Tilstandsrapport 2014 for grunnskolene i Røros kommune

Transkript

1 Tilstandsrapport 2014 for grunnskolene i Røros kommune 1

2 Innhold side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 4 3. Elever og undervisningspersonale elevtallsutvikling 4. Lokalt læreplanarbeid 9 5. Samarbeid med kulturskolen Vurdering underveis, ståsted og LP analyse Læringsmiljø Tverrfaglig samarbeid, BTI Grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver Karakterer, eksamen og grunnskolepoeng Gjennomføring Konklusjon - utfordringer 20 2

3 1. Innledning Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Opplæringslovens pålegger kommunene å etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. I forarbeidene til Opplæringsloven legges følgende føringer for skoleeiers forsvarlige system: Videre skal skoleeier sørge for at nasjonale undersøkelser om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedvirkning, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomført og fulgt opp lokalt. Skoleeier skal også sørge for at elevene deltar i de prøver og undersøkelser som fastsettes av departementet, og at reglene for fritak følges. Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift. Det forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket etterleves. Systemet skal sikre at det blir satt i verk tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand dersom lovbrudd avdekkes. Skoleeier står fritt til å utforme sitt eget system som er tilpasset lokale forhold. Disse minimumskravene skal knyttes til all skolens virksomhet. Det innebærer for skoleeier at skolebasert vurdering skal gjennomføres systematisk og jevnlig og det lokale arbeidet på skolene skal kvalitetssikres. Kommunes tilstandsrapport Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det årlig utarbeides en tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Rapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte Kommunens tilstandsrapport skal bidra til Krav om skolebasert vurdering Kapittel 2 i Forskrift til opplæringsloven setter krav om at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i LK06. økt refleksjon over eget arbeid kvalitetsheving i skolen at kommunen oppfyller kravene i forskriftens kapittel 2 og 5 at skoleeier får tilstrekkelig kunnskap til å se om opplæringen og skolens vurderinger blir gjennomført etter forutsetningene i loven. Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. Skoleeier har også ansvar for å medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. Data fra de tre skolene i kommunen danner grunnlaget for utarbeidelsen av kommunens årlige tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen. Tall er også hentet fra GSI rapportering, UDIR og Røros Næringshage. Denne rapporten er et offentlig dokument. 3

4 2. Sammendrag Elever og undervisningspersonale: Kommunen har kvalifiserte lærere på alle trinn. Undervisningspersonalet (årsverk og antall) økte fram til 2013/14, men noe redusert fra 2014/15, delvis p.g.a. økonomi og delvis p.g.a. synkende elevtall (18 færre elever). Røros har fortsatt høy lærertetthet sammenlignet med andre kommuner og nasjonal norm. Det er høyest tetthet på de fådelte skolene og høyere på barnetrinnet en på ungdomstrinnet. Dette er en bevisst satsing ut fra egne prioriteringer og nasjonal norm om styrket bemanning på trinn. Lokalt læreplanarbeid: Siden Fylkesmannens tilsyn i 2013 har dette vært et prioritert område. Nytt tilsyn i november 2014 konkluderer med at skolene har gjort et svært godt arbeid i mellomperioden. Det gjenstår å oppdatere planer i noen fag. BTI (bedre tverrfaglig innsats): Ett tiltak er å lage rutiner for overganger mellom barnehage og skole og videregående opplæring. Et annet tiltak er en elektronisk «stafettlogg» for oppfølging av barn med sammensatt hjelpebehov. Samarbeidet med Kulturskolen foregår på en svært god måte, og som gir en vinn- vinnsituasjon for elevene i rørosskolene. Fra skoleåret 2014/15 foregår en del av undervisningen innenfor ordinær skoletid. Vurdering (elevsamtaler, Ståstedsanalyse mv): Fylkesmannens tilsyn konkluderer også her at kommunen nå er på rett vei. Imidlertid har ikke arbeidet med tydeliggjøring av kompetansemål, underveisvurdering mv. hatt like stort fokus i Røros kommune som utvikling av andre områder, for eksempel læringsmiljøet. (forts.) 4

5 Røros kommune skal delta i pulje 6 Vurdering for læring fra høst Dette vil også være et tema i prosjektet Ungdomstrinn i utvikling fra samme oppstartstidspunkt. Læringsmiljø: Røros kommune har deltatt i et 3 årig LP prosjekt med bl.a. fokus på læringsmiljøarbeid. PPT har vært en viktig støtteressurs i dette prosjektet. Resultater fra elevundersøkelsen er gode for rørosskolene. På de fleste indikatorene skårer kommunen likt eller litt over sammenlignbare kommuner og nasjonen som helhet. Dette gjelder motivasjon, mestring, mulighet til å medvirke, støtte fra lærer og trygt skolemiljø. Resultatene viser samtidig at det ikke er jobbet like målrettet med temaet vurdering for læring, som tidligere påpekt. Resultater og resultatoppfølging: Lesing har vært et prioritert område i Rørsosskolene gjennom flere år, selv om det ikke gjenspeiles så tydelig på nasjonale prøver ( 5. trinn og 8. trinn). De fleste elever befinner seg midt på skalaen. Resultatene viser imidlertid for store variasjoner fra ett år til et annet. Dette har også Fylkesmannen påpekt. Begge trinn har for mange på nivå 1 og 2 til at målsettingen om å være blant landet 1/3 beste skal oppfylles. Ungdomstrinnet har en bedre fordeling og flere på de høyeste nivåene. Det beste resultatet i denne perioden var i 2011/12 for ungdomstrinnet og i 2013/14 for barnetrinnet. - Mer fokus på felles lokalt læreplanarbeid er et av tiltakene som er satt inn for å redusere de store variasjonene fra klasse til klasse, og ett år til neste. - Ungdomstrinn i utvikling og Vurdering for læring er ytterligere to tiltak som skoleeier tror også vil påvirke disse resultatene. - Skolene tar tatt i bruk analyseverktøyet Vokal for å gi lærerne muligheter til å følge opp elevens resultater i hele grunnskoleløpet, fra trinn. Grunnskolepoeng og sluttvurdering: Resultater 2013/14 viser at Røros kommune ligger meget godt an på både grunnskolepoeng og eksamensresultater, og kan over tid vise til svært gode resultater på linje med andre kommuner i regionen. Kommunen ligger over sammenlignbare kommuner i gr. 11, fylket og nasjonen som helhet. De siste 5 årene har lavest skår vært 40,3 (2012/13) og høyest skår 42,7 (2011/12). Eksamen engelsk skriftlig er faget forskjellen er minst. Snitt for kommunene er lavest i matematikk skriftlig (3,3) og høyest i engelsk skriftlig (4,3). Start og gjennomføring videregående opplæring: De fleste elever i Røros starter videregående opplæring rett etter avsluttet grunnskole. Dette er bedre enn både kommunegruppe 11 og nasjonen som helhet Røros har videre høy gjennomføringsgrad i videregående opplæring, 85 % mot 70 % for både Sør-Trøndelag og nasjonalt. 5

6 3. Elever og undervisnings personale Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning, samiskundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle rettigheter Lokale mål (hentet fra Røros skole) Røros-skolene skal ha tilstrekkelig bemanning til at vi kan drive god tilpasset opplæring. Ressurstildelingen beregnes etter gammel klassedelingsordning (28/30). Lærerne fordeler trinnets ressurser seg i mellom ut fra kompetanse og egnethet. Elevene fordeles i basisgrupper, men undervises i større og mindre grupper etter behov. Fordeling til spesialundervisning skjer ut fra sakkyndig tilråding. Vurdering: Røros har kvalifiserte lærere på alle trinn. Årsverk for undervisningspersonale økte fram til , men har hatt en liten nedgang for 2014/15. Det er også 18 færre barn i grunnskolen pr , enn samme tid i Elevtallet ser ut til å gå ned også de neste årene. Røros har gjennomsnittlig noe høyere lærertetthet (b.tr.: 11,1/ u.tr: 14,5) sammenlignet med andre kommuner, fylket (b.tr: 13,4/ u.tr: 14,5) og nasjonal norm (b.tr: 13,2 /u.tr: 14,1). Naturlig nok er tettheten høyere på de to fådelte skolene; Glåmos (b.tr: 7,6) og Brekken (b.tr: 4,4) enn Røros skole ( b.tr: 13,3 / u.tr: 15,4). Høyere lærertetthet på Brekken skole skyldes delvis at 4 lærere er tilknyttet fjernundervisning av samiske elever i 7 kommuner. Lærertettheten er noe lavere i enn foregående år. (2013/14: B.tr: 9,5 / u.tr: 13,7), og er i 2014/15 det samme som for årene 2010/ Tabell Lærertetthet 6

7 Elevtallsutvikling Tallet på elever Tallet på elever Pr. 1. jan 2015: 879 barn og unge (0-15 år) i Røros kommune. I 2005 var det 1117 stk. 156 færre barn og unge siden 2010 Det betyr 238 færre på 10 år 7

8 Antall elever Antall elever Antall elever Elevtallsutvikling, pr. skole Brekken skole Småtrinn Mellomtrinn u trinn Glåmos skole Småtrinn Mellomtrinn Røros skole Småtrinn Mellom-trinn U trinn

9 4. Lokalt læreplan arbeid Røros kommunen hadde tilsyn fra Fylkesmannen i Her ble det avdekket at skolene ikke oppfyller kravene i LK06 i sine planer. Etter dette tilsynet har alle skoler prioritert å arbeide med lokale læreplaner for de ulike fagene og læringsplaner (periodeplaner) for elevene. Røros skole lager årsplaner og fagplaner for hvert klassetrinn. Brekken skole og Glåmos skole har samarbeidet om å lage års- og fagplaner ut fra at de er fådeltskole skoler. Vurdering: Etter tilsynet fra Fylkesmannen har skolenes rutiner og arbeidsmåter blitt endret. Kommunen benytter ekstern veiledning fra UDIR i 1 ½ år. Fylkesmannen gjennomførte nytt tilsyn 13. november 2014, som konkluderer med at skolene nå er på rett spor. Det gjenstår å oppdatere planer i noen fag. Skolene må videre jobbe med å gjøre kompetansemålene mer tydelig. Tidsplan for dette er skoleåret 2014/15. Lokale mål Skolenes arbeid med læreplanene skal oppfylle kravene i LK06. Det skal utarbeides lokale planer ved alle skolene i alle fag. De lokale målene skal konkretiseres i ukeplaner med læringsmål. Ingvild, rektor: For å fremme læring er det viktig at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Da er mål, kriterier og kjennetegn viktige. I lærerkollegiet har vi reflektert over hva vi gjør i praksis, og utfordret hverandre til å prøve ut «nye» metoder. Vi har stilt oss spørsmålet i hvilken grad hjelper «min» vurderingspraksis elevene i å lære og å nå målene sine? Vi har brukt lp-metoden for å belyse hvilke faktorer som kan bidra til å tydeliggjøre hva eleven skal lære. Gjennom å reflektere rundt dette fikk vi flere ideer omkring hvordan dette kan gjøres. Alle lærerne ble utfordret i å prøve ut minst en ny metode i løpet av 14 dager. Flere av lærerne var på utkikk etter strategier basert på erfaringskunnskap. Da to uker var gått, gikk vi igjen sammen for å høre og lære av andres erfaringer. Mange gode eksempler ble delt. Som tiltak for å fremme læring ble lærerne bedt om å holde på metodene de så på som nyttige, eventuelt prøve ut nye former for å tydeliggjøre målet for undervisningen. Målet med utviklingsarbeidet er elevens beste! Alle lærerne er enige i at dette arbeidet har ført til økt lærings fokus blant både elever og lærere. Eksempel på strategier: Ukeprøve- ut i fra læringsmål, egenvurdering hvordan/når lærer du best? Mål for arbeidsøkt - muntlig oppsummering etter læringsøkt, «Two Stars and a Wish» (ette greier jeg fint, dette ønsker jeg å lære mer om), kriterier for hva som må være med i en oppgave, modellering, kameratvurdering. 9

10 5. Samarbeid med kulturskolen Skolene samarbeider med kulturskolen i bruk av lærekrefter og lokaler (se de lokale målene). Kulturskolen tilbyr undervisning som en del av den utvidede skolehverdag og rett etter skoletid. Dette er i tett samarbeid med skolene. På Glåmos og Brekken foregår kulturskolens tilbud i skolelokalene. Lokale mål For å realisere visjonen om en kulturskole for alle er det vesentlig med et nært samarbeid med grunnskolen som betyr Ha et faglig og personalmessig samarbeid Kulturskolen skal bidra til å styrke måloppnåelsen i læreplanen innen de estetiske fagene Kulturskolen skal ta initiativ til og delta i ulike prosjekter innen de estetiske fagene Kulturskolen skal tilby kompetanse/aktivitet som støtter opp om skolens ansvar for tilrettelagt undervisning, en alternativ læringsarena der det er formålstjenlig for eleven Kulturskolen skal være en aktiv samarbeidspartner i forbindelse med «den kulturelle skolesekken». Vurdering: Samarbeidet med Kulturskolen foregår på en svært god måte, og som gir en vinn- vinn- situasjon for elevene i rørosskolene. Nils, kulturskolerektor: Jeg er opptatt av at Kulturskolen skal være nær skolene. Ungdomstrinnet ved Røros skole brukte kulturskolens nye kunstavdeling til keramikkprosjekt høsten Dette var et nært samarbeid mellom kulturskolen, grunnskolen og DKS om lokale DKSprosjekter. Kulturskolen har egne konserter for småtrinn i grunnskolen. Det er tett samarbeid mellom grunnskole og kulturskole særlig ved Brekken skole 10

11 6. Vurdering underveisvurdering ståstedsanalyse LP analyse Skolene har en felles mal for utviklingssamtalen med elevene. Denne malen er tilpasset de enkelte hovedtrinn, 1-4, 5-7 og Malen revideres årlig. Hver kontaktlærer skal ha ukentlig tid til samtale i basisgruppa ang målsetting. Elevene skal ha mulighet til å medvirke om målsetting og vurdere om målene er nådd. Lærerne skal kartlegge elevenes læringsstiler. Røros kommune vil delta i pulje 6 fra 2015/16 i UDIR sitt satsingsområde «Underveisvurdering». Gjennom det 3 årige LP prosjektet har skolene tatt i bruk LP som analyseverktøy. I disse årene er det foretatt 2 LP kartlegginger. Resultatene her varierer. Skolene tok i bruk Ståstedsanalyse som redskap i Dette var et ledd i forarbeidet for ekstern veiledning og faglig støtte fra Veilederkorpset. Skolene har satt i verk konkrete tiltak ut fra funn påvist i ståstedsanalysene. Eks. på slike tiltak er: Skolevandring, lærende møter, jobbe med relasjonskompetanse, jobbe med årshjul, systematisere det pedagogiske utviklingsarbeidet (LP og BTI). Lokale mål (hentet fra bedre skole) Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa. Elevene skal medvirke i utarbeiding av arbeidsplaner og uttale seg om og sette egne mål samt vurdere om målene er nådd. Lærerne skal lage en metodikk for dette. Vurdering: Skolene følger oppsatt plan for utviklingssamtaler. Denne delen av vurderingsarbeidet fungerer etter intensjonen. Gjennom å delta i LP prosjektet har skolene fått kjennskap til dette analyseverktøyet, og lært å bruke disse i arbeidet med skolebasert vurdering. Vi kan ikke si at LP metoden er helt implementert. Skoleeier ønsker å bruke verktøyet videre som metode i de neste satsingsområdene fra Tilbakemelding fra Fylkesmannens tilsyn samt resultater fra elevundersøkelsen viser at Røroskolene skårer litt under snitt når det gjelder vurdering, dvs. på gi elevene framovermeldinger og tilbakemeldinger. Imidlertid har det skjedd svært mye på dette området siden tilsynet i Vurdering vil være ett av kommunens satsingsområder fra 2015/2016. Vigdis, lærer: Røros skole har startet med Tempolex lesetrening. Etter første runde med fire gutter på u-trinnet, har vi en avslutning der vi spør om noen har merket noen framgang med lesinga. Da sier den ene gutten: "Ja. For nå kan jeg lese teksten når jeg ser på film." 11

12 7. Læringsmiljø Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere i grunnskolen er pålagt å gjennomføre elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindeksene obligatoriske: motivasjon, arbeidsforhold og læring (læringskultur) støtte fra lærer vurdering for læring elevdemokrati og medvirkning trygt miljø (mobbing) mestring Røros er en MOT kommune. MOT står for et helhetlig pedagogisk program der eleven møter MOT flere ganger over 3 år. «Gjennom dialog, øvelser, rollespill og ung til ung-formidling bevisstgjøres ungdom til å ta vare på hver andre og ta egne valg» (mot.no) LP: Alle grunnskolene i Røros deltar i et 3 årig pedagogisk utviklingsarbeid, sammen med PPT, der det jobbes metodisk etter LP metoden (læringsmiljø og pedagogisk analyse). Det er vedtatt en felles plan mot mobbing i Røros kommune Lokale mål Skolene har ansatte som setter grenser, skaper trygge rammer og gir god omsorg. Elevene skal lære i et miljø som er preget av høy faglig kvalitet og blir stilt krav til. Elevene skal mestre på sitt nivå og få mulighet til å lære ut fra sine forutsetninger. Elevene skal bli tatt på alvor og bli møtt med respekt og tillit. Skolene skal utvikle elevens sosiale kompetanse og ha nulltoleranse for mobbing. Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe krenkende arbeid skal foregå gjennom hele skoleåret. -God på læringskultur -God på demokrati og elevmedvirkning -Ikke jobbet like målrettet med vurdering og tilbakemeldinger -God støtte fra lærerne, særlig på ungdomstrinnet -Trygt miljø på Røros -Gode på å gi elevene mestringsopplevelser 12

13 8. Tverrfaglig samarbeid, BTI BTI (bedre tverrfaglig innsats), tidlig intervensjon: Skape tettere samarbeid mellom bl.a. barnehage, skole, PPT, helsestasjon, barnevern. Ett tiltak er å lage rutiner for overganger mellom barnehage og skole og mellom grunnskolen og videregående opplæring. Et annet tiltak er en elektronisk «stafettlogg» for oppfølging av barn med sammensatt hjelpebehov. - En av 8 pilotkommuner i Norge!!! Kristin, lærer Røros skole: En elev i min basisgruppe var stadig i konflikt med andre barn. Uheldige episoder skjedde stadig hyppigere, og jeg ønsket en samtale med foreldrene om denne utviklingen. Ettersom kommunen har hatt fokus på BTI og stafettlogg, ønsket jeg å opprette en stafettlogg på eleven. Rektor ble informert og jeg tok kontakt med foreldrene. Mor kom alene på møtet, og jeg brukte skjemaet for oppmerksomhetssamtalen da jeg la fram bekymringen for henne. Jeg informerte mor om hva stafettlogg var og formålet med loggen. Vi gikk sammen inn å så på hvordan skjemaene var og hvordan en logg ville se ut. Mor var positiv til dette og ønsket å være med på å opprette en stafettlogg, men hun vil drøfte det med far. Vi ble enig om tiltak og hun fikk med seg de nødvendige skjemaene (samtykkeerklæring). Dagen etter fikk jeg følgende melding i kontaktboka:» Vi er enig om at dette er et bra og nyttig tiltak. Vi holder kontakten.» Stafettlogg ble opprett og nytt møte ble avtalt. På neste møte var vi enig om at det har vært en positiv utvikling, men at vi ønsket å koble inn helsesøster. Skjema for samtykke av utveksling av informasjon ble underskrevet og helsesøster kontaktet. Fra foreldrene har jeg fått positiv tilbakemelding på arbeidsmåten med stafettlogg. Det at det er forpliktende for alle parter, og at de som foreldre har innblikk i saken. 13

14 9.Grunnleggende ferdigheter arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag Eks fra Glåmos: Å kunne lese her er motivasjonen stor for å lese om noe som er sjølvalgt og dermed interessant, velge ut stoff som er relevant, øker ordforrådet, lese og tolke musikktekster (både på norsk og engelsk). Å kunne uttrykke seg skriftlig bruke sammensatte tekster, lage en disposisjon, tilpasse teksten til formålet og rettskriving og tegnsetting blir enda viktigere når det skal vises fram til andre. Å kunne uttrykke seg muntlig trene stemmebruk, tempo, blikkontakt og gi uttrykk for egne meninger (musikksmak) og stå for det. Å kunne bruke digitale verktøy behandle tekst, redigere bilder, bruke video, vurdere estetiske virkemidler, bruke lyd (eks. engelsk uttale i sangtekster), være kildekritisk, vurdere regler om personvern og opphavsrett. Å kunne regne lage egne undersøkelser, bruke tabeller og diagram til å vise popularitet av ulike artister, vurdere inntekter/utgifter på f.eks. en gjennomført konsert. Lokale mål Skolene skal etablere gode basisferdigheter, med spesiell vekt på lesing. Ved en praktisk tilnærming til lærestoffet skal skolene utvikle elevens faglige kunnskaper. Vurdering: Arbeid med grunnleggende ferdigheter har vært et viktig område, selv om fokuset nok er satt på lesing. Gjennom prosjektet Ungdomstrinn i utvikling fra høst 2015, er målsettingen at arbeidet med grunnleggende ferdigheter skal få et enda sterkere fokus i flere fag enn det har hatt. Anne Marie, lærer: På Glåmos skole har vi allmøter. Hele skolen møtes i gymsalen flere ganger i året og hvert trinn har programlederansvar etter tur. Programmet på disse allmøtene varierer, alt ettersom hva de ulike trinnene har å vise fram. Her snakker vi om produkter laget i kunst og håndverkstimene, danseoppvisning, solo og korsang. Faktastoff fra de fleste fag blir presentert, diktlesing, skuespill både på engelsk og norsk, rollespill med vekt på sosiale ferdigheter, photo story og ulike presentasjoner vist på storskjerm. Noen elsker å vise fram det de har laget, mens andre vil helst ikke vise fram seg sjøl en gang! Nettopp dette med å utfordre seg sjøl, og få lov å gå veien gradvis, gjør at allmøtene fungere så godt. Her deltar de mest forsiktige på sin måte. De ser, de lærer, de blir tryggere og det er liksom bare sånn det er at alle skal bidra med noe og det finnes alltid noe også de mest beskjedne kan bidra med. Et eksempel på innslag på et allmøte der de fleste grunnleggende ferdighetene er i bruk og kompetansemål i mange fag er med - er når trinn presenterer sjølvalgt musikkartist eller gruppe. Presentasjonen er laget på data. 14

15 10. Nasjonale prøver - lesing - regning - engelsk På barnetrinnet er nasjonal norm fordeling mellom nivå 1 til 3 i %: (snitt). Gjennomsnitt i fylket fordeler seg også stort sett slik. På ungdomstrinnet er fordeling mellom nivå 1 til 5 i snitt (9, ,5) Lesing har vært et prioritert område i Rørsosskolene i flere år, der elevene har oppnådd best resultater selv om det er ikke lenger en gjennomgående trend. Både lesing og skriving er grunnleggende ferdigheter, og gir dermed utslag i engelskfaget også. Samlet sett i denne 6 års perioden kan skolene i Røros vise til gode resultater på nasjonale prøver, sammenlignet med fylket og nasjonen som helhet (gj.snitt). Det er imidlertid store variasjoner fra ett år til et annet, fra nivå til nivå og ingen gjennomgående trend. 5. trinn oppnådde beste resultater i både på regning og engelsk. Begge trinn har beste resultater på lesing i trinn har best skår på regning og engelsk i og Begge trinn hadde en tilbakegang fra til Det som imidlertid er positivt er at andel på det laveste nivået hadde gått ned på 8. trinn. I lesing og regning er det ingen på dette nivået. Lokale mål Røros skole skal være blant den beste tredjedelen av skoler i landet i nasjonale prøver Vurdering: Begge trinn som måles har for mange på nivå 1 og 2 til at målsettingen om å være blant landet 1/3 beste skal oppfylles. Mer fokus på felles lokalt læreplanarbeid er et av tiltakene som er satt inn for å redusere de store variasjonene fra klasse til klasse, og ett år til neste. Ungdomstrinn i utvikling prosjektet er et annet. Bruk av analyseverktøyet Vokal gir også lærerne muligheter til å følge opp elevens resultater i hele grunnskoleløpet, fra trinn. 18,5 19,5 43,1 48,3 Lesing 5. trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 34,2 39,5 41,8 38,5 32,2 26,3 32,8 25,4 22,4 57,1 20,4 13,5 48,1 38, ,6 13,7 41,1 21,7 Lesing 8. trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 21,7 21,2 28,8 43,3 28,8 6,9 11,5 8,1 23,6 36,1 20,7 16,2 43,7 56,8 25,3 20,8 13,6 18,4 8,4 13,3 7,6 12,5 18,9 0 5,

16 Regning 5. trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 7,8 15,4 22, ,4 15,7 46,9 48,7 41,2 39,7 48,8 63,3 45,3 35,9 38,2 43,1 21,3 14, Nasjonale prøver Regning 8. trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 11,6 6,9 11,5 8,1 21,7 21,2 13,7 23,6 16,2 20,7 21,7 28,8 41,1 36,1 43,7 56,8 43,3 28,8 25,3 20,8 13,6 18,4 8,4 13,3 7,6 12,5 18,9 0 5, Engelsk 5. trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 12, ,6 19,4 26,5 44,6 40, ,6 46,9 43,1 40,3 29, , Engelsk 8. trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 2,2 16,5 15,8 11,8 7,4 8,1 11,8 14,7 11,6 11,8 22,8 26,5 20,6 37,4 38,2 45,3 40,4 35,3 44,1 29,7 23,5 18, ,1 14,3 16,2 16,3 7 11,8 4,

17 11. Karakterer og eksamen - norsk - matte - engelsk Norsk skr. eksamen: Røros: 3,8 k gr 11: 3,2 fylket: 3,5 nasjonalt: 3,4 Lokale mål Røros skole skal være blant den beste tredjedelen av skoler i landet i eksamensresultater. Vurdering: Resultater viser at Røros kommune ligger meget godt an på eksamensresultater, og ligger både over kommunegruppe 11, snittet i Sør-Trøndelag fylke og over landsgjennomsnittet i alle fag. Engelsk skriftlig eksamen er faget forskjellen er minst. Snitt for kommunene er lavest i matematikk skriftlig (3,3) og høyest i engelsk skriftlig (4,3). Norsk (standpunkt) Røros: 4,0: k gr 11: 3,8 fylket: 3,9 nasjonalt: 3,8 Matte skr. eksamen: Røros: 3,3 K gr 11: 2,8 fylket: 3,0 nasjonalt: 3,0 Matte (standpunkt): Røros: 3,6 k gr 11: 3,4 fylket: 3,5 Nasjonalt: 3,5 Engelsk skr eksamen: Røros: 3,8 k gr 11: 3,7 fylket: 3,7 nasjonalt: 3,7 Engelsk (standpunkt): Røros: 4,3 k gr 11: 3,9 fylket: 4,0 nasjonalt: 3,9 17

18 11 b) Grunnskolepoeng Lokale mål Røros skole skal være blant den beste tredjedelen av skoler i landet i grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Dvs. at både standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i beregningen av denne summen. Forskning viser at eksamensresultater og grunnskolepoeng har stor betydning hvorvidt elevene lykkes videre i videregående opplæring og fullføringsgrad i denne. De siste 5 årene har lavest skår for Røros kommune vært 40,3 ( ) og høyest skår 42,7 ( ). Kommunen ligger over både kommunegruppe 11, Sør-Trøndelag fylke og gj.snitt av nasjonen som helhet. Dette er en felles trend i Nord Østerdal- og Røros regionen. Vurdering: Røros skårer meget bra på grunnskolepoeng, og kan viser til gode resultater over tid. Gjennomføringen i videregående opplæring gir et bilde av effektiviteten til utdanningssystemet hvor mange som fullfører og består innen ønsket tid. Ønsket tid er i denne sammenhengen satt tilsvarende ungdomsretten, som gjelder to år utover normert tid. (udir) I Røros kommune var resultatet for , gjennomsnittlig grunnskolepoeng på 41,5 poeng. 18

19 12. Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO. Arbeidets Rett : Røros videregående skole er flinkest i klassen i Sør-Trøndelag fylke. De får flest elever til å gjennomføre videregående opplæring i et femårsperspektiv. Nylig ble «Tilstandsrapport for videregående opplæring i Sør-Trøndelag 2012» frigjort. Tilstandsrapporten dokumenterer at blant elevene, som har startet sin videregående opplæring ved Røros videregående skole, er det bare 13,8 prosent som ikke har fullført sin utdanning i perioden 2009 til Vurdering: De fleste elever i Røros starter videregående opplæring rett etter avsluttet grunnskole. Dette er bedre enn både kommunegruppe 11 og nasjonen som helhet. (98,4 % for Røros mot 97,9 % som nasjonalt snitt). Røros har også høy gjennomføringsgrad i videregående opplæring, 85 % mot 70 % for både Sør-Trøndelag og nasjonalt. De aller fleste elevene fullfører videregående skole hos oss! 19

20 13. Konklusjon - Utfordringer Røros har satset på skolene. Det gjelder skolebygg, ressurstilgang og fagkompetanse. Det viser både KOSTRA rapporter og GSI rapporter. Røros har høy skår på eksamensresultater, grunnskolepoeng og gjennomføringsevne videregående. Dette er en felles trend for hele regionen Røros er en del av (Nord Østerdal og Rørosregionen). Samtidig varierer resultatene særlig på de nasjonale prøvene fra år til år, noe som også Fylkesmannen har påpekt. Dette er noe skolene er bevisst på. Det pågående arbeidet med nye årsplaner og kvalitetssikring av disse er ett av tiltakene på dette området. De store årlige variasjonene kan bety at vi har for ulik praksis mellom pedagogene i klasserommet. Resultater fra elevundersøkelsen er gode for rørosskolene. På de fleste indikatorene skårer kommunen likt eller t.o.m. litt over sammenlignbare kommuner og nasjonen som helhet. Dette gjelder motivasjon, mestring, mulighet til å medvirke, støtte fra lærer og trygt skolemiljø. Resultatene viser samtidig at det ikke er jobbet like målrettet med temaet vurdering for læring, som tidligere påpekt. Her ligger Røros litt under andre sammenlignbare kommuner, fylket og nasjonalt gjennomsnitt. Røros har hatt god nytte av å delta i LP prosjektet og samarbeid med Veilederkorpset i sitt skolebaserte vurderingsarbeid. Dette er tenkt videreført i 2 nye prosjekter fra høst 2015; Ungdomstrinn i utvikling og Vurdering for læring. En av de største utfordringene framover vil være tilgang på ressurser dersom trenden med synkende elevtall fortsetter. Det gjelder både å ha kompetente ansatte i alle fag, på alle tre skolene og det gjelder ikke minst økonomiske ressurser og disponering av disse på en god måte som fører til optimalt læringsutbytte for alle elevene. 20