Miljøveileder. I det etterfølgende er hvert enkelt miljøaspekt beskrevet etter samme mal:

Transkript

1 Miljøveileder Innledning Denne veilederen er ment som en bakgrunnsinformasjon til det enkelte selskap og prosjekt i arbeidet med ytre miljø. Her finnes hjelp til å vurdere aktuelle miljøaspekter, etablere miljømål og beskrive system for kontroll og måling. Veilederen skal også bevisstgjøre hvilke samsvarsvurderinger vi skal gjøre i forhold til myndighetskravene. Intensjonen med veilederen er at du skal få hjelp til å vurdere de miljøaspektene som er relevante for ditt prosjekt. Innenfor hvert område er det angitt aktuell referanser til eksterne kilder. Når du som prosjektleder vurderer miljøaspektene må du se denne veilederen i sammenheng med malen: «Risikovurdering for ytre miljø» (på skrivknappen under KS/HMS ). Veilederen er et viktig bidrag til å identifisere vesentlige krav til ivaretagelse av ytre miljø som prosjektstyringsplanen skal styre. Aktuelle miljøaspekter risikovurderes og relevante myndighetskrav tas med i risikovurderingen. I det etterfølgende er hvert enkelt miljøaspekt beskrevet etter samme mal: Hva som omfattes Miljørisiko Referanser Aktuelle områder for miljømål Forebyggende tiltak og kontroll av disse (dekker også samsvarsvurdering) 1. Støy Omfatter: Lokal støy fra bygge og anleggsvirksomheten knyttet til nærområdet for den enkelte byggeplass. Miljørisiko: Søvnforstyrrelser og andre helseplager for de som bor/ arbeider i nærområdet. Overskridelse av gitte grenseverdier for støy. Normalt måles støy som ekvivalentnivåer i 30 minutter på dagtid og som maksimalnivå på nattestid. Kilder til støy kan være transport, ulike maskiner, kranheising eller maskinell rivning. Referanser: Forskrift om begrensning av støy tillegg til helseforskriftene Oslo kommune. Grenseverdiene for støy og eventuelle restriksjoner på arbeidstid finnes i prosjektets grunnlagsdokumentasjon, vanligvis IG-en. Målsettinger i forhold til ekvivalentnivåer på den enkelte byggeplass. Tidspunkt for bruk av støyende arbeider Støyisolering av maskiner

2 Setter IG-en krav på støy/ tidsrom skal dette innarbeides i prosjektstyringsplanen 2. Rystelser (vibrasjoner) Omfatter: Rystelser fra bygge og anleggsvirksomheten knyttet til nærområdet for den enkelte anleggsplass. Miljørisiko: Søvnforstyrrelser og andre helseplager for folk som bor / arbeider i området. (på lik linje med støy). Sprenginger og annet tilsvarende arbeid kan være sjenerende og skremmende på berørte naboer. Sprenginger kan også gi setningsskader. Spunt og pelearbeider, vibrasjoner fra bruk av vals etc. kan også ha tilsvarende uheldige konsekvenser. Referanser: NS 8141 Vibrasjoner og støy. NS 8176 Vibrasjoner og støt Målsetninger på den enkelte byggeplass i forhold til setningsskader Bruk av maskiner og utstyr som forårsaker lite vibrasjoner 3. Luftforurensning Omfatter: Lokal, regional og global luftforurensning. Forurensningen omfatter i hovedsak CO₂ ( Klimagassutslipp) NO, NO₂ ( Medfører sur nedbør og lokalt dårlig luftkvalitet ) PM₁₀ ( Svevestøv ) Miljørisiko: Forurensning kommer både fra arbeid knyttet til virksomheten på det enkelte bygge og anleggsprosjekt og vår løpende virksomhet. Forurensningen er utslipp av omtalte gasser samt støv(pm₁₀ ). Gassene kommer i all hovedsak fra forbrenning med fossilt drivstoff. Vurder å innføre forbud mot tomgangskjøring på byggeplassen din. Foruten miljøeffekten gir det også god økonomi. Referanser: Forurensningsforskriften. Lov om helsetjenesten i kommunene.

3 Målsetting om utslippsreduksjon i forhold til tidligere år ( selskapsnivå ) Erstatte fossile forbrenningskilder med mer miljøvennlige alternativer Redusere støvplager Klimanøytralnøytral virksomhet/ produkter Benytte maskiner og utstyr som forurenser «minst mulig» Overvåking og måling beskrives 4. Forurensning av jord og vann Omfatter: Utslipp av forurensende stoffer til grunn og vann ( både åpent vann og grunnvann ). Miljørisiko: Utslipp fra byggeplasser som for eksempel vaskeområder, lensevann fra byggegrop. Utslipp som følge av uhell, drivstoffpåfylling etc. Graving i forurenset grunn. Utfylling med masser som kan frigjøre forurensning. Avrenning f.eks. ved snøbrøyting. Referanser: Forurensningsloven, spesielt 39 ( varsel om utslipp ), Avfallsforskriften. Vannforskriften. Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff (DSB). Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Gjenganger på utslipp på bygge- og anleggsplasser er knyttet til håndtering og lagring av drivstoff. BNL og MEF har laget Veileder for håndtering og lagring av drivstoff i overgrunnstanker, %20veiledninger/Veileder%20for%20h%E5ndtering%20og%20lagring%20av%20drivstoff %20i%20overgrunnstanker.pdf. Denne gir veiledning knyttet mot DSB forskriften. Effektivitet av forebyggende tiltak Hindre/ unngå utslipp Null utilsiktede utslipp som mål på bygge- og anleggsplasser er normalt Overvåking, måling og beredskap beskrives

4 5. Energiforbruk Omfatter: Bruk av energi i byggeprosessen, både fossilt og fra fornybare kilder. I tillegg til direkte energiforbruk omfattes også indirekte forbruk. Det vil si energi som medgår i forbindelse med produksjon av materialer og innsatsfaktorer som benyttes under byggeprosessen. Miljørisiko: Sløsing med oppvarming, lysbruk og transport lokalt. Byggtørking er en stor energiforbruker. Behovet for tørking vil ofte styres av maler. Leverandør av utstyr til tørking kjenner ikke byggeplassen godt og har sannsynligvis ikke energibesparelse som hovedfokus. Du kjenner byggeplassen og du skal etter igangkjøring vurdere behovet for antall aggregater og luftmengde. Det kan være både gode miljøbesparelser og økonomi å styre byggtørkingen godt. Prioritert av energikilde ved byggtørking er Geovarme, Fjernvarme, Gass, Diesel/Olje. Reranser: ISO 14040/ 41 ( Livsløpsanalyser, LCC ) Energibesparende tiltak, sentralt og lokalt Energibruk pr kvm. ( byggeplass eller faste kontorer ) Energibruk på utstyr og maskiner Ansvarliggjør en person til å ivareta behovet for byggtørking økonomisk og miljømessig. Ved bruk av gass eller diesel/olje registrer forbruk, utetemperatur, m2 Begrense tilgang til termostat ved byggtørking 6. Faste bygningsprodukter Omfatter: Valg av alle typer faste materialer ( trevirke, tapet, belegg, isolasjon etc. ) som benyttes i et prosjekt og som forblir en del av konstruksjonen. Omfatter også ekskludering av materialer som f.eks. tropisk tømmer. Utfordringer knyttet til faste bygningsprodukter er at leverandørene kan tilbakeholde informasjon om hvilke stoffer som finnes i produktene. Se link til sjekkliste A20. Bruk av ChemXchange gjør det mulig å styre leverandørene til å legge inn teknisk dokumentasjon og ytelseserklæring på et tidlig tidspunkt. Slik at det er mulig å få gjort en vurdering om bruk av alternative materialer før innkjøp og montering. Miljørisiko: Fremtidig forurensing, at brukte materialer senere vil måtte behandles som spesialavfall. Leveranse/ bruk av tropisk trevirke som er forbudt av myndighetene eller kunden.

5 Referanser: Byggevaredirektivet, se: og-markedstilsyn-veiledningsstoff/byggevaredirektivet-regulerer-dokumentasjonkravet/ God hjelp får du også på: Bruk av materialer som ikke innehar uønskede stoffer Livsløpbeskrivelser Bruk av sjekkliste A20 mot leverandører Mottakskontroll av på faste bygningsprodukter mot ChemXchange Stikkprøver, inspeksjoner av Underleverandørers bruk 7. Kjemiske produkter Omfatter: Valg nødvendig kjemiske produkter i forbindelse med produksjonen ( maling, lakk, lim, sparke og fugemasse, drivstoff etc. ). Utfordringer ved kjemiske produkter er knyttet til stoffer som er forbudt eller kommer til å bli forbudt i byggets levetid. Underleverandører har ulik bevissthet på kravene til substitusjon og risikovurdering. Pliktig bruk av ChemXchange for alle leverandører og oss selv på et prosjekt vil kunne dekke kravet til substitusjonsplikten og risikovurdering siden ChemXchange har disse funksjonene innebygget. Miljørisiko: Forebyggelse av fremtidig forurensing. Unngå produkter som avgir miljøuheldige gasser hvis de eksponeres mot oppholdsrom, f.eks. overflatebehandling. Lagring av kjemikalier på byggeplass. Referanser: Produktkontrolloven, 3a (Substitusjonsplikt) Forskrift om utførelse av arbeid, 3-1 (risikovurdering) Best hjelp får du på: Bruk av substitutter Unngå bruk av uønskede kjemikalier Bruk av sjekkliste A20 mot leverandører Mottakskontroll av kjemiske produkter mot ChemXchange Stikkprøver, inspeksjoner av underleverandørenes bruk av kjemiske produkter Samsvar mot krav om substitusjon og risikovurdering dokumenteres i ChemXchange

6 8. Avfall Omfatter: Avfall fra materialer som brukes i byggeprosessen. Avfall som kommer ved rivning av eksisterende konstruksjoner. TEK 10 forskriften inneholder krav om minst 60 % sorteringsgrad. En mer offensiv holdning enn sorteringsgrad er å bygge ressurseffektivt, d v s minimere bruk av materialer slik at avfall ikke oppstår. Tommelfingerregel er at nybygg skole og næringsbygg, eks kjøpesenter har snitt avfallsmengde 25 kg/m2. Med god logistikk og påvirkning av de prosjekterende er det mulig å komme ned mot kg/m2. Foruten miljøgevinsten er det god økonomi siden avfallet egentlig er betalt to ganger, først som råvarer til bygget og siden som levert avfall. Miljørisiko: Forekomst og behandling av farlig avfall. For liten grad av sortering. Referanser: Avfallsforskriften kap 11. Forurensningsloven. Klifs informasjonsbrosjyre TA-2616 «Farlig avfall fra Bygg og Anlegg «, Teknisk forskrift 2010 (TEK 10) Sorteringsgrad Kg. avfall pr. kvm. produsert Kildesortering Sorteringsgrad og mengde overvåkes gjennom avfallsregnskapet som avfallsleverandør gir oss tilgang til 9. Naturmiljø Omfatter: Biologisk mangfold og leveområdene til organismene. Krav vil normalt være identifisert tidlig i prosjektet og det vil ligge føringer i godkjennelsesdokumentasjonen. Miljørisiko: Hensynta flora og fauna i produksjonsområdet på den enkelte byggeplass Referanser: Naturmangfoldloven kap. 2 Unngå skade på sårbar natur Beskytte utsatte vekster, organismer og dyr Revegetere

7 Stilte krav i godkjennelsesdokumentene gjøres om til kontroller og del av beredskapen ii prosjektstyringsplanen 10 Kulturmiljø Omfatter: Kulturminner som har en juridisk status, eller tilsvarende minner som har en verdi. Krav vil normalt være identifisert tidlig i prosjektet og det vil ligge føringer i godkjennelsesdokumentasjonen. Kommunen har normalt kart med de kjente kulturminnene inntegnet. Miljørisiko: Unngå skade eller ødeleggelse av kulturminner Referanser: Lov om kulturminner Miljømålsetting: Prosedyre for behandling Hensynta ved driftsplanlegging Forebyggende tiltak/ kontroll Stilte krav i godkjennelsesdokumentene gjøres om til kontroller og del av beredskapen i prosjektstyringsplanen