Vefsn kommune. Prosjekt. Egeneid bolig Sluttrapport. Vefsn kommune. Boligkontoret EN «11i Norge.

Transkript

1 Sluttrapport Egeneid bolig Vefsn kommune - Prosjekt Egeneid bolig Sluttrapport Vefsn kommune Boligkontoret EN «11i Norge Arkivsaknr:

2 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Aktivitetsplan Finansieringsplan Beskrivelse av prosjektet Prosjektorganisering Utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet Mål og strategier Hovedmål for prosjektet Delmål Tiltak, resultat og effekt Avslutning Referanser 12 Arkivsaknr: 2

3 1.0 Innledning Sluttrapport Egeneid bolig Kommunale boliger skal til enhver tid være tilgjengelig som et midlertidig tilbud for å sikre en verdig bosituasjon for de av kommunens innbyggere som trenger det. Vi ønsker at flest mulig skal kunne eie egen bolig, da boligen er en viktig plattform for å kunne jobbe mot en bedre livssituasjon. Bostedsløse bør få tilbud om en mer varig bolig, noe som kan være vanskelig å få til i det private utleiemarkedet. Stortingsmelding 17, Byggje bu leve, definerer vanskeligstilte på boligmarkedet til å være personer som sliter med å finne seg en tilfredsstillende bolig, og å bli boende der. Vefsn kommune har hatt utfordringer med at leietakere har svært lang botid i de kommunale boligene. Dette har resultert i dårlig gjennomtrekk i disse boligene, og vi har dermed ikke hatt disponible boliger til de som trenger det. Leietakeren som bor i kommunal bolig får heller ikke anledning til å nyte godt av verdiøkningen som det historisk sett har vært å eie egen bolig. Enkelte av kommunens leietakere har blitt værende i en "økonomisk felle", der kommunen ikke har vunnet med å hjelpe leietakeren over i en bedre situasjon at den kommunale boligen har blitt en "sovepute" for allerede økonomisk vanskeligstilte. Prosjekt "Egeneid bolig" ble utviklet for å hjelpe flere kommunale leietakere, som kan betegnes som vanskeligstilte på boligmarkedet, over i selveid bolig, også for at kommunens boligmasse skal kunne brukes mer aktivt som gjennomgangsboliger. Med dette tydeliggjøres det at kommunen har samme mål som kommunale leietakere og bostedsløse, og prosjektet vil tilgodekomme alle involverte parter. Vi ønsker også å få en bedre utnyttelse av statlige virkemidler som startlån/ tilskudd og bostøtte. For å nå målene våre, kreves det at vi går inn med tettere oppfølging av leietakerne i de kommunale boligene. Dette betyr i praksis at vi må motivere leietakerne i større grad, samt bistå i prosessen med kjøp av bolig. Sistnevnte innebærer alt fra behandling av startlånsøknad, kontakt med ordinær bank og megler, være med på visning av aktuelle boliger. Formell oppstart for prosjektet var satt til våren 2012, og ferdigstillelsen satt til årsskiftet 2013/ Arkivsaknr: 3

4 1.1 Aktivitetsplan Sluttrapport Egeneid bolig Aktivitet Antatt ferdigdato Beløp Økt bemanning Boligkontoret i prosjektperioden ,- Kommunalt boligseminar, fokus på behov for mindre boliger Møter, informasjon, samarbeid med private entreprenører ifht behovet for aktuelle boliger , ,- Studietur, reisevirksomhet, møter med Husbanken ,- Planarbeid, rullering av boligsosial handlingsplan, samfunns-/ arealplanlegging Totalsum , ,- 1.2 Finansieringsplan Beløp Kompetansetilskudd ,- Egne midler ,- Innvilget tilskudd fra Fylkesmannen ,- Ny søknad til Fylkesmannen ,- Sum ,- Søknaden til Fylkesmannen for 2013 ble avslått. I samme søknad ba vi om å få overføre ubenyttede midler fra 2012 til 2013, noe som ble innvilget. Kr ,- sto igjen fra året før grunnet sen tiltredelse i den nye prosjektmedarbeiderstillingen. Ny finansieringsplan har en sum på kr ,- og vi havner dermed ut med et underskudd i fht aktivitetsplanen som var pålydende kr ,-. Dette gikk ut over planlagt studietur, møter og planarbeid, og førte til at aktiviteten ikke ble så høy som opprinnelig tenkt. Videre i rapporten vil vi belyse hvordan vi har jobbet med prosjektet, og de resultatene vi har oppnådd. Arkivsaknr: 4

5 2.0 Beskrivelse av prosjektet Sluttrapport Egeneid bolig Arbeidet med prosjekt "Egeneid bolig" startet høsten 2011, og det ble søkt om kompetansemidler fra Husbanken gjennom fokuskommunesamarbeidet våren Det ble også søkt tilskudd fra Fylkesmannen i Nordland i forbindelse med prosjektet. Vefsn kommune fikk innvilget tilskudd fra Fylkesmannen på kr ,- til boligsosialt arbeid. Kompetansetilskudd fra Husbanken inn i prosjektet utgjorde kr ,-, og skulle gå til prosjektleder og kompetansehevende tiltak jfr. prosjektbeskrivelsen datert Prosjektorganisering Prosjektleder er leder for Boligkontoret i kommunen, som igjen er en del av enheten Bygg og eiendom. Det jobbes tett opp mot kommunens planavdeling, og boligpolitikken er forankret både i kommuneplanens samfunnsdel, i kommunedelplan omsorg og i boligsosial handlingsplan. Sistnevnte ble vedtatt av kommunestyret , og har med en rekke tiltak for å bedre bosituasjonen for kommunens innbyggere, deriblant flere tiltak som går på å utnytte eksisterende boligmasse best mulig. Det var nødvendig å jobbe videre med en tverrsektoriell tilnærming til problematikken, slik at boligbehovet ble definert klart både i forhold til antall og ufforming. Kommunen kan som planmyndighet styre mye av dette gjennom arealplanlegging, men det var også et definert behov for samspill med private aktører som opererer i boligmarkedet. Det ble opprettet en 2-årig prosjektmedarbeiderstilling ved Boligkontoret, og denne tiltrådte i stillingen Prosjektmedarbeideren skulle jobbe særskilt med bistand for å skaffe egen bolig til de som har bodd lenge i kommunal bolig. Med kompetansetilskudd fra Husbanken i tillegg til midler fra Fylkesmannen, kunne prosjektstillingen økes til 100 % i stedet for de 50 % som ble forespeilet i prosjektsøknadene. Dette delvis på grunn av at en av boligkontorets ansatte gikk ned til 80 % stilling, og delvis på grunn av at vi får en høyere kompetanse blant søkerne når det blir lyst ut full stilling. Vi ser også at antall boliger vi forvalter har økt de siste årene, noe som utløser mer ressurser til Boligkontoret. Arkivsaknr: 5

6 Både operative og strategiske boligoppgaver har vært sentrale i prosjektet. Oppfølgingen rundt den enkelte har blitt styrket; oppbygging av selvbildet, utvikle "boevne", hjelp til kontakt med andre instanser som kan bidra i arbeidet med å skaffe egen eller annen bolig. Hovedansvaret for den boligoppgaven dette prosjektet tar for seg ligger hos Boligkontoret, men det har blitt jobbet tett opp mot andre instanser, som bl.a NAV, kommunens rus- og psykiatritjeneste, og utredningskontor for å etablere gode og funksjonelle rutiner for hvordan de ulike operative oppgavene skal løses og hvem de skal løses av. 2.2 Utfordringer som søkes løst gjennom prosjektet Boligkontoret har over tid vært dårlig bemannet, og hadde i mange år vanskeligheter med å overkomme alle sine oppgaver. Ved prosjektets oppstart eksisterte det ikke gode nok rammer og rutiner for oppfølging av leietakere i de kommunale boligene. Det var heller ikke helt avklarte roller knyttet til hvilken instans som hadde ansvar for hva i dette oppfølgingsarbeidet. Dette utviklingsarbeidet, med bakgrunn i de erfaringene vi har gjort oss gjennom prosjektet, skal etter hvert kunne nyttes i boligkontorets ordinære drift, slik at vi i etterkant av prosjektet sitter med en betydelig sterkere boligsosial kompetanse. En annen utfordring vi søker å løse, er å få til en grundig kartlegging av de boligsosiale utfordringene i kommunen som vi kan dra nytte i det videre arbeidet. Vefsn kommune har en forholdsvis stor boligmasse på over 400 boliger, og det har blitt vedtatt av kommunestyret å selge noen av disse. De leietakerne som bor i disse boligene, og følgelig også er i målgruppen for prosjektet, vil få forkjøpsrett med mulighet til å kjøpe til takst. Salg av disse boligene vil frigjøre midler som igjen kan nyttes til vedlikehold av resterende boligmasse. Grunnet lav bemanning på Boligkontoret, har ikke leiekontraktene blitt fulgt opp. Mange av disse var gått ut for flere år siden, og hadde dermed gått over til å bli tidsubestemte. Oppfølging av disse leietakerne har vært hovedprioritet i prosjektet, da enten for å hjelpe med kjøp av bolig eller leie på det private markedet. I noen av Arkivsaknr: 6

7 tilfellene har vi blitt nødt til å forlenge kontrakter, men har da fått ført leietakerne inn i et "oppfølgingssystem". Avslutning av langvarige leieforhold vil føre med seg økonomiske konsekvenser for kommunen, og behovet for oppussing, og til dels rehabilitering, vil være stort. Det er svært stor slitasje på den kommunale boligmassen, og vi ser ofte at feil bruk av boligen over tid fører til store skader. En viktig bit av prosjektet har derfor vært å lære opp leietakere i det å bo, hjelpe til å utvikle "boevnen" til den enkelte, og gjøre dem i stand til å ta rede på en eventuelt egen bolig. Med "boevne" menes forutsetninger for å kunne bo i egen/ ubemannet bolig, og klare dagligdagse gjøremål som er knyttet til det å bo. 2.3 Mål og strategier I Vefsn kommunes boligsosiale handlingsplan er det listet opp mål for kommunens boligpolitikk. Vefsn kommune skal: disponere et tilstrekkelig antall boliger som samsvarer med behov i de forskjellige målgruppene planlegge, etablere og drive de kommunale boligene på en slik måte at de statlige boligsosiale virkemidler kan nyttes på en optimal måte samarbeide med eksterne boligetablerere slik at disse kan bistå kommunen til enhver tid å ha tilstrekkelige antall botilbud med heldøgns helse- og sosialtjenester bistå vanskeligstilte befolkningsgrupper med å skaffe seg egne boliger ved bl. a å nytte de boligsosiale virkemidler staten stiller til rådighet o husleienivået i kommunens utleieboliger fastsettes etter markedspris. Kommunen skal legge til rette for at leietakere kan få utløst maksimal støtte fra statlige boligsosiale virkemidler Hovedmål for prosjektet Kommunal bolig skal til enhver tid være tilgjengelig som et midlertidig tilbud for å sikre en verdig bosituasjon Flest mulig skal kunne eie egen bolig. Boligen blir da en god plattform for å få en bedre livssituasjon. Arkivsaknr: 7

8 2.3.2 Delmål Sluttrapport Egeneid bolig Få større sirkulasjon i de kommunale boligene, som igjen vil føre til bedre tilgang på utleieboliger til de som trenger det. Bostedsløse vil få tilbud om en mer varig bolig. Ressursene (den kommunale boligmassen) vil bli bedre utnyttet idet prosjektet vil muliggjøre økt frigjøring av gjennomgangsboliger. De fast ansatte på Boligkontoret vil løpende ta del i prosjektet og være med på å overføre prosedyrer og rutiner til den daglige driften etter prosjektets utløp. Få ned antall tidsubestemte kontrakter med 10 til 47 (ved prosjektstart var dette antallet 57). Få til en bedre utnyttelse av statlige boligsosiale virkemidler, som startlån, bostøtte og tilskudd. Få kortet ned på søker-/ venteliste på kommunale boliger. Planlegge og gjennomføre kommunalt boligseminar for å sette fokus på boliger og boligsosialt arbeid i kommunen. Møte med private utbyggere ang. boligsituasjonen i Vefsn. Ved prosjektets slutt ser vi for oss at vi skal ha innarbeidet gode rutiner som skal legge grunnlaget for videre arbeid med målgruppen og målene vi har satt oss. 2.4 Tiltak, resultat og effekt Husbanken og Fylkesmannen avsluttet sin deltakelse i prosjekt Egeneid bolig ved årsskiftet. Ved prosjektstart høsten 2012 hadde vi 48 tidsubestemte kontrakter, og ved utgangen av 2013 hadde vi fått ned antallet til 18. At en kontrakt er tidsubestemt, betyr i prinsippet at det må være en særskilt og saklig grunn for å kunne si opp leieforholdet. dette resultatet ligger det at noen har fått annen bolig, enten på det private leiemarkedet eller ved kjøp av egen bolig. Andre har kommet til at det er ugunstig å kjøpe bolig ennå, av ulike årsaker, og har fått fornyet kontrakten sin i stedet. Den har da blitt satt til å gjelde fra 1 til 3 år, basert på en skjønnsmessig vurdering gjort i samråd med Boligkontoret, lokal bank, og andre aktuelle aktører i kommunen. I Arkivsaknr: 8

9 Reduksjon i antall tidsubestemte kontrakter Høsten 2012 var det totalt 57 husstander i kommunale boliger med en botid på over 3 år. Ved prosjektslutt hadde vi redusert antall husstander med så lang botid til 47. Type bolig September 2012 Januar 2014 Personalbolig * 3 3 Sosialbolig ** Ungdomsbolig*** 5 4 Flyktningebolig **** Sum Spesielle årsaker til at disse 3 fremdeles bor i personalbolig. ** Av de 27 husstandene er 9 rusmisbrukere som det er utfordrende å finne gode løsninger for. 1 av 27 har tilsagn om startlån. Av de 4 er det 3 med store helseproblem som vanskeliggjør flytting/ kjøp av bolig. 1 av 13 har tilsagn om startlån. Når prosjektet startet hadde vi som målsetting å redusere antall kontrakter eldre enn 3 år med 10 stk, vi hadde da 57 husstander med botid over 3 år. Vi ser at det nytter å jobbe tett opp mot de som har bodd lenge i kommunal bolig, men det er et svært tid- og ressurskrevende arbeid. Det var først høsten 2013 at prosjektet virkelig begynte å bære frukter, og resultatene kom til syne. Prosjektet skulle i utgangspunktet gjelde for 2012 og 2013, men vi fikk tilført ekstra personellressurser først i desember 2012 ved nytilsetting ved Boligkontoret. Det tar lang tid å sette seg inn i arbeidsoppgavene ved Boligkontoret, da vi jobber med et vidt spekter av arbeidsoppgaver på et forholdsvis stort felt, og det å oppnå resultater krever gode relasjoner med leietakerne. Dette betyr i praksis at vi har hatt kun et halvt år med full effekt og fokus på prosjektet. Vi har likevel greid å frigi 10 kommunale boliger. Om vi hadde valgt å bygge 10 nye boliger i stedet for å jobbe aktivt med de som har bodd lenge i kommunal bolig, ville dette blitt svært kostnadskrevende for kommunen. Vi har nå 10 "ekstra" kommunale boliger tilgjengelig for utleie til vanskeligstilte, mot tidligere da disse 10 boligene var "død boligkapital". Så langt vi vet pr. i dag har det gått bra med disse ti i ny bolig, men Boligkontoret har ingen videre oppfølging så lenge låntakerne betaler avdragene til rett tid. Når vi jobber tett opp mot de som har bodd lengst i kommunal bolig, og hjelper de over i annen bolig, vil en av konsekvensene være at vi får inn flere nedslitte leiligheter. Arkivsaknr: 9

10 Disse leilighetene kan ikke leies ut før de er oppusset/ renovert, og dette arbeidet er svært kostnadskrevende. Dette skaper vanskeligheter i forhold til Boligkontorets vedlikeholdsbudsjett, da vi ikke har tilgjengelige midler til så omfattende oppussing. Samtidig er det kostbart å ha leilighetene stående tomme over lengre tid, da regnet i tapte leieinntekter. Dette er en konsekvens av prosjektet det ikke har blitt tatt høyde for i budsjettet for drift og vedlikehold av den kommunale boligmassen. Statlige virkemid ler Vi har i prosjektperioden finansiert/ delfinansiert kjøp av bolig til totalt 18 husstander som fra før bodde i kommunal bolig. Av disse 18 husstandene var det 14 som hadde bodd over 3 år. Vi har også gjort en innsats for å bekjentgjøre prosjektet. mulighet for å søke bostøtte gjennom Type bolig Antall fått finansiering Sosialbolig 7 Ungdomsbolig 8 Bemannet omsorgsbolig 1 Flyktningebolig 2 Sum 18 6 av disse 18 husstandene har i tillegg til startlån fått boligtilskudd. Det nevnes også at vi har gitt fullfinansiering ved hjelp av startlån til en person som var uten fast bosted (UFB). Alternativet var å tildele vedkommende en kommunal bolig for 3 år, for så å vurdere mulighet for kjøp på et senere tidspunkt. Reduksion i venteliste på kommunal boliq Prosjekt Egeneid bolig har bidratt til at vi har fått flere disponible kommunale boliger, noe som igjen medfører at antall boligsøkere har gått ned. Pr hadde vi kun 8 søkere på kommunal bolig og ungdomsbolig til sammen. Av disse 8 søknadene er det bare 4 som er over 1 måned gammel. Kommunalt boligseminar Seminaret ble avholdt for å informere og skape engasjement, med administrasjonen og flere av enhetene i kommunen representert blant deltakerne. Fokus for dagen var boliger og boligsosialt arbeid. Representanter fra Husbanken og Arkivsaknr: 10

11 Malvik kommune var invitert for å gi informasjon om temaet og gi et bilde av spennvidden i fagfeltet. Boligkontoret alene kan ikke løse kommunens boligsosiale utfordringer, og det er helt sentralt å få forankret det videre arbeidet i både kommunestyret og administrasjonen. Møte med private utbyppere Boligkontoret har i samarbeid med kommunens planavdeling tatt initiativ til møte med private utbyggere angående boligsituasjonen i Vefsn. Høye priser på boligmarkedet gjør at mange har problemer med å finne seg bolig innenfor den prisrammen vi jobber ut fra ved tildeling av startlån. Dette resulterer i at mange forhåndstilsagn blir stående ubenyttet. Plan og utvikling setter nå av 30 % tomteareal til konsentrert småhusbebyggelse. Vi håper dette tiltaket vil stimulere til flere rimelige boliger i markedet. 3.0 Avslutning Erfaringene våre med dette prosjektet har vært veldig positive, og vi har sett at denne typen målrettet jobbing er krevende men fører fram. Vi ser også tydelig at de ulike nivåene/ partene som er involvert i prosjektet har samme agenda og samme mål; både bostedsløse, kommunale leietakere og kommunen som enhet. Det å sette fokus på målene med prosjektet, har ført til positive ringvirkninger for de av kommunens innbyggere som har vært involvert både sosialt og økonomisk. Det har også positive effekter på kommunens økonomi og interne samarbeidsrutiner. Opprettelsen av et tverrenhetlig boligtildelingsutvalg er svært viktig på flere nivå, men spesielt for å kunne se hele personen det gjelder for igjen å kunne gi rett tilbud og rett hjelp til den enkelte. Boligkontorets arbeid framover vil forankres i kommunens planverk og framtidige virksomhetsplaner. Prosjektet har avdekket at vi ikke alltid har til rådighet de boligene vi trenger, og det har kommet enda tydeligere fram at våre boliger er i svært dårlig forfatning. Vi har mange store boliger, mens etterspørselen i dag er mest rettet mot mindre boliger. Det å få ut de som har bodd lenge i kommunal bolig, gir store økonomiske utfordringer for kommunen. Boligene holder ikke dagens standard, og det finnes ikke tilstrekkelige Arkivsaknr: 1 1

12 midler til oppussing. Dette står som et paradoks i forhold til den årlige økningen av husleie som vi har blitt pålagt de siste årene. De erfaringene og resultatene prosjektet viser skal formidles videre til politisk nivå, og til enhetsledere i kommunen. 4.0 Referanser Boligsosial handlingsplan ( ), Vefsn kommune Meld. St. 17 ( ), Melding til Stortinget, Byggje bu - leve Arkivsaknr: 12