Foreningen 2 Foreldre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreningen 2 Foreldre"

Transkript

1 Diskuter på Vi skaper trygge familieforhold for barn med to hjem Foreningen 2 Foreldre Medlemsblad nr. 2 - Desember Årgang 26 Torkhildsens barnelovforslag svekker barns rettssikkerhet Side 5 Å kjempe alene mot systemet er ikke noen god løsning Side 7 Nøtterøy rundt Side 8 Med rett til å være til stede Side 16 Kanskje vinden er i ferd med å snu? Side 6

2 Leder: Er det grunn til optimisme? Som leder av Foreningen 2 Foreldre får jeg til tider kritikk for at vi tillitsvalgte er så veldig alvorlige og lite positive til mye av den viktige utviklingen som skjer på familieområdet. Det er kanskje en riktig observasjon som vi i F2F også bør ta mer hensyn til. Med statsråd Thorkildsens svært omstridte barnelovsforslag samt en økende grad av medlemshenvendelser fra fortvilte foreldre i konflikt, så er det kanskje naturlig at mange av oss med fartstid i F2F har utviklet en viss mistenksomhet og pessimisme til beslutningstakerne her i landet. Det har riktignok også vært positiv samfunnsutvikling på mange vis de senere år, selv om vi i F2F ikke av den grunn ønsker å gi våre folkevalgte æren for dette. Vår forenings ideelle målsetting er som kjent å skape trygghet for barn som opplever samlivsbrudd (barn med to hjem). Vi jobber for å sikre barnets rett til familieliv med begge sine foreldre, selv om mor og far ikke er kjærester lenger. F2F er derfor, slik jeg ser det en helt avgjørende vaktbikkje i kampen for å forhindre en skadelig og ødeleggende hverdag for mange barn og voksne, selv nå i inngangen til år Jeg vil i denne lederen likevel på oppfordring understreke to positive utviklingstrekk som jeg tror vårt enestående arbeid har medvirket til. Barn bor som hovedregel hos begge foreldrene etter et samlivsbrudd Nå for tiden er det heldigvis svært få barn som ikke får to hjem etter at foreldrene har skilt lag. Et stort flertall av foreldrene velger faktisk selv praktiske løsninger som gjør at barna bor mye hos begge sine foreldre. Vi snakker da om hvor barna faktisk bor og oppholder seg gjennom året. Dette fungerer for det meste veldig bra og barn får med dette nyte godt av å ha god kontakt med begge foreldre og hele sin familie. Likeverdige juridiske løsninger er blitt mye mer populære I tillegg til at vi foreldre ønsker å ha barna våre masse i vår Roger Sollied Johansen Leder Foreningen 2 Foreldre nærhet, så ønsker vi også å ha de juridiske rettighetene som er knyttet til egne barn. De siste tallene viser at så mange som 25% av foreldrene i fellesskap selv også velger likeverdige juridiske løsninger etter samlivsbrudd. Dette er en tredobling siden Denne utviklingen skjer på tross av det vi mener er en svært foreldet lovgivning og på tross av mange helt andre faglige anbefalinger (selv om også sistnevnte nå har begynt å endre karakter). Vi i F2F mener fortsatt at dagens barnelov er konfliktdrivende. Vi etterlyser derfor en raskere tilpasning av loven til det moderne samfunnet som Med ønske om en fredelig jul og godt nytt år. Leder vi lever i. En økende grad av konfliktnivå med flere vanskelige barnesaker for retten, har sin naturlige forklaring i kampen om den daglige omsorgen. Dagens lovverk skaper alt for mange tapere etter et samlivsbrudd. Dermed må nødvendigvis F2F bidra til sikre en langt mer barnevennlig og helsefremmende utvikling som er mer i tråd med hva moderne foreldre faktisk ønsker. Er det så noen grunn til optimisme for fremtiden? Med vår utrettelig kamp for barns rettigheter og likeverd mellom foreldre, så må vi vel før eller senere nå inn også til et flertall av politikerne... Innholdsregister NR Medlemsbladet F2F ÅRGANG 26 UTGIS AV: Foreningen 2 Foreldre ISSN POSTADRESSE: Foreningen 2 Foreldre Postboks Nesoddtangen VEiledning: Mandag-torsdag kl Telefon: Kontakt oss: Kontortid: E-post: Telefon: Hjemmeside: Redaktør: Ketil Petersen Ansvarlig redaktør: Roger Sollied Johansen Redaksjonen: Rune Rækken Peter Meidell Layout: Ketil Petersen Trykk: United Press, 2011, Latvia. Vil du annonsere i medlemsbladet? Kontakt oss på E-post: Annonsørinfo Be om mediaplan. Opphavsrett til signerte artikler beror hos forfatteren. Usigneret artikler står for redaksjonens regning. Tips oss: E-post: Neste nummer: Februar 2013 Leder Side 2 Fastsettelse/endring av barnebidrag etter krav fra bidragsmottaker Side 4 Torkhildsens barnelovforslag svekker barns rettssikkerhet Side 5 Kanskje vinden er i ferd med å snu? Side 6 Nøtterøy rundt Side 7 Å kjempe alene mot systemet er ikke noen god løsning Side 8 Rettssystemet diskriminerer faktisk fedre Side 10 Kan foreldre med delt foreldreansvar hindre utstedelse av pass til barn? Side 11 Temamøter hos F2F Oslo Akershus Side 12 Vellykket F2F møte i Tønsberg Side 13 Strengere sanksjoner mot falske anklager om incest! Side 14 Med rett til å være til stede Side 16 Videre om sakkyndige i barnefordelingssaker Side 18 F2F svarer på dine spørsmål Side 27 F2F veiledningstelefon: Buskerud: Tlf.: Vakt: Mandag Alle dager: Hordaland: Tlf.: Vakt: Torsdag Innhold Torkhildsens barnelovforslag svekker barns rettssikkerhet Side 5 Med rett til å være til stede Side 16 Oslo/Akershus: Tlf.: Vakt: Tirsdag Rogaland: Tlf.: Vakt: Tlf.: Vakt Onsdag Trøndelag: Tlf.: Vakt: Troms/Finnmark: Tlf.: Vakt: Vestfold: Tlf.: Vakt: Østfold: Tlf.: Vakt: F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/2012 3

3 Barnebidrag Barnebidrag / Pressemelding Barnebidrag: Fastsettelse/endring av barnebidrag etter krav fra bidragsmottaker støtte til i forarbeidene til barneloven, Ot. prp. nr. 43 ( ) Om lov om endringer i barnelova, forskotteringsloven og i enkelte andre lover (nye regler for beregning av barnebidrag m.m.). I punkt er det gitt et markant skille mellom tvangskraftige og ikke tvangskraftige samværsavtaler, også når det eksempelvis gjelder fleksibilitet i samværsordningen for eldre barn. Departementet legger til grunn at det etter deres oppfatning er: naturlig at disse tvangskraftige avtalene uten videre legges til grunn av trygdekontorene ved beregningen av samværsfradraget. Tilsvarende gjelder for offentlig fastsatte samværsavgjørelser. For disse avtalens/ avgjørelsenes vedkommende forutsettes det at partene er innstilt på å følge opp. Premisset der hvor det foreligger et rettsforlik eller en avgjørelse tilsier dermed at dette må være utgangspunktet for det offentliges saksbehandling og vurdering i slike saker, og at beviskravet for å få endret barnebidraget som en følge av at samværet ikke blir fulgt opp er desto større. En uriktig vurdering og vektlegging under dette fører, slik min erfaring viser, til en svært uheldig saksbehandling som gir bidragsmottaker urettmessige fordeler og stiller få krav til dennes samarbeid med bidragspliktige. I undertegnedes daglige virke og arbeid med barnefordelingssaker så følger det med en rekke problemstillinger i kjølvannet av konflikten om barna, herunder regler om barnebidrag og fastsettelse av dette. Formålet med barnebidrag er nedfelt i barneloven 66, hvor følgende er angitt: Tekst: Advokat Marie Sølverud Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjøl ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. Etter barneloven 71 skal bidraget fastsettes og fordeles mellom foreldrene etter størrelse på inntekt. I 70 fremgår at foreldrene kan bli enige om bidraget, jf. første ledd. Dersom foreldrene ikke blir enige er det tilskotsfuten, hvilket vil si NAV, som fastsetter bidraget, jf. annet ledd. Bidraget fastsettes etter reglene som fremgår i Forskrift om fastsetjing og endring av forstringstilskot. Reglene virker etter dette å være ryddige, men innebærer, slik jeg ser det, en rekke problematiske forhold i det praktiske liv. De problematiske forholdene kan eksemplifiseres med utgangspunkt i diverse saker som er eller har vært innenfor mitt kontor. Gjennomgående er det eksempelvis problematisk at idet samlivsbruddet er et faktum, fremsetter bidragsmottaker krav til NAV om å få fastsatt bidraget ut i fra den samværsordningen som foreligger på tidspunktet straks etter samlivsbruddet. Bidragspliktige er uenig i denne samvværsordningen, og har kontaktet advokat for å få i stand en omsorgs- eller samværsordning som bedre ivaretar barnas hensyn og behov for kontakt med begge foreldre. Slik jeg ser det, er dette et hensyn som svært sjeldent blir ivaretatt av den offentlige instansen, og konsekvensen er at bidragspliktige blir skyldig økt barnebidrag. Dette som en følge av at bidragsmottaker ikke samarbeider rundt omsorgsog samværsordningen. Videre i prosessen medfører konflikten mellom foreldrene at saken ofte havner inn for domstolen for behandling, i første rekke i et saksforberedende møte. Resultatet er at partene enten inngår et rettsforlik som en følge av oppnådd enighet, eller at domstolen eventuelt legger ned en midlertidig kjennelse frem til hovedforhandling, hvor partene får en dom. Fastsettelsen av barnebidrag skal dermed følge det tvangskraftige grunnlaget som denne prosessen gir. Etter forskriftens 9 annet er det imidlertid bestemt at det kan gjøres unntak fra hovedregelen i bestemmelsen første ledd om at det minste felles oppgitte samvær skal legges til grunn, dersom en av partene hevdar at avtalen eller offentleg fastsett samvær og rettsforlik ikkje blir følgd opp, men samværet er lågare, og samstundes klart beviser at avtalen eller avgjerda ikkje kan leggast til grunn. For meg så fremstår vilkåret i bestemmelsen som vag, hva gjelder at parten klart skal bevise at avtalen eller avgjørelsen ikke kan legges til grunn, ettersom det fremstår som vanskelig å skulle bevise at samvær ikke gjennomføres eller finner sted slik som tidligere er avtalt eller bestemt. Min vurdering er at dette ytterst vanskelig vil kunne bevises, og at det i realiteten da dreier seg om påstander fremfor bevis. I saker som er innenfor mitt kontor vises det derimot gjentatte ganger til at bidragsmottaker nettopp har fremsatt slike påstander, og at disse blir tatt til følge og vurdert som tilstrekkelig til å endre bidraget. Det at bidragspliktige motsetter seg dette og viser til at han i realiteten faktisk gjennomfører, eller i det minste ønsker å gjennomføre samværet gis ikke virkning i saksbehandlingen. Min erfaring er at det ikke sjeldent er slik at samvær i realiteten ikke gjennomføres, men at dette som oftest skyldes forhold på bidragsmottakers side. Kravet må etter dette, slik jeg ser det, være at det fremgår som klart at det eksempelvis ikke er forhold ved bidragsmottaker og dennes samarbeidsvilje som medfører at dette ikke gjennomføres, og at beviskravet i bestemmelsen må skjerpes og konkretiseres for å sikre en mest mulig ensformig saksbehandling. Min vurdering under dette finnes, slik jeg ser det, det Pressemelding Torkhildsens barnelovforslag svekker barns rettssikkerhet Barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsens lovforslag om at en av fordeldrene kan stanse samvær ved «reell frykt» for vold eller overgrep vil føre til ytterligere anarki på familieområdet. Tekst: Rune Harald Rekken I ytterste konsekvens kan en forelder med barneloven i hånd sette til side samværsdommer avsagt i Høyesterett, ved å påberope seg «reell frykt» for hva den andre forelderen kan gjøre mot barnet. Foreningen 2 Foreldre mener at barn trenger vern, men barn trenger ikke at bitre foreldre utstyres med enda flere våpen. Heller enn å innføre nye lover som lett kan misbrukes, bør Regjeringen i stedet sørge for at domstolene er i stand til å bruke de verktøy som loven allerede gir. - Det kan ikke være slik at en forelder som er part i en foreldrekonflikt også skal gjøres til dommer i samme sak. Vi vet at det foreligger begrunnet frykt for at barnet kan bli utsatt for uheldige handlinger under samvær. Men vi vet også at mange foreldre fremmer falske anklager i barnesaker for å «vinne» over den andre forelderen, ofte på bekostning av barnas rett til et familieliv med begge foreldre. F2F mener at der det fremsettes anklager mot en av eller begge barnets foreldre, må sannhetsgehalten i disse anklagene vurderes av en objektiv tredjepart som samtidig må bestemme hva som er best for barnet framover. - Normalt er det til barnets beste å beholde begge foreldre med sine familiegreiner som ressurser, selv om mor og far ikke er kjærester lenger. Når det unntaksvis er nødvendig å skjerme barnet fra en eller begge foreldre må dette baseres på grundig saksbehandling. Å urettmessig frata barnet kontakten med en av sine foreldre og dennes familiegren er også et overgrep mot barnet. - Vi mener barneloven bør ta for seg normalsituasjonen med normalfungerende foreldre. Så bør overgrep og andre avvikssituasjoner håndteres av andre lover som barnevernloven og straffeloven. 4 F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/2012 5

4 Kronikk: Kronikk Kanskje vinden er i ferd med å snu? Foreldreansvar, samvær, delt eller felles omsorg, eller bosted. Begrepene er mange, forståelsen varierende og datagrunnlaget til dels fraværende. Manglende nøkkeltall og statistikk har vært og er fortsatt en stor utfordring innenfor F2F s arbeidsfelt og interesseområde. Ofte finnes det ikke data, i alle fall ikke av nyere årgang, og kvaliteten på de dataene som finnes er også beheftet med svært alvorlige mangler. Tekst: Nils Haugland Dette kan illustreres ved SSB sin høringsuttalelse vedørende NOU 2008:9 hvor de kommer med tre forslag til tiltak som bl.a. kan gi et bedre grunnlag for å produsere statistikk. SSB sier eksempelvis at de gjennomførte utvalgsundersøkelsene (i 2002 og 2004) etterlot et bestemt inntrykk av at mange foreldre ikke er klar over hva foreldreansvar og delt bosted innebærer, og SSB kom deretter med konkrete forslag til BLD om hvordan dette kunne angripes. F2F ble etablert for å være de svakes forkjemper og for å arbeide for at barnas behov for en nær kontakt med begge foreldre ble respektert. Utgangspunktet ved etablering av foreningen var en situasjon hvor barna nærmest utelukkende ble plassert hos den ene forelderen, normalt mor, og hvor den andre forelderen ble skjøvet et godt stykke ut på sidelinjen eller helt utenfor banen. I dette arbeidet har vi opplevd at store og ressurssterke aktører har jobbet hardt for å forhindre den utviklingen som vi har vært ambassadører for, arbeidet for å skape trygge familieforhold for barn med to hjem. Dette oppleves også som et bilde på nåtiden, hvor vi lever i et samfunn der det fortsatt blir stilt spørsmålstegn ved om, og i hvilken grad barna trenger å ha nærhet til begge foreldre (og vise versa) etter et samlivsbrudd. Vi lever fortsatt med en konfliktskapende barnelov bygget rundt den samme gamle filosofien. Hvis man etter et samlivsbrudd greier å fjerne eller marginalisere den ene forelderen vil det bli ro, barna vil få et hjem og alt vil bli bra... Det blir stadig mer tydelig at denne oppskriften ikke lenger virker (om den noen gang har gjort det). Vi ser det bl.a. tydelig blant dagens unge som opplever samlivsbrudd. På tross av gjeldende lovgivning og praksis, innebygde økonomiske insitamenter imot likeverdighet, likestilling og deling, familiebyråkratiets, psykologers og andre eksperters ståsted og oppfatninger, på tross av (nesten) alle råd velger nå folk å dele på tid og omsorg med barna etter et samlivsbrudd. Det kan bl.a. tyde på at noe av det arbeidet som F2F har utført opp gjennom årene begynner å gi synlige resultater. Det er grunn til å tro at situasjonen er i ferd med å endre seg vesentlig til det bedre. Som nevnt innledningsvis er det ikke lett å skaffe tilveie statistikk om disse temaene. Når vi nylig kontaktet SSB om andelen som velger delt omsorg/bosted etter samlivsbrudd sier de følgende; SSB har ikke løpende statistikk over andelen med delt bosted ettersom dette ikke kan leses ut fra registerdata. De viser ellers til undersøkelser i 2002 og 2004, og nevner også at de planlegger en undersøkelse denne høsten. Om et års tid vil vi kanskje kunne hente ut noe relevante og oppdaterte data fra SSB, dvs. hvis BLD har gjort sin del av jobben (jf. høringsuttalelsen nevnt overfor) slik at SSB kan få frem pålitelige tall. I undersøkelsen av meklingsordningen (et arbeid som også F2F var delaktig i) offentliggjort i august i fjor er det imidlertid fremkommet noen spennende data nærmest som biprodukter av de temaene som ble undersøkt. Det er blitt publisert en del artikler i media, og noen uttalelser og tall fra denne undersøkelsen er det verdt å merke seg: I 1995 frarådet alle meklere delt bosted, men nå er delt bosted normen Sitatet er hentet fra artikkelen Babyer på flyttefot hver uke. Det fremgår fra denne artikkelen at det også er en tendens til valg av delt bosted for små barn, helt ned til under ett år (derav artikkeloverskriften), en ordning forskeren oppgir at mange meklere for øvrig ikke liker. Delt bosted velges for 25 % av sakene (ref. rapport fra meklingsordningen side 47). Dette er en formidabel økning fra det som har vært kunngjort fra tidligere målinger (8 % i 2002). Og det viser kun de som velger den juridiske likeverdige omsorgsløsningen. Vi vet at mange foreldre med mer enn ett barn velger likeverdige omsorgsløsninger hvor man har juridisk eneansvar for ulike barn. Det er eksempelvis svært vanlig med par som har to barn at man avtaler juridisk hovedomsorg med hvert sitt barn samt gjerne 50 % samvær. Det er grunn til å poengtere at dette er helt lovlige og ryddige avtaler som gir ulik juridisk ansvar for barna men som i utgangspunktet ikke trenger å påvirke tiden barna er med hver av foreldrene. Kronikk / F2F Vestfold 40 % av foreldrene oppgir at de praktiserer delt bosted (ref. rapport fra meklingsordningen side 107). F2F Vestfold: I en oppfølgingsstudie oppgir 40 % at de som har vært med på undersøkelsen at de praktiserer delt bosted. Dette blir forsøkt forklart med at foreldrene med delt bosted i større grad har valgt å delta i oppfølgingsstudien. Det er mulig, men det kan og tenkes at økningen skyldes foreldre som juridisk er definert som aleneforsørgere men som rent omsorgsmessig praktiserer delt bosted (og tolker spørsmålet slik) og at andelen derfor har økt fra 25 % til 40 %. Men det er likevel ikke utenkelig at mange som omsorgsog tidsmessig praktiserer delt omsorg også har besvart at de ikke gjør det, dvs. begrepsmessig ut fra den juridiske stillingen de har. I så fall kan delt-prosenten /andelen med likeverdig foreldreskap være enda høyere. En annen mulig grunn til den økte prosenten er at foreldrene kan ha endret avtale (eller praksis) fra den opprinnelige. Det sies bl.a. på side 108 at det ble oftere gjort endringer i avtaler der barnet hadde fast bosted hos mor og samvær med far enn tilfellet var i avtaler om delt bosted. I kap (side 119) gis det også noen interessante kommentarer. Det sies bl.a. at mange unge par tar det for gitt at delt bosted er en god løsning uten at det har blitt vurdert hvorvidt det er til barnets beste eller ikke... Både tall og uttalelser etter undersøkelsen tyder i hvert fall på at vi i F2F i vesentlig grad har lykkes med det arbeidet som i en årrekke har Nøtterøy rundt Siste somre har F2F Vestfold arrangert båttur rundt Nøtterøy for medlemmer. Turen gikk i rolig tempo med Dr. Feel Good M/S - Fylkeskontakt Frank Thrana sin båt. Av: Frank Thrana Tid til naturopplevelser og prat om løst og fast og aktuelle problemstillinger medlemmer kan ha. Som sedvanlig lokker medlem Ole C Thorkildsen på sine sauer når vi passerer øya de gresser på.. De kommer alle helt ned i strandkanten og hilser på medlemmene og har stor forståelse. Fylkesforeningen har vanligvis treff på Brygga i Tønsberg første torsdag i måneden og har godt stabilt oppmøte der medlemmene diskuterer aktuell situasjon eller pågående saker. Som en belønning for året som har gått drar flere av medlemmene på tur med stopp for reker, hvitvin og kos. Dette er hyggelig og relasjonsbyggende. blitt utført fra foreningens tillitsvalgte. Det er en stor glede og tilfredsstillelse å konstatere dette. Vi vet at mye arbeid er ugjort, og at det fortsatt begås store rettighetsmessige overgrep både mot barn, foreldre og deres nærmeste familie. Vi ser at de profesjonelle aktørene fortsatt arbeider i mot etableringen av likeverdige omsorgsløsninger, men også at unge foreldre i høy grad gjør sine egne vurderinger og valg etter et samlivsbrudd, til det beste for egne barn og familier. Kanskje vinden for alvor er i ferd med å snu? Bildet er fra fordekket på Dr. Feel Good med noen av medlemmene som var med. Foto: Frank Thrana 6 F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/2012 7

5 I media med egen sak: Å kjempe alene mot systemet er ikke noen god løsning basert på forskning og vår felles oppsamlede erfaring. Vi ønsker også å følge opp denne debatten videre, med fokus på flytting, sakkyndig og barnets beste vurderinger. Vi skylder Atle, som lånte oss sin sak og sitt ansikt, å hjelpe med å få opp debatten. Å kjempe alene mot systemet er ikke noen god løsning, men sammen står vi sterkere. Å argumentere ut fra foreldres samlede erfaring med loven, rettssystemet og forvaltningen gir oss mer troverdighet og styrke. Se leserinnlegget på neste oppslag. I media med egen sak I media med egen sak Fra tid til annen går enkeltpersoner ut i media med sin egen sak. Dette er av stor verdi for å få fokus på det vi ikke liker med rettspraksis. Imidlertid er ikke dette alltid å anbefale for den enkelte, da det ofte kan slå tilbake på ens egen sak. Det er heller ikke gitt at man får frem det som man ønsket å formidle. Tekst: PIP Mediene tar ofte ikke hensyn slik man gjerne forventer, og selv om journalisten virket sympatisk i utgangspunktet, så kan man få seg en overraskelse når saken kommer på trykk. Et viktig journalistisk prinsipp er å la begge parter få anledning til å uttale seg, og det er gjerne enklere å være den som kommenterer påstandene i hovedinnlegget. Likevel er det ikke alle journalister som er like flink til å bruke et annet prinsipp, nemlig å vurdere det de får med et kritisk blikk. Et annet problem er at man, som part i en sak, lett kan bli fremstilt som sutrete, selv om man fremmer en generell problemstilling. I denne saken ønsket Atle Nygard å bruke sin egen sak, kun som et eksempel, for å få en større prinsipiell diskusjon. Journalisten valgte å bli mer personlig overfor hovedpersonen, men lot motpartens advokat få uttale seg på mer prinsipielt og generelt grunnlag, og kom med noen velbrukte myter. Styret i F2F Hordaland valgte derfor å gå ut med et leserinnlegg som tilbakeviste noen av de mytene som kom frem, Faksimile fra Bergensavisen søndag 18. mars F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/2012 9

6 Leserinnlegg til artikkel i Bergensvisen: Leserinnlegg til artikkel i Bergensavisen Barneloven Barneloven: Rettssystemet diskriminerer faktisk fedre Styret i F2F Hordaland har lest artikkelen ( Drar 50 mil for å være far ) som var forsideoppslaget i BA Søndag 18.03, og reagerer på måten hovedpersonens uttalelser måtte stå alene mot advokat Solbergs, til dels, kategoriske uttalelser. Tekst: PIP Advokaters ord blir av leserne gjerne tillagt større vekt og autoritet enn en part i en sak, og artikkelens fremstilling ble derfor skjev, til tross for at partens uttalelser fikk størst plass. Vi savner dokumentasjon for påstandene fra advokaten, og en motvekt til de synspunktene som ukritisk ble gjengitt. 1. Påstanden om at menn ikke diskrimineres men at dette skyldes menns manglende engasjement i barna. 2. At de sakene som havner i rettssystemet gjør delt bosted uaktuelt. 3. At delt bosted i utgangspunktet ikke er aktuelt for de minste. F2F ønsker å understreke at disse påstandene er uttalelser som ikke har støtte i forskning, og som derfor har ekstra stort behov for å bli skikkelig belyst når de bringes frem i offentligheten. Påstand 1 ble grundig tilbakevist i forskning utført av UiB, basert på tingrettsdommer, hvor det kom frem et meget interessant funn når det gjelder de tilfellene hvor mor og far regnes som likever- dige omsorgspersoner. Dette utgjorde 90 av i alt ca 250 tingrettsdommer om barnefordeling. Det interessante var at i 80% av tilfellene, hvor man var i tvil om hvem som skulle få omsorgen, så tilfalt den mor. Da slike saker i sterk grad er basert på skjønn, og det ikke er noen krav til vitenskapelig etterrettelighet fra sakkyndig, er veldig mye opp til dommeres og de sakkyndiges personlige preferanser. Det interessante er at i de tilfellene hvor saken bringes videre til lagmannsretten, så tilkjennes far omsorgen nesten like ofte som mor. Dette ifølge forskning av Kristin Skjørten på oppdrag av Barne og likestillingsdepartementet. Man må spørre seg om hvorfor likestillingen tilsynelatende har kommet lenger høyere opp i rettsinstansene, enn nedover i systemet. Mye tyder på at det kun er de ekstra bemidlede og ressurssterke fedrene som har mulighet til å få gjennomslag for sin sak, da det å anke en slik sak er svært kostbart både økonomisk og på andre måter. Påstand 2 er meget problematisk. Det er to forhold som, etter F2Fs erfaring, ser ut til å være spesielt avgjørende for om en sak kommer til rettsapparatet. Den ene er flytting og den andre er økonomisk støtte til aleneforsørgere, som faller bort ved delt bosted. Dette er (interesse)konflikter, som ikke har med samarbeidet å gjøre, og dermed ikke gir vektige grunner for å nekte delt bosted. Det at retten til å flytte med barna ikke er underlagt foreldreansvaret, men til dem som har barnets faste bosted, gjør at det er en gevinst i å fravriste den andre forelderen bostedskompetanse. Mange mødre bruker konflikt som virkemiddel for å få aleneomsorg. Mødre blir ikke straffet, i samme grad som fedre, for å skape konflikt. Påstand 3 er også meget problematisk. Her har advokaten kategorisk avvist at det er aktuelt med delt bosted, uten å komme med noen begrunnelse. I forarbeidene til den nye barneloven, som trådte i kraft i juli 2010, er det igjen, etter en pause siden 90 tallet, åpnet for at man kan idømme delt bosted. Riktignok er det en formulering, i forarbeidene til loven, som sier at det for barn under 7 år, i utgangspunktet ikke anbefales å idømme delt bosted. Dette er begrunnet med at det angivelig er manglende forskning på effektene av delt bosted for denne gruppen. Det er altså ingen klar forskning som avviser delt bosted, men kun manglende forskningsmateriale for barn under 7 år. Hittil har likevel delt bosted vært idømt to ganger, hvor et av barna var 3 år gammelt i det ene tilfellet. Det skal i denne sammenhengen understrekes at det finnes amerikansk forskning, (f.eks Kelly & Lamb 2000) som viser at god tilknytning til begge foreldre er viktigere enn å ha en base. En annen forsker, Dr. Warshak (2000), oppsummerer: «...blanket restrictions requiring young children to spend every night with the same parent after divorce are inconsistent with current knowledge about the needs and capacities of young children and their parents, and that the practice of discouraging overnight contact cannot be supported by appeals to theory, research, clinical experience, common experience, or common sense.» Denne forskningen, som må sees på som en klar støtte til delt bosted, har norske lovgivere valgt å se bort fra. Det finnes liten eller ingen forskning som støtter det motsatte. Et poeng er også at delt bosted ikke trenger å bety at begge foreldre har like mye samvær. Det er derfor fullt mulig å ha delt bosted og å tilpasse samværet etter de faktiske behovene til barnet, snarere enn å avskjære den ene forelderen fra å ha et likeverdig forelderskap. Kan foreldre med delt foreldreansvar hindre utstedelse av pass til barn? Mange enslige foreldre går med planer og ønsker om en utenlandsreise for seg og barnet i forbindelse med ferier. Både om sommeren og vinteren. Behovet for pass til barnet melder seg. Hva så som om den andre forelderen nekter å samtykke i utstedelse av pass. Kan de det eller må utenlandsreisen droppes? Tekst: Advokat Erik Widerøe. Advokatfirmaet Advit AS Problemet oppstår gjerne der foreldre ikke bor sammen og hvor de har delt foreldreansvar. Er det i tillegg konflikt mellom foreldrene, opplever en gjerne at dette brukes som en brekkstang fra den som skal gi sitt samtykke. Utgangspunktet i henhold til barneloven og passloven er at, foreldre med delt foreldreansvar, begge må samtykke i utstedelse av pass til barnet. Det følger imidlertid av passloven at det likevel kan utstedes pass til barn, hvor bare en av foreldrene samtykker, i tilfeller der vedkommende i henhold Advokat Erik Widerøe fra Advokatfirmaet Advit AS i Trondheim. til barneloven har anledning til å ta med barnet ut av landet uten den annens samtykke. I henhold til barneloven har foreldre, der annet ikke avtalt, anledning til å ta med barnet på kortere feriereiser til utlandet uten den annens samtykke i inntil 14 dager. Det følger da direkte av passforskriften at det kan utstedes pass til barnet for en begrenset tidsperiode som er påkrevd for å gjennomføre denne reisen. Dersom den annen parts vegring er begrunnet i en reell frykt for at barnet skal tas ut av landet permanent, kan han/ hun etter barneloven begjære såkalt utreiseforbud for retten. En må da kunne sannsynliggjøre at risikoen for dette er reell. Politiet har i den anledning rett til å fatte et midlertidig beslutning om utreiseforbud inntil det foreligger en kjennelse fra retten. Forutsetningen er da at det inngis en begjæring til retten umiddelbart. I motsatt fall vil beslutningen bortfalle. Hovedregelen er etter dette at det ikke er påkrevd med samtykke fra den andre av foreldrene for utstedelse av pass for inntil 14 dager. Det skal imidlertid understrekes at dette er en kan-regel som er underlagt forvaltningens frie skjønn. Den som skal utstede passet vil derfor tilstrebe at det gis samtykke fra begge foreldre før passet utstedes og i enkelte tilfelle kreve at det fremlegges dokumentasjon for at slikt samtykke fra den andre med foreldreansvar ikke gis. Det gjelder derfor å være ute i god tid! 10 F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/

7 F2F Vestfold og Buskerud F2F Vestfold og Buskerud: Temamøter hos F2F Oslo Akershus Fylkeslaget i hovedstaden møtes månedlig for styremøter og har etter hvert en tradisjon for etterfølgende temamøter på Rica Victoria Hotell nedenfor Stortinget. Møtene finner sted første tirsdag i måneden med mange spennende foredragsholdere. Tekst: Sølvi Leander Mange har besøkt oss så langt i år og flere står for tur, og målet med møtene er at medlemmene våre skal oppleve spennende foredrag samt mulighet for dialog om det som opptar dem. Gjennom fokus på viktigheten av at vi voksne må sørge for å være bidragsytere i våre barns liv, mens personlighetsutviklingen etableres og hjernen er i utvikling, fremfor vår opptatthet av egne problemer og utfordringer hele tiden. Hvis vi ikke er bevisste til dette før holdningene er ferdig fundamentert, at vi unngår vårt ansvar om å sørge for en god psykisk helse hos våre barn, kan resultatet være at de som eldre må reparere skader fra oppveksten. Dette danner grunnlaget for at OA ønsker å bidra med erfaringer og overføre kunnskap slik vi gjør gjennom møtene og presentasjoner på YouTube. Årets møter har hatt besøk av foredragsholdere både fra egne rekker og fra eksterne. Vår egen leder Erik Mørchs foredrag og flere er å finne igjen på YouTube slik at flere skal ha glede av de mange spennende og viktige temaene. Temamøtene i hovedstaden har vist seg svært populære og blir opprettholdt i tiden fremover da det er en viktig del av fylkeslagets handlingsplan. Allerede på årsmøtet snakket Erik Mørch om Retorikk, flukten fra kunnskapen og om konsekvenser av vår måte å kommunisere på, som også gjelder i barnesaker. Her var det fokus på om vår innstilling og oppførsel avgjør resultatene av våre handlinger. På møtet i mars fulgte vi opp temaet hvor vi sammen med advokaten Mørch drøftet temaet kommunikasjon videre med de mange fremmøtte. Spørsmålene tok utgangspunkt i hvordan skal jeg utforme SMS, mailer, brev og prosesskrift både før og i en rettsak om barna. Hvorfor får man ikke medhold i en slik rettsak, og er det fordi man fremstår feil, er det fordi en ikke er flink nok til å være tilstede for barna sine i motpartens manipulering eller er det rett og slett fordi man ikke er bedre, og heller ikke ønsker eller greier å være bedre? Er man i bunn og grunn sin egen verste fiende uten å skjønne det selv? Hvor redd bør vi være for bråk, og vil vi ha svar på dette eller greier vi oss uten? Erik Mørch har lang erfaring som advokat med barnefordelingssaker som spesialfelt, og har alltid barnet i fokus, noe som er nyttig for alle som tar turen innom. Vi har hatt besøk av Torstein Tobiassen som fortalte sin historie om sønnens bortføring til utlandet for mange år siden. Et viktig tema vi mener er sammenlignbart med innenlands flytting etter samlivsbrudd. Et annet tema som er belyst er sakkyndiges rolle med psykiater Pål Abrahamsen, og senere foredrag om foreldrefiendtlighet (PAS) om hvorfor det oppstår og hvordan vi kan håndtere ved psykiater Terje Torgersen med. Likeverd er det store mantra for F2F og flere av medlemmene i Oslo Akershus har uttrykt å sette stor pris på et større fokus på det manglende likeverdet som eksisterer mellom foreldre etter samlivsbrudd i fedrelandet. Høstens forslag til lovendring fra vår kvinnelige barne- og familieminister viser at våre politikere mangler realistisk innsikt og å se verdien av likeverdig foreldreskap. Som vi vet har foreldre lik rettslig posisjon frem til bruddet, mens dette endres til en ulik rettslig posisjon i etterkant av familienes reorganisering. Trist og urettferdig for barna. OA er stolt av at foreningen gir innspill om kampsakene for F2F denne høsten gjennom pressemeldinger, leserinnlegg og kontakt med folkevalgte og byråkratiet. Det er et klart behov for hyppig profilering og synliggjøring av problemstillingen overfor det såkalte likeverdssamfunnet vårt. Det er mange temaer vi ønsker å belyse i tiden fremover samt vise nødvendigheten av et stadig sterkere fokus på familiepolitikk og endringer i barneloven, noe som nettopp danner bakgrunnen for F2Fstrategi mot valget i Dette danner også grunnlaget for medlemsaktivitet og temaer i møteplanen videre og inneholder bl.a. temaer som nevnt nedenfor. Politiet mottar som vi vet flere anmeldelser i familiesaker. Det handler om besøksforbud og bidrag til dommeravhør, og i november er temaet «Kaptein i eget liv vs Mannskap i andres liv» hvor polititjenestemann Jostein Sandvik fra Politiet i Follo forteller fra mange års erfaring og sitt forebyggende arbeid. Etter årsskiftet blir det besøk fra dommer Kari Willoughby, Follo Tingrett, som vil dele erfaringer fra arbeidet med Follo-modellen (rettsforberedende møter) snart ti år etter innføring av ordningen. Videre har vi avtaler med kjønnsforsker Jørgen Lorentzen og psykolog/advokat Grete Nordhelle som begge har levert nye bøker om hhv farskapets historie og kilden til ny kompetanse til å hjelpe mennesker på avveie i sitt eget liv. Synes disse temamøtene interessante er alle velkommen innom oss enten om du er fra Oslo og Akershus eller om du er på besøk i hovedstaden kan du komme. Vellykket F2F møte i Tønsberg Skattefradrag for gaver Skattytere kan kreve fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner. Foreningen 2 Foreldre er godkjent som en slik organisasjon. Gaver mellom kr. 500 til samlet pr. år kan trekkes fra på skatten. Merk din innbetaling med «Gave», og benytt kontonummer: (som ved betaling av medlemskontingent). 23. oktober hadde F2F avd. Tønsberg og Buskerud et felles åpent møte på Brygga hotell. Av: Jan-Olav Walding Temaet for kvelden var Psykopater og andre personlighetsforstyrrelser. Samarbeide om barn etter samlivsbrudd. Det var møtt fram ca. 45 personer som etter foredraget av psykiater og ass. Fagdirektør ADVOKATFIRMAET SØLVERUD Hans-Gustav Theodor stilte en rekke spørsmål til panelet som også besto av kommuneoverlege Frank Thrana og advokat Vidar Borgersen. Det kom flere tilreisende og interessen var stor. Med andre ord: en meget vellykket kveld. ADVOKATFIRMAET SØLVERUD MNA John Lundsplass 1-3. etasje, 5007 Bergen E-post: Web: solverud.no Medlem av Advokatforeningen AdvokatMarie Sølverud. Advokatfullmektig Stig Nilsen Våre kontorer Tlf.: Mob.: Fax: Advokatfirmaet Sølverud er et lite advokatfirma med høy kompetanse på sine fagområder. Firmaet har spesialisert seg innenforfølgende rettsområder: Barnerett/barnevern/ skiftesaker Daglig omsorg Foreldreansvar Saker i fylkesnemda Skifte arv/skillsmisse Forsikringsrett/ erstatningsrett Generell personskade yrkesskade Trafikkskade Arbeidsrett Drøftelsesmøter Forhandlingsmøter Erstatningssaker etter oppsigelse Firmaet tar også på seg oppdrag innen: - Fast Eiendom - Kontraktsforhold - Staffesaker - Husleieforhold - Bistandsadvokat - Psykisk helsevern - Familierett - Arverett - Ugift samliv - Trygderett - Utleningsrett - Skatt - Avgift Firmaet bistår klienter over hele Norge, og vektlegger en profesjonell og tett oppfølging av klient i enhver fase av saken. Firmaet har lang erfaring innenfor nevnte fagområder hva angår rådgivning og prosedyreerfaring. Ta kontakt for en uforpliktende samtale om din sak. Det vurderes alltid om du har krav på fri rettshjelp. Advokatfirmaet Sølverud har et stor uformelt nettverk av samarbeidspartnere innen de fleste juridiske områder. Org nr Kontonr Prisen for våre advokattjenster er kr 905,- pr./time + mva. Advokatfirmaet Sølverud har samarbeidet med Foreningen 2 Foreldre i 4 år. 12 F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/

8 Kronikk: Kronikk Annonse Strengere sanksjoner mot falske anklager om incest! Vi mottar dessverre ikke så sjelden signaler fra medlemmer om falske anklager om incest. Det ligger i slike sakers natur at sannhetsgehalten i påstanden er problematiske og at vi vanskelig kan være hundre prosent sikre på at anklagene er fabrikkert. Tekst: Peter Meidell Rettshjelper F2F Likevel må vi kunne hevde at skulle bare en brøkdel av incestpåstandene være sanne så har samfunnet og enkeltindivider blitt påført helt vanvittige og utrolig mye lidelser. Litt som de fåtallige ulvenes enorme appetitt på norske bønders sauer. Vi lar falske incestpåstander foreløpig ligge og retter opp- merksomheten mot en annen type falske påstander, nemlig om voldtekt. Ifølge journalist Inge D. Hanssens artikkel i Aftenposten 16. september har nå Høyesterett uttalt seg om straffenivået for falske voldtektsanklager. Saken gjaldt en voldtektspåstand inngitt i september 2009 som fikk alvorlige konsekvenser for mannen. Ifølge Hanssen mistet han jobben, satt halvannet døgn i varetekt og etter begjæring fra anmelderen ble han ilagt besøksforbud. Ved en tilfeldighet ble det i fjor sommer kjent at voldtektsanmeldelsen var falsk. Kvinnen erkjente at hun hadde hatt frivillig sex med mannen. Hun ble anmeldt og ilagt 6 måneders fengsel hvorav 5 måneder betinget. Hun anket og lagmannsretten fastsatte da straffen til syv måneders fengsel hvorav 90 dager betinget. Hun anket videre til Høyesterett som forkastet anken. Dommen førte til at kvinnen nå måtte sone 3 måneder lenger i fengsel enn etter beslutningen i første instans. Her vil jeg referere Hanssens artikkel ordrett: Høyesterett mener at man ved straffeutmålingen må ta utgangspunkt i alvoret i den handling beskyldningen gjelder. Etter at straffenivået for voldtekt er vesentlig hevet de senere årene, er også alvoret om krenkelsen i en falsk beskyldning om voldtekt blitt større. Denne uttalelsen fra Høyesterett bør ha overføringsverdi, prejudikatsvekt, overfor andre falske anklager generelt, og for falske anklager om incest spesielt. Det kan her innskytes at Norge for et par år siden fikk refs av Menneskerettskommisjonen i Strasbourg fordi påstander om incest som ikke førte frem i en tidligere rettssak ble tillat nevnt i en senere sak der temaet var et annet. Denne skribent kjenner lite til rettspraksis på området, men tviler på at rettslige sanksjoner mot personer som fremmer falske incestpåstander er særlig hyppig forekommende i norske rettssaler. 14 F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/

9 Kronikk Kronikk Kronikk: Med rett til å være til stede Tredelingen av foreldrepermisjon bør innføres i Norge. Med en tredeling vil vi kunne oppnå en styrket og mer harmonisk familie, en stor samfunnsøkonomisk besparelse i form av flere i arbeid, og samtidig slå et slag for likestilling og integrering. Tekst: Warren Eversley Det er med stor forundring jeg har fulgt debatten om tredeling av foreldrepermisjon, og vært vitne til den brede skepsisen og motstanden mot ordningen. Jeg registrerer at mange norske kvinner påberoper seg en rett til å være hjemme med barna sine i opp mot et år med full lønn etter fødsel som følge av (blant annet) den store påkjenning kvinnekroppen utsettes for under en graviditet og fødsel. Ingen kan bestride at det er en stor belastning på kvinnens kropp og psyke men samtidig konstaterer jeg at medisinsk teknologi har utviklet seg såpass at selve fødselen er mindre risikofylt og barnas levekår i de formative årene er mye bedre enn tidligere. Så vidt jeg vet finnes det ingen forskning eller etnologiske studier som vil underbygge noe som helst påstand eller antydning om at dagens mødre er psykisk og fysisk mindre i stand til å restituere seg etter en fødsel enn tidligere generasjoner. Hvorfor enkelte grupperinger vil ha oss til å tro at norske mødre, som kanskje de eneste i verden, har utviklet seg i en negativ retning, er et mysterium for meg. Det er ikke kvinnen selv som har forandret seg, men det samfunnet hun befinner seg i har gjennomgått en betydelig forskyvning mot en mer individualistisk norm. Der vi før hadde foreldre, søsken, øvrige familiemedlemmer og nesten hele bygden som medhjelpere, er vi i dag mer eller mindre alene med ansvaret om å oppdra våre egne barn. Med det økte ansvaret har vi i tillegg fått en stor porsjon usikkerhet som vokser i samme fart som kunnskapen om pleie og omsorg for barn. Er det riktig av et opplyst samfunn å forvente av dagens mødre at hun skal slite mer eller mindre alene med å finne riktig ammeteknikk, tilpasse dusjing og andre gjøremål til barnets dagsrytme og samtidig sørge for tilstrekkelig voksenkontakt og konversasjon slik at hun kan holde sin mentale kapasitet ved like? Forestillingen om at den biologiske moren, i kraft av å være kvinne, er unikt i stand til omsorg for barnet hennes er uten fundament. Begge kjønn er like mye i stand til pleie og omsorg for barn (Les gjerne «The role of the father in Child Development» av professor Michael E. Lamb). At menn er relativt lite til stede i barneoppdragelse er egentlig et kulturelt snarere enn biologisk fenomen og et uttrykk for samfunnsutviklingen og politiske prioriteringer. Historisk sett har fødselspengeordningen utviklet seg fra å være en stønadsordning for mødrene i ukene rundt fødselen, til å bli en lang stønadsperiode som kan benyttes av både mor og far. I forkant av at svangerskapspermisjonen i Norge ble utvidet til ett år, var ett av argumentene nettopp at det ville muliggjøre en deling av permisjonstiden med far. Denne utviklingen representerer et endret fokus fra kvinners biologiske rolle til foreldrenes omsorgsrolle. Reformene som er gjennomført har i stor grad vært motivert ut fra hensynet til barnets omsorgsbehov og familie- og likestillingspolitiske hensyn. Det er imidlertid fortsatt sider ved regelverket som motvirker målet om større likestilling mellom mor og far i forhold til omsorgen for små barn. Spesielt er rettighetenes utforming i forhold til sosiale stønader med på å videreføre det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Hvorfor er rettighetene til fedre gjort avhengige av mors sysselsetting, mens mors rettigheter tildeles helt uavhengige av fedrene? I dagens foreldrepermisjonsordning har far status som en sekundær omsorgsperson, noe som harmonerer dårlig med den politiske målsettingen om å få fedrene til å ta en større del av omsorgsansvaret. Ved skilsmisse er de offentlig støtteordninger som trer i kraft vesentlig mer kvinneorientert og konfliktskapende. Overgangsstønad og tilsvarende ordninger forutsetter at man har blitt «alene om omsorgen» for barnet og derfor er det attraktivt og ønskelig å redusere samvær med den andre forelderen av hensyn til økonomisk vinning. En støtteordning som forutsetter fravær av omsorg fra den andre forelderen kan neppe være med på å «sikre likestilte foreldreskap» eller at «barnet får god kontakt med begge sine foreldre». Barnet trenger to kompetente foreldre og det er derfor uvurderlig for barna (og moren) at også fedre er aktivt til stede i livet deres fra starten av. (Ref Lysbakken Fedre som har vært alene hjemme med barn under foreldrepermisjonen følger dem opp bedre enn fedre som ikke har hatt aleneansvar for barnet under foreldrepermisjonen. Dessuten bruker fedre som tar ut fedrekvote mindre tid på jobb også når barna blir eldre. ). Vi vet også at foreldre som tar utgangspunkt i likeverdighet på hjemmefronten har en lavere skilsmissehyppighet, og i tilfelle samlivsbrudd vil de ha et bedre grunnlag til å samarbeide samt finne gode omsorgsløsninger. Flere rapporter og studier (blant annet Sorg uten blomster Synovate MMI 2006) har også påpekt de store kostnadene samfunnet blir påført i form av sykefravær tilknyttet samlivsbrudd. Dagens permisjonsordning er et fantastisk og generøst velferdsgode til småbarnsforeldre, og dagens politiske styring (fedrekvoten) bidrar positivt til ønskede samfunnsendringer, dvs. likeverdighet og likestilling både på hjemmefronten og i arbeidslivet. I en likestilt fødselspengeordning bør hver av foreldrene gis rett til fødselspenger på basis av sin egen opptjening, uavhengig av den andres tilpasninger både før og etter fødselen. Det eneste vilkåret bør være at den som mottar fødselspenger, er hjemme og tar seg av barnet og ikke er i arbeid. Det framgår av Sem-erklæringen at regjeringen vil: «gi fedre selvstendig opptjeningsrett til pappapermisjonen og øke omfanget av denne». Island har allerede innført en tredeling av fødselspermisjonen lik den modellen som nå lanseres av Barne og familie ministeren. Lovgivningen bør sette klare og tydelige føringer for hvordan vi, som samfunn, ønsker at vi skal være og opptre som enkeltmennesker i en sosial kontekst, og tilrettelegge for at samfunnet kan tilpasse seg disse normer. Loven bør ikke tilpasse seg og etterligne samfunnets tilstand men heller være premissgiver. Slik kan vi være den opplyste, rettferdige og humane nasjon vi ønsker å hevde vi er. En tredeling av foreldrepermisjon vil: gi trygge rammer rundt mor og barn rett rundt fødselen, i det fedrene vil være mer til stede og kan bedre avlaste og støtte familien. lette hverdagen for de småbarnsfamilier (f.eks. innvandrerfamilier) som ikke har noe etablert nettverk som de kan støtte seg til. lette tilbakekomsten til arbeidslivet for kvinner etter fødsel og styrke likestillingen i arbeidslivet kunne gi kvinner som vil raskere tilbake i jobb reelle muligheter for å kombi- nere karrieren med familielivet idet kravene for tilpasning av arbeidsplassen for ammende mødre, for eksempel, vil bli større. Det er nå slik at kvinner må alltid påregne et visst fravær fra jobben i forbindelse med fødsler. Er det ikke på tide at menn også bør kunne regne med et betydelig fravær fra jobben og at fedres verdi som omsorgsperson er anerkjent? Spørsmålet er derfor ikke om en tredeling bør innføres men snarere hvordan den best kan tilpasses dagens familiekonstellasjoner og familiesituasjoner. 16 F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/

10 Kronikk: Tekst: Advokat Marie Sølverud Som nevnt i forrige artikkel, er det for dommeren på bakgrunn av det spesielle saksområdet barnefordelingssaker utgjør, svært viktig å kunne støtte seg på sakkyndiges faglige kompetanse og profesjonsetiske ansvar i sin beslutningstaking. Dette er dommerens kanskje viktigste verktøy i saksbehandlingen. Jeg som advokat opplever også den sakkyndige som et svært viktig verktøy, og begjærer dette oppnevnt i en hel rekke saker. Dette for å sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, dette utover de prosessfullmektiges argumenter og dommerens høring av partene. Jeg opplever imidlertid ikke sjeldent at dommerens overordnede ansvar som juridisk leder for prosessen blir desto viktigere på grunn av holdninger eller betraktninger hos den sakkyndige som medfører betenkeligheter for sakens behandling. Under dette tenker jeg spesielt på det jeg opplever som sakkyndiges rigiditet i forhold til sine vurderinger, funn Kronikk Videre om sakkyndige i barnefordelingssaker I min forrige artikkel påpekte jeg en del betraktninger rundt sakkyndiges rolle i barnefordelingssaker. I denne artikkelen vil jeg supplere disse betraktningene med refleksjoner jeg har gjort meg rundt det siste halvårs erfaringer i retten med barnefordelingssaker. og slutninger i forhold til en konkret sak. Dette gjør seg særskilt gjeldende i det man presenterer nye bevis som taler for det motsatte resultat. Sakkyndiges fastholdenhet virker å stamme fra en holdning og oppfatning om at det å gå tilbake på sin egne vurderinger vil være en fallitterklæring, og at det derfor ikke kommer lett for denne som fagperson å ta i betraktning i nødvendig omfang det advokaten presenterer av bevis. Jeg mener at den sakkyndige nettopp på grunnlag av sitt embete og mandat fra retten som opplyser for retten, plikter ivareta sitt faglige og etiske ansvar ved å ta i betraktning bevisførselen for retten. Dette må betraktes nettopp som et insentiv til å nærmere gå inn i basisen for sine betraktninger og vurdere bevisførselens nærmere virkning for disse. Videre har jeg den senere tid for alvor, på bakgrunn av at min praksis foregår på landsbasis fremfor lokalt, opplevd betenkelighetene ved bruken av sakkyndige på små steder. Den samme sakkyndige blir naturligvis benyttet flere ganger av retten på bakgrunn av sin erfaring, og ender derfor ofte opp med å være i rettsmøte med samme dommer, gjerne flere ganger i uken. Jeg opplever på bakgrunn av min erfaring at det foreligger holdepunkter for at det i den forbindelse oppstår uforholdsmessige bånd mellom dommeren og sakkyndig. Dette fører til at det vil kunne være lettere for både dommeren og sakkyndige å miste siktemålet på sin overordnede oppgave som henholdsvis rettens leder og juridisk ansvarlig, og faglig bistand og opplyser av saken. På bakgrunn av min erfaring oppleves det som utvilsomt at en i små rettskretser bør ha som siktemål å benytte seg av sakkyndige fra andre rettskretser, for å på den måten sikre den uavhengighet og rettssikkerhet som kreves for en forsvarlig saksbehandling, særskilt i barnefordelingssaker. Barnefordelingssaker stiller, som nevnt i forrige artikkel, helt unike krav til saksbehandling og dommerens ansvar, idet han skal idømme et resultat som gis virkninger over mange tiår frem i tid. Resultatet av dommerens saksbehandling vil kunne føre til at et barn mister kontakt med den ene av sine foreldre over en kortere eller lengre periode, eventuelt at kontakten aldri gjenopprettes. Mitt personlige synspunkt er at dette medfører svært alvorlige og til tider katastrofale følger for både barnet og forelderen videre i livet, og at virkningen av resultatet i saken på ingen måte kan tas som en lett oppgave eller vurderes uten nærmere ettertanke. Det er ikke uvanlig for meg i min yrkesutførelse at jeg møter på dommere som ikke virker å ha et bevisst forhold til nettopp dette forholdet i sin embetsutførelse. Det vil i mange tilfeller heller ikke være uvanlig eller uforståelig, idet dommeren sjelden eller aldri blir konfrontert med resultatet av sin dom i ettertid. Jeg spør meg derfor om dommeren i det hele tatt er klar over at dette resultatet er sannsynlig og faktisk forekommer, eller om dommeren kun anser argumentasjonen rundt dette som et taktisk ståsted for den aktuelle forelderens advokat i rettsprosessen. Til sist vil jeg få frem at min vurdering sett i henhold til de problematiske forhold rundt et barns manglende kontakt med den ene forelderen som en følge av dommerens avgjørelse i en barnefordelingssak medfører at jeg opplever at det finnes gode holdepunkter, både juridisk og barnefaglig, for at retten i større vekt bør legge vekt på at den forelderen som sikrer best samarbeid mellom foreldrene, og dermed representerer den største sikkerheten for at barnet får mest mulig samlet foreldrekontakt, slik dette skal vektlegges i tråd med barnets beste-vurderingen etter barneloven 48, bør gis daglig omsorg for barnet. F2F informerer Spør oss om dine utfordringer i forbindelse med samlivsbrudd Har du utfordringer i hverdagen, er det saker du lurer på eller juridiske spørsmål i forbindelse med dine barns rettigheter etter samlivsbrudd. Eller har du problemer i forbindelse med barn du aldri har levd sammen med? Alle saker som trykkes vil være anonyme. Våre advokater er spesialisert på barnelov og barnevernlov og har i god F2F-ånd alltid fokus på barnas rettigheter i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Send oss et brev eller en e-post og kanskje er det din sak vi belyser i neste nummer av F2F sitt medlemsblad. Adresse: Postboks 94, 1451 Nesoddtangen eller e-post til Bergen Advokat Marie Sølverud Mob.: Mail: Drammen Advokat Vidar Borgersen Tlf.: Mail: Oslo / Drammen Advokat Morten Engesbak Tlf.: Mob.: Mail: Oslo Advokatfirmaet Høimyr Advokat Lill Hege F. Høimyr Tlf.: Mob.: Mail: Oslo Advokat Erik Mørch Tlf.: Mail: Oslo Advokat Håvard E. Bjørnstad Tlf.: / Mob.: Mail: F2F trenger deg! Nedenfor ser du en oversikt over ulike aktiviteter du kan delta i for å bidra i F2F sitt viktige arbeid for barn med 2 hjem. Registrer dine ønsker ved å sende oss en mail - Personlig kontakt: Besøk Ringe til medlemmer Stå på stand Verve nye medlemmer til F2F Verve F2F partnere Aktiviteter du kan gjøre hjemmefra Leserinnlegg (må sendes via fylkeskontakt) Bidrag til hjemmesider (må sendes via webansvarlig) Distribuere løpesedler i nærområdet Praktisk arbeid i forbindelse med møter / arrangementer Organisere møter / arrangementer Steke vafler /Koke kaffe Underholdning Faglig deltagelse Annet - Kom med tips Økonomiske bidrag Støtte foreningen med månedlige bidrag Støtte foreningen med annonseinnrykk Annet - Kom med tips Rabatt på advokattjenester En rekke advokater har vært villig til å tilby våre medlemmer en svært god timepris: Kr , + mva pr Ordinære timepriser ligger fra kr 1.100,- til kr 1.400,-. Et års medlemskap i F2F er dermed raskt tjent inn igjen hvis du har behov for assistanse fra advokat. Husk å oppgi ditt medlemsnummer. Stavanger Advokatfellesskapet Torstrup & Grøsfjeld Advokat Tone Linn Thingvold Tlf.: Mail: Stavanger Advokatfellesskapet Torstrup & Grøsfjeld Advokat Berit Johannessen Tlf.: Mail: Trondheim Advokatfirmaet Advit DA Advokat Erik Widerøe Tlf.: Mob.: Mail: 18 F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/

11 F2F hovedstyret Leder Roger Sollied Johansen, Oslo/Akershus Tlf.: E-post: Nesteder Rune Harald Rækken, Oslo og Akershus Tlf.: E-post: Organisatorisk leder Perry Helmundsen, Agder Tlf.: Mail: Styremedlemmer Nils Haugland, Hordaland Tlf.: E-post: Wenche Woldseht, Oslo og Akershus Tlf.: Mail: Ketil Petersen, Trøndelag Tlf.: E-post: Varamedlemmer 1 Anders Gjerland, Sogn og Fjordane Tlf.: Mail: 2 Hans Tau Hatlestad, Hordaland Tlf.: Mail: F2F Informerer Barnas ønskeliste Barnombudets ønskeliste på vegne av barn som har opplevd samlivsbrudd. Bo i nærheten av hverandre. Vær venner. Ikke krangle i nærheten av meg. Spør meg om hva jeg mener, men ikke la meg bestemme hva som skjer. Ikke konkurrer om hvem som er den beste forelderen. Ikke betro deres følelser til meg. La meg beholde mitt gamle nærmiljø. Ikke bruk meg som budbringer. La meg få beholde mitt liv. Kryssordet Kryssordet L A M P E Rundens kryssord: Klarer du å finne ut hvilket ord vi skal fram til? Noen områder er mer utsatte for dette en andre. Dette er et dramatisk og ødeleggende fenomen som noen ganger tar liv. Andre ganger fører det bare til litt ventetid... Samlivsbrudd - Hva med barna? Snakk med oss først! Tlf.: Alle dager Mandag-torsdag også kl Besøk oss på Hva kan vi gjøre? Har du forslag til endringer som kan gjøre vår internettportal enda bedre? Er det noe på hovedsiden, medlemssidene, aktuelt eller i kunnskapsbasen som mangler? Er vår utvelgelse av dagens nyheter fra aviser/ magasiner god nok? Er det ellers noe dere ønsker å finne på sidene våre? Ønsker du å annonsere på våre sider kan dette gjøres for kr. 900,- pr. måned eller kr ,- pr. år. Ps. Sjekk at du har riktige data i din profil du må selv oppdatere denne. Logg deg inn med e-postadresse og passord. Vi hjelper deg med nytt passord om nødvendig. Test Bolle Familieminister Samværsrett Vinter Kulde Pakker Spenning Bergen Nils Er Joker Advent Jul Headsett Familievernkontor Lampe Gå Komplett Papir TV Dette Joda Tale Planet Komet Tårevåt Nå Nett Mørke Vask Vandre Hoste Forkjølelse Potet Ribbe Europa Viking Fakkel Høst Bil Slik Kom Fint termostat Desember Siste Bånd Fin Jul Konkret Avvik Svar Stille Ingen Barn Klare Fisk Snøre Plott Høytrykk Advokat Ødeleggende: 20 F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/

12 Helt på kanten... Et eldre ektepar var på en restaurant og spiste middag. Da kelneren fikk se at mannen ikke spiste gikk han bort og spurte: - Synes min herre at det er noe galt med maten? - Det vet jeg ikke ennå, for det er min kone som bruker tennene først..! Tre karer satt og snakket om sportsprestasjonene i sine familier, og den ene sa: - Min bestemor hoppet i sin tid 1,80 i høyde! - Det er vel ingenting, sier den andre, faren min har hoppet seks meter i lengde! - Og dere mener at dette er noe, sa den tredje! I høst tok kona mi et sidesprang, og siden har ingen sett henne..! En gutt var på en datautstilling og der viste man for første gang fram en datamaskin som kunne svare på alt. Gutten fikk prøve seg og spurte datamaskinen: - Hvor er min far? Han fikk til svar at han satt på en pub i London og drakk øl. - Det er feil, svarte gutten, faren min døde for fem år siden. Datamaskinen ba gutten å formulere spørsmålet litt annerledes, og gutten spurte: - Hvor er min mors elskede mann? Til svar fikk han: - Han døde for fem år siden. Deres far sitter på en pub i London og drikker øl. En norsk trailersjåfør var på vei med en last pingviner som skulle til akvariet i Bergen. Midt oppe på fjellet får han motorstopp, og mens han står langs veien, stanser det en svensk trailer. Svensken spør om han kan hjelpe, og normannen ber han kjøre pingvinane til akvariet. Dagen etter kjører nordmannen inn i Bergen, og i det første lyskrysset han kommer til, får han øye på svensken som står på fortauet og venter på grønt lys med alle pingvinene bak seg. - Hva i all verden gjør du her? spør nordmannen, -pingvinene skulle jo til akvariet. - Der var vi i går svarer svensken, - i dag skal vi på kino. En kvinne gikk i skogen da hun plutselig snublet over noe, som ved nærmere ettersyn viste seg å være en oljelampe. Når hun gned på den, så kom det naturligvis frem en ånd. Helt på kanten Får jeg tre ønsker nå? spurte hun. Nei, svarte ånden. På grunn av de dårlige tidene og devaluering og global konkurranse og sånt dritt får man kun ETT ønske nå for tiden. Nå, hva skal det være? I så fall vil jeg ha fred i Midtøsten, sa kvinnen og trakk frem et kart. Ser du dette kartet? Jeg vil at disse landene skal slutte å slåss med hverandre. Ånden kastet ett blikk på kartet og utbrøt: Men herregud! De landene der har jo kriget i tusener av år! Tror ikke at det går an å gjøre noe med det. Jeg er dyktig, men ikke SÅ dyktig. Ønsk noe annet. Kvinnen tenkte en stund, og sa så: Jeg har aldri lykkes å treffe Den Rette. En omtenksom og elskverdig mann, som er hensynsfull, kan lage mat, tar halvparten av husarbeidet og som er en god elsker og ikke ser på sport hele tiden. Kort sagt, en ideell livsledsager. Ånden var stille en stund, sukket og sa: La meg få se på kartet igjen... Se flere vister på F2F informerer Støtt F2F! Vi arbeider for en ny og bedre barnelov i Norge! Medlemskontingent F2F F2F opplever at behovet for foreningen er økende. Vi mottar henvendelser på telefon og e-post daglig, og siden F2F starter det nye året med hundre prosent frivillighet, skal alt betjenes gjennom våre tillitsvalgtes fantastiske innsats. Vi fortsetter påvirkningsarbeidet når politikerne skal bestemme lovteksten til ny barnelov. F2F ble av Barneog Likestillingsdepartementet bedt om å sitte i regjeringens barnelovsutvalg i Utvalget la frem forslag til ny barnelov (NOU ), og lovforslaget var ment å ta utgangspunkt i likeverdig for- eldreskap, slik F2F har kjempet for i alle år. Foreningens innsats preget forslaget, men den påfølgende politiske behandlingen resulterte dessverre i få lovendringer av betydning (Ot. prp. 104 ( )). I tillegg kan du gjennom ditt medlemskap bidra til at F2F fortsatt kan opprettholde og videreutvikle et godt rådgivningstilbud til alle de foreldre, besteforeldre og steforeldre som trenger hjelp. Gjennom et medlemskap i F2F, enten du velger fullt medlemskap eller støttemedlemskap, bidrar du til å sikre trygge familieforhold for barn med to hjem. Sudoku Vanskelig, nr Fyll inn i brettet slik at hver rad, hver kolonne og hver 3x3 boks inneholder tallene 1 til 9. Det er bare 1 løsning for hver oppgave Som medlem får du også fordeler som: Superlett, nr Se flere Sudoku-oppgaver på F2F Medlemsblad 2. Tilgang til F2Fs kompetansebase på WEB, med aktuell forskning, nyheter, diskusjonsforum, veiledningshefte mm. 3. Opptil 40 prosent rabatt på advokattjenester, rimelig advokatmekling m/godkjent mekler, mm. 4. Gratis juridisk veiledning av rettshjelper Medlemskapstyper: Fullt medlemskap: Du får tilgang til alle medlemstilbud, rabatter osv, samt stemmerett på årsmøte, valgbarhet til verv i F2F og medlemsbladet F2F. Kr. 400,- pr år Støttemedlemskap: Du støtter foreningen, får tilgang til medlemsweb og får medlemsblad, men får ikke øvrige medlemstilbud, rabatter, stemmerett osv. Kr 250,- pr år Familiemedlemskap: Fullt medlemskap for hovedmedlem og for hvert husstandsmedlem. Kr. 400,- for første medlem og kr 100,- pr husstandsmedlem pr år. 22 F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/

13 Dingser og sånt F2F på nett Dingser Diskuter med oss på Facebook og sånt Massasjepute SL-D26 har 4 innebygde massasjeballer som gir en høyt realistisk kna opplevelse som lindrer tretthet. Den kan nå alle plasser med tretthetstegn: nakken, ryggen, armene, midjen, leggene og føttene. Med SL-D26 kan du enkelt forbedre blodsirkulasjonen og lindre muskel smerter. Retningen på massasjen kan endrea ved å trykke på en knapp, som f.eks fremmover eller bakover rotasjon, slik at du slapper helt av. Kontrollpanelet er festet på massasjeputen og festebeltet er designet til å festes bak en stol uten å skli. (www.innpris.no) Pizzavinkelsag Når du nå skal skjær opp pizzaen kan du vise at du mener business med Pizza Boss Det vil sage seg gjennom pepperoni, ekstra ost og alt annet du legger i dens vei. Den er bygget av tøff ingeniørplast og har et rustfrittblad har en avtagbar skjerm for enkel vaske den. Pizzaskjæreren er pakket i en stilig gaveeske. (www.mewant.no) Fuglehus Med oppheng og velkommenskilt. Huset er dekorert med typiske strand og friluft materiale som tau, lampe, krukker osv. (www.superkul.no) Rattpels Kjempe artig gave eller en morsom ting til bilen din. Rosa rattpels med hjelpemidlene left og right så du vet hvor du skal svinge. (www.superkul.no) Pledd Den nye Snug-Rug Sherpa er trolig en av de mest overdådige tepper med ermer du noensinne vil se. Sherpa er neste generasjon i Snug-Rug familien. Designet for allsidighet med sine store ermer og en hendig lomme som gjør at du holder hendene dine fri, så vel som varme og lune! (www.mewant.no) Klikk liker på vår side og bli med i diskusjonsforumet på Facebook du også. Du er bare et klikk unna svar på dine spørsmål og synspunkter på dine meninger. Kanskje du har noen råd å dele med andre også F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/

14 F2F på nett Se vår hjemmeside, meld deg inn og skaff deg den kunnskapen du trenger! Her finner du artikler, tidsskrifter, lover, regler og råd/veiledning. Spør oss Spør oss: F2F svarer på dine spørsmål Hun ønsker primært å flytte til en annen del av kommunen... Kan min eks-samboer og mor til min datter flytte som hun vil innen kommunen og landet ellers? Hun ønsker primært å flytte til en annen del av kommunen, noe som betyr at vår felles datter må bytte skolekrets. Jeg er imot at hun skal flytte. Vår datter er forøvrig 9 år. Svar: Du skriver ikke hvem som har barnets registerte bosted ( daglig omsorg ), men ut fra det du skriver tolker jeg det som om det er din ekssamober. Hvis det er riktig, er svaret på spørsmål nr 1 ja. Det er innført en 6 ukers varslingsplikt før flytting finner sted, men det er ikke foreskrevet noen sanksjoner om denne varslingsplikten ikke overholdes. Din mulighet til å forhindre flyttingen er å gå til sak for å be om at omsorgen overføres til deg. Du må vurdere om dette er noe du ønsker og mener er realistisk å oppnå. Skulle saken bli satt på spissen vil det nok også telle en del hva 9-åringen selv sier om flyttespørsmålet. Hva er det meningen at jeg skal betale av klær, sportsutstyr, fritidsaktiviteter osv? Jeg betaler bidrag utifra inntekt og samvær. Vi tjener nesten like mye og jeg har samvær mellom 9-13,99 netter pr måned. Mor har dobbel barnetrygd og skatteklasse 2 i tillegg til bidraget. Hva er det meningen at jeg skal betale av klær, sportsutstyr, fritidsaktiviteter osv. Svar: Bidragsordningen legger opp til at bostedsforelder skal dekke klær, større fritidsaktiviteter, og at du gir ditt bidrag til dette gjennom barnebidraget. Se for eksempel Ot.prp 43 (2000:2001) s 61 forutsatt at samværsforelderen dekker barnets løpende F2F sin jusstjeneste, ved registrert rettshjelper Peter Meidell, svarer på spørsmål. Skriv kort og konsis litt om din bakgrunn. Samlivetsform, barnets (barnas) alder, distanse mellom hjemmene, hvor lenge siden bruddet og evt. ønsket ordning. Hva fungerer ikke, eventuelle tidligere beslutninger av retten, samværsavtale osv.. Tjenesten er gratis. Som dere vet har F2F en telefontjeneste som svarer på spørsmål i kjølvannet av samlivsbrudd eller andre barnelovsrelaterte problemstillinger. Spørsmålene kan dreie seg om nær sagt alt, fra omsorgsordninger til hvem som skal betale for utgifter til konfirmasjon og tannregulering. Her er noen typiske gjengangere ; utgifter når det gjelder mat, drikke, helse- og hygieneartikler, utgifter til lek og fritid. (Ot prp 43, side 61)... lagt til grunn at bostedsforelderen dekker utgiftene til barnets underhold, for eksempel barnetilsyn, klær og større fritidsaktiviteter. Dette gjelder også dersom foreldrene praktiserer utvidet samvær (opp til 50%) (Ot prp 43, side 61) Dette er hva forarbeidene beskriver om hva som er ment dekket gjennom bidraget. Klær, sportsutstyr etc er sånn sett innbakt i ordningen. Det vanlige er trolig at samværsforelder dekker fritidsaktivteter barnet har når barnet er sammen med vedkommende, kanskje også noen klær og bidrar ut over bidraget til ekstra dyre fritidsaktiviteter. Dette avhenger selvfølgelig av økonomi og hva man har mulighet til. Det vil jo være en glede å bidra direkte til barnet. Hva er forskjellen? I retten, hvor vi inngikk forlik, spurte dommeren om vi ønsket avtale, forlik eller rettsforlik. Vi valgte forlik, med bosted hos mor og en opptrappingsplan for samvær med meg. Hva er forskjellen mellom de 3 avtaleformene? Svar: Forlik er en betegnelse på at enighet er oppnådd mellom partene i en rettstvist, og kan inngås som rettsforlik. Rettsforlik innebærer at forliket er inngått i retten, og vil da ha rettslig virkning tilsvarende en rettskraftig dom. Dersom forliket inngås i retten skal det innføres i rettsboken, samt underskrives av partene. Rettsforliket innebærer med andre ord at saken er endelig avgjort, og kan bare endres ved gjenopptakelse av saken, det vil si, endringssøksmål. Terskelen for å få reist et endringssøksmål følger av barneloven 64 hvor det er angitt vilkår om særlige grunner. Forlik er med andre ord en fellesbetegnelse på enighet, slik at forlik inngått utenfor retten vil da normalt være en regulær avtale. Avtaler om barnefordeling kan imidlertid bringes inn for Fylkesmannen for stadfestelse, hvilket vil gi avtalen visse rettskraftige virkninger. Det dreier seg i realiteten dermed om to avtaleformer, rettsforlik og avtale, hvilket i seg selv begge er forlik (altså enighet). 26 F2F medlemsblad nr. 2/2012 F2F medlemsblad nr. 2/

15 B Économique B Returadresse: Foreningen 2 Foreldre Postboks Nesoddtangen Ta kontakt med F2F før konflikten er et faktum, gjør det for barnas skyld! - Det er ikke skyhøy lønn som bestemmer betydningen av et arbeid. - Det er ingen timeliste som kan forklare hvor mye du har gitt av deg selv. - Den største jobben er nettopp den som ingen kan sette en prislapp på. - Den viktigste tiden du gir, er den du aldri målte. F2F er her for deg! Snakk med våre advokater og terapeuter på nettet de gir deg råd og veiledning til hvordan du kan løse juridiske eller personlige utfordringer. F2F på Facebook Vær med å diskuter det som angår deg og barna! Logg inn på din side med din e-postadresse og passord. Glemt passord, adresseendring eller behov for noen å snakke med, ta kontakt med oss på telefon eller send en e-post: Fornyet ditt medlemskap? Husk det er din kontingent som gjør F2Fs virksomhet mulig! Har du noe på hjertet? Send F2F-redaksjonen din historie på e-post: 25% av samlivsbruddene gir sykefravær! Ta kontakt for et bedriftsmedlemskap-/seminar! Mottar du ikke F2F? Oppdater din medlemsprofil på din side - Neste utgave: Februar 2013 Tar du bilder? Har du et godt bilde vi kan bruke på vår framside? Send oss det og bli med å sette ditt preg på bladet! Samarbeid om barna krever dialog Når samtalen med din eks er over, kan du oppsummere ved å stille deg selv noen spørsmål; - Fikk samtalen en god start og en god avslutning? - Var stemningen positiv? - Hvem styrte samtalen, og hvordan var taletiden fordelt? - Lyttet du aktivt? - Klarte vi å avslutte og konkludere i forhold til vårt felles ansvar for barna? - Var det tilløp til konflikt, og hvordan ble det i så fall håndtert? - Ble avtaler, planer og mål presist nok formulert? - Fikk jeg sagt det jeg ønsket på en måte som ble forstått? - Fikk jeg tak i hva min eks mente om samtalen? Tillit skaper samarbeid og det bygges i hverdagen Lykke til med samarbeidet, for barnas skyld!

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel 15 - stønader til enslig mor eller far»

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel 15 - stønader til enslig mor eller far» Deres ref Vår ref Dato 14/3976-09.12.14 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo postmottak@asd.dep.no Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til «Endring i folketrygdloven kapittel

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo

Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Barne-, likestillings- og inkluderingdepartementet Oslo, 01.10.15 Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse om forslag til endringer i barneloven Aleneforeldreforeningen har gjennomgått de ulike forslagene

Detaljer

Foreningen 2 Foreldre mener at lovgivningen på familieområdet bør være normativ, grensesettende og fremme likeverdig foreldreskap som norm.

Foreningen 2 Foreldre mener at lovgivningen på familieområdet bør være normativ, grensesettende og fremme likeverdig foreldreskap som norm. Deres ref Vår ref Dato 15/504 22.5.2015 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til "Forslag om

Detaljer

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT

INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no INFORMASJON OM FORELDREANSVAR, FAST BOSTED OG SAMVÆRSRETT I dette

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Barnefordelingssaker i retten

Barnefordelingssaker i retten Barnefordelingssaker i retten Publisert 2011-10-29 22:11 (/file/383579.gif) Barnefordelingsprosessen Etter straffesaker er barnefordelingsaker den hyppigste forekommende sakstypen som behandles ved norske

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap

Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015. Høring - forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap Agder lagmannsrett Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Postmottak@bld.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 15/2056 15-075 008 dbn 14.10.2015 Høring - forslag

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS

Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/865-5-TK 02.09.2008 HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2008:9 - MED BARNET I FOKUS Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling

Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Familie- og kulturkomiteen Stortinget Familie-kultur@stortinget.no Vår saksbehandler: age Vår dato: 22.04.13 Vår ref: Høringer 2013 Deres ref.: Utdypende kommentarer til barneloven komitebehandling Landsgruppen

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. November 2014 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Retten til samvær med egne barn etter barnelovens regler Av advokatfullmektig Christopher

Retten til samvær med egne barn etter barnelovens regler Av advokatfullmektig Christopher Utgivelse NR 1. Dette er første gang F2F Vestfold lager et informasjonsblad til medlemmer som er i tillegg til T2F som kommer ut 2 ganger pr år. Vårt ønske er å sende ut informasjon om det som berører

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Barnas stemme stilner i stormen

Barnas stemme stilner i stormen Barnas stemme stilner i stormen Larvik 16. januar 2013 Hilde Rakvaag seniorrådgiver Barneombudet Talsperson for barn og unge Mandat - lov og instruks Barneombudets hovedoppgave: fremme barns interesser

Detaljer

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til "Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Deres ref Vår ref Dato 15/3432 22.1.2016 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til "Høring forslag

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. juni 2014 truffet vedtak i Sak nr: Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: 16/14 (arkivnr: 201400107-16) og 17/14 (arkivnr: 201400108-16)

Detaljer

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold

396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM. Innhold 396_Barnefordeling.book Page 7 Monday, July 31, 2006 10:18 AM Innhold 1 Innledning......................................................... 13 1.1 Hva er barnerett?.................................................

Detaljer

Barnets beste i den reorganiserte familien

Barnets beste i den reorganiserte familien Barnets beste i den reorganiserte familien Høring i Stortinget 23.04.13, Prop 85L (2012-2013) Roger Sollied Johansen, leder, leder@f2f.no Rune Harald Rækken, nestleder, raekken@online.no Disposisjon Hvert

Detaljer

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til "Gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn mv" Sammendrag

Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til Gjennomføring i norsk rett av Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn mv Sammendrag Deres ref Vår ref Dato 13/2338 03.01.14 Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo postmottak@bld.dep.no Høringsuttalelse fra Foreningen 2 Foreldre til "Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Informasjonsfolder om JURK Innhold

Informasjonsfolder om JURK Innhold Informasjonsfolder om JURK Innhold Trenger du juridisk hjelp?... 2 Hva er JURK?... 3 Saksmottak... 4 Saksområder... 5-6 Brosjyrer og annet materiell... 7-8 1 Trenger du juridisk hjelp? JURK gir generell

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 4. desember 2013 truffet vedtak i Sak nr: 70/13 (arkivnr: 201300450-23) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk

Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig omsorg Partsrettigheter Rett til la seg bistå av advokat Klage muligheter Rett til å la seg bistå av tolk Kapittel 6 Foreldres rettigheter i barnevernet Dette kapitlet og kapittel 7 handler om hvilke rettigheter foreldre har når de kommer i kontakt med barnevernet. Her kan du lese om Foreldreansvar og daglig

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT

PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT PROSESSKRIV TIL HARDANGER TINGSRETT Dato: 9.5.2009 Saksøker: Rune Fardal Fjellvn. 74 5019 Bergen Saksøkte : Barnevernet i Kvam Kommune og Leder Astri Anette Steine Grovagjeldet 16 5600 Norheimsund 2 kopier

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars 2015 BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 14/01538-2 Hilde Rakvaag 9. mars

Detaljer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering

Detaljer

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth

OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: 11-129394ENE-OTIR/06. Dommer: Tingrettsdommer Hugo Abelseth OSLO TINGRETT -----KJENNELSE --- Den 16.08.2011 ble rett holdt i Oslo tingrett. Saksnr.: Dommer: Protokollfører: Saken gjelder: 11-129394ENE-OTIR/06 Tingrettsdommer Hugo Abelseth Dommeren Begjæring om

Detaljer

Høringssvar forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap

Høringssvar forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Nora Sørensen 24.09.2015 DOK/2015/00756 Høringssvar forslag til endringer i barneloven

Detaljer

SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET

SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET SAMVÆRETS VILKÅRLIGHET Barnevern og foreldrevern i forhold til barnevernlov og barnelov contra barns rett til samvær Et kritisk blikk på de de rettslige temaer knyttet til samværsfastsetting av advokat

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

stand til å drive hjelp til selvhjelp for å redusere sykefravær og andre skadevirkninger av samlivsbrudd, foreldre/familie.

stand til å drive hjelp til selvhjelp for å redusere sykefravær og andre skadevirkninger av samlivsbrudd, foreldre/familie. Utgivelse NR 4. Håper alle får glede av bladet, i denne utgaven er den siste utgaven for 2008 og innholdet denne gang har vi fokus på rekruttering til frivillig arbeid for F2F slik at vi får stablet et

Detaljer

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget

Innst. O. nr. 25 (2001-2002) Til Odelstinget nnst. O. nr. 25 (2001-2002) nnstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg og Ulf Erik Knudsen om lov om endringer i lov 8.april 1981 nr.

Detaljer

Høringsuttalelse om NOU 2008:9 - Barnelovutvalgets forslag til endringer i barneloven

Høringsuttalelse om NOU 2008:9 - Barnelovutvalgets forslag til endringer i barneloven Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse om NOU 2008:9 - Barnelovutvalgets forslag til endringer i barneloven Reform ressurssenter for menn har i brev

Detaljer

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22)

Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Søknad om skilsmisse etter to års samlivsbrudd (etter ekteskapsloven 22) Dersom samlivet har vært brutt i minst to år, kan hver av dere kreve skilsmisse ved å fylle ut dette skjemaet. Fylkesmannen har

Detaljer

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker.

Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Vi har både mannlige og kvinnelige bistandsadvokater i straffesaker. Ring vårt kontor der du bor, eller send oss et kontaktskjema (http://www.advokatsylte.no/ contact) om du ønsker kontakt med en av våre

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 31/12 (arkivnr: 201200423-13) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen

Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

Sammendrag 11/722 20.12.2013

Sammendrag 11/722 20.12.2013 Vår ref.: Dato: 11/722 20.12.2013 Sammendrag En mann henvendte seg til ombudet fordi han mente mener reglene om godskriving av overgangsreglene i forbindelse med innføringen av pensjonsreformen for omsorgsopptjening

Detaljer

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555

HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 09.02.16 HØRING ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN (INNSTRAMMINGER II), REF: 15/8555 Juridisk rådgivning for kvinner (Jurk) viser til høring

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken

Ombudets uttalelse. Partenes syn på saken Ombudets uttalelse A er ansatt ved fabrikken X. X har en bonusordning som består av to komponenter. Den første komponenten er et beregningsgrunnlag, som baserer seg på resultater oppnådd av bedriften i

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING Informasjon om tilbud om kollektiv forsikringsordning gjennom LOfavør for medlemmer i LOforbund, med advokattjenester levert av HELP Forsikring. INNHOLD Hva er advokatforsikring?

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen

Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen Informasjon fra barnehagen til barnets foresatte når disse ikke bor sammen I Rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Barnehagene Oppvekst og levekår Postadr.: Pb. 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Ny Olavskleiv 6 Telefon: 51508500 Faks: 51508555 E-post: postmottak.oppvekst@stavanger.kommune.no

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

I I Unio. Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen I I Unio Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Gun Hafsaas 14.10.2014 DOK/2014/01528 Høringssvar Ny, utvidet unntaksording for fedrekvoten og mødrekvoten i foreldrepengeordningen

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene

Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene Riksadvokatembetet Regjeringsadvokaten 2 Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 BARNEOMBUDET Justis- og politidepartementet v/ statsråd Knut Storberget Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 09/00646-8 Frøydis Heyerdahl 759;O;BV 14.4.2011 Brudd på

Detaljer

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007

07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Unntatt Offentlighet Offhl 5a jf fvl 13 Dok. ref. Dato: 07/16-20/LDO-311//AAS 11.12.2007 Uttalelse i sak 07/16 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse fra A den 13. mars 2007. I

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN?

RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? RETTSMEKLING TVISTELØSNING FOR FREMTIDEN? INNLEDNING Siden 1. januar 1997 har et prøveprosjekt om rettsmekling vært utprøvd ved Tønsberg byrett, Agder lagmannsrett, Nordmøre herredsrett, Salten herredsrett,

Detaljer

Medlemsbladet for F2F Vestfold. Utgivelse NR 2. Leserinnlegg

Medlemsbladet for F2F Vestfold. Utgivelse NR 2. Leserinnlegg Utgivelse NR 2. Et samlivsbrudd har mange utfordringer, F2F vestfold får mange henvendelser i løpet av året. Hvis det er noen medlemmer som ønsker å skrive noe om situasjonen sin er vi veldig glade for

Detaljer

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett

Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Anonymisert versjon av sak om forbigåelse ved ansettelse av sorenskriver ved en tingrett Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A vedrørende utnevnelse av sorenskriver ved X tingrett.

Detaljer

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide

Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen på temaet Vold og seksuelle overgrep mot gravide 1 Helsedirektoratet v/rådgiver Kjersti Kellner Dato 4. februar 2014 Deres ref.: 13/10865-1 Kjersti Kellner Vår ref.: MPH Ekstern høring revisjon av gjeldende nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 10.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-088455SAK-BORG/04 Dommere: Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius Svein Kristensen Siktet Bjarte

Detaljer

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011

NOTAT. Til: Fra: Dan Frøskeland 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / 03.10.2011 NOTAT Til: Fra: Dan Frøskeland Vår ref. 11/325-26 /SF-414, SF-512.1, SF- 821, SF-902 / Dato: 03.10.2011 En kvinne anførte at hun hadde blitt diskriminert av et vikarbyrå, da et tilbud falt bort etter at

Detaljer

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd

Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Barne- og likestillingsdepartementet Høringsnotat 26.05.2016 Forslag til lovendringer fordeling av foreldrepenger ved samlivsbrudd Innholdsfortegnelse 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 1 2 Bakgrunn...

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett

JAN TENNØE. Prosesskrift til Oslo tingrett JAN TENNØE Advokat med møterett for Høyesterett Grindbakken 58, 0765 Oslo Tlf. 92 21 98 90, 0033 632 94 74 93 Mail: jantennoe@gmail.com Prosesskrift til Oslo tingrett Oslo tingretts sak nr.11 089355 TVI

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører

OSLO TINGRETT Avsagt: Saksnr.: ENE-OTIR/03. Dommer: Tingrettsdommer Torkjel Nesheim. Saken gjelder: Begjæring om lukkede dører OSLO TINGRETT ----- --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: 11-175124ENE-OTIR/03 Tingrettsdommer Torkjel Nesheim Begjæring om lukkede dører Oslo politidistrikt Politiadvokat Pål - Fredrik Hjort

Detaljer

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET /

// ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / // ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Deres ref :Vår ref 11/12990 Saksb A. Magnussen Dato: Høring Anerkjennelse av farskap

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING

SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING SKJEMA FOR BEGJÆRING OM GJENÅPNING Utfylt skjema med eventuelle vedlegg sendes til: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Postboks 8026 Dep N-0030 Oslo Dersom det er behov for hjelp til utfylling

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Foreldreansvar Hva er foreldreansvar? Foreldreansvar er den rett og plikt foreldrene har til å bestemme for barnet i personlige forhold. Personlige forhold vil si saker som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt

TIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: 22.09.2009 i Oslo tingrett, Saksnr.: 09-085260TVI-OTIR/01. Dommer: Saken gjelder: avgjørelse OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: 22.09.2009 i Oslo tingrett, 09-085260TVI-OTIR/01 Tingrettsdommer Ingmar Nestor Nilsen Saken gjelder: Klage på Likestillings- og diskrimineringsnemndas

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. desember 2015 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett. Unni Sandbukt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i

NORGES HØYESTERETT. Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i NORGES HØYESTERETT Den 16. februar 2016 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Normann og Bergsjø i HR-2016-00352-U, (sak nr. 2016/232), sivil sak, anke over kjennelse: A

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN.

RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. RETNINGSLINJER FOR SKOLER/SFO OG BARNEHAGER I MELØY; SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN. I rammeplan for barnehager står det: Barnehager skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings-

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 6. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Utgård og Noer i HR-2013-00289-U, (sak nr. 2012/2134), straffesak, begjæring om omgjøring: A

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, (advokat Kjetil Krokeide) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01841-A, (sak nr. 2008/1096), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Per Egil Volledal) mot A (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i NORGES HØYESTERETT Den 24. mars 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Skoghøy og Kallerud i HR-2014-00590-U, (sak nr. 2014/388), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat

Detaljer

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN

BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN BARNEHAGENS SAMARBEID MED FORELDRE SOM IKKE BOR SAMMEN I Rammeplanen for barnehagen står det: Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetsmuligheter i nær forståelse

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket

Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket - Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon

Anonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Vår ref. Deres ref. Dato: 06/786-30-S 16.10.2008 nonymisert versjon av uttalelse i sak - spørsmål om diskriminering ved lønnsjustering på grunn av foreldrepermisjon Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Når foreldre ikke bor sammen

Når foreldre ikke bor sammen Når foreldre ikke bor sammen Fagavdeling barnehage Askøy, 24.04.2013 Barnehagens samarbeid med foreldre som ikke bor sammen Fagavdeling barnehage har her utarbeidet et veiledningshefte «Når foreldre ikke

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer