SJUMILSSTEGET I LENVIK

Transkript

1 SJUMILSSTEGET I LENVIK Pilotprosjekt i samarbeid med Fylkesmannen i Troms 1.august juli 2012 SLUTTRAPPORT 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Rapportsammendrag side 3 Hva er Sjumilssteget? side 6 De sju stegene side 7 Kommuneanalysen 2009 side 8 Det tverrfaglige møtet side 10 Handlingsplan mot vold i nære relasjoner side 17 Handlingsplan mot barnefattigdom side 19 Lokal læreplan i demokratiopplæring side 21 Samarbeid med frivillige lag og foreninger side 23 Erfaringsinnhenting og erfaringsspredning side 25 Veien videre / implementering side 28 2

3 RAPPORTSAMMENDRAG Lenvik kommune ble, etter søknad, utpekt til pilotkommune i dette prosjektet som er initiert av Fylkesmannen i Troms. Lenvik formannskap har vært styringsgruppe for prosjektet. Odd Fredriksen ble tilsatt som prosjektleder og det ble oppnevnt følgende prosjektgruppe: Arne Bergland kommunalsjef i Lenvik kommune Ann-Eva Isaksen fagleder helsesøstertjenesten i Lenvik kommune Eivind Pedersen Fylkesmannen i Troms (avløste Eivind Bratsberg våren 2010) Gunn-Elin Gauthun oppnevnt av Lenvik formannskap Beate Seljenes oppnevnt av Lenvik formannskap Prosjektgruppa har hatt 21 møter i løpet av prosjektperioden, og har vært aktive og viktige medspillere i prosjektet. Det ble også oppnevnt ei ressursgruppe som i prosjektperioden har vært fordelt i arbeidsgrupper knyttet til de enkelte delprosjektene som har vært gjennomført: Lena Mari Edvardsen ungdomsrepresentant, Fabriece Sumuni ungdomsrepresentant, Kjellrun Skoglund Lenvik menighet, Brynjulf Edvardsen Lenvik idrettsråd, Tommy Myklebust Lenvik frivilligsentral, Magnus Westberg kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser, Odd Halvdan Jakobsen UKM Troms, Arnold Nilsen Lenvik lensmannskontor, Steingrim Ovesen Lenvik lensmannskontor, Randi Bendiksen helsesøstertjenesten, Bente J. Karlsen barnevernet, Lillian Nikolaisen Lenvik plan- og utviklingsenhet, Mari Oden Halvorsen Unik i Lenvik, Elin Byberg Barnebyen Finnsnes, Svein Harald Olsen ungdomsleder Lenvik kommune Bakgrunnen for prosjektet var Fylkesmannens ønske om å utvikle en metodikk for bedre tverrfaglig samhandling for barn og unge. BARNAS PROBLEMER ER IKKE INNDELT I FAGOMRÅDER, FORVALTNINGSNIVÅ ELLER I KONTORER. UTFORDRINGEN ER DERFOR Å SE HELE BARNET OG I TILLEGG Å FLYTTE KOMPETANSEN TIL BARNET I STEDET FOR BARNET TIL KOMPETANSEN Svaret på utfordringen ble FNs barnekonvensjon som en overordnet legalitet med hele bredden av universelle rettigheter for barn 0-18 år. Sentrale artikler ble ordnet i sju steg og ga navnet til prosjektet. 1. Medbestemmelse (Artikkel 12) 2. God omsorg (Artikkel 18) 3. Særskilt vern og støtte (Artikkel 20) 4. Vern mot overgrep (Artikkel 19, 34 og 36) 5. Fullverdig liv (Artikkel 23) 6. God helse (Artikkel 24) 7. God utdanning (Artikkel 28 og 29) Fylkesmannen utpekte tre hovedsatsingsområder for det utviklingsarbeidet man så for seg i pilotprosjektet TVERRFAGLIG SAMARBEID BARNS OG UNGES RETT TIL MEDBESTEMMELSE SAMARBEID MED FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER 3

4 Kommuneanalysen 2009 Alle kommunene i Troms ble utfordret til å gjøre en kommuneanalyse med utgangspunkt i kontrollspørsmål som var utarbeidet til hvert enkelt steg. Prosjektleder ledet arbeidet med analysen i Lenvik som ble behandlet og godkjent av prosjektgruppa 8.oktober Analysen viste at de enkelte tjenestetilbudene holder jevnt god standard, men vi kan og må bli bedre på systemer for kvalitetssikring og tverrfaglig samhandling. For barn og unge med sammensatte hjelpebehov er det kanskje til og med slik at de enkelte tjenestetilbud som man er avhengige av hver for seg er bra, men dårlig eller mangelfull samhandling gjør at tilbudet totalt sett ikke blir godt nok. Utvikling av et overordnet system for tverrfaglig samhandling, forankret i ledelsen både politisk og administrativt, blir derfor en sentral oppgave å ta tak i. Det er også på sin plass å ta med de utfordringene som er knyttet til at kommunen har bosatt mange flyktninger, samt at man er vertskap for et asylmottak som har en egen avdeling for enslige mindreårige. Det stiller store krav både med hensyn til skoletilbud og andre tilbud med tanke på ei god integrering i lokalsamfunnet, noe som vil kreve stort fokus fra kommunens side. Et godt system for tverrfaglig samhandling vil bety mye for denne gruppa. Det tverrfaglige møtet Allerede i slutten av september 2009 var undertegnede, sammen med prosjektlederen for Unik i Lenvik på besøk i Lørenskog kommune for å se nærmere på deres system for tverrfaglig samarbeid for barn og unge. Kommunen ble høsten 2009 kåret til landets beste barn og ungdomskommune! Utgangspunkt for prosessen i Lenvik har vært det de kaller Det tverrfaglige møtet. Dette systemet består i faste møter i alle skoler, barnehager og helsestasjoner med helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, PPT og psykisk helsetjeneste som faste deltakere. Møtene er arena for både personsaker og fagsaker. Ved personsaker deltar foreldrene og eventuelt også andre tjenester/personer etter ønske fra foreldrene og/eller skolen/barnehagen. Prosessen i Lenvik bestod i at prosjektleder laget utkast til modeller for hvordan systemet kunne overføres til vår kommune. Det ble etablert et arbeidsutvalg bestående av lederne for PP-tjenesten, barnevernstjenesten, helsesøstertjenesten og psykisk helsetjeneste. Vinteren 2010 ble det avviklet såkalte utprøvingsmøter i Berglia barnehage, Finnsnes helsestasjon og Finnsnes barneskole. Videre ble det avholdt møter med alle ansatte i de tjenestene som skulle være faste deltakere. Det ble også avtalt orientering til kommunestyret og på møte med alle virksomhetslederne. Etter dette ble handboka for det tverrfaglige møtet ferdigstilt og sak om innføring av systemet ble fremmet for politisk behandling våren Det ble innstilt på at systemet skulle innføres fra høsten Forslaget ble politisk behandlet i Lenvik formannskap 11.mai 2010, og i Lenvik kommunestyre 22.juni Følgende vedtak ble gjort enstemmig: Systemet for tverrfaglige møter for barn og unge i Lenvik som er utviklet gjennom prosjektet Sjumilssteget iverksettes fra høsten For driftsåret 2010/2011 fungerer prosjektleder i Sjumilssteget som koordinator for møtene slik rollen er beskrevet i organisasjonsmodellen for det tverrfaglige møtet. Våren 2011 ble det gjennomført ei omfattende evaluering hvor alle involverte inkludert foreldre deltok. Tilbakemeldingene var positive, men med behov for visse justeringer som også ble iverksatt fra høsten Det er ei generell utfordring at tid til møter lett kommer i konflikt med tjenestenes behov for å ivareta sine daglige gjøremål. Derfor jobber vi hele tida med å være så ressurseffektiv som mulig, og det synes å være bred enighet om at systemet er viktig for å kunne drive god 4

5 forebygging gjennom tidlig intervensjon. Systemet videreføres også etter at pilotprosjektet er avsluttet og prosjektleder vil fortsette som koordinator. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Arbeidet med planen startet i februar. Bakgrunnen var regjeringens handlingsplan Vendepunkt Handlingsplan mot vold i nære relasjoner , med oppfordring til kommunene om å lage lokale handlingsplaner. Arbeidet med kartlegging og forslag til tiltak ble ledet av Sjumilssteget i samarbeid med plan- og utviklingsenheten, krisesenteret, barnevernstjenesten og politiet, og pågikk fram til høsten Planen ble politisk vedtatt i desember 2011 og iverksatt fra 1.januar Handlingsplan mot barnefattigdom Arbeidet med denne planen startet i august 2011 og avsluttes sommeren Planen er derfor ikke vedtatt eller iverksatt ennå. Visjon for arbeidet med planen har vært Alle barn i Lenvik har like muligheter. Sjumilssteget har siden 2010 samarbeidet med andre prosjekter i ei satsing mot barnefattigdom støttet av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Fortsatt støtte til dette arbeidet betinget at kommunen hadde en handlingsplan, og Sjumilssteget tok jobben med å lage den i samarbeid med plan- og utviklingsenheten, barnevernstjenesten, NAV, flyktningetjenesten og to prosjektmedarbeidere innenfor barne- og ungdomsområdet. Lokal læreplan i demokratiopplæring Etter at Lenvik kommune etablerte Barns og Unges kommunestyre 2009 og vitaliserte ungdomsrådet, tok Sjumilssteget fatt i arbeidet med å sikre opplæring i skolene for å styrke barns og unges muligheter til å utøve medbestemmelse. Arbeidet har pågått siden høsten 2011 og den ferdige planen har vært ute til høring vinteren/våren Det tas sikte på vedtak i løpet av Utgangspunkt for planen er faget Elevrådsarbeid slik det er beskrevet i Kunnskapsløftet. I tillegg er relevante kompetansemål i fagene norsk, samfunnsfag og RLE for 4., 7. og 10.årstrinn samlet i noe vi har kalt demokratiopplæring. Samarbeid med frivillige lag og foreninger Arbeidsgruppa som har jobbet med dette har hatt hovedfokus på inkludering av barn og unge med innvandrerbakgrunn, og barn og unge med funksjonsnedsettelser. Idrettsrådet, idrettslag, frivilligsentralen, kommunalt råd for personer med funksjonsnedsettelser, Lenvik menighet har deltatt i arbeidet. Arbeidet er ikke avsluttet og har som mål å utvikle modeller for samarbeid. Sjumilssteget er derfor i gang med å etablere et lite prosjekt i samarbeid med FIL fotball med tanke på spredning til andre. Når pilotprosjektet nå avsluttes, er det lagt planer for hvordan arbeidet skal implementeres. Prosjektleder fortsetter som kommunens Sjumilsstegskoordinator, og skal bl.a. ha ansvar for koordineringa av de tverrfaglige møtene. Finnsnes, 22.juni 2012 Odd Fredriksen Prosjektleder 5

6 HVA ER SJUMILSSTEGET? De som er litt bevandret i folkeeventyrenes verden kjenner jo historien om Askeladden og hans gode hjelpere. En av dem var han som ved hjelp av sjumilsstøvler kunne nå til verdens ende og tilbake på få minutter. Å ta sjumilssteg betyr altså å kunne ta store og raske steg. I engelsk oversettelse har man da også valgt å kalle Sjumilssteget for The Giant Leap (kjempesteget). Bakgrunnen for dette prosjektet var Fylkesmannen i Troms som var på leting etter en måte å jobbe mer tverrfaglig i forhold til barn og unge. Fylkesmannens bekymring var knyttet til det faktum at kommunene ikke nådde målsetningen om at minst 20 % av de ekstraordinære psykiatrimidlene skulle være forbeholdt barn og unge. Noe av utfordringen så ut til å ligge i at offentlige tjenester er oppdelt i etater med egne særlover som styrer tjenestenes virksomhet. Barn som sliter har som oftest sammensatte problemer som involverer flere tjenester/etater. Da blir det gjerne ei ørkenvandring inn og ut gjennom mange dører for den som trenger hjelp dersom de som arbeider i de ulike tjenestene definerer sine oppgaver og sitt ansvar kun ut fra det lovverket som gjelder for tjenesten. BARNAS PROBLEMER ER IKKE INNDELT I FAGOMRÅDER, FORVALTNINGSNIVÅ ELLER I KONTORER. UTFORDRINGEN ER DERFOR Å SE HELE BARNET OG I TILLEGG Å FLYTTE KOMPETANSEN TIL BARNET I STEDET FOR BARNET TIL KOMPETANSEN Denne prosessen hos Fylkesmannen pågikk høsten 2008, og man tok da for seg FNs barnekonvensjon. Denne konvensjonen tar for seg hele bredden når det gjelder hvilke universelle rettigheter barn fra 0 til 18 år har, og Norge som nasjon har både ratifisert og inkorporert konvensjonen med de forpliktelser det innebærer. Konvensjonen ble vedtatt av FNs hovedforsamling 20.november Norge ratifiserte den i 1991 og som en av få nasjoner valgte Norge å inkorporere den i Det betyr at konvensjonen er overordnet annen nasjonal lovgivning. Hos Fylkesmannen valgte man å bruke sentrale artikler i konvensjonen som man plasserte i sju områder eller steg. Til hvert steg utarbeidet man spørsmål til kommunene som ga muligheter for å analysere i hvilken grad man etterlever konvensjonen. 6

7 DE SJU STEGENE Medbestemmelse (Artikkel 12) Alle barn har rett til å si sin mening i alt som angår det og barnets meninger skal tillegges vekt God omsorg (Artikkel 18) Begge foreldre har hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet Særskilt vern og støtte (Artikkel 20) Alle barn uten familie har rett til beskyttelse og omsorg Vern mot overgrep (Artikkel 19, 34 og 36) Alle barn skal beskyttes mot alle former for seksuell utnytting og misbruk Staten har plikt til å beskytte barnet mot alle former for utnyttelse som er skadelig for barnets velferd Fullverdig liv (Artikkel 23) Alle barn med funksjonshemming har rett på et verdig og godt liv, og de har krav på spesiell støtte Barnet skal få undervisning og opplæring for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling God helse (Artikkel 24) Alle syke barn har rett til den beste medisinske behandling staten kan gi God utdanning (Artikkel 28 og 29) Alle barn har rett til utdanning. Grunnskoleutdanning er obligatorisk, videregående skal gjøres tilgjengelig. Disiplin i skolen skal utøves forenlig med barnets menneskeverd Utdanning skal fremme utvikling av barnets personlighet, teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse og vennskap Fylkesmannen presenterte Sjumilssteget for fylkets ordførere og rådmenn på januarmøtet i Kommunene ble invitert til å være pilotkommune for et utviklingsprosjekt i samarbeid med Fylkesmannen støttet av skjønnsmiddeltildeling. Lenvik kommune var raskt ute med søknad utarbeidet av den påtenkte prosjektlederen i samarbeid med allerede etablerte barne- og ungdomsprosjekter i kommunen. Våren 2009 ble Lenvik utpekt som pilotkommune og arbeidet i gangsatt allerede i mai til tross for at offisiell oppstart var 1.august Man inviterte også til den første Sjumilsstegskonferansen i Tromsø 19. og 20.november hvor feiring av 20-årsjubileet for barnekonvensjonen inngikk som en sentral del. Et annet hovedpunkt var framlegging av analysene som kommunene hadde utarbeidet og sendt inn til Fylkesmannen. Fylkesmannen utpekte tre hovedsatsingsområder for det utviklingsarbeidet man så for seg i pilotprosjektet TVERRFAGLIG SAMARBEID BARNS OG UNGES RETT TIL MEDBESTEMMELSE SAMARBEID MED FRIVILLIGE LAG OG FORENINGER 7

8 KOMMUNEANALYSEN 2009 Arbeidet med rapporten er gjort av prosjektleder for Sjumilssteget. Informasjon har vært innhentet fra de ulike tjenesteområdene for å kunne gi fyllestgjørende svar på spørsmålene fylkesmannen har stilt, knyttet til de sju stegene. Rapporten er behandlet i og godkjent av prosjektgruppa for Sjumilssteget 8.oktober Kort oppsummering av rapporten følger her. Steg 1: Medbestemmelse Ungdomsråd der ungdoms- og videregående skoler er representert Barns og unges kommunestyre fra høsten 2009 (også 5.-7-trinn) Har barnas talsperson i plan og byggesaker Steg 2: God omsorg Prosjektet Unik i Lenvik setter nå i gang med temakvelder og foreldreveiledning i samarbeid med skoler, barnehager, helsesøster, barnevern og BUFETAT. Arbeid rettet mot flyktninger i samarbeid med Lenvik menighet og Viken senter i Bardu Kommunen er med i prosjektet Idrett og utfordring for å aktivisere de som faller utenfor eksisterende tilbud Steg 3: Særskilt vern og støtte Rutinebeskrivelser i internkontrollsystem Barnevernet er koordinerende organ Steg 4: Vern mot overgrep Barnevernet har rutiner for håndtering i samarbeid med politiet, bl.a. gjennom ei vaktordning for barnevernet. Kompetanse innen barnevern og helsesøstertjeneste i forhold til vold og overgrep Ikke spesifikk kompetanse for å forhindre tvangsekteskap og avdekke kjønnslemlestelse Har samordnet tjeneste med Berg kommune Steg 5: Fullverdig liv Kommunen har kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Rådet brukes bl.a. i plansaker og i arbeid med pleie- og omsorgsplan Bygg under ti år er generelt godt tilrettelagt for funksjonshemmede, i eldre hus sliter en med å få det til Steg 6: God helse Mange elever må ta buss fordi det ikke er bygd ut tilstrekkelig med gang- og sykkelveier Kommunen har tilsatt folkehelsekoordinator Gratis treningstimer for barn i kommunale haller Åpen hall i samarbeid med idrettslag Ikke frukt og grønt i alle skoler 14 av 27 klasser på ungdomstrinnet er med i FRI-program Tverrfaglig psykiatriteam, men ikke noe kommunalt tilbud innen psykiatri for barn under 18 år 8

9 En stilling som koordinator for rehabilitering. Stillingen er tilknyttet tverrfaglig team som vurderer henvendelser m.h.t. behov for individuell plan Ikke god nok kapasitet i helsesøstertjenesten Steg 7: God utdanning Eget team som innhenter opplysninger om barn i førskolealder med særskilte behov (barnevern, helsesøster, skolefaglig og barnehagefaglig rådgiver) Alle skoler har ressursteam som har jevnlige møter med PPT Leksehjelptilbud for flyktninge- og asylsøkerbarn i kirka med støtte fra kommunen Alternativt skoletilbud ungdomstrinnet på STØA Alle skoler har handlingsplan mot mobbing Flere skoler deltar i programmer i regi av Psykisk helse i skolen Barnehageplass til alle. Barn fra asylmottak får plass så langt kapasiteten rekker Oppsummering Siden ideen om Barnebyen Finnsnes ble lansert,er det igangsatt mange positive tiltak for barn og unge i Lenvik kommune, både fra det offentlige og fra frivillige lag og foreninger. Da utspillet om Sjumilssteget kom, var det derfor helt naturlig for kommunen å søke om å få bli pilotkommune og sette i gang et prosjekt for å ta tak i de utfordringer som ligger i Sjumilssteget. Kontorfellesskapet med Barnebyen, UKM, Unik i Lenvik, Utekontakten og Festivalkoordinator er veldig bra med tanke på å utvikle tiltak til beste for barn og unge. Det gir veldig gode muligheter for samordning og samhandling. Når det gjelder spørsmålene som er knyttet til de sju stegene i Sjumilssteget er inntrykket mitt så langt at de enkelte tjenestetilbudene holder jevnt god standard, men vi kan og må bli bedre på systemer for kvalitetssikring og tverrfaglig samhandling. For barn og unge med sammensatte hjelpebehov er det kanskje til og med slik at de enkelte tjenestetilbud som man er avhengige av hver for seg er bra, men dårlig eller mangelfull samhandling gjør at tilbudet totalt sett ikke blir godt nok. Utvikling av et overordnet system for tverrfaglig samhandling, forankret i ledelsen både politisk og administrativt, blir derfor en sentral oppgave å ta tak i. Det er også på sin plass å ta med de utfordringene som er knyttet til at kommunen har bosatt mange flyktninger, samt at man er vertskap for et asylmottak som har en egen avdeling for enslige mindreårige. Det stiller store krav både med hensyn til skoletilbud og andre tilbud med tanke på ei god integrering i lokalsamfunnet, noe som vil kreve stort fokus fra kommunens side. Et godt system for tverrfaglig samhandling vil bety mye for denne gruppa. 9

10 DET TVERRFAGLIGE MØTET SYSTEM FOR TVERRFAGLIG SAMHANDLING I LENVIK - IDE, PROSESS OG POLITISK VEDTAK Etter at arbeidet med tilstandsanalysen og markeringen av Barnekonvensjonens 20-årsjubileum var avsluttet høsten 2009, har hovedfokuset for Sjumilssteget vært arbeidet med å få på plass system for tverrfaglig samhandling. Allerede i slutten av september 2009 var undertegnede, sammen med prosjektlederen for Unik i Lenvik på besøk i Lørenskog kommune for å se nærmere på deres system for tverrfaglig samarbeid for barn og unge. Kommunen ble høsten 2009 kåret til landets beste barn og ungdomskommune! Utgangspunkt for prosessen i Lenvik har vært det de kaller Det tverrfaglige møtet. I det følgende har jeg klippet ut noen sentrale elementer i deres system: Tverrfaglige møter Lørenskog kommune Mål/målgruppe: Behov for kompetanse utover driftsenhetens egen kompetanse Behov for en tverrfaglig analyse. Barnets problemer vurderes til ikke å utløse meldeplikt, jfr. Lov om barneverntjeneste. Barnets problemer vurderes til ikke å falle inn under Opplæringslovens 5-1 og 5-7. Hensikt: Være forebyggende for å hindre problemutvikling/ videreutvikling av eksisterende problemer. Koordinere samarbeidet med foresatte. Sikre åpenhet i forhold til foresatte. Sikre dokumentasjon og skriftlighet. Sikre bredde i problem- og ressursanalyse. Sikre ansvarsfordeling og samarbeid om oppgavene. Sikre sammenheng mellom behov og tiltak Brukermedvirkning: Den kompetansen og de ressursene som finnes i og rundt familien kan vi som offentlige hjelpere ikke erstatte. Når barnet/eleven og de foresatte er med på å definere sitt problem er de også med på å ta ansvar. Erfaringer i Lørenskog: Systemet fungerer fortsatt drøyt 11 år etter implementeringen. Et unikt system pga: politisk og administrativ forankring metodeboka skriftlig dokumentasjon og forpliktelse foresattes deltakelse opplæring og erfaringssamlinger kjennskap til hverandres arbeid 10

11 Det tverrfaglige møtet foregår altså på tre ulike arenaer: Helsestasjoner Barnehager Skoler Faste deltakere er PP-tjenesten, helsesøstertjenesten, barnevernstjenesten + leder og event. andre fra den aktuelle arenaen Med dette som utgangspunkt startet arbeidet med å utarbeide et tilsvarende system for Lenvik, med nødvendige tilpasninger, og aller viktigst, gjennom en prosess forankret i de ulike tjenestene og stor grad av medvirkning fra disse. Det er vesentlige forskjeller mellom Lørenskog og Lenvik kommuner, både m.h.t. folketall og geografi. Dessuten er Lørenskog en tilnærmet 3-nivå kommune med etatsnivået inntakt, mens Lenvik er en 2-nivå kommune. Forenklet sagt har man i Lørenskog etablert styringsgruppe på etatsjefsnivå og arbeidsutvalg på mellomledernivå. I Lenvik måtte vi gjøre det på en annen måte. Som prosjektleder inviterte jeg meg selv inn i et møte i tverrfaglig psykiatrigruppe 22.oktober Denne gruppa har deltakere fra kultur og idrett, PU-tjenesten, NAV, barnevern, psykiatritjenesten og helsesøster. Dessuten var jordmortjenesten invitert. Jeg redegjorde for tanker rundt det tverrfaglige møtet etter modell fra Lørenskog, og jeg la fram skisseforslag for hvordan dette kunne organiseres i Lenvik. Ikke uventet ble det stilt mange spørsmål m.h.t. hvordan man skulle få dette til å fungere. Jeg oppsummerte møtet i følgende notat: Tanker etter møtet om tverrfaglig samarbeid for barn og unge - Fristad 22.oktober 2009 Min første tanke når jeg skal forsøke å oppsummere møtet er at det utløste engasjement, og det er kanskje den viktigste forutsetninga for at vi skal kunne lykkes med prosessen fram mot et system for tverrfaglig samhandling og samarbeid. Noen stilte spørsmålet HVA ER DET SOM IKKE FUNGERER? Her er noen av svarene jeg noterte fra dere Noen faller gjennom nettet Vi kjenner hverandre for dårlig Hvilke systemer er man en del av? Noe av det jeg føler, både ut fra egne erfaringer i skolen, og når jeg snakker med folk i hjelpeapparatet i kommunen vår er at vi lykkes ikke godt nok med det vi holder på med. Det tror jeg henger sammen med at vi jobber for mye alene, og at tiltakene våre kunne bli mye bedre og mer treffsikre hvis vi samhandlet bedre og mer, med den brede kompetansen vi da kunne støtte oss på. Mine tanker rundt et system i kommunen for tverrfaglig samhandling og samarbeid kan kanskje beskrives som å ha ute trålen hele tida uten å vite om der er fisk eller ikke. Det handler om et system som kvalitetssikrer at ingen faller utenfor fordi vi ikke var der og tok tak før ei bekymring vokste til et problem. Nå blir det mitt ansvar i samarbeid med kommuneledelsen å få til en god prosess som utnytter deres engasjement og gir eierskap til resultatet av prosessen I møte i prosjektgruppa 5.november ble notatet lagt fram til drøfting med tanke på å planlegge veien videre i prosessen. Prosjektgruppa kom til følgende konklusjon: 11

12 Prosjektgruppa ønsker at en modell med tverrfaglige møter på helsestasjoner, barnehager og skoler blir utprøvd på en helsestasjon, en barnehage og en skole. Dette vil i første omgang være rene fagmøter hvor de ulike tjenestene møtes for å bli kjent og for å drøfte hvordan møtet kan brukes systematisk. For å planlegge disse utprøvingsmøtene, innkalte jeg lederne for PP-tjenesten, barnevernstjenesten og helsesøstertjenesten til møte 10.desember. I tillegg innkalte jeg representanter for de virksomhetene som var tatt ut til å være med i utprøvinga. Utprøvingsmøtene ble gjennomført i januar 2010, og er oppsummert i det følgende: BERGLIA BARNEHAGE (Fagleder, PPT og barnevernet) - Skummelt for mange foreldre. Viktig å skape trygghet skape dialog med foreldrene. Barnevernet får relativt få bekymringsmeldinger fra barnehagene - Overgangen fra barnehage til skole er ganske voldsom mht. voksentetthet. Behov for å oppøve selvstendighet mot slutten av barnehageperioden - Hvordan avklarer vi hva som skal videre til PPT/barnevern (meldeplikt)? - Skal psykiatritjenesten inn på disse møtene? Psykisk helse er ei økende utfordring - Veldig viktig at dette med taushetsplikt respekteres på alle nivå - Veldig viktig med trygghet for de ansatte når bekymring meldes ha gode systemer - Behovet for informasjon til hjelpetjenestene i forkant av møtene må vurderes nærmere FINNSNES HELSESTASJON (Fagleder, PPT, helsesøstertjenesten, barnevernet og jordmortjenesten) - Veldig viktig at jordmortjenesten er representert på denne arenaen - Utfordringer når det gjelder organisering/deltakelse på disse møtene - Vi kan ikke ha flere arenaer for tverrfaglige møter enn vi kan bemanne fra hjelpetjenestene. Hyppigheten for møtene må også vurderes i forhold til folketallet i kommunen - Delta på annethvert ressursteammøte? - Profesjonalisere hvordan vi tar opp og behandler bekymringer - Få kunnskap om hverandre og hvilke ressurser vi til sammen rår over - Kan man bruke ledernettverket (virksomhetslederne) til anonyme drøftinger/drift av de tverrfaglige møtene? FINNSNES BARNESKOLE (Fagleder, kontaktlærer, PPT og helsesøstertjenesten) - Viktig at det ikke blir flere møter av dette - Ressursteamene er også et forum for pedagogiske drøftinger, og PPT synes dette er et velfungerende forum - Helsesøstertjenesten og barnevernet opplever at det tverrfaglige samarbeidet i Lenvik er for dårlig - Disse møtene må kanskje komme i tillegg til ressursteamene. PPT synes dette er en viktig arena slik den er - Læreren i 1.klasse er ofte i villrede mht. de ungene som begynner på skolen. Det er ikke alt som fanges opp i barnehagene - Overgangen barnehage/skole er særlig utfordrende 12

13 - Helsesøster savner et tverrfaglig forum på skolene - Kan det tenkes å ha tverrfaglige møter uten PPT, ved siden av ressursteam-møtet? Ulike oppfatninger om det! - Det må ikke bli slik at dette får saksmengden til å øke uten at vi blir bedre på å finne løsninger Oppsummeringa ble lagt fram og behandlet i prosjektgruppa 26.januar. Her foreslo prosjektleder å begrense typer av arenaer fra 3 til 2 ved at barnehage/helsestasjon blir den ene og skolene den andre. Her spiller lokale hensyn inn og tar hensyn til at det er et begrenset antall mennesker i en kommune som vår som jobber i de ulike hjelpetjenestene. Dessuten er PPT interkommunal og innenfor barnevernstjenesten er Lenvik i ferd med å bli vertskommune i samarbeid med omkringliggende kommuner. Disse menneskene skal derfor betjene flere enn Lenvik kommune. Dette gir også noen fremtidsperspektiver for Sjumilsstegsprosjektet i Lenvik til å rette blikket mot våre nabokommuner. Et annet moment er at med bortimot full barnehagedekning er det jo slik at helsestasjon og barnehage har med de samme ungene å gjøre. Prosjektgruppas møte bestemte følgende: - Det ble konkludert med at prosjektleder tar en ny runde med møter, denne gangen med alle ansatte og ledere i hjelpetjenestene for å involvere dem i prosessen videre. - Prosjektleder tar også kontakt med rådmannen for å avtale deltakelse på kommunestyremøtet og ledermøtet i februar Det ble dermed avtalt møter med barneverns og helsesøstertjenesten 1.februar, og med PPtjenesten 15.februar i.h.h.t. ovenstående vedtak. Fra barnevernstjenesten ble det understreket at et system for tverrfaglig samarbeid er viktig å få til. Man lurte imidlertid på hvor og hvor mange ulike møteplasser og ba om det måtte avklares snarest. Ting satt i system gjør oss mindre personavhengig. Som prosjektleder ba jeg om en oversikt over antall stillinger og organiseringa av tjenesten for bedre å kunne organisere de tverrfaglige møtene. Helsesøstertjenesten synes arbeidet med å få til system for tverrfaglig samhandling er veldig positivt. Det vil være verdifullt å kunne gi hverandre tilbakemelding og støtte på det man ser. Prosjektleder vil sammen med leder for helsesøstertjenesten arbeide videre med å definere møteplasser og hvordan vi skal organisere oss. PP-tjenesten mener det ikke er behov for å se på alle ungene tverrfaglig og det ble stilt spørsmål om kanskje PPT er de som sender gråsone-barna til de tverrfaglige møtene i stedet for omvendt. De er opptatt av å bevare ressursteamene i skoler og barnehager slik de er. Man stiller også spørsmål ved om de andre tjenestene ser utfordringene som tverrfaglige møter representerer. Hvor godt er dette forankret i kommuneledelsen? Det vil kreve vilje til økte ressurser og det vil melde seg større behov for psykiatritjenester. Hva skjer i forhold til anonymitet når og hvis flere skoler/barnehager har felles møter? Som en foreløpig konklusjon har jeg endt opp med at jeg vil foreslå for prosjektgruppa at vi starter med tverrfaglige møter for aldersgruppa 0 6 år. Det er vel generelt fornuftig å ikke gape for høyt når man starter noe nytt, og ettersom det gjerne er i overgangen mellom barnehage og skole at antall saker øker formidabelt, vil gode resultater i denne gruppa være motiverende for både hjelpetjenestene og barnehager/skoler. 13

14 Dette ble tatt til etterretning, og arbeidet med å lage et endelig forslag til handbok for det tverrfaglige ble fullført. I det endelige forslaget er også psykiatritjenesten tatt med, og det ble derfor avholdt et møte med tjenesten på Fristad 29.mars Hensikten var å finne ut i hvor stor grad de kan delta i forhold til den kapasiteten man har i tjenesten som hittil har vært rettet mot den voksne befolkninga. Man ønsket at prosjektleder skulle undersøke nærmere hvordan dette er gjort i Lørenskog, og det vil bli gjort. Prosjektleder vurderer også å invitere koordinatoren for tverrfaglige møter i Lørenskog til motivasjonssamling ved den planlagte oppstarten til høsten. TVERRFAGLIG SAMARBEID I LENVIK STYRINGSGRUPPE 2 ganger i året (ressurser, langsiktig planlegging) Koordinator Kommunalsjef Skolefaglig rådgiver Barnehagefaglig rådgiver Helse og sosialfaglig rådgiver Virksomhetsleder kultur og fritid ARBEIDSUTVALG møter etter behov Koordinator PPT leder Ledende helsesøster Barnevernleder Leder psykiatritjenesten KOORDINATOR Sikre at arbeidet blir gjort Dokumentere Videreutvikle Motivere TVERRFAGLIGE MØTER 7 barnehage /Helsestasjonsarenaer 7 skolearenaer Deltakere: Hjelpetjenestene (PPT, barnevernstjenesten, helsestasjons- og skolehelsetjenesten og psykiatritjenesten) Representanter fra den enkelte enhet (barnehage, skole eller helsestasjon) Personer knyttet til enkeltsaker (foresatte, lege, psykolog, logoped mv.) Dette forslaget ble saksbehandlet og politisk behandlet i Lenvik formannskap 11.mai 2010, og i Lenvik kommunestyre 22.juni Følgende vedtak ble gjort enstemmig: Systemet for tverrfaglige møter for barn og unge i Lenvik som er utviklet gjennom prosjektet Sjumilssteget iverksettes fra høsten For driftsåret 2010/2011 fungerer prosjektleder i Sjumilssteget som koordinator for møtene slik rollen er beskrevet i organisasjonsmodellen for det tverrfaglige møtet. 2.september 2010 ble det arrangert fagdag for skoler, barnehager og alle tjenestene som er involvert i de tverrfaglige møtene. I tillegg var både politikere og andre interesserte invitert. Hege Dyrland, 14

15 koordinator for de tverrfaglige møtene i Lørenskog, var engasjert som hovedinnleder på fagdagen. Over hundre mennesker deltok og fikk del i Lørenskogs erfaringer og nyttige tips å ta med seg når vi sjøl skulle gå i gang med slike møter. Alle fikk utdelt Handbok for tverrfaglige møter som beskriver hvordan møtene skal gjennomføres + møteplan for hele høsten Dermed var det klart for det første offisielle møtet som ble avholdt for Skogen barnehage/finnsnes helsestasjon 9.september. I løpet av barnehage og skoleåret 2010/2011 ble det avholdt 67 møter. 29 av møtene behandlet i alt 17 personsaker (noen saker mer enn en gang) : 7 barnehagesaker, 6 åpne med foreldre til stede og 1 anonym. 10 skolesaker, hvorav 9 åpne med foreldre til stede og 1 anonym. Sakene er fordelt med 6 saker høsthalvåret 2010, og 11 saker vårhalvåret Det gir grunn til å tro at antall saker vil fortsette å øke etter hvert som flere, både ansatte og foreldre, oppdager hvilke muligheter som ligger i disse møtene. Økning av antall saker må i denne sammenheng sees på som positivt fordi det potensielt betyr færre ressurskrevende og vanskelige saker senere. Erfaringene og tilbakemeldingene etter disse møtene har vært svært positive. Overfor både skoler og barnehager er det understreket flere ganger hvor viktig det er at foreldre er med på disse møtene. Det stiller store krav til god dialog med foreldre når saker tas opp, og det er uhyre viktig at Det tverrfaglige møtet bygger seg opp et godt omdømme utad. Her har skolene og barnehagene et stort ansvar som må tas alvorlig. En av hovedpilarene i systemet er jo nettopp tidlig involvering og deltakelse fra foreldrenes side. Sett fra et foreldreperspektiv tenker vi det må oppleves som positivt at man blir involvert og får del i barnehagens eller skolens bekymring uten at noen har snakket sammen på forhånd. Vi tror det er tillitskapende og et godt utgangspunkt for god dialog. Fra januar 2011 meldte PP-tjenesten at de, p.g.a. reduksjon i bemanninga, ikke kunne delta på alle møtene. Begrunnelsen var at man hadde fått stillingsreduksjoner etter at fylket opprettet sin egen PP-tjeneste. De ville imidlertid prioritere personsaker i barnehagene. Våren 2011 ble det gjennomført ei evaluering av systemet. Foreldre, alle skoler, barnehager og de deltakende tjenester ble invitert til å delta. I tillegg ble det gjennomført tverrfaglige evalueringer på hver av de 14 ulike arenaene hvor møtene har vært holdt. Resultatet av disse evalueringsinnspillene ble oppsummert av arbeidsutvalget i møte 15.juni 2011, og det ble vedtatt noen endringer for kommende år: Antall arenaer både på barnehage/helsestasjonssida og skolesida reduseres fra 7 til 5 Første møte på hver arena til høsten skal bestemme og prioritere fagtemaer og koordinator lager forslag til struktur for hvordan disse møtene gjennomføres Det tas inn i handboka ei presisering om barnas rett til å delta i egen sak dersom de ønsker det Som en del av evalueringa har jeg som koordinator gjennomført samtaler med de foreldrene jeg har lyktes å komme i kontakt med i etterkant. Resultatet av denne runden ga følgende svar: Var nervøs før møtet, men opplevde at dette var veldig bra. Ble møtt med åpen vennlighet og mange gode råd og god veiledning Opplevde møtet og møteformen som positiv Synes møtet var greit, men reagerte på uttalelser fra en av møtedeltakerne. Føler at ting fortsatt er vanskelig og venter på oppfølging. Ønsker at det må brukes mer tid på sosial læring og antimobbearbeid Veldig glad for å ha hatt dette møtet, men tiden blir gjerne for knapp 15

16 For oss har det blitt et nytt liv etter møtet. Vi er blitt sett og anerkjent og har fått god hjelp etter før å ha stanget hodet mot veggen. Håper møtene vil fortsette og at andre kan få oppleve det samme som oss når de trenger hjelp Synes at møteformen er god og at man lyktes i å skape en god atmosfære og være løsningsorientert. Vi hadde en god opplevelse Møtet var greit, men jeg vet ikke om det resulterte i så mye For skole- og barnehageåret 2011/2012 har de tverrfaglige møtene vært drevet videre med de endringene som ble vedtatt. Reduksjonen fra 14 til 10 arenaer ble gjort både med bakgrunn i behovene som ble avdekket første driftsåret, men også for å lette presset på de deltakende tjenestene. Fra 1.januar 2012 vedtok prosjektgruppa å slå sammen styringsgruppa og arbeidsutvalget for Det tverrfaglige møtet. Rent praktisk innebar det at både skolefaglig og barnehagefaglig rådgiver ble overført til arbeidsutvalget og styringsgruppa nedlagt. Fra januar 2012 fant helsesøstertjenesten å måtte prioritere bort møtene p.g.a. ressursmangel som følge av budsjettkutt. Rådmannen har imidlertid slått fast at ingen har anledning til å prioritere bort møtene, og henviser til kommunestyrets vedtak. Som prosjektleder har jeg imidlertid valgt å sette i gang en prosess for å finne en modell for samordning av de tverrfaglige møtene med ressursteammøtene i skoler og barnehager. Ressursteammøtene er møter mellom PP-tjenesten og barnehager/skoler, mens de tverrfaglige møtene også har deltakelse fra andre tjenester. For Det tverrfaglige møtet er det viktig at man ivaretar foreldre/barn-deltakelsen. Spørsmålet om samordning ble drøftet på de ulike arenaene og det ble avholdt et møte 31.mai 2012 hvor arbeidsutvalget deltok sammen med virksomhetslederne for barnehagene og nåværende og påtroppende leder for rektornettverket i skolene. Her ble konklusjonen at man fra høsten 2012 setter i verk ei samordning når det gjelder barnehagene, mens skolene fortsetter å ha ressursteam og tverrfaglige møter hver for seg. På sikt må det være et mål å få dette til også i skolene. 16

17 HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Arbeidet med denne planen startet i februar 2010 med utgangspunkt i brev til landets ordførere fra justis-, barne-, helse-, kunnskaps- og kommunaldepartementet. Her ble kommunene utfordret til å lage lokal handlingsplan med utgangspunkt i regjeringens handlingsplan for Sjumilssteget påtok seg å lede arbeidet og etablerte følgende arbeidsgruppe: Odd Fredriksen, koordinator og prosjektleder Sjumilssteget Lillian Nikolaisen, plan- og utviklingsenheten May Uteng, krisesenteret for Midt-Troms Bente J. Karlsen, barneverntjenesten Steingrim Ovesen, Lenvik lensmannskontor (våren 2010) Arnold Nilsen, Lenvik lensmannskonter (fra høsten 2010) Arbeidsgruppa valgte å bruke Tromsø kommunes plan som mal. Det ble satt i gang et ganske omfattende kartleggingsarbeid for å belyse situasjonen i Lenvik, både m.h.t. omfang / hvilke grupper som er utsatt og hvilke tiltak/rutiner som finnes allerede. Gruppa hadde jevnlige møter og det ble avholdt tverrfaglige fagdager i april 2011 før utkast til plan ble sendt ut på høring. Arbeidet med planen pågikk fram til høsten Da ble arbeidsgruppas forslag saksbehandlet og lagt fram til politisk behandling. Handlingsplanen ble i desember 2011 vedtatt av Lenvik kommunestyre og iverksatt fra 1.januar Planens samlede mål og tiltak er som følger: De som utsettes for vold eller utøver vold skal få et helhetlig og samordnet hjelpetilbud Det nedsettes ei tverrfaglig gruppe som får i oppgave å vurdere hvilke registreringsrutiner og tall som bør registreres årlig for å følge med på utviklingstrekk og ha grunnlag for målrettede tiltak. Det kommunale hjelpeapparat skal ha nødvendig kunnskap, kompetanse og kapasitet for å kunne avdekke og følge opp de som er utsatt for vold Igangsette særskilt kompetanseheving i aktuelle enheter som yter tjenester til barn og kvinner. Herunder kompetanse i forhold til meldeplikt til barnevernet. Barnehager, helsestasjoner, skoler, hjemmebasert omsorg, legevakt, fastleger mv. Systematisk opplæring som inngår i kommunens opplæringsplan. Årlig tverretatlig fagseminar/erfaringskonferanse der temaet Vold i nære relasjoner settes på dagsorden. Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid. Volden skal stanses Barnevernstjenesten jobber systematisk med å bli mer synlig og delta på ulike arenaer som skoler, barnehager og helsestasjoner gjennom sin deltakelse i Det tverrfaglige møtet Informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbudet skal være lett tilgjengelig for innbyggerne Det utarbeides en informasjonsfolder som inneholder informasjon om hvor i hjelpeapparatet man kan få hjelp og hva den enkelte instans kan bidra med overfor voldsutsatte/voldsutøvere. Brosjyren skal være tilgjengelig på aktuelle instanser nettsider og på offentlige kontorer/tjenestesteder. 17

18 Øke samhandlingskompetansen hos tjenesteytere og utarbeide rutiner for samarbeid mellom ulike instanser ved mistanke om og ved avdekking av vold i nære relasjoner. Utarbeide en veileder for alle ansatte i Lenvik kommune, et verktøy som skal bidra til tverrfaglig samarbeid og skape gode rutiner for håndtering av voldssaker. Det skal gis tilstrekkelig hjelp og støtte til den voldsutsatte, dette ut fra prinsipper om medvirkning, selvstyring og mestring. Systematisk bruk av individuell plan som virkemiddel for å oppnå et helhetlig hjelpetilbud. Sikre ressurser til å opprettholde et fornuftig bo- og oppfølgingsbehov i akuttfasen Øremerke minst en bolig med sikkerhetstiltak som overgangsbolig for voldsutsatte. Det igangsettes et utredningsarbeid med fokus på kvinner og barn med minoritetsbakgrunn, herunder inngår tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det kommunale hjelpeapparat skal ha kunnskap om og samhandle med behandlingstilbudet til voldsutøver Inngå samarbeid med RVTS og andre aktuelle instanser i etablering av behandlingstilbud til voldsutøver. Vurdere behovet for en kommunal kontaktperson/instans som politiet og det kommunale hjelpeapparatet kan henvende seg til. Ei slik etablering må følges opp av den tverrfaglige gruppa I skrivende stund er arbeidet med å sette tiltakene ut i livet i gang. Den tverrfaglige gruppa med mandat til å vurdere registreringsrutiner som grunnlag for målrettede tiltak, er i gang med sitt arbeid. Målet er å gi både voldsoffer og voldsutøver et helhetlig og samordnet hjelpetilbud. I tillegg til de som er oppnevnt i gruppa i.h.h.t. den vedtatte planen har også kommunelegen sluttet seg til gruppa og vil være med i fortsettelsen. 18

19 HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Arbeidet med denne planen startet i august Bakgrunnen var at Lenvik kommune med Sjumilssteget som aktør sammen med Barnebyen, Unik i Lenvik, UKM og utekontaktene i 2010 hadde søkt om og fått midler fra A/V-direktoratet via Fylkesmannen til å iverksette tiltak for å bekjempe konsekvenser av fattigdom. Da det skulle søkes om nye midler for 2011, ble det tatt med i søknaden at man ønsket å utarbeide en handlingsplan på dette området med tanke på å få til et systematisk arbeid i vanlig drift i framtida. Følgende arbeidsgruppe, ledet av Sjumilssteget, ble nedsatt: Odd Fredriksen, koordinator og prosjektleder Sjumilssteget Lillian Nikolaisen, plan- og utviklingsenheten Mari Oden Halvorsen, Unik i Lenvik/forebyggende koordinator barn og unge Tore Sundrønning, barnevernstjenesten Elin Karlsen, NAV Anne Grete Normann, flyktningetjenesten (f.o.m. november 2011) Hugo Laksmark, prosjektarbeider (f.o.m. november 2011) Midlene fra direktoratet/fylkesmannen gjorde det mulig å frikjøpe Lillian Nikolaisen i plan- og utviklingsenheten til å utføre skrivearbeidet knyttet til arbeidet med planen. Også med denne planen har det vært drevet et omfattende kartleggingsarbeid for å få oversikt over situasjonen i Lenvik. Resultatet av kartlegginga har så vært grunnlag for visjon, målformuleringer og tiltak i planen. Visjonen er at Alle barn i Lenvik har like muligheter Alle barn bor trygt og godt og har en varig og stabil bolig(livs)situasjon En sosial boligpolitikk, flere kommunale utleieboliger Bedre samordning av det boligsosiale arbeidet i kommunen Styrke kompetansen på foreldreveiledning Foreldreveiledning Videreføre og videreutvikle mestringsgrupper for barn Alle barn har mulighet til å være i barnehage Inntektsgradering av foreldrebetaling i barnehage Alle barn har mulighet for å delta på SFO Inntektsgradering av foreldrebetaling på SFO Alle barn deltar i velferds- og aktivitetstilbud ut fra behov Videreutvikle og videreføre utstyrsbanken Videreutvikle og forbedre informasjon om utstyrsbanken Videreutvikle og videreføre Rockeverksted 19

20 Videreføre og videreutvikle actionuka Bedre samarbeid mellom det offentlige og private lag og foreninger Aktivitetstilbud til ungdom i alderen år Alle barn har like muligheter for utdanning Leksehjelp med mattilbud Bedre tilrettelegging for barn med fremmedspråklig bakgrunn Foreldreveiledning hjem - skole. Stille krav til foreldre. (foreldrerollen) Utarbeide et undervisningsopplegg i økonomistyring tilpasset de forskjellige alderstrinn i samarbeid med foreldregrupper eventuelt en bank I skrivende stund er planen ikke helt ferdig, men det vil skje i løpet av kort tid. Beskrivelse av mål og tiltak kommer til i stor grad være slik de framkommer i det ovennevnte. 20

21 LOKAL LÆREPLAN I DEMOKRATIOPPLÆRING Lenvik kommune etablerte høsten 2009 Barns og Unges kommunestyre (i fortsettelsen benevnt som BUK). Kommunen hadde allerede tidlig på 90-tallet etablert ungdomsråd. Med utgangspunkt i Sjumilsstegets steg 1 (Medbestemmelse art. 12 i barnekonvensjonen) var det helt naturlig for pilotprosjektet å engasjere seg i utviklinga av både ungdomsrådet og BUK. I samarbeid med Barnebyen, ungdomsleder i Lenvik kommune og elever og lærere i grunnskolen ble det satt i gang et arbeid for, i første omgang, å lage et informasjonshefte med rutinebeskrivelser og vedtekter. Da hadde Sjumilssteget allerede avholdt en fagdag (9.februar 2011) for lærere og elever i grunnskolen og de videregående skolene i kommunen. Informasjonsheftet ble presentert for alle skolene ved skolestart høsten Siden høsten 2011 har så Sjumilssteget arbeidet med å utvikle en lokal læreplan i demokratiopplæring til bruk i skolene. Utgangspunktet har vært fagplanen for Elevrådsarbeid slik den står i Kunnskapsløftet. Kompetansemålene man finner her er blitt konkretisert med forslag til hva man gjøre lokalt for å nå målene. I tillegg har man hatt en gjennomgang av kompetansemålene i norsk, samfunnsfag og RLE (religion, livssyn og etikk) og plukket ut de kompetansemålene som er relevante i forhold til barns og unges rett til medbestemmelse og barnekonvensjonen. Planen har vært til høring og skal nå sendes til politisk behandling med tanke på innføring i skolene. Fra Sjumilsstegets side er tanken at undervisninga kan foregå som temaundervisning, for eksempel i forkant av BUK-møtene. Det vil gi større fokus på emnet, både for lærere og elever, og bli noe mer enn et hvilket som helst tema man leser om i læreboka. Kompetansemål etter 4.årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av internett (RLE) samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis (RLE) føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier (RLE) samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler (Norsk) forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre (Norsk) beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger (Norsk) forklare hvorfor man feirer 17.mai og 6.februar og fortelle om nasjonaldagene til andre land (Samfunnsfag) utforme og praktisere regler for samspill med andre og være med og ta demokratiske avgjørelser i skolesamfunnet (Samfunnsfag) samtale om toleranse og om hvordan møte mellom ulike kulturer kan være både givende og konfliktfylte (Samfunnsfag) drøfte oppfatninger av rettferdighet (Samfunnsfag) Kompetansemål etter 7.årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om etniske, religiøse og livssynsmessige minoriteter i Norge og reflektere over utfordringer knyttet til det flerkulturelle samfunnet (RLE) 21

22 forklare viktige deler av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og samtale om betydningen av dem (RLE) lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres (Norsk) drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker (Norsk) velge et tema, forme spørsmål og kaste lys over dem ved å bruke ulike kilder (Norsk) gjøre greie for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i samfunn (Samfunnsfag) forklare forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati, og gjøre rede for de viktigste maktinstitusjonene i Norge (Samfunnsfag) gi eksempler på hvordan Norge er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjoner, også i internasjonalt urfolksarbeid (Samfunnsfag) Kompetansemål etter 10.årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn (RLE) drøfte etiske spørsmål knyttet til menneskeverd og menneskerettigheter, likeverd og likestilling, blant annet ved å ta utgangspunkt i kjente forbilder (RLE) drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati (RLE) uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon (Norsk) drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende (Norsk) lede og referere møter og diskusjoner (Norsk) orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon (Norsk) drøfte menneskeverd, rasisme og diskriminering i et historisk og nåtidig perspektiv med elever fra andre skoler ved å bruke digitale kommunikasjonsverktøy (Samfunnsfag) drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen, og følger som dette fikk for den demokratiske utviklinga i Norge (Samfunnsfag) finne fram til og presentere aktuelle samfunnsspørsmål, skille mellom meninger og fakta, formulere argument og drøfte spørsmålene (Samfunnsfag) forklare hva holdninger og fordommer er og drøfte muligheter og utfordringer i flerkulturelle samfunn (Samfunnsfag) gjøre rede for politiske institusjoner i Norge og sammenligne dem med institusjoner i andre land (Samfunnsfag) gi eksempler på og drøfte demokrati som styreform, gjøre rede for politisk påvirkning og maktfordeling i Norge og bruke digitale kanaler for utøvelse av demokrati (Samfunnsfag) gjøre rede for grunnleggende menneskerettigheter og drøfte verdien av at de blir respekterte (Samfunnsfag) 22