Undervisningsplan. Videreutdanning i psykisk helsearbeid Studiested Kjeller

Transkript

1 Undervisningsplan Videreutdanning i psykisk helsearbeid Studiested Kjeller Kull PSYD 6100 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid PSYD 6200 Fordypning i psykososialt arbeid PSYDPRA Praksis-utvikling og utøvelse i relasjonskompetanse PSYD 6900 Fordypningsoppgave 30 studiepoeng 5 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng

2 Innhold 1 Innledning Pedagogiske grunnlagstenkning Organisering Arbeidsformer Grupper Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid Læringsutbytte Utfyllende opplysninger om arbeidskrav Refleksjonsnotater Gruppearbeid Prosjektarbeid Individuell skriftlig oppgave Brukerrettet prosjektpraksis Innhold Tema Pensum tema Tema Pensum tema Tema Pensum tema Eksamen Fordypning i psykososialt arbeid Læringsutbytte Utfyllende opplysninger om arbeidskrav Gruppearbeid Refleksjonsnotat Eksamen Pensum Praksis utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse Læringsutbytte

3 4.2 Innhold Utfyllende opplysninger om arbeidskrav Min praksisteori Rapport fra praksisstedet om organisering Veiledningsgrunnlag og arbeidsplan Egenrefleksjon / Selvevaluering Pensum Fordypningsoppgave Læringsutbytte Arbeids- og undervisningsformer Utfyllende opplysninger om arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: Retningslinjer for arbeidet med fordypningsoppgaven Valg av tema og metode Forskningsetiske hensyn Vurderingskriterier til fordypningsoppgave Pensum Vedlegg 1 Vurderingsskjema for praksis Vedlegg 2 Årsplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid

4 1 Innledning Tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid (60 studiepoeng) ble opprettet ved Høgskolen i Akershus (HiAk) i januar Inntil 2006 var studiet organisert som et heltidsstudium. Fra våren 2007 tilbys det som deltidsstudium. Utdanningen skal ha fokus både på primærhelsetjeneste, spesialisthelsetjeneste og frivillig arbeid. Dette er i samsvar med St. meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet som legger vekt på at det må opparbeides et kvalitativt godt behandlingstilbud i brukernes nærhet. Her gis det føringer som tydeliggjør kommunenes betydning og ansvar. Dette er utdypet i Veileder IS 1332; Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene (Sosial- og helsedirektoratet, 2005) og i Veileder IS 2075; Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (Helsedirektoratet, 2014). Denne forståelsen vil bli vektlagt i studiet. Undervisningsplanen er veiledende og vil kunne endres underveis. Planen må sees i sammenheng med Programplanen for studiet. 1.1 Pedagogiske grunnlagstenkning Et overordnet prinsipp i studiet er å aktivisere studentenes egne tanker, kunnskaper og erfaringer knyttet til helsearbeid generelt og til psykisk helsearbeid spesielt. Studiet i psykisk helsearbeid krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet. Reell læring fremmes ved aktiv problemløsende virksomhet, ikke ved formidling av ferdigformulert stoff. Læring skjer som en konsekvens av studentenes egen motivasjon og innsats, alene og i samhandling med andre. Utdanningen er en prosess hvor studentene får trening i å gi og motta kritiske vurderinger i samarbeidssituasjoner på en konstruktiv måte. Det legges opp til bruk av ulike pedagogiske tilnærmingsmåter. Et viktig element i studiet er bruk av studentaktive undervisningsmetoder. I løpet av studiet vil studentene møte et variert utvalg av undervisningsformer. Det vil inngå veiledning både individuelt og i gruppe. Læringssituasjonene blir i mest mulig grad lagt til rette for yrkesfunksjonen. På den måten integreres holdninger, verdier og fagkunnskap på en naturlig måte. Studentene skal medvirke i beslutningsprosessen i forhold til gjennomføring av studiet. 1.2 Organisering I studiet legges det vekt på vekselvirkning mellom teoretiske studier og praksisstudier for å synliggjøre det gjensidige avhengighetsforholdet mellom disse kunnskapstypene. Det tas hensyn til at studentene etter endt utdannelse vil arbeide på ulike organisatoriske nivåer innen tilbuds- og behandlingstiltak for personer med psykiske lidelser, samt samarbeid mellom disse. Studiet er organisert med 3-4 ukesamlinger per semester. I 3. semester er det i tillegg praksisstudier i 9 uker på heltid. 1.3 Arbeidsformer Det legges opp til stor grad av egenaktivitet for å tilegne seg kunnskap. Vi anbefaler at det dannes kollokviegrupper for å presentere og diskutere pensumlitteraturen. Under samlingene vil et spekter av arbeidsformer og undervisningsformer bli benyttet. Det vil veksle mellom arbeid i grupper, prosjektarbeid, rollespill m/evt. bruk av videoopptak, forelesninger, film, og evt. ekskursjoner. 4

5 1.3.1 Grupper I samarbeid mellom studenter og lærere deles studentene inn i grupper. Disse gruppene skal være i virksomhet gjennom hele studieperioden. Gruppenes funksjon og arbeidsform vil veksle og være avhengig av hvilke temaer som står i fokus. Gruppene arbeider både produktog prosessorientert. Når gruppen er produktorientert legges det vekt på faglig samarbeid. Det legges også vekt på trening i akademisk skriving og bruk av kilder. Høgskolen har retningslinjer for oppgaveskriving. Det trenes også på framlegg av fagstoff. Når gruppene er prosessorientert gjøres dette i veiledningsgrupper som fungerer gjennom hele studiet. Da fokuseres det på egen vekst og utvikling, samt å gi rom for refleksjon rundt egen yrkespraksis. Det settes fokus på gruppedynamikk, konfliktløsning og kritisk tenkning. 5

6 2.0 Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid Emnet omfatter teori, erfaringskunnskap og empiri som skal bidra til at studentene utdyper sine kunnskaper om psykisk helse og psykisk lidelse. De skal sette seg inn i hvordan det kan oppleves å ha psykiske lidelser, og hvilke konsekvenser dette kan ha i et sosialt perspektiv. Emnet vektlegger også brukernes behov, både i relasjonen og i forhold til samfunnets organisering av tjenestene. I denne delen av studiet skal kunnskap om samhandling og kommunikasjon utdypes, og kandidatene skal utvikle sin forståelse for relasjonens betydning og forutsetninger i psykisk helsearbeid. Studenten arbeider med videreutvikling av relasjons - kompetanse i veiledningsgrupper gjennom hele studiet. Emnet er delt inn i tre tema. 2.1 Læringsutbytte Etter å ha gjennomgått emnet skal følgende læringsutbytte være oppnådd: Kunnskap: Studenten har inngående kunnskap om perspektiver, begreper og teorier knyttet til beskrivelse, klassifisering og forståelse av psykisk helse og psykisk lidelse har inngående kunnskap om menneskets utvikling og risikofaktorer for psykiske lidelser har forståelse for menneskelig mangfold, også i et flerkulturelt perspektiv har inngående kunnskap om ulike perspektiver på psykiske lidelser, også i kombinasjon med rusmisbruk har kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid i forhold til aktuelle befolkningsgrupper i lys av empowerment-tenkning Ferdigheter Studenten kan vise forståelse for relasjonens betydning og omsorgsmessige konsekvenser for mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres resurser, ønsker og behov kan anvende kommunikasjonskunnskap og samhandle med brukere, pårørende, faggrupper og ulike nivåer i helse- og sosialtjenesten kan analysere opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser kan forholde seg analytisk til sammenhengene mellom perspektiv, etikk og behandlingsmodeller Generell kompetanse Studenten har inngående forståelse av behovet for varierte, sammenhengende og helhetlige tilbud har evne til å sette seg inn i opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser kan anerkjenne og gjøre seg bruk av andre faggruppers kompetanse i et forpliktende tverrfaglig samarbeid 6

7 2.2 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav Refleksjonsnotater Det første notatet er «et brev til meg selv» som skal handle om egne forventninger til studiet og seg selv som student. Innleveres på Fronter innen Inntil 1000 ord. Det andre refleksjonsnotatet er også «et brev til meg selv» som skal handle om hvordan jeg tror andre oppfatter meg. Innlevering Inntil 1000 ord. Det siste «brev til meg selv» handler om egne kommunikasjonsferdigheter. Innlevering Inntil 1000 ord. På bakgrunn av disse brevene skal studenten forberede en muntlig oppsummerende refleksjon hvor de sier noe om egen utvikling etter 1. studieår. Dette kommenteres av gruppemedlemmene og lærere. Dette gjøres i uke Gruppearbeid Gruppearbeid 1: Handler om normalitet og avvik. Gruppearbeid 2: Handler om kommunikasjon. Gruppearbeid 3: Handler om konfliktløsning. Gruppearbeidene utføres i hovedsak i samlingene Prosjektarbeid Prosjektarbeid 1: Ulike perspektiv/forståelser i psykisk helsearbeid. Prosjektarbeid 2: Tjenester for mennesker med psykiske lidelser. Prosjektarbeid 3: Brukerrettet prosjektpraksis. Prosjektarbeidene gjennomføres mellom samlingene og med presentasjon i neste samling Individuell skriftlig oppgave Hensikten med oppgaven er å trene på oppgaveskriving samt å tilegne seg kunnskap om tema som vektlegges i utdanningen. Det velges et tema og en problemstilling med utgangspunkt i programplanens «Tverrfaglig fundament». Problemstilling skal gjøres rede for og drøftes ut i fra teori og evt. egen erfaring. Bruk Høgskolens retningslinjer for oppgaveskriving (se bibliotekets hjemmesider). Du kan avvike malen når det gjelder inndeling i kapiteler, men henvisning til litteratur gjøres slik at en kan se hva som er ditt, hva som er sitat samt hvor sitatene er hentet. Besvarelsens størrelse skal ikke overstige ord. Innlevering Dette er en treningsoppgave hvor vi gir tilbakemelding og det er flere muligheter for å få besvarelsen godkjent. 7

8 2.2.5 Brukerrettet prosjektpraksis Arbeidet med brukerrettet prosjektpraksis starter i slutten av første studieår, men hovedtyngden foregår i andre studieår. Tema velges i samarbeid mellom studenter og lærere. 2.3 Innhold Emnet er delt inn i tre tema Tema 1 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø belyser hvordan psykiske lidelser kan forstås, hvordan de arter seg og hvordan de kan oppleves av den enkelte og omverdenen. Emnet omhandler både helsefremmende arbeid, forebygging og behandling som benyttes ved psykiske lidelser. Det tas utgangspunkt i en historisk utvikling fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Synet på helse/uhelse gir føringer for hva som er friskt og hva som er sykt. Det gis en gjennomgang av de psykiske lidelsene. Det vil bli lagt vekt på å arbeide med hva ulike teoretiske perspektiv betyr for hvordan psykisk lidelse forståes. Det legges vekt på helsefremming og forebygging hvor empowerment, mestring og livskvalitet er sentrale begrep. Fokus legges på hvordan det kan oppleves å ha en psykisk lidelse. Videre belyses hvordan ytre påkjenninger som seksuelle overgrep, mobbing, vold og tortur kan virke inn på kort og lang sikt. Det legges vekt på forhold til nær familie, barn av psykisk syke, nettverk og lokalsamfunn. Migrasjonshelse og kulturbakgrunn blir belyst Pensum tema 1 Abebe, D. S., Lien, L. & Hjelde, K. H. (2012). What We Know and Don`t Know About Mental Health Problems Among Immigrants in Norway. Journal of Immigrant Minority Health doi: /s (8 s.) Almvik, A., Borge, L. & Berntsen, R. A. (Red.). (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforl. (Kap. 1-5, s.) Antonovsky, A. (1996). The salutogenic model as a theory to guide health promotion. Health Promotion International, 11(1), ( 7 s.) Gaughan, M. (2010). Early Onset Psychosis. I: Claveirole, A. & Gaughan, M. (Ed.). Understanding Children and Young People`s Mental Health. Chichester West Sussex: Wiley-Blackwell. (Kap s) Haugsgjerd, S., Jensen, P., Karlsson, B. & Løkke, J. A. (2009). Perspektiver på psykisk lidelse: å forstå, beskrive og behandle. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap s.) 8

9 Hedelin, B. (2006). Att främja psykisk hälsa och förebygga psykisk ohälsa. I: B. Arvidsson & I. Skärsäter (Red.), Psykiatrisk omvårdnad: att stödja hälsofrämjande processer (s ). (Lund): Studentlitteratur. (20 s.) Heimark, I. (2004). Selvskading - å leve med seg selv og andre. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 1(3), (7 s.) Larsen, T.K., et al.(2011) Early detection of psychosis: positive effects on 5-year outcome. Psychological Medicine, 41, (9 s.) Lorem, G.F., & Hem, M.(2012) Attuned understanding and psychotic suffering: A qualitative study of health-care professionals experiences in communicating and interacting with patients. International Journal of Mental Health Nursing. 21, ( 8 s.) Mann, J. J., Apter, A., Bertolote, J., Beautrais, A., Currier, D., Haas, A., et al. (2005). Suicide prevention strategies: a systematic review. (Research Support, Non-U.S. Gov'tReview). JAMA, 294(16), (10 s.) Mykletun, A., Knudsen, A.K. & Mathiesen, K.S. (2009). Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. (Nasjonalt folkehelseinstitutt rapport 2009:8). Oslo: Folkehelseinstituttet. (46 s. Kan også lastes ned fra nettet) Skårderud, F., Haugsgjerd, S. & Stänicke, E. (2010). Psykiatriboken. Sinn-kroppsamfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Del 2 og sider) Sletteland, N. & Donovan, R.M. (2012). Helsefremmende Lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (Kap. 2, 3 og s.) Sundet, R., Torsteinsson, V. W. & Johnsen, A. (2000). Daniel Sterns selvutviklingsmodell. I: R. Sundet, V. W. Torsteinsson & A. Johnsen (Red.), Samspill og selvopplevelse: nye veier i relasjonsorienterte terapier (s ). (Oslo): Tano Aschehoug. (17 s.) Talsethhagen, G. & Pretorius, K. (2005). "Går det ikke snart over?" Senvirkninger etter incest. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2(4), (12 s.) Varvin, S. (2008). Flyktningpasienten: behandling, rehabilitering og utvikling. Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) 9

10 2.3.4 Tema 2 Tjenestene for mennesker med psykiske lidelser tar for seg oppbyggingen av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser, deres omgivelser og faglig samarbeid på tvers av yrkesgrupper og tjenestenivå. Aktuelle lover som regulerer fagfeltet og de utfordringer som oppstår ved bruk av tvungent psykisk helsevern blir belyst. Brukerperspektivet er sentralt innen dette tema. Oppbygging av tjenestetilbudene for personer med psykiske lidelser fra 1. til 3. linje tjeneste blir omtalt. Statlige og kommunale planer for psykisk helsevern/helsearbeid blir presentert. Frivillige-, selvhjelps- og brukerstyrte tiltak belyses. Kvalitetssikring og internkontroll blir tatt opp, samt behovet for kontinuerlig fagutvikling på alle nivå. Aktuelle helse- og fagpolitiske spørsmål settes under debatt Pensum tema 2 Aarre, T.F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. (Del s.) Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid: om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 3, 6, 10 og s.) Føyn, P. & Shaygani, S. (2010). Psykodynamisk behandling av ruslidelser. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 10 og s.) Helse- og omsorgsdepartementet. (2001). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (Rundskriv I-10/2001). Oslo: Departementene. (Del 1, 2 og 3) Helsedirektoratet. (2008). Pårørende en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester. Oslo: Helsedirektoratet. (76 s. Kan lastes ned fra nettet) Sosial- og helsedirektoratet. (2005). Psykisk helsearbeid for voksne i kommunene: beskrivelse av fagfeltet, råd og veiledning, overordnede rammer (Veileder IS1332). Oslo: Sosialog helsedirektoratet. (70 s. Kan lastes ned fra nettet: Sundet, R. (1997). Bruk av psykiatrisk diagnostikk som eksternalisering - kliniske og teoretiske innspill til familieterapiens selvforståelse. Fokus på familien, 25(3/4), (15 s.) 10

11 2.3.6 Tema 3 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning setter fokus på forutsetninger for kommunikasjon, samhandling, etikk og relasjon i psykisk helsearbeid og på kandidatens egen rolle og evne i slike sammenhenger. Utvikling av relasjonskompetanse er sentralt i dette tema. Ferdigheter i å innlede, opprettholde og avslutte relasjoner blir arbeidet med. En betydelig del av læringen knyttet til disse tema er lagt til veiledningsgruppene. En modell for pedagogisk arbeid presenteres Pensum tema 3 Bøe, T. D. & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid: om etikk, relasjoner og nettverk. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 3, 6, 10 og s.) Helsedirektoratet. (2008). Pårørende en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester. Oslo: Helsedirektoratet. (76 s. Kan lastes ned fra nettet) Hummelvoll, J. K., et al (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap s.) Jensen, P. & Ulleberg, I. (2011) Mellom ordene. Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk (Del 1, 2 og s.) Nerdrum, P. (2011) Om empati. I: Lippe, A. L. v. d., & Rønnestad, M. H. (2011). Det Kliniske intervjuet: Bind II, Praksis med ulike klientgrupper. Oslo: Gyldendal akademisk. (s.55-74, 19s.) Schibbye, A.-L. L. (1998). Å bli kjent med seg selv og andre. I: A. J. W. Andersen & B. Karlsson (Red.), Psykiatri i endring: forståelse og perspektiv på klinisk arbeid (s ). Oslo: Ad notam Gyldendal. (18 s.) Schibbye, A.-L. L. (2002). En dialektisk relasjonsforståelse i psykoterapi med individ, par og familie. Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) Seikkula, J. & Arnkil, T. E. (2007). Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) Vatne, S. (2006). Korrigere og anerkjenne: relasjonens betydning i miljøterapi. Oslo: Gyldendal akademisk. (Del s.) Totalt antall sider pensum tema 1, 2 og 3: 2474 sider. 2.4 Eksamen Eksamen omfatter alle tre temaer og er en individuell hjemmeeksamen ved slutten av 1. år. Den går over tre dager med et omfang på 7500 ord. Innlevering Alle hjelpemidler er tillatt. 11

12 3.0 Fordypning i psykososialt arbeid Emnet bygger på Tverrfaglig fundament. I dette emnet skal studenten utvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra tverrfaglig fundament, fagspesifikke teorier og arbeidsmetoder. Nettverksarbeid og miljøterapi i psykisk helsearbeid er sentralt. Etiske teorier i relasjon til psykisk helsearbeid blir belyst. 3.1 Læringsutbytte Etter å ha gjennomgått emnet skal følgende læringsutbytte være oppnådd: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om ulike terapiretninger og behandlingstilbud Ferdigheter Studenten kan forholde seg kritisk til ulike behandlingsmodeller Generell kompetanse Studenten kan problematisere og analysere etiske dilemmaer i psykisk helsearbeid har inngående forståelse av behovet for sammenhengende og helhetlige tilbud 3.2 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav Gruppearbeid Dette kan være en fortsettelse av brukerrettet prosjektpraksis dersom det er formålstjenlig ut fra tema Refleksjonsnotat I dette notatet skal det gis en refleksjon over egne handlinger der utfordringen ligger i krysningen brukermakt/profesjonsmakt. Innlevering Eksamen Dette er en individuell hjemmeeksamen over to dager. Oppgaven skal være en etisk refleksjon over et gitt tema. Alle hjelpemidler er tillatt. Innlevering Pensum Andersen, T. (1992). Mellommenneskelige forhold, språk og forståelse. Fokus på familien, 20(1), (9 s.) Axelsen, E. D. & Hartmann, E. (2008). Veier til forandring: virksomme faktorer i psykoterapi (2. utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3,5, 9 og s.) Batt-Rawden, K. B. & Tellnes, G. (2012) Social factors of sickness absence and ways of coping: a qualitative study of men and women with mental and musculoskeletal diagnosis, Norway. International Journal of Mental Health Promotion, 14 (2), (13 s.) Borg, M. & Topor, A. (2007). Virksomme relasjoner: om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser (2. utg.). Oslo: Kommuneforl. (Kap s.) 12

13 Borge, L. (2008). Institusjonen - et sted for læring, mening og eksistens. I: B. Karlsson & J. K. Hummelvoll (Red.), Se mennesket: om forskning og klinisk arbeid i psykiatrisk sykepleie (s ). Oslo: Gyldendal akademisk. (24 s.) Bø, A. K. & Sæther, W. H. (2004). Kunsten som beveger: estetisk dannelse i helse- og sosialfagene. Bergen: Fagbokforl. (Kap s.) Christoffersen, S. A., Ruyter, K. W. & Wyller, T. (Red.). (2011). Profesjonsetikk: om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker. ( 2. Utg.) Oslo: Universitetsforl. (Kap s.) Haukø, W. (2006) Psykososial støtte ved kriser. I: Almvik, A., Borge, L. & Berntsen, R. A. (Red.). (2006). Psykisk helsearbeid i nye sko. Bergen: Fagbokforl. (Kap s.) Ingeberg, M. H., Eide, B. & Tallaksen, D. W. (2006). Mentale knagger: en innføring i psykisk helsearbeid. Oslo: Akribe. (Del III. 58 s.) Major, E., et al. (2011) Bedre føre var Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Oslo: Folkehelseinstituttet rapport 2011:1 (55 s.) Mo, T. & Martinsen, E., (2011) Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. I: Borge, L., Martinsen, E. & Mo, T. (red.) Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke A/S (Kap s.) Totalt 529 sider 13

14 4.0 Praksis utvikling og utøvelse av relasjonskompetanse I dette emnet skal studenten utvikle sin personlige kompetanse i samspill med bruker/pasient, pårørende og behandlingstilbudene. Studenten skal videreutvikle sin evne til å anvende kunnskap og forståelse fra emnet Tverrfaglig fundament i psykisk helsearbeid, fagspesifikke teorier og arbeidsmåter samt personlige yrkes- og livserfaringer. 4.1 Læringsutbytte Etter å ha gjennomgått emnet skal følgende læringsutbytte være oppnådd: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om hovedteorier som omhandler relasjoner og relasjoners forutsetninger og betydning i psykisk helsearbeid har kjennskap til hovedfunn innen behandlingsforskning og hva pasienter/brukere erfarer som godt psykisk helsearbeid Ferdigheter Studenten kan reflektere over og analysere situasjoner og identifisere faglige og etiske problemstillinger i lys av empirisk og teoretisk kunnskap kan etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i deres resurser, ønsker og behov kan analysere og forholde seg kritisk til egen personlige kompetanse; kreativitet og mot, samt styrke egen evne til videre utvikling kan forholde seg kritisk til opplevelser og konsekvenser av psykiske lidelser kan analysere og forholde seg kritisk til eget fags særegne bidrag i psykisk helsearbeid Generell kompetanse Studenten kan initiere helse/sosialpolitiske diskusjoner som fremmer psykisk helse og kunnskap om psykisk helsearbeid 4.2 Innhold Veiledete praksisstudier utgjør minimum 270 timer samt arbeid med skriftlige oppgaver tilknyttet praksisstudiene. Fravær utover 10 % medfører ikke-bestått. 4.3 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav Min praksisteori I arbeidskravet Min praksisteori skal studenten reflektere over hvilke erfaringer, kunnskaper og verdier han eller hun bringer med seg inn i yrkesutøvelsen. Siktemålet er å bevisstgjøre studenten på eget ståsted, hva som kan styre handlingsvalgene og behov for personlig og faglig utvikling. Per Lauvås og Gunnar Handal benytter i boken På egne vilkår (Cappelen Akademiske Forlag, 1999) begrepet praksisteori om en persons private, sammenvevde, men stadig 14

15 foranderlige system av kunnskap, erfaring og verdier som til en hver tid har betydning for personens handling. Praksisteori er personlig og subjektiv og ulik fra person til person. For å gi rom for det personlige og subjektive skal besvarelsen utformes som et essay. Essay som litterær genre kjennetegnes av at det har en personlig form hvor forfatteren er mer opptatt av å undre seg enn av å gi svar og konklusjoner. Essayet er en vandring i et emne hvor forfatteren samtaler med seg selv og leseren. Gjennom for eksempel episoder, anekdoter, personlige refleksjoner og tankesprang ledes en fram til den hovedtanken forfatteren ønsker å formidle. Mer om essayet som litterær genre finnes eksempelvis på Innlevering , lengde ca 1500 ord Rapport fra praksisstedet om organisering Før praksis skal studenten avtale et besøk på praksisstedet for å gjøre seg kjent. Det skal innhentes opplysninger for å utarbeide en rapport om praksisstedet som skal omhandle: praksisstedets organisasjon og rammebetingelser behandlingsfilosofi målsetting behandlingstilbud organisering av tjenestene målgruppen samarbeidspartnere Innlevering Veiledningsgrunnlag og arbeidsplan Hensikten er å klargjøre veiledningsbehovet både for seg selv som student og for praksisveileder og lærer. Studenten skal formulere sitt eget veiledningsgrunnlag og læringsmål på bakgrunn av læringsutbyttene. Dette innebærer at studenten skal: beskrive kort sin tidligere arbeidserfaring tilkjennegi egen opplevelse av sterke og svake sider formulere egne lærings- og veiledningsbehov i forhold til læringsutbyttene Arbeidsplanen skal være skriftlig og inneholde konkrete mål av både faglig og personlig karakter, samt framdriftsplan. Målene skal være utviklende for studenten og de må ha prosesskarakter, slik at de kan operasjonaliseres i hensiktsmessige delmål som framdriften kan evalueres i forhold til. Målene må være realistiske i den forstand at det vil være mulig å nå dem med de midler og den tid som står til rådighet. Målformuleringene skal være resultatbeskrivende slik at det er mulig å vurdere om resultatene er oppnådd eller ikke. Planen skal benyttes som et aktivt redskap i praksisstudiene og være styrende for den kontinuerlige evalueringen. Planen kan revurderes underveis i samarbeid med praksisveileder og lærer. Lærer godkjenner planen. Lengde inntil 2000 ord. Innlevering

16 4.3.4 Egenrefleksjon / Selvevaluering I løpet av praksisstudiene benytter studenten skriftlig egenrefleksjon/selvevaluering som en metode til bevisstgjøring av handlinger og en vurdering av det etiske, faglige og praktiske grunnlaget for disse. Beskrivelsene hentes fra samhandlingssituasjoner og skal ta utgangspunkt både i positive og negative erfaringer. Egenrefleksjonen/selvevalueringen innleveres for kommentarer fra lærer. Eksempel: Beskriv kort en hendelse eller hendelsessekvens. F.eks. kan det stilles følgende spørsmål til teksten: hva gikk umiddelbart forut for min reaksjon / hva var situasjonen? hva fulgte etter min reaksjon / ble noe endret? hvilke handlingsalternativer forelå? hvilke faglige og etiske begrunnelser anvendte jeg? hva lærte jeg av situasjonen? hvordan kan jeg nyttiggjøre meg dette? Hensikten med dette er å trene på å skille følelser og tanker, å skille ulike følelser fra hverandre, se hvordan faglig kunnskap og etisk refleksjon kan være til hjelp og tjene som veivisere for alternative handlingsmåter og på den måten videreutvikle den profesjonelle kompetansen og oppøve refleksjon over eget arbeid. To refleksjoner à inntil 1000 ord. Innlevering avtales med lærer. 4.4 Pensum Tveiten, S. (2008). Veiledning: mer enn ord (3. utg.). Bergen: Fagbokforl. (266 s.) Lindstrøm, U. Å. (1997). Patientens upplevelse av vårdkultur och vårdrelation - motsatsernas dialektik. I: J. K. Hummelvoll & U. Å. Lindström (Red.), Nordiska perspektiv på psykiatrisk omvårdnad (s ). Lund: Studentlitteratur. (21 s.) Øye, C. & Skorpen, A. (2010). Miljøterapi som kollektivt eller individrettet fenomen? En etnografisk studie av dagliglivet i et psykiatrisk sykehus i individualismens tidsalder. Vård i Norden, 30 (3), ( s.) Grimsrud, B. (2010) En dåre fri. Oslo: Cappelen Damm. (509 s.) Totalt 801 sider 16

17 5.0 Fordypningsoppgave Emnet omfatter en skriftlig oppgave der teoretisk kunnskap skal anvendes på praksisrelaterte problemer eller fenomener knyttet til arbeidet med mennesker med psykiske lidelser. Emnet belyser vitenskapsteori, forskningsetikk og ulike forskningsmetoder. Arbeidet med oppgaven kan være knyttet til pågående forsknings- og utviklingsprosjekter ved høgskolen eller eksterne miljø. Arbeidet med fordypningsoppgaven starter i det første studieåret, men hovedvekten av skrivingen vil foregå i 4. semester. 5.1 Læringsutbytte Etter å ha gjennomgått emnet skal følgende læringsutbytte være oppnådd: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap på et avgrenset område innen fagfeltet psykisk helse og psykisk lidelsehar kunnskap om vitenskapsteoretisk og forskningsmetodologisk forankring for kunnskapsfeltet psykisk helse og psykisk helsearbeid Ferdigheter Studenten kan systematisere og formidle erfaringsbasert og evidensbasert kunnskap kan reflektere over og analysere en problemstilling i lys av teoretisk, empirisk og etisk kunnskap Generell kompetanse Studenten kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger kan gjennomføre et selvstendig arbeid alene eller i samarbeid med andre har evne til nytenkning og kan anvende sine kunnskaper på nye områder 5.2 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidet med fordypningsoppgaven starter i 2. semester, og foregår parallelt med undervisningen i resten av studiet. Innen må studentene ha levert forslag til tema. Etter fristens utløp tildeles veileder er frist for innlevering av prosjektplan som godkjennes av veileder. Det gis tilbud om 5 timer veiledning pr. oppgave. Studentene er ansvarlig for å avtale veiledningskonferanser hvor veiledningsbehov er klargjort på forhånd. Fordypningsoppgaven kan leveres individuelt, eller i gruppe på inntil 3 studenter. 5.3 Utfyllende opplysninger om arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: prosjektplan (skal inneholde problemstilling, begrunnelse, metodisk tilnærming, litteraturoversikt, framdriftsplan) på inntil 1500 ord obligatorisk veiledning (2 t) kortfattet referat etter hver veiledningskonferanse litteraturliste over selvvalgt litteratur (minimum 500 sider) som brukes i fordypningsoppgaven 17

18 Etter innlevert fordypningsoppgave, men før sensur, arrangeres i tillegg et obligatorisk seminar med presentasjon av fordypningsoppgaven for medstudenter og lærere. 5.4 Retningslinjer for arbeidet med fordypningsoppgaven Den skriftlige oppgaven skal bidra til at studenten: fordyper seg i et tema/problemstilling innen psykisk helsearbeid, og viser faglig innsikt i det valgte problemkompleks oppøver og videreutvikler evnen til selvstendig systematisk tenkning og kritisk vurdering oppøver evnen til skriftlig fremstilling, og får trening i vitenskapelig tenkemåte og metode ved å gjennomføre et selvstendig arbeid Valg av tema og metode Studentene velger selv tema, problemstilling og metodisk tilnærming. Mulighet for praktisk gjennomføring og etiske vurderinger må vektlegges før metodevalget avgjøres. I fordypningsoppgaven er forskningsprosessen sentral ved: utforming av problemstilling valg av datainnsamlingsmetode utvelging og innsamling av data bearbeidelse, analyse og drøfting av data (funn) presentasjon og formidling Forskningsetiske hensyn Studenten må redegjøre for hvordan forskningsetiske hensyn er ivaretatt i oppgaven. Empiriske prosjekter som innebærer innsamling av personopplysninger kan være melde- og konsesjonspliktige. Informasjon og nødvendige skjema for registrering og søknad om dette finnes på Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) sine hjemmesider ( HiOA deltar i en samarbeidsordning hvor NSD fungerer som personvernombud for forskning ved vår høgskole. Prosjektplanen skal forelegges veileder for godkjenning. Før prosjektet igangsettes og empiriske data innhentes, må studenten dessuten søke adgang til forskningsfeltet gjennom en skriftlig henvendelse til ledelsen ved den institusjon det ønskes å innhente data fra, eventuelt også til andre instanser som undersøkelsen vedgår. Søknaden må inneholde følgende: formell søknad fra Høgskolen i Oslo og Akershus på studentens vegne søknad fra student hvor det redegjøres for undersøkelsens hensikt, datakilde(r), metode, hvordan en vil få fatt i informantene/respondentene, hvordan en vil sikre frivillighet og anonymitet, tidspunkt for undersøkelsen og hva feltet og informantene/respondentene eventuelt kan få tilbake for deltakelse i undersøkelsen opplegg for datainnsamlingen (observasjonsopplegg, spørreskjema, intervjuskjema /- guide eller annet) 18

19 Alle søknader skal inneholde opplysninger om hvem som er veileder, da veilederen betraktes som ansvarlig for undersøkelsen. Den formelle søknaden fra høgskolen undertegnes av veileder og instituttleder. All kommunikasjon angående undersøkelsen går gjennom veileder og undersøkelsesstedets faglige ledelse. Studenten har ansvar for å innhente frivillig informert samtykke fra sine informanter/ respondenter. Studenten har ansvar for at innsamlede data anonymiseres. Dette omfatter også egne erfaringer som eventuelt benyttes i oppgaven. Innsamlede data skal slettes når besvarelsen er vurdert som bestått. 5.5 Vurderingskriterier til fordypningsoppgave Besvarelsen vurderes i forhold til følgende kriterier: 1. Faglig rettet Oppgaven skal gjenspeile problemområder innen arbeidsfeltet psykisk helsearbeid. Erfaringsog forskningsbasert kunnskap fra studentenes basisfag skal komme til uttrykk. 2. Metodisk redegjøringskrav Det skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å finne fram kildestoff, bruke kilder i behandlingen av eget materiale, og til å vise saklig kildekritikk. Oppgaven må være utført i samsvar med gjeldende etiske retningslinjer. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med skolens retningslinjer for oppgaveskriving. 3. Selvstendighet Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. 4. Oppgavelikhet Besvarelsen må ikke være påfallende likhet med andre besvarelser eller annet publisert materiale. 5. Omfang Besvarelsen må ikke overstige ord. 6. Innlevering 19

20 Besvarelsen samt annen nødvendig dokumentasjon leveres på servicetorget i 3 eksemplarer innen fastsatt tid. Besvarelsen skal også leveres inn i elektronisk form, med angivelse av benyttet tekstbehandlingsprogram. 5.6 Pensum Askhein, O.P., & Borg, M. (2010) Deltakerbasert forskning i psykisk helsearbeid et bidrag til mer «brukbar» kunnskap?. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2(7), (9 s.) Dalland, O. (2007). Metode og oppgaveskriving for studenter (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (kap s.) Helsebiblioteket Nettkurs; Malterud, Kirsti. (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning. En innføring. (3.utg.) Oslo: Universitetsforlaget AS. (Del I og II. 110 s.) Studentene skal selv dokumentere 500 sider knyttet til egen fordypningsoppgave. Det skal utarbeides egen litteraturliste. Totalt 298 sider pluss nettkurs og 500 sider selvvalgt. 20

21 Vedlegg 1 Vurderingsskjema for praksis Videreutdanning i psykisk helsearbeid, studiested Kjeller Studentens navn:... Praksissted:... Tidsrom:.. Ferdig utfylt skjema oversendes studieadministrasjonen 21

22 Halvtidsevaluering Studenten evalueres etter egne godkjente læringsmål. Evt. kommentar til praksisstudiene fram til halvtidsevaluering: Fram til sluttevaluering skal det arbeides videre med: Fravær til nå i perioden:...(antall timer) Skriftlig varsel om stryk er gitt:...(dato) Når det er tvil om at studenten kan oppfylle målene og få bestått ved praksisperiodens slutt skal studenten gis skriftlig varsel om dette snarest og senest 3 uker før praksisperiodens avslutning. Dato: Student:...sign. Praksisveileder:.....sign. Lærer...sign. 22

23 Arbeidskrav for praksisstudiet Arbeidskrav Godkjent Ikke godkjent Rapport fra forpraksis Min praksisteori Veiledningsgrunnlag Arbeidsplan Egenrefleksjon Egenrefleksjon 23

24 Sluttevaluering Studenten evalueres etter egne læringsmål samt eventuelle korrigeringer gitt ved halvtidsevaluering. Evt. kommentar til praksisstudiene ved sluttevaluering: Fravær:...(antall timer) Dato: Student:...sign. Praksisveileder:.....sign. Lærer...sign. Alle skolens studiekrav må være godkjent før praksisperioden er bestått. RESULTAT:...(bestått/ikke bestått) 24

25 Vedlegg 2 Årsplan for Videreutdanning i psykisk helsearbeid Studieårene 2015 og 2016 Uke Dato Diverse Hurdalsseminar. Et brev til meg selv. Innlevering Individuell oppgave. Innlevering Et brev til meg selv. Innlevering Verdensdagen for selvmordsforebygging Et brev til meg selv, etter 2.semester. Innlevering Forberede framlegg fra brevene til gruppa Hjemmeeksamen, Tverrfaglig fundament Praksisbesøk. Avtaler selv tidspunkt eventuell kontinuasjonseksamen Rapport fra praksisstedet. Innlevering Praksis Fra Min praksisteori. Innlevering Veiledningsgrunnlag, arbeidsplan. Innlevering Egenrefleksjoner. Innlevering avtales med veileder Innlevering av tema til fordypningsoppgave Til Innlevering av Refleksjonsnotat Hjemmeeksamen, fordypning i psykososialt arbeid Skriveuke Innlevering av fordypningsoppgave Presentasjon av fordypningsoppgave Rett til forandring forbeholdes. 25

26 26