Akademikernes policydokument for klima- og miljøpolitikk
|
|
- Linda Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Akademikernes policydokument for klima- og miljøpolitikk 1. Innledning FNs klimapanel slår fast at global oppvarming med stor sannsynlighet og i stor grad skyldes menneskeskapte CO2-utslipp. De menneskeskapte klimaendringene vil skape betydelige konsekvenser for økosystemer, økonomi, sosial utvikling og helse. Klima- og miljøpolitikken må være basert på kunnskap og må sees i sammenheng med andre politikkområder. Samfunnsplanlegging, samferdsels-, energi-, skatte-, utdanningsog næringspolitikk må utformes med sikte på at virksomheter og enkeltmennesker velger de beste løsningene for miljøet. Politikk som er positiv for miljø- og klimautfordringene må utvikles med vekt på vurderinger som bygger på et langsiktig perspektiv. Akademikerne vil arbeide for et økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig samfunn lokalt, nasjonalt og globalt. Lokale problemer ett sted vil forplantes og kan gi økonomiske og sosiale effekter andre steder på kloden. Klima- og temperaturendringer gir en rekke direkte og indirekte helseeffekter. Eksempler er endring i spredningsmønstre av malaria, denguefeber og andre insektmedierte sykdommer. Videre vil tørke og flom føre til vannmangel, redusert vannkvalitet og økning i forekomst av sykdommer som smitter via vann. Økende luftforurensning kombinert med høyere temperatur og fuktighet vil gi et større antall luftbårne partikler og dermed en økning i antall tilfeller av astma og andre luftveissykdommer. I tillegg vil folkeforflytinger som følge av stigende havnivå, tørke eller mangel på drikkevann erfaringsmessig gi grobunn for konflikter og krig. Innen fagfelt som folkehelse, samfunnssikkerhet, arealplanlegging og arkitektur må allerede påviste konsekvenser av klimaendringer tas alvorlig og møtes med tiltak. Det må heller ikke glemmes at klimaendringene også skaper store utfordringer for landbruk, hagebruk, fiskeri og havbruk. I en slik analyse må også de mulige positive endringer for Norge som følge av allerede påviste klimaendringer belyses. Parallelt med arbeidet for å forhindre/dempe store klimaendringer, må det utvikles en kunnskapsbasert strategi for å møte de utfordringer som klimaendringene allerede har skapt. Denne strategien må også bygge på analyser av de samfunnskonsekvenser som klimaendringene forventes å skape. Dette innebærer at Norge blant annet må følge opp de målsettingene som EU har satt seg i sin tiltaksplan for å leve med klimaendringer. Akademikerne ser at arbeidslivets parter har et selvstendig ansvar for å bidra til å løse de klima- og miljøutfordringer vi står overfor. Gjennom Akademikernes rolle som hovedorganisasjon og i kraft av de faggruppene vi representerer skal vi bidra med politisk påvirkning, holdninger og handlinger. Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo post@akademikerne.no
2 2. Hovedpunkter i Akademikernes klima- og miljøpolitikk Akademikerne skal arbeide for en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk. I dette ligger fokus på å fremskaffe tilstrekkelig kunnskap og beslutningsgrunnlag i alle sammenhenger. Klima- og miljøpolitikken innvirker på en rekke andre politikkområder. Den vil derfor bare bli virkningsfull dersom den er et resultat av en effektiv og koordinert samhandling mellom relevante politikkområder og virkemidler. Akademikerne støtter etableringen av et klima- og miljøpolitisk råd ledet av regjeringen hvor arbeidslivets parter, relevante aktører og myndighetsorganer inngår. Biologisk mangfold må sikres gjennom kunnskapsbasert forvaltning. Vern og bærekraftig bruk av arealer og naturressurser må få større prioritet i forvaltningen. Det må arbeides for at det utvikles kunnskapsbaserte strategier som viser hvordan vi kan håndtere de utfordringer som klimaendringene allerede har skapt og vil kunne skape. Energitilgang er en avgjørende faktor for økonomisk utvikling og velferd, og verdens samlede energibehov vil fortsette å øke i lang tid fremover. For å øke produksjonen og tilgangen til klimanøytral energi må Norge derfor satse på: o mer effektiv energiutnyttelse av fornybar energi gjennom opprusting av eksisterende vannkraftsanlegg og overføringsnett o å øke produksjonen av ny fornybar energi gjennom virkemidler som legger til rette for umoden så vel som markedsnær teknologi for ny fornybar energi. o teknologiutvikling for CO2 fangst og lagring Norge har et ansvar for teknologioverføring til utviklingsland og land som ikke har råd til selv å satse på klimanøytral teknologi. Internasjonale virkemidler som kvotehandel må utnyttes aktivt for å fremme slik teknologioverføring. Det må arbeides for sterkere virkemidler for teknologioverføring etter 2012, når Kyotoavtalen erstattes. Forurensing er en trussel mot helse og miljø. Norske bedrifter må ta et større miljøansvar i all sin virksomhet både nasjonalt og globalt. Norske bedrifter skal ha en høy etisk standard for sin virksomhet både nasjonalt og globalt. Strenge krav til sikkerhet, utslipp og rensing må derfor følges uavhengig av hvor produksjon skjer. 3. Ansvar og roller i klima- og miljøpolitikken Akademikerne representerer den kunnskapsintensive delen av norsk arbeidskraft og beslutningstagere i både privat og offentlig sektor. Denne kompetansen og muligheten til påvirkning forplikter både Akademikerne som organisasjon og akademikere som yrkesutøvere til å bruke sin kunnskap på en måte som bidrar til å løse klima- og miljøutfordringene. Side 2 av 8
3 De gode løsningene i klima- og miljøpolitikken stiller store krav til samordning og koordinering mellom ulike politikkområder. Akademikerne har tro på positive virkemidler som påvirker den enkeltes valg, men mener også at regulering er nødvendig for å styre utviklingen over på bærekraftige løsninger. Samtidig må det arbeides for at det finnes tilgjengelige og økonomisk forsvarlige miljøalternativer. Som hovedorganisasjon skal Akademikerne arbeide for at klima- og miljøspørsmål blir en del av det sentrale og lokale partssamarbeidet. Akademikerne vil bidra til en bevisstgjøring av medlemsforeningenes tillitsvalgte i forhold til klima- og miljøspørsmål. Gjennom deltagelse i arbeidsmiljøutvalgene og andre partssammensatte samarbeidsutvalg har tillitsvalgte i virksomhetene en viktig rolle i beslutninger, som har konsekvenser for klimaet og miljøet. Utvikling av rollen til vernombud og andre tillitsvalgte i klima- og miljøarbeidet i de ulike virksomhetene må derfor stå sentralt i fremtiden. Offentlig sektor har et omfattende ansvar og en rekke ulike roller i klima- og miljøspørsmål. Både som lovgiver, arbeidsgiver, eier og innkjøper er offentlig sektor en klima- og miljøpolitisk aktør og må være bevisst det ansvaret som følger rollen. Offentlig sektor har et spesielt ansvar for å ta et lederskap innen klima- og miljøspørsmål. Virkemiddelapparatet må vris mot ordninger hvor næringslivet får bedre tilgang til relevant miljøkompetanse som inkluderer informasjon og rådgivning. Et godt støtteapparat må derfor bidra til formidling av både kapital og risikoavlastning, patentering og markedskompetanse. Virkemiddelapparatet må stimulere forskningsmiljøene i offentlig og privat sektor til å utvikle og kommersialisere flere miljø- og klimavennlige løsninger. Næringslivet må være bevisst sin rolle innen forskning på nye teknologiske løsninger og utprøving av disse. Statlige investeringsfond til blant annet egenkapitalinvesteringer må vektlegge miljøaspektet. Dette er viktig i den globale kommersialiseringen. Klima- og miljøprosjekter må få et spesielt fokus. Privat sektor bør ta et samfunnsansvar som pådriver for innføring av miljøvennlig drift, varer og tjenester. På lang sikt vil det være lønnsomt for norske bedrifter å tilpasse seg et nytt klimaregime og gjøre investeringer i klimavennlige teknologier. Miljøteknologi representerer et konkurransefortrinn i forhold til marked og politikk, som Norge på grunn av sin gode økonomi og sine kompetansemiljøer kan utnytte bedre. Akademikerne mener: Klima- og miljøspørsmål må inn i dialogen mellom partene i arbeidslivet nasjonalt og mellom partene på den enkelte arbeidsplass. Tillitsvalgte eller andre som varsler om miljøkriminalitet skal ha samme rettigheter og beskyttelse som personer som varsler om økonomisk kriminalitet. Arbeidslivets parter må ta et felles ansvar for opplæringen av tillitsvalgte og ledere ift. ansvarsoppgaver som berører klima- og miljøspørsmål. Offentlig sektor sammen med partene i arbeidslivet må utvikle en helhetlig plan for offentlig sektors ansvar og roller i klima- og miljøspørsmål. At offentlig sektor som arbeidsgiver må ta et større ansvar for å skape gode og attraktive fagmiljøer som sikrer tiltrekkelig klima- og miljøpolitisk kompetanse Side 3 av 8
4 Det offentlige virkemiddelapparatet må sørge for forskning og utvikling av umoden så vel som markedsnær klimanøytral teknologi. Norske bedrifter skal ha en høy etisk standard for sin virksomhet både nasjonalt og globalt. I dette ligger blant annet at strenge krav til sikkerhet, utslipp og rensing skal følges uavhengig av hvor produksjon skjer. 4. Kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk Konklusjonene til FNs klimapanel og den påfølgende debatten viser verdien av et godt kunnskapsgrunnlag; kunnskap forplikter. Akademikerne vil arbeide for en klima- og miljøpolitikk basert på kunnskap, dette fordrer at forskere og fagmiljøer oppfordres til kritisk holdning og får reell anledning til å komme med råd og motforestillinger i forkant av viktige klima- og miljøpolitiske beslutninger. I klima- og miljøspørsmål har hver enkelt person og virksomhet ansvar for å bruke sin kunnskap og erfaring både ved å delta og forme den offentlige debatt, direkte og indirekte påvirke beslutningstagere og gjennom å levere konkrete løsninger i enkeltsaker. Skolen og utdanningsinstitusjonene skal ha et hovedansvar for å øke kunnskapen og bevisstheten om klima- og miljøspørsmål i befolkningen. Undervisningspersonalet må jevnlig tilbys etterutdanning som gir oppdatert kunnskap innen fag som dekker temaet. Klima- og miljøutfordringene vil gi nye kompetansebehov i næringslivet, og både skolen og de høyere utdanningsinstitusjonene må ta et ansvar for å dekke dette behovet. Teknologiutvikling er sentralt for å løse klima- og miljøutfordringene. Andre fagmiljøer som økonomi, samfunnsvitenskap, jus, naturvitenskap og medisin er også avgjørende for å finne gode løsninger. Bedre klima- og miljøløsninger krever kraftig satsning på målrettet forskning. Det er viktig å se disse spørsmålene i en større sammenheng slik at bredden innen norsk akademia utnyttes og får sin rettmessige plass. Akademikerne mener: Beslutninger om klima- og miljøspørsmål må være kunnskapsbaserte. Derfor må det etableres et bedre kunnskapsgrunnlag om tilstanden og virkningen på arter, økosystemer og naturressurser. Forskningen innen de fleste fagområder bør rettes inn mot å bidra til et bærekraftig samfunn. Kompetansen til forskere og fagmiljøer må få større innflytelse i alle saker som berøre klima- og miljøspørsmål. Det må satses mer på klimanøytral teknologiutvikling gjennom offentlig finansiert forskning, det må stimuleres til at private bedrifter øker sin aktivitet på dette området. Skolen må vektlegge forskningsbasert kunnskap om klima- og miljøutfordringer og bidra til at unge får et bevisst forhold til egne valg og samfunnets valg i miljøspørsmål og til konsekvenser i framtida Klima- og miljøutfordringene må sees i et tverrfaglig lys. I tillegg til teknologiske utfordringer handler dette om å identifisere helhetlige samfunnsendringer i retning av en bærekraftig utvikling Klima- og miljøspørsmål må bli mer sentralt innen alle relevante fagområder, også innen fagområder der denne tradisjonen ikke står så sterkt i dag Side 4 av 8
5 5. Samfunnsstruktur Utfordringene i klima- og miljøsaken berører måten samfunnet er organisert på. Beslutningsstruktur, beslutningsnivå og incentivsystemer avgjør om en virksomhet velger de mest klima- og miljøgunstige løsningene. Akademikerne mener løsninger med positive klima- og miljøeffekter må positivt forskjellsbehandles, både gjennom tilskuddsordninger, skattefradrag og andre direkte virkemidler. Akademikerne er av den oppfatningen at mye av beslutningsgrunnlaget for store offentlige infrastrukturinvesteringer basert på for snevre og kortsiktige investeringsparametre. Beslutninger om store investeringer, som eksempelvis jernbaneutbygginger, må i større grad sees på som nasjonale prosjekter og inkludere et bredere spekter av eksterne virkninger. Daglig fattes det vedtak i norske kommuner som har avgjørende betydning for infrastrukturen i lang tid fremover. Det er anslått at de norske utslippene kan reduseres med femten til tjue prosent gjennom kommunale virkemidler og tiltak. Norske kommuner har derfor et betydelig ansvar og muligheter i arbeidet for et bedret klima.. Det er derfor avgjørende at norske kommuner styrer sine vedtak i retning av infrastruktur som gir energieffektive løsninger; fjernvarmeanlegg, lavere transportbehov og gunstige betingelser for kollektivtransporten. For at kommunene skal være i stand til å styre utviklingen i ønsket retning på disse områdene, må de ha tilstrekkelig faglig kompetanse. Interkommunalt samarbeid må til dersom ikke den enkelte kommunene kan sikre dette. Plan- og bygningsloven er et av de mest langsiktige miljø- og klimavirkemidlene vi har i dag. Loven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem. En viktig forutsetning for dette planansvaret er at nasjonale og viktige regionale interesser blir ivaretatt. Kommunene må benytte handlingsrommet i plan- og bygningsloven til å styrke det kommunale klimaarbeidet. Kommunene må i sine planprosesser ta et større ansvar for biologisk mangfold, viktige jordbruksarealer og verneverdige naturtyper. Vedtak basert på fagkompetanse og lokalkunnskap vil gi bedre eierskap og legitimitet til miljøarbeidet. Akademikerne mener offentlige innkjøpsordninger og anbudsprosesser i stor grad skal legge klima- og miljømessige egenskaper til grunn for valg av tilbydere og produkter Effektiv energiutnyttelse og klimanøytral energiproduksjon Myndighetene skal være drivkraften for energiøkonomisering i husholdninger, arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Ved større utbyggings- og infrastrukturprosjekter må energiregnskap inkluderes i utredningen. Fornybar energi må i større grad tas i bruk for å gjøre norsk energi- og varmeforsyning mer klimavennlig og fleksibel. Samtidig må CO2 håndtering og lagring etableres ved alle større punktutslipp. Vannkraften skal fortsatt stå i en særstilling i norsk energiforsyning. Ved å ta i bruk ny teknologi på eldre kraftanlegg og overføringsnett, kan en vesentlig energigevinst realiseres Side 5 av 8
6 uten negative miljøfølger. Styring gjennom lover, avgifter og utbyttepolitikk må innrettes slik at man sikrer en samfunnsøkonomisk gunstig oppgradering av produksjonsanlegg og overføringsnett for vannkraft. Det må etableres klimanøytrale energisystemer som kombinerer stabil fornybar energi fra vannkraft med varierende energitilgang fra annen fornybar energi Infrastruktur I planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet må det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter må vektlegges Økonomiske virkemidler og skattesystem Akademikerne arbeider for at skattleggingen vris over til skatt på forbruk, og i særlig grad forbruk med store negative klima- og miljøkonsekvenser. Økning i den forbruksrelaterte beskatningen må videre følges av en tilsvarende reduksjon av inntekts- og formuebeskatningen. Akademikerne støtter prinsippet om at forurenser skal betale. Bedrifter og virksomheter må tilpasse seg et skatte- og avgiftssystem der både direkte og indirekte kostnader ved deres produksjon/virksomhet og transport av varer inngår med de reelle kostnadene de har for samfunnet. Skatte- og avgiftssystemet må være langsiktig slik at rammevilkårene fremstår stabile. Alle virksomheter må stilles overfor de samme miljøkravene også dersom det resulterer i at enkelte virksomheter ikke blir lønnsomme og må avvikles. Akademikerne er positive til tilskuddsordninger for innfasing av ny miljøteknologi. Risikoen ved å satse på ny miljøvennlig teknologi må deles mellom offentlig og privat sektor. Akademikerne mener: Grunnlagsberegningene for store infrastrukturutbygginger må ha en langsiktig horisont. Klima- og miljøaspekter må tillegges stor vekt i de samfunnsøkonomiske analysene Det må legges mer vekt på kompetanseheving for personer og funksjoner som er sentrale for gjennomføring av klima- og miljøtiltak. Norske kommuner må ta et større ansvar for å sikre gode attraktive fagmiljøer som sikrer kompetansebasert klima- og miljøforvaltning i kommunene. Beslutninger må legges til et forvaltningsnivå som kan ta helhetlig ansvar. Staten må gripe inn overfor kommuner som ikke tar tilstrekkelig ansvar i klima- og miljøspørsmål. Det skal være økonomisk gunstig for privatpersoner og virksomheter å bruke fornybar energi, resirkulere avfall, begrense utslipp. Viktige jordbruksarealer og verneverdige naturtyper må bevares for å sikre biologisk mangfold. Side 6 av 8
7 6. Teknologisk utvikling Norge må ta en aktiv rolle i å utvikle og satse på moden og umoden teknologi, slik at den kan videreutvikles i en retning som gir store klima- og miljømessige gevinster. Det må legges betydelig vekt på at gode teknologiske løsninger overføres til utviklingsland, slik at de kan tas i bruk i stor skala. Som en verdensledende aktør innen olje- og gassproduksjon har Norge et særskilt ansvar for forskning som kan bidra til å begrense skadene av denne aktiviteten. I tillegg må det satses sterkt på forskning som sikter mot på å frembringe alternative energikilder. På områder som marin sektor og energi, må det legges til rette for videreutvikling av et næringsliv og teknologi som tar utgangspunkt i våre fortrinn og en bærekraftig tilnærming. Akademikerne mener: Det må etableres bedre ordninger for utvikling og kommersialisering av miljøvennlige løsninger og teknologi Det må arbeides gjennom internasjonale institusjoner for å sikre overføringen av teknologiske nyvinninger til utviklingsland. Øremerket andel av avkastningen fra oljefondets inntekter bør avsettes til utvikling av teknologi som begrenser skadene av olje- og gassvirksomheten. Side 7 av 8
8 7. Vedlegg 1 - Definisjoner Definisjoner er viktige i klima- og miljødebatten. De sikrer konsistent begrepsbruk og fjerner tvil rundt tolkninger. Akademikerne har lagt følgende definisjoner til grunn for sin klima- og miljøpolitikk: Klimapolitikk er tiltak for å motvirke de uønskede virkningene av at klodens klima er i endring (def: klima= vær over tid). Alle forskere er enig i at klimaet endrer seg. De aller fleste mener at menneskelig påvirkning i form av utslipp av klimagasser fører til målbare uheldige virkinger på klima og økosystemer. Noen få hevder at endringene ikke er menneskeskapt. Miljøpolitikk har tradisjonelt vært forstått som 1) klassisk naturvern; ønske om å bevare urørt natur for ettertiden av skjønnhets-/opplevelsesmessige årsaker, naturens egenverdi, naturens verdi som referanseområde for undervisning og forskning, genbank. 2) forurensing; verne økosystemene mot skadelige stoffer og materialer fra menneskelig produksjon og forbruk. Bærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn. Begrepet ble i politisk sammenheng brukt første gang i Brundtlandrapporten fra 1987, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». Termen bærekraftig utvikling ble senere brukt i FNs program Agenda 21 under Riokonferansen i Under det sosiale toppmøtet World summit on social development i 1995 ble bærekraftig utvikling definert som «rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker», der «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.» Selv om innholdet i bærekraftbegrepet har vært gjenstand for debatt og uenighet, inneholder de fleste charter og handlingsprogram som omhandler bærekraft visse felles prinsipper: varsomhet ved risiko, usikkerhet og fare for irreversible prosesser, sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur, samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling, folkelig deltakelse i beslutningsprosesser bevaring av biologisk mangfold rettferdighet mellom generasjoner globalt perspektiv forpliktelse til bruk av beste praksis (best practice), intet tap av humankapital eller naturkapital, kontinuerlig forbedring og behov for god planlegging (good governance). Side 8 av 8
utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.
1 Globale miljøutfordringer norsk politikk Hvordan bærekraftig b utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser Rapport fra offentlig utvalg nedsatt av Finansdepartementet 30.
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerKommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune
Kommunedelplan energi og klima 2017-2030 - Klimaarbeid i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli Avdelingsleder - Klima og samfunn Miljøenheten, Trondheim kommune Varmere og våtere
DetaljerREGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
DetaljerEt kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked
Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerUnios klimapolitikk vedtatt 7. desember
Unios klimapolitikk vedtatt 7. desember 2015 1 Unio er Norges nest største hovedorganisasjon med over 330 000 medlemmer. Unios medlemsforbund: Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet
DetaljerBetydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping
1 Betydningen av forskning for bærekraftig Møteleder Avdelingsdirektør Christina Abildgaard, Dr. Scient 25.04.2018 3 25.04.2018 HAVBRUK2018 agenda siste plenumssesjon FNs bærekraftsmål det er ikke lenge
DetaljerDeres ref Vår ref /IMC Dato
Miljøverndepartementet Deres ref Vår ref 207.15/IMC Dato 20.05.2010 Høringsvar - Klimakur 2020 Akademikerne viser til høringsbrev fra 19. februar i år der vi inviteres til å avgi høringsvar i denne saken.
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerBærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox
Bærekraft og langsiktighet i prosjektering NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox NAL ECOBOX Ecobox er en del av Norske arkitekters landsforbund (NAL) - en oppdragsfinansiert
DetaljerEl infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark
El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge ble opprettet i mai 2007 og er et ledd i regjeringens satsing på klimatilpasning. Arbeidet koordineres av en gruppe som består av representanter for 13 departementer.
DetaljerTeknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _
Teknas næringspolitikk Vedtatt av Teknas hovedstyre 11.5 2016_ Teknas næringspolitikk - Grønn og konkurransedyktig omstilling Tekna mener: Norge trenger en ny næringsspesifikk, nasjonal industri- og teknologipolitisk
DetaljerIndustriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?
Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne
DetaljerM U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap
Miljøhandlingsplan 2012-2018 Universitetet for miljø- og biovitenskap Miljøuniversitetet I front for å løse miljøutfordringene Verden har store globale utfordringer knyttet til miljø, mat, klima, energi,
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerSolakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.
Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006
DetaljerEr vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter
Er vi på rett kurs? Sjekkpunkter for bærekraftige virksomheter Miljøfyrtårndagene i Tromsø, 23. sept. 2009 Mads B. Nakkerud mads@idebanken.no God på miljø 140 120 100 Yale-universitetet, 2008: Norsk miljøvern
DetaljerOppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi
Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerNorske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå
Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:
DetaljerLørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerCIENS strategi
CIENS strategi 2013 17 CIENS strategi 2013 17 Vedtatt av CIENS-styret 15. mai 2013 Forskningsbasert kunnskap blir stadig viktigere i møtet med miljøutfordringer som befolkningsvekst, urbanisering, mobilitet,
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerKlimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerSamfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift.
1 Samfunnsansvar et suksesskriterium for en bedrift. Annik Magerholm Fet Professor, Institutt for Industriell Økonomi og teknologiledelse, NTNU 14.12.2013 FHL Midtnorsk Havbrukslag 2 Status fra hjemmesiden
DetaljerFelles fylkesplan 2009-2012
Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by
DetaljerBy og land hand i hand
DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerVeien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerInnovasjonsplattform for UiO
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerOppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013
Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerRepresentantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)
Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerNy retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye
DetaljerHØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet
DetaljerSammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling
Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerMandat for Transnova
Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner
DetaljerTilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?
Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)
DetaljerKlima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen
DetaljerStatlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene
1 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene Innspill fra Vestlandsforsking og CICERO 1. Formål Kommunene, fylkeskommunene og staten skal gjennom planlegging
DetaljerFramtidens byer en mulighet for din bedrift
en mulighet for din bedrift «Framtidens byer» er et samarbeidsprogram mellom fire departementer, KS og de 13 største byområdene i Norge. Programmet er styrt av Miljøverndepartementet og er planlagt å vare
DetaljerInnspill til arbeidet med en nasjonal strategi for kunstig intelligens
TEMA Innspill til arbeidet med en nasjonal strategi for kunstig intelligens Illustrasjon: Gerd Altmann, Pixabay EL og IT Forbundet er positive til at regjeringen utarbeider en strategi for bruk av kunstig
DetaljerTalepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015
Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet
DetaljerHvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi
Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges
DetaljerNæringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn
VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerVi viser til høringsbrev datert 2. mars 2018, hvor det inviteres til å gi merknader til ekspertrapport NOU 2018 : 5 Kapital i omstillingens tid.
Oslo, 30. mai 2018 Høringsuttalelse Kapital i omstillingens tid Vi viser til høringsbrev datert 2. mars 2018, hvor det inviteres til å gi merknader til ekspertrapport NOU 2018 : 5 Kapital i omstillingens
DetaljerEr det et klimatiltak å la oljen ligge?
Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerBærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA
Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at
DetaljerRegional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015
Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015 Nærings- og miljøsjef Svein Almedal Program Kort om bakgrunn Hovedpunkter fra PK 15 Innspill fra arbeidsgruppene Overordnede perspektiver
DetaljerRegional klimaplan for Telemark Planprogram
Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen
DetaljerManglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15
Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerNæringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerDato: 18. februar 2011
Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing
DetaljerNy melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.
Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen
DetaljerWorkshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.
Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerRegjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft
Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft Connie Hedegaard, Idar Kreutzer Lansert i juni 2015 Oppgave: Lage forslag til nasjonal strategi for grønn konkurransekraft Sekretariat med 5 department
DetaljerIvar A. Baste, byråmedlem
Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine
DetaljerPlanforslag på høring: Regional plan klima og energi Sør-Trøndelag. Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar
Planforslag på høring: Regional plan 2015-2020 klima og energi Sør-Trøndelag Chin-Yu Lee, STFK Høringsseminar 16.04.2016 Vedtatt i desember 2009 Rulleringsarbeid gir anledning til å oppdatere, evaluere
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerNorge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015
Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede
DetaljerBærekraft. Hvordan arbeider leverandørene med dette? NORVAR fagtreff 3-4 Februar 2015
Bærekraft Hvordan arbeider leverandørene med dette? NORVAR fagtreff 3-4 Februar 2015 Bærekraft er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerKommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerFrivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor
Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar
DetaljerForskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef
Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det
DetaljerNæringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg
Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig
DetaljerArbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune
Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune 2017 2020 Innledning I årene som kommer må kommunal sektor forvente store krav til omstillinger for å møte et samfunn og arbeidsliv i endring. For å kunne møte
DetaljerNorsk polarforskning for kommende ti-årsperiode
Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Nordområdekonferansen, 21. november 2013 Bo Andersen, leder av Polarkomiteen Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS
DetaljerFOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax
FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent
DetaljerRegjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007
Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerKOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN
GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet
DetaljerHeidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk. Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi
Heidi Rapp Nilsen Stipendiat ved Senter for økologisk økonomi og etikk Sterk bærekraftig utvikling premiss for fornybar energi 1 Definisjon av Bærekraftig Utvikling Brundtland-kommisjonen 1987 Our common
DetaljerFoto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel
KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,
Detaljer