FOREDRAG NYE UTSLIPPSKRAV - HVORFOR

Transkript

1 f<boa/f. 9 a/c SVf- - * J NO NEI-NO--258 DE OFFSHORE DRIFT OG VEDLIKEHOLD '90 SAS Royal Hotel, Bryggen okt 1990 FOREDRAG NYE UTSLIPPSKRAV - HVORFOR Øyvind Schreiner Statens forurensningstilsyn /KP F- Bi rgc mmva v ms «man is uauwife mm JJIE rmuto

2 2 SFTS FORVALTNINGSOMRÅDE I FORHOLD TIL OFFSHOREVIRKSOMHETEN Boring og utvinning av petroleumsforekomster på kontinentalsokkelen er en virksomhet med potensiale for akutte utslipp av olje og kjemikalier til havmiljøet. Videre står virksomheten for betydelige mengder kontinuerlige utslipp fra den daglige drift av installasjonene. SFTs direkte ansvar når det gjelder kontinuerlige utslipp fra boring og produksjon av olje og gass til havs ligger i regelverksarbeid, konsesjonsbehandling, oppfølging og kontroll etter Forurensningsloven. SFTs ansvarsområde har grensflater mot Oljedirektoratets ansvarsområde. Forholdet mellom OD og SFT er regulert av "Koordineringsinstruks for forvaltning av tilsynet etter lov om petroleumsvirksomhet og Forurensningsloven." Kontinuerlige utslipp fra offshorevirksomheten reguleres internasjonalt under Pariskonvensjonen, i Pariskommisjonens ekspertgruppe for oljespørsmål (GOP). Her diskuteres og utformes felles regler for for utslipp, rapportering, kontroll og overvaking. HOVEDKILDER TIL KONTINUERLIGE UTSLIPP FRA OFFSHOREVIRKSOMHETEN Ved boring med oljebasert boreslam slippes det ut oljeholdig borekaks til sjøen. Oljebasert boreslam har vist seg å ha MASTER USTWIHIM IF m nm DOCIUIUI IS luuhiittt MUS rama -f>g

3 3 større skadevirkninger på marint liv enn det man antok da de første tillatelsene til utslipp av oljeholdig borekaks ble gitt. Andre kilder til kontinuerlige oljeutslipp offshore er oljeholdig produsert vann fra produksjonen og drenasjevann fra boring og produksjonsområder. Det slippes tildels store mengder kjemikalier fra norske oljeog gassinstallasjoner. Disse kan deles i bore- og produksjonskjemikalier. I tillegg kommer kjemikalier som brukes under drift av plattformen, for eksempel dispergeringsmidler for vasking av dekk og kjemikalier brukt til annet vedlikehold. Under brønntesting ved leteoperasjoner slippes det ut en del råolje. SFT har ikke oversikt over hvor store mengder dette drier seg om. Vi har imidlertid grunn til å anta at dette er operasjoner som bidrar til en vesentlig andel av oljeutslip fra offshoreinstallasjoene. Opplysninger SFT har fått sier at det kan dreie seg om utslipp på inntil 1000 tonn for en enkelt test. Dette er et felt vi vil utrede nærmere. Offshorevirksomheten står videre for en betydelig del av norsk industris utslipp til luft. Brenning av gass på installasjonene medfører utslipp av C0 2, NOx, S0 2, og VOC. I tillegg medfører feilutløsninger av halon brannslukningsappararter utslipp av klimagassen halon som er ozonødeleggende. I tillegg til planlagte, regulære driftsutslipp som er nevnt ovenfor utgjør offshorevirksomheten en risiko for små og store olje- og kjemikliesøl fra ulike områder på installasjonen. / N P F - B e r g e n

4 4 UTSLIPP AV OLJEHOLDIG BOREKAKS Utboret steinmasse (kaks) blir normalt sluppet ut på borestedet. Kakset vil innehold vesentlige mengder av den borevæsken som benyttes. Denne væsken er enten vann- eller oljebasert. Den oljebaserte væsken er etter det vi vet vesentlig mer miljøfarlig enn den vannbaserte og utslippene har alltid vært betydelig strengere regulert. Gjennom regelmessige miljøundersøkelser rundt plattformene har det blitt påvist betydelig større grad av miljøpåvirkning fra utslipp av oljeholdig kaks enn forventet. Utslippene har ført til forandring i dyresamfunnet på havbunnen, noen steder ut til 5000 meter fra utslippsstedet. Det er videre påvist økte konsentrasjoner av olje i fisk fanget rundt plattformene. Man kan med sikkerhet si at denne oljen stammer fra baseoljen i borevæsken. Miljøproblemet knyttet til utslipp av oljeholdig borekaks er det problemet som har høyest prioritet i SFT når det gjelder utslipp fra ordinær drift offshore. Problemet er beskrevet i SFTs langtidsplan og nedfelt som eget delmål. Etter at omfanget av skadevirkningene ble kjent, har SFT innført betydelige restriksjoner på tillatelser til utslipp i form av enkeltvedtak. Dette har medført en reduksjon i utslippsomfanget fra 1988 fram til i dag. Operatørselskapene ble samtidig pålagt å legge fram egne nedtrappingsplaner for utslipp av oljeholdig kaks for SFT.

5 5 Utført utredningsarbeide SFT engasjerte i den forbindelse konsulent for å vurdere selskapenes reduksjonsplaner samt å foreta en uavhengig vurdering av de tekniske, sikerhetsmessige og økonomiske konsekvenser av de ulike alternativene til utslipp. Høsten 1989 ble det videre nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Oljeindustriens landsforening. Oljedirektoratet og SFT. Gruppa hadde som mandat å komme fram til miljømessig aksepterte løsninger på problemene vedrørende utslipp av oljeholdig borekaks. Utredningene konkluderer med at det finnes 4 alternative løsninger på miljøproblemet i tilknytning til utslipp av oljeholdig borekaks: - Bruk av alternative slamtyper - Ilandføring av oljeholdig borekaks - Forbedret renseteknologi offshore - Lukket deponering av kaks på havbunnen ved plattormen SFTs forskriftsforslag Med bakgrunn i de negative miljøeffektene ved utslipp av oljeholdig borekaks og basert på ovennevnte rapporter, har SFT utarbeidet et forslag til forskrift for utslipp av oljeholdig borekaks fra offshoreinstallasjonene. Formålet med forskriften er å hindre forurensning av nye /NPP-Btr tn

6 6 områder og så langt som mulig reparere skadene i allerede forurensede områder. Hovedinnholdet i forskriftsutkastet er: - Totalforbud mot utslipp av oljeholdig borekaks fra Unntak for produksjonsboring: Dersom det kan dokumenteres at det ut fra sikkerhetsmessige eller geologiske vurderinger er nødvendig med bruk av oljebasert boreslam åpnes det for utslipp av oljeholdig borekaks med oljeinnhold inntil 10 g pr kg tort kaks - Overgangsordning fram til 1993 for produksjonsboring fra felt som slipper ut oljeholdig borekaks i henhold til utslippstillatelse gitt for og hvor produksjonsboring er i gang for : Tillatelse til utslipp av inntil 60 g olje pr. kg tort kaks Konsekvenser av iverksettelse av forskriften Iverksettelse av SFTs forskriftsforslag vil i forste rekke medfore at operatorene for nye felt må finne alternative losninger til utslipp av oljeholdig borekaks. Inntil det finnes renseteknologi som kan rense kakset til et oljeinnhold på 10 g pr kg tort kaks, vil dette i praksis innebære bruk av alternative slamtyper eller ilandføring av oljeholdig borekaks. SFT regner med at det med det nye regelverket oppnås en reduksjon i utslippsmengder på minst 90% for nye felt i forhold til med dagens regler. For eksisterende felt vil iverksettelse av forskriften gi /KPF-Btritn

7 7 operatorene valgmuligheter mellom satsing på forbedret renseteknologi offshore, ilandføring av kakset eller bruk av alternative slamtyper som for nye felt. Med de nye reglene vil det for eksisterende felt oppnås en teoretisk reduksjon nær 40 % i utslippsmengder fram til 1993, deretter ytterligere 80 % reduksjon. I utredningen som er utført etter oppdrag fra SFT, anslås totalkonstnadene forbundet med den dyreste løsningen (ilandføring) til maksimalt 40 mill. kr. pr år for alt oljeholdig kaks som genereres fra norsk oljevirksomhet. Beregningene er gjort ut fra boring av 50 bronner med bruk av oljebasert boreslam i nederste deler av brønnene. Dette anslaget er i god overensstemmelse med det som fremkommer av oljeindustriens egne utredninger. Til sammenlikning kan nevnes at gjennomsnittlige daglige riggkostnader for for en borerigg er oppgitt til 1,5 mill. kr. i statistisk årbok fra For de 45 eksisterende faste installasjoner på norsk sokkel tilsvarer dette årlige driftskostnader på 24,3 MRD kr. Med utgangspunkt i ovennevnte anslag vil kostnadene forbundet med ilandføring utgjøre ca. 0,1% av av de totale driftskostnader for de installasjonene som berøres. llandføringsalternativet vil stille krav til etablering av tilfredsstillende disponeringsmuligheter på land. Det finnes i dag rensemetoder som kan rense kakset til en renhetsgrad som tilfredsstiller kravene for deponering på offentlig fylling. Oljeindustrien innser nødvendigheten av å samarbeide om etablering av mottaks- og behandligsordninger når de nye reglene trer i kraft. / PF-B«r «n

8 8 Nytte for miljøet Nytten av å gjennomføre forskrlften er i første rekke å unngå forurensnlng av nye bunnområder på norsk kontinentalsokkel samt å unngå potensielle konflikter med fiskeriene. Betydningen av dette vil øke etterhvert som virksomheten beveger seg inn i stadig mer sårbare områder med gyte- og oppvekstområder for sild, lodde og torsk (kysten Møre-Finnmark og Barentshavet). For eksisterende felt forventer vi at de nye utslippsreglene på sikt vil bidra til reparasjon av skader fra tidligere utslipp. UTSLIPP AV OLJEHOLDIG PRODUSERT VANN OG FORTRENGNINGSVANN Vann som følger olje og gass fra reservoaret blir skilt fra brønnstrømmen og renset før det blir sluppet ut. Vannet inneholder hydrokarboner og kjemikalier. Oljeinnholdet i det produserte vannet skal ikke overskride 40 mg/l. Det er kjent fra laboratorieforsøk at lave konsentrasjoner av olje i vannet har effekt på det marine miljøet. Blant annet er det observert endring i vekst og reproduksjon hos ulike arter der konsentrasjonen av olje i vannet var 50 ppb. Slike effekter er til nå ikke observert på organismer som lever rundt plattformer der det slippes ut oljeholdig vann, men SFT overvaker kontinuerlig at utslippene ikke fører til slike effekter. På grunn av økt utvinning av olje og gass, samt det faktum at feitene eldes, vil utslippene ov oljeholdig vann fra /NP V -Bergen

9 9 produksjonen ke kraftig i årene framover. Forventet økning av oljeholdig produsert vann er fra ca. 4 mill. tonn i 1987 til 54 mill tonn ti år senere. Sammen med fortrengningsvann utgjor dette en økning i mengde utsluppet olje fra 250 tonn i 1987 til over 2000 tonn i 1998 med dagens regler. SFT har i sin langtidsplan for perioden nedfelt som mål å stabilisere mengden olje som slippes ut via produsert vann og fortrengningsvann innen For å oppnå dette målet blir det nødvendig å ta i bruk forbedret renseteknologi for oljeholdig vann. Skjerpede regler vil i første rekke bli gjort gjeldende i spesielt miljøfølsomme områder (Barentshavet og på blokker nær land). På en del eldre feiter har man problemer med å rense det produserte vannet til et oljeinnhold på 40 mg/l. Dette har medført at nytt renseutstyr er under utprøving. I fremtiden forventer oljeindustrien at bruk av hydrosykloner vil løse problemet med rensing av oljeholdig avløpsvann. Hydrosyklonene som er under utprøving, har vist lovende resultater. En fordel med hydrosyklonene er at rensekapasiteten enkelt kan økes ved parallellkopling av flere hydrosykloner etterhvert som vannmengden øker, uten at det er nødvendig å foreta vesentlige modifikasjoner på eksisterende renseutstyr. En annen mulighet som utredes er å reinjisere det produserte vannet i reservoaret. Dette er en løsning som SFT vil ønske velkommen. /«" Utlin

10 10 UTSLIPP AV KJEMIKALIER I vannbasert boreslam tilsettes kjemikalier. På grunn av restriksjoner på utslipp av oljeholdig borekaks, forventes bruken av vannbasert boreslam å oke i årene framover. SFT har begynt å konsesjonsbehandle utslipp av vannbasert boreslam i spesielt miljøfolsomme områder, og vil i nærmeste framtid starte konsesjonsbehandling av utslipp i forbindelse med boring med vannbasert boreslam generelt. I framtiden forventes også en økt bruk av kjemikalier i produksjonen offshore. Med eldre felt vil det bli nødvendig med økt kjemikalierbruk for å øke utvinningen av olje. En del av kjemikaliene vil være oljeløselige og følge eksporten av olje, men det vil også være en del som følger vannet og slippes ut fra plattformen. Vi har i dag for dårlig kunnskap om langtidseffektene av kjemikalieutslippene. Det er videre ukjent i hvilken grad injeksjonskjemikaliene følger olje/vannstrømmen ut av brønnen etter injiseringen. Vi er imidlertid i ferd med å hente inn og systematisere data om akutt giftighet, bioakkumuleringsegenskaper og nedbrytbarhet for kjemikalier som er i bruk offshore. Norge har gjennom arbeid i Pariskonvensjonen vært pådriver for et internasjonalt system for harmoniserting av krav til giftighetstesting av kjemikalier. Utslippstillatelse vil i framtiden kun bli gitt når disse data foreligger. Data skal rapporteres til SFT i henhold til rapport utarbeidet av E&P forum (Safe handling of Chemicals - SHOC) og legges inn i en database. /NPF-Bersen

11 11 Hensikten med systemet er å miljøoptimalisere kjemikaliebruken offshore. Aktiv bruk av databasen vil bidra til at operatorene kan velge ut kjemikalier med lavest mulig skadeeffekter på ytre miljø. Bruk av databasen vil videre gi SFT en kontrollmulighet når det gjelder selskapenes valg av kjemikalier. UTSLIPP TIL LUFT Brenning av produsert gass medfører betydelige utslipp av gassene C0 2, NOx r VOC r S0 2. Som et eksempel kar. nevnes at omfanget C0 2 utslipp fra virksomheten tilsvarer den totale mengde C0 2 som slippes ut fra biltrafikken i Norge. De strenge kravene til brannsikkerhet offshore gjør at alle installasjonene i dag har montert halon brannslukningsapparater ombord. Testutløsninger av halon brannslukningsutstyr sto i 1987 for 8% av halonmengden som ble solgt til offshoreindustrien. Halon regnes for å være en ti ganger mer skadelig klimagass enn KFK-gassene, og testutløsninger av brannslukningsutstyr er i dag forbudt. Det utføres for tiden omfattende arbeid for å finne fram til utstyr som kan erstatte halonapparatene offshore, og Hydro planlegger nå sin første halonfrie plattform, Brage. Det foregår en del brenning av avfall ombord på plattformene. Det eksisterer pr. i dag ikke noe forbud mot brenning av avfall fra installasjonene, men selskapene skal i henhold til de nyeste utslippstillatelsene søke særskilt om tillatelse til brenning av avfall. /NPF- il ergen

12 12 SFT har nedfelt som mål i sin langtidsplan for perioden å bringe luftutslippene fra offshorevirksomheten under kontroll. Arbeidet med å kartlegge typer og omfang av utslipp er startet opp i samarbeid med industrien. Et virkemiddel for å redusere utslipp til luft vil bli konsesjonsbehandling og kontroll av utslippene på linje med utslipp til vann. SFTs krav til luftutslipp vil ventelig bli like strenge for offshoreindustrien som for landbasert virksomhet. LANGSIKTIGE VURDERINGER Til tross for lave oljepriser i perioden og signaler om lavere aktivitet på oljesektoren, har bore- og produksjonstempoet økt de siste årene. Flere nye produsksjonsfelt er under utbygging. Samtidig går det mot slutten av utvinnbare ressurser på noen felt. Ny teknologi innenfor reservoarteknikk vil imidlertid medføre at oljefelter blir økonomisk drivverdige lengre enn tidligere antatt. Med dagens ustabile sitasjon i Midtøsten er det grunn til å tro at aktivitetsnivået på lete- og utvinningssiden i Nordsjøen vil øke ytterligere som et resultat av økt etterspørsel på verdensmarkedet. Lokalisering av bore- og produksjonsområdene vil gå mot mer sårbare områder, både nærmere kysten og mot mer forurensningssårbare områder i nordområdene. Med forurensningssårbare områder menes områder der potensialet for skade på det marine økosystemet er vesentlig høyere enn i de /Npr-Ue rgen

13 13 områdene hvoi det i dag foregår boring og produksjon. Eksenipier på slike områder er Barentshavet, Lofoten og Skagerrak. Dette vil øke betydningen av miljøoptimal drift fra operatørenes side. For SFTs del vil den økte aktiviteten øke nødvendigheten av regelverksutvikling og oppfølging før eventuelle utslippstillatelser blir gitt. Etter iverksettelse av forskrift for utslipp av oljeholdig borekaks og det nye kjemikaliekontrollsystemet, vil SFT på regelverkssiden prioritere utslipp av vannbasert boreslam, utslipp av oljeholdig avløpsvann og utslipp til luft fra offshoreinstallasjonene. /«'( >< 'n>