomsorg var aktiv. Tilskuddet er beregnet på basis av rente- og avdragutgifter for lån på inntil kr ,- pr sykehjemsplass og inntil kr ,- pr omsorgsbolig. For kommuner som ikke har husbanklån, blir tilskuddet sjablongmessig utregnet på basis av hva et husbanklån hadde kostet. Oppdal er berettiget til tilskudd for følgende: 60 sykehjemsplasser ferdigstilt i 1998 (40) og 2005 (20), kompensasjon for et stipulert lån på 27,3 mill. 6 omsorgsboliger i Dovrevn. 8, ferdigstilt i 2000; kompensasjon for et stipulert lån på 3,39 mill. 8 omsorgsboliger, ferdigstilt i 2005 med kompensasjon for et stipulert lån på 4,52 mill. Med utgangspunkt i beregningsgrunnlaget vil tilskuddets størrelse tilsvare utgifter knyttet til et serielån i Husbanken med 30 års løpetid, ingen avdragsfri periode og med den til enhver tid flytende husbankrenten. I kalkulasjonen er det forutsatt at husbankrenten vil ligge på 3,25 % i gjennomsnitt. 19

20 Tabell 22. Kompensasjon for kapitalutgifter til eldreomsorg Prognose 2010 Anslag 2011 Inv.komp. eldreomsorg kr Vekst 12,8 % 15,6 % 12,3 % -14,6 % -21,1 % 8,2 % 3.10 Rentekompensasjon for skolebygg Oppdal kommune har fra og med 2002 mottatt rentekompensasjon for investeringer i skolebygg. Kompensasjonen blir beregnet på basis av et stipulert husbanklån med flytende rente, 5 års avdragsfrihet og deretter 15 års nedbetalingstid. Oppdal fikk tildelt en maksimal ramme på 17,663 mill., og denne ble anvendt ved renoveringen av ungdomsskolen i Det er lagt til grunn at husbankrenten blir 3,25 % i gjennomsnitt i Gjennom en ny, men tilsvarende ordning har Oppdal fått utmålt en investeringsramme på 17,4 mill for perioden som det vil bli gitt rentekompensasjon for. Det vil bli sendt krav om utbetaling når ny Aune barneskole står ferdig, og for 2011 beregnes det kompensasjon for 5 måneder, noe som med 3,25 % rente utgjør kr ,-. Tabell 23. Rentekompensasjon for skolebygg Prognose 2010 Anslag 2011 Rentekompensasjon skolebygg Vekst 24,7 % 43,1 % 31,3 % -32,4 % -49,0 % 85,8 % 3.11 Samlede fellesinntekter. Med ovenstående forutsetninger og anslag viser fellesinntektene følgende utvikling over tid: Tabell 24. Samlede fellesinntekter. Tusen kroner, løpende kroneverdi, nominell og reell endring. Prognose Anslag 2011 Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt netto Rammetilskudd fra staten Konsesjonskraft netto Øvrig kraftsalg Konsesjonsavgift Momskompensasjon Komp. kap.utgifter grunnskolereform Komp. kapitalutgifter eldreomsorg Komp. kapitalutgifter skolebygg Tilskudd ressurskrevende brukere Sum fellesinntekter kr Nominell endring 11,7 % -5,8 % -1,9 % 13,7 % 9,0 % 18,7 % - Kommunal deflator 3,6 % 4,4 % 6,4 % 4,1 % 3,2 % 1,8 % Realvekst 8,1 % -10,2 % -8,3 % 9,6 % 5,8 % 16,9 % 20

21 Endringen i fellesinntekter kan ikke tolkes som en endring i kommunens økonomiske handlefrihet. Dette fordi den er sterkt påvirket av system- og regelendringer. Det gir et bedre bilde av handlefriheten dersom fellesinntektene korrigeres for følgende: Innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift gjennom rammetilskuddet i perioden Uttrekk av inntekter knyttet til momskompensasjonsordningen Uttrekk av tilskudd for ressurskrevende brukere, som ble flyttet bort fra fellesområdet fra 2008 av. Uttrekk av inntekter fra Drivakraftrettigheten, som tidligere har blitt ført under aksjeutbytte Tabell 25. Samlede fellesinntekter. Nominell endring og realvekst korrigert for system- og regelendringer Prognose 2010 Anslag 2011 Korrigert nominell endring 2,7 % 4,4 % 9,7 % 4,9 % 4,3 % - Kommunal deflator 4,4 % 6,4 % 4,1 % 3,2 % 1,8 % = Realvekst -1,7 % -2,0 % 5,6 % 1,7 % 2,5 % Fig. 11. Endringer i kommunens samlede fellesinntekter i forhold til året før. Korrigert for system- og regelendringer. Realvekst i kommunens fellesinntekter 8,0 % 6,0 % 5,6 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 1,7 % 2,5 % -2,0 % -4,0 % -1,7 % -2,0 % Prognose 2010 Anslag Finansposter Med finansposter mener vi i denne sammenhengen renteutgifter og renteinntekter, avdragsutgifter, avsetninger til fond, bruk av fond, motpost for avskrivinger og overføringer av finansieringsmidler til kapitalbudsjettet. 4.1 Renteutgifter og renteinntekter. Norges Bank sin styringsrente har vært 2,0 % siden begynnelsen av mai. De beskriver en rentebane hvor styringsrenten kommer opp mot 3 % ved utgangen av 2011 og 3-måneders pengemarkedsrente opp i rundt 3,2 %. Medio oktober 2010 ligger 3-mnd NIBOR på rundt 2,6 %. Kommunens låneportefølje er sammensatt av lån med ulike renteprodukt i det korte og lange rentemarkedet. 61 % (171 mill) er nå knyttet til fastrentebetingelser, og disse har en gjennomsnittsrente på 4,4 %. For 2011 forventer markedet altså en viss økning i rentenivået utover året. Utviklingen avhenger av en rekke usikre faktorer. Kommunens finansforvaltning har til hensikt å redusere sårbarheten for svingningene, og å sikre en 21

22 stabil rente på et akseptabelt nivå på lang sikt. Rådmannen anslår kommunens gjennomsnittsrente til å bli 4,0 % i Dette er samme renteforutsetning som i økonomiplanen. Det legges til grunn at nye låneopptak i 2011 skjer 1. november, noe som gir en beregnet gjennomsnittlig lånesaldo på 323 mill. Med 4,0 % rente får man 12,92 mill. i renteutgifter. Tabell 26. Budsjettering av renteinntekter og utbytte kr. Konto Midler Gjennomsnittskapital Gjennomsnittsrente Renteinntekter Renteinntekter driftsmidler 50 mill. 3,2 % Renteinntekter fondsmidler 35 mill. 3,2 % Renter av tilgodehavende Renter av formidlingslån 16 mill 3,2 % Aksjeutbytte Sum I økonomiplanen var det forutsatt en innskuddsrente på 3,5 %. Dette nedjusteres nå med 0,3 prosentpoeng til 3,2 %. Det var videre forutsatt 12 mill. i aksjeutbytte. Dette er nå nedjustert til 5,3 mill. Som følge av kommunestyrets vedtak om at oppgjør for Drivakraftrettigheten ikke lenger skal kanaliseres som aksjeutbytte, er det ikke budsjettere med aksjeutbytte fra Oppdal Everk. I handlingsprogrammet vedtok kommunestyret følgende: Kommunestyret legger til grunn at følgende regelverk tas inn i økonomireglementet: Kommunen har et særskilt disposisjonsfond som betegnes som Oppdal kommunes utbyttefond. Hensikten med dette fondet er å forhindre at svingninger i utbytteevnen hos kraftselskapene som kommunen har eierandeler i skal svekke kommunens evne til å holde et stabilt driftsnivå. Det legges til grunn følgende retningslinjer for avsetning og bruk av utbyttefondet: 1. Dersom aksjeutbyttet blir større enn budsjettert, skal det overskytende avsettes til utbyttefondet. Avsetningen begrenses likevel av regnskapsreglenes forbud mot å avlegge et regnskap med underskudd samtidig med at man har avsatt midler til disposisjonsfond. Dersom det blir nødvendig med delvise strykninger av planlagte avsetninger, skal denne avsetningen strykes først. 2. Dersom aksjeutbyttet blir mindre enn budsjettert, skal differansen dekkes gjennom bruk av utbyttefondet så sant fondet har dekning for denne føringen. Medfører dette at regnskapet avlegges med et overskudd, skal fondsbruken reduseres inntil regnskapsresultatet viser Avdragutgifter Basert på nedbetalingsplanen for kommunens lån og økonomiplanvedtaket skal 23,5 mill. betales i avdrag i I kommunelovens 50.7a er det fastsatt en nedre ramme for størrelsen på de årlige avdragene: Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr 1 og nr 2 skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. På basis av balansen kan gjenstående løpetid for kommunens samlede lån ikke overstige 24,1 år. Det forventes små endringer i dette tallet ved neste årsskifte. Forventet lånesaldo er 317 mill. Den lovpålagte, nedre grensen for avdrag blir dermed rundt 13,2 mill. (317/24,1) I forhold til minimumskravet ligger budsjettet dermed godt innenfor lovbestemmelsen. 22