Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF

Transkript

1 Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark Utgitt av: Arbeidsgruppe PHBU Helse Finnmark Dato: 15. oktober 2013

2 1 Forord Denne rapporten er en del av utredningen Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Finnmark HF. Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Finnmark har betydelige utfordringer knyttet til demografiske, geografiske og kommunikasjonsmessige forhold. Det er utfordringer knyttet til rekruttering og stabilisering av fagpersonell. I tillegg er det utfordringer knyttet til konsekvenser av samhandlingsreformen samt hvordan de økonomiske rammene fremover vil være. Faglig arbeides det imidlertid godt i Helse Finnmark PHBU. Lederne av BUPene har gjort gode grep som kan bidra til at barnebefolkningen i Finnmark kan få et faglig godt og tilnærmelsesvis likeverdig tilbud. Arbeidsgruppen har hatt følgende sammensetning: Per-Erik Davidsen, psykologspesialist BUP Alta, leder av gruppen Jørn-Tore Karlsen, Rådgiver, DPS VestFinnmark Frøydis Nystad Nilsen, avdelingsoverlege/barnepsykiater SANKS, BUP MidtFinnmark Michael Sommer 1, psykologspesialist, Finnmarksklinikken Aina Kristoffersen, barnevernpedagog, BUP Kirkenes Frode Boyne, LIS, Samisk legeforening Inger Marie Tinde 2, psykologspesialist, BUP Hammerfest Mads Eriksen, psykologspesialist, enhetligleder BUP Alta Margrethe Bals, psykologspesialist/phd, Kautokeino kommune/sanks, BUP MidtFinnmark Kirsten Myhre Hansen 3, klinisk sosionom, BUP Hammerfest 1 Ikke møtt i arbeidsgruppen siden første møte. Ikke erstattet. 2 Trakk seg av helsemessige årsaker i august Erstattet av Kirsten Myhre Hansen 3 Erstattet Tinde fra august

3 Mandatet har vært som følger: 1. Definere, avklare og skape felles forståelse for oppdraget. 2. Det skal utarbeides en detaljert plan for arbeidet og fordele oppgaver i gruppen. Arbeidsgruppen organiserer selv arbeidet og må gjerne opprette undergrupper. 3. Redegjøre for det som er gjort for å bedre kvalitet, pasientsikkerhet og pasientforløp 4. Med bakgrunn i høy andel av indirekte konsultasjoner i forhold til direkte. Hvorfor er det slik og hva begrunnes ulikhetene mellom BUP- ene i HF og ellers i landet. Det bes om at det gjøres en faglig vurdering om forskjellene og om den høye andelen indirekte tiltak er riktig bruk av ressurser. 5. For barn og unge som mottar behandling i det psykiske helsevernet vil omfanget av og lengden på kontakt med spesialisthelsetjenesten variere, og behandlingsforløpene være ulike. Hvor mange pasienter mottok behandling i det psykiske helsevernet for barn og unge i løpet av en toårsperiode i Helse Finnmark? ( og begge år). Hva karakteriserer behandlingsforløp for ulike pasientgrupper, herunder kjønn, alder, henvisningsgrunner, psykisk lidelse, kommunetilhørighet og vurdering av kvalitet og resultat i forhold til behandlingstilbudet. Angi lengde på polikliniske behandlingsperiode. 6. Kartlegging og analyse av tilbudet innen PHBU: a) Kartlegge dagens tilbud og aktivitet i Helse Finnmark og UNN. Samarbeidet omkring pasientbehandling mellom UNN og Helse Finmark må kartlegges og utredes. b) Hva vil det fremtidige behovet for tjenester innen PHBU være, sett i et 10-års perspektiv 7. Utrede hvordan kartlegging og vurdering av henvisninger skal organiseres. 8. Evaluere bruk av bruk av døgnplasser og behandling ved UPS i BUK, antall pasienter, kommunetilhørighet, diagnoser, oppholdstid, oppfølging med mer. 9. Utarbeide, kvalitetssikre og koordinere samhandling med kommunene. 10. Gjennomgå dagens organisasjonsstruktur og kom med anbefaling om ny struktur med færre enheter. 11. Planlegge å komme med forslag et helhetlig tilbud til barn og unge som har behov for spesialisthelsetjeneste, herunder faglig innretning, samarbeid og arbeidsmåte 12. Komme med konkrete forslag til tettere og bedre samarbeid mellom PHBU og de øvrige tjenestene innen spesialisthelsetjenesten 13. Definer fremtidig kompetansebehov og spesialistkompetanse, herunder rekruttering og stabilisering. Dette gjelder i særlig grad for samisk talende personell. 14. Komme med anbefaling om hvordan DPS-ene/SANKS og PHBU kan samarbeide om felles pasienter/familier. 15. Utrede og komme med anbefalinger om tilbudet til den samiske befolkningen innen PHBU og hvordan dette kan organiseres inn i Samisk helsepark 16. Redegjør for økonomiske konsekvenser som følge av forslag som fremkommer under arbeidet. 17. Vaktordning knyttet til PHBU utredes og sees i sammenheng med DeVaVi og i forhold til psykisk helse for voksne. 3

4 Det har vært gjennomført 7 møter, hvorav 4 på videokonferanse. Det har vært gjennomført videokonferansemøter med alle BUPene i Helse Finnmark hvor arbeidsgruppens oppgaver og foreløpige tanker ble presentert. Det ble gitt anledning til de ulike BUPene å gi innspill direkte til sekretariatet eller til de lokale medlemmer. Arbeidsgruppen har lagt vekt på at rapporten skal være så kortfattet og presis som mulig. Relevante tilleggsopplysninger er lagt som vedlegg. Arbeidsgruppen har svart på mandatet, dog ikke i kronologisk rekkefølge. De mange punkter i mandatet er tematisk gruppert og blir knyttet opp til kritiske punkter i det som regnes som et pasientforløp i BUP. Prosessen har vært utfordrende i forhold til å balansere de mange ulike hensyn som må tas. Arbeidsgruppen har etter beste evne forsøkt å balansere befolkningsmessige, økonomiske og organisatoriske betraktninger. Arbeidsgruppen er enige om kvaliteten og den faglige innretningen. Der det fremkommer enstemmighet vil dette anmerkes, eventuell uenighet vil bli omtalt fortløpende. Arbeidsgruppen avslutter med dette sitt arbeid. 4

5 Innholdsfortegnelse 1 Forord Ordliste/forkortelse Sammendrag Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark Faglig innretning Kvalitet Henvisning Inntak Kapasitet Utredning Vurdering/diagnostisering Behandling Utskrivning Samhandlingsreformen og veiledningsplikten Oppsummering Samarbeid internt i Helse Finnmark og innenfor klinikk for psykisk helsevern og rus samt faglig innretning Samarbeid med UNN Organisasjonsmessige forhold Modell 1: Ingen endring fra dagens organisering Modell 2: To DPS Modell 3: Helseparker Modell 4: Samisk helsepark som egen klinikk Rekruttering og stabilisering av fagpersonell Økonomiske konsekvenser Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Vanligste diagnosene BUP Vedlegg 2: Samdata Vedlegg 3: Sammenligninger av alle BUPene i Finnmark pr 1000 barn Vedlegg 4: Innleggelser UPS

6 2 Ordliste/forkortelse - APAT: Ambulant psykiatrisk akutt- team - BUP: Barnepsykiatrisk poliklinikk - DeVaVi: Desentralisert vaktordning, videostøttet - DocMap: Helse Nords kvalitetssystem - DPS: Distrikts psykiatrisk senter - Jabber: Videokonferanseenhet - LAR: Legemiddelassistert rehabilitering - LIS: Lege i spesialisering - PHBU: Psykisk helsevern for barn og unge - PUT: Psykiatrisk ungdomsteam - SANKS: Samisk nasjonalt kompetanse senter - UNN: Universitetssykehuset i Nord-Norge - UPA: Ungdomspsykiatrisk avdeling, BUP midt/sanks - UPS: Ungdomspsykiatrisk seksjon, akuttavdeling UNN 6

7 3 Sammendrag Faglig innretning: - Det er etablert felles rutiner for et helhetlig pasientforløp for BUPene i Finnmark. Arbeidsgruppen vurderer at det er avgjørende at disse rutiner implementeres på de ulike enheter. - Arbeidsgruppen mener det bør etableres halvårlig internrevisjon av det helhetlige pasientforløpet, samt at pasientlistene gjennomgås jevnlig. - Vurdering av rett til helsehjelp videreføres i henhold til dagens praksis. Det etableres rutiner for samkjøring mellom BUPene for sikre like vurderinger. - Arbeidsgruppen ser at det er vesentlig at det er tilstrekkelig utrednings og behandlingskapasitet til enhver tid til å håndtere pasientstrømmen. - Bupene i Finnmark har flere indirekte tiltak enn andre deler av landet. Arbeidsgruppen vurderer at dette har sammenheng med geografiske forhold og indirekte arbeidsmetoder. Det bør undersøkes nærmere om denne forskjellen har sammenheng med ulik registreringspraksis. - Arbeidsgruppen vurderer at det er for lite fokus på barn og unges psykiske helse i avtalene som er inngått med kommunene og mener at dette må tydeliggjøres ved ny/revidert avtaleinngåelse. - Arbeidsgruppen foreslår at den faglige innretning for BUPene er å bli gode på å utrede og behandle de vanligste barnepsykiatriske tilstander. Dette innebærer god samhandling med samarbeidspartnere innenfor psykisk helsevern i Finnmark og med kommunale samarbeidspartnere. - Alle fire BUPene i Helse Finnmark skal ha den nødvendige kompetansen til å gi et likeverdig tilbud til samer som er i behov for psykisk helsehjelp uavhengig av hvor de bor i Finnmark. SANKS har et naturlig ansvar for slik kompetanseheving til de andre BUPene. - Alvorlige, lavfrekvente tilstander bør vurderes i samarbeid med UNN som har universitetssykehusfunksjon. - Arbeidsgruppen mener at det bør etableres et nevropsykiatrisk team i Helse Finnmark. 7

8 - En rettighetsvurdering inn i spesialisthelsetjenesten for samme tilstand. Pasienter i PHBU prioriteres innenfor somatikken. - Samarbeid internt i klinikk psykisk helsevern og rus: Det er arbeidsgruppens vurdering at samarbeidet intern i klinikken har forbedringspotensial på overordnet nivå. - Ungdomspsykiatrisk avdeling: Brukes i henhold til sine faglige intensjoner. Det er imidlertid viktig at denne avdelingen til enhver tid har besatt stabsfunksjoner med lege- og psykologspesialist da ungdommene som legges inn har et symptombilde som er diagnostisk utfordrende. - Familieavdelingen fungerer i henhold til tildelte arbeidsoppgaver. - Praksisen med ambulante team og ambulant virksomhet videreføres. - Ambulant psykiatrisk akutt-team (APAT): Det er foreslått etablert APAT forankret i psykisk helsevern for voksne i Helse Finnmark. Det er foreslått at den nedre aldersgrensen for slik virksomhet settes til 16 år. Arbeidsgruppen er enig i at dette kan være en god løsning. Arbeidsgruppen har vurdert om det er behov for etablering av dedikerte akuttpsykiatriske team i Helse Finnmark for barn og unge. Det er arbeidsgruppens anbefaling at det er så få slike pasienter innenfor PHBU at det ikke er slikt behov. Men arbeidsgruppen mener det er en god løsning at den planlagte målgruppen for etableringen av APAT også omfatter ungdom over 16 år. - Rusteamene: Det bør etableres flere rusteam. Disse team bør ha målgruppe i aldersgruppen 16+ år. Dette er et viktig supplement til BUPenes virksomhet. - PUT: Psykiatrisk ungdomsteam fungerer etter intensjonen. Teknologiske løsninger: - Det er en rekke mulige teknologiske løsninger som kan tas i bruk både i forbindelse med indirekte arbeid (møter mv) og direkte pasientarbeid (samtaler, veiledning til foreldre). - Det er etablert en vaktordning DeVaVi innenfor UNN- systemet som styrker og effektiviserer bakvaktsordningen i psykiatriske avdelinger basert på lyd/bildeteknologi. - Arbeidsgruppen vurderer at målgruppen til PHBU er godt egnet for utprøving og praktisering av teknologiske løsninger. Arbeidsgruppen understreker at det er av betydning at det gjøres et forarbeid for å sikre at teknologien kan brukes på egnede rom og at det eksisterer tilstrekkelig It-støtte til at dette kan fungere. Arbeidsgruppen mener at pilotprosjekter bør komme i gang så raskt som mulig. - Arbeidsgruppen foreslår at det etableres en vaktordning enten i samarbeid med UNN eller mellom legespesialister og eventuelle LIS som etter nærmere vurdering vurderes å ha den nødvendige erfaring til å besitte slike oppgaver. Arbeidsgruppen foreslår en ordning tilsvarende DeVaVi-ordningen. 8

9 Organisering - Arbeidsgruppen er enig om at det ikke anbefales endringer på antallet BUPer. Det skal være fire BUPer i Helse Finnmark som skal være selvstendige enheter. Arbeidsgruppen har vurdert kraftbuper og satellitter, men har avvist dette. Begrunnelsen for dette er dels geografiske forhold samt at det vurderes å bli vanskeligere å rekruttere nødvendige fagpersoner til eventuelle satellittbuper. Arbeidsgruppen er enstemmig i denne vurderingen. - Arbeidsgruppen vurderer at en videreføring av dagens organisering er en egnet modell for organisering av PHBU inkludert samisk helsepark. Dette innebærer ingen reduksjon i antall enheter eller stillinger. Spesialisering, stabilisering og rekruttering - Arbeidsgruppen vurderer at endringer som følge av økte krav til spesialisering av spesialisthelsetjenesten innebærer at mer enn 50 % av behandlere på BUP bør ha lege- eller psykologbakgrunn. Det skal være tilstrekkelig spesialistdekning. - Tradisjonelt er det inngått avtaler med ambulante spesialister for å dekke manglende lokal spesialistdekning. Disse spesialister har ofte svært gode avtaler med lite tilstedeværelse på enhetene. Disse midlene kan brukes til større fokus på rekruttering og stabilisering av stedfaste spesialister, evt. i kombinasjon med teknologiske løsninger. - Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres en aktiv rekrutteringsstrategi mot utdanningssteder og tilrettelegging av avtaler med UNN for utdanning av personell. Økonomi - Utredningen innebærer ikke store økonomiske endringer. Arbeidsgruppen forutsetter at dagens nivå videreføres og/eller at de økonomiske rammene øker. - Arbeidsgruppen gjør imidlertid oppmerksom på at det en betydelig gevinst ved å sørge for at den nødvendige bemanning opprettholdes eller økes slik at fristbrudd unngås. 9

10 4 Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og forslag til faglig innretning i Helse Finnmark 4.1 Faglig innretning Den faglige innretningen omhandler både hvilket tilbud som gis og i tillegg de organisatoriske løsninger som er valgt. Arbeidsgruppen vektlegger at det tilbudet som gis skal være preget av kvalitet, likeverdighet og tilgjengelighet Kvalitet Bup-ledergruppen har jobbet med kvalitet og pasientsikkerhet i arbeidet med det helhetlige pasientforløpet. Det er utarbeidet rutiner og laget prosedyrer som skal sikre at pasientene i PHBU i Finnmark mottar et likeverdig tilbud uavhengig av kommunetilhørighet. Arbeidet er lagt inn i DocMAP. Det er også laget oversikt for utredning og behandling av de 10 vanligste diagnosene 4. I tillegg er det lagt opp til Internundervisning, hver andre uke undervisning på Videokonferanse i regi av barnepsykiaterprosjektet Helse Nord RHF og de resterende uker er det intern undervisning på de enkelte BUPene Plan for brukermedvirkning. Pasient og foresatte er med på utvikling av behandlingsplan. Utredningsplan blir orientert om ved oppstart av utredning. Arbeidsgruppen vurderer at det er avgjørende at disse rutiner implementeres på de ulike enheter. Arbeidsgruppen mener det bør etableres halvårlig internrevisjon av det helhetlige behandlingsforløpet, samt at pasientlistene gjennomgås minimum hver 2. mnd Henvisning Det er leger og ledere av kommunalt barnevern som kan henvise til BUP. BUPledergruppen har hatt fokus på en kvalitetssikring opp mot henvisende instanser for å sikre at de nødvendige undersøkelser er utført og beskrevet. BUPledergruppen vil følge opp dette videre. 4 Se vedlegg 1 vanligste diagnoser 10

11 4.1.3 Inntak Det vises til mandatet pkt 7. Arbeidsgruppen er bedt om å utrede hvordan vurdering av henvisninger skal organiseres. Med inntak legges til grunn rettighetsvurderingen, videre fordeling og tilbud om oppstartsdato samt oppfølgning og gjennomføring ved den enkelte enhet. 1. Hver BUP har eget inntak, med spesialist tilstede 2. Hver DPS har felles inntak, med spesialist tilstede 3. Felles inntaksenhet på klinikknivå innenfor PHBU Gjeldende praksis er at hver BUP har ansvaret for rettighetsvurderingen. I Karasjok er det felles inntak for BUP, PUT, UPA og familieavdelingen. Tabellen nedenfor viser at Hammerfest gir rettighetspasientstatus til flere pasienter, BUP Kirkenes gir færre barn rettighetspasientstatus, sammenlignet med gjennomsnittet av BUPene i Finnmark. Gjennomsnitt av rettighetsvurdering BUPene i Finnmark Rett til helsehjelp pr 1000 barn fra ÅR Alta Hammerfest Karasjok Kirkenes Gjennomsnitt 26,5 31,3 28,4 21,5 (hentet fra DIPS tabell vedlegg) Av hensyn til et likebehandlingsprinsipp bør denne forskjell søkes redusert. Arbeidsgruppen vurderer at fordelen med felles inntak er at det kan bli en mer lik praktisering av prioriteringsforskriften 5. Det vil i tillegg være lettere å sikre at det er spesialist tilstede ved inntaket. En sentralisering av spesialistfunksjoner vil medføre at noen spesialister dedikeres til slik pasientadministrativ virksomhet. Arbeidsgruppen kan ikke se at det vil frigjøre økonomiske ressurser. Arbeidsgruppen vurderer at dette er en arbeidsoppgave som har begrenset rekrutterende og stabiliserende potensial. I tillegg frykter arbeidsgruppen at dette kan innebære at arbeidet med å rekruttere og stabilisere spesialister til den enkelte enhet kan bli nedprioritert av ledelsen. Arbeidsgruppen ser at en slik sentralisering kan øke likebehandlingen av pasientens rettighetsstatus, men vurderer at dette kan løses gjennom regelmessige kalibreringsmøter, enten på DPS, klinikk, eller regionalt nivå. 5 IS 1636 Helsedirektoratet 11

12 Arbeidsgruppen mener at vurderingen av rett til helsehjelp videreføres i henhold til dagens praksis. Det etableres rutiner for samkjøring mellom BUPene for sikre like vurderinger Kapasitet Det er besluttet at pasientene skal få oversendt et tidspunkt for oppstart av utredning/behandling når rettighetsstatus er vurdert. Arbeidsgruppen ser at det er vesentlig at det er tilstrekkelig utrednings og behandlingskapasitet til enhver tid å håndtere pasientstrømmen. Dette av hensyn til at rettighetspasienter som går til private aktører i forbindelse med fristbrudd er en betydelig utgift for helseforetaket, blant annet fordi det ikke synes som om det er lagt inn evalueringspunkter i behandlingsforløpet. I tillegg er det erfaring for at tilbudet som gis av private aktører er av annen kvalitet enn det offentlige. De fristbrudd som er generert siden 2012 har for BUP Alta kostet i gjennomsnitt kroner i mnd, totalt 2,15Mkr. Det jobbes systematisk med å redusere ventetid og fristbrudd ut fra en kvalitetsforbedring på alle ledd i pasientforløpet Utredning Som et ledd i kvalitetsarbeidet er det utarbeidet rutiner som omtalt ovenfor Vurdering/diagnostisering I henhold til BUPveilederen 6 skal utredning og diagnostisering være førende for det videre behandlingsopplegg. Enhetene har etablert tverrfaglige diagnose- og behandlingsmøter, hvor spesialist er til stede som ledd i kvalitetssikring Behandling (mandatets pkt 5) Pasientforløpet forløpet i BUP skal ta utgangspunkt i Helsedirektoratets 7 og legeforeningens 8 nasjonale veiledere. Behandlingen som gis skal ta utgangspunkt i behandlingsplanen for hver enkelt pasient og skal i all hovedsak være tuftet på evidensbasert praksis. Der dette ikke er gjennomførbart eller indisert skal dette begrunnes i journalen. Behandlingen i BUP er tverrfaglig og arbeidsgruppen anbefaler at det tverrfaglige samarbeidet mellom yrkesgruppene i BUPen skal styrkes gjennom at hver yrkesgruppe tydeliggjør sitt kompetanseområde. I tillegg kommer personlig kompetanse og erfaring på behandlernivå. 6 IS-1570 Helsedirektoratet: Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge 7 IS

13 Når vi tar utgangspunkt i aktivitetsdata 9 de siste fire år, og sammenligner disse med nasjonale tall 10 ser vi at Helse Finnmark har like mange eller flere direkte tiltak sammenlignet med helse foretak med om lag samme pasientgrunnlag. Ut fra pasientgrunnlag har BUPene i Finnmark betydelig flere indirekte tiltak enn andre. Arbeidsgruppen er usikker på årsak, men to mulige forklaringer; forskjell i tradisjon for å registrere indirekte tiltak, eller at vi i større grad benytter oss av indirekte tiltak (telefonkontakt, møter). Arbeidsgruppen har merket seg at de registrerte tallene indikerer at det er noe ulik praksis mellom BUPene i arbeidsmåter. Det er behov for samkjøring i forhold til inntak og rettighetsvurdering samt behov for samkjøring av registreringspraksis for å se om vi kan sammenligne tallene direkte. Eksempelvis i ovennevnte tabell er det verdt å merke seg at BUP Alta og Karasjok har en markert nedgang i direkte og indirekte tiltak etter at DIPS ble innført som pasientadministrativt system. Arbeidsgruppen er usikker på hvordan man skal tolke forskjellene i indirekte og direkte tiltak internt i klinikken og på nasjonalt nivå. Det ligger i BUPenes arbeidsmåte at det forventes en stor andel indirekte tiltak på grunn av arbeid knyttet til systemer rundt barna. Indirekte tiltak brukes i større grad i Finnmark. Dette kan ha sammenheng med at de geografiske forhold i Finnmark tilsier at skal man har kontakt med pasienter som bor langt unna BUP brukes indirekte tiltak som metode. BUPene må sikre at det er lik registreringspraksis av tiltakene Utskrivning Kommunesamarbeid (Mandatets pkt 9) Under dette punkt omtales relevante problemstillinger knyttet også til kommunesamarbeid mv. Det er inngått tjenesteavtaler med alle kommunene i helseforetaket. De eksisterende tjenesteavtaler med kommunene er på overordnet nivå, og med lite fokus på barn og unges psykiske helse. Arbeidsgruppen vurderer at det er for lite fokus på barn og unges psykiske helse og mener at dette må tydeliggjøres ved ny/revidert avtaleinngåelse. Spesialisthelsetjenesten er avhengig av at kommunale tjenester fungerer når pasienter er utskrivningsklare. Det er arbeidsgruppens vurdering at det er store forskjeller mellom kommunene. Dette kan dels skyldes at det er mange små kommuner i Finnmark, og det kan dels skyldes mangel på vilje hos enkelte kommuner til å bygge opp et tilbud som er dimensjonert for barn og unge i den aktuelle kommunen. 9 Vedlegg 3, Sammenligning av alle BUPene i Finnmark DIPS/NPR-tall 10 Vedlegg 2, Samdata

14 Det er vel kjent at vertskommunene kan ha en tilbøyelighet til merforbruk av spesialisthelsetjenester. Det er arbeidsgruppens vurdering at de ulike enhetene er oppmerksomme på dette, også i forhold til at kommunenes ansvar for barn og unge med psykiske vansker utvides Samhandlingsreformen og veiledningsplikten Med samhandlingsreformen vil ansvaret for at en langt større andel av pasienter med psykiske lidelser behandles lokalt ligge på kommunene. Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester gir kommunene ansvar for blant annet sosial og psykososial habilitering og rehabilitering. Med større ansvar for pasienter med sosiale og psykososiale problemer ute i kommunene, samt utbygging av lavterskeltilbud, vil også behovet for kompetanse øke. Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt overfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten fremkommer i rundskriv 11 Hovedpunkter for veiledningsplikten: - Plikten gjelder råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold - Plikten er begrenset til påkrevet veiledning m.m - Plikten omfatter fortrinnsvis veiledning knyttet til oppfølging av enkeltpasienter og brukere, men kan også omfatte generell veiledning - Plikten omfatter ikke veiledning knyttet til organisatoriske og administrative endringer i kommunen - Lovpålagte samarbeidsavtaler er et viktig instrument for å avklare behov og hvordan veiledingsplikten bør gjennomføres - Det kan ikke kreves vederlag for den veiledning som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven 6-3 Dette forhold kan etter arbeidsgruppens oppfatning medføre at det forventes en økt grad av spesialisering i spesialisthelsetjenesten. I tillegg blir det vesentlig at de kommunale tjenester bygges ut på slikt vis at de problemer som skal håndteres blir håndtert. Det etableres i skjæringspunktet mellom krav om spesialisering, små fagmiljøer i spesialisthelsetjenesten og lange avstander særlige ufordringer for BUPene: Fagrådet i Helse Nord RHF har uttalt til fagdirektør at : Samhandlingsreformens krav til tjenesten gjør det derfor utfordrende for psykisk helsevern for barn og ungdom. Når våre små fagmiljøer samtidig forventes å kunne tilby stadig flere spesialiserte og evidensbaserte behandlingsmetoder settes tjenesten under press. Det er i dag en betydelig utfordring for poliklinikker i landsdelen (som ofte har få ansatte og ennå sliter med rekrutteringsproblemer) å bli møtt med krav om mer tilgjengelighet i kommunen samtidig som de skal tilby 11 I-3/2013 Helsedirektoratet 14

15 spesialisert behandling for hele bredden av tjenesten (fra utredning av spedbarn utsatt for omsorgssvikt til arbeid med psykoser, rus og vold hos ungdom). Den desentraliserte organiseringen av tjenesten sikrer befolkningen tilgang til tjenester, men utfordrer oss i forhold til utvikling av nye mer spesialiserte tjenester. Geografien gjør det også krevende å skulle bygge ut ambulante tjenester som skal klare å gi et reelt faglig tilbud til alle kommuner i landsdelen. Det bør vurderes hvordan vi i landsdelen skal klare å sikre både desentraliserte tilbud som skal samarbeide med kommunen samtidig som tilbudet i tjenesten spesialiseres. Dette krever både prioriteringer vedr. ressursbruk og at tjenesten/behandlingstilbudet organiseres hensiktsmessig i tiden fremover. Det vil være svært utfordrende å løse fremtidens oppgaver for dagens poliklinikker pga. fagsammensetning og størrelse. 4.2 Oppsummering Arbeidsgruppen foreslår at den faglige innretning for BUPene videre er å bli gode på å behandle de vanligste barnepsykiatriske tilstander. Alle fire BUPene i Helse Finnmark skal ha den nødvendige kompetansen til å gi et godt tilbud til samer som er i behov for psykisk helsehjelp uavhengig av hvor de bor i Finnmark. SANKS har et naturlig ansvar for slik kompetanseheving til de andre BUPene. Alvorlige, lavfrekvente tilstander som psykose, komplisert differensialdiagnostikk bør vurderes i samarbeid med UNN som har universitetssykehusfunksjon. Dette innebærer ikke at personell i BUP i Finnmark ikke skal få anledning til subspesialisering, men fokus skal være at BUPene skal være gode almenpsykiatriske enheter som effektivt skal håndtere pasientstrømmen uten at det kommer til fristbrudd. Arbeidsgruppen mener at det bør etableres et nevropsykiatrisk team i Helse Finnmark. 15

16 4.3 Samarbeid internt i Helse Finnmark og innenfor klinikk for psykisk helsevern og rus samt faglig innretning (mandatets pkt 6) Arbeidsgruppen har fokusert på betydningen av et helhetlig pasientforløp innenfor Helseforetakets rammer, og innenfor klinikkens rammer. Følgende vurderer arbeidsgruppen som viktig: - En rettighetsvurdering inn i spesialisthelsetjenesten for samme tilstand. Pasienter i PHBU prioriteres innenfor somatikken: I dette punkt ligger at pasienter som har behov for somatiske del-undersøkelser relevante for den tilstand som de er til behandling for innenfor PHBU skal medføre at pasienten skal slippe unna unødig lang ventetid for eksempel undersøkelser i somatiske sykehus (CT/MR/EEG). Pasienter innenfor PHBU bør gis prioritet i somatikken. - Samarbeid internt i klinikk psykisk helsevern og rus: Det er arbeidsgruppens vurdering at samarbeidet intern i klinikken fungerer tilfredsstillende på pasientnivå, men har forbedringspotensial på overordnet nivå. - Ungdomspsykiatrisk avdeling: Brukes i henhold til sine intensjoner. Det er imidlertid viktig at denne avdelingen til enhver tid har besatt stabsfunksjoner med lege- og psykologspesialist ungdommene som legges inn har et symptombilde som er diagnostisk utfordrende. - Familieavdelingen fungerer i henhold til tildelte arbeidsoppgaver. - Ambulerende virksomhet: Arbeidsgruppen skiller mellom ambulerende virksomhet og ambulante team. Ambulerende virksomhet handler om at BUP reiser til kommuner i opptaksområdet og har møter mv. Ambulante team er dedikerte til å arbeide ute av kontorene sine og har sine arbeidsoppgaver knyttet til konkrete pasienter. - Ambulante team: De ambulante team er lokalisert til BUP Alta, Hammerfest, Karasjok (Tana og Karasjok). Teamene jobber direkte mot pasient og pårørende og i et nært samarbeid med førstelinjen. En utfordring for teamene er at de ikke skal overta oppgaver som tilligger kommuner. I samsvar med samhandlingsreformen anbefales at det blir gått opp en grenseoppgang i forhold til de kommunale tjenester. 16

17 - Ambulant psykiatrisk akutt-team (APAT)-Teamene: Det er foreslått etablert APAT i Helse Finnmark. Det er foreslått at den nedre aldersgrensen for slik virksomhet settes til 16 år. Arbeidsgruppen er enig i at dette kan være en god løsning. Arbeidsgruppen har vurdert om det er behov for etablering av dedikerte akuttpsykiatriske team i Helse Finnmark for barn og unge. Det er arbeidsgruppens anbefaling at det er så få slike pasienter innenfor PHBU at det ikke er slikt behov. Men arbeidsgruppen mener det er en god løsning at den planlagte målgruppen for etableringen av APAT også omfatter ungdom over 16 år. - Rusteamene: Det er etablert rusteam i Alta. Dette team har målgruppe i aldersgruppen 16+ år. Dette er et viktig supplement til BUPenes virksomhet. Det er en viss tradisjon for at barnevernet kobles inn i russaker dersom barnet er under 18 år. Tradisjonelt sorterer også institusjonsopphold som følge av rusproblematikken under barnevernlovgivningen. Dette henger sammen med at barnevernloven 4-24 omtaler atferdsforstyrrelser mv og er overlappende med den barnepsykiatriske diagnosen atferdsforstyrrelse. Arbeidsgruppen ser at det i noen tilfeller er behov for spesialisthelsetjenester til denne gruppen og er dermed positiv til at rusteamene blir et supplement og en del av tiltaksrepertoaret til BUP. - PUT: Psykiatrisk ungdomsteam fungerer etter intensjonen. - Teknologiske løsninger: Det er en rekke mulige teknologiske løsninger som kan tas i bruk både i forbindelse med indirekte arbeid (møter mv) og direkte pasientarbeid (samtaler, veiledning til foreldre). Ved nasjonalt senter for telemedisin (NST) i Tromsø er det gjennomført en utprøving av lyd/bildeteknologi (jabber) i forbindelse med oppfølgning av LAR-pasienter. Jabber er en løsning med en lyd/bildeteknologi knyttet til ordinære bærbare enheter og som er vurdert som tilstrekkelig sikker til å kunne ha kontakt med sensitivt materiale. En begrensning er at datatilsynet ikke har tillatt bruk av denne teknologien på utstyr som samtidig har mulighet til å være koblet opp på journalsystemet. Det er etablert en vaktordning De VaVi innenfor UNN-systemet som styrker og effektiviserer bakvaktsordningen i psykiatriske avdelinger basert på lyd/bildeteknologi. Felles for de løsninger som nå foreligger er at de er rimelige i anskaffelse og ser ut til å fungere godt. Arbeidsgruppen vurderer at målgruppen til PHBU er godt egnet for utprøving og praktisering av teknologiske løsninger. Slike løsninger kan bidra til å avlaste reisebelastningen, både i 17

18 forhold til møtevirksomhet og ellers ambulant virksomhet. Dette kan igjen bidra til at tilbudet som gis blir mer likeverdig enn uten bruk av teknologi. Arbeidsgruppen understreker at det er av betydning at det gjøres et forarbeid for å sikre at teknologien kan brukes på egnede rom og at det eksisterer tilstrekkelig It-støtte til at dette kan fungere. Arbeidsgruppen mener at pilotprosjekter bør komme i gang så raskt som mulig. - Vaktordninger: Behov for vaktordning innenfor PHBU vil i hovedsak dreie seg om en bakvaktsordning for ungdomspsykiatrisk avdeling i Karasjok. Det er per dags dato ingen vaktordning der, ut over at institusjonen kontakter kommunal legevakt dersom det skulle oppstå noe. En slik ordning oppfattes fra kommunalt hold som problematisk og i strid med den gjeldende lovgivning. Arbeidsgruppen er enig i at dette er en problematisk løsning. Arbeidsgruppen foreslår at det etableres en vaktordning enten i samarbeid med UNN eller mellom legespesialister og eventuelle LIS som etter nærmere vurdering vurderes å ha den nødvendige erfaring til å besitte slike oppgaver. Arbeidsgruppen foreslår en ordning tilsvarende DeVaVi-ordningen. Arbeidsgruppen foreslår at det skal være medisinskfaglig personell i denne vaktordningen da problemstillinger som reises for bakvakt ofte er av medisinsk karakter. Psykologspesialister vurderes dermed ikke som egnet til å ta del i slik bakvaktsordning. 4.4 Samarbeid med UNN Det bør utarbeides tjenesteavtaler, på lik linje som det er gjort innenfor psykisk helsevern for voksne, som skal være styrende for samarbeidet mellom UNN og Helse-Finnmark. Her bør det særlig legges vekt på en helhetlig behandlings- og omsorgskjede som skal sikre koordinerte tjeneste, dialog ved endring, kompetanseutvikling og med særlig forståelse for geografi, avstand og befolkning noe som kan medføre ulike løsninger i organisering av tjenestetilbudene. UPS blir brukt i et omfang av 0,2% 12 av barnebefolkningen i Finnmark. Det har vært 40 innleggelser fra 10 kommuner i perioden 01. juli september Samarbeidet mellom PHBU i Finnmark og UNN vurderes i samsvar med intensjonene. UPS har hatt et klart fokus overfor kommunale legevakter og fastleger om at innleggelser skal gå gjennom de lokale BUPene. Dette vurderes å være fulgt opp av fastlegene/legevaktene, og at innleggelser skjer i samarbeid med BUP. 12 Vedlegg 4, Tabell innleggelser UPS 18

19 5 Organisasjonsmessige forhold (jfr Mandatets pkt 10) Ut fra tabellen (vedlegg 3) ser vi at det er ingen vesentlig forskjell på antall henvisninger til de respektive BUPer. Det er dermed grunnlag for å bruke befolkningsframskrivning som bakgrunnsmateriale for å vurdere en fordeling av ressurser i et fremtidsperpektiv. Arbeidsgruppen har vurdert hvordan PHBU best kan organiseres i Finnmark. Arbeidsgruppen er enige om at det ikke anbefales endringer på antallet BUPer. Det skal være fire BUPer i Helse Finnmark som skal være selvstendige enheter. Arbeidsgruppen har vurdert kraftbuper og satelitter, men har avvist dette. Begrunnelsen for dette er dels geografiske forhold samt at det vurderes å bli vanskeligere å rekruttere nødvendige fagpersoner til eventuelle satelittbuper. Arbeidsgruppen er enstemmig i denne vurderingen. Arbeidsgruppen har imidlertid vurdert om en fremtidig organisatorisk løsning kan innebære en endring på DPS-nivå. Arbeidsgruppen har vurdert følgende modeller: 1. Ingen endring DPS Vest, DPS Midt/SANKS og DPS Øst 2. Sammenslåing av DPS Midt/SANKS og DPS Øst. Endring til 2 DPSer i Klinikk psykisk helsevern og rus 3. Helseparker (Distriktsmedisinske sentermodeller) i Alta, Karasjok, evt. Hammerfest og Kirkenes 4. Samisk Helsepark det vises til arbeidsgruppen som utreder dette spørsmål Arbeidsgruppen har lagt fremskrivning av barnebefolkningen i Finnmark til grunn for vurderingene jfr mandatets pkt 6b. Nedenfor følger figurer som visualiserer barnebefolkningen 0-18 år i Finnmark fylke basert på Statistisk sentralbyrås tall. Arbeidsgruppen har lagt til grunn middels fremskrivning av befolkningen: 19

20 Figur 1: Barnebefolkningen 13 fordelt på dagens DPS-struktur 2012 Barn og unge totalt i Finnmark ; 28 % 3323; 20 % 8721; 52 % Vest 2012 midt 2012 øst 2012 Figur 2: Barnebefolkningen fordelt på dagens DPS-struktur 2030 Barn og unge totalt i Finnmark ; 28 % 2818; 17 % 8878; 55 % Vest 2030 midt 2030 øst 2030 Dersom det besluttes en endring i DPS-strukturen vil barnebefolkningen fordele seg slik: Figur 3: Barnebefolkningen 2030 med ny DPS-struktur Barn og unge totalt i Finnmark 2030 med 2 deling 7346; 45 % 8878; 55 % Vest 2030 Midt/Øst Tallene er hentet fra statistisk sentralbyrå ved befolkningsframskriving ved en middels nasjonal vekst. Dette for å redusere risikoen for feilslutninger. 20

21 En annen viktig parameter for å vurdere hvordan den fremtidige dimensjoneringen av tilbudet bør være er antall barn pr. budsjetterte behandlerstilling: Budsjetterte kliniske stillinger pr barn pr stilling 2013 Vest Alta 5266/ barn pr behandler Hammerfest 3455/12,5 277 barn pr behandler Totalt 8721/27,5 317 barn pr behandler Midt/SANKS 3323/17, barn pr behandler Øst 4576/14, barn pr behandler Budsjetterte kliniske stillinger pr barn pr stilling 2030 i BUP Vest 8878/27,5 323 barn pr behandler Midt/SANKS 2818/17, barn pr behandler Øst 4528/14, barn pr behandler Budsjetterte kliniske stillinger pr barn pr stilling 2013 ekskl ambulante team Vest Alta 5266/ barn pr behandler Hammerfest 3455/10,5 329 barn pr behandler Totalt 8721/23,5 371 barn pr behandler Midt/SANKS 3323/ barn pr behandler Øst 4576/ barn pr behandler Budsjetterte kliniske stillinger pr barn pr stilling 2030 i BUP ekskl ambulante team Vest 8878/23,5 378 barn pr behandler Midt/SANKS 2818/ barn pr behandler Øst 4528/ barn pr behandler 21

22 Dersom man legger til grunn annen modellstenkning på DPS-nivå blir tallene som følger: Budsjetterte kliniske stillinger pr barn pr stilling 2013 Budsjetterte kliniske stillinger pr barn pr stilling 2013 ekskl amb team Vest 8721/27,5 317 barn pr behandler 378 barn pr polikliniske behandlerstilling Midt/Øst 7899/31,5 251 barn pr behandler 293 barn pr polikliniske behandlerstilling Budsjetterte kliniske stillinger pr barn pr stilling 2030 Budsjetterte kliniske stillinger pr barn pr stilling 2013 med ekskl amb team Vest 8878/27,5 323 barn pr behandler 386 barn pr polikliniske behandlerstilling Midt/Øst 7346/31,5 233 barn pr behandler 272 barn pr polikliniske behandlerstilling Barnebefolkning og Kliniske stillinger pr ; 52 % 7899; 48 % 31,5 27,5 barn vest barn midt/øst Stillinger midt/øst Stillinger vest Barnebefolkning og Kliniske stillinger 2030 Barn vest 2030 barn midt/øst 2030 Stillinger midt/øst Stillinger vest 8878; 55 % 7346; 45 % 31,5 27,5 Det må tas hensyn til at Hammerfest, Karasjok og Kirkenes har en større belastning i form av ambulering/reisevirksomhet. 22

23 Samisk nasjonalt kompetansesenter og BUP Karasjok/DPS Midt-Finnmark må omtales særlig i forhold til de ovennevnte tallene og i de videre drøftingene om modeller: SANKS som kompetansesenter medfører også tilleggsoppgaver for behandlerne: - Klinisk arbeid, som innbefatter samiske barn i Norge, i tillegg til det ordinære ansvaret for barn og unge i det primære opptaksområde. Det er inngått avtale med kommuner i Finland og Sverige om å gi et tilbud til barnebefolkningen i disse kommuner. - Forskning og fagutvikling, hvor en del av arbeidet for klinikere består i å delta i diverse utviklingsarbeid. Som eksempel kan nevnes deltakelse i fokus grupper for oversettelse av kartleggingsverktøy til samisk, som for eksempel CBCL, Barkley og under planlegging BDI, BAI, humøret ditt. I tillegg arbeid med systematisering av klinisk erfaring ift. kulturspesifikk forståelse i terapi, som relevante samiske temaer i kultur i klinikk og i arbeidet direkte med pasientene. Arbeid med spesifikk kulturveileder til bruk i utredning og behandling av pasienter med samisk bakgrunn. I direkte pasient arbeid inkludert behandlingsmøter hvor behandling gjennomgås, inkluderes en spesifikk kulturforståelse. - Internundervisning hvor både fag og kulturelle problemstillinger skal vektlegges. - Veiledning, veiledningsansvar for alle som jobber med samiske pasienter, og trenger veiledning eller konsultasjon angående dette både i og utenfor Finnmark. - Undervisning, undervisningsansvar om kulturspesifikk forståelse i møte med den samiske pasient, kompetanseheving både i og utenfor Finnmark, samt internt for ansatte i SANKS. Nedenfor følger en kortfattet drøfting av de ulike modellene. Her omtales også mandatets pkt.15 Samisk helsepark: 23

24 5.1 Modell 1: Ingen endring fra dagens organisering - Klinikk psykisk helsevern og rus består - DPS Midt/Samisk Helsepark samordning/samlokalisering av samiske spesialisthelsetjenester Herunder SANKS i Karasjok - BUP Alta/Hammerfest i DPS Vest - BUP Kirkenes i DPS Øst Denne organiseringen innebærer at den kliniske virksomheten i PHBU fortsatt er organisert under klinikksjef psykisk helsevern og rus som også har budsjettansvaret. Denne organiseringen innebærer at PHBU videreføres med fire selvstendige BUPer under tre DPS-ledere. Dette kan være positivt på bakgrunn av de store avstandene i Finnmark. Det er etablert månedlige møter mellom BUPlederne for å sikre faglig utvikling mv. Det forutsettes at BUPene kan videreføre denne praksis. Samisk helsepark kan innlemmes som en del av DPS Midt/SANKS og den somatiske virksomheten i Samisk helsepark kan inngå som en egen avdeling under leder av DPS Midt/SANKS på samme måte som leder av BUP Karasjok og leder av den voksenpsykiatriske virksomheten i dag er. En ulempe med denne modellen er at det er få barn som er i BUP Karasjoks opptaksområde. Det er her, som nevnt ovenfor, vesentlig å anmerke at SANKS og klinikere fra BUP Karasjok også har etablert samarbeid med Finland om å gi et tilbud til den samiske befolkningen. Det er registrert 13 pasienter fra Finland siden Dette er intet stort antall, men det er et viktig nybrottsarbeid på kryss av landegrensene. I tillegg er å anmerke at SANKS/BUP Karasjok har et nasjonalt ansvar for å gi et tilbud til den samiske befolkningen i hele landet. Og sist og kanskje viktigst er det at BUP Karasjok/SANKS over tid har vært en viktig drivkraft i utviklingen av barnepsykiatrien generelt i Finnmark og en sentral aktør i utviklingen av barnepsykiatri for urbefolkningen i global målestokk. BUP Karasjok har sørget for tilstrekkelig dekning av legespesialister og har historisk ikke hatt problemer med utdanning av psykologspesialister. Arbeidsgruppen vurderer at dette er en egnet modell for organisering av PHBU inkludert samisk helsepark. Dette innebærer ingen reduksjon i antall enheter eller stillinger. Arbeidsgruppen er enstemmig i dette syn. 24

25 5.2 Modell 2: To DPS To DPS modell med fire BUPer som tidligere fortsatt i DPS- organisering - DPSene blir organisert som følger DPS Vest med henholdsvis BUP Alta og BUP Hammerfest DPS Midt/Øst med henholdsvis BUP Midt/SANKS/Samisk helsepark og BUP Kirkenes. Denne modellen vurderes som formålstjenlig på bakgrunn av barnebefolkningen. Dersom man legger barnebefolkningen på DPS-nivå til grunn er dette den modellen som best tar høyde for en lik fordeling av barnebefolkningen i Finnmark. En slik modell vil også kunne føre til større og mer robuste fagmiljøer på DPS-nivå på to plasser og på den måten sikre rekruttering og stabilisering. Det kan ha positive ringvirkninger at BUPene er organisert i to resultatenheter som også formelt da blir knyttet nærmere hverandre. Det kan tenkes at tilgangen på spesialister vil gjøre rekruttering og stabilisering lettere og da i særlig grad overfor BUP Kirkenes som over tid har hatt problemer innenfor dette området. Utfordringer er geografi nærhet i ledelse og organisering av spesialistkompetansen. Det er også en betydelig utfordring å innlemme Samisk helsepark inn i en slik organisering. Arbeidsgruppen vurderer at denne modellen vil trenge en ytterligere detaljutredning, blant annet for å synliggjøre om denne organiseringen kan medføre en gevinst for utviklingen av PHBU i Helse Finnmark. 5.3 Modell 3: Helseparker Helsepark i Alta, samisk helsepark i Karasjok. Helsepark i Hammerfest og Kirkenes? Etter en distriktsmedisinsk modell i Finnmark med vekt på spesialisthelsetjeneste både innenfor somatikk og psykisk helsevern. Arbeidsgruppen ser at det er ønskelig med en nærmere organisering av det somatiske tilbudet og tilbudet innenfor psykisk helsevern. Dette innebærer at organiseringen i Helse Finnmark endres til en geografisk samlokalisering mellom spesialisthelsetjenestene og at det forutsettes en nær nettverkstilknytning i PHBU på kryss av helseparkene. 25

26 Denne modellen kan hende ville vært den beste organiseringen av helsetjenestetilbudet på spesialistnivå i Finnmark, men oppfattes nok som noe urealistisk under de rådende politiske og administrative forhold. Dersom befolkningsstrukturen legges til grunn ved en senere anledning vurderes denne modellen som egnet både innenfor somatikk og psykisk helsevern. Arbeidsgruppen er delt i dette spørsmål. Mindretallet mener at det blir feil å gå inn for å legge ned sykehusene i Finnmark. 5.4 Modell 4: Samisk helsepark som egen klinikk Denne modellen vil innebære at Helse Finnmark suppleres med en ny klinikk: samisk helsepark. Denne modellen vil styrke det samiske spesialisthelsetjenestetilbudet både innenfor somatikk og psykisk helsevern. Den har også mulig rekrutterende og stabiliserende potensial. Av konsekvenser for PHBU i Finnmark er at det samiske perspektivet blir styrket. Dersom all virksomhet som i dag er underlagt SANKS går over i en ny klinikk vil om lag halvparten av ressursene innenfor PHBU i Finnmark gå over fra klinikk psykisk helsevern og rus til Klinikk samisk helsepark. Det vises for øvrig til arbeidsgruppen som har behandlet dette spørsmål. 26

27 6 Rekruttering og stabilisering av fagpersonell (mandatets pkt 13) Arbeidsgruppen har vurdert om de økte krav til spesialisering kan medføre en dreining til flere psykologer/leger enn 3 årig høgskoleutdannede. Det er krav til BUPene om tverrfaglighet også i framtiden. For å få BUPen mer spesialisert og utnytte resursene bedre foreslås at hver profesjon tydeliggjør sin rolle inn i BUPens tverrfaglige sammensetning. I henhold til veilederen 14 vektlegges følgende: Tverrfarlig samarbeid i klinikken er en arbeidsform som skal sikre god utnyttelse av ulik spisskompetanse (profesjonsbasert, metodebasert og personlig). Arbeidet i poliklinikkene har tradisjonelt vært organisert rundt fire faggrupper: psykolog, pedagog, sosionom/barnevernpedagog og lege. Ny organisering av bistanden til barn og unge med psykiske helseproblemer, ny kunnskap og nye oppgaver og arbeidsformer stiller nye krav til kompetansen i poliklinikkene. Det kan derfor være formålstjenlig eventuelt å utvide teamet med fagmedarbeidere med annen type utdanning og relevant kompetanse som idrettspedagog, fysioterapeut og/eller klinisk ernæringsfysiolog. I følge Helsedirektoratets status-, trend- og behovsanalyse. Om behovet for spesialisert kompetanse frem mot 2030 (Helsedir 2012) er det konkludert med at behovet for kompetanse innen diagnostisering, behandling og oppfølgning av psykiske lidelser hos barn, ungdom og voksne sannsynligvis kommer til å øke, men at organisering og behandlingsformer vil kunne bli endret. Disse endringene vil medføre økt behov for diagnostisk kompetanse og vil dermed kunne innebære at behovet for lege- og psykologspesialister vil øke. Dette innebærer ikke at den tverrfaglige grunntanken fravikes, men at en mulig konsekvens av ny lovgivning og nye føringer fra sentrale myndigheter kan gi en økt grad av spesialisering i PHBU i form av at behovet for lege- og psykologspesialister vil øke. Det er for øvrig arbeidsgruppens vurdering at det bør differensieres mellom de ulike faglige bakgrunner slik at det etableres en reell tverrfaglighet på de ulike BUPene. BUPene i Alta og Karasjok har status som utdanningsinstitusjoner for leger i spesialisering. Psykologspesialister kan utdannes ved alle BUPene forutsatt tilstrekkelig spesialistdekning. Det er etablert ordninger som sikrer den nødvendige rullering henholdsvis i DPS Vest og DPS Midt/SANKS. Noe av praksisen til kandidatene må tas på sykehusnivå. Det legges til rette for dette. 14 IS 1570 Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge (Helsedirektoratet) 27

28 For personell med høyskolebakgrunn legges til rette for spesialisering innenfor de enkelte fag. SANKS har status som kraftsenter på nivå 2 i Helse Nord RHF. I den forbindelse er institusjonen utdanningsinstitusjon særlig for spesialister, dvs for leger og psykologer. I tillegg er en av oppgavene som Nasjonalt kompetansesenter å gi spesialistutdanning til samiske leger/psykologer, og klinisk utdanning til pedagoger/sosionomer/ sykepleiere og andre med 3-4 årig høyskoleutdanning. Det er utdanningsstillinger for disse faggruppene i SANKS. På BUP er det en utdanningsstilling for psykolog, en for klinisk pedagog og/eller klinisk sosionom/barnevernspedagog og to for LIS. Alle LIS roterer på de forskjellige enhetene, som ledd i spesialisering innen barne- og ungdomspsykiatri. Dette innbefatter veiledningsansvar og ansvar for tilrettelegging av undervisning som er i tråd med de krav ift. utdanningen/spesialiseringen. Arbeidsgruppen vurderer at endringer som følge av økte krav til spesialisering av spesialisthelstjenesten innebærer at mer enn 50% av behandlere på BUP bør ha lege- eller psykologbakgrunn. Det skal være tilstrekkelig spesialistdekning. Tradisjonelt er det inngått avtaler med ambulante spesialister for å dekke manglende lokal spesialistdekning. Disse spesialister har ofte svært gode avtaler med lite tilstedeværelse på enhetene. Disse midlene kan brukes til større fokus på rekruttering og stabilisering av stedfaste spesialister, evt. i kombinasjon med teknologiske løsninger. Arbeidsgruppen anbefaler at det etableres en aktiv rekrutteringsstrategi mot utdanningssteder og tilrettelegging av avtaler med UNN for utdanning av personell. 7 Økonomiske konsekvenser Utredningen innebærer ikke store økonomiske endringer. Arbeidsgruppen forutsetter at dagens nivå videreføres og/eller at de økonomiske rammene øker. Arbeidsgruppen gjør imidlertid oppmerksom på at det er en betydelig gevinst ved å sørge for at den nødvendige bemanning opprettholdes eller økes slik at fristbrudd unngås. Det vises for øvrig til antall barn/behandler pr poliklinikk som redegjort for over. Arbeidsgruppen merker seg at den nye regjeringen i sitt grunnlagsdokument vektlegger 28

29 Etablere en opptrappingsplan for rusfeltet og gjeninnføre regelen om at rus og psykisk helsevern, hver for seg, skal ha en årlig vekst i hvert helseforetak som er høyere enn for somatikk Styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern Arbeidsgruppen mener at dette også må komme psykisk helsevern for barn og unge til gode. 29

30 8 Referanser - IS 1636 Prioriteringsveileder Helsedirektoratet - IS-1570 Helsedirektoratet: Veileder for poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge - www. helsebiblioteket.no/psykisk-helse/ny-veileder-i-barne-og-ungdomspsykiatri - I-3/2013 Rundskriv vedr. spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt til kommunene. Helsedirektoratet - Det vises for øvrig til omstillingsprosjektets førende dokumenter som fremkommer på 9 Vedlegg 9.1 Vedlegg 1: Vanligste diagnosene BUP Vanligste diagnosene i BUP Hentet fra DocMap F 40, 41 og 93 Fobisk- og andre angstlidelser, følelsesmessige forstyrrelser oppstått i barndommen F og 92 Affektive lidelser - bipolare, maniske/ depressive episoder, blandede atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser F 42 Tvangstanker og/eller tvangshandlinger F 90, 91og F 98 Atferdsforstyrrelser - hyperkinetiske forstyrrelser, atferdsforstyrrelser/odd F95 Tics/Tourettes syndrom F 94 Forstyrrelser i sosial fungering med debut i barne- og ungdomsalderen Elektiv mutisme Reaktiv tilknytningsforstyrrelse F 43 Tilpasningsforstyrrelser og reaksjon på alvorlige belastning, akutt belastningslidelser, post traumatisk stresslidelse, tilpasningsforstyrrelser F20-29 Psykoser/Schizofreni F 84 Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser 30

31 9.2 Vedlegg 2: Samdata 2012 Bakgrunnsdata: Samdata tall 2012 Antall årsverk i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Helseforetak 2011 og Pasienter per innbyggere 0 17 år i det psykiske helsevernet for barn og unge etter behandlingsform og bostedsområde

32 Årsverk i det psykiske helsevernet for barn og unge, for voksne og totalt. Årsverk per innbyggere i målgruppen. Fordelt etter pasientenes bostedsområde Utskrivninger, oppholdsdøgn og konsultasjoner ved offentlige poliklinikker og hos avtalespesialister i psykisk helsevern for barn og unge Per innbyggere 0 17 år. 32