Boligsosial handlingsplan

Transkript

1 Boligsosial handlingsplan Vedtatt av kommunestyret E-sak 12/763 dok. 7 Innledning 1

2 Innholdsfortegnelse Innledning sd. 3 Mål for kommunens boligsosiale arbeid sd. 4 Framskrivning av folketallet for de eldste aldersgrupper sd. 4 Litt om borteboende (hybelboende) skoleelever sd. 5 Oversikt over boliger som kommunen eier og disponerer sd. 6 Oversikt over boliger som det er vedtatt å bygge/kjøpe og status pr. september for disse prosjektene sd. 8 Personalboliger/tjenesteboliger sd. 9 Samarbeid med private om utbygging av boliger sd. 9 Oversikt over statlige boligsosiale virkemidler sd. 9 Lovbestemmelser som regulerer kommunens ansvar for anskaffelse av boliger til forskjellige grupper av befolkningen sd. 10 Tiltak: Tiltak 1: Boligdrift etter selvkostprinsippet sd. 12 Tiltak 2: Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig sd. 13 Tiltak 3: Koordinering av arbeidet med å tildele boliger sd. 14 Tiltak 4: Boliger for funksjonshemmede herunder psykisk utviklingshemmede sd. 15 Tiltak 5: Boliger med mulighet for heldøgns omsorgstjenester demente sd. 16 Tiltak 6: Boliger for personer med psykiske problemer sd. 17 Tiltak 7: Endring retningslinjer for startlån sd. 18 Tiltak 8: Prosjektmedarbeider i boligkontoret sd. 19 Tiltak 9: Vedlikehold/rehabilitering/salg av kommunale boliger sd. 21 Tiltak 10: Overtakelse av boligstiftelsens boliger sd. 22 Tiltak 11: Samarbeid med private utbyggere sd. 23 Handlingsdel sd. 25 Vedlegg 1: Retningslinjer for tildeling av kommunal bolig sd. 26 Vedlegg 2: Retningslinjer for startlån Vefsn kommune sd. 28 Vedlegg 3: Byggeår for kommunale boliger sd. 30 2

3 Innledning Formannskapet vedtok : Boligsosial handlingsplan for Vefsn kommune utredes etter bestemmelsene i kommuneplanens samfunnsdel. Omsorgsutvalget oppnevnes som styringsgruppe for planen og anmodes om å legge opp en framdriftsplan som muliggjør politisk behandling i november Rådmannen anmodes om å vurdere å følge styringsgruppens møter med egen representant. Plan og Utvikling forutsettes å ha prosjektlederfunksjonen samt å bistå med prosessarbeidet/ utformingen av planen Bakgrunnen for vedtaket var at det syntes å være behov for en revidert utgave av en boligsosial handlingsplan etter at tidligere plan gikk ut Planen tar sikte på å klargjøre hvilke boligsosiale utfordringer kommunen står ovenfor og forslag til løsninger for disse.. Etter først å ha planlagt prosessen i eget møte startet omsorgsutvalget sitt arbeid med planen i juni For å få til en så tidlig involvering som mulig ble det i juni avholdt 2 arbeidsseminarer hvor driftsenhetsledere, private organisasjoner, kommunale råd, Helgelandsykehuset, NAV m.fl. var innbudt og deltok. Utarbeidelsen av planen har skjedd i nært samarbeid med de driftsenheter som i det daglige har med boliger å gjøre og som har brukere med behov for bistand til å skaffe bolig. Planens innhold viser at kommunen står ovenfor meget store utfordringer i årene framover om vanskeligstilte befolkningsgruppers boligbehov skal ivaretas. Med vanskeligstilte grupper menes i denne sammenheng personer/familier med lav betalingsevne, personer med funksjons- og/eller helsesvikttilstander. Foruten at utfordringene er krevende ressursmessig, dreier det seg også om krevende samarbeid med eksterne instanser og gjennomføring av rasjonelle samarbeidstiltak internt i organisasjonen. Det kan synes motstridende at det i deler av planen tas til ordet for at kommunens boligmasse må betraktes som en enhet og at tildeling må baseres på behov på tvers av brukergrupper, mens det i andre deler av planen foreslås tiltak som retter seg mot særskilte brukergrupper. Tiltakene er delt opp som de er for å synliggjøre særskilte gruppers behov uten at dette skal virke bestemmende for hvem boliger bør bygges. I det tiltak som har økonomiske konsekvenser er tabellene endret slik at årstall er erstattet med År 1, År 2, År 3 og År 4 for å sikre at noen ikke oppfatter det slik at kostnader allerede er innarbeidet i økonomiplanen. Omsorgsutvalget legger med dette fram sitt forslag til Boligsosial handlingsplan for Vefsn kommune, januar 2012 For omsorgsutvalget Sverre Kulstad 3

4 Mål for kommunens boligsosiale arbeid Kommunens boligsosiale utfordringer involverer svært mange faginstanser både i og utenfor kommunen. Både planlegging og gjennomføring av kommunens boligpolitikk fordrer bred samhandling både innad i kommunen og med instanser utenfor: Husbanken, NAV, helseforetak, namsmann fengsel, private boligaktører innen både drift og etablering. Mål for kommunens boligpolitikk: Vefsn kommune skal: - disponere et tilstrekkelig antall boliger som samsvarer med behov i de forskjellige målgruppene - planlegge, etablere og drive de kommunale boligene på en slik måte at de statlige boligsosiale virkemidler kan nyttes på en optimal måte - samarbeide med eksterne boligetablerere slik at disse kan bistå kommunen til enhver tid å ha tilstrekkelige antall botilbud med heldøgns helse- og sosialtjenester. - bistå vanskeligstilte befolkningsgrupper med å skaffe seg egne boliger ved bl.a. å nytte de boligsosiale virkemidler staten stiller til rådighet - husleienivået i de kommunens utleieboliger fastsettes etter markedspris. Kommunen skal legge til rette for at leietakere kan få utløst maksimalt støtte fra statlige boligsosiale virkemidler. Det første strekpunktet i målsettingene berører kvantumet boliger som bør være tilgjengelig. Idet brukergruppene stadig endres, er det ikke hensiktsmessig å konkret kvantifisere det antall boliger dette dreier seg om. Husbankens bostøtteordning og kommunens bistand ovenfor brukerne for å få utløst maksimal støtte, vil være et viktig redskap i forhold til dette. Strekpunkt 2 dreier seg om at boligene både må planlegges og etableres på en slik måte at arbeidet med dette utløser de gunstige tilskotts- og låneordninger som er etablert av staten både i forhold til å bygge og drive. Det tredje strekpunktet dreier seg om å få til et samarbeid med eksterne instanser som kan ha interesse av å bistå kommunen med å bygge boliger med investeringstilskott fra Husbanken. Husbankens retningslinjer om investeringstilskudd ble våren 2011 endret slik at dette skal være mulig. Om det etableres slikt samarbeid, forutsettes i retningslinjene at kommunen skal disponere herunder tildele boligene som bygges i minst 30 år framover. Det fjerde strekpunktet dreier seg om å bistå vanskeligstilte med å skaffe seg egne boliger ved at statens boligsosiale virkemidler som bostøtte, startlån og tilskottsformer blir tatt i bruk. Innføring av markedspris for boligene bør skje gradvis av hensyn til de som allerede bor i subsidierte boliger. Dette vil bli utredet nærmere i henhold til tiltak 1 i planen. Framskrivning av folketallet for de eldste aldersgrupper Det er mange grupper av en befolkning som er avhengig av offentlig bistand til å skaffe seg midlertidig og/eller varig boligløsning. En stor gruppe i de fleste kommuner med slikt bistandsbehov er personer som på grunn av alder har fått svekket helse og har behov for boligbistand for å kunne få bedret sin livssituasjon. Nedenfor 4

5 framkommer en framskrivning av antall innbyggere i de eldste aldersgrupper for perioden 2011 til I den høyre kolonnen framkommer prosentvis endring i samme tidsrom. Aldersgruppe Endring år ,5% år ,6% 90 år og eldre ,8% Sum 70 år og eldre ,8% Kilde: SSB Tallene viser at eldrebølgen er på full fart også til Vefsn. Eldre er en like uensartet befolkningsgruppe som befolkningen for øvrig. Selv om antallet 70 år og eldre fram til 2030 vil øke med 41%, er det ingen grunn til å konkludere med at kommunens driftskostnader til tjenester for denne gruppen vil øke tilsvarende. De eldste eldre etterspør også forholdsmessig adskillig mer tjenester enn de yngste gruppene blant eldre. Følgende forhold antas å ville virke positivt inn på eldres etterspørsel etter kommunale botilbud i årene framover: - Generelt bedre helsetilstand - Generelt bedre økonomi herunder verdi av egen bolig slik at flere vil selv kunne kjøpe/bygge en mer hensiktsmessig bolig - Stadig flere bygger egne boliger basert på en universell utforming slik at de vil kunne bli boende lenger i eget hjem Det er spesielt utviklingen av dementtilstander som ventes å føre til etterspørsel av kommunale botilbud blant eldre. Denne utviklingen og de konsekvenser den har for både enkeltpersoners/familiers livssituasjoner er foruroligende. Kløveråsen institusjon i Bodø er et landsomfattende kompetansesenter innen dette området og de har anslått utviklingen i Vefsn som følger: Antall demente i kommunen anslås i dag til 216 personer, stigende til 325 i 2030 (beregnet etter folketallsutviklingen). I underkant av ca. 50% av disse vil ha behov for bemannede botilbud. Også andre grupper i befolkningen vil i årene framover etterspørre kommunale botilbud med til dels betydelig kostnadskrevende bemanninger: - funksjonshemmede - rusmiddelmisbrukere - brukere med psykiske lidelse Administrasjonen må etablere gode rutiner som sikrer at ajourførte behov årlig meldes til ledelsen i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen/kommuneplanens handlingsdel. Litt om borteboende (hybelboende) skoleelever Vefsn er vertskommune for videregående skoler for regionen og dermed også vertskommune for ca. 250 skoleelever som bor på hybel i Vefsn. For de aller fleste av disse representerer hybeltilværelsen deres første bosted utenfor familien. De skal tilpasse seg en ny livssituasjon med en del sosiale risikofaktorer som bl.a. bosituasjonen kan dra med seg. For de aller fleste vil situasjonen være uproblematisk, mens andre vil være mer mottakelig for negative påvirkningsfaktorer som både vil kunne vanskeliggjøre skolegangen og livssituasjonen for øvrig. Vefsn kommune er kjent med pågående prosjekt i regi av Mosjøen Videregående Skole som retter seg mot de borteboende skoleelevene og vil med sitt personale bistå med oppfølging utover prosjektperioden. Kommunestyret har vedtatt ( ) å delfinansiere videreføringen med kr årlig. 5

6 Oversikt over boliger som kommunen eier og disponerer Med boliger i denne sammenheng menes både institusjonsplasser og boliger som kommunen eier og/eller disponerer. Boligene utgjør samlet sett et viktig velferdstilbud for kommunens innbyggere. Kommunens institusjonsplasser finnes på kommunens 2 institusjoner: Vefsn sykehjem og Parken bo- og servicesenter. Plassene er som følger: Institusjon Avdeling Antall plasser Type plasser Vefsn Sørstuo 10 hvorav 1 kortidsplass Alderspsykiatri sykehjem Nyrudskogen 19 Somatisk langtidspleie Miljøtunet 16 hvorav 1 Kognitiv svikt (demens) rulleringsplass Varden 8 Demens Skaret 4. Ved kriser kan ytterligere 1 plass tas i Forsterket skjermet (demens) bruk. Solina 16 Somatisk lindrende langtidsplasser Rehabiliteringsplasser (kortidsplasser) Rehab. 10 hvorav 2 trygghetsplasser Litjfjellet 5-6 1) For demente. Åpent 3 dager i uka Dagplasser 7 1) Somatiske.Åpent 4 dager i uka Sum plasser VS Døgnplasser: 84 Dagplasser: ) Angir det antallet brukere som kan være på avdelingen samlet. Parken bo- og Post 1 15 Somatisk langtidspleie servicesenter Post 2 14 Somatisk langtidspleie Kortidsavdelingen 9 Kortidsplasser Omsorgsavdelingen 6 Somatisk lindrende korttidsplasser Aktivitetsavdelingen Uspesifisert Dagavdeling hvor brukere kan komme etter eget behov Sum plasser PBS Døgnplasser: 44 Dagplasser: uspesifisert Sum institusjonsplasser samlet Døgnplasser: 128 Dagplasser: de uspesifiserte ved PBS 6

7 Nedenfor følger oversikt over de boliger som kommunen eier og disponerer pr. september 2011 etter tilhørighet til driftsenhet som gjelder pr. i dag. Disposisjonsrett Type bolig Adresse Antall boenheter Miljøterapitjenesten Oms.bolig med bemanning Oms.bolig med bemanning Oms.bolig med bemanning Oms.bolig med bemanning Oms.bolig med bemanning Oms.bolig med bemanning Oms.bolig med bemanning Avlastningsbolig Helga Viksv.3 (VKBS) Harton Furøsgt. Villavn. 5/7 Nermovn. 4/6 (u/heis) Heggvn.43/-51 Dr. Ravnsv.8/10/12 Alfheimgt. Ny under planlegging Psykiatritjenesten Omsorgsdistrikt Nord Omsorgsdistrikt Sør NAV, flyktning Oms.bolig med bemanning Oms.bolig med bemanning Bolig for rusmisbrukere Bolig for rusmisbrukere Psykiatri Omsorgsbolig Oms.bolig/trygdebolig Oms.bolig/trygdebolig Oms.bolig/trygdebolig Oms.bolig/trygdebolig Oms.bolig/trygdebolig Oms.bolig/trygdebolig Oms.bolig/trygdebolig Oms.bolig/trygdebolig Oms.bolig/trygdebolig Ungdomsboliger Borettslagsleiligheter Kommunale boliger Fearnleysgt.21 Andåsen Meieriskogen Bakkegt. Skjervengan 11 Torolvsgt.7 Håreksgt (VKBS) Elsfjord (VKBS) Drevvatne Håreksgt.13 Meyersgt.5 (Sanitetsforeningen) Skul.Svendsv.4 Kirkegt.43 Kr.Qualesgt.30 (VKBS) P.Holtsgt.1 (VKBS) Sum: Sum: Sum: Sum: 58 Spredt omkring Sum: 49 NAV, sosial Boligkontoret Borettslagsleil (kom.eid) Kommunale boliger Kommunale boliger Personalboliger Disponeres av videregående skole ut skoleåret 2011/12 Ungdomsboliger Spredt omkring Sum: 70 Spredt omkring Campingvn. 4-8 Spredt omkring (VKBS) hybler og 8 leiligheter 30 7

8 Oversikt over boliger som det er vedtatt å bygge/kjøpe og status for disse september 2011 Nedenfor følger en oversikt over de boliger som det i plansammenheng eller ved enkeltvedtak det er vedtatt å bygge i Vefsn. Det framkommer også status for dette arbeidet pr. september Nye boliger innarbeidet i vedtatte kommunedelplan for hovedsatsingsområdet helse/omsorg : Boliger for) funksjonshemmede Planens innhold: Det planlegges og realiseres 16 plasser (boenheter) i en eller to boliger. Status: Plan- og byggekomité arbeider med å få realisert 10 boenheter ( 7 i et bygg Heggveien og 3 tilknyttet ny avlastningsbolig i Harton Furøsgate). Kostnad lagt inn i økonomiplan/ kommuneplanens handlingsdel. Det tas sikte på at boligene skal være innflyttingsklare høsten Plasser/boenheter med bemanning på sykehjemsnivå Planens innhold: Boligkompleks med 32 enheter planlegges samlet. 16 enheter bygges i 2012 og de øvrige 16 i etterfølgende år. Status: Lagt inn i økonomiplanen/kommuneplanens handlingsdel bevilgning til å realisere 16 boenheter i 2014/15. Plan- og byggekomité har hatt og har problem med å finne hensiktsmessig tomt. Får ikke startet deltaljplanlegging før tomtespørsmål er avklart. Psykisk/helsevern - boliger Planens innhold: Planlegges i løpet av 2010 et bygg med 4boenheter (hvorav en treningsbolig). Status: Ingen aktivitet i ettertid. Kostnad ikke innarbeidet i økonomiplan/kommuneplanens handlingsdel Boliger til flyktninger, kommunestyrevedtak 43/10 ( ): Sakens innhold: Vedtatt å kjøpe inntil 5 eiendommer/leiligheter og nedsatt byggekomité for planlegging av boliger. Kjøpt 2 boliger til unge flyktninger. Byggekomiteen forhandler med Norsk Folkehjelp om overtakelse av sørligste boligbygg (7-8 boenheter) på Mosjøen Camping og tilstøtende tomt mellom bygg og gangbru. Boliger for rusmisbrukere, kommunestyrevedtak 85/11 økonomiplan ( ) Sakens innhold: Føres opp en bolig tilpasset heldøgns omsorgstjenester med 9 boenheter hvorav 6 små omsorgsboliger og 3 hybler. Investeringskostnad innlagt i økonomiplan/ kommuneplanens handlingsdel i Status: Det tas sikte på realisering som vedtatt, men arbeidet har ikke startet opp. 8

9 Personalboliger/Tjenesteboliger Av de kommunale boligene er 15 boliger som er lokalisert på forskjellige steder øremerket til bruk som personalboliger/tjenesteboliger. Bruk av boligene til dette formål har spesielt med rekruttering av nyansatte utenfra kommunen å gjøre, men det kan også forekomme at allerede ansatte etterspør bistand om tjenestebolig for et begrenset tidsrom. Etterspørsel etter tjenesteboliger er liten. For å hindre at boligene over lengre tid står ubenyttet, leies de ved liten etterspørsel ut til andre grupper for begrensede tidsrom. Samarbeid med private om utbygging av boliger Det kan være grunn til å anta at kommunen alene ikke vil makte å realisere de boligbehov for vanskeligstillte som både eksisterer i dag og som ytterligere vil melde seg i årene framover. Det kan synes nødvendig å etablere gode samarbeidsforhold med private utbyggere herunder boligbyggelag - for å overkomme oppgavene. Oversikt over statlige boligsosiale virkemidler Husbanken administrerer statens boligsosiale virkemidler. Disse er: -Bostøtte: Bostøtten er det største, viktigste og mest målrettede boligøkonomiske virkemidlet for å sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Bostøtte er en rettighetsbasert ytelse beregnet på husstander med lav inntekt og høye boutgifter og er således behovsprøvd. Det er øvre inntektsgrenser for å kunne motta bostøtte, samtidig som boutgifter over bestemte grenser ikke godtas som grunnlag for beregning av bostøtte. Ordningen forvaltes av Husbanken, men det er kommunene som er saksbehandler og som har all kontakt med søkere. I 2010 utbetalte Husbanken 3.15 milliarder kroner i bostøtte. I desember 2010 var det mottakere, det ble gjennomsnittlig utbetalt kr pr.mnd., mottakerne hadde gjennomsnittsinntekt på kr pr. år og gjennomsnittlig boutgift var kr I Vefsn var det i mottakere som til sammen fikk utbetalt kr , i gjennomsnitt pr. mnd kr Startlån: Førstegangsetablerere, unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, personer med nedsatt funksjonsevne, flyktninger (må ikke være norsk statsborger), personer med oppholdstillatelse humanitært grunnlag (må ikke være norsk statsborger) og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Forutsetningene for å få startlån er: - brukeren har problemer med å få finansiert boligen i privat bank. - brukeren må kunne betale renter og avdrag på lånet og samtidig ha nødvendige midler igjen til livsopphold. - boligen må være egnet for husstanden og rimelig i forhold til prisnivået på stedet der du skal bo. - en hovedregel er at boligen skal ligge i den kommunen som gir lån. Kommunestyret bestemmer årlig hvor mye som skal opptas som startlån til viderefordeling i kommunen. Et utvalg bestående av representanter fra boligkontoret, NAV og økonomiavdelingen behandler søknadene. I 2010 ble det tildelt til sammen 30 startlån på til sammen kr Tilskudd til etablering i egen bolig: Tilskudd til etablering skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet skal også sikre at vanskeligstilte kan bli boende i en egnet bolig. Tilskuddet kan gis til kjøp av ny eller brukt bolig. Tilskudd til etablering kommer gjerne inn som en toppfinansiering når en bolig skal finansieres. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. 9

10 Tilskudd til etablering gis til enkeltpersoner/husstander med varig lav inntekt og som ikke er i stand til å betjene fullt lån til egnet bolig. Ordningen er sterkt behovsprøvd og bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få tilskudd. Etterspørselen etter boligtilskudd er stor, og prioriteringen av søknadene vil variere fra kommune til kommune. Tilskuddet som kan fordeles i den enkelte kommune bestemmes av Husbanken. I 2010 ble det tildelt 5 tilskudd i kommunen på til sammen kr Tilskudd til tilpasning av egen bolig: tilskudd til å tilpasse boligen etter dine behov dersom du har nedsatt funksjonsevne. Samme krav gjelder for dette tilskuddet som det over. I 2010 ble det innvilget 6 tilskudd i Vefsn på til sammen kr Lovbestemmelser som regulerer kommunens ansvarsforhold i forhold til å skaffe boliger Kommunens ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert ved flere lovbestemmelser. Spesielt følgende bestemmelser regulerer dette ansvaret: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: 15. Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. I rundskriv 1/93 framkommer følgende utdyping til denne bestemmelsen: Alle boligsøkere i kommunen bør betjenes i samme etat, fortrinnsvis i boligetaten dersom kommunen har dette. Kommunens medvirkningsansvar gir ikke den enkelte boligsøker rett til å kreve bolig fra kommunen. 27. Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Bestemmelsen er ment å omfatte de som av ulike årsaker har et akutt behov for tak over hodet. Kommunens boligpolitiske ansvar omfatter derfor i utgangspunktet alle som kommer i en situasjon der de selv ikke evner å skaffe seg et akseptabelt og verdig boforhold. Kommunen fatter vedtak om bosetting av flyktninger i kommunen. Det følger av dette at kommunen også innrømmer ansvar for å skaffe disse hensiktsmessige midlertidige boliger samt å sørge for at de evner de forpliktelser som boforholdet medfører (se 18 nedenfor). 18. Stønad til livsopphold De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen. Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået. 10

11 Bestemmelsen gir også rett til bistand til boutgifter, så som husleie, faste utgifter i sameie/borettslag og renter av boliglån. Kommunen har også plikt til å iverksette særlige tiltak ovenfor rusmiddelmisbrukere i henhold til Lov om sosiale tjenester: 6-1. Hjelpetiltak. Gjennom råd, veiledning og hjelpetiltak, jf. 4-1 og 4-2, skal sosialtjenesten hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. På tilsvarende måte skal det gis råd, veiledning og hjelp til vedkommendes familie. Når det er behov for det og klienten ønsker det, skal sosialtjenesten bistå med å etablere et behandlingsopplegg. Dette opplegget kan blant annet omfatte oppnevning av støttekontakt, etablering av støtteopplegg på arbeidsplassen, andre tjenester etter denne loven og kontakt med primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Kan behovet for egnet institusjonsplass ikke dekkes, skal sosialtjenesten om nødvendig sørge for midlertidige tiltak. Sosialtjenesten skal følge opp klienten i behandlingsopplegget gjennom samtaler og om nødvendig hjemmebesøk, og ved å legge til rette nødvendige tiltak ved avslutningen av et eventuelt institusjonsopphold. Sosialtjenesten skal utarbeide tiltaksplan for rusmiddelmisbruker som er i institusjon etter vedtak med hjemmel i 6-2 eller 6-2a. Kongen kan gi forskrifter om innholdet i tiltaksplanen. En viktig forutsetning i denne type tiltak er egnet bomiljø. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. er også relevant i forhold til kommunens boligsosiale plikter idet loven klargjør at både miljøer og boliger skal utformes på møter som sikrer at alle skal kunne bruke tilbudene (universell utforming). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Loven har i tillegg en rekke bestemmelser om befolkningsgruppers rettigheter til forskjellige helseog omsorgstjenester som enten kan ytes i private hjem, kommunale boliger eller i institusjoner. Selv om kommunen ikke under alle omstendigheter vil ha plikt til å tilby bolig som en del av tjenestetilbudet, vil kommunen ofte være tjent med å for eksempel kunne tilby omsorgsbolig i en gruppebolig for å kunne yte den mest rasjonelle hjelpen 11

12 TILTAK Tiltak 1 : Boligdrift etter selvkostprinsippet Ansvar: Økonomisjefen Frist: Kostnad: Saken er en utredningssak. Beskrivelse: Slik Vefsn kommunes regnskap er bygd opp i dag er det vanskelig å få fram et totalregnskap for boligdriften i kommunen. Dette skyldes at avskrivninger og renter ikke framkommer i det ordinære driftsregnskapet for boligdriften. Det er nok mange som tror at kommunens boligdrift er et overskuddsforetak, men en oversikt over de faktiske utgifter og inntekter viser at boligdriften har et betydelig underskudd, på tross av at utgifter til vedlikehold ligger på et minimumsnivå. Underskudd må dekkes inn av kommunens øvrige inntekter. Regnskapsoppsettet nedenfor viser en forenklet oversikt over inntekter og utgifter for de kommunale boliger som ikke er knytt til boligstiftelsen. Tallene er basert på regnskapet for 2010 og er ca. tall: Driftsinntekter (husleie, refusjoner, skadeoppgjør) inkl. tap på krav Kr ,- Driftsutgifter: Kapitalkostnad ,- Energikostnader ,- Forsikring ,- Husleie (for framleie) ,- Kommunale avgifter ,- Renovasjon ,- Vedl., service, snørydding, etc ,- Utgifter til administrasjon og vaktmester: ,- Sum driftsutgifter: Kr ,- Underskudd etter fratrukket utgifter Kr ,- Regnskapet over gir ikke de virkelige tallene for opptatte lån og kapitalkostnader for disse. Noen boliger kan være realisert uten låneopptak (finansiert av fond). Uansett finansiering avskrives investeringskostnaden over 40 år. Det er denne kapitalkostnaden som framkommer over. Når det gjelder utgifter til posten vedlikehold, service, snørydding, etc. på ca. 3,5 mill.kr, så er denne summen betydelig lavere enn det som skal til for å unngå et fortsatt akselrerende forfall av boligmassen. På tross av betydelig vedlikeholdsinnsats de siste år er etterslepet fremdeles stort. Det bør i flere år framover være stor aktivitet med rehabilitering og vedlikehold av boliger, dersom tilstand og standard skal heves til et nivå som kommunens leietakere bør kunne forvente. Deretter bør vedlikeholdsinnsatsen ligge på et stabilt nivå hvor gradvis forfall unngås. Dersom Vefsn kommune har en intensjon om at boligdrift skal finansieres etter selvkostprinsippet bør husleienivået økes gradvis til man oppnår ønsket inntektsnivå. I økonomiplan for perioden

13 2014 ligger det inne vedtak om gradvis økning av husleien i løpet av perioden inn til kr ,- Dette vil på langt nær være nok, dersom utgifter til vedlikehold skal økes til et nivå som hindrer gradvis forfall av bygningsmassen. En økning av husleiene i de kommunale boligene vil berøre mange med lave inntekter og/eller trygdeytelser. Mange av disse er avhengig av bostøtte fra Husbanken for å klare sine utgifter. Ved beregning av bostøtte legges til grunn husleie opptil kr for enslige og for hustander med flere kr Sistnevnte sats gjelder også for unge enslige som er trygdet. Husleier utover dette vil ikke utløse ytterligere bostøtte og vil redusere den enkeltes økonomiske handlefrihet med mindre andre kommunale støtteordninger (økonomisk bistand etter sosialloven eller evt. kommunal boligtilskuddsordning) er tilgjengelig. Det er utvilsomt mange utleieobjekter som er vesentlig underpriset i forhold til gjengs leie. Vefsn kommune vil gjennom å heve husleien ved inn/utflyttinger kunne øke inntektene betydelig og allikevel ha husleiesatser på et akseptabelt nivå. Handling: Det utredes egen sak til kommunestyret med forslag til økning i husleiesatsene, slik at Vefsn kommune driver sin boligdrift etter selvkostprinsippet. Saken fremmes kommunestyret innen Saken må også inneholde en vurdering av konsekvenser for leietakerne særlig i forhold til de begrensninger som ligger i Husbankens bostøtteordning. Det anmodes om at det reelle regnskap og faktiske kostnader framkommer i saken som skal utredes og at metoden for dette legges inn i årsregnskapene framover. Tiltak 2 : Ansvar: Rådmannen Retningslinjer for tildeling av boliger i Vefsn Tidsfrist: Iverksettes Kostnad: Tiltaket er kostnadsfritt Beskrivelse: Kommunen eier og disponerer en stor utleieboligmasse Boligmassen er dels bygd for spesielle brukergrupper og dels fordelt til de samme gruppene. Boligene er som følge av dette også fordelt til forskjellige driftsenheter (omsorgsdistriktene, psykiatritjenesten, miljøterapitjenesten, boligkontoret, NAV kommune (både sosial- og flyktningetjenesten)) som fordeler boliger til sine brukere. Over tid har det gradvis blitt slik at de enkelte driftsenheter disponerer særskilte boliger som også kan være bygd spesielt for sine brukere. Blant de enheter som har brukere med boligbehov, er det en generell oppfatning om at kommunens boligmasse i større grad må sees i en sammenheng og at tildelinger av boliger må samordnes i større grad enn i dag. Blant annet er det slik at boliger som en tid var tiltenkt en spesiell gruppe, noen år senere kan vise seg uegnet til bruk for denne gruppen. For enkelte boliggrupper eksisterer i noen grad politisk forankrede retningslinjer, men kommunen har ingen retningslinjer som sier noe om hvordan boligmassen totalt skal kunne utnyttes på en helhetlig og rasjonell måte. Slike retningslinjer er utarbeidet og følger som vedlegg 1 til denne planen. Retningslinjene baserer seg spesielt på - at kommunens boligmasse betraktes som en enhet uten fordeling til de enkelte driftsenheter - at tildeling av boliger samordnes (se tiltak 3) 13

14 Dessuten innholder retningslinjene bestemmelser om - hvilke krav/rettigheter søkerne har - forhold som bør vektlegges ved boligtildeling - oppfølging/evt. fornyelse av leiavtale når bolig er tildelt/bytte av bolig - avgjørelsesmyndighet (om tildeling), avslag og klageadgang Retningslinjene som fremmes i denne saken er forutsatt å gjelde for alle som leier kommunale boliger. Det eksisterer meget store boligbehov for forskjellige brukergrupper i kommunen. Det er grunn til å anta at kommunen innen overskuelig framtid ikke vil ha mulighet til å bygge seg ut av denne situasjonen. Det er heller ikke sikkert at det er hensiktsmessig å forsøke det. Forslagene i denne planen om retningslinjer for fordeling av boliger og hvordan boligtildeling bør koordineres, må sees i denne sammenheng som verktøy som tar sikte på å oppnå en mest mulig hensiktsmessig bruk av de kommunale boligene. Handling: Forslag til Retningslinjer for tildeling av boliger i Vefsn vedtas og settes i verk fra Tiltak 3: Ansvar: Koordinering av arbeidet med å tildele boliger Rådmannen Tidsfrist: Iverksettes senest Kostnad: Tiltaket er kostnadsfritt utover bruk av personalressurser Beskrivelse: Under forarbeidene til denne planen kom det fram - at det må skje en bedre koordinering/samordning av tildelingen av boliger - at den nåværende praksis hindrer en felles forståelse for den samlede brukergruppens behov - at den nåværende fordeling av boligmassen til enhetene nødvendigvis ikke er den mest hensiktsmessige Den nåværende tildeling av boliger er basert på at de forskjellige enheter (omsorgsdistriktene, psykiatritjenesten, miljøterapitjenesten og NAV sosial/flyktning) selv disponerer boliger som de kan fordele i samarbeid med utredningskontoret.. Boligkontoret fordeler boligstiftelsens boliger. De boliger som den enkelte enhet disponerer er nødvendigvis ikke de mest hensiktsmessige boligene for de behov som skal ivaretas. De berørte instanser som framkommer ovenfor har i samarbeid kommet fram til at tildeling av boliger bør skje i regi av et fordelingsutvalg som består av representanter fra følgende enheter: Miljøterapitjenesten Omsorgsdistriktene (felles repr.) Rus-/psykiatritjenesten NAV kommune (repr. fra både sosial og flyktning) Utredningskontoret Boligkontoret (leder) 14

15 Det er grunn til å anta at det innen rimelig framtid ikke vil være mulig å bygge seg ut av boligbehovet. Et felles fordelingsutvalg vil også være et redskap som på sikt bidrar til å redusere behov for nye boliger. Handling: Fordeling av boliger til vanskeligstilte skal skje i regi av foreslåtte fordelingsutvalg fra Utvalget forutsettes å foreta en løpende vurdering av fordelingsutvalget arbeid. Rådmannen kan etter en helhetsvurdering endre sammensetningen av fordelingsutvalget. Tiltak 4 : Boliger for funksjonshemmede Ansvar: Kommunalsjef omsorg Frist: Kostnad: År År 1 År 2 År 3 År 4 Investering ) ) ) ) Drift ) ) ) 1) Det er beregnet en bruttoinvesteringskostnad på 2 mill.kr. pr. boenhet, til sammen 20 enheter i planperioden. Boligene vil utløse investeringstilskott fra Husbanken pr. enhet ( Maksimalsats kr okt. 2011). Disse investeringsbehovene framkommer ikke av tidligere planer. 2) Driftskostnaden er anslagsvis satt til 6 mill.kr. for en bolig med 5 enheter. Beskrivelse: I gjeldene kommunedelplan for hovedsatsingsområdet helse/omsorg ble det vedtatt å bygge 16 boenheter for funksjonshemmede. Av disse er 10 under realisering og det antas at boligene kan tas i bruk fra høsten De behov som framkommer nedenfor, kommer i tillegg til de behov som framkommer i tidligere vedtatte kommunedelplan for helse/omsorg 2009/2012. En gjennomgang av boligbehov for funksjonshemmede (dreier seg i stor grad om psykisk utviklingshemmede som evt. har andre tilleggsdiagnoser) pr oktober 2011 viser at det er behov for boligtilbud med vekslende bemanningsbehov med opptil heldøgns omsorg for minimum 25 brukere fra år 2012 og frem til ca av disse vil ha et middels eller høyt ressursbehov. Denne gruppen er i aldersgruppen år. Disse og deres familiers livssituasjoner er slik at kommunen når som helst vil risikere å ha brukerne i fanget kanskje som følge av barnevernsak eller som følge av at gamle foreldre går bort/ikke makter omsorgsoppgaven lenger. Det foreslås planlagt/bygget 20 nye enheter for denne gruppen i planperioden. Det antas da at det i samme periode vil kunne bli frigjort noen eksisterende boliger. En stor brukergruppe av kommunens boliger for funksjonshemmede er psykisk utviklingshemmede. En del av disse brukerne vil tidligere enn befolkningen for øvrig kunne utvikle demensproblematikk. En problemstilling som da reises er hvorvidt disse brukerne skal bli boende i de bemannede boligene 15

16 de i dag bor, i eller om de vil være bedre tjent med å flytte til boliger hvor bemanningen og boformen i større grad er tilpasset en brukergruppe med demens. Denne planens forslag om å koordinere tildelingene av botilbud tar bl.a. sikte på å sikre at beslutninger om slike problemstillinger blir tatt på et best mulig faglig grunnlag av hensyn til brukeren. En konsekvens av eventuelle endringer i botilbudet vil være at eksisterende botilbud bygd spesielt for funksjonshemmede frigjøres dersom mer egnede botilbud er tilgjengelig og tilbys. Pr. i dag er dette ikke tilfelle. Sett bort fra denne problemstillingen vil behovet for nye boliger for funksjonshemmede være slik det framkommer ovenfor. Handling: Det legges inn i økonomiplanen en bruttoinvesteringskostnad for 20 boenheter for funksjonshemmede i perioden med etter hvert etterfølgende driftskostnader. Det vurderes særskilt i forbindelse med det enkelte byggeprosjekt om det skal etableres fellesareal. Tiltak 5: Boliger med mulighet for heldøgns omsorgstjenester demente Ansvar: Frist: Kommunalsjef for omsorg Løpende snarest Kostnad: År År 1 År 2 År 3 År 4 Investering ) ) 1) De oppførte beløp er i tillegg til det beløp som i økonomiplanen/kommuneplanens handlingsdel er oppført i År 3 Boligene vil utløse investeringstilskott fra Husbanken pr. enhet (Maksimalsats kr okt. 2011). Beskrivelse: Av oversikt på side 8 framkommer at det er nedfelt i en kommunedelplan at det skal realiseres 32 plasser/boenheter på sykehjemsnivå. I økonomiplanen/kommuneplanens handlingsdel er det funnet dekning for investeringskostnaden for 16 av disse. Den desidert største etterspørselen etter kommunale botilbud i årene framover mot 2030 vil dreie seg om botilbud med mulighet for å motta heldøgns pleie og omsorg. Etterspørsel kan møtes med institusjonsplasser eller omsorgsboliger eller en kombinasjon av disse boformene. Det er særlig to årsaker til denne forventede etterspørselen: - de store årskullene som etterkrigsgenerasjonen utgjør og - forventet utvikling av demente lidelser. Gruppen av befolkningen med demente lidelser i dag og framover er ingen ensartet gruppe. Det kan dreie seg om demente med omfattende somatiske hjelpebehov, det kan være demente med rusrelaterte og/eller psykiatriske tilleggslidelser og det kan være psykiske utviklingshemmede som utvikler tidlige dementlidelser. Det er anslått (Kløveråsen institusjon i Bodø) at det vil kunne være behov for ca slike boenheter i Vefsn i I dag eksisterer det 20 institusjonsplasser for denne gruppen i Vefsn. Dette tallet gir ikke noe riktig bilde av dagens behov. Både i institusjoner, i kommunale boliger og i private hjem er det langt flere enn hva eksisterende plasser gir inntrykk av som har forskjellige grader av demente lidelser. Noen bor i sine familier hvor andre familiemedlemmer sliter med å overkomme omsorgsansvaret, noen bor i egne boliger under både uverdige forhold og i bosituasjoner 16

17 som kan betraktes som farlige ut fra deres helsetilstander. Andre kan være institusjonsbeboere i avdelinger som ikke har personale til å ivareta denne gruppen på en god nok måte. Det er ca. 19 år til Det kan være grunn til å tvile på om kommunen helt vil kunne løse det skisserte behovet (ytterligere boenheter) i dette perspektivet. Følgende mål fastsettes : Innen 2030 ( fra 2012) skal Vefsn kommune ha realisert 100 nye boenheter med mulighet for å motta heldøgns omsorg for spesielt personer med dementlidelser I hvilke former (institusjon, omsorgsboliger, ombygging av eksisterende boliger) disse botilbudene realiseres bør være av mindre viktighet enn at de realiseres. En av de største utfordringene kommunen har i forhold til disse behovene er å skaffe egnede tomter som også muliggjør uteliv. Det av formannskapet oppnevnte tomteutvalget (sommer 2011) har en viktig oppgave i denne sammenheng. Dersom det skal oppføres 100 boenheter innen 2030, vil det innebære en investeringskostnad på ca 200 mill.kr. ( 2 mill.kr. pr.enhet). I denne planen er det følgelig lagt inn investeringskostnader for 30 nye enheter i 2015/2016 (År 3 og År 4). Handling: Det legges inn investeringskostnader for 30 nye boenheter med mulighet for heldøgns pleie og omsorg i inneværende planperiode (2015/2016). Behovene vurderes løpende etter utgått planperiode. Om vurderingene ikke viser endrede behov tas det sikte på fram til 2030 å finansiere ytterligere ytterligere 70 boenheter (140 mill.kr.) Det vurderes særskilt i forbindelse med det enkelte byggeprosjekt om det skal etableres fellesareal. Tiltak 6: Boliger for personer med psykiske problemer Ansvar: Frist: Kommunalsjef omsorg (Inn i økonomiplanen/kommuneplanens handlingsdel) Kostnad: År År 1 År 2 År 3 År 4 Investeringskostnad Driftskostnad Beskrivelse: Tiltaket er i sin helhet hentet fra kommunedelplan for hovedsatsingsområdet helse/omsorg 2009/2012 idet tiltaket ikke er videreført inn i økonomiplanen/kommuneplanens handlingsdel Fra delplanen hitsettes: Brukere av den kommunale psykiatritjenesten har varierende hjelpebehov: noen har kun behov for samtaletilbud eller andre former or støttebehov i vekslende grad, mens andre kan ha behov for botilbud med en fast bemanning med særskilt kompetanse innen psykiatri/rus. I den siste gruppen varierer igjen hjelpebehovet fra kun et sted å bo med sporadisk 17

18 og: hjelpebehov for øvrig til de som har behov for en fast bemanning med tid til å følge opp den enkelte hele tiden. Psykiatritjenesten har ytterligere behov for en boenhet for tre brukere som i løpet av de nærmeste år vil ha behov for botilbud med bemanning. Disse har et moderat bistandsbehov fra fast ansatte. Psykiatritjenesten har flere brukere med behov for bistand til botrening : hjelp til å lære seg å bo i egen bolig. For å oppnå en driftsmessig rasjonell utnyttelse bør boligen bygges i tilknytning til eksisterende boenhet på Andås. Handling: I løpet av 2013/14 (År 1 og År 2) planlegges og bygges bolig med 4 leiligheter hvorav en skal fungere som treningsleilighet tilknyttet eksisterende bolig på Andås. Investeringsbeløpet og forventet driftskostnad legges inn i økonomiplanen/kommuneplanens handlingsdel under behandlingen i Tiltak 7 : Endring i vedtatte retningslinjer for startlån Ansvar: Leder bygg og eiendom Frist: Iverksettes Kostnad: Tiltaket er kostnadsfritt Beskrivelse: Startlån (se også tiltak 7) for kjøp av bolig er en av Husbankens låneordninger. Startlånets målgruppe er de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller som har vanskeligheter med å bli boende i boligen sin. Det er den enkelte kommune som forvalter ( tildeler og følger opp) startlånet. Vefsn kommune har vedtatt egne retningslinjer (som er godkjent av Husbanken) for startlån. I retningslinjene framkommer dette som pkt. 5: 5 Rente og avdragsvilkår Startlån tilbys med utgangspunkt i Husbankens rente- og avdragsvilkår. Normalt gjelder følgende vilkår: Flytende rente for Husbanklån som til enhver tid kan endres av Husbanken eller Storting 20 års nedbetalingstid uten avdragsfri periode 12 månedlige terminer pr. år. 18

19 Retningslinjene i sin helhet følger som vedlegg 2. Et utvalg bestående av representanter fra økonomiavdelingen, NAV-kommune og boligkontoret behandler søknader om startlån. Utvalget erfarer at burde være mulig å forlenge nedbetalingstiden for å kunne yte en mer hensiktsmessig hjelp i helt spesielle tilfeller. I henhold til Statens forskrift om nedbetalingsvilkår er det mulig å tildele startlån med opptil 30 års løpetid og 8 års avdragsfrihet. Brukere med lav betalingsevne med kanskje mulighet for endret livssituasjon noen år framover, vil ha stor nytte av både forlenget avdragstid og en periode med avdragsfrihet. For noen kan også slike forhold være avgjørende for om de kan makte å skaffe eget bosted. Handling: Gjeldende retningslinjer for startlån i Vefsn kommune endres som følger: Pkt. 5 tillegges følgende setning etter de vilkår som framkommer som strekpunkter: I helt spesielle tilfeller kan løpetiden forlenges nntil 30 år Det kan innvilges inntil 8 års avdragsfrihet. Tiltak 8: Midlertidig styrking av boligkontoret Ansvar: Tidsfrist: Kommunalsjef samfunnsutvikling Fra snarest Kostnad: År År 1 År 2 År 3 År 4 Tilskott fra fylkesmannen (boligsosiale midler Fra boligkontoret ) ) Sum kostnad ) Fondsmidler 2) Beskrivelse: Kommunens boligkontor med å overkomme sine tildelte oppgaver. Kontoret har følgende hovedoppgaver: Forvaltning av statens boligsosiale virkemidler : - Bostøtte: Bistå brukere med søknader og klager, kontrollere og registrere søknader i Husbankens datasystem, rette feil og innhente dokumentasjoner til søknadene. I 2010 mottok 429 familier/beboere bostøtte fra Husbanken. Til sammen ble det utbetalt kr Boligtilskott: Informere og bistå med søknader herunder samarbeid med ansatte fra andre enheter som kjenner brukernes livssituasjoner. Kommunen mottar årlig en ramme som skal 19

20 fordeles som tilskott til etablering (kjøp av bolig) og til tilpasning av bolig (fysisk tilrettelegging av boligen). I 2011 fikk kommunen kr til dette formålet. I 2010 ble det innvilget 6 tilskudd til tipasning (til sammen kr ) og 5 tilskudd til etablering (til sammen kr ). - Startlån: Kommunestyret vedtar hvert år hvor mye det skal søkes om til videre fordeling. Startlån er et særdeles viktig hjelpemiddel for dels brukere med lave inntekter og dels for kommunen for å få leietakere ut av kommunale gjennomgangsboliger etter hvert som leiekontrakter utgår. I februar 2010 opptok kommunen en startlånkvote på 10 mill.kr. til videre utlån. Det ble senere søkt om ytterligere 10 mill.kr. til formålet hvorav 3.mill.kr. ble utbetalt i 2010 og de resterende 7 mill.kr. i Sammen med tidligere ubrukt andel (5 mill.kr.) utgjør dette 12 mill.kr. som kan utlånes videre i I 2010 ble det tildelt 30 startlån på til sammen kr Fram til oktober 2011 er det innvilget ytterligere 25 startlån. Forvalte den kommunale boligmassen: - Forvaltning av kommunale boliger (se også tiltak 2 : koordinering av tildeling av boliger): Boligkontoret tildeler selv ungdomsboligene og personalboligene og inngår leiekontrakter (og følger disse opp) for alle kommunale boliger. Boligforvaltningen innebærer betydelig samarbeid med andre enheter som har brukere som etterspør bistand til å skaffe seg bolig eller som bor i kommunal bolig. Pr. september 2011 var det 48 beboere i kommunale boliger med utgåtte leiekontrakter (ca.25% av disse er bosatte flyktninger). Disse hadde dels bodd ut sin leieperiode på tre år og dels var det beboere som var tildelt bolig for kortere tidsrom for å få prøvd ut deres boevne og/eller i påvente av en mer hensiktsmessig bolig for husstanden. - Vedlikehold av boligmassen (se også tiltak 8: salg/sanering av kommunale boliger): Boligkontoret har hovedansvaret for det løpende vedlikeholdsarbeidet for kommunens ca. 350 boliger hvorav ca.100 tilhørende boligstiftelsen. Arbeidet skjer i nært samarbeid med andre ansatte i enheten bygg og eiendom. Boligkontoret har over tid opplevd at de spesielt ikke har klart å følge opp inngåtte leiekontrakter slik at leietakere er blitt boende utover fastsatt leietid. Dette arbeidet må skje i nært samarbeid med den del av leietakerne som ikke selv ordner ny bolig etter utgått leieavtale. I praksis innebærer dette å bistå vanskeligstilte og personer med lav inntjeningsevne/kreditt-verdighet å finne (kjøpe) bolig og hjelpe til med å få til finansiering av denne ved hjelp av statlige boligsosiale virkemidler Med den nåværende bemanningen vil boligkontoret overkomme sine oppgaver innen rimelige tider, men boligkontoret trenger en midlertidig styrking for å komme ajour med sine oppgaver. Det bør tilsettes en sosialfaglig medarbeider i ½ stilling for en to-årsperiode som skal arbeide med boligkontorets oppgaver i forhold til sosialt vanskeligstilte. Det er helt nødvendig at medarbeideren har sosialfaglig bakgrunn på grunn av både den målgruppen vedkommende vil arbeide med og de oppgaver vedkommende vil bli tillagt. Prosjektmedarbeiderens oppgaver vil særlig være: - ha en løpende og god dialog og oppfølging med leietakere i forkant av at botid utløper herunder kartlegge mulighetene for kjøp av annen bolig og rydde bort hindre for kjøp av bolig.. Følge leietaker på visninger, kontraktsmøter og liknende. - fokusere på leietakerens totale livssituasjon og ressurser - arbeide for en god gjennomstrømming i kommunale leiligheter. 20