Handlingsprogram/ økonomiplan

Transkript

1 Lunner kommune Handlingsprogram/ økonomiplan og virksomhetsplan/årsbudsjett 2005 RÅDMANNENS INNSTILLING , inkl. tillegg til kap. 9, pkt

2 2

3 1 INNLEDNING Rådmannens innledning Formål med handlingsprogram Krav til handlingsprogram Krav til virksomhetsplan Økonomiplanens lovhjemmel Årsbudsjettets lovhjemmel Plansystemet Generelle planforutsetninger KOMMUNEPLANEN Visjon for Lunner kommune Hovedmål for samfunnsutviklingen Retningslinjer for organisasjonen Retningslinjer for helse- og sosialtjenestene Retningslinjer for barnehage og skole Retningslinjer for administrasjon og drift Retningslinjer for plan, næring, kultur og miljø RAMMEBETINGELSER Årsmelding og regnskap Økonomiplan Regjeringens forslag til statsbudsjett Befolkningsutvikling Pris og lønnsvekst Skatt, rammetilskudd og andre overføringer Krav til netto driftsresultat/reservert tilleggsbevilgning ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT Økonomiplan Generelt om årsbudsjett Årsbudsjett SAMFUNN/TJENESTER Utfordringer Målsettinger og handlingsplan FOLKEVALGT STYRING Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Funksjoner TJENESTEOMRÅDENE Administrasjon Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Funksjoner Arealforvaltning Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Funksjoner Barnehage Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Funksjoner Bygg- og eiendomsforvaltning Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Diagnose, behandling, rehabilitering Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Funksjoner Eldreomsorg og hjemmetjenester Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Funksjoner Forebygging og aktivisering

4 7.7.1 Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Funksjoner Kultur Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Funksjoner Skole Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Funksjoner Sosiale tjenester Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Funksjoner Teknisk drift Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Funksjoner Skatt, statlige overføringer, renter/avdrag og finansieringstransaksjoner ORGANISASJON OG ARBEIDSMILJØ Organisasjon Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Medarbeidere og arbeidsmiljø Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Kompetanse Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Likestilling Utfordringer Målsettinger og handlingsplan Sykefravær og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø Utfordringer Målsettinger og handlingsplan GEBYR OG EGENBETALINGSSATSER Kommunaltekniske gebyr Betalingssatser barnehager - gjeldende fra Betalingssatser skolefritidsordning - gjeldende fra Betalingssatser hjemmetjenester Gebyrregulativ sorterende under Arealforvaltning Husleie Leie av Lunnerhallen og andre kommunale lokaler Egenbetaling institusjonsopphold Bevillingsavgift og skjenkeavift Gebyr og satser for erstatning ved biblioteket Elevavgifter ved Kulturskolen gjeldende fra høsten INVESTERINGER Generelt om investeringer Investeringsbehov Investeringsbudsjett LÅNEOPPTAK Vektet gjennomsnittlig avdragstid for budsjetterte låneopptak i Låneopptak i UTVIKLINGSPROSJEKTER - STATUS PALS (PMTO)-prosjektet PRO - Samordning av pleie og omsorgstjenesten Ny skole lokalisert til Solheim Regionale utviklingsprosjekt Kommunestrukturprosjektet KOMMUNESTYRETS VEDTAK

5 Vedlegg: A Gebyrregulativ sorterende under Arealforvaltning 5

6 1 INNLEDNING 1.1 Rådmannens innledning Utgangspunktet for arbeidet med økonomiplan har vært svært vanskelig. Lunner kommune har, i likhet med mange andre kommuner, lagt bak seg flere krevende år. Regnskapsresultatet for 2004 blir viktig for kommunen. Som påpekt i den løpende rapporteringen til formannskapet må Lunner gå med et regnskapsmessig balanse i 2004 for å unngå å havne i det såkalte "ROBEK" registeret til staten, med mindre man dekker driftsunderskuddet også for 2004 med fondsmidler fra HE (Hadeland Energi, salg av aksjer), slik det ble gjort i Det kan kort nevnes at i dag er det 118 kommuner av landets 434 kommuner registrert i "ROBEK" registeret,. Dette innebærer at kommunebudsjettet og låneopptak for disse kommunene skal godkjennes av fylkesmannen. Resultatet fra 2002, korrigert for premieavvik og 2003 korrigert for HE-midler, samt prognosen for 2004, tilsier at Lunner kommune har et driftsnivå 6,2 millioner for høyt. Bortfallet av ekstraordinære inntekter fra HE på 2,2 millioner og manglende inntektsføreing av pensjon i 2005, ga budsjettprosessen en utfordring innledninsvis på ca 10. mill. I tillegg kom det nye utgifter i 2005 som må sidestilles med dagens aktivetsnivå. Betydelig svikt i de sentrale inntektene, som skatt og ramme, innebærer et stort press på å redusere dagens driftsnivå. Samlet har det gitt en budsjettprosess med et behov for å bedre budsjettbalansen med ca 13. mill kroner. Det er derfor nødvendig med strenge krav til økonomi-styringen i 2005 og kritisk vurdering før iverksetting av nye tiltak innenfor de ulike tjenesteområdene i løpet av året. I mange virksomheter har det vært foretatt nedbemanning og kutt. Andre steder er antall brukere økt uten at bemanningen, og andre ressurser, har økt tilsvarende. Dette har igjen stilt store krav til ledere og ansatte i Lunner kommune. For å skape en robusthet i budsjettet for 2005 og i hele økonomiplanperioden er det gjenstående tiltaket på utgiftsiden å redusere antall ansatte. Dette gir store utfordringer. Under arbeidet med økonomiplan har rådmannen tatt hensyn til de politiske innspillene som kom frem på formannskapets budsjettsamling. Alle enheter er rammet negativt, skole og bhg, i litt mindre grad. I mai d.å. startet vi prosessen som skal føre frem til endelig økonomiplan- og budsjettvedtak i kommunestyret 16. desember. Budsjettarbeidet har utviklet seg til å bli en stadig mer krevende og sammensatt prosess, hvor forutsigbarheten er redusert. Det er derfor svært viktig at vi har en god struktur på arbeidet og forsøker å få til en god prosess der både politikere, medarbeidere, ledere og tillitsvalgte er involvert på en måte som oppleves interessant og meningsfull. Uten et samarbeid mellom alle parter, vil vi slite veldig med å lykkes i arbeide med å opprettholde Lunner kommune som en god arbeidsplass hvor politisk vilje blir uttrykt gjennom god velferd. Budsjettet har en fremdrift slik den er beskrevet i "Prosessperm for Lunner kommune". Etter å ha satt reservert tilleggsbevilgning til 0 og gjennomført både en generell reduksjon og en rekke konkrete tiltak har vi en ubalanse per i dag på drift i det fremlagte budsjettet på 2,7 mill. Skulle fylkesmannens behov for sunn økonomisk drift vært vårt mål, dvs 3% resultat, så må budsjettet bedres ytterligere 10 mill. Statsbudsjettet kan bli vedtatt med et annet resultat enn det foreslåtte. Det er ikke sannsynlig at det bedres med 9,2 mill, tilsvarende endringer i budsjettet hentet fra tiltakslisten eller den samlede reduksjonen på 13 millioner. Alle inntektsmuligheter er ikke utnyttet slik fylkesmannen ber oss om, for eksempel i form av eiendomskatt, men det er det opp til politikere å vurdere. Lunner kommune har i en rekke år arbeidet seriøst med å omstille seg og effektivisere driften. For tiden er tydelige elementer av dette prosessene rundt å samordne pleie og omsorgstjenestene, endret skolestruktur og en rekke regionale samarbeidsprosjekter administrativt. Disse tiltakene er ikke nok for å få budsjettet i balanse. Årets budsjettprosess har medført at vi i tillegg må redusere på kvalitet og nivå på mange av tjenestene. Dette rammer alle innbyggere, både generelt og de med spesielle behov. Prosessen har avdekket at det ikke lenger finnes tiltak som kan gjennomføres uten at det direkte eller indirekte rammer våre innbyggere. 6

7 Tiltakslisten er etter råd fra tjenesteledere og tillitsvalgte supplert, evaluert og for M og V prioritert av rådmannen. Alle tiltakene er vurdert opp imot hverandre, i forhold til hva man opplever skaper den beste kommunen både for innbyggere og ansatte innenfor vår økonomiske ramme. Tiltakene reduserer ivaretakelsen av ulike behov og vil i en eller annen form ramme innbyggere og/eller ansatte negativt, dvs redusere velferdstilbud som etterspørres. Ingen av tiltakene er av rådmannen ønskelig å gjennomføre, men fremtvinges gjennom kommunens behov for å tilpasse seg reduserte inntekter. Tiltakene er gruppert etter et system hvor det som beskrives som: Gjennomførbart vil si at konsekvensene er vurdert til ikke å være en del av våre prioriterte oppgaver eller at det rammer ikke prioriterte grupper eller at gevinsten ved tiltaket er større enn ulempen. Mulig vil si at tross ulempene er tiltaket mulig å realisere. Konsekvensene rammer prioriterte grupper, men vil sannsynligvis ikke være brudd på forskrifter eller andre brukerrettigheter. Brukere og medarbeidere blir tydelig negativt berørt. og nivået på forventningene må reduseres, både av brukere, medarbeidere og politikere. Vanskelig har alvorlige konsekvenser både for innbyggere og medarbeidere og vil være svært krevende å realisere. Gjennomføres de vil konsekvensene både over tid skape negative følgeeffekter i tillegg til at tiltakene i seg selv er i grenseland for hva som kan forstås som lovlig forvaltning og tjenesteyting. Det er ikke trolig at tiltakene kan endres som en varig situasjon. Tiltak innenfor gruppe Gjennomførbart og Mulig inngår i budsjettforslaget til rådmannen. Enkelte av tiltakene med liten økonomisk effekt gir konsekvenser for mange, og er tiltak som er disse innbyggeres eneste møte med kommunen som velferdsprodusent. Hvis disse typer tiltak ikke planlegges å ha en langsiktig varig karakter, bør ulempen vurderes mhp på den generelle holdningen til kommunen som tjenesteyter. Eksempler på slike tiltak finner man i å stenge svømmehall og bibliotek. For å sikre kommunens fremdtidige økonomiske handlefrihet, er det nødvendig for formannskapet å se inn i tydlige målsettinger og gjennomføre tiltak for å nå disse : Driftsbudsjettet: Årlig netto driftsoverskudd i størrelse 3-5 % av driftsinntektene til å prioritere nye tiltak og som egenandel til planlagte og fremtidige investeringer. Det bør bygges opp en fritt disponibel fondsreserve på opp mot 10 mill. kr i løpet av perioden, det vil redusere behovet for kortsiktige tiltak i året, slik som ved reduksjon av skatteinntektene i Investeringsbudsjettet: Minimum 25 % egenfinansiering av investeringene Lånegjelden skal ikke være høyere enn gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. Det må tas nærmere stilling til eventuelle innsparingstiltak som bør iverksettes i forbindelse med neste års rullering av økonomiplan, siden budsjettet for 2005 ikke ivaretar det ovenfor nevnte men kun har tiltak for å få budsjettet i balanse. De ansattes organisasjoner har vært orientert om rådmannen sitt budsjettforslaget, og sammen med tjenesteledere vært involvert i rådmannens forslag til tiltak for å få budsjettet i ballanse. De største investeringene i 2005 vil være innenfor skole, pleie og omsorg og VA. Behovet for investeringer strekker seg vesentlig ut over det som er rammen. 7

8 Modernisering av Lunner kommune Regjeringen gir arbeidet med å modernisere offentlig sektor høy prioritet. Med økende velstand stilles det større krav til omfang og kvalitet på offentlig finansierte tjenester. I tillegg møter offentlige tjenester økt konkurranse. Regjeringen legger spesielt vekt på: Brukerretting. En individuell tilpasning av de offentlige tjenestene skal bidra til at innbyggerenes ulike behov dekkes bedre Enklere forvaltning for brukerne. Møtet med offentlig forvaltning skal gjøres enklere. Innbyggerne skal lett kunne finne fram i tjenestetilbudet, og det skal være enkelt å fremme sin sak overfor offentlige instanser. Flere og bedre tjenester for hver krone. Ressursene må settes inn på de områder der innsatsen gir størst avkastning sett i forhold til behovene, og en må få bedre tjenester ut av de ressursene som faktisk settes inn på de enkelte områdene. God utnyttelse av arbeidskraften. Det offentlige må sikre bred rekruttering, kulturelt og kompetansemessig mangfold og forhindre utstøting av eldre arbeidstakere. Styrke kommunal handlefrihet. Økt handlefrihet til kommunene er et viktig bidrag til bedre ressursbruk fordi tjenestene da bedre kan tilpasses variasjoner i innbyggernes ønsker mellom kommunene. Det kan nevnes at Lunner kommune har igangsatt flere utviklingsprosjekter for å kvalitetssikre og effektivisere tjenesteproduksjonen. Kommunens styringssystem vil bli gjennomgått med en tilnærming mot å se på andre resultatmål enn kroner. Både styringen og den kompetente undringen skal gjennom dette bedres og lede til økt kvalitet. Videre skal kommunens telefoni-løsninger moderniseres, med målsetting om å gi en mer effektiv tjenesteproduksjon og service til kommunens brukere. Det blir også satset på IKT i Lunnerskolen ved at alle skolen knyttes opp til et bredt bredbånd. Mange av utviklingsprosjektene kommunen arbeider med, har også en interkommunal forankring. Basis i de interkommunale samarbeidende er at kommunene som samarbeider, må ha like applikasjoner (f.eks. saksbehandlersystem og økonomistyringsverktøy), noe som innebærer at det er mulig å hente ut faglige og økonomiske gevinster. Regionrådsprosjektene kan bringe dette et langt steg fremover. Interkommunalt samarbeid på flere områder innenfor administrasjon, tjenesteyting og samfunnsutvikling vil bli aktivt fulgt opp av den politiske og administrative ledelse, jmf prosjektene til regionrådet. Det må samtidig understrekes utfordringen dette gir for styring, både for administrativ og politisk ledelse. Alternativet er kommunesammenslåing i en eller annen form. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer i planperioden: Mestre videre omstillingsarbeid og fortsatt krav til effektivisering i et godt arbeidsmiljø med trygge arbeidsplasser Sikre faglig forsvarlig drift og optimal bemanning der aldersutvikling og kompetansekrav hos medarbeiderne blir viktige tema Balansere ønsket om redusert sykefravær og økning av reelle pensjonsalder i Lunner kommune og samtidig følge sentrale føringer om å ansette flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne, ref. avtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) Håndtere Hovedavtalens formålsparagraf optimalt gjennom samarbeid med organisasjonene på alle nivå i organisasjonen og omsette vedtak i tydelig praksis på det enkelte arbeidssted Ivareta alle medarbeiders behov for trygghet og ivaretakelse som grunnlag for å ville bli sett og samtidig ha et ønske om å se andre fordi man ønsker dem vel. I 2005 vil vi gjennomføre dette i alle ledd av organisasjonen, som det tydeligste arbeidsgiverpolitiske tiltaket. 8

9 Samlet virksomhetsledelse vil inneha en nøkkelrolle i forhold til iverksettelse og fremtidig måloppnåelse av igangsatte arbeidsgiverpolitiske tiltak, og kommunens evne til å realisere forventningene i dette dokument til neste års tjenesteproduksjon i kommunen. 1.2 Formål med handlingsprogram Handlingsprogrammet skal vise hva kommuneforvaltningen vil gjøre i de neste fire år for å nå de langsiktige målene Handlingsprogrammet skal være et styringsinstrument ved å angi konkrete tiltak innen ulike tjenesteområder Handlingsprogrammet skal vise prioriteringer mellom ulike tjenesteområder Handlingsprogrammet skal angi hvordan den kommunale organisasjonen/medarbeiderne bør utvikles for å tjene de langsiktige målene 1.3 Krav til handlingsprogram Handlingsprogrammet skal gjennom målsettinger og tiltak være realistisk i forhold til de tilgjengelige ressurser Handlingsprogrammet skal samordne mål og tiltak innen ulike tjenesteområder, herunder de forskjellige temaplaner som er utarbeidet Handlingsprogrammet skal synliggjøre de politiske prioriteringer, herunder endringer som omfordeling og omprioriteringer Handlingsprogram/økonomiplan skal vise prioriteringer vedr. - Investeringsbehov / driftsmessige konsekvenser / tjenestemessige konsekvenser Handlingsprogrammet skal være førende for arbeidet med virksomhetsplanen 1.4 Krav til virksomhetsplan Virksomhetsplanen skal være et styringsverktøy og følgende krav stilles til planen: Den skal gjelde for ett år. Den skal utarbeides innenfor vedtatt budsjettramme. Den skal vise hvilke mål tjenestene skal nå Den skal vise hvilke resultater kommunen ønsker å oppnå i budsjettåret. Den skal vise hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå ønskede resultater 1.5 Økonomiplanens lovhjemmel I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse: 44 Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jfr. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 9

10 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. 1.6 Årsbudsjettets lovhjemmel I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse: 45. Årsbudsjettet. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. Endret ved lover 2 aug 1996 nr. 62 (i kraft 15 sept 1996), 10 jan 1997 nr. 8 (i kraft 1 mars 1997), 16 april 1999 nr. 18 (i kraft 1 juli 1999 iflg. res. 16 april 1999 nr. 388), 29 jan 1999 nr. 5 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 22 okt 1999 nr. 1097), 7 juli 2000 nr. 71 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730). 46. Årsbudsjettets innhold. 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 9. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. Endret ved lover 29 jan 1999 nr. 5 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 22 okt 1999 nr. 1097), 7 juli 2000 nr. 71 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730). 47. Årsbudsjettets bindende virkning. 1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum. 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Endret ved lov 7 juli 2000 nr. 71 (i kraft 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730). 10

11 1.7 Plansystemet Sammenhengen mellom handlingsprogram/økonomiplan og virksomhetsplan og årsbudsjett og resten av plansystemet kan forenklet illustreres slik: Sektorplaner Kommuneplanens langsiktige del Handlingsprogram Økonomiplan Virksomhetsplan Årsbudsjett Årsmelding Årsregnskap Fysiske planer (Arealplanlegging) Handlingsprogram/økonomiplan er et redskap som skal gjøre det mulig å binde planene sammen og knytte dem til de finansielle mulighetene kommunen har, eller regner med å skaffe seg. Det knytter seg større usikkerhet til planer som gjelder for flere år. Derfor er det naturlig at økonomiplanen er enklere og mindre detaljert enn årsbudsjettet. Dette er også avspeilet i de siste lovendringene som er gjort, på den måten at tidligere detaljerte krav til økonomiplanen er forenklet. Økonomiplanen blir derfor en forenklet oversikt over ressursanskaffelse og ressursanvendelse på lengre sikt og kommunens viktigste verktøy i forhold til å foreta prioriteringer. Som vist i illustrasjonen blir handlingsprogrammet og økonomiplanen koplingen mellom den strategiske planleggingen i kommuneplanens langsiktige del og den årlige administrative planleggingen i forbindelse med virksomhetsplan og årsbudsjett. I hht. kommuneloven 44 nr 5 skal sektorplaner og fysiske planer integreres i arbeidet med handlingsprogram og økonomiplan. 1.8 Generelle planforutsetninger Målsettinger/føringer nedfelt i kommuneplanen Gjeldende handlingsprogram/økonomiplan Sektorplaner Erfaringer/evalueringer nedfelt i årsmelding Statistisk materiale Statlige føringer (Kommuneproposisjonen) 11

12 2 KOMMUNEPLANEN Arbeidet med rullering av Kommuneplanen pågår for tiden. Inntil ny kommuneplan er vedtatt vises det til gjeldende kommuneplan , vedtatt i Kommunestyret i K-sak 53/00, Nedenfor følger gjengitt visjon for Lunner kommune, hovedmål for samfunnsutvikling og for organisasjon, samt retningslinjer for tjenesteområdenes virksomhet. Retningslinjene beskriver hvordan arbeidet på tjenestestedene skal prioriteres for å nå målene for samfunnsutvikling, styring, forvaltning og tjenesteproduksjon. 2.1 Visjon for Lunner kommune Livskvalitet «Utvikle et godt og demokratisk samfunn med best mulig livskvalitet for befolkningen» 2.2 Hovedmål for samfunnsutviklingen Nåværende grendestruktur bør opprettholdes. Barn og ungdom skal sikres et godt oppvekstmiljø. Skolebarn skal sikres trygg skoleveg. De som har behov for det, skal få tilbud om helse- og omsorgstjenester i alle livsfaser. Lokalbefolkningen skal gis mulighet til aktiv deltakelse i plan- og beslutningsprosesser. Det skal være ungdomshøringer i saker som angår ungdom spesielt Naturgrunnlaget skal forvaltes slik at det gir grunnlag for livskvalitet og arbeidsplasser. Naturens egenverdi skal sikres Det arbeides videre med tilrettelegging av nye arbeidsplasser i kommunen. Kommunen skal satse på kulturlivet som grunnlag for samhørighet og identitet. Kirken er bærer av livskvalitet og kulturliv i kommunen, og sikres rom for videre virke. Roa skal videreutvikles som kommunesenter og regionalt kommunikasjonsknutepunkt. 2.3 Retningslinjer for organisasjonen Hovedmålene beskriver hvordan kommunen som demokratisk styringsorgan og som tjenesteleverandør skal arbeide for å nå målene for samfunnsutvikling (kap. 4.2.). Reell politisk styring. Best mulig informasjon, service og tjenesteproduksjon til befolkningen. Forvaltningsoppgaver skal løses på en slik måte at rettssikkerhet og likebehandling ivaretas overfor befolkningen Aktivt samarbeid mellom den kommunale forvaltning og befolkningen for å fremme deltaking og lokal mobilisering. Større utviklingsarbeid bør skje prosjektbasert. 12

13 2.4 Retningslinjer for helse- og sosialtjenestene Tilbudet innen helse og omsorg skal holdes på et forsvarlig nivå, og styrkes i takt med befolkningsveksten. Ethvert tjenestetilbud skal legges til rette slik at mottakerne kan beholde flest mulig egenfunksjoner. Det skal innføres fastlegeordning i Lunner kommune. Det skal etableres møteplasser i offentlig og privat regi for å styrke nettverkssamarbeid for ulike grupper av befolkningen. Det skal legges opp til størst mulig grad av tverrfaglig samarbeid og samordning. 2.5 Retningslinjer for barnehage og skole Barnehage Det skal arbeides for full barnehagedekning. - Alle barn over tre år, som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass. - Det skal legges til rette for familiebarnehager for barn under tre år. Åpningstidene skal i størst mulig grad være tilpasset brukernes behov. Bemanning: - Det skal arbeides for å rekruttere flere menn til arbeid i barnehagene. - Det skal tilrettelegges for rekruttering av førskolelærere. - Bemanningen skal økes til tre ansatte pr. avdeling i full tid. - Det skal arbeides for å få til en fast vikarordning. Faglig innhold: - Det skal legges vekt på mer frilek, rollelek og fysiske aktiviteter. - Det skal legges vekt på uteaktiviteter og kontakt med naturen. - Barn og personale skal sikres gode arbeidsforhold og egnede lokaler. Skole Rekruttering av skoleledere: - Rektorene gis mulighet for å prioritere ledelse og utviklingsarbeid. Tilpassede tilbud til elever med spesielle behov: - En inkluderende skole for elever med funksjonshemninger. - Praktisk tilrettelagt tilbud i ungdomsskolen rettet mot elever med sosiale og atferdsmessige problemer og elever med store behov for fysisk aktivisering. - Ved å samle tilbud ved enkelte skoler, vil en kunne oppnå fordeler både for enkeltelever og ansatte. Hjelp til barn/elever ved bruk av forebyggende tiltak: - Spesialpedagogisk hjelp bør gis så tidlig som mulig. - Alle elever bør ha tilgang på ressurser som kan utløses ved behov. - Det gis tilbud om intensiv opplæring til elever som sliter med lesing og skriving. Det skal utvikles et pedagogisk veiledningsmiljø, og det skal stilles faglig kvalitetskrav til undervisningen. Data i skolen: - Satsingen på dataopplæring i ungdomsskolen skal fullføres etter vedtatt plan. - Dataopplæringen på barnetrinnet skal styrkes. Utemiljøet ved skolene skal stimulere til lek og fysisk aktivitet. Det tverrfaglige samarbeidet mellom oppvekstetaten og sosial- og barnevernstjenesten skal videreutvikles. Elever og lærere skal sikres gode arbeidsforhold og egnede lokaler. Tilbud om skolefritidsordning skal gis økonomisk støtte fra kommunen. Elever i grunnskolen skal gis kjennskap til hvordan det næringsliv og lokalsamfunnet for øvrig, fungerer. 13

14 Det bør innledes et nært samarbeid til interkommunal musikkskole for å sikre kvaliteten på musikkundervisningen i grunnskolen. Det bør søkes å styrke samarbeidet med lag og foreninger for eksempel skolekorps, idrettslag o.s.v. 2.6 Retningslinjer for administrasjon og drift Grendestruktur Befolkningsveksten i grendene forsøkes styrt i forhold til infrastruktur, skoler, omsorg og barnehager. Roa som kommunesenter Det skal legges til rette for næringsutvikling nært sentrum. Det skal arbeides for å få til en miljøprioritert gjennomkjøring på fv 16. Det skal legges vekt på estetiske tiltak på bygninger og natur (Vigga mv). Vedlikehold Kommunens bygninger og eiendommer skal vedlikeholdes slik at standarden ikke forringes. - Det skal utarbeides en vedlikeholdsplan for alle kommunale bygninger og eiendommer som rulleres årlig. Tjenesteproduksjon og service Kommunen må videreutvikles til å bli en stadig mer profesjonell og effektiv serviceorganisasjon. - Det skal utarbeides kvalitetsstandarder og serviceerklæringer på tjenester overfor innbyggerne. - Det bør satses mer på kompetanseutvikling. - Helse, miljø- og sikkerhetstiltak (HMS-tiltak) skal prioriteres høyt. - Rasjonaliseringsgevinster ved regionalt samarbeid på tekniske tjenester skal utredes. - Etablere servicesenter som håndterer 80% av alle henvendelser fra innbyggerne til rådhuset. 2.7 Retningslinjer for plan, næring, kultur og miljø Befolkningsutvikling og boligbygging Det skal tilrettelegges for en årlig befolkningsvekst på 160 nye innbyggere. Dette tilsvarer 2% årlig vekst i starten av planperioden. Kommunen skal ha et variert boligtilbud med hensyn til boligtype, tomtestørrelse, i felt eller spredt. Nye boligfelt skal plasseres slik at eksisterende servicetilbud, veg, vann og kloakk utnyttes best mulig og transportbehovet reduseres. 14

15 Grende- og skolestruktur Det skal være tomtetilbud i alle kretser. Spredt bebyggelse skal etableres i samsvar med gjeldende planer. Trafikksikring skal prioriteres høyt. Alle grunnskoleelever skal ivaretas gjennom et godt skoletilbud. Grendeskolene opprettholdes der befolkningsgrunnlaget er tilstede. Det skal være tilbud om omsorgsboliger i alle kretser. Grendeutvalgene bør benyttes som høringspart i plan- og beslutningsprosesser. Naturgrunnlaget Større sammenhengende landbruksarealer bevares som grunnlag for næringsvirksomhet i jordog skogbruk. Kommunen skal tilrettelegge for bruk av miljøvennlige oppvarmingskilder både i bolig- og næringsbygg. Kommunen skal kartlegge biologisk mangfold innen år Natur- og miljøkvalitetene i kommunen skal kartlegges. Denne informasjonen brukes som grunnlag for kommunal planlegging og forvaltning. Det skal utarbeides en lokal Agenda 21, som også skal inneholde en plan for estetisk utforming av bygg og friområder. Næringsliv og arbeidsplasser Kommunen skal kunne tilby næringsarealer for industri på Stryken, Harestua, Grua sør og Roa. Kommunen må på en planmessig måte øke sin innsats innen næringsutvikling. Arbeidsplassene i jord- og skogbruket skal videreutvikles, både innenfor tradisjonelle og nye næringer. Samarbeidet mellom kommunen, Hadeland Næringsselskap og næringslivsorganisasjonene skal styrkes. Kultur Samarbeid mellom vennskapskommunene skal videreutvikles. Det skal i planperioden arbeides med sikte på å etablere et regionalt kulturbygg på Frøystad. Det skal arbeides med å videreutvikle en interkommunal musikkskole med bredt tilbud. Det skal tilrettelegges for etablering av møtesteder ute i grendene. Fritidsklubbene bør ha egnede lokaler, med et mer variert tilbud. Disse må være rusfrie. Det skal arbeides videre med utbygging av eksisterende kirkegårder og anlegges ny kirkegård på Harestua. Verdifulle kulturminner, kulturlandskap, veger og gutuer skal kartlegges. Denne informasjonen skal brukes som grunnlag i kommunal planlegging og forvaltning. Alle skolekretser skal ha egne nærmiljøanlegg i tilknytning til skolen for idrett og lek. Det må arbeides videre med å overføre Hadeland Bergverksmuseum til Hadeland Folkemuseum

16 3 RAMMEBETINGELSER 3.1 Årsmelding og regnskap 2003 Lunner kommune hadde et positivt resultat i Regnskapet ble gjort opp med et overskudd på 19,281 mill. kroner. Dette positive resultatet må sees i sammenheng med salget av aksjer i Hadeland Energi. Dette salget ga oss en inntekt på 25 mill. kroner. Av dette er 6,5 mill. kroner overført. Dette er avsatt for å kunne dekke full finansiering ved kjøp av Solheim skole til en pris på 15 mill. kroner. Kostnader knyttet til salget utgjorde i overkant av kroner. investeringsregnskapet.. Et annen faktor som også bidrar til det positive resultatet, er de regler for hvordan kommunen skal regnskapsføre kostnader knyttet til sine pensjonsutgifter. Det er i regnskap for 2003 utgiftsført 3,8 mill, kroner mindre enn hva vi har betalt. Dersom vi korrigerer det regnskapsmessig resultatet for ovennevnte to forhold, vil vi driftsmessig stå tilbake med et underskudd på driften i størrelsesorden 2,1 mill. kroner. Det gode resultatet gir også utslag i forhold til vår likviditet. Dette er synliggjort slik: 3,0 Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 2 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Likviditetsgrad 1 angir forholdet mellom de mest likvide omløpsmidlene og kortsiktig gjeld. Dette bør være større enn 1. Vi har nå 1,9. Likviditetsgrad 2 angir forholdet mellom sum penger og kortsiktige fordringer og kortsiktig gjeld. Dette bør være større enn 2. Vi har nå 2,5 Begge målene viser en klar forbedring i Følgende utfordringer kan nevnes som særlig aktuelle på et overordnet nivå: Befolkningsveksten har direkte innvirkning på kommunens frie inntekter. I kommunens planforutsetninger er det lagt til grunn en vekst på 0,5% i Den reelle vekst i 2003 ble 0,02%. Det arbeides med videreutvikling av grendene i rullering av den langsiktige kommuneplanen, bl.a. bruken av tomtearealer både til boliger og næring. Et spørsmål er også hvordan kommunen kan bidra til at det faktisk skjer næringsutvikling på de tomtene som er tilrettelagt for det. Tilpasse driften slik at en kan yte tjenester til innbyggerne innenfor gitte økonomiske rammer. I dette ligger fastsetting av standarder og kvaliteter for de ulike tjenester. 16

17 Fastsette et investeringsnivå hvor en avveier behovet for investeringer opp mot ressurser til et akseptabelt driftsnivå og tjenestetilbud. Nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen (ureviderte tall) Lunner 2001 Lunner 2002 Lunner 2003 Oppland Gruppe 10 Landet u/oslo Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,8 2,7 12,2 4,2 1,1 0,6 Rente- og avdragsutgifter netto, i % av 5,4 3,4-3,9-0,3 1,9 2,1 driftsinntektene Langsiktig gjeld i % av driftsinntektene - herav pensjonsforpliktelse i % av brutto 56,4 129,8 139,8 79,6 145,8 67,8 161,6 86,2 149,1 72,7 driftsinntekter Arbeidskapital i % av driftsinntektene 4,2 10,9 22,8 30,0 40,1 21,2 Netto driftsresultat i kroner pr. innbygger Frie inntekter i kroner pr. innbygger Netto lånegjeld i kroner pr. innbygger Økning i lånegjeld fra 2001 til 2002 har sammenheng med regnskapsmessige føringer av pensjonsforpliktelsene 3.2 Økonomiplan Det vises til vedtatt økonomiplan for hvor følgende forutsetninger er lagt til grunn: Skatt og rammetilskudd ble beregnet ut i fra forslag til statsbudsjett 2004 og KS-modellens framskrivinger. 2 mill. kroner i skjønnsmidler avløp er beregnet for hvert år i planperioden. Befolkningsvekst er lagt inn slik: 2003: 0,5% befolkningsvekst 2004: 0,5% befolkningsvekst 2005: 1% befolkningsvekst 2006: 1,5% befolkningsvekst Prisvekst: 2004 : 1,3% : 2% Lønnsvekst: 2004: 4% : 4,5% Egne inntekter er lagt inn med en vekst på 3% i hele planperioden Rentenivå nye lån i planperioden er satt til 7,5% og 8 mill. korner pr. år i låneopptak. Reservert tilleggsbevilgning er lagt inn som følger: 2004: kr : kr : kr : kr -369 Styrking av likviditeten er ikke budsjettert i planperioden Inntekter vedr. Hadeland Energi er budsjettert flatt i hele planperioden med kr i utbytte og kr i renter Andre planforutsetninger - Vedlikehold kommunale eiendommer øker med kr 200 pr. år i planperioden - Vedlikehold kommunale veier er økt med kr 50 pr år i planperioden 17

18 Økonomiplan Tjenesteområder Funksjoner Folkevalgt styring Administrasjon og felles tjenester Premieavvik Reservert tillegsbevilgning Interne serviceenheter Barnehage Skole Forebygging og aktivisering Diagnose, behandl.,rehab Sosiale tjenester Eldreomsorg og hjemmetjenester Arealforvaltning Teknisk drift - selvkost Teknisk drift - annet Kultur Kirkelige formål Skatt og statlige overføringer Avskrivinger Renter/avdrag Finansieringstransaksjoner Resultat/underskudd (-) Teknisk drift er for 2004 delt mellom selvkostområder og annet. For resten av planperioden er dette samlet. 18

19 3.3 Regjeringens forslag til statsbudsjett 2005 Regjeringens forslag innebærer en nominell vekst i frie inntekter for kommunene på 4,3% i Skatteandelen (inkl. selskapsskatt) av kommunenes inntekter øker fra 48% til 50% i Inntektsskattøret for personlige skattytere for 2005 foreslås satt til 13,2 %. Dette er uendret fra i år, og må sees i sammenheng med tilbakeføringen av selskapsskatt. Som følge av behovet for ytterligere barnehageutbygging foreslås innføring av en redusert maksimalpris utsatt. For 2005 foreslås investeringstilskuddet videreført uendret, mens driftstilskuddet blir prisjustert. Det vil bli foreslått forskriftsendringer som innebærer økt støtte til flertallet av private barnehager fra Endringen foreslås finansiert med økte statlige bevilgninger. Den økonomiske driftsrammen til kommunene over opptrappingsplanen for psykisk helse foreslås økt med 400 mill. kroner. Dette innebærer en langt sterkere vekst i denne rammen enn veksten i Det er lagt opp til en økning i timetallet for klasse i grunnskolen med fire uketimer fra skoleåret 2005/06. Det er lagt inn ekstra midler i rammetilskuddet for å kompensere kommunenes merutgifter. Denne inntektsveksten er holdt utenom i beregninger av prosentvis vekst i kommunenes frie inntekter. Vertskommunetilskuddet foreslås delvis innlemmet i rammetilskuddet. Samtidig er kriteriet for psykisk utviklingshemmede vektet opp i inntektssystemet. Det foreslås også at tilskuddet reduseres årlig i forhold til reduksjonen i antallet brukere fra Disse endringene foreslås imidlertid lagt inn i overgangsordningen i inntektsystemet. Endringene innebærer at de kortsiktige inntektsreduksjonene for vertskommunene blir små. Momsen foreslås økt fra 24 til 25 %. Som følge av momskompensasjonsordningen får ikke dette konsekvenser av betydning for kommunene. Regjeringen foreslår også økt arbeidsgiveransvar for sykelønn. Arbeidsgiveransvaret reduseres til 2 uker, men arbeidsgiverne får til gjengjeld 10% delansvar i trygdeperioden. Anslåtte merutgifter for kommunesektoren er 190 mill. kroner. Disse merutgiftene foreslås ikke kompensert. Når det gjelder momskompensasjonsordningen så står forutsetningen om at verken staten eller kommunene skal tjene på ordningen fast. Når de samlede kompensasjonskravene er klare i 2005 vil disse bli gjennomgått og sammenholdt med samlet uttrekk. Etter at man har vurdert samlet kompensasjon nærmere, vil man også vurdere uttrekk og kompensasjon for enkeltkommuner. Vurderingene på enkeltkommunenivå vil være knyttet til driftsuttrekket. Gjennomgangen vil gi grunnlag for en vurdering av endring i rammetilskuddet i 2005 evt. i Man regner med at det tidligst kan legges fram forslag om endringer i uttrekket tilknyttet revidert nasjonalbudsjett Når det gjelder kompensasjonsbeløpet knyttet til 2003, så skal dette inntektsføres i Samme beløp er trukket i den enkeltes kommunes rammetilskudd i Trekket i rammetilskuddet er å betrakte som et engangstrekk i 2005, og vil bli tilbakeført den enkelte kommune i Dette trekket foreslås gjennomført for å håndtere overgangen mellom den gamle og den nye momskompensasjonsordningen på en forsvarlig måte. 3.4 Befolkningsutvikling I alt >

20 I kommunens planforutsetninger var det i 2003 lagt til grunn en vekst på 0,5%. Den reelle vekst ble 0,02% Foreløpige tall pr viser en befolkning på personer. Dette er en økning på 15 personer, 0,17% vekst. Med utgangspunkt i reelle befolkningstall pr har kommunestyret vedtatt en vekst på 0,5% i planperioden. 3.5 Pris og lønnsvekst I revidert nasjonalbudsjett er den kommunale deflatoren beregnet til 3%. Dette bygger på en prisvekst på 1,5% og en lønnsvekst på 3,75%. I tilknytning til forslag til statsbudsjett er anslag for pris- og lønnsvekst (deflatoren) beregnet til 3,2% (sammensatt av lønnsvekst: 4,0% (vekt 0,65%) og prisvekst varekjøp mv.: 1,67% (vekt 0,35%)). Rådmannen har for 2005 lagt til grunn en prisvekst på 1,5% på kostnadssiden og en lønnsvekst på 3,5%. 3.6 Skatt, rammetilskudd og andre overføringer De frie inntektene er satt sammen av skatt (inkl. selskapsskatt), netto inntektsutjamning og rammetilskudd. Fra og med 2005 foreslås kommunene overført en andel av selskapsskatten. Som en midlertidig ordning blir selskapsskatten i 2005 og 2006 overført til kommunene som en del av rammetilskuddet. I regjeringens forslag til statsbudsjett er nominell vekst i frie inntekter for kommunene på 4,3% i Anslaget innebærer imidlertid at kommunene i Oppland kun får en nominell vekst i frie inntekter på 3,8 % i 2005 Skatteandelen (inkl. selskapsskatt) av kommunenes inntekter øker fra 48% til 50% i Statsbudsjettet bygger på at vi i 2005 skal ha en økt skatteinntekt på 3,44% i forhold til Sentralt er dette beregnet til å utgjøre kr Dersom vi tar utgangspunkt i egen prognose for skatteinngang i 2004 vil denne bli på kr mens justert budsjett er på kr (Budsjettet ble pr. 1. tertial nedjustert med 3,5 mill. kroner.) Skatteinngang er budsjettert i tråd med forutsetningene i forslag til statsbudsjett. 20

21 1000 kr Regnsk Budsjett 2004 Prognose 2004 Budsjett 2005 Skatt på formue og inntekt Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordninger Utenfor overgangsordningen 915 Selskapsskatt 2127 Ordinært skjønn herav ressurskrevende herav avløp (overføres kapitalregnskapet) Netto inntektsutjevning Anslag gevisnt/tap på bruk av nye folketall Sum rammetilskudd Sum skatt og rammetilskudd Amortiseringstilskudd Mva kompensasjon Mva kompensasjon Flyktningetilskudd (føres på tjeneste 850) Psykiatri Sum andre generelle statstilskudd Ressurskrevende brukere (føres på tjeneste 254) Mva kompensasjon drift Mva kompensasjon investeringer Mva kompensasjon (ikke fordelt) * Innbyggertilskudd er økt med kr.1.119' i tråd med budsjettforliket. Renter og avdrag, samt finansinntekter Regnsk Budsjett 2004 Prognose 2004 Budsjett 2005 Driftsregnskap Renteinntekter Renteinntekter HE Utbytte HE Renteutgifter Betalte avdrag på lån Netto finansutgifter Kostnader lån (kapitalregnskap) Renteinntekter Føres i driftsregnskap Mottatte avdrag Renteutgifter Føres i driftsregnskap Avdrag Netto Det er beregnet mill. kroner i utbytte og kr i renter fra Hadeland Energi pr. år i planperioden. 3.7 Krav til netto driftsresultat/reservert tilleggsbevilgning Lunner kommune har over tid hatt et driftsnivå som ikke samsvarer med driftsinntektene. Dette har vært mulig bl.a. fordi vi fikk nye regler knyttet til føring av premieavvik pensjon. Disse medførte at vi skulle utgiftsføre mindre enn hva vi betalte i pensjon. Avviket ble besluttet fordelt over de neste 15 år. Konsekvensen er at vi de neste 15 år får økte driftsutgifter knyttet til dette. I 2004 har vi i tillegg inntektsført ekstraordinært utbytte fra Hadeland Energi. Ved planlegging av budsjett for 2005 er de kjente opplysningene at vi verken kan budsjettere med premieavvik eller ekstraordinære inntekter. I tillegg har regjeringen lagt fram et forslag til statsbudsjett som generelt gir kommunesektoren nedgang i frie inntekter. 21

22 Med dette som bakteppe ligger utfordringen i å tilpasse driftsnivået for å skaffe balanse i budsjettet. Den sunne økonomien med et resultat som skaper handlingsrom anses ikke mulig det første året i planperioden. Andre planforutsetninger. I kommunestyrets vedtak i sak 65/2004, Handlingsprogram/økonomiplan Foreløpige føringer virksomhetsplan/årsbudsjett 2005, er følgende føringer gitt: Pleie- og omsorgstjenestene skal samordnes med det mål at den enkelte pasient/bruker får et best mulig tilpasset tilbud. Som ledd i gjennomføring av dette er det fattet vedtak om sammenslåing av Lunner sykehjem og Hjemmetjenesten fra Gjennom det videre arbeidet søkes det å styrke forebyggende rehabiliteringsarbeid. Rådmannen er bedt om å utrede omgjøring av Lunner sykehjem til bofellesskap og kortids/avlastningsplasser med betalingsform for bofellesskapet som i Re kommune. Dette er foreløpig ikke gjort. Øvrige planforutsetninger: Kontrakten med Hadeland Energi om leveranse av bredbånd til de tre Hadelandskommunene vil medføre økte investeringer og driftsutgifter i en oppstartfase. Det er tatt høyde for noe investeringsmidler, men driftsutgifter er ikke innarbeidet i fremlagt budsjettforslag. I første omgang vil alle rådhus, ungdomsskoler og sykehjem være tilkoplet. Øvrige lokasjoner som skoler, bibliotek m.m. blir fortløpende oppkoplet i På sikt gir bredåndtilgang muligheter for kommunikasjonsutvikling innad i Lunner kommune og Hadelandskommunene imellom, jfr. Felles omstillingsprosjekt, finansiert av fylkesmannens skjønnsmidler. Videreføring av enøk-plan er ivaretatt gjennom byggeprosjekter i 2005 og

23 4 ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 4.1 Økonomiplan Tjenesteområder Funksjoner Folkevalgt styring Administrasjon og felles tjenester Premieavvik Reservert tillegsbevilgning Interne serviceenheter Barnehage Skole Forebygging og aktivisering Diagnose, behandl.,rehab Sosiale tjenester Eldreomsorg og hjemmetjenester Arealforvaltning Teknisk drift - selvkost Teknisk drift - annet Kultur Kirkelige formål Skatt og statlige overføringer Avskrivinger Renter/avdrag Finansieringstransaksjoner Resultat/underskudd (-) * Teknisk drift er delt mellom selvkostområder og annet. 23