T3 NY TERMINAL BERGEN LUFTHAVN FLESLAND. Ytre Miljøprogram

Transkript

1 Prosjekttittel: T3 NY TERMINAL BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Dokument tittel: Ytre Miljøprogram 15 des 2011 KMRL Revisjon: Dato: Tekst: Laget av: Kontrollert av: Godkjent av: Områdekode: Systemkode: Antall side: Side 1 av 16 Prosjektnummer: A Kontraktsnummer: K Fag: Dokumenttype: Løpenummer: Revisjon: C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 1 av 15

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 Miljøpolicy Avinor konsernets miljøpolicy Bergen lufthavn, Flesland miljøstrategi Miljøstyring Organisering og ansvarsforhold Byggherrens miljøkoordinator Rådgivende ingeniør miljø RIM Entreprenørens miljøansvarlig Møter Oppfølging av Miljøprogram og Miljøoppfølgingsplan Prosjekteringsfasen Utførelsesfasen Ferdigstillelse Miljøprogram Hensikten Prosjektorganisasjon og kontaktinformasjon Miljøoppfølging i prosjekteringsfasen Rapportering av tiltak Miljøoppfølgingsplan Notater og utredninger Idemøter/Særmøter Fremdriftsplan Miljøoppfølging i utførelsesfasen Vurdering av miljøtemaer i prosjekteringsfasen Energiforbruk og vurderinger Transport og fremkommelighet Universell utforming, Innemiljø Forbruk av produkter og materialer Avfallshåndtering Støy og støv Utslipp til luft Utslipp til vann og grunn Maskinpark, tapping, fylling og lagring av forurensende stoffer Natur og vegetasjon, biologisk mangfold, kulturminner Klimagassutslipp C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 2 av 15

3 1 Miljøpolicy 1.1 Avinor konsernets miljøpolicy Avinor har som hovedmål å være en drivkraft i samfunnsutviklingen og i forbedringen av luftfartens miljøprestasjoner. Selskapet skal oppnå dette ved å være en aktiv pådriver i luftfartsbransjen for å utvikle effektive klimatiltak, redusere risikoen for skadelige utslipp til vann og grunn, og arbeide for å redusere støybelastningen fra sivil luftfart i Norge. 1.2 Bergen lufthavn, Flesland miljøstrategi I miljøhandlingsplan for Bergen lufthavn, Flesland, er det satt som hovedmål å oppnå en miljøprestasjon som gir en bærekraftig utvikling. Planen har satt følgende delmål: Redusere lufthavnens klimabelastning Avfallsløsninger skal optimaliseres Utslipp til vann og grunn skal reduseres All utbygging gjennomføres med miljøfokus Økt miljøbevissthet Støytiltak Åpne overvannsløsninger med lokal førdrøyning og våtmarksfilter Bergen lufthavn skal framstå som et eksemplarisk og inspirerende forbilde. Utbyggingens negative miljøpåvirkning skal reduseres til et minimum gjennom fokus både på gjennomføringsfasen og påfølgende driftsfase med tanke på energibruk, materialbruk, levetid, vedlikeholdsinnsats, innemiljø og avfallshåndtering. For bygg- og anleggsprosjekter på Bergen lufthavn gjelder følgende ambisjonsnivå: Flyplassen skal være tilpasset til fremtidig klima, i harmoni med omgivelsene, benytte seg av nærliggende vann, ha en tilpasset arkitektur og være universelt utformet. Flyplassen skal bestå av ressurseffektive og miljøriktige bygg og anlegg, der areal, energi, materialer og tekniske løsninger utnyttes effektivt gjennom hele livsløpet til det enkelte bygg og anlegg. Flyplassens bygningsmasse og øvrige anlegg skal gjennom hele sin livssyklus ha minst mulig utslipp av klimagasser og stoffer som kan være helse- og miljøskadelige. Det skal tilstrebes å bruke beste tilgjengelige teknologi. Naboer og andre berørte av luftfartens miljøpåvirkning skal oppleve Avinor som åpen og løsningsorientert. 2 Miljøstyring På Bergen lufthavn skal ytre miljø ivaretas på linje med økonomi, fremdrift, funksjonelle, tekniske og estetiske hensyn. Sikkerhet har alltid høyeste prioritet på lufthavnen. Det skal gjennomføres kost-/nyttebaserte avveininger mellom disse aspektene og mellom forskjellige miljørettede tiltak. Det er viktig at miljøaspektene/temaene i alle faser av prosjektets livsløp, vurderes helt fra begynnelsen og kontinuerlig gjennom hele prosjektet. Videre skal man C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 3 av 15

4 benytte riktig kompetanse, tverrfaglig samarbeid og involvere alle berørte aktører i planlegningsfasen og kontinuerlig gjennom hele prosjektet. Et byggeprosjekts livsløp består av følgende faser: Planlegging (Forprosjektering og detaljprosjektering) Produksjon Drift og vedlikehold Rehabilitering Riving, avhending og gjenbruk 2.1 Organisering og ansvarsforhold For å sikre kontinuerlig og profesjonell oppfølging av miljømålene i bygge- og anleggsprosjekter skal det etableres følgende funksjoner: Byggherrens miljøkoordinator (BMK) Rådgivende ingeniør miljø (RIM) Entreprenørens miljøansvarlig (EMA) Byggherrens miljøkoordinator Byggherrens miljøkoordinator (BMK) har en støttefunksjon for byggherrens prosjektleder på miljøområdet. Her ligger det overordnede ansvaret for at miljøkrav ivaretas og følges opp i henhold til Avinor Flesland krav til Prosjektet. Byggherrens miljøkoordinator følger fortløpende opp arbeid med og ivaretakelse av ytre miljø, og skal holdes oppdatert på de aktivitetene som foregår Rådgivende ingeniør miljø RIM Rådgivende ingeniør miljø (RIM) har i oppgave å være prosjektets pådriver og ivareta byggherrens miljømål i prosjekteringsfasen. Miljø skal være et fast punkt på alle prosjekteringsmøter, og miljøaktiviteter og rapportering skal være inkludert i prosjektets fremdriftsplan. Videre skal RIM utarbeide miljøoppfølgingsplan med bakgrunn i underlag fra Avinor Flesland, og oppdatere denne ved behov. Planen skal blant annet sendes inn i forbindelse med søknader til kommunen. Innen utløpet av forprosjektperioden må alle miljømål og krav være utredet og tiltak/løsninger beskrevet i Miljøoppfølgingsplanen med tilhørende dokumenter. RIM skal bistå ved miljøtekniske problemstillinger underveis i prosjektet og planlegge og avholde særmøter ved behov Entreprenørens miljøansvarlig Entreprenørens miljøansvarlig (EMA) har ansvaret for at entreprenøren oppfyller Avinor Flesland miljømål og krav. Det ligger til denne funksjonen å sørge for at all rapportering til byggherren blir utført til riktig tid. Entreprenøren skal følge Avinors retningslinjer og regler/rutiner. Byggherrens Miljøprogram skal utgjøre grunnlaget for de prosjekterendes Miljøoppfølgingsplan. Tilsvarende skal de prosjekterendes Miljøoppfølgingsplan føres videre i Miljøoppfølgingsplanen for entreprenøren. Dermed vil både byggherrens mål og krav samt prosjekterendes tiltak og krav bli implementert av entreprenøren. C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 4 av 15

5 Når entreprenøren har beskrevet egne tiltak utover de prosjekterendes tiltak, og kvittert ut for at egne samt prosjekterendes tiltak og krav er utført, vil man få en helhetlig oversikt over implementering av Miljøprogrammet i både planleggings- og utbyggingsfasen. De miljøansvarlige hos prosjekterende og entreprenører skal: Revidere Miljøprogram ved behov Utarbeide Miljøoppfølgingsplanen iht. byggherrens Miljøprogram. Utarbeide miljøregnskap Utføre miljørapportering. Utarbeide sluttrapport som viser hvordan miljømålene ble oppfylt. Utarbeide FDVU-dokumentasjon og brukerveiledning. BMK RIM EMA Avholde tema- og særmøter om miljø Opprette og oppdatere materialmatrise Det skal utarbeides en plan for håndtering av støv- og støybelastende aktiviteter på byggeplassen Gjennomføre miljørisikoanalyse 2.2 Møter I alle møter bør miljø være representert med et punkt på agendaen. Alle referater fra møter sendes til BMK hvis miljø er referert. Det vil regelmessig og/eller etter behov bli avholdt tema- og særmøter om miljø i alle prosjektets faser. Fokuset skal være: Økt kunnskap om miljø, natur og riktig energibruk Temaer som materialbruk, energieffektivitet og "rent-tørt-bygg" etter behov Gjennomgang av rapporterte uønskede hendelser (RUH) i kategorien Ytre miljø 2.3 Oppfølging av Miljøprogram og Miljøoppfølgingsplan Prosjekteringsfasen Det vil regelmessig bli avholdt tema- og/eller særmøter om energi, miljø og/eller klima. Beslutninger som tas på møtene, nedfelles som krav eller mål i Miljøprogrammet (se punkt 3). Miljøprogrammet skal oppdateres, følges opp og dokumenteres av prosjekterende. Dette skal gjennomgås av prosjekterende og byggherre samt entreprenør og byggherre før frist for tillatelse om igangsettelse. Miljøprogram og Miljøoppfølgingsplan følges opp i alle prosjektets faser med eget punkt i månedsrapporter. Det skal for både prosjekteringsarbeid og entrepriser utarbeides en kontrollplan tilpasset prosjektet. Kontrollplanen skal dokumentere hvordan byggherrens miljømål og eventuelle øvrige mål/krav ivaretas gjennom: Referanse til de aktuelle målene/kravene C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 5 av 15

6 Referanse til prosedyre, tiltak eller lignende for gjennomføring av aktivitetene Referanse til dokumentasjon av at målene oppfylt Hvem som er ansvarlig for aktiviteten og for å kontrollere at kravene er oppfylt Før oppstart av anleggs- og byggearbeid skal det være utarbeidet en beredskapsplan basert på risikovurdering av mulige skader på ytre miljø. Beredskapsplan og prosedyrer skal være kjent for alle involverte aktører Utførelsesfasen Før arbeidene tar til skal ansvarlig utførende/entreprenør gjennomføre miljøinfomøte for sine involverte i prosjektet. Det skal etableres en logg, hvor det fremkommer hvem som har mottatt hvilken informasjon, og at innholdet i Miljøprogrammet er formidlet. Miljøinfomøte holdes deretter ved behov og når nye underleverandører tar del i prosjektet. Entreprenørens og byggherrens prosjektleder skal sammen med byggherrens miljøkoordinator, definere milepæler og etablere en plan for oppfølging av miljømål i byggeprosessen. Graden av krav- og måloppnåelse skal evalueres ved hjelp av miljørevisjon etter 1/3 byggetid. I forbindelse med miljørevisjonen vurderes behov for revidering av Miljøprogrammet. Miljøoppfølgingsplan følges opp ved hjelp av egne miljørunder, minimum hver 14. dag. Miljørundene kan gjennomføres i sammenheng med vernerunder og/eller SHA-runder. Sjekkliste for miljørunder skal kontrolleres av byggherrens miljøkoordinator før arbeidene tar til. Egne avviksmeldinger og referat fra miljørunden skal foreligge. Byggherrens miljøkoordinator skal gis anledning til å delta i entreprenørens miljørunder. Byggherrens miljøkoordinator kan også gjennomføre egne miljørunder. Miljøoppfølgingsplan skal inngå som eget punkt i byggemøter. Entreprenøren skal gjennomføre månedlig miljørapportering til byggherren i henhold til mal for månedlig miljørapportering Ferdigstillelse Miljøprogram skal gjennomgås av prosjekterende og byggherre samt entreprenør og byggherre før søknad om ferdigattest. Sluttrapport for Miljøprogram skal utarbeides av entreprenøren, og foreligge byggherre senest tre måneder etter arbeidets slutt. Sluttrapporten skal inneholde en vurdering av i hvilken grad prosjektets miljømål er innfridd. Sluttrapporten skal også inneholde miljøregnskap for prosjektet. Miljøregnskapet for prosjektet skal inneholde forbruk av drivstoff og innkjøpt elektrisitet, avfall og materialforbruk. Miljøregnskapet skal utarbeides på bakgrunn av Mal for Miljøregnskap. C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 6 av 15

7 3 Miljøprogram 3.1 Hensikten Hensikten med dette miljøprogrammet er å fastlegge miljømålene som skal ligge til grunn for valg av tiltak i T3 prosjektet gjennom hele prosjektets livsløp og følges opp i miljøoppfølgingsplanen for prosjektet. Miljøprogrammet er utarbeidet i henhold til Norsk standard NS 3466:2009, Miljøhandlingsplan ved Bergen lufthavn, Flesland, Miljøstrategi for bygge- og anleggsprosjekter ved Bergen lufthavn, Flesland (revisjon 1) og Miljøprogram for prosjekt ved Bergen, lufthavn, Flesland. Avinor konsernet har et miljøstyringssystem som er beskrevet i Håndbok Ytre miljø (Dokumentnummer AV-H-Y001, arkivnummer H0075). I tillegg gjelder Lokalt Regelverk Kapittel 13 Ytre miljø (Dokumentnummer BR-L-Y001, arkivnummer L0418). 3.2 Prosjektorganisasjon og kontaktinformasjon Funksjon Firma Navn Mobilnr. Byggherrens Miljøkoordinator (BMK) Rådgivende ingeniør miljø (RIM) SWECO Kim Rudolph-Lund krl@sweco.no COWI Eivind Bøe eb@cowi.no Entreprenørens Miljøansvarlig (EMA) 4 Miljøoppfølging i prosjekteringsfasen I prosjekteringsfasen skal arkitekter og rådgivere sørge for at miljøkravene blir ivaretatt. 4.1 Rapportering av tiltak Miljøoppfølgingsplan De tiltakene man gjør for å ivareta kravene i miljøprogram skal rapporteres i en Miljøoppfølgingsplan. Rapporteringen kan være en tekst i kolonnen for oppfølging av tiltak, eller henvisning til notater eller utredninger. Arkitekter, rådgivere, og entreprenører skal alle rapportere i samme kolonne i Miljøoppfølgingsplanen. RIM sender inn Miljøoppfølgingsplanen til BMK som miljørapportering etter avtalt skjema. 4.2 Notater og utredninger I løpet av prosjekteringsperioden skal det utarbeides notater/utredninger innenfor tema miljø. I Miljøoppfølgingsplanen er det listet opp hvilke dokumenter eller type dokumentasjon som minimum skal utarbeides. C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 7 av 15

8 4.3 Idemøter/Særmøter RIM skal bistå ved miljøtekniske problemstillinger underveis i prosjektet og planlegge og avholde særmøter ved behov. Det kan være aktuelt å avholde særmøter vedrørende materialbruk, energi og effektbudsjett og Rent, tørt bygg, vannbehandling, og andre temaer. Referat fra møtene skal legges inn under Miljøprogrammet. 4.4 Fremdriftsplan Miljøaktiviteter og rapportering skal avmerkes på prosjektets fremdriftsplan. Tidsfrister avtales mellom miljøkoordinator og prosjekteringsgruppen. Miljøoppfølging skal være et fast punkt på prosjekteringsmøtene. Miljøoppfølgingsplanen skal oppdateres ved avslutning av forprosjektfasen og i detaljprosjekteringsfasen. Aktiviteter Innhold Dok. Kommentar Dato Ansv. Miljøoppstartmøte Miljøinfomøte Miljørunder Beredskaps -øvelse(r) Ytre miljø Presentasjon av entreprenøren(s) miljøarbeid (miljøstyringssystem, miljøsertifisering, verktøy, opplæring/kompetanse, osv.) Ytre miljø i prosjektet: Miljøprogram, Miljømål og krav, Miljøoppfølgingsplan) Planlegge aktiviteter for oppfølging av ytre miljø(komplettere denne tabellen) Innhold i miljøprogrammet. Krav, mål og tiltak i Miljø- oppfølgingsplanen. Rutiner for oppfølging av ytre miljø Beredskapsplan ytre miljø Planlegges i samarbeid med BMK; EMA og PBR Logg: Innhold og deltakere Sjekkliste for miljørunder Ref. Avviksmeldinger Kan avholdes sammen med oppstartmøte SHA Kan avholdes sammen med infomøte SHA Kan utføres sammen med vernerunder/ SHA- runder Før arbeidene starter Før arbeidene starter og når nye underleverandører tar del i prosjektet Hver 14. dag 1. øvelse ganske tett etter oppstart. Deretter 1.øvelse hvert halvår BMK EMA EMA BMK Månedlig Status rapport ytre miljø Miljøoppfølgingsplan 1/3 Revisjon Slutt rapportering Risikostyring og hendelser ytre miljø, Behandlig av forurensede masser, avfallsbehandlig Prosjektets krav og mål, samt tiltak iverksatt/planlagt for å tilfredsstille disse Grad av oppnåelse av prosjektets miljømål og krav innenfor hvert enkelt tema Eventuell revisjon av Miljøprogrammet Grad av oppnåelse av prosjektets miljømål og krav innenfor hvert enkelt tema Miljøregnskap Forbruk av drivstoff og innkjøpt elektrisitet Avfall Materialforbruk Månedlig statusrapp ort ytre miljø Miljøoppfølgingsplan 1/3 revisjons rapport Sluttrapport Mal for miljøregns kap Sammen med månedlig Statusrapport SHA? Skal holdes oppdatert gjennom hele prosjektperioden Månedlig leveres senest den 7. hver måned Månedlig Rapportering til byggherren Dato for revisjon og dato for innlevering av rapport Senest 3 måneder etter sluttføring EMA RIM EMA/ BMK EMA C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 8 av 15

9 4.5 Miljøoppfølging i utførelsesfasen I løpet av prosjekteringsfasen skal det utarbeides en Miljøoppføringsplan som beskriver miljøkravene med tilhørende tiltak som er satt i prosjektet. Rapportering av iverksatte aktiviteter for å tilfredsstille kravene skal skje i dette dokumentet gjennom hele prosjekteringsperioden av de prosjekterende, og i hele utførelsesperioden av entreprenørene. 5 Vurdering av miljøtemaer i prosjekteringsfasen Hvert tema har sine mål som man skal strekke seg etter men som ikke er absolutte krav. Konkretisering av målene i form av krav til utførelse vil skje som del av prosjektutviklingen og nedfelles i kontrakter og eventuelle øvrige styrende dokumenter. Det er også gjennom prosjektets livsløp og ulike faser mulig å legge til eller endre enkelte miljømål. Prosessen skal da nedfelles i egne dokumenter som beskriver følgende: Endringer som har skjedd fra det tidspunkt miljøprogrammet ble utarbeidet Dokumentasjon av hvem som har vært ansvarlig for å beslutte endring av miljømålene Begrunnelse for endring av miljømålene I Miljøoppfølgingsplanen har hvert mål tilhørende tiltak og irrelevante mål slettes, men vurderingen beholdes i dette kapittelet som dokumentasjon. Samtlige miljøtemaer skal tilpasses relevante norske lov og forskrifter. De mest sentrale lovverk innen ytre miljø er: Forurensningsloven Forurensningsforskriften Avfallsforskriften Internkontrollforskriften Vannforskriften (EUs rammedirektiv for vannforvaltning) Brann- og eksplosjonsvernloven Luftfartsloven 5.1 Energiforbruk og vurderinger Basert på historiske data for årlig forbruk samt antagelser om hvor stort energiforbruk apron varme, flyklimatisering, bagasjehåndtering, gatevarme og kommersiell virksomhet representerer, er målet for bygningsmessig energiforbruk for utvidelse av terminalbygningen redefinert som historisk forbruk fratrukket overnevnte poster. Tekniske byggeforskrifter (TEK10) stiller krav til energibehov for nye bygg. C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 9 av 15

10 Mål: Energiforbruk og vurderinger Det skal brukes minst mulig strøm i bygge- /anleggsperioden. Bygg og anlegg skal prosjekteres slik at det brukes minst mulig strøm til oppvarming, kjøling, belysning og ventilasjon i driftsfasen. Årlig netto energibehov skal være 20 % lavere enn TEK 10. Lav energi/passivhus vurderes i en kostnytte perspektiv. Energiforsyningen i ferdige bygg/anlegg skal utgjøre en minimal belastning på miljøet. Ferdige bygg/anlegg skal ha forbruksmålere for strøm, vann, fjernvarme og fyringsolje/diesel finmasket nok til effektiv oppfølging av forbruk i driftsfasen. Prosjektet skal ha fleksibel oppvarming og forutsettes å tilknyttes til miljøvennlige energikilder. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) Energiforbruk og - vurderinger 5.2 Transport og fremkommelighet Mål: Transport og fremkommelighet Transportbehov i prosjektet skal reduseres mest mulig. Kjøretøy som benyttes skal ha minst mulig miljøbelastning. Midlertidig og permanent massedisponering skal foregå slik at det er minst mulig ulempe for miljø. Alle skal sikres tilfredsstillende framkommelighet og sikkerhet. All trafikk i nærheten av anleggsområdet skal sikres på en tilfredsstillende måte. Energiforbruk og - vurderinger 5.3 Universell utforming, Mål: Universell utforming Lufthavnens indre og ytre utforming skal ivareta universell utforming. Universell utforming Temaveiledning om univ. utforming av byggverk og uteområder C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 10 av 15

11 5.4 Innemiljø Mål: Innemiljø Inneklimaproblemer grunnet innebygd støv og fukt skal ikke forekomme. Inneklimaproblemer grunnet bruk av skadelige produkter og materialer skal ikke forekomme. Innemiljø Lov om helsetjenesteloven i kommunene + forskrifter + veiledere Plan- og bygningsloven + forskrifter + veiledere Arbeidsmiljøloven 5.5 Forbruk av produkter og materialer Mål: Forbruk av produkter og materialer Materialer og produkter skal velges med tanke på minst mulig miljøbelastning: lavest mulig utslipp a klimagasser, god varighet, enkle å vedlikeholde og primært kunne ombrukes, sekundært gjenvinnes. Alle de fem produktene som utgjør den største vektprosent av bygget skal ha beste klassifisering i henhold til ECO-produkt, EPD, Svanemerket, EU-blomsten eller tilsvarende. Materialer og produkter som inneholder stoffer på Klima- og forurensningsdirektoratets prioritetsliste er ikke tillatt. Det skal ikke brukes tremateriale fra tropisk tømmer i selve anlegget eller i materialer som brukes i byggetiden. Produktkontrollovens 3a Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) Forbruk av produkter og materialer C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 11 av 15

12 5.6 Avfallshåndtering Byggverk skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengder over byggverkets livsløp begrenses til minimum. Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Ved endring eller riving av eksisterende byggverk skal farlig avfall kartlegges og inngå i miljøsaneringsbeskrivelse. Maks avfallsmengde: 28 kg/m2 BRA. Mål: Avfallshåndtering 85 vekt % av avfallet skal korrekt kildesorteres på byggeplassen. Riveavfall skal håndteres på forsvarlig måte, og gjenvinnes på plass der det er mulig. Avfallsmengdene skal minimeres i alle faser av byggeprosjektet og i driftsfasen ved å begrense forbruket og gjennomføre ombruk og materialgjenvinning. Farlig avfall skal tas hånd om i henhold til gjeldende regelverk, og gis sikker sluttbehandling. Avfall som oppstår skal fjernes fortløpende og disponeres i henhold til gjeldende regelverk. Veileder Avfallsplan for bygg- og anleggsavfall Avfallshåndtering Forurensningsloven med forskrifter vedrørende håndtering av avfall Avfallsforskriften Stoffkartotek Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) Arbeidsmiljøloven med forskrifter vedrørende avfallshåndtering Kommunal forskrift om avfallsinnsamling Produktforskriften Avfallsplan og sluttrapport Støy og støv Mål: Støy og støv Støv og støy skal holdes på et så lavt nivå som praktisk og økonomisk mulig. Ingen klager fra utenforstående på støv og støy. Støy og støv T1442 Retningslinjer for behandling av støy i anleggsplanlegging, kapittel 4: Retningslinjer for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomheten. C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 12 av 15

13 5.8 Utslipp til luft Det er i Forurensningsforskriften satt grenseverdier for både årsmidlet konsentrasjon og for maksimale konsentrasjoner midlet over korte intervaller, fra én til 24 timer, avhengig av forurensningskomponent og helsemessige konsekvenser ved menneskelig eksponering. Utslipp til luft fra brannøvingsfelt og energisentral er regulert gjennom utslippstillatelse fra Klif. Mål: Utslipp til luft Forbruk av drivstoff og strøm skal holdes på et lavest mulig nivå. Klifs anbefalte luftkvalitetskriterier skal innfris. Forurensningsloven Utslipp til luft 5.9 Utslipp til vann og grunn Mål: Utslipp til vann og grunn Overvann skal i størst mulig grad håndteres med lokal infiltrasjon og blågrønne strukturer. Sette opp vannregnskap for prosjekterte løsninger som viser vannmengder fordelt på fordampning, naturlig infiltrasjon, kunstig infiltrasjon og spillvann til renseanlegg. Iverksette avbøtende tiltak om naturlig vannbalanse endres. Vannkvaliteten i grunnvann og vassdrag skal ikke forringes i forhold til før-situasjonen. Det skal ikke forekomme forurensende utslipp i grunn eller grunnvann. Det skal ikke forekomme spredning av forurensning fra forurenset grunn. Eksisterende forurensninger i grunnen skal behandles i henhold til myndighetenes krav. Etablere varslingsrutiner og beredskap ved uhell og uforutsette hendelser som kan medføre utslipp til vann og grunn i anleggsfasen. Forurensningsforskriftens kapittel 2 Utslipp til vann og grunn Forurensningsloven av med senere endringer Vannforskriften Utslippstillatelse fra Fylkesmannen C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 13 av 15

14 5.10 Maskinpark, tapping, fylling og lagring av forurensende stoffer Mål: Maskinpark, tapping, fylling og lagring av forurensende stoffer Det skal ikke forekomme forurensing av vann eller grunn i forbindelse med maskinpark, tapping, fylling og lagring av forurensende stoffer Det skal gjennomføres en beredskapsøvelse ytre miljø innen to måneder etter oppstart, og deretter en øvelse per halvår. Maskinpark, tapping, fylling og lagring av forurensende stoffer Avinors Barrieredokument Tankanlegg 5.11 Natur og vegetasjon, biologisk mangfold, kulturminner Mål: Natur og vegetasjon, biologisk mangfold Verdifulle naturtyper som er registrert som svært viktige eller lokalt viktige skal bevares. Naturmiljøet skal forstyrres minst mulig i byggeperioden og etter ferdig prosjekt. Områder som ikke skal berøres skal sikres i anleggsperioden. Undersøkelser av biologisk mangfold skal gjennomføres ved byggeprosjekter på ny, urørt mark. Alle inngrep skal beskrives i en Rigg- og marksikringsplan som godkjennes av tiltakshaver. Anleggsarbeidene skal ikke medføre skader på kulturminner eller kulturmiljøer. Der inngrep er nødvendig skal dagens situasjon dokumenteres og i størst mulig grad gjenskapes. Natur og vegetasjon, biologisk mangfold Matloven ($18 Plantehelse) og tilhørende forskrift om planter og planteskadegjørere (FOR nr 1333) Naturvernloven Kulturvernloven C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 14 av 15

15 5.12 Klimagassutslipp Klimapåvirkning er et viktig område for Avinor og reduksjon av selskapets klimagassutslipp er i særlig fokus. Utslipp av klimagasser skal måles i henhold til bunkringsmodell, med måling av drivstofforbruk. Mål: Klimagassutslipp Samlet klimagassutslipp tilknyttet terminalbygget skal være vesentlig lavere enn dagens praksis for sammenlignbart bygg, målt i kg CO2-ekvivalenter per m2 og år. Utslippsreduksjonene fordeles på transport i driftsperioden, utslipp fra produksjon av materialer som inngår i bygget og energibruk i driftsperioden. Med utslipp i driftsperioden forstås driftsrelaterte utslipp for aktuell parameter summert opp for byggets antatte levetid. Etablere klimavennlig forsyning av varme og kjøleenergi til terminalbygget med lavest mulig utslippsfaktor. Minimere klimagassutslippene i utbyggingsperioden. Etablere klimagassregnskap for terminalbygget basert på prosjekterte løsninger. Benytte regnskapet aktivt som grunnlag for å iverksette tiltak som gir utslippsreduksjoner. Etablere klimagassregnskap for anleggsfasen som omfatter utslipp fra anleggsmaskiner. Tilrettelegge for elektrisk drevne kjøretøy både på landside og flyside. ISO Airport Carbon Accreditation Avinors Strategisk Plan Klimagassutslipp C:\Users\brlaa\AppData\Local\Microsoft\Windows\Temporary Internet Files\Content.Outlook\YWSZAG2\T3 Ytre miljø.docx Side 15 av 15