Utdanning av befal (TfF kl 4)

Transkript

1 Tjenestereglemen t for Forsvaret kl 4 FORSVARETS SKOLESENTER Utdanning av befal (TfF kl 4)

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse 1 GENERELT INNLEDNING Hensikt Målsetting Overordnet styring Forsvarets særegenhet Det militære utdanningssystem Hovedtrekk ved utdanningsordningen Rekruttering og seleksjon GRUNNLAG Grunnlagsdokumenter Dokumenthierarki Kvalitetssikring Handlingskompetanse GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING ALMINNELIGE BESTEMMELSER Generelt Befalsskoleutdanningen Utskrevet befalsutdanning (UB) Hærens ingeniørhøgskole A-kurs i russisk Språkkurs Lærling befal Flygerutdanning Teknisk utdanning i Luftforsvaret Spesielle bestemmelser Militærfaglig yrkeskvalifiserende kurs BESTEMMELSER OM OPPTAK

3 INNHOLDSFORTEGNELSE Generelt Opptakskrav Kunngjøring Behandling av søknader Orientering til innkalte søkere Klassifisering Sikkerhetsklarering Orientering i opptaksuka Opptaksprøver til aspirantperioden Kriterier for aspirantopptaket Aspirantperioden Elevopptak Særlige regler for opptak av kvinnelige søkere Forhåndsløfte om fast skoleplass BESTEMMELSER FOR SKOLEPERIODEN Elevperioden Vilkår for elever og aspiranter Tillitsmannsordningen (TMO) Organisering i tjenestemannsorganisasjoner BESTEMMELSER FOR PRAKSISPERIODEN Generelt Spesielle bestemmelser Disponering Videreutdanning/orientering Oppfølging og ansvar Kvalitetskontroll av grunnleggende befalsutdanning Opprykk HØYERE UTDANNING MED RETT OG PLIKT TIL YRKESTILSETTING GENERELT KRIGSSKOLE SIVIL UTDANNING PÅ KS 1 UTDANNINGS-NIVÅ KVALIFISERINGSKURS BESTEMMELSER OM OPPTAK Opptakskrav Gjennomføring av opptaket Forhåndsløfte om fast skoleplass KADETTENES VILKÅR Generelt Tjeneste ut over normal arbeidstid

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Elever ved sivile skoler Permisjoner Ferie Plikttjeneste etter utdanning bekostet av Forsvaret Fastsettelse av plikttjenestens lengde VIDEREGÅENDE HØYERE UTDANNING FOR BEFAL GENERELT KRIGSSKOLE VIDEREGÅENDE HØYERE SIVIL UTDANNING FORSVARETS STABSSKOLE DET GRUNNLEGGENDE STABSSTUDIET Målsetting Struktur og organisering Gjennomføringsmåter for det grunnleggende stabsstudium FORSVARETS STABSSKOLE-HOVEDSTUDIET STABSUTDANNING I UTLANDET FORSVARETS HØGSKOLE HØGSKOLEUTDANNING I UTLANDET BESTEMMELSER OM OPPTAK Opptakskriterier Krigsskole Forsvarets stabsskole/det grunnleggende stabsstudium Forsvarets stabsskole/hovedstudiet Forsvarets høgskole Stabs-, forvaltnings- og høgskoleutdanning i utlandet Generelle bestemmelser om utvelgelse til stabsskole hovedstudium og høgskole Forhåndsløfte om fast skoleplass ELEVENES VILKÅR Kommandoforhold Tjeneste ut over normal arbeidstid Permisjoner Ferie Utdanning i utlandet Plikttjeneste Offentliggjøring av elevenes, kadettenes og studentenes hovedoppgaver DIVERSE UTDANNINGER FUNKSJONSRETTET UTDANNING - ETTER OG VIDEREUTDANNING STIPENDIATORDNINGEN TILDELING AV UTDANNINGSSTIPEND SIVIL UTDANNING I PRIVAT REGI BESTEMMELSER FOR SKOLENE

5 INNHOLDSFORTEGNELSE 6.1 RAMMEPLANER OG FAGPLANER Generelt Rammeplan Fagplaner PERSONELL VED SKOLENE Kompetanse Skolesjefer Timelærere Sensorer RÅD OG UTVALG VED SKOLENE Generelt Skoleråd Opptaksråd Eksamensråd Skoleprotokoll Rådstruktur for Forsvarets utdanningsvirksomhet INNSYNSRETT I DOKUMENTER EVALUERING AV UTDANNINGEN Hensikt Tilbakemelding til skolen Evaluering og revisjon av Forsvarets utdanninger BESTEMMELSER OM FRABEORDRING Generelt Gjennomføring Frabeordring med grunnlag i militært forhold Bestemmelser for frabeordring fra grunnleggende befalsutdanning Bestemmelser for frabeordring av kadetter på KS Bestemmelser for frabeordring av yrkesbefal på skoler og kurs Rettigheter ved frabeordringssak Annet regelverk Avbrutt utdanning KLAGEMULIGHETER VED OPPTAK OG FRABEORDRING Generelt Klagemuligheter ved opptak Klage på frabeordring eller dimisjon Klage på tjenesteuttalelse under praksisår GBU EKSAMENSREGLEMENT GENERELT Hensikt

6 INNHOLDSFORTEGNELSE Eksamensprøver Standpunktprøver Fagprøver ved Forsvarets stabsskole GJENNOMFØRING AV PRØVER OG EKSAMENER Generelt Prøvemåter Skriftlige prøver Ansvarshavende inspektør Kandidatnummer Bedømmelse av besvarelser Muntlig prøve Ferdighetsprøver Gruppeprøver Ekstraordinær prøve Utsatt prøve Særordninger Hjelpemidler Fravær Eksamensprotokoll Fusk Ny prøve (kontinuasjon) Rangering Veiledning Tilbakemelding til elevene/kadettene/studentene VITNEMÅL OG UTTALELSER Generelt Vitnemål for grunnleggende befalsutdanning Utskrevet befalskurs Befalskurs Vurdering av handlingskompetansen i tjenesteuttalelsen for elever ved Forsvarets skoler KARAKTERER Karaktersystem Bruk av begrepet vektfaktor Utregning av karakter (i fag med flere deleksamener) Utregning av hovedkarakter Føring av karakter på vitnemål

7 INNHOLDSFORTEGNELSE 7.5 BESTEMMELSER FOR FASTSETTELSE AV KARAKTEREN I MILITÆRT FORHOLD/FAGET LEDELSE OG TILSVARENDE Hensikt Veiledning Karakterskala i militært forhold RETNINGSLINJER OM BEGRUNNELSE OG KLAGE OVER KARAKTERER FOR PRØVER OG EKSAMENER VED FORSVARETS SKOLER OG KURS INNLEDNING GENERELLE BESTEMMELSER SENSUR KLAGE OVER FORMELLE FEIL VED EKSAMEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTERFASTSETTING KLAGE OVER KARAKTERFASTSETTING KLAGEBEHANDLING VED SKRIFTLIG PRØVE KLAGE VED EKSAMEN I FAG SOM KORRESPONDERER MED SIVIL FAGPRØVE E L TILPASNING AV FORSKRIFTENE MAL FOR RAMMEPLANER MAL FOR RAMMEPLANER RÅDSTRUKTUR FOR FORSVARETS UTDANNINGSVIRKSOMHET FORSVARETS BEFALSSKOLERÅD Hensikt Mål Rådets sammensetning Oppgaver FORSVARETS KRIGSSKOLERÅD Hensikt Mål Rådets sammensetning Oppgaver FORSVARETS RÅD FOR UTDANNING Hensikt Rådets sammensetning Oppgaver Sammenheng med øvrige råd FORSVARETS KOMPETANSERÅD Hensikt Rådets sammensetning Oppgaver...79 FORSVARETS SKOLESENTER 7

8 INNHOLDSFORTEGNELSE AKERSHUS FESTNING FREDAG 20 JUNI

9 GENERELT Kapittel 1 1 Generelt 1.1 Innledning Hensikt Hensikten med dette reglementet, er å samle bestemmelser vedrørende utdanning i Forsvaret, fastsette mål og retningslinjer for Forsvarets utdanningsordning og å angi hva som skal være fellesbestemmelser og hva som gjelder spesifikt for den enkelte forsvarsgren. Dette reglement beskriver hovedtrekkene i Forsvarets utdanningsordning, ansvarsfordeling og organisering av utdanningen. I tillegg fastsetter reglementet bestemmelser knyttet til opptak, undervisning og uteksaminering ved Forsvarets skoler. Reglementet gjelder for alle Forsvarets skoler og all skole- og kursutdanning for militært personell. Det gjelder også for Forsvarets studenter ved sivile skoler i den utstrekning dette er mulig Målsetting Det overordnede mål for Forsvaret er å trygge norsk suverenitet, bidra til å gi norske myndigheter nødvendig handlekraft, forebygge krig i vårt område og bidra til fredelig utvikling i verden. Forsvarets evne til å løse sine militære primæroppgaver er knyttet til stridsevnen. Stridsevne er avhengig av personell, så vel kvantitet som kvalitet. Stridsevne er sluttproduktet for Forsvarets verdiskapning som gjelder Forsvarets oppgaver i krise og krig. Forsvarets skoler skal produsere kompetent befal med den stridsevnen som Forsvaret trenger. Målet med utdanningen er å tilføre personellet og Forsvaret den kompetanse som er nødvendig for å løse det mangfold av oppgaver som Forsvaret står overfor i fred, krise og krig. Utdanningsordningen skal være tilpasset Forsvarets eget behov, samtidig som den er ajour med den generelle utvikling. Mer spesifikt er målene for utdanning av befal å: utvikle dyktige ledere på alle nivåer etter prinsippet for livslang læring 9

10 GENERELT oppnå en høy faglig standard slik at Forsvaret kan løse pålagte oppgaver skape den best mulige motivasjon for tjeneste i Forsvaret skape forståelse for Forsvarets virksomhet, betydning, oppgaver og muligheter. Følgende retningslinjer skal legges til grunn: det militære utdanningssystem skal bygge på den utdanningen elevene har fått i det sivile skoleverk all utdanning og trening skal være basert på oppdragsbasert ledelse. Det legges derfor vekt på utvikling av egenskaper som initiativ, risikovillighet, fleksibilitet og evnen til å mestre fysisk og psykisk stress evne og vilje til å løse oppgaver og nå mål handlingskompetanse skal nyttes som grunnlag for oppfølging av den personlige utviklingen lederutviklingen skal være overordnet i befalsutdanningen og integreres der det er mulig. Utvikling av ledere skjer også under utøvelse av lederfunksjoner. Alle sjefer har derfor et ansvar for å veilede og videreutvikle undergitt befal og skal gjennom sine handlinger og væremåte være et eksempel for det personell de er satt til å lede alle fag/disipliner skal ha klart definerte mål som stadig må vurderes kritisk på bakgrunn av utviklingen i og utenfor Forsvaret militære disipliner som sikter mot å møte krigens krav, skal gis prioritet. Utdanningssystemet skal sikre at Forsvaret får arbeidstakere med generelle og militære kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for effektivt å kunne løse Forsvarets oppgaver. I tillegg til den tradisjonelle militære opplæringen må utdanningen fremme elevenes forståelse for etniske, kulturelle og religiøse forskjeller, integritet (troverdighet) og medmenneskelighet. Skolene skal gi personellet det nødvendige grunnlag for å kunne tjenestegjøre på forskjellige nivåer. Skolene skal drive en målrettet og tidsmessig undervisning og bidra til faglig utvikling. Kombinasjonen med sivil grunnutdanning, tradisjonell militær opplæring med påbygging av sivil opplæring, skal bidra til at befalet kan bekle stillinger som ikke bare krever militær utdanning Overordnet styring Sjef Forsvarets skolesenter (sj FSS) er forsvarssjefens rådgiver for kompetanseproduksjon av personell i Forsvaret. Han er koordinerende myndighet for sitt ansvarsområde overfor øvrige nivå 2-sjefer. Med de begrensninger instruks til sj FSS gir, har generalinspektørene ansvar for utdanning i sine respektive forsvarsgrener. I de deler av TfF kl 4 hvor det refereres til generalinspektørene, kan den enkelte GI delegere fullmakt dersom dette er 10

11 GENERELT hensiktsmessig. Hver instans med delegert fullmakt må sørge for at dette er kjent for den/de det måtte angå Forsvarets særegenhet Forsvarets personell skal kunne operere under ekstreme forhold i fred, krise og krig. Dette skiller en militær organisasjon fra en sivil. Det er et mål for Forsvaret å ha personell som kan beherske voldsomme påkjenninger og samtidig løse de militære oppdrag. Dette kommer i tillegg til forvaltning og drift av Forsvaret i fred. Forsvarets utdanningssystem må i fredstid ta hensyn til to virkeligheter. Det skal bidra til å skape en organisasjon som i fred er i stand til å forvalte personell og materiell, trene personellet i sine krigsfunksjoner og tilføre organisasjonen nødvendige ressurser, og som i krig er i stand til å utnytte ressursene med personell med kunnskap, forståelse og vilje til å kjempe for et felles mål. Det er krigens virkelighet som er overordnet, og det er først i krig at Forsvaret får svar på om utdanningen har vært målrettet. I fredstid må man konstruere krigslignende miljøer ved hjelp av øvelser og treninger. Forsvaret kan ikke nøye seg med å stille de samme kravene til en leder som en sivil bedrift eller organisasjon. Befal i Forsvaret skal lede operasjoner under ekstreme forhold og ha ansvar for personell og materiell, samtidig som de skal kunne løse militære oppdrag som får direkte konsekvenser for liv og helse. Fordi beslutninger kan ha alvorlige konsekvenser med fare for tap av personell og materiell, stilles det spesielle krav til vurderingsevne og beslutningsdyktighet hos en militær leder Det militære utdanningssystem Forsvaret søker å nå målene for opplæring gjennom utdanning, trening og øving ved å vektlegge to forhold: ledelse og militær fagutdanning. Ledelse omfatter både det rasjonelle, konkrete, logiske og saksorienterte aspektet i en lederrolle - ressursstyring, samt de kreative, mellommenneskelige og prosessorienterte delene - lederskap. Forsvaret gir gjennom hele sitt utdanningssystem en bred og målrettet utdanning innenfor lederskap. Utdanningen er basert på teoriundervisning og praksis med veiledning. Den militære fagutdanningen omfatter alle utdanningsnivåer fra grunnleggende mannskapsopplæring til utdanning på stabs- og høgskolenivå. Den skal tilføre forsvarsgrenene nødvendig militærfaglig kompetanse, bransjerelatert kompetanse og spesialkompetanse. Forsvarets personell skal, i tillegg til å få opplæring i en militær jobbfunksjon, få forståelse for krig som fenomen og virkemiddel både i historisk og sosiologisk sammenheng, krigens folkerett, og årsak og virkningsforhold i internasjonale konflikter. 11

12 GENERELT Det sivile utdanningssystem dekker enkelte fagområder som kan falle inn under både ledelse og militær fagutdanning, men favner ikke helheten som en militær leder må kunne beherske. Derfor kan ikke det sivile utdanningssystem dekke Forsvarets behov, men bare deler av det. Forsvarets utdanningssystem må være i stand til å møte nye utfordringer som kan oppstå, enten som følge av endrede sikkerhetspolitiske eller økonomiske rammebetingelser for organisasjonen, eller som følge av teknologisk utvikling Hovedtrekk ved utdanningsordningen Utdanningsordningen er utarbeidet på grunnlag av Forsvarets mål, oppgaver og framtidige utfordringer. Den er tilpasset de utdanningspolitiske mål og retningslinjer som gjelder ellers i samfunnet. Utdanningsordningen skal ved langsiktig og målrettet kompetanseoppbygging av yrkesbefalet bidra til å sikre Forsvaret et omstillingsdyktig befalskorps med høy faglig kompetanse og tilstrekkelig fysisk og psykisk yteevne. Det er i denne sammenheng viktig å legge vekt på en målrettet rekrutteringspolitikk. Forsvaret får også i framtiden behov for offiserer med spesialutdanning på forskjellige fagområder. For å sikre en fleksibel kompetanseoppbygging på alle fagområder er det derfor lagt til rette for en kvalifiserende sivil kompetanseoppbygging tilsvarende krigsskole. Slik utdanning gis ved høgskoler og universiteter etter behov. Ordningen angir hovedrammene for utdanningsvirksomheten i Forsvaret. Disse er felles for de tre forsvarsgrenene og Heimevernet. Men samtidig er det nødvendig med visse forsvarsgrensvise tilpasninger med hensyn til utdanningens innhold og inndeling i fagkategorier/-områder. Personellet skal i større grad gjøres ansvarlig for egen karriere ved å søke utdanning for de arbeidsoppgaver vedkommende ønsker å dekke. Grunnlaget for karriere i Forsvaret baseres på den enkelte offisers realkompetanse vurdert ut fra de krav som settes til hver enkelt stilling. I samsvar med prinsippene om en mål- og resultatstyrt utdanningsvirksomhet har FD lagt følgende rammer til grunn for utdanningen av befal i Forsvaret: Forsvarets behov skal være styrende for den utdanning som gis, og utdanningen skal tilpasses Forsvarets struktur utdanningsvirksomheten innenfor like fagområder og utdanningsnivåer skal i størst mulig grad samordnes mellom forsvarsgrenene utdanningsvirksomheten i Forsvaret skal vurderes i sammenheng med og opp mot den sivile utdanningen i samfunnet for øvrig. Behov for sivil utdanning skal i størst mulig grad tilfredsstilles ved sivile utdanningsinstitusjoner. Utdanningsordningen i Forsvaret deles inn i følgende grupper: 12

13 GENERELT grunnleggende befalsutdanning høyere utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting videregående høyere utdanning for befal Rekruttering og seleksjon For å kunne hevde seg i konkurranse med sivile utdanningsinstitusjoner må Forsvaret markedsføre det særegne ved befalsyrket, slik at det virker attraktivt og troverdig. Dette betyr at Forsvaret må inneha kompetanse innenfor markedsførings-, informasjons- og rekrutteringstjenester. Med bakgrunn i de spesielle krav som befalsyrket stiller, er Forsvarets skoler avhengig av et godt seleksjonssystem. Ved opptak til grunnleggende befalsutdanning er det nødvendig med en prøveperiode (aspirantperiode) for å finne de søkere som har den modenhet og de holdninger som tilfredsstiller Forsvarets krav på dette nivå. Ved opptak til utdanning som gir rett og plikt til yrkestilsetting, kan det praktiske uttaket, for de som allerede har godkjent GBU, begrenses vesentlig i tid. På dette nivå er det avgjørende at de som tas ut, er de rette til å bekle stillinger i yrkeskorpset. Seleksjonen må sikre at Forsvaret får tilført offiserer som har potensial til å bli ansvarsbevisste, selvstendige og beslutningsdyktige. De må kunne utvikle sin vurderingsevne, samarbeidsevne, medmenneskelighet, toleranse, etnisk forståelse, samt forståelse for internasjonale forhold. De skal utdannes til å lede personell som representerer et tverrsnitt av den norske befolknings mangfold. Rekrutteringstjenesten skal sikre Forsvaret tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte søkere av begge kjønn til de militære skoler og til verving, slik at Forsvarets personellmål kan oppfylles. Rekrutteringstjenesten er regulert i "Forsvarssjefens direktiv for samarbeid innen rekrutteringstjenesten i Forsvaret". Det er et mål at Forsvarets utdanningsinstitusjoner gir utdanning som er anerkjent i, sammenlignbar med eller godkjent i sivilt utdanningssystem. Dermed kan militært personell lettere kvalifisere seg for eventuell videre utdanning. Forsvarets utdanning blir dermed mer attraktiv og rekrutteringsfremmende. Utdanningens innehold skal være basert på Forsvarets behov, og ikke endres i den hensikt å gi bedre sivil uttelling. Forsvaret skal gi vekttall for å : oppnå kompabilitet med sivil utdanning fremme samarbeid med sivile skoler enklere foreta kvalitetssikring 13

14 GENERELT 1.2 GRUNNLAG Grunnlagsdokumenter St.meld. nr. 22 ( ) Om utdanning i Forsvaret og Innst. S. nr. 167 ( ) St.prp. nr. 38 ( ) Den nye befalsordningen og Innst. S. nr. 198 ( ) Forsvarets personellhåndbok Strategisk handlingsplan for kompetanse Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) Lov 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler Forskrift om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler Bestemmelser for utskrivning og verneplikt (BUV) Dokumenthierarki Følgende dokumenter regulerer utdanning av befal i Forsvaret. Dokumentene er satt i hierarki for å vise hvordan de forholder seg til hverandre. Dokumenthierarkiet bygger på FSJs verdigrunnlag. Forsvarets personellhåndbok (FPH) Tjenestereglement for Forsvaret klasse 4 Utdanning av befal (TfF kl 4) Rammeplaner Kvalitetssikring Fagplaner Læring og kompetanseutvikling må styres mot oppdaterte målbeskrivelser og evaluert måloppnåelse. Ethvert utdanningsledd må ha spesifikke læringsmål som er satt i et over- og samordnet perspektiv. Kvalitetssikring skal omfatte både kravsetting, styring, planlegging, gjennomføring og evaluering av læring og kompetanseutvikling. Det skal fokuseres på evaluering av målbare sluttprodukter. Utdanningsinstitusjonens egen elevevaluering er alene ikke tilstrekkelig. Forsvarets avdelinger som mottaker av sluttprodukt må tas med i evalueringen. 14

15 GENERELT Handlingskompetanse Handlingskompetanse er et uttrykk for individets og organisasjonens evne og vilje til å løse oppgaver og å nå mål. Handlingskompetanse med tilhørende modell erstatter realkompetansebegrepet som grunnbegrep for kompetanseutvikling i Forsvaret. Modell og beskrivelse av handlingskompetanse skal nyttes som grunnlag for vurdering av elever, kadetter og studenter i de gjennomgående tilbakemeldinger i handlingsplanen, militært forhold og tjenesteuttalelsen. 15

16 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING KAPITTEL 2 2 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING 2.1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER Generelt Grunnleggende befalsutdanning (GBU) skal sikre Forsvaret befal som kan bekle stillinger og utføre relevante oppdrag på laveste funksjonsnivå. Utdanningen skal også gi grunnlag for eventuell videre utdanning i Forsvaret. Utdanningen skal fremme kunnskap, ferdigheter og holdninger i samsvar med Forsvarets krav. Grunnleggende befalsutdanning omfatter: befalsskole (BS) med påfølgende praksis og veiledning av ett års varighet som sersjant/kvartermester (praksisår) utskrevet befalsutdanning (UB) i kombinasjon med fullført nyttetjeneste under førstegangstjeneste, og med påfølgende praksis og veiledning av ett års varighet som engasjert sersjant/kvartermester. Utdanningen bygger på det sivile utdanningssystem og skal gi personellet grunnleggende opplæring innenfor militære disipliner og lederskapsfag. I tillegg skal utdanningen gi fagopplæring for tjenestestillinger på lavere funksjonsnivå etter Forsvarets behov. I tillegg til ordinær befalsskole kan befalsskole i dette reglement bety enhver skole som gjennomfører utdanning til befal (Hærens ingeniørskole HIS, Utskrevet befalskurs for Heimevernet UBHV etc) Befalsskoleutdanningen Befalsskoleutdanningen danner fundamentet i det militære utdanningssystemet. GBU er normalt toårig. Det første året består av teoretisk og praktisk opplæring ved en befalsskole benevnt skoleår. Det andre året innbefatter praktisk tjeneste som sersjant/kvartermester benevnt praksisår. I tillegg til å sikre Forsvaret befal på laveste funksjonsnivå, skal utdanningen rekruttere til videre utdanning i Forsvaret, i første rekke til krigsskolene, samt bidra til rekruttering av engasjert befal Utskrevet befalsutdanning (UB) UB-utdanningen gjennomføres i løpet av førstegangstjenesten. Utdanningen gjennomføres i form av en skoleperiode, som teoretisk og praktisk utdanning, 16

17 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING etterfulgt av en nytteperiode som UB-korporal/kvartermesteraspirant ved en avdeling hvor praktisk opplæring gjennomføres. Utdanningen skal sikre Forsvaret befal på laveste funksjonsnivå i mobiliseringsforsvaret og dekke stillinger iht OPL/K. Til forskjell fra befalsutdanningen, tar ikke UB-utdanningen primært sikte på å rekruttere til en yrkeskarriere i Forsvaret, men gir allikevel denne mulighet, samt rekruttere engasjert befal etter gjennomført GBU dersom de øvrige søknadsvilkårene tilfredstilles. Utdanningen skal rekruttere fra personell som gjennomfører ordinær førstegangstjeneste, og gi vernepliktige mulighet til befalsutdanning i løpet av 12 måneders førstegangstjeneste. Utdanningen gjennomføres som en 6 9 måneders skoleperiode med teoretisk og praktisk opplæring og en 3 6 måneders praktisk nytteperiode. Det påbegynnes 1-4 kurs pr år, avhengig av det enkelte tjenestefelts behov. For mannskaper hvis innkalling ikke sammenfaller med oppstart av UB-utdanning, kan våpeninspektørene godta at det søkes om opptak på kurs som påbegynnes i den etterfølgende innkalling. UB-utdanningen kan også søkes av stadig tjenestegjørende mannskaper, samt av dimittert personell. Aspiranter som allerede har gjennomført deler av førstegangstjenesten, må underskrive en kontrakt der de bl a godtar en forlengelse av den ordinære førstegangstjenesten. Erklæringens forpliktelser er avhengig av at befalsutdanningen fullføres. Utskrevet befal som har gjennomført skoleperioden, skal gis oppfølging og veiledning i nytteperioden så vel som i den etterfølgende praksisperiode, på lik linje med befalselever. UB-utdannet befal som gis engasjement, skal det første året følges opp på samme måte som GBU andre året. Gjennomført og bestått praksisår vil gi status som fullverdig GBU Hærens ingeniørhøgskole Hærens ingeniørhøgskole (HIS), er en kombinasjon av grunnleggende befalsutdanning (GBU) og høgskoleingeniørutdanning (bachelor i ingeniørfag) med varighet 3½ år. Elevperioden av GBU, er normert til ett år og ingeniørutdanningen er normert til tre studieår. Utdanningen er komprimert til en samlet varighet på 3½ år. Det er 3 års praksistid etterpå. Praksistiden omfatter både praksis som befal etter GBU og praksis-/plikttjeneste etter ingeniørutdanningen. HIS gir ingeniørutdanning på to linjer: elektrolinjen gir ingeniørutdanning i studieretning telematikk, og bygglinjen gir ingeniørutdanning i studieretning bygg og anlegg. Studentene tar fordypningsfag på ett av flere mulige fagområder det siste året. 17

18 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING Ingeniørutdanningen følger den samme rammeplanen (utgitt av utdanningsdepartementet) som andre statlige høgskoler med ingeniørutdanning. HIS gir dermed samme formelle kompetanse som andre statlige høgskoler gir på dette nivået, men faglig rettet mot Forsvarets behov. I tillegg kommer lederutdanningen (grunnleggende befalsutdanning). Studentene får teoretisk forankring sammen med stor grad av praktisk øving både når det gjelder befalsutdanningen og ingeniørutdanningen. Opptakskrav til HIS følger opptaksreglementet ved sivile høgskoler som gir ingeniørutdanning, dvs. at det kreves 3MX og 2FY i tillegg til generell studiekompetanse. Også andre veier, som forkurs for ingeniørutdanning, teknisk fagskole eller realkompetansevurdering (for søkere på minst 25 år), kan gi opptak på HIS. I tillegg følger de militære opptakskravene som til GBU A-kurs i russisk Elever på A-kurs i russisk ved Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste avlegger eksamen i russisk grunnfag, samt at de gjennomfører grunnleggende befalsutdanning i løpet av 18 måneder (uten praksisperiode). Kurset utdanner E-befal og avhørs-/tolkebefal og omfatter i hovedtrekk: aspirantperiode (militær utdanning) 16 måneder elevperiode med militær og språklig utdanning Språkkurs Forsvarets språkkurs utdanner språkpersonell til internasjonal tjeneste. Utdanningen varer i 12 måneder, etterfulgt av normalt 12 måneders praksisperiode ved norske styrker i utlandet. Utdanningen omfatter GBU og språkopplæring. Hvilke språk det blir gitt undervisning i, avhenger av Forsvarets behov Lærling befal Forsvaret som lærebedrift kan tilby lærling befal (LB) flere valgmuligheter for å oppnå fagbrev. For LB er det følgende åtte fagretninger som kan ende opp i et fagbrev: anleggsmaskinreparatør automatikkmekaniker bilfaget tunge kjøretøy elektriker med maritim modul flysystemavionikk flymotormekanikk flysystemmekanikk serviceelektronikk 18

19 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING Militære lærlinger som tas inn i Forsvaret før de fyller 18 år, skal ikke gjennomgå stridsrelatert opplæring før de har nådd denne alderen. Forsvaret må tilpasse aktiviteten for lærlinger under 18 år slik at de ikke deltar i stridsrelatert virksomhet. Dersom krig truer, eller at Forsvaret blir satt på krigsfot, skal lærlinger under 18 år dimmiteres. Når det tas inn en elev på en av skolene, og han/hun har en av de forannevnte utdanninger, inngås det en intensjonsavtale mellom eleven og bedriften. Når den tekniske utdanningen starter, og det er klart hvor eleven skal tjenestegjøre i praksisperioden, inngås det en kontrakt. Kontrakten inngås mellom eleven og det fylket han/hun tjenestegjør i. Etter endt læretid avlegges fagprøven på det utstyret han/hun er utdannet på og har arbeidet med i læretiden Flygerutdanning Elever til Luftforsvarets flyskole gjennomfører befalsskole på Luftforsvarets befalsskole etterfulgt av uttaksflygning. De som består uttaksflygning, gjennomfører offisers- og lederutdanning på Luftkrigsskolen før videre utdanning til flyger eller navigatør. Utdanning til flyger/navigatør omfatter i hovedtrekk: 1. år o befalsskole o uttaksflygning 2. år Luftkrigsskole I/1 Deretter måneders utdanning iht flytype/personellkategori Teknisk utdanning i Luftforsvaret Luftforsvarets tekniske befalsutdanning følger ett av to løp avhengig av forkunnskap: Elever med allmennfaglig utdanning: Første 12 måneder består av felles befalsutdanning og teknisk grunnutdanning i elektronikk eller flyfag etterfulgt av typekurs i elektronikk eller flyfag av inntil 8 måneders varighet. Elever med yrkesfaglig utdanning: Første 12 måneder består av felles befalsutdanning og påbygning til generell studiekompetanse etterfulgt av typekurs i elektronikk eller flyfag av inntil 8 måneders varighet Spesielle bestemmelser Der befalsskolen har en varighet ut over ett år, skal den overskytende del av utdanningen betraktes som en del av en høyere utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting. For å bli yrkestilsatt må kvalifiseringskurs være gjennomført og 19

20 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING bestått. I enkelte tilfeller er det hensiktsmessig for Forsvaret at befalselevene får utsettelse med gjennomføringen av praksisopplæringen for å gå direkte over fra befalsutdanningen til annen utdanning. Det obligatoriske året med praksisopplæring skal gjennomføres etter at den andre utdanningen er avsluttet. Ordningen skal brukes restriktivt Militærfaglig yrkeskvalifiserende kurs Kortere militærfaglig påbygning som normalt skal gis i forbindelse med yrkestilsetting på BS-nivå etter grunnleggende befalsutdanning. Kandidatene må søke på stillinger og vil bli vurdert i konkurranse med andre i Råd for ekstraordinær yrkestilsetting. 2.2 Bestemmelser om opptak Generelt Generalinspektørene, i samråd med Forsvarets overkommando/fellesstaben, fastsetter årlig elevkvote. Opptak av aspiranter og elever til grunnleggende befalsutdanning foretas ved den enkelte skole i opptaks-/skoleråd. Søkere som opptas, benevnes befalsaspiranter i aspirantperioden og befalselever i elevperioden. Kvalifiserte søkere som ikke kan tas opp som aspiranter ved en skole, skal søkes overført til andre skoler i Forsvaret. Kandidater som ikke konkurrerer seg til plass etter gjennomført og bestått aspirantperiode/seleksjonsperiode, kan tilbys studieplass ved andre linjer på gjeldende befalsskole eller ved befalsskoler de er kvalifisert for. Søkere skal gis like konkurransevilkår så langt det er mulig innenfor de vilkår og krav som gjelder for opptaket. Opptaket skal skje etter en helhetsvurdering av søkeren. Godkjente søkere skal fylle minstekravene. Søkere med tidligere tilfredsstillende utført tjeneste i Forsvaret, skal under ellers like forhold foretrekkes. Det kan bestemmes at enkelte grupper personell skal kvoteres inn på Forsvarets skoler. Hvilke grupper som skal kvoteres, fremgår av de gjeldende styringsdokumenter Opptakskrav Kravet for opptak til grunnleggende befalsutdanning skal som hovedregel være generell studiekompetanse. Der hvor hovedregel ikke følges, skal tilbud gis og forholdene legges til rette for at personell kan få generell studiekompetanse i løpet av utdanningsperioden. Dette kravet gjelder ikke opptak til utskrevet befalsutdanning. Som elever kan det tas opp menn og kvinner som er norske statsborgere og som: har fylt 18 år ved opptak tilfredsstiller kravene til utdanning/praksis 20

21 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING tilfredsstiller kravene til helsetilstand tilfredsstiller de fysiske opptakskrav har god vandel har fullført skolens aspirantperiode på tilfredsstillende måte. I spesielle tilfeller kan generalinspektørene ved skolesjef dispensere fra opptakskravene. Personell som har fullført UB/BK-utdanning, er ikke søknadsberettiget til befalsskolene, men kan hospitere på fagutdanningen Kunngjøring FMS i samarbeid med forsvarsgrenene og HV kunngjør utdanningstilbudene i Forsvaret gjennom mediene. FMS skal holde forsvarsgrenene orientert om tilgang på søkere slik at spesielle rekrutteringstiltak kan iverksettes om nødvendig Behandling av søknader FMS sørger for mottak og registrering av søkere til grunnleggende befalsutdanning. De enkelte befalsskolene sørger for søknadsbehandling og innkalling av aktuelle søkere. Vernepliktsverket (VPV) sørger for at personelldata er disponible for skolene innen aspirantopptaket starter Orientering til innkalte søkere En orientering skal gis/sendes til søkerne i god tid før opptaket. I tillegg til innkallingstid, fremmøtested og administrative bestemmelser skal det informeres om de forskjellige prøvene som er aktuelle, treningstips, hvilke muligheter utdanningen gir for videre karriere og utdanning, navn/tlf/e-post og postadresse på skolens kontaktperson etc Klassifisering Forsvarets mediesenter (FMS) og befalsskolene samarbeider om å kalle inn til opptaksprøver. VPV mottar oppgave over de innkalte og kontrollerer med vernedata hvem som er klassifisert. For de klassifiserte søkerne foretar VPV innrullering/klassifisering og sikkerhetsklarering snarest. Ved eventuelle nye innkallinger til skolen, må hver befalsskole kontakte VPV direkte Sikkerhetsklarering Elever som tas opp til befalsskoleutdanning eller UB-utdanning, skal sikkerhetsklareres. Skolene sender blankett 513 utfylt for hver aspirant til klareringsmyndigheten snarest etter aspirantopptak, og klarering bør være avgjort før elevopptak. Skolene skal opplyse aspirantene om konsekvensene ved å holde tilbake opplysninger om egen vandel. Manglende klarering medfører dimisjon fra skolen. 21

22 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING Hvis resultatet av sikkerhetsklareringen ikke foreligger ved elevopptak, skal eleven informeres om at han/hun er tatt opp med forbehold om godkjent sikkerhetsklarering. Manglende klarering medfører dimisjon fra skolen Orientering i opptaksuka I starten av opptaksuka til skal de innkalte søkere få orientering om: administrative bestemmelser opptaksprøvene tjeneste og vilkår i aspirantperioden tjeneste og vilkår i elevperioden og praksisperioden andre utdanningstilbud i Forsvaret Opptaksprøver til aspirantperioden I forbindelse med opptaksprøver til aspirantperioden skal de innkalte gjennomgå følgende: legeundersøkelse med klassifisering offisersintervju fysiske prøver. I tillegg kan følgende gjennomføres ved opptaket: intervju med psykolog psykologiske prøver andre prøver. De innkalte søkerne skal under tilsyn utarbeide en kort selvbiografi. Denne skal være til hjelp for intervjuoffiser og gi en indikasjon på vedkommendes skrive- og formuleringsferdigheter. Det er hver skoles ansvar, i samråd med egen forsvarsgren, å legge forholdene til rette for at søkere med skrive- og/eller lesevansker kan tas opp som elever. Kravet om å bestå de fysiske prøvene er normgivende for opptak til aspirantperioden, men prøvene skal bestås til elevopptaket. Skolesjefen kan i spesielle tilfeller dispensere fra dette Kriterier for aspirantopptaket Til aspirantperioden kan det tas opp et rimelig antall kvalifiserte søkere. Antallet bør stå i forhold til den årlige fastsatte elevkvote. Aspirantuttaket gjennomføres i opptaksråd på bakgrunn av: innkallingspoeng resultater oppnådd i opptaksuka. Søkere som ikke tilfredsstiller kravene til opptak, skal dimitteres eller overføres til avdeling for avtjening av førstegangstjeneste. Dette må gjennomføres iht 22

23 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING Bestemmelser om utskriving og verneplikt (BUV) del III, kap IX. Søkere som ikke når opp i konkurransen, søkes overført til annen skole for videre befalsutdanning. Søkere skal informeres om sin adgang til å påklage opptaksrådets avgjørelse (jf. pkt ) Aspirantperioden Aspirantperioden skal danne grunnlag for opptak (seleksjon) som befalselev. Personell som tidligere har avtjent førstegangstjenesten, herunder vervede, skal normalt gjennomføre aspirantperioden. Aspirantene skal få anledning til å vise: evne til å ta initiativ evne til å håndtere usikkerhet evne til å skape tillit omsorgsevne evne til å ta selvstendige og gode beslutninger fysiske ferdigheter evne til å lære militære ferdigheter evne til å tilegne seg praktiske ferdigheter Elevopptak Elevopptak gjennomføres i opptaksråd. Rådet skal med grunnlag i de prøver, observasjoner og vurderinger som er foretatt i aspirantperioden, ta ut elever til vedkommende skole. I tillegg kan det tas hensyn til resultatet fra opptaksprøvene, samt aspirantens innkallingspoeng. Resultatet av rådets avgjørelse skal føres i skolerådsprotokollen. Kvalifiserte kandidater som ikke når opp i konkurranse, skal søkes overført til annen skoleplass i Forsvaret. For UB-utdanningen fastsetter forsvarsgrenene selv prosedyrene for utlysing, seleksjon og opptak. Søkere som opptas med henblikk på UB-utdanning, benevnes UB-aspiranter i aspirantperioden og UB-elever i elev-perioden Særlige regler for opptak av kvinnelige søkere Ved opptak av kvinnelige søkere følges i prinsippet de samme prosedyrer som gjelder ved opptak av menn. Forøvrig vises til bestemmelsene om militærtjeneste for kvinner i BUV del II, kap I og del III, kap IX Forhåndsløfte om fast skoleplass Kvinner som har konkurrert seg inn på befalsutdanning, men som er blitt gravide før skolestart, kan få forhåndsløfte om opptak neste år. Forhåndsløfte om opptak til skole er begrenset til opptak som foregår innen to år. 23

24 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING Andre former for forhåndsløfte kan innvilges av GI. 2.3 BESTEMMELSER FOR SKOLEPERIODEN Elevperioden Elevperioden består av en felles befalsutdanning og en fagutdanning. Den generelle utdanningen skal så langt det er praktisk mulig være lik for alle forsvarsgrener hva gjelder varighet, men må ivareta de særegenheter den enkelte forsvarsgren representerer. Fagperioden inneholder en spesifikk fagutdanning på Forsvarets utstyr og systemer, og denne bestemmes og utformes av de respektive generalinspektører. Lederutviklingsprosessen er en grunnleggende faktor i elevperioden med vekt på holdninger og menneskesyn. Skolene skal tilstrebe å rette arbeidet ifm lederutviklingen mot de fem utviklingsområdene (lederrollen, lederegenskapene, selvforståelsen, mestringstro, holdninger). Befalselevene har selv et ansvar for sin egen læring og utvikling. Fagplaner for utdanningene viser hva elevene skal ha tilegnet seg i løpet av skoleåret Vilkår for elever og aspiranter Aspiranter og elever ved befalsskolene og utskrevet befalsutdanning har de samme rettigheter som førstegangstjenestegjørende. Aspiranter og elever gis permisjon i h t "Direktiv om permisjon for militært personell del A". Søkere som tjenestegjør i Forsvaret, skal ha avviklet all ferie, avspasering eller permisjonsdager før fremmøte til opptak. For korporaler og menige som er aspiranter/elever, vises til Fredsregulativet hva gjelder økonomiske og andre vilkår under utdanning. For befal og vervede som er elever, vises det til gjeldende tariffavtale og særavtaler. Endringer i tjenestelige og økonomiske vilkår, og endringer i rammeplaner og fagplaner, forårsaket av lønnsjusteringer eller endringer i organisasjons- og tjenesteplaner, kan forekomme Tillitsmannsordningen (TMO) Aspiranter og elever er å betrakte som vernepliktige og omfattes av Tillitsmannsordningen for Forsvaret (TMO). Tillitsvalgte og vararepresentanter velges ved skolene etter gjeldende regler for TMO Organisering i tjenestemannsorganisasjoner Elever under grunnleggende befalsutdanning har anledning til å organisere seg i tjenestemannsorganisasjoner. 24

25 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING 2.4 BESTEMMELSER FOR PRAKSISPERIODEN Generelt Praksisåret er en del av den grunnleggende befalsutdanningen. UB-utdannede gjennomfører praksisåret som engasjert sersjant/kvartermester. Praksisåret skal befeste befalets teoretiske kunnskaper samt gi befalet praktisk lederskapserfaring. Mottakende avdeling har ansvaret for oppfølging, veiledning og evaluering av sersjantene/kvartermestrene i hele praksisåret i samarbeid med skolen de er uteksaminert fra. Praksisåret har som fremste mål å: gi sersjantene/kvartermestrene praksis i lederskap og videreutvikle dette under kontinuerlig veiledning, sett opp mot de fem utviklingsområdene (lederrollen, lederegenskapene, selvforståelsen, mestringstro, holdninger) videreutvikle positiv holdning og innstilling til tjenesten oppøve evnen til å utvikle og opprettholde grunnleggende tjenesterutiner i primær- og sekundærfunksjonene videreutvikle sersjantenes/kvartermestrenes fagkunnskaper ved praktisk tjeneste for å øke den faglige dyktighet og evne til selvstendig å utføre tjenestestillingens fulle arbeidsområde motivere sersjantene/kvartermestrene for fortsatt utdanning og tjeneste i Forsvaret. Det skal orienteres om mulighetene for vernepliktig og utskrevet befal til å: søke om opptak på krigsskole med militær eller sivil fagutdanning konkurrere om ledige kontrakter på åremål eller engasjement søke om yrkestilsetting iht gjeldende retningslinjer dimittere og inngå i mobiliseringsstyrken for befal Spesielle bestemmelser Praksisåret gjennomføres normalt umiddelbart etter bestått befalsskole. For personell med UB-kurs gjennomføres praksisåret etter fullført førstegangstjeneste. For de flerårige linjer ved de tekniske befalsskoler er befalsskoleopplæringen beregnet til ett år selv om den gjennomføres over flere skoleår. Praksisåret er begrenset til det første plikttjenesteåret etter teoriutdanningen. Flygere går BS og KS før de får flygerving. Pr vingdato har de KS 1-nivå. Befal som ikke tilfredsstiller kravene til videre flygerutdanning ved LFS og blir frabeordret skolen, kan få tilbud om å gjennomgå annen fagutdanning i Luftforsvaret. I slike tilfeller gjelder de vanlige bestemmelser for grunnleggende befalsutdanning. 25

26 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING Disponering Etter gjennomført og bestått befalsskole beskikkes elevene til sersjanter/kvartermestere for avtjening av praksisåret. Generalinspektør/våpeninspektør beordrer sersjantene/kvartermestrene til tjenestene iht behov og hjemler. Følgende prosedyre gjelder som norm: befalsskoleelevene gis informasjon om aktuelle tjenestestillinger med fordeling på avdelinger etter innhentede ønsker/prioritering fra hver elev, fremmer befalsskolen forslag til fordeling generalinspektørene/våpeninspektørene foretar endelig fordeling og beordring som kunngjøres senest to måneder før uteksaminering. Man bør innarbeide regler mht vurdering av eleven som leder (MF). Kun unntaksvis bør elevene frabeordres de siste to mnd før disponering den enkelte grenstab/avdelingssjef beordrer sersjanten/kvartermesteren til tjenestestilling sersjanter/kvartermestrene som instruktør skal normalt ikke avtjene praksisåret ved befalsskole Sersjanter/kvartermestre skal normalt ikke beordres inn i stilling tillagt høyere grad, da disse fortsatt er i en praksis/utdanningssituasjon. Disponering av sersjantene/kvartermestrene ved avdeling skal være i samsvar med den utdanning som er gitt. Sersjanter/kvartermestere skal i praksisåret inngå i befalsstilling iht OPL/F. Avvik p.g.a. befalssituasjonen ved avdelingen bør vurderes nøye. For best mulig å kunne mestre sin tjenestestilling bør sersjanter og kvartermestere være ved samme tjenestested i ett år. Minimum halvparten av praksisperioden skal være i stilling som samsvarer med spesialutdanning. Disse bestemmelser gjelder også for befal uteksaminert fra flerårige tekniske befalsskoler i plikttjenesteperioden. Som en hovedregel gjelder at sersjanter/kvartermestere uteksaminert fra de ettårige befalsskoler bør tjenestegjøre ved felt-/operativ avdeling. Ombeordring til ny avdeling etter halve praksisåret skjer etter generalinspektørens/våpeninspektørens bestemmelser. For sersjanter/kvartermestere fra de flerårige tekniske befalsskoler tilstrebes også at så mange som mulig får tjeneste ved felt-/operativ avdeling under praksisperioden. For de som får tjeneste ved annen avdeling, bør tjeneste ved felt-/operativ avdeling søkes lagt inn under etterfølgende plikttjenesteperiode. Sersjantene/kvartermestrene ombeordres normalt ikke under praksisperioden. Ombeordring under plikttjenesteperioden skjer normalt i takt med de ordinære beordringsomganger for beordringsbefal i Forsvaret. 26

27 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING Ved nedleggelse eller omorganisering vil sersjanter/kvartermestre bli ombeordret iht forsvarsgrenens behov Videreutdanning/orientering Praksisperioden er en naturlig fortsettelse av skoleåret og skal gi nødvendig praktisk tjenesteerfaring. I god tid før valg av tjenestested skal det orienteres om: aktuelle tjenestesteder praksisperioden med hensyn til oppfølging, innhold, tjenestevilkår m.v. muligheter for tjeneste ut over praksisåret, herunder videre utdanning i Forsvaret fremtidig plass i mobiliseringsforsvaret økonomiske vilkår avansementsordningen. Mottagende avdelinger skal ta skriftlig kontakt med det nye befalet, ev. besøke skolen for å gi utfyllende informasjon om avdelingen Oppfølging og ansvar Det er viktig at sersjantene/kvartermestrene blir mottatt og fulgt opp slik at de opplever overgangen fra skole til praktisk tjeneste så positivt som mulig. Befal med UB/BK-utdanning skal ved videre engasjement følges opp i praksisåret på lik linje som sersjanter/kvartermestere med BS-utdanning. Det er et sjefsansvar å sørge for at praksisåret tjener sin hensikt. Dette gjelder spesielt riktig disponering og videreutvikling av sersjantene/kvartermestrene. Sjefer på alle nivåer som har befalet under sin kommando, må derfor personlig engasjere seg i denne prosessen. Sjefen skal vektlegge veiledning og støtte. Sjefen skal sørge for å: se til at sersjanter og kvartermestere blir veiledet og bedømt gjennomføre medarbeidersamtaler. En oppstartsamtale, en samtale omtrent halvveis i pliktåret og en samtale på slutten av året, hvor man som et minimum skal ta for seg forannevnte punkter utpeke kontaktoffiserer utferdige tjenesteuttalelse og fremsende den etter gjeldende regler vurdere tjenesteplanenes hensiktsmessighet og eventuelt fremme forslag til forbedring. Kontaktoffiserene skal: være sersjantens/kvartermesterens veileder og koordinator når det gjelder gjennomføringen av innføringsprogrammet 27

28 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING gjøre vedkommende kjent med tjenestestedet delta i vurdering av sersjantens/kvartermesterens prestasjoner søke jevnlig kontakt med sersjanten/kvartermesteren for å diskutere vedkommendes utvikling, samt legge vekt på aktivt å gi veiledning, råd og støtte oppmuntre vedkommende til aktivt å dra nytte av den mulighet til selvutvikling som pliktåret gir. Veiledning/oppfølging i praksisåret skal særlig konsentreres om: at sersjanten/kvartermesteren viser initiativ og ansvar, utfører sine plikter, leder undergitt personell iht Forsvarets retningslinjer og identifiserer seg med avdelingens øvrige befal progresjon i oppgaver og ansvar utover i praksisåret. Personlig utvikling og evne til å takle nye utfordringer skal evalueres gjennomføring av beordret vakttjeneste at sersjanten/kvartermesteren er bevisst i måten å utøve lederskap på oppmuntring til å delta i fysisk trening, herunder konkurranser og sosiale tilstelninger som arrangeres ved avdelingen. Inspektoratene/våpeninspektørene/distriktssjefene har i sine tjenesteområder ansvaret for opplæringen i praksisåret. De kontrollerer at de fastsatte mål nås. Sersjanten/kvartermesterens eget ansvar: Den enkelte har selv hovedansvaret for å nytte de muligheter tjenesten gir til å lære. Vedkommende bør jevnlig vurdere sin egen utvikling som befal og søke kontaktoffiserene for å få råd og tilbakemelding Kvalitetskontroll av grunnleggende befalsutdanning Utdanning skal jevnlig evalueres med hensyn til innhold, effektivitet og skolens mål. Når vurderingen avdekker svakheter ved elevenes kunnskap, ferdighet, holdning eller sosiale adferd, bør revisjon av utdanningen eller gjennomføringen av den vurderes. Det er derfor av den største betydning at det er nær kontakt mellom den skole som avgir befal, og den avdeling der praksisperioden blir avtjent. Avdelinger skal etter praksisperioden sende tjenesteuttalelse med beskrivelse av befalets kvalifikasjoner til den skole som har uteksaminert befalet. Rapporten skal ta utgangspunkt i den tjeneste vedkommende ble pålagt og skal vurdere i hvilken grad kunnskaper, ferdigheter og holdninger som befalet sitter inne med, er tilfredsstillende. Grunnleggende befalsutdanning vurderes ved prøver, observasjoner, intervjuer og spørreskjemaer. De krav som stilles til vurdering, er gyldighet, pålitelighet og anvendelighet. Resultatet av denne analyse gir grunnlag for revisjon av rammeplaner og fagplaner. 28

29 GRUNNLEGGENDE BEFALSUTDANNING Kontakt mellom skolene og avdelingene For at den grunnleggende befalsutdanningen skal bli best mulig kreves en stadig oppfølging/ajourføring av utdanningsmål mv. Det er derfor av den største betydning at det er nær kontakt mellom den skole som utdanner befalet, og den avdeling hvor praksisåret avtjenes. Generalinspektørene/våpeninspektørene gir nødvendige retningslinjer for denne kontakten ved koordinerende tiltak eller delegering til befalsskolesjef. Kontakten kan skje ved muntlige eller skriftlige henvendelser eller ved at skolene sender en representant (skolesjef, NK, kullsjef) til avdelingene. Kontakt mellom skolene og det enkelte befal Tilbakemelding fra befalet til skolene gjennomføres på slutten av praksisåret. Dette kan skje ved direkte kontakt i forbindelse med skolebesøk ved avdelingene og/eller ved å nytte et spørreskjema. Nødvendige tiltak på dette felt koordineres av generalinspektør/våpeninspektør. Kontakt mellom avdelingen og den oppsettende avdeling Etter fullført praksisår får kvalifiserte sersjanter/kvartermestere opprykk til fenrik. Beskikkelsesbrev utstedes av de respektive grenstaber/befalsskoler etter anbefaling fra tjenestegjørende avdeling Opprykk Etter praksisåret skal sersjanter og kvartermestere ha holdninger, kunnskaper og ferdigheter som kvalifiserer for tjeneste som befal i Forsvaret. Etter fullført og bestått grunnleggende befalsutdanning vurderes sersjantene/kvartermestrene for beskikkelse til fenrik, og det utstedes vitnemål for grunnleggende befalsutdanning. Anbefaling om opprykk sendes den enkelte befalsskole/våpeninspektør senest 8 uker før utløp av praksisåret. Skolen/våpeninspektøren sender beskikkelsesbrev og vitnemål for gjennomført grunnleggende befalsutdanning til avdelingene, slik at dette kan utleveres sersjanten/kvartermesteren før dimisjon. For sersjanter/kvartermestere som ikke anbefales til opprykk, sendes egen forklaring med begrunnelse. Sersjanten/kvartermesteren skal orienteres før en slik sak sendes fram. Minst ett av følgende vilkår må legges til grunn for at befalet ikke får opprykk: Når befalet er klart under norm i militært forhold i praksisåret Når befalets vandel ikke lenger er tilfredsstillende 29