Aktuelt. Sentrum Dyreklinikk: - LA-medlemskap gir oss et kvalitetsstempel. Nr. 1 mai 2008 Årg. 14

Transkript

1 Aktuelt Sentrum Dyreklinikk: - LA-medlemskap gir oss et kvalitetsstempel Økonomiforbundet: - Ingen annen arbeidsgiverforening har LAs kompetanse om regnskapsbransjen Arbeidsrettslige forhold: - Ferie arbeidsgivers plikter og rettigheter - Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldt På besøk hos Landbrukets HMS-tjeneste Årsmøte, tariffkonferanse og hovedoppgjør Leder 2 LAs årsmøte 4 Styreportrett: Eva Kaldahl 6 Sentrum Dyreklinikk, Lillehammer 8 LAs Tariffkonferanse 12 Hovedoppgjøret På besøk hos Økonomiforbundet 15 Ferie arbeidsgivers rettigheter og plikter 18 Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for sykemeldte 20 Dødsulykker bare den verste indikatoren på HMS-situasjonen 23 Notiser Medlemsblad for Landbrukets Arbeidsgiverforening Ansvarlig: Trond W. Nygren Redaktør: Petter Nilsen Nr. 1 mai 2008 Årg. 14

2 leder AFP De aller fleste av LAs tariffavtaler inneholder bestemmelsen om Avtalefestet pensjon. AFP vil likevel ikke bli tema under LAs forhandlinger. Saken ble med bidrag fra regjeringen løst i forhandlingene mellom LO og NHO for privat sektor generelt, og vil trolig ikke bli gjenopptatt før avtalen skal evalueres med tanke på justeringer i Vi er selvsagt tilfreds med at konflikt ble unngått mellom LO og NHO. En avtale som alle parter tilsynelatende er fornøyd med er trolig en bra avtale. Det må likevel være tillatt å stille flere spørsmål ved den inngåtte AFP-avtalen. For det første om den er urettferdig overfor de som nylig har startet sin yrkeskarriere. For det andre omfatter avtalen bare om lag halvparten av alle ansatte i privat sektor. De arbeidstagerne som er uten tariffavtale får ingen glede av ordningen. Med en så sterk statlig finansiering som ordningen har fått, er det all grunn til å hevde at dette er urettferdig mot alle som ikke har tariffavtale. Avtalefestet Pensjon var i utgangspunktet ment å skulle sikre sliterne en verdig avgang fra arbeidslivet. Om det er slik ordningen har fungert er det all grunn til å stille spørsmål ved. En undersøkelse som NAV gjorde i fjor høst, viste at mange AFP-pensjonister ser på seg selv som sprekere og har bedre helse enn gjennomsnittet. I en tid med stor knapphet på arbeidskraft bør man stimulere til at spreke 62 åringer forblir i arbeid og ikke går ut av arbeidslivet fordi de ønsker mer fritid. Den første overenskomsten LA skal reforhandle ved årets forhandlinger er Jordbruks- og gartnerioverenskomsten. Også denne inneholder bestemmelsen om AFP. En stor andel av de arbeidstakerne som omfattes av denne overenskomsten arbeider imidlertid deltid og vil derfor ha liten glede av muligheten til tidligpensjon. For arbeidsgiver derimot er ordningen økonomisk belastende og eksempelvis mange av avløserlagene, vil av den grunn forsøke å motsette seg at overenskomsten gjøres gjeldene. Vi har vanskelig for å se at det er i Fellesforbundets interesse at arbeidsgiver, grunnet AFPbestemmelsen, forsøker å motsette seg tariffregulering av lønns- og arbeidsvilkår. Dette er ytterligere ett eksempel på hvorfor alle burde vært omfattet av AFP ikke bare de med tariffavtale. Bare landbrukets arbeidsgiver forening? Vi har valgt å legge en vid fortolkning i begrepet som vår forretningsidé beskriver som LAs arbeidsområde, sa styreleder Stein Aasgaard i sin tale til LAs årsmøte. Han viste i denne forbindelse til at LA den siste tiden har fått tilsig av en ny gruppe, nemlig dyreklinikkene. I dette nummeret av LA-Aktuelt sier Ketil Løland Jacobsen, Sentrum Dyreklinikk på Lillehammer, at han oppfattet navnet Landbrukets Arbeidsgiverforening som ekskluderende, for dyreklinikkene. Han oppfattet imidlertid vedtektene annerledes, og så ingen annen arbeidsgiverforening som noe reelt alternativ til LA. I et annet intervju sier representanter for Økonomiforbundet at de kjenner til regnskapskontor som har valgt å stå utenfor LA, fordi de i for stor grad assosierer Landbrukets Arbeidsgiverforening som en forening for landbruket i mer snever forstand. Økonomiforbundet oppfatter imidlertid LA til å være den rette arbeidsgiverforeningen for regnskapsbransjen fordi ingen annen arbeidsgiverforening etter deres syn innehar LAs kompetanse om bransjen. Spørsmålet om LA bør skifte navn har vært luftet tidligere, men noen reell debatt om dette har det aldri blitt. LA kan helt sikkert leve godt med nåværende navn og med det medlemsgrunnlaget man i dag har. Det er heller ikke sikkert det er noe mål i seg selv å rekruttere veldig mye bredere enn foreningen i dag gjør. Det er imidlertid uheldig om potensielle medlemmer lar være å melde seg inn fordi foreningens navn oppfattes ekskluderende og snevrere landbruksorientert enn virkeligheten faktisk er. LAs styre skal denne høsten foreta en gjennomgang av LAs vedtekter. Dette arbeidet bør også innlede til debatt om Landbrukets Arbeidsgiverforening skal være foreningens navn også i framtida. Petter Nilsen 2 LA-Aktuelt Nr. 1/2008

3 kommentar Likevel ikke lett å få utlendinger raskt i arbeid? LA har grunn til å tro at endringen som gjør at utlendinger kan starte i jobb umiddelbart etter at søknad om opphold er innlevert - likevel ikke vil fungere helt smertefritt. Fra og med 1. januar i år, ble regelverket for arbeidstakere fra de nye EU-landene forenklet slik at arbeidstakeren kan begynne i jobb så snart fullstendig søknad om arbeidstillatelse er innlevert. Tidligere var det krav om at søknaden måtte ferdigbehandles før utlendingen lovlig kunne starte i arbeid. Dette skapte irriterende treghet i systemet og bidro til store distriktsvise forskjeller fordi saks behandlingstiden kunne variere veldig fra distrikt til distrikt. Endringen som nå er innført er i samsvar med det LA gikk inn for under Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsrunde om saken, høsten Polakker i stride strømmer Selv om regelendringen, etter vårt syn, som oftest vil framstå som en forenkling og en forbedring frykter LA det motsatte i enkelte tilfeller. En betingelse for at utlendingen skal kunne begynne å arbeide så snart fullstendig søknad om oppholdstillatelse er innlevert, er nemlig at utlendingen selv innleverer søknaden. Fra enkelte medlemmer har vi blitt gjort oppmerksom på at politimyndighetene tolker regelendringen slik at søknader om oppholdstillatelse innsendt av arbeidsgiver etter fullmakt fra arbeidstaker - ikke skal gis prioritet. Dette vil i så fall bety at søknaden vil bli behandlet på lik linje med alle typer søknader om oppholdstillatelse. I så fall frykter vi at saksbehandlingstiden i år, for mange vil kunne bli svært lang. LA har kontaktet utlendingsmyndighetene for å få klarhet i hvor overnevnte fortolkning har sin bakgrunn, om den er gitt av utlendingsmyndighetene sentralt, eller har sin bakgrunn i lokale fortolkninger i enkelte politidistrikt. Så langt har vi ikke fått brakt dette på det rene. Etter vårt syn betyr det at arbeidsgiver for inneværende år bør vurdere å overlate til den enkelte arbeidstaker å søke om arbeidstillatelse, eller kontakte de lokale politimyndigheter på forhånd for å forhøre seg om forventet saksbehandlingstid dersom det søkes via fullmakt. PN Ifølge Fellesforbundets medlemsblad, Magasinet, er det nå polske statsborgere her i landet. Polakkene utgjør dermed den nest største gruppen utlendinger, etter svenskene med sine personer bosatt i Norge. Slutt med arbeidsog oppholdstillatelse Fredag 18. april presenterte Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen regjeringens nye Stortingsmelding om arbeidsinnvandring. Regjeringen foreslår her, at det i framtiden ikke skal være nødvendig med arbeids- og oppholdstillatelse for at faglærte personer utenfor EØS-området skal kunne jobbe i Norge. Det skal ifølge regjeringens forslag være tilstrekkelig at arbeidstakeren har et konkret arbeidstilbud fra arbeidsgiver, og at arbeidsgiver kan gå god for arbeidstaker. Regjeringen ønsker med forslaget å begrense arbeidsgivernes skjemavelde. For å unngå sosial dumping vil det imidlertid bli stilt strenge krav til arbeidsgivers dokumentasjonssystem. Forslaget har blitt godt i mottatt. Fafo-forskerne Jon Erik Dølvik og Line Eldring, som var en av innlederne på LAs seksjonskonferanse i fjor høst, uttalte nylig i Dagsavisen at Norden ikke vil kunne dekke framtidig arbeidskraftbehov ved rekruttering fra EU/EØS-området alene, men at det vil bli nødvendig med økt arbeidsinnvandring fra tredjeland, altså land utenfor EU/EØSområdet. PN LA-Aktuelt Nr. 1/2008 3

4 Organisasjonsstoff LAs årsmøte Stein Aasgaard gjenvalgt som styreleder LAs årsmøte som ble avholdt på Grand Hotel i Oslo, den 11. mars gjenvalgte Stein Aasgaard, Tine BA, som styreleder, og Arild N. Ødegaard, Felleskjøpet Agri, som nestleder. Gjenvalgt ble også styremedlem Eva K Kaldahl, Tine BA, mens styremedlemmene Einar Svinningen og Liv Lian Kosberg ikke stod på valg. Av Petter Nilsen Aasgaard og Spangen Han trakk ellers fram det positive ved at LA i 2007 har vokst som følge av at et betydelig antall dyreklinikker (nytt medlemssegment) har meldt seg inn foreningen. - I 2008 kan og bør målrettende tiltak iverksettes for å nå fram til nye grupper. Dette bør skje parallelt med satsing på å øke medlemstallet blant våre allerede etablerte medlemsgrupper, sa Aasgaard. LAs styre er med andre ord uforandret etter et årsmøte som forventet - ble avviklet helt uten tilløp til dramatikk, men også uten at særlig mange av de 41 stemmeberettigede meldte seg på talelista. Nå var vel heller ikke det ventet på et årsmøte hvor styret ikke hadde fremmet noen forslag til vedtektsendringer, og hvor styrets avgitte årsmelding ikke bar bud om konflikter av noe slag. Forbedringstiltak - LAs forretningsidé er å være den beste organisasjonen til å ivareta arbeidsgiverspørsmål for landbruksrelaterte virksomheter, åpnet Styreleder Stein Aasgaard i sin tale til årsmøtet. Han viste til at styret i 2007 har gjennomført flere forbedringstiltak for at organisasjonen skal kunne leve opp til medlemmenes ønsker, slik de ble avdekket gjennom en medlemsundersøkelse i En medlemsorganisasjon som LA, skal leve i kontinuerlig utvikling. Organisatoriske tiltak som er gjennomført i 2007 vil bli målt i en ny medlemsundersøkelse i løpet av 2008, som igjen vil være grunnlaget for ytterligere forbedringstiltak, sa Aasgaard. Styrets årsberetning og resultatregnskap for 2007 ble begge gjennomgått av LAs direktør Trond W. Nygren, og begge ble enstemmig godkjent av årsmøtet, som ble ledet av Amund Spangen. LAs årsmelding for 2007 viste for øvrig at LA ved inngangen til inneværende år hadde 613 medlemmer, som til sammen sysselsetter arbeidstakere. Styreleders tale til årsmøtet er i hovedtrekk gjengitt på neste side. 4 LA-Aktuelt Nr. 1/2008

5 Organisasjonsstoff Styreleder Stein Aasgaards tale til LAs årsmøte I sin tale til LAs årsmøte den 11. mars sa styreleder Stein Aasgaard blant annet følgende Ordfører årsmøte! LAs forretningsidé er å være den beste organisasjonen til å ivareta arbeidsgiverspørsmål for landbruksrelaterte virksomheter. Det var med dette som grunnlag at vi i 2006 ønsket en gjennomgang og evaluering av vår organisasjonsstruktur, arbeidsform og prioriteringer slik at den tilpasses medlemmenes behov og ønsker. Dette ble, som kjent, gjort gjennom en medlemsundersøkelse for å avdekke hvordan medlemmene opplevde LAs servicegrad og serviceinnstilling, prioritering av arbeidsoppgaver og måloppnåelse i for eksempel lønnsoppgjør. Vi ønsket å måle medlemmenes grad av tilfredshet med sikte på å foreta forbedringstiltak. I fjorårets årsmelding og under årsmøtet i 2006 ble det redegjort for spørreundersøkelsen og resultatene som framkom. Det ble videre informert om at styret ville vurdere nødvendige tiltak, slik at vi best mulig kunne leve opp til medlemmenes ønsker og behov. I 2007 er flere tiltak blitt gjennomført. I LAs sekretariat har det funnet sted en omfordeling og omprioritering av arbeidsoppgavene. LAs kursaktivitet er økt betydelig. Det har vært holdt flere kurs både åpne kurs og bedriftsinterne kurs - enn hva som har vært tilfellet tidligere år. Kursene har spredt seg over et bredt faglig innehold innenfor hele det personalfaglige området. LAs personale har dessuten vært hyppig forespurt som innledere til kurs og konferanser i regi av andre organisasjoner, noe som har bidratt til å profilere LA på en positiv måte. I tillegg er det gjort grep som skal gjøre informasjonen til medlemmene bedre. LA har det siste året vokst innenfor et forholdsvis nytt medlemssegment idet et betydelig antall dyreklinikker har meldt seg inn. Vi har valgt å legge en vid fortolkning i begrepet som vår forretningsidé beskriver som LAs arbeidsområde, nemlig landbruksrelaterte virksomheter. Veksten blant dyreklinikkene er svært gledelig. I 2008 kan og bør målrettede tiltak iverksettes for å nå fram til nye grupper. Dette bør skje parallelt med satsing på å øke medlemstallet blant våre allerede etablerte medlemsgrupper. Lønnsoppgjøret i 2007 ble et forholdsmessig dyrt oppgjør. Forhandlingene ble gjennomført i tråd med styrets vedtak, med en lønnsutvikling som ikke ligger over resultatet i samfunnet for øvrig. Oppgjøret foregikk i et godt forhandlingsklima og innenfor alle områder ble det oppnådd enighet mellom partene uten at det var påkrevd med bistand fra meklingsinstituttet. I tiden som har gått etter lønnsoppgjøret har mange utvalgsarbeid blitt sluttført også disse med gode resultater og i god samarbeidsånd. Dette er i tråd med LAs strategiske plan hvor det heter: LA skal gjennom sitt arbeid bygge på et positivt menneskesyn, legge vekt på åpenhet og ærlighet, samt skape forståelse for fordelene av organiserte forhold i arbeidslivet. LAs mål er at inngåtte tariffavtaler skal ha et innhold som bidrar til at medlemmene kan få realisert egne forretningsmessige målsetninger. Vi står foran hovedforhandlinger i 2008, hvor blant annet Avtalefestet Pensjon (AFP) vil bli en særdeles vanskelig sak å løse. Et stramt arbeidsmarked og kamp om kompetansen tilsier også at det kommer til å bli et krevende oppgjør. Uavhengig av den alminnelige økonomiske situasjon i norsk landbruk, stiller vi på linje med andre bransjer i konkurransen om arbeidskraften. Vi er godt forberedt foran tariffoppgjøret 2008, og oppgjøret vil bli grundig evaluert løpende og, selvsagt, etter at det er avsluttet. I en slik evaluering vil vi også innhente medlemmenes syn. En medlemsorganisasjon, som LA, skal leve i kontinuerlig utvikling. Organisatoriske tiltak som er gjennomført i 2007 har forhåpentligvis brakt organisasjonen et skritt videre og enda mer på linje med medlemmenes ønsker. Dette vil vi måle i en ny undersøkelse i løpet av 2008, som igjen vil være grunnlaget for ytterligere forbedringstiltak. Takk for oppmerksomheten LA-Aktuelt Nr. 1/2008 5

6 Organisasjonsstoff Styreportrettet Eva Kaldahl med fokus på vekst Av Petter Nilsen Første dag som styreleder i Tine Midt Norge, fikk Eva Kaldahl en vanskelig personalsak midt i fanget. Saken endte til slutt for retten, hvor Tine Midt Norge vant. - Men det var en tøff debut for en nyvalgt styreleder, og veldig betryggende å ha LA i ryggen hele veien. Slike saker kan ramme alle arbeidsgivere, sier Eva Kaldahl, som har vært styreleder i Tine Midt Norge i drøyt to år og medlem av LAs styre i nesten like lang tid. Eva Kaldahl driver økologisk melkeproduksjon i Overhalla. Hun gikk ut fra Norges Landbrukshøgskole (nå Universitetet for Miljø og Biovitenskap) i 1987, og skrev hovedoppgave om økonomien i økologisk melkeproduksjon. Eva er vokst opp på gård, men den hun nå driver ble kjøpt i 1995 og ligger om lag 8 mil fra hjemplassen. Nytt fjøs ble bygd i 2004 med formål å lette arbeidssituasjonen og øke produksjonen. Fra å starte på en melkekvote på 105 tonn har gården i dag en kvote på over 240 tonn. Eva mener at de fleste foretak har behov for å kunne vokse. Hun er likevel opptatt av at det i norsk landbruk må være plass til små produsenter. Som hun sier: - Det er en arv vi må ta vare på, og norsk melkeproduksjon er en nødvendighet for å holde distriktsnorge i gang. Selv har jeg gode erfaringer som økologisk melkeprodusent, og Tine arbeider for å imøtekomme den økende etterspørselen med et bredere spekter av produkter. Det er ikke tvil om at vi vil se at flere melkebønder etter hvert vil legge om til økologisk drift. Eva Kaldahl har vært tillitsvalgt innenfor Tinesystemet siden 1997, og har sittet i konsernstyret i Tine BA siden konserndannelsen i De to siste årene har hun vært styreleder i Tine Midt Norge. Hun er levende opptatt av norsk landbruk sin framtid, og har som mange andre, forventninger til årets landbruksoppgjør. - Jeg håper imidlertid at forventningene rundt om i landet ikke er så store at det vil føre til frafall fra næringa, grunnet forventninger som ikke vil bli innfridd. Det er trist med de mange negative holdningene som i dag setter preg på landbruksnæringa, men det er et faktum at de økonomiske rammebetingelsene for veldig mange ikke gir motivasjon til å fortsette. Tine har fått 1000 færre stoppested for tankbilene det siste året, noe av disse har riktignok startet i samdrift med andre, men vi er nå nede på norske melkeleverandører. Kravet om billig mat har gjort det tungt å være bonde, men her er det heldigvis mange tegn i tiden som varsler at endringer er på gang, sier Eva. LAs årsmelding for 2006 viser at LA i dag har 187 direktemedlemmer igjen i sine medlemsrekker. - Det er klart dette er for lite. En utvikling i retning større driftsenheter og flere samdrifter bør imidlertid kunne medføre at LA har et rekrutteringspotensiale også her, men mange bønder får jo sitt arbeidsgiveransvar ivaretatt ved at de er med i LA gjennom sitt avløserlag. LA leverer varene LA-Aktuelt møtte Eva Kaldahl i Oslo, dagen etter LAs årsmøte hvor hun ble enstemmig gjenvalgt til LAs styre. Hun var godt fornøyd med møtet ikke minst tariffkonferansen som også i år ble arrangert i forkant og etter hvert begynner å bli en fast post på programmet i forbindelse med LAs årsmøte. Eva sier det har vært en positiv erfaring å sitte i LAs styre. Hun synes styret arbeider godt som kollegium, og med klare målsetninger. Hun viser til at styret i LA har vært på flere studieturer hvor hensikten blant annet har vært å sette seg inn i de ulike 6 LA-Aktuelt Nr. 1/2008

7 Organisasjonsstoff medlemsgruppenes behov. Hun synes LA klarer å ivareta interessene til hele medlemsmassen, og viser til at organisasjonen er serviceinnstilt og oversiktlig slik at medlemmenes behov kan ivaretas på en personlig måte. - Det siste året har et betydelig antall dyreklinikker meldt seg inn i LA. Dette er en ny medlemsgruppe for oss og derfor var det veldig hyggelig, når det under årsmøtearrangementet, kom positive tilbakemeldinger fra representanten fra dyreklinikkene. For å si det slik: LA leverer det som forventes, og det på en kostnadseffektiv måte, sier Eva. Innspill fra medlemmene Som styremedlem i LA kunne imidlertid Eva Kaldahl ha ønsket seg noen flere innspill fra medlemmene. - Det er ikke mange saker vi får på styrebordet, som har sin bakgrunn i en medlemshenvendelse. Her er det store forskjeller fra hva jeg er vant med fra for eksempel Tine. Er ikke det i så fall et resultat av at LA skal være en serviceorganisasjon og ikke en organisasjon hvor det drives næringspolitikk? - Jo, jeg mener jo det, og da er det naturlig at de fleste slike henvendelser håndteres av sekretariatet, mens en del saker like naturlig skal kanaliseres til forhandlingsutvalgene. Styret har imidlertid et overordnet ansvar for LAs forhandlinger, og jeg opplever at vi gir klare føringer til forhandlingsutvalgene gjennom de tariffpolitiske vedtak styret fatter i forkant av oppgjørene. Men mener du LA bør drive næringspolitikk? - Det ville nok helt klart ha medført større medlemsengasjement. LA ville dessuten kunnet bli mer synlig enn i dag. Det siste er imidlertid ikke noe mål i seg selv og LAs brede medlemssammensetning tilsier at næringspolitikken fortsatt bør føres andre steder. Hva er LAs viktigste oppgaver framover? - Kampen om den framtidige arbeidskraften vil bli stor og generelt må landbruket kunne kjempe om god arbeidskraft. For LA vil kompetanseoppbygging i alle ledd av organisasjonen forbli viktig. Styret er opptatt av egen kompetanseoppbygging blant annet om tariffspørsmål og om generelle arbeidsgiverspørsmål. Kravene til en arbeidsgiver er i dag veldig store og det er lett å gjøre feil. LA må utvikles i tråd med medlemmenes behov og ønsker, og være rustet for å kunne ivareta interessene til hele medlemsstokken, herunder nye grupper som naturlig nok vil kunne søke seg til LA. Hvilke grupper har du da spesielt i tankene? - Igjen er dyreklinikkene et godt eksempel og jeg tror og håper vi vil få flere medlemmer blant disse. Gårdsforedlingsbedrifter kan være en annen gruppe, likeledes Inn på tunetvirksomheter og ulike tilbydere innenfor naturbasert turisme. Jeg tror det er viktig for LA å ha et målbevisst fokus på vekst i medlemsmassen, og at vi definerer et bredt rekrutteringspotensiale, avslutter Eva Kaldahl, som må haste videre til styremøte i Norseland Tines salgsselskap for Jarlsbergost i USA. LA-Aktuelt Nr. 1/2008 7

8 Organisasjonsstoff På medlemsbesøk hos Sentrum Dyreklinikk - Medlemskap i LA gir oss et kvalitetsstempel Av Petter Nilsen Operasjonsbenken foran meg ligner på en jeg sjøl har ligget på, men er vesentlig mindre. Medisinsk- og teknisk utstyr for øvrig ser minst like moderne og avansert ut som på et hvilket som helst moderne sykehus. De fleste pasientene på dette sykehuset er imidlertid ikke tobente, men firbente. Unntaket er de som også har vinger, for selv om Sentrum Dyreklinikk i det vesentligste tar imot hunder, katter og hester, så er dyreeiere velkommen med alle sine familiedyr og kjæledyr, det være seg undulater, hamstere, kaniner eller rotter Ketil Løland Jacobsen (t.v) i samtale med Martin Kaldahl som, har tatt et halvt års pause fra arbeids giverrollen ved Grong Dyreklinikk og, for tiden nyter den luksus det er å være arbeidstager med fast arbeidstid. (Foto: Petter Nilsen) Jeg er på besøk på Sentrum Dyreklinikk på Lillehammer hvor grunnlegger og eier av klinikken, Ketil Løland Jacobsen viser meg rundt. - Vår visjon er å være regionens beste tjenesteyter av et allsidig dyreklinikktilbud, sier han og legger til. - Det er enorm spennvidde i arbeidsoppgavene våre. Behandling av enkle sykdommer og skader foregår poliklinisk, men vi driver også avansert kirurgi med topp moderne utstyr. Vi har digitalisert røntgen-, ultralydutstyr og overvåkningsutstyr og dessuten eget laboratorium hvor vi kan analysere blod, urin, hud, hår og celle prøver. Operasjoner foregår enten ved bruk av narkoseapparat, eller ved intravenøs anestesi. Vi har vår egen tannhelseavdeling og setter spesielt fokus på tenner og sykdommer i munnhule. Vi ser for eksempel at det er mye som kan gjøres for å bedre livskvaliteten og levetiden hos dyra, dersom man er tidlig ute med diagnose og behandling av tannproblemer, forteller Løland Jacobsen. Han viser også til at Sentrum Dyreklinikk har sin egen autoriserte øyelyser som foretar undersøkelse av hunder for å avdekke arvelige sykdommer. Hit får de også henvisning fra andre veterinærer. Ketil Løland Jacobsen er utdannet veterinær fra Norges Veterinærhøgskole i Han minnes sin tid som landsens dyrlege i hjemtraktene i Gausdal. - Det var det vanlige arbeids markedet den gangen, men mye har forandret seg. Dagens veterinærstudenter ser nok i større grad for seg en yrkeskarriere hvor de arbeider med sports- og familiedyr, forteller han, og benytter sin egen sønn som nå er veterinærstudent som eksempel. 8 LA-Aktuelt Nr. 1/2008

9 Organisasjonsstoff Etter fem år med vanlig veterinærpraksis var Ketil i 1987 med på å starte Lillehammer Dyreklinikk. Sentrum Dyreklinikk etablerte han i Majoriteten av de 7500 journalene siste året omhandler hunder og katter. Lillehammer ligger imidlertid i en region med et omfattende hestehold. For denne pasientgruppen vil det meste av undersøkelse og behandling måtte foregå ambulatorisk på den enkelte stall. - Ved Sentrum Dyreklinikk tar vi imot alle typer hobby- og kjæledyr, men selvsagt henviser også vi til annen spesialist hvis nødvendig, særlig gjelder dette ved behandling av eksotiske dyr. Ved Sentrum Dyreklinikk driver vi også offentlig godkjent kattepensjonat. Vi foretar pelspleie og i tilknytning til klinikken har vi vår egen fór og utstyrsbutikk. Vi ønsker å kunne gi riktig råd i forhold til fóring og daglig stell og pleie generelt, og ikke minst ved sykdomsbehandling hvor for eksempel valg av riktig diett kan være en viktig del av behandlingen forteller Ketil. - Sentrum Dyreklinikk har som visjon at dyreeiere skal føle seg ivaretatt hos oss, og vi skal kunne lese dyrets behov ut ifra eierens behov. Når en av våre kunder nylig uttrykte at man har noe å lære innenfor human medisin, så føler jeg at vi klarer å leve opp til våre visjoner, sier Ketil stolt. Nylig uttalte en kunde at man har noe å lære innenfor humanmedisin Arbeidsgiverrollen Foruten klinikken på Lillehammer driver Sentrum Dyreklinikk praksis på Otta og i Gausdal. På de tre stedene til sammen er det totalt 12 personer ansatt 5 veterinærer og 7 assistenter. Ketil Løland Jacobsen anslår at hans egen arbeidstid fordeler seg omtrent likt mellom å være veterinær og det å fylle rollen som arbeidsgiver og daglig leder. - Det er definitivt slutt på den tiden da administrasjonsarbeidet kunne unnagjøres hjemme søndag kveld. Fra et lite enmannsforetak har vi vokst til å bli en liten bedrift med en årlig omsetning på 7 8 millioner kroner. Da kommer også nye behov til profesjonell ledelse og til å fylle rollen som arbeidsgiver. Det å være bedriftsleder har nok kommet som dramatisk overraskelse for mange av oss klinikkeiere, sier Ketil Løland Jacobsen. Det å være arbeidsgiver har nok kommet som en dramatisk overraskelse for mange av oss klinikkeiere Siden 2005 har Sentrum Dyreklinikk vært medlem av Landbrukets Arbeids giverforening (LA), som har om lag 25 dyreklinikker i medlemsrekkene. Sentrum Dyreklinikk var blant de første. - Den norske veterinærforeningen (DNV) har tidligere forsøkt å fylle rollen både for arbeidstakere ansatte veterinærer og for arbeidsgivere dyreklinikkeierne. Veterinærforeningen har imidlertid manglende erfaring med personalpolitikk. I tillegg ble det en vanskelig dobbeltrolle for DNV. Dette bidro til usikkerhet hos begge parter og det vokste fram misnøye blant klinikkeierne over at Veterinærforeningen ikke klarte å ivareta arbeidsgivers interesse. Eierne av de største dyreklinikkene vurderte faktisk å starte sin egen arbeidsgiverforening, minnes Løland Jacobsen. Han forteller videre at misnøyen med DNVs dobbeltrolle medførte at det innad i foreningen ble opprettet et eget utvalg Hovedutvalget for næringsdrivende hvor han selv var representert. Formålet med utvalget var å bedre tilbudet til dyreklinikkeiere, og arbeidet resulterte i at det etter hvert ble tatt kontakt med LA med tanke på medlemskap. Dyreklinikkenes inntreden i LA ble således tiljublet av DNV, som senere har konkludert med at de primært skal være en arbeidstakerorganisasjon. Avtale om lønns- og arbeidsforhold Ved landets dyreklinikker er det ansatt både veterinærer og assistenter. Assistentene har ofte vært ufaglærte, men de senere åra har det blitt et økende antall utdannede Dyrepleiere blant disse. Dyrepleiertittelen er beskyttet og gis etter to års studier ved veterinærhøgskolen. Parallelt med at klinikkeierne følte behov for en arbeids givertilslutning har assistentene i økende antall organisert seg i Fagforbundet. - Lønnsfastsettelsen for assistentene har vært veldig tilfeldig, mener Ketil mens han rekker en finger i været for Ketil Løland Jacobsen anslår at hans egen tid fordeler seg omtrent likt mellom å være utøvende veterinær og å fylle rollen som arbeidsgiver (Foto: Petter Nilsen) LA-Aktuelt Nr. 1/2008 9

10 Organisasjonsstoff Ketil Løland Jacobsen og Elin Storlien gjennomgår journalene. Ved PC`n: Anne Lise Arnkværn. (Foto: Petter Nilsen) å illustrere. Lønnsnivået har følgelig vært veldig variabelt fra klinikk til klinikk. Assistengruppa presset etter hvert på for å få til forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår. Med et organisasjonsapparat for både arbeidsgivere og arbeidstakere på plass, ble det mulig å etterkomme et slikt krav. LA og Fagforbundet har forhandlet om opprettelse av en avtale. Med virkning 1. mars i år ble det, mellom LA og Fagforbundet, opprettet en intensjonsavtale om lønns- og arbeidsvilkår for dyrepleiere og klinikkassistenter, forteller Ketil. Han var selv én av tre klinikkeiere som deltok i forhandlingene sammen med representanter fra LAs sekretariat. Han legger ikke skjul på at den inngåtte intensjonsavtalen vil bidra til et lønnsløft for enkelte, men at dette også har vært nødvendig for å beholde arbeidskraft, og fordi enkelte assistenter har hatt en lønn en god del under hva som har vært tilfellet for sammenlignbare grupper i samfunnet. Tøffe tider i bransjen Ketil Løland Jacobsen kan fortelle om tøffe økonomiske tider i bransjen. - Bare et så selvsagt og nødvendig hjelpemiddel som et profesjonelt journalsystem på data, koster skjorta. Vi benytter avansert og dyr teknologi og har store investeringskostnader, foruten lønnskostnadene. Det er dyreklinikker spredd over det ganske land, og store forskjeller i lønns- og kostnadsnivå avhengig av om man er lokalisert på Skillebekk eller Røros. Klinikkenes takster, altså prisen som kunden betaler, vil måtte gjenspeile virkeligheten man operere i, sier Ketil og legger til at det som bekymrer mest er at man innenfor bransjen må konkurrere med kollegaer som velger å ta urovekkende lave takster. De klinikkene som velger å bli medlem av LA driver ofte med et helt annet kostnadsbilde, enn de som ligger lavest i takstnivå, sier han og legger til at det er fri etablering av dyreklinikker. Alle kan starte. Veterinærforeningen har riktignok kriterier for å godkjenne klinikker som kan kalle seg DNV-godkjente, men dyreklinikk-navnet er ikke beskytta. En dyreklinikk som har det avtalemessige på plass, og som sørger for ryddige forhold for sine ansatte bør appellere til dyreeiere Ketil har vært opptatt av å skape en arbeidsplass med gode og ryddige 10 LA-Aktuelt Nr. 1/2008

11 Organisasjonsstoff Skal vurdere LA-medlemskap ved hjemkomst Martin Kaldahl driver til vanlig Grong Dyreklinikk, men har tatt seg et halvt års pause fra arbeidsgiverrollen. Vi treffer han ved Sentrum Dyreklinikk, hvor han etter eget sigende - for en periode nyter den luksus det er å være ansatt veterinær med fast regulert arbeidstid. Martin forteller at han har vært veterinær i 32 år. Han er spesialist på smådyr, men har en fortid hvor han også drev med produksjonsdyr. Endringer i landbrukspolitikken har imidlertid gjort det vanskelig for privatpraktiserende veterinærer å operere på dette markedet. Han forteller at Grong Dyreklinikk, som er på størrelse med Sentrum Dyreklinikk, er som en hvilken som helst småbedrift. - Vi sliter av og til med å jobbe i team, og med å få bedriften til å fungere som en bedrift. Alle er opptatt med sine arbeidsoppgaver og vi mangler tid til administrasjon og ledelse. Han innrømmer at det til tider har vært konflikter mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og at det nok hadde vært enklere å løse disse hvis man hadde en arbeids giverforening i ryggen, og hvis man hadde en kultur for å drive bedrift. Når Martin Kaldahl etter hvert vender tilbake til Grong, har han planene klare for virksomheten der. Han ser at for å nå disse så vil han ha nytte av LAmedlemskap med tanke på større profesjonalitet i arbeidsgiverspørsmål. - Jeg tror at LA-medlemskap vil gjøre det lettere å løse konflikter og at det vil bli enklere å fastsette lønns- og arbeidsvilkår både for veterinærer og assistenter, og at spillereglene lettere vil bli akseptert med LA-medlemskap i ryggen, sier han. PN ansettelsesforhold. - I en slik sammenheng er det viktig å ha en arbeidsgiverforening i ryggen, men medlemskapet i LA er også motivert ut ifra at det gir et kvalitetsstempel. En dyreklinikk som har det avtalemessige på plass, og som sørger for ryddige forhold for sine ansatte bør appellere til dyreeierne, og gi oss et konkurransefortrinn, sier han. Ketil er godt fornøyd med den behandlingen og den hjelpen han har fått i LA. - Jeg har alltid møtt en positiv innstilling. Foreningen har en liten og oversiktelig administrasjon, hvor man blir ivaretatt på en personlig måte, og konti ngentnivået er akseptabelt, sier han. Hvilke forventninger har du videre til LA? - Jeg forventer at LA, ikke bare er der den dagen det oppstår problemer eller konflikt på arbeidsplassen, men at foreningen kan bidra til opprydding og oppklaring i forhold til regelverk slik at det skapes trygghet for begge parter. Videre ønsker jeg at LA kan bidra med spesialtilpassede kurs. Dyreklinikkene kan ha helt spesielle behov blant annet i forhold til HMS. Ta for eksempel våre sprøyter og kanyler: Hvilken smitterisiko er det forbundet med håndtering av disse, og er de å anse som spesialavfall? Jeg håper LA vil gå i dialog med klinikkene for å avdekke deres spesielle ønsker. - Dessuten ønsker jeg selvsagt at dyreklinikkgruppa i LA skal bli større. Navnet Landbrukets Arbeidsgiverforening kan nok virke ekskluderende i så måte. Foreningen må gjerne ta en debatt om framtidig navnevalg, men det må understrekes at jeg oppfatter LAs vedtekter som inkluderende i forhold til dyreklinikkene, og jeg kan ikke se alternative arbeidsgiverforeninger, sier Ketil Løland Jacobsen og legger samtidig til at han var veldig fornøyd med tariffkonferansen som nylig ble avholdt. Det er nyttig at LA kan bidra til formidling av slik generell samfunnsinformasjon, sier han. Bør LA begi seg inn på næringspolitikk? - Jeg ønsker ikke å frarøve veterinærforeningen den rollen de skal spille. Når LA har tatt over arbeidsgiverrollen, kan DNV rendyrke sin rolle som interesseorganisasjon i andre spørsmål, svarer Løland Jacobsen. LA-Aktuelt Nr. 1/

12 Lønn/tariff LAs Tariffkonferanse 2008 Av Petter Nilsen Som innledning til tariffrevisjonen som nå er godt i gang avholdt LA også i år en tariffkonferanse samme dag som LAs årsmøte. Konferansen ble åpnet av LAs forhandlingssjef Nikolai Astrup Westlie. Han gikk i korte trekk gjennom fjorårets lønnsoppgjør som for Norge samlet sett, ga den høyeste lønnsveksten siden Han gjennomgikk LAs tariffpolitiske vedtakk gitt av LAs styre, før han avslutningsvis gikk inn på utfordringer tilknyttet årets oppgjør. - Norges Bank har i sine prognoser en forventet årslønnsvekst på 5,75 prosent, mens Statistisk Sentralbyrå ligger enda høyere med hele 6 prosent. Slike spådommer har lett for å bli oppfattet som et gulv og ikke et tak, sa Westlie. Eksterne innledere på årets tariffkonferanse var sjefsanalytiker i Nordea, Erik Bruce, som gjennomgikk den økonomiske situasjonen - før lønnsoppgjøret både nasjonalt og internasjonalt. Videre snakket Geir Veland, forsker i Fafo, om Stortingets pensjonsforlik og AFP. Årets smertegrense - Jeg tror Regjeringen vil bidra med en løsning av AFP-spørsmålet, men tviler på særlig moderasjon hos arbeidstakerorganisasjonene av den grunn, sa sjefsanalytiker i Nordea, Erik Bruce, på LAs tariffkonferanse. Han viste til at forventningene foran årets oppgjør er store, og at etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er svært høy. Sjefsanalytiker i Nordea, Erik Bruce gjennomgikk den økonomiske situasjonen før årets lønnsoppgjør (Foto: Petter Nilsen). - Det må derfor forventes en lønnsvekst på 5,5 6 prosent. Høyere lønnsvekst enn det vil føre til ekstraordinære renteøkninger fra Norges Bank sin side, varslet Bruce. Han minnet om at Gjedrem brukte sin årstale til å advare partene i arbeidslivet, og viste til forrige periode med mange og store renteøkninger som konsekvens av høy lønnsvekst. Nordeas sjefsanalytiker mente at det, uavhengig av årets lønnsoppgjør, må forventes én renteøkning til i nær framtid, men at ytterligere økninger vil være unødvendig forutsatt at lønnsveksten ikke overstiger de varslede 6 prosentene. Han mente også at norsk økonomi fortsatt er så vidt sterk at næringslivet vil tåle den varslede lønnsveksten dette året, uten at dette vil kvele norsk industri. - Forutsetningen må imidlertid være at lønnsveksten blir betydelig lavere kommende år, sa Bruce og viste til uttalelser fra Norges Bank om at lønnsveksten skal betydelig ned i 2009 og Bruce var imidlertid klar på at det som kan forrokke overnevnte spådom, er det internasjonale bildet, og at den økonomiske krisen i USA vil kunne skape ringvirkninger. - Får vi en langvarig nedgangskonjunktur i USA er det bekymringsfullt. Han mente imidlertid at Asia kommer til å holde den internasjonale veksten oppe, og at dette sannsynligvis vil bidra til å sikre norsk økonomi, fordi etterspørselen etter norske råvarer fortsatt vil være stor. - Dette gjør Norge mindre sårbare for amerikanske ringvirkninger enn for eksempel Sverige. Han fryktete imidlertid at Norge vil kunne få problemer i form av høy inflasjon. - Vi er i dag i en situasjon med høye råvarepriser. Matvareprisene har aldri økt så mye som i februar i år. Med dertil hørende store lønnstillegg, så må vi forvente inflasjon, sa Bruce. 12 LA-Aktuelt Nr. 1/2008

13 Lønn/tariff Hovedoppgjøret 2008 Av forhandlingssjef Nikolai Astrup Westlie NHO og LO er allerede ferdige med årets batalje. En særdeles mediefokusert, opphauset og politisk sådan. AFP vinnere? Årets hovedoppgjør har så langt ikke handlet mye om revisjon av bestående bestemmelser, hvilket helt klart skyldes all den fokus og plass AFP spørsmålet har blitt til del. Tatt i betraktning hvor lite folk flest vet om pensjon, hva slags ordning de er omfattet av, hvor mye de vil få i pensjon, langt mindre hvilke konsekvenser en endring vil kunne medføre, er jeg overrasket over hvor mye ståhei og engasjement LO klarte å trylle frem. Mobiliseringen må nok langt på vei ses på som en protest mot det pensjonsforliket som var landet i Stortinget, og ikke bare som den år visse ordinære motstanden mot arbeidsgiversidens ståsted i et lønnsoppgjør. AFP delen av oppgjøret handlet mye om politikk, og ikke minst om gjenvalg for så vel Arbeiderpartiet som for Flåthen selv. Det var rett og slett pay-back time, hvilket enkelte av aktørene, om enn ikke på helt øverste nivå, heller ikke la skjul på. At det koster å vinne kan man vel i alle fall konkludere med. Kampen om AFP er nå historie, og alle utroper LO og fagbevegelsen som vinnere, hvilket vel ikke er feil. Hvorvidt arbeidsgiversiden er tapere er jeg imidlertid ikke like sikker på. Mye er på plass for en relativt lang periode fremover, regningen er ikke veltet over på bedriften, og en mengde arbeidstakere er såre fornøyd. At man ikke blir hengt ut som vinner av media er kanskje ikke avgjørende? Et poeng i denne sammenhengen, i alle falt rent tabloid, er å kikke litt nærmere på sammenhengen mellom gjennomsnittsalderen på de som har forhandlet frem løsningen og aldersspennet i den gruppen som kommer best ut med den nye løsningen. En gruppe som ikke vil vinne på dette er selvsagt de relativt unge medarbeiderne med høy utdannelse. Skulle man være kvinne i tillegg så kan det se ut som det er den ekstra kvalifikasjonen som trengs for å komme a bsolutt dårligst ut igjen. For vårt vedkommende vil ikke AFP som sådan være noe tema under årets oppgjør. Vi skal forhandle alle våre overenskomster hver for seg med fokus på økonomi og tekst uten å bli forstyrret av levealdersjusteringer osv. Økonomi Rammen som kommunisert fra privat sektor gir en årslønnsvekst i 2008 på 5,60 %. I henhold til det tariffpolitiske vedtaket truffet av styret i LA, skal vi også i år tilstrebe en lønnsutvikling på linje med samfunnet for øvrig. Med det press som er i markedet i dag forventer de fleste grupper betydelige løft. Det opplegget NHO og LO har landet har sikret alle kr 2,- pr time, et tillegg som de færreste forbinder med solide løft i en høykonjunktur. De som har såkalt lavlønn, dvs. under 90 % av den en gjennomsnittelig industriarbeider tjener får ytterligere kr 3,- pr time. Til sammen utgjør disse kronetilleggene bare litt over 1 % av den omtalte rammen. Videre utgjør overhenget, altså konsekvensene fra i fjor, opp Enighet mellom LA og Fellesforbundet Etter konstruktive og gode forhandlinger den 25. og 28. april, ble Landbrukets Arbeidsgiverforening og Fellesforbundet natt til 29. april enige om en ny overenskomst for Jordbruks- og gartnerinæringene. Enigheten innebærer at det gis et generelt lønnstillegg på kr 2,00 per time, samt et generelt lavlønnstillegg på kr 3,00 per time. Begge med virkning fra 1. april Utover dette foretas det ytterligere regulering av de enkelte minstelønnssatsene. LA og Fellesforbundet har funnet en god løsning for å sluse Ferie- og innhøstingshjelp over på ordinær lønnstabell. Det er følgelig innført en ny sats for Ferie og innhøstingshjelp arbeid mellom 3 og 6 måneder. LA-Aktuelt Nr. 1/

14 Lønn/tariff LAs forhandlingssjef Nikolai Astrup Westlie under LAs tariffkonferanse mot 2 %. Resten, dvs. ca 2,5 %, er antatt glidning, dvs. det man regner med vil bli gitt som følge av lokale forhandlinger. Dette betyr at det på enkelte områder som ikke går så bra, ikke vil bli gitt noe mer. Dersom man i utgangspunktet har over nevnte 90 % i lønn, kan man altså ende opp med et tillegg i år på kr 2,- pr time. Det er ikke så mange som verken flagger denne muligheten og antagelig tilsvarende få som forventer dette, men poenget er at det overhodet ikke er en umulighet at noen allikevel vil oppleve den varianten. Hele poenget er jo nettopp at dersom det etter en vurdering av den enkeltes bedrifts økonomiske virkelighet ikke står så bra til, ja så vil jo utbetalingene også bli deretter. Og at noen nå begynner å merke sub-prime effekten fra USA tror jeg vi kan ta for gitt. Dollaren raser mot gulvet og det vil da også inntjeningen til alle virksomheter som er knyttet mot den samme valuta gjøre. Det anførte presset i arbeidsmarkedet er nok ennå reelt. Men etter mitt skjønn må man bruke det handlingsrommet man har til å differensiere lønnsmidlene slik at man så langt det er mulig klarer å beholde kritisk kompetanse. Situasjonen er neppe slik at samtlige ansatte i det ganske land marsjerer ut portene dersom ikke alle får et jubeloppgjør. Jeg tror ikke det er så lett for alle overalt å spasere inn i nye jobber som man kan få inntrykk av gjennom media og de forpostfektninger som kjøres av de ulike fagorganisasjonene. Noe som er i ferd med å bli en klisjé er varskoet om at vi må passe oss for ikke å sette oss i en vanskelig situasjon rent lønnskostnadsmessig i forhold til de land vi konkurrerer med. Om enn ikke i morgen, så er sannsynligheten til stede for at man om ikke alt for lenge må forberede seg på en langt over middels hang over. Til tross for det som vel må betraktes som et meget hyggelig oppgjør i privat sektor er offentlig sektor som vanlig misfornøyd med så vel øko nomien som med den nye AFP ordningen. Våre medlemmer i LA, som omfattes av våre 27 tariffavtaler, befinner seg i tildels forskjellige verdener hva gjelder inntjening, arbeidsmarked, lønnsevne osv. Vårt overordnede mål er å få fremforhandlet avtaler som gjør det mulig for alle disse å realisere sine mål og ideer på en så god måte at alle parter kan si seg fornøyde. Hva gjelder antall overenskomster som sådan, er det et selvstendig mål å få redusert dette, noe som ikke minst bør være mulig på de områdene hvor det finnes flere så godt som identiske avtaler. Det eneste som skiller dem er navnet på organisasjonene de er inngått med. Når dette leses er LA ferdig med årets første forhandlinger. Startskuddet går fredag 25. april. Resultatet av forhandlingene om en ny overenskomst for jordbruks- og gartnerinæringene er ventet å foreligge 29. april. Resultatet av de enkelte forhandlingene vil fortløpende ble lagt ut på våre hjemmesider. Der finner man også LAs forhandlingskalender som viser berammet tidspunkt for de enkelte forhandlingene. I tiden som kommer oppfordrer vi følgelig til aktiv bruk av våre hjemmesider, Lønnstilskudd for hele landet I fjor satte arbeids- og inkluderingsdepartementet i gang en forsøksordning med lønnstilskudd til arbeidsgivere som tar inn arbeidstakere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Ordningen som ble prøvd ut i fem fylker er nå gjort landsdekkende og omfatter personer med fysiske, psykiske eller sosiale problemer og lidelser som allerede er uføretrygdet, og som står i fare for å falle helt ut av arbeidslivet. Det er en forutsetning at arbeidstakerne skal utføre vanlige arbeidsoppgaver og følge ordinære lønns- og arbeidsvilkår for stillingen. Arbeidsgiverne kan få inntil 75 prosent av lønnsutgiftene refundert i form av et tilskudd som tilsvarer arbeidstakernes uføretrygd eller deler av den. PN 14 LA-Aktuelt Nr. 1/2008

15 Lønn/tariff Økonomiforbundet: - Ingen annen arbeidsgiverforening har LAs kompetanse om regnskapsbransjen Av Petter Nilsen Motstand mot lokal lønnsdannelse ligger mer i frykten for at det skal oppstå forskjeller internt på kontorene, enn kontorene imellom, tror Økonomiforbundet. Derfor poengterer de også hvor viktig det er at kontorene har daglige ledere som avsetter tid til å fylle arbeidsgiverrollen og som tør å ta upopulære avgjørelser. Tildelingskriteriene for lokale tillegg må være akseptert av både arbeidsgiver og arbeidstaker, og begge parter må skoleres i rollen. - En overenskomst som i større grad åpner for lokale tillegg gjør det enda viktigere med organisering på begge sider, mener de i Økonomiforbundet. - 5 i overenskomsten mellom LA og Negotia/Økonomiforbundet er nesten rigid når den definerer hvordan tillegg utover overenskomstens satser skal gis sier Ingunn M Søvik, leder i Økonomiforbundet. Hun presiserer også at systemet har vært på arbeidsgivers premisser i den forstand at det har vært arbeidsgivers vurdering som skulle legges til grunn. - Arbeids takerne har manglet en hånd på rattet, men det vil de nå kunne få, sier hun, og får støtte av Morten Wehn, 2. nestleder, Tone Kjønniksen, daglig leder og Stein H. Gabrielsen, organisasjonskonsulent i Økonomiforbundet. Det de sikter til er innstillingen fra det partssammensatte utvalget som har foreslått endringer i overenskomstens lønnsbestemmelse, det såkalte 5-utvalget. Utvalget ble nedsatt i forbindelse med tariffrevisjonen I innstillingen går både LA og Negotia/Økonomiforbundet inn for at dagens overenskomstbestemmelse om lønn ( 5) omarbeides slik at det gis rom for en lokal tilpasset lønnsog personalpolitikk. LA-Aktuelt Nr. 1/

16 Lønn/tariff Morten Wehn, 2. nestleder, Tone Kjønniksen, daglig leder, Ingunn M. Søvik, leder og Stein H. Gabrielsen, organisasjonskonsulent i Økonomiforbundet. (Foto: Petter Nilsen) Felles eierskap I Økonomiforbundet tror de, at større grad av lokal lønnsdannelse ville ha tvunget seg fram uansett. De ser at et slikt system kan gi utilsiktede effekter, men tror at det i så fall vil være snakk om overgangsproblemer. Faktisk mener de at man i dag kan ha problemer ute på regnskapskontorene fordi man ikke snakker om lønn. Et nytt lønnssystem derimot betinger at partene snakker sammen om lønn, og bør, ifølge Økonomiforbundet, bidra til å løse konflikter. - Det som er viktig, sier Morten Wehn, er at partene lokalt blir enige om kriteriene for hvordan individuelle tillegg skal gis, og noen av disse kriteriene må være målbare. Han får støtte av de andre. Det må være et felles eierskap, og fordi arbeidsoppgavene ved kontorene kan ha store individuelle forskjeller, så er det viktig at kriteriene ikke bare premierer høy faktureringsgrad, men den enkeltes måloppnåelse av et fastsatt budsjett, sier Ingunn. Daglig leders rolle Det har tidligere vært en del uenighet mellom LA og Økonomiforbundet når det gjelder regnskapskontorenes daglige ledere, og i hvilken grad disse skal omfattes av den samme overenskomsten. Med 5-utvalgets innstilling er dette nå forhåpentligvis løst, ved at utvalget foreslår en egen lønnsparagraf for disse. Stein H. Gabrielsen har denne våren vært ute på mange samlinger hvor 5-utvalgets innstilling har blitt presentert for både LAs og Økonomiforbundets medlemmer. - Det er viktig for Økonomiforbundet å ha et tilbud til daglige ledere, og det er vår oppfatning at det blir færre konflikter på arbeidsplassen dersom også daglig leder er organisert og omfattet av samme overenskomst, sier han. De fire representantene for Økonomiforbundet presiserer at det er viktig for dem å kunne gi faglige råd til daglige ledere. - Vi ønsker å bidra til skolering slik at de blir bedre administrative ledere. Skolering i arbeidsgiverrollen er det imidlertid LA som må ta seg av. Vi skal aldri gi råd til daglige ledere i arbeidsgiverspørsmål, og det blir helt feil dersom vi tar part i en konflikt på arbeidsgivers side. Viktigere med organisering på begge sider Derfor poengterer de i Økonomiforbundet hvor viktig det er med organisering på begge sider, At regnskapskontorene er medlem av LA sikrer begge parter riktig rådgivning, og avtaleverket partene imellom definerer hvor og hvordan konflikter skal løses. Innstillingen fra 5-utvalget gjør det bare enda viktigere med en klar rollefordeling og organisering på begge sider, mener de i Økonomiforbundet. LA og Økonomiforbundet har hatt tradisjon for å avholde felles kurs. Kurs som har tatt for seg ansvarsfordelingen partene imellom har vært ett eksempel. Rene forhandlingskurs har vært ett annet. Daglig leder i Økonomiforbundet, Tone Kjønniksen ser det som viktig at man viderefører slike tradisjoner. - Det er et stort kursbehov hvor 16 LA-Aktuelt Nr. 1/2008

17 Lønn/tariff partene har et felles ansvar. LA og Økonomiforbundet bør sammen kunne avholde forhandlingskurs, rollefordelingskurs og kurs som tar for seg regelverket generelt, både Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen, sier Tone Kjønniksen. I Økonomiforbundet mener de problemer med rekruttering til bransjen er lagt mer sammensatt enn lønn. De ansatte er antageligvis relativt fornøyd med lønn, sier Stein Gabrielsen, og mener de ansatte vil forbli ved regnskapskontorene dersom også arbeidsmiljøet oppleves som bra. Økonomiforbundet er ikke bare er opptatt av faglige rettigheter, men også av faglig utvikling. Har man et arbeidsmiljø som ikke fungerer så vil imidlertid også jobben oppleves som faglig uinteressant, mener de i Økonomiforbundet Tone Kjønniksen forteller at Økonomi forbundet har hatt en positiv medlemsvekst den siste tiden. Antall medlemmer er i dag Økonomiforbundet skiftet for noen år siden navn fra Landslaget for regnskapskonsulenter i landbruket. Det var viktig for oss å nedtone landbruket og vise at vi er en organisasjon for alle som driver med Økonomi og regnskap ikke nødvendigvis landbruksregnskap, forteller de. Av samme grunn oppfordrer de gjerne LA til å diskutere sitt navn. - Vi kjenner til regnskapskontor som ikke ønsker medlemskap i LA, fordi de mangler en landbrukstilhørighet som gjør at medlemskap i Landbrukets Arbeidsgiverforening føles naturlig, forteller leder Ingunn M. Søvik. Hun legger ikke skjul på at hun synes det er beklagelig. - I Økonomiforbundet, kan vi ikke se noen annen arbeidsgiverforening som har en tilsvarende kompetanse om regnskapsbransjen som det LA har, sier Økonomiforbundets leder. Nye satser Statens reiseregulativ Med virkning 1. mai er det vedtatt endringer i Statens reiseregulativ. Endringene innebærer følgende: Bruk av egen bil: Kilometergodtgjørelsen for bruk av egen bil økes til kr 3,50 per km (inntil 9000 km i året) og til kr 2,90 (over 9000 km i året). Passasjertillegget økes til kr 0,75 per km og tillegg for frakt av utstyr og lignende til kr 0,60 per km. Ny kostgodtgjørelse dagreiser er følgende: Diettsatsen fra 5-9 timer økes til kr 160,- Fra og med 9 timer inntil 12 timer økes til kr 250,- og For 12 timer eller mer til kr 380,- Ny kostgodtgjørelse overnatting: For 12 timer eller mer økes satsen til kr 530,- Satsen mellom 8 og 12 timer er opphevet. Når alle måltider er dekket utbetales en særskilt godtgjørelse (tillegg ved administrativ forpleining også kalt bruspenger ) på kr 50,- for hver 24. time (tidligere kr 40,-) Måltidsfradrag Reglene om måltidsfradrag er endret og skal nå beregnes slik: Frokost: 10 % av diettsatsen Lunsj: 40 % av diettsatsen Middag: 50 % av diettsatsen Dagreiser som ikke kan godtas som tjenestereiser For arbeidstakere som faller utenfor reiseregulativet, fordi reisingen er en del av ordinær tjeneste, er det inngått en ny avtale for dekning av legitimerte utgifter. Avtalen gjelder bare for dagsreiser, og reisen må være over 15 km. Avtalen gjelder ikke for personer med mobilt arbeidssted. Avtalen har følgende satser: Fra og med 6 timer inntil 9 timer kr 90,- Fra og med 9 timer inntil 12 timer kr 150,- 12 timer eller mer kr 210,- LA-Aktuelt Nr. 1/

18 Arbeidsrettslige forhold Ferie dine plikter og rettigheter som arbeidsgiver Av advokat Jørgen Wille Mathiassen Ferie er i dag en integrert del av alle arbeidsforhold. Vi i LA ser også at dette er et område som i praksis skaper lite problemer og konflikter. Dette skyldes nok i stor grad at arbeidsgiverne og arbeidstakerne har ganske lik oppfatning av hvilke rettigheter og plikter de har, og at det ofte utvises stor fleksibilitet fra begge parter. Men hvilke rettigheter har egentlig arbeidstakerne når det gjelder ferie, og hva kan egentlig arbeidsgiver bestemme? Denne artikkelen vil forhåpentligvis gi deg som arbeidsgiver litt innsikt i dette. Hvor finner vi reglene om ferie Lovregler om ferie og fritid finner vi først om fremst i ferieloven. (Lov om ferie nr 21) Helligdagene er regulert i lov om helligdager og helligdagsfred mens lov om 1. og 17. mai som høytidsdager regulerer nettopp det. Videre regulerer arbeidsmiljøloven kravene til fri fra arbeid. Reglene bestemmer hvor mye fri hver ansatt har krav på hver dag og uke, men indirekte får dette betydning for ferie ved at avspasering reguleres av disse reglene. Et viktig moment å ta med seg innledningsvis er at disse lovene er ufravikelige til fordel for arbeidstakerne. Det vil si at man ikke kan lage avtaler som er dårligere for arbeidstakerne enn det som følger av loven, selv om arbeidsgiver og arbeidstaker er enige om det. Det holder imidlertid ikke bare å lete i lovverket for å finne hvilke krav arbeidstakerne har på ferie. Tariffavtalene har også regler om ferie, og i tillegg kan ferie være regulert i arbeidsreglementer, personalhåndbøker og lignende. Noen ansatte kan også ha særlige regler om ferie tatt inn i sine individuelle arbeidsavtaler. Hvor mye ferie har arbeidstakerne krav på Hvor mye ferie arbeidstakerne har krav på avhenger av flere forhold. Etter ferieloven har man fremdeles bare krav på fire uker og en dag ferie. I dag har imidlertid de aller fleste krav på fem uker ferie. Dette følger av ferieavtalen mellom LO og NHO som er tatt inn i de aller fleste private tariffavaler, og mange bedrifter har etter det også tatt inn retten til fem ukers ferie i personalreglementer eller i de individuelle arbeidsavtalene. I tillegg har alle krav på fri hellig- og høytidsdagene. Arbeidstakere over 60 år har etter ferieloven krav på ytter ligere en uke ferie, altså normalt en sjette ferieuke. I noen tariffavtaler og personalreglementer har man også krav på helt eller delvis fri på enkelte dager, dette kan gjelde jul-, nyttårs- og påskeaften, men det kan også være mindre vanlige dager som sankthans eller fredag etter Kristi himmelfartsdag. Kravet på feriepenger Ferie og feriepenger er rettslig sett to forskjellige ting, og man kan ha krav på det ene uten å ha krav på det andre. Etter ferieloven skal feriepenger utbetales når man faktisk har ferie, slik at tar man to uker fri i februar, skal man trekkes i lønn for 18 LA-Aktuelt Nr. 1/2008

19 Arbeidsrettslige forhold denne perioden, og samtidig få utbetalt to femtedeler av feriepengene man har krav på det året. Loven åpner imidlertid også for at man i tariffavtale avtaler en annen måte å utbetale feriepengene på. I praksis er det også dette som gjøres ved at man trekkes for lønn i juni, og delvis juli, og får utbetalt feriepenger istedenfor. Det er også dette som er grunnen til den vanlige misforståelsen om at utbetalte feriepenger er skattefrie. Grunnen til at det kan synes sånn er at skattetrekk fra arbeidsgiver fordeles på ti og en halv måned i året, og at det derfor ikke tekkes skatt på utbetalinger i juni, og bare halv skatt på utbetalingene i desember. Beregning av feriefritiden Etter ferieloven 5, regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager som virkedager. Dette gjør ferieloven vanskelig å forstå, siden det betyr at den opererer med seks dagers arbeidsuke og 25 dager fri (fire uker av seks dager og en ekstra Gro dag). Videre sier loven at virkedager i ferien som etter arbeidstidsordningen likevel ville vært fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og går til fradrag. Det betyr for det første at har man fri en hel uke, har man brukt seks feriedager siden lørdag er en virkedag hvor man normalt har fri, men at den likevel skal telle med i den feriefritiden som er brukt. Videre betyr det også at har den ansatte en skift- eller arbeidsordning som gjør at man har fri hver fredag, sparer man ikke en feriedag når man har en hel uke fri. Tilsvarende er det med deltidsansatte. Jobber man 50 % stilling har man bare krav på ferie fem uker i året, og ikke ti uker som noen synes å tro. Ved oppdeling av ferien i for eksempel langhelger, og ved kombinasjoner av avspasering og ferie legges det opp til avklaring på den enkelte arbeidsplass. Planlegging og gjennomføring av ferie Som utgangspunkt er det arbeidsgiver som bestemmer når ferien skal avvikles. Det er imidlertid noen viktige unntak og begrensninger i dette. For det første skal arbeidsgiver i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte som det står i ferieloven 6. Dette betyr at arbeidstaker må få vite hvilke ferieplaner arbeidsgiver har, og så må hun få komme med eventuelle innvendinger og forslag. Det betyr ikke at man må gå inn i en forhandling om hvilken ferieavvikling som er riktig. Arbeidstaker kan kreve denne underretningen senest to måneder før ferieavviklingen. For det andre har arbeidstaker krav på tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden, som er mellom 1. juni og 30. september. Restferien etter ferieloven kan arbeidstaker kreve å få samlet, og tilsvarende har man også krav på å få den avtalefestede ferien etter tariffavtaler samlet. For det tredje kan arbeidstakere over 60 år selv bestemme når de vil ta sin ekstra ferieuke, og de trenger bare å varsle arbeidsgiver to uker før. Dette kan være vanskelig for mange virksomheter, og det er derfor åpnet for at man kan avtale andre regler om planleggingen og gjennomføringen av denne ferien. Overføring og utsettelse av ferie Det er i dag lov til å overføre to uker ferie etter skriftlig avtale. Noen steder har man praktisert dette på den måten at arbeidstakere overfører to uker ferie hvert år og så får disse utbetalt året etter. Dette vil det mest trolig bli slutt på med et nytt lovforslag som har vært ute på høring. Her foreslås det at man fortsatt skal kunne overføre to uker ferie til året etter, men da må hele ferien avvikles det neste året. Den avtalefestede ferien kan man velge å utbetale så fremt begge parter er enige om det. Arbeidstaker kan i tillegg kreve overført inntil to uker til dersom arbeidsuførhet hindrer ferieavvikling. Sykdom i ferien Blir arbeidstaker syk før ferien kan hele ferien utsettes. Det forutsetter imidlertid at arbeidstaker er 100 % arbeidsufør, at det foreligger en legeerklæring, og at kravet om utsettelse er fremsatt overfor arbeidsgiver senest siste dag før ferien. Blir arbeidstaker syk i ferien kan hun utsette like mange dager som det hun har vært syk. Dette forutsetter imidlertid også at hun er 100 % arbeidsufør, at det foreligger gyldig legeerklæring og at kravet er fremsatt uten ugrunnet opphold. Videre har hun bare krav på utsettelse hvis hun har vært syk i minst 6 virkedager. Det er også bare ved egen sykdom at man har krav på erstatningsferie blir barn syke og man må bruke ferien til å passe på disse har man ikke krav på ny ferie. LA-Aktuelt Nr. 1/

20 Arbeidsrettslige forhold Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Av advokat Rannveig Arthur Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers plikt var å stille sin arbeidskraft til disposisjon og arbeidsgivers plikt var å betale lønn. Dersom arbeidstakeren ble syk og ikke møtte på arbeid, var dette arbeidstakers ansvar og arbeidstaker kunne sies opp. Samfunnsutviklingen og lovgivningen har endret dette utgangspunktet radikalt. I dag har arbeidsgiver på en rekke områder fått lovfestet tilretteleggingsplikter for de ansatte og er pålagt det overordnede ansvar for helse-, miljø- og sikkerhet på arbeidsplassen i henhold til arbeidsmiljøloven. Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne er regulert i arbeidsmiljøloven 4-6. I søkelyset må være: Hva kan vi gjøre på vår arbeidsplass? Hva slags tiltak? Hvilke muligheter finnes? Hva kan man gjøre til tross for at man er syk? Funksjonsevne til forskjell fra diagnose? Innledningsvis vil LA understreke at tilrettelegging fordrer et aktivt samspill og samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. I tillegg forutsettes et samarbeid med Nav, lege/ helsepersonell og tillitsvalgte. 1. Hvem gjelder plikten overfor? Tilretteleggingsplikten gjelder både overfor sykemeldte og arbeidstakere med redusert arbeidsevne. Arbeidstaker behøver med andre ord ikke være sykemeldt. Som leder må det nettopp være en målsetting å fange opp faresignaler før en arbeidstaker blir sykemeldt og forsøke å unngå at sykemelding blir resultatet. Redusert arbeidsevne eller sykemelding kan i henhold til loven være forårsaket av ulykke, sykdom, slitasje eller lignende. Dette innebærer at det ikke er spesielle krav til årsak. Det kan være private forhold som gjør at arbeidstakere blir syke, for eksempel skilsmisse, sorg eller annet som gir fysiske og psykiske plager. Eller arbeidstakeren synes jobben er så spennende at han/hun sliter seg fullstendig ut og jobber til man møter veggen. 2. Hva kan vi gjøre på vår arbeidsplass? Tilrettelegging kan skje på mange måter og det er mulighetene og ikke begrensningene som virksomheten må sette søkelyset på. Endringer/ tiltak kan eksempelvis være knyttet til: Arbeidsoppgaver (eks. skjermes for spesielt krevende arbeidsoppgaver, kundekontakt) Arbeidstid (større fleksibilitet, pauser, hvileperiode, trening) Arbeidsplassen (tilpasning med spesialtilpasset bord, lampe, stol, adgang til hjemmekontor) Hjelpemidler/bistand Faglige funksjonsvurderinger (fra lege, fysioterapeut, ergoterapeut andre spesialister) Opplæring/omskolering Støtte/veiledning (leder, bedriftshelsetjeneste, coaching f.eks helsecoach, kollegastøtte) 20 LA-Aktuelt Nr. 1/2008