Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen"

Transkript

1 1 av1 Vår dato Vår referanse /TS Vårsaksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Til Kopi til Det kongelige forsvarsdepartement Internt Intern kopi til Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen Befalets Fellesorganisasjon (BFO) viser til tidligere innspill og kommentarer til Forsvarsstudien 07 (FS 07), samt innledende innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen (LTP). Erfaringene etter implementering av Lov om personell i Forsvaret og nåværende befalsordning, samt konsekvensene av anbefalingene i FS 07, synliggjør et behov for store endringer i gjeldende befalsordning. Som et bidrag til arbeidet med ny befalsordning og Langtidsproposisjonen, har BFO derfor utarbeidet et forslag til ny helhetlig befalsordning 1. Forslaget vil etter vårt syn bedre ivareta både Forsvarets og det enkelte befals behov, samtidig som forslaget i langt større grad understøtter intensjonene med avdelingsbefalsordningen. BFO forutsetter derfor at innspillet blir vektlagt i forbindelse med utarbeidelse av Langtidsproposisjonen. Med vennlig hilsen Didrik Coucheron Leder BFO 1 Forslag til ny befalsordning Postadresse Sivil telefon/telefaks Befalets Fellesorganisasjon / Boks 501 Sentrum E-postadresse 0105 Oslo Militær telefon/telefaks Dokumentets filbane / WWW-adresse (URL) bfo. no Vedlegg

2 Forslag til ny befalsordning Innledning Forsvaret har gjennom hyppige omorganiseringer og nedbemanning de siste årene vært igjennom en betydelig modernisering, og har gått fra et mobiliseringsforsvar til et mindre, men mer fleksibelt forsvar, som skal være i stand til å håndtere et langt bredere trusselbilde. Videre er materiellet og operasjonsmønsteret stadig blitt mer avansert, og stiller større krav til kompetanse blant organisasjonens personell. Samtidig har Forsvaret gått fra en situasjon hvor nedbemanning har stått i fokus, til i en situasjon hvor utfordringene i første rekke er å rekruttere nok kvalifisert personell, og ikke minst beholde og videreutvikle disse. Nok personell med riktig kompetanse og sammensetning vil være en avgjørende suksessfaktor for videreutvikling av Forsvaret, og utforming av fremtidig befalsordningen vil ha stor betydning for om Forsvaret skal lykkes med dette. Videre er vi i ennå større grad blitt avhengig av å kunne operere sammen med våre allierte, både i forhold til våre nasjonale oppgaver og ikke minst i internasjonale operasjoner utenfor landets grenser. Skille mellom nasjonalt forsvar og internasjonale operasjoner synes mindre og mindre fremtredende, hvor sistnevnte er blitt en del av et normalt tjenestemønster for Forsvarets ansatte. Også dette vil ha betydning i forhold til utformingen av en ny befalsordning, og vil kunne være dimensjonerende for Forsvarets struktur. I tillegg til den generelle nedbemanningen på 25 %, er det et utviklingstrekk at man øker andelen avdelingsbefal og vervede, på bekostning av yrkesbefal og sivile. Likeledes spesialister versus generalister. BFO er svært kritisk til denne utviklingen, da den i liten grad bygger på en gjennomført kompetanseanalyse. Dagens komplekse operasjonensmønster setter stadig større krav til kompetanse, og BFO forutsetter derfor at personellstrukturen fastsettes ut fra organisasjonens behov for og krav til kompetanse, og at andelen avdelingsbefal og vervede reflekterer dette. BFO har tidligere vært kritisk til innføringen av avdelingsbefalsordningen, men innser at denne er kommet for å bli. Etter BFOs oppfatning fungerer ikke ordningen som forutsatt, og erfaringene og tilbakemeldingene fra styrkeprodusentene synliggjør et behov for store endringer i forvaltningsbestemmelsene/-praksis for denne gruppen. Vi vil derfor i vår anbefaling fremme konstruktive forslag for å få avdelingsbefalsordningen til å fungere etter sin hensikt. Etter BFO's oppfatning er det mye positivt i de tidligere befalsordningen som det er naturlig å bygge videre på. BFO foreslår derfor at fremtidig befalsordning fortsatt består av tre hovedelementer: En utdanningsordning En avansementsordning En disponeringsordning Disse må imidlertid tilpasses fremtidens utfordringer knyttet til:

3 Rekruttere og beholde høyt kvalifisert personell, herunder økt antall kvinner Større forutsigbarhet i form av tjenesteplaner, samt i forhold til arbeidsbelastning og arbeidsmiljø Intensjonen med avdelingsbefalsordningen Seniorperspektiv og etterutdanning Foreslåtte befalsordning vil. i hovedsak ivareta stadig tjenestegjørende avdelingsog yrkesbefal. I den grad vernepliktig befal og HV-befal ikke ivaretas, forutsettes det at det utarbeides egne forvaltningsbestemmelser for disse. Tilsetting som avdelings- og yrkesbefal skjer normalt med bakgrunn i: For avdelingsbefal: Gjennomført og bestått Grunnleggende befalsutdanning (GBU) Bjenn.omført og bestått Grunnleggende befalskurs (GBK) For yrkesbefal: Gjennomført og bestått Grunnleggende offisersutdanning (GOU) o Krigsskole o Forsvarets ingeniørhøyskole/tilsvarende o KS-kvalifiseringskurs kombinert med sivil utdanning Avdelingsbefal med aldersuavhengig kompetanse

4 Forslag til ny utdanningsordning Utdanningsordningen er utarbeidet på grunnlag av Forsvarets mål, oppgaver og fremtidige utfordringer, og bør, uten å miste kvaliteter i forhold til den militærfaglige profesjonsutdanningen, tilpasses det sivile universitets- og høyskolesystem i form av studiepoeng og nivå. Antall studiepoeng er ikke beskrevet for de ulike utdanningsnivå, men alt fra den grunnleggende befalsutdanning bør gi studiepoeng. Dette er også viktig i rekrutteringsmessig sammenheng, og et bidrag for å kunne rekruttere flere kvinner til befalsyrket. Foreslått utdanningsordning vil også i større grad understøtte avdelin.gsbefalsordningen. Forsvarets kompetansebehov vil variere over tid, og det er derfor vanskelig å være eksakt i forhold til fremtidens behov. For å kunne ivareta et varierende utdanningsbehov er det avgjørende at Forsvaret selv besitter utdanningskompetanse innen Forsvarets primærvirksomhet planlegging, ledelse og understøttelse av militære operasjoner - og innenfor disse områdene må Forsvarets skoler være høy kvalitetsinstitusjoner. Men innen fagområder hvor det er hensiktsmessig og kosteffektivt, bør Forsvaret basere seg på å kjøpe slik utdanning ved sivile universiteter og høyskoler, eventuelt i utlandet. En slik fleksibel utdanningsmodell legger til rette for en kontinuerlig kompetanseutvikling, tilpasset Forsvarets behov og den enkeltes ønsker. Den to-årige grunnleggende befalsutdanningen. (GBU) med minimum ett skoleår og ett års praksis, vil fortsatt være hovedrekrutteringskilden for videre tjeneste og utdanning i Forsvaret. For å ivareta avdelingsbefalsordningens betydelige rekrutteringsbehov, samt målet om økt kvinneandel, må GBU styrkes og videreføres innenfor rammen av høyt kvalifiserte befalsskoler, og gi studiepoeng i samsvar med det sivile utdanningssystemet. Videre bør befalskurs i kombinasjon med førstegangstjeneste fortsatt kvalifisere til engasjement som befal, og senere tilsetting som avdelingsbefal eller videre utdanning. Tre-årig krigsskole skal fortsatt kvalifisere for og være det naturlige valget for yrkestilsetting i Forsvaret. Høyt kvalifiserte forsvarsgrenvise krigsskoler skal sikre god faglig utvikling og rekruttering til offisersyrket. Kombinert med fagrelaterte kurs, samt videre stabs-, forvaltnings- og lederutdanning vil dette sikre en kontinuerlig kompetanseutvikling i tråd med Forsvarets behov. For å sikre forsvarlig forvaltning, må forvaltningsutdanningen på nytt få en naturlig plass i Forsvarets utdanningssystem. Både i form av linjer i den nivådannende utdanningen, men også som fagrelaterte kurs av varierende varighet. BFO foreslår en videreføring av nivåene i dagens utdanningsordning, men foreslår endringer som i større grad ivaretar kompetanseutvikling for avdelingsbefal og de som ikke velger krigsskole.

5 Grunnleggende utdanning Grunnleggende utdanning skal i første rekke kvalifisere for tilsetting som befal og videre utdanning i Forsvaret, og skal ivareta Forsvarets behov for befal på de laveste grader. Forsvarets omstilling og innføring av avdelingsbefal medfører at rekrutteringen til grunnleggende utdanning må dobles i forhold til dagens nivå. Innretningen på den grunnleggende utdanningen må derfor ivareta det økte rekrutteringsbehovet og samtidig understøtte avdelingsbefalsordningen. BFO anbefaler derfor tre elementer i den grunnleggende utdanningen: Grunnleggende befalsutdanning (GBU) o To-årig grunnleggende befalsutdanning med ett års skole og ett års praktisk tjeneste som sersjant/kvartermester o Opprykk til sersjant/kvartermester etter 12 måneder o Skoleåret gjennomføres ved etablerte befalsskoler (høyskoler), mens praksis gjennomføres ved relevante avdelinger under veiledning av erfarent befal o Det kreves normalt generell studiekompetanse for opptak, men forsvarsgrensvise tilpassninger kan gjøres o Kvalifiserer for tilsetting som avdelingsbefal og videre utdanning i Forsvaret Grunnleggende befalskurs (GBK) 0 Kurs for utskrevet befal i kombinasjon med førstegangstjeneste, hvor det gis opprykk til sersjant/kvartermester etter 12 måneder o Kombinert med minimum ett års praktisk tjeneste som sersjant/kvartermester, eller minimum ett års tjeneste som vervet, kvalifiserer dette for tilsetting som avdelingsbefal og videre utdanning i Forsvaret Videregående befalsutdanning (VBU) o Ett-årig obligatorisk videreutdanning for avdelingsbefal som ikke gjennomfører GOU o Gjennomføres ved befals-/krigsskole eller sivil høyskole, med faglig fordypning i relevante fag o Gjennomføres 5 7 år etter fullført GBU/GBK Grunnleggende offisersutdanning Grunnleggende offisersutdanning skal i første rekke kvalifisere for tilsetting som yrkesbefal, og skal sikre Forsvarets behov for yrkesbefal på lavere og midlere nivå. Krigsskole (KS) o Tre-årig utdanningsløp ved en av Forsvarets krigsskoler o Opptakskrav generell studiekompetanse og gjennomført GBU/GBK o Tilpasninger kan gjøres i henhold til forsvarsgrenenes behov. o Eventuell gjennomgående modell gjennomføres etter prinsippene for Forsvarets ingeniørhøyskole o Gjennomført og bestått utdanning gir Bachelor grad

6 o o Gis opprykk til fenrik som kadett på KS Bestått krigsskole gir rett og plikt til yrkestilsetting Forsvarets ingeniørhøyskole (FIH)/tilsvarende o Fire-årig gjennomgående utdanning ved Forsvarets ingeniørhøyskole/tilsvarende, hvor skoleåret av den grunnleggende befalsutdanningen er en del av dette o Opptakskrav generell studiekompetanse o Gjennomført og bestått utdanning gir Bachelor grad o 1. året gjennomføres som korporal/tilsvarende o Gis opprykk til sersjant/kvartermester etter 1. skoleår o Gis opprykk til fenrik etter 2. skoleår o Bestått gjennomgående utdanning gir rett og plikt til yrkestilsetting Kvalifiseringskurs o Militærfaglig kvalifiseringskurs ved Forsvarets krigsskoler for personell med sivil utdanning/kompetanse som grunnlag for yrkestilsetting o Forsvarsgrensvise kurs av inntil 12 måneders varighet. Skal inneholde minimum det som kreves for yrkestilsetting i alle forsvarsgrener, men kan utvides innenfor rammen av 12 måneder i henhold til forsvarsgrenenes behov Videregående offisersutdanning (VOU) Videregående offisersutdanning skal ikke være en nivå dannende utdanning, men en spesialisering for leder- og stabsstillinger på midlere og høyere nivå i Forsvaret. Utdanningen kan gjennomføres ved en av Forsvarets utdanningsinstitusjoner eller ved sivile universiteter og høyskoler. Det er Forsvarets behov for kompetanse som er styrende, samtidig som den enkelte offiser skal gis mulighet til videre kompetanseutvikling. VOU av minimum ett års varighet. må være obligatorisk videre-/etterutdanning for alt yrkesbefal, og gjennomføres i henhold til Forsvarets behov og den enkeltes tjenesteplaner. I tillegg til hva som i dagens befalsordning inngår i VOU, ønsker BFO gjeninnføring av et obligatorisk stabs-/forvaltningskurs for å sikre faglig oppdatering for alt yrkesbefal. Stabs-/forvaltningskurs o 3-6 måneders obligatorisk stabs- eller forvaltningskurs for alt yrkesbefal o Felles for alle forsvarsgrener o Gjennomføres 4-6 år etter yrkestilsetting Videregående stabs- og lederutdanning o Videregående ett- til to-årig stabs- og lederutdanning på masternivå, der 2-årig utdanning gir Master i henhold til dagens befalsordning

7 o o Antall studieplasser på den ett-årige stabsskolen bør utvides i tråd med Forsvarets behov (ca 150 årlig), samtidig som Forsvaret mer målrettet bør utnytte denne kompetansen i ettertid Enkelte moduler må gjøres tilgjengelig for personell med sivil Master Høyere sivil utdanning o Ett- til to-årig sivilfaglig utdanning/spesialisering i henhold til Forsvarets kompetansebehov, der 2-årig utdanning gir Master o Må ses i sammenheng med videregående stabs- og lederutdanning, slik at alt yrkesbefal tilbys minimum ett års videreutdanning o Utdanningen gjennomføres ved sivile universitet og høyskoler o Sivil Master i kombinasjon med nødvendige moduler fra stabsskolen, godkjennes som gjennomført stabsskole Forsvarets høgskole o Utdanning som kvalifiserer for høyere lederstillinger i Forsvaret i samsvar med dagens befalsordning PhD-utdanning o Dekke Forsvarets behov for dybdekompetanse innenfor fagområder det undervises i ved Forsvarets utdanningsinstitusjoner o Dekke Forsvarets behov for FoU Forslag til ny avansementsordning I forbindelse med implementering av Lov om personell i Forsvaret, ble det gjort store endringer i gjeldende befalsordning, og spesielt i avansementsordningen. Tidligere normalopprykk til og med kaptein/tilsvarende ble fjernet, og alt befal ble søknadsbefal hvor opprykk til høyere grad normalt skjer etter søknad på stilling tillagt høyere grad. Avansementsordningen er på denne måten sterkt knyttet til disponeringsordningen. Etter BFO's oppfatning fungerer ikke gjeldende avansementsordning tilfredsstillende, spesielt ikke i forhold til det yngste befalet og de laveste gradene. Erfaring og praksis viser at den heller ikke understøtter intensjonen i avdelingsbefalsordningen om større kontinuitet og kompetanse på de laveste gradsnivåene. BFO foreslår derfor endringer i avansementsordningen som i store trekk er lik tidligere avansementsordning (BO 95), men hvor det er tatt hensyn til behovet for større kontinuitet og at avdelingsbefal er kommet inn som en ny stor personellgruppe. Avansementsordningen vil naturlig være noe forskjellig for yrkes- og avdelingsbefal, da avdelingsbefal kun kan bekle stillinger på nivå sersjant til og med løytnant. De foreslåtte endringer, blant annet gjeninnføring av normalavansement, må også ses i sammenheng med foreslåtte endringer i disponeringsordnin.gen, da disse er tett knyttet til hverandre. BFO foreslår en todelt avansementsordning med normalopprykk for de laveste gradene og

8 deretter opprykk ved søknad på stilling. For å ivareta behovet for kontinuitet bør det fortsatt være mulig å oppnå avansement uten å måtte skifte stilling. BFO foreslår derved følgende avansementsordning: Opprykk til sersjant/kvartermester gis etter første året av GBU, evt fullført GBK Opprykk til fenrik kan gis gjennom lokal disponering tidligst 3 år etter tilsetting som sersjant/kvartermester, mens alle skikkede gis normalopprykk til fenrik 5 år etter tilsetting som sersjant/kvartermester, eller ved opptak GOU Opprykk til løytnant: o Gis for yrkesbefal normalt i forbindelse med førstegangsdisponering etter fullført GOU. Skjer ved disponering i løytnantstilling. Forsvarsgrensvise tilpasninger/avvik kan gjøres ved gjennomgående utdanning o Avdelingsbefal kan gis opprykk til løytnant gjennom lokal disponering tidligst 4 år etter tilsetting som fenrik, mens alle skikkede gis normalopprykk til løytnant 6 år etter tilsetting som fenrik Opprykk til kaptein/tilsvarende skjer etter søknad mot ledig stilling, og kan for yrkesbefal gis etter 5 års tjeneste som løytnant. Normalopprykk til kaptein/tilsvarende oppnås for alle skikkede yrkesbefal etter 14 års tjeneste som løytnant Opprykk til nest høyere grad skjer normalt etter søknad på stilling tillagt høyere grad. Det kan, basert på realkompetanse unntaksvis hoppes over grader. Unntaksvis kan administrativt opprykk gis i samme tjenestestilling for å ivareta behovet for kontinuitet Ved førstegangs tilsetting som befal, kan tilsettingsmyndigheten i spesielle tilfeller fravike ovenstående avansementsordning Forslag til ny disponeringsordning Etter BFO's oppfatning fungerer ikke gjeldende disponeringsordning tilfredsstillende, og da spesielt i forhold til de laveste befalsgrader. Tydeligst blir dette i forhold til avdelingsbefal, hvor gjeldende befalsordning undergraver intensjonen med innføring av avdelingsbefalsordningen. Bortfallet av normalavansement, kombinert med at alt befal ble søknadsbefal, motvirker intensjonen om økt kontinuitet og kompetanse for avdelingsbefalet, og resulterer i svært mange søknader om ny stilling og gradsopp rykk. Dette forsterkes av at det ikke er etablert hensiktsmessige lønnsrammer, som sikrer en akseptabel

9 lønnsutvikling gjennom horisontal karriere. Dette gir en uhensiktsmessig høy turn over, samtidig som et slikt disponeringssystem gir liten forutsigbarhet for denne gruppen, da forpliktende tjenesteplaner i liten grad lar seg realisere. BFO anbefaler derfor at den kombinerte disponeringsordningen gjeninnføres, i hovedsak slik vi kjenner den fra BO 95. Dette vil i større grad bidra til kontinuitet ved den enkelte avdeling, samt at den enkelte avdeling får større påvirkning på disponering av egne personellressurser for de laveste befalsgradene. Likeledes vil det bidra til større forutsigbarhet for det enkelte befal, ved at det kan utarbeides mer forpliktende karriere-/tjenesteplaner i samråd med lokal avdeling. For at dette skal fungere på de laveste gradsnivåene, forutsettes det at det etableres hensiksmessige lønnsram mer som bidrar til større kontinuitet og forutsigbarhet. I forbindelse med implementering av Lov om personell i Forsvaret, ble endringene i disponeringsordningen, hvor alt befal ble søknadsbefal, i første rekke begrunnet med endringene i befalets stillingsvern. Befal skulle ikke gjennom beordringssystemet kunne bli beordret til overtallighet, og derved mulig oppsigelse. Når BFO nå foreslår å gjeninnføre beordringssystemet, følger det naturlig og forutsettes at det spesielle stillingsvernet for befal gjeninnføres også for de som er tilsatt etter 1. januar Likeledes vil gjeninnføring av beordringssystemet etter BFO's oppfatning ha konsekvenser for avansementsordningen, og BFO har derfor også foreslått gjeninnføring av normalavansement. I tråd med ovenstående foreslår BFO en disponeringsordning som følger: Todelt/kombinert disponeringsordning, der befalet i første del av sin tjenestetid er underlagt et beordringssystem, og i andre del er underlagt et søknadssystem, i hovedsak slik vi kjenner det fra BO 95 o Underlagt beordringssystemet avgir den enkelte en villighet/søknad til sentral forvaltningsmyndighet om disponering til en definert lokal avdeling. Innenfor avdelingen disponeres det enkelte befal i henhold til avdelingens behov og befalets tjenesteplaner. Disponering mellom avdelinger skjer sentralt med bakgrunn i Forsvarets behov og den enkeltes villighet, mens intern disponering skjer lokalt med bakgrunn i drøftede personelplaner. Hva som i denne sammenheng er å forstå med lokal avdeling, må nærmere defineres ut fra hensiktsmessighet, geografi/tjenesteområder og fremtidig DIF-struktur o Underlagt søknadsystemet avgir den enkelte en villighet/søknad på kunngjort ledig stilling(er), hvor disponering skjer med bakgrunn i realkompetanse i forhold til stillingens krav. Slike disponeringer skjer sentralt, og skal behandles i FSJ's råd

10 Befal skal være underlagt beordringssystemet frem til de oppnår opprykk til kaptein/tilsvarende, eller 10 års tjeneste som løytnant Tilsetting som kaptein/tilsvarende medfører overgang til søknadssystemet, hvor tilsetting i høyere grader skjer etter søknad mot stilling tillagt høyere grad Befal underlagt beordringssystemet bør som minimum tjenestegjøre 3-5 år ved en avdeling, før man kan disponeres til ny avdeling. For avdelingsbefal er intensjonen at flest mulig tjenestegjør ved en og samme avdeling gjennom hele tjenestetiden. Tjenestetid i den enkelte stilling tilpasses avdelingens behov og den enkeltes tjenesteplaner Befal underlagt søknadssystemet skal normalt tjenestegjøre minimum 3 år i en stilling før vedkommende kan tiltre annen stilling Internasjonal tjeneste Skille mellom nasjonale oppgaver og internasjonale operasjoner har de siste årene blitt mindre og mindre fremtredende, og internasjonal tjeneste er blitt en del av et normalt tjenestemønster for Forsvarets ansatte. Dette er formalisert og forsterket gjennom Lov om personell, hvor alt befal ble underlagt beordringsplikt til internasjonale operasjoner. Vårt internasjonale engasjement har etter BFO's oppfatning store konsekvenser i forhold til befalets samlede arbeidsbelastning og arbeidsmiljø, og det er derfor nødvendig med noen reguleringer: Disponering til internasjonal tjeneste må skje etter prinsippet 1:5, dvs en periode ute skal etterfølges av minimum fem perioder hjemme før man igjen er tilgjengelig for ny disponering til internasjonale operasjoner Relevante fysiske og medisinske krav i forhold til Forsvarets tjenestemønster, må legges til grunn for opptak på Forsvarets skoler og ved tilsetting som avdelings- og yrkesbefal

11 Forslag til ny avansementsordning I ÅR ALDER Utdanning GBU GBU IGOU GOU GOU ( Grad Korp lsjt ifenr Fenr Fenr Avd bef Avd bef ( Kort vei orp 1Sjt Sjt Sjt (Fenr Fenr Fenr Fenr ILT LT LT LT LT LT LT LT Lang vei Kor Sjt Sjt Sjt Sjt Sjt Fenr Fenr Fenr Fenr Fenr Fenr LT LT LT LT LT L Yrkesbef Yrkesbef Yrkesbef Kort vei Korp Sjt Fenr Fenr Fenr LT LT LT LT LT Kapt Kapt Kapt Maj Maj Maj Lang vei Korp Sjt Fenr Fenr Fenr LT LT LT LT LT LT * LT LT ILT LT LT LT LT FIH/TILSV Korp Sjt Fenr Fenr Fenr LT LT LT LT LT LT Kapt i Opprykk til sersjant/kvartermester gis etter første året av GBU, evt fullført GBK Opprykk til fenrik kan gis gjennom lokal disponering tidligst 3 år etter tilsetting som sersjant/kvartermester, mens alle skikkede gis normalopprykk til fenrik 5 år etter tilsetting som sersjant/kvartermester, eller ved opptak GOU Avdelingsbefal kan gis opprykk til løytnant gjennom lokal disponering tidligst 4 år etter tilsetting som fenrik, mens alle skikkede gis normalopprykk til løytnant 6 år etter tilsetting som fenrik Yrkesbefal gis normalt opprykk til løytnant i forbindelse med førstegangsdisponering etter fullført GOU, tidligst 3 år etter tilsetting som fenrik Opprykk til kaptein/tilsvarende skjer etter søknad mot ledig stilling, og kan for yrkesbefal gis etter 5 års tjeneste som løytnant. Normalopprykk til kaptein/tilsvarende oppnås for alle skikkede yrkesbefal etter 14 års tjeneste som løytnant Opprykk til nest høyere grad skjer normalt etter søknad på stilling tillagt høyere grad, og normalt tidligst etter 3 år i forrige stilling.

TEMAHEFTE MILITÆRT PERSONELL NY ORDNING FOR DU FORSVARER LANDET - VI FORSVARER DEG

TEMAHEFTE MILITÆRT PERSONELL NY ORDNING FOR DU FORSVARER LANDET - VI FORSVARER DEG TEMAHEFTE NY ORDNING FOR MILITÆRT V ER R A SV R O IF PERSONELL EG D 1 Forord «Befalsordningen er vår yrkesgruppe sin kontrakt med Stortinget, den gir grunnlag for å utøve vårt virke for nasjonen og den

Detaljer

Implementerings- og milepælsplan. Ordning for militært tilsatte

Implementerings- og milepælsplan. Ordning for militært tilsatte Implementerings- og milepælsplan Ordning for militært tilsatte 7. oktober 2015 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt og formål... 3 1.2 Mål og delmål... 3 1.3 Ønskede effekter... 3 1.4 Bakgrunn... 4 1.5

Detaljer

Økt forutsigbarhet. Høringsnotat Prop 111 LS Ordning for militært tilsatte: Generelle kommentarer

Økt forutsigbarhet. Høringsnotat Prop 111 LS Ordning for militært tilsatte: Generelle kommentarer Høringsnotat Prop 111 LS Ordning for militært tilsatte: Økt forutsigbarhet Norges Offisersforbund (NOF) mener den største utfordringen med dagens Befals- og Vervede ordning er manglende forutsigbarhet

Detaljer

KAFOs PRINSIPPROGRAM. 2012-2013 Endret 26.03.13 Hajk Makarjan

KAFOs PRINSIPPROGRAM. 2012-2013 Endret 26.03.13 Hajk Makarjan KAFOs PRINSIPPROGRAM 2012-2013 Endret 26.03.13 Hajk Makarjan Formål KAFO (Kadettforum) er et partipolitisk uavhengig organ for kadetter på Forsvarets krigsskoler, som er medlemmer i Befalets Fellesorganisasjon.

Detaljer

FORSVARETS PERSONELLHÅND- BOK DEL B

FORSVARETS PERSONELLHÅND- BOK DEL B 1 FORSVARETS PERSONELLHÅND- BOK DEL B Forvaltning av befal GYLDIG FRA 1 AUGUST 2005 /E:\jboss-3.2.6\server\fobid\work\jboss.web\localhost\fobid\Forsvarets personellhåndbok (FPH) Del B Forvaltning av befal

Detaljer

Forsvarets personellhåndbok - Del B Forvaltning av befal

Forsvarets personellhåndbok - Del B Forvaltning av befal Forsvarets personellhåndbok - Del B Forvaltning av befal fastsettes til bruk i Forsvaret Oslo, 28. mars 2012 Tom Simonsen Direktør Sjef Forsvarsstaben/Personellavdelingen Forsvarets personellhåndbok -

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2006-2010

HANDLINGSPROGRAM 2006-2010 HANDLINGSPROGRAM 2006-2010 1. Påvirkning Norges Offisersforbund skal videreutvikle og profilere NOF som en viktig premissleverandør i forsvars- og sikkerhetspolitiske saker. Norges Offisersforbund skal

Detaljer

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret?

Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? Harlans Seminar 26 Status teknisk utdanning i Sjøforsvaret? KK Stein Erik Sund Sjøforsvarets skoler Stab KNM HH Befalssolen Sjøkrigsskolen KNM Tordenskjold Seniorinspektør OK Jens Ekerhovd (midl) Sjef

Detaljer

Forsvarets personellhåndbok del B - Forvaltning av befal

Forsvarets personellhåndbok del B - Forvaltning av befal Forsvarets personellhåndbok del B - Forvaltning av befal fastsettes til bruk i Forsvaret Oslo, 01. juli 2014 Tom Simonsen Direktør Sjef Forsvarsstaben/Personellavdelingen Forsvarets personellhåndbok del

Detaljer

BFOS PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM

BFOS PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM Befalets Fellesorganisasjons (BFO) 8. ordinære kongress BFOS PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM HOVEDSTYRETS INNSTILLING FOR PERIODEN 2011-2014 PRINSIPPROGRAM 2011 2014 Befalets Fellesorganisasjon (BFO) er

Detaljer

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening

Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Dato: 10 februar 2011 Forsvarets lønnssystem -Problemer med dagens system og KOLs forslag til løsning- Dagens situasjon i korte trekk: Stillingsutlysning med

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund 5. november 2001

Foredrag i Oslo Militære Samfund 5. november 2001 Foredrag i Oslo Militære Samfund 5. november 2001 ved Oberst Arne O. Hagtvedt Sjef for Jegerkorpset Akershus regiment FORSVARETS MILITÆRFAGLIGE UTDANNINGSSTUDIE Ærede formann kolleger! Innledning Jeg takker

Detaljer

BFO-SKOLEN. Kurskatalog 2013. Befalets Fellesorganisasjon

BFO-SKOLEN. Kurskatalog 2013. Befalets Fellesorganisasjon BFO-SKOLEN Kurskatalog 2013 Befalets Fellesorganisasjon KURS OG KOMPETANSE Utdanning og kompetanseutvikling for tillitsvalgte og medlemmer har alltid vært et viktig satsingsområde for BFO. BFO-skolens

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Del 1 - Våre ambisjoner

Del 1 - Våre ambisjoner Visjon Norges Offisersforbund forbundet for alt befal. Et fremtidsrettet og troverdig forbund med fokus på kvalitet og rettferdighet til beste for våre medlemmer og Forsvaret. Del 1 - Våre ambisjoner 1.

Detaljer

Fremtidens militære utdanningssystem

Fremtidens militære utdanningssystem Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 28. februar 2005 1 ved Generalmajor Rolf Thomsen Forsvarets skolesenter Fremtidens militære utdanningssystem 1 Innledning Forsvarets utdanningssystem er i støpeskjeen.

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Orientering for MUF 2007 Flaggkommandør Bernt Grimstvedt Søknadstall til BSS 1978-2006 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006

Detaljer

Utdanning av befal (TfF kl 4)

Utdanning av befal (TfF kl 4) Tjenestereglement for Forsvaret kl 4 Utdanning av befal (TfF kl 4) Utgave 1 juli 2005 TFF KL 4 UTDANNING AV BEFAL INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse 1 GENERELT...9 1.1 HENSIKT...9 1.2 VIRKEOMRÅDE...9

Detaljer

Tema: Søkelys på Avdelingsbefalordningen. ffisersforumtemahefte for aktuell forsvarsdebatt

Tema: Søkelys på Avdelingsbefalordningen. ffisersforumtemahefte for aktuell forsvarsdebatt ffisersforumtemahefte for aktuell forsvarsdebatt Tema: Søkelys på Avdelingsbefalordningen OffisersForum er Befalets Fellesorganisasjons nyetablerte faglige temahefte. Målsetningen er å skape et nytt forum

Detaljer

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen

Teknisk utdanning. ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen Teknisk utdanning ved Hærens befalsskole på Sessvollmoen En tekniker i Hæren har ansvar og plikter som ingen andre i samfunnet. Teknikeren bidrar til å opprettholde stridsutholdenhet, og gir forutsigbarhet

Detaljer

STYRKE - UAVHENGIGHET - SAMARBEID

STYRKE - UAVHENGIGHET - SAMARBEID Befalets Fellesorganisasjon STYRKE - UAVHENGIGHET - SAMARBEID I 2004 vedtok Stortinget en ny befalsordning og innførte en helt ny kategori befal Avdelingsbefalet. Avdelingsbefal skal ha de samme rettigheter

Detaljer

Utdanning av befal (TfF kl 4)

Utdanning av befal (TfF kl 4) Tjenestereglemen t for Forsvaret kl 4 FORSVARETS SKOLESENTER Utdanning av befal (TfF kl 4) INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse 1 GENERELT...9 1.1 INNLEDNING... 9 1.1.1 Hensikt...9 1.1.2 Målsetting...9

Detaljer

Innst. O. nr. 94. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra forsvarskomiteen. Ot.prp. nr. 60 (2003-2004)

Innst. O. nr. 94. (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra forsvarskomiteen. Ot.prp. nr. 60 (2003-2004) Innst. O. nr. 94 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra forsvarskomiteen Ot.prp. nr. 60 (2003-2004) Innstilling fra forsvarskomiteen om lov om personell i Forsvaret Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG Departementet

Detaljer

Befalets Fellesorganisasjon

Befalets Fellesorganisasjon Befalets Fellesorganisasjon STYRKE - UAVHENGIGHET - SAMARBEID I 2004 vedtok Stortinget en ny befalsordning og innførte en helt ny kategori befal Avdelingsbefalet. Avdelingsbefal skal ha de samme rettigheter

Detaljer

Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI

Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI Hovedoppgave LKSK II/2 Modul VI Innføringen av Avdelingsbefal En analyse med fokus på begrunnelsen for innføringen, alderssammensetning, kjønnsfordeling og jobbskiftehastighet av Kadett Runar Olsen Kull

Detaljer

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 20. mars 2006 ved Generalmajor Espen Amundsen Sjef Personell, økonomi og styring i Forsvarsstaben

Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 20. mars 2006 ved Generalmajor Espen Amundsen Sjef Personell, økonomi og styring i Forsvarsstaben Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 20. mars 2006 ved Generalmajor Espen Amundsen Sjef Personell, økonomi og styring i Forsvarsstaben 1 Foto: A. Nenseth, Oslo Militære Samfund DEN NYE PERSONELLDIMENSJONEN

Detaljer

www.kol.no - Norge til Libya - Luftforsvaret imponerer - Mastergrad etter krigsskole - Leserbrev - Tariffnytt

www.kol.no - Norge til Libya - Luftforsvaret imponerer - Mastergrad etter krigsskole - Leserbrev - Tariffnytt VÅRT VERN Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Nyhetsblad NR 2 April 2011 1 ÅRGANG - Norge til Libya - Luftforsvaret imponerer - Mastergrad etter krigsskole - Leserbrev - Tariffnytt www.kol.no

Detaljer

Nasjonal rammeplan for

Nasjonal rammeplan for Vedlegg 3 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Nasjonal rammeplan for BACHELOR I MILITÆRE STUDIER Revidert utgave fastsatt av sjef FHS 10. desember 2012. 1 Innledning... 3 2 Hensikt... 3 3 Varighet

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Tjenestereglement for Forsvaret kl 4 - Utdanning av befal

Tjenestereglement for Forsvaret kl 4 - Utdanning av befal Tjenestereglement for Forsvaret kl 4 - Utdanning av befal Sjef Forsvarets skolesenter fastsetter Tjenestereglement for Forsvaret kl 4 - Utdanning av befal til bruk i Forsvaret. Oslo, 26. juni 2007 Arne

Detaljer

Hvordan vi gjør det i Vestfold

Hvordan vi gjør det i Vestfold Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Anne Kari Botnmark Studieleder Høgskolen i Vestfold, avdeling for realfag og ingeniørutdanning Avkorting av studier på grunnlag av realkompetanse Bakgrunn

Detaljer

Prinsipp- og handlingsprogram 2014 2017

Prinsipp- og handlingsprogram 2014 2017 Prinsipp- og handlingsprogram 2014 2017 PROGRAMSTRUKTUR BEFALETS FELLESORGANISASJON Befalets Fellesorganisasjon (BFO) sin kongress vedtar Prinsipp- og handlingsprogram for perioden frem til neste kongress.

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Teknologi og kompetanse

Teknologi og kompetanse Teknologi og kompetanse Harlans seminar - Marineingeniørgruppen Solstrand hotel 3. november 2006 Arne Morten Grønningsæter NK FD I Rammebetingelser/utviklingstrekk Forsvaret rekrutterer og utdanner fortsatt

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Personell, Økonomi og Styringsstaben

Personell, Økonomi og Styringsstaben Harlans Seminar 2006 Personell, Økonomi og Styringsstaben Strategier og kompetanseplan i Forsvaret Perspektiver Rammer og føringer Strategier/kompetanseplan (1) Stab/støtte (5) AK (3) Personell avdelingen

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2

Detaljer

Reglement for utdanning i Forsvaret

Reglement for utdanning i Forsvaret Reglement for utdanning i Forsvaret fastsettes til bruk i Forsvaret Akershus festning 18. desember 2014 Louise Kathrine Dedichen kontreadmiral Sjef Forsvarets høgskole Reglement for utdanning i Forsvaret

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD. med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet FORSKRIFT OM KRAV TIL MASTERGRAD med utfyllende bestemmelser for Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Maritim Utdanning i Sjøforsvaret Status og veien videre

Maritim Utdanning i Sjøforsvaret Status og veien videre Maritim Utdanning i Sjøforsvaret Status og veien videre Presentasjon MUF 23 nov 2009 Flaggkommandør Bernt Grimstvedt Navn på presentasjon 27.11.2009 1 Sjøkrigsskolen 27.11.2009 2 KNM Statsraad Lehmkuhl

Detaljer

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER

KONGRE SS DINÆRE R.O 9 1 S O F E P INNKOMNE SAKER PEFOS 19. ORDINÆRE KONGRESS INNKOMNE SAKER PRINSIPPROGRAM 2015-2019 Personellforbundets overordnede visjon er: ALLTID TILFREDSE MEDLEMMER 1.INNLEDNING Personellforbundet er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon

Detaljer

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning

Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013. Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Rundskriv I henhold til liste Nr. Vår ref Dato F-01-13 12/2199-31.01.2013 Endringer i forskrift 31. januar 2007 om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet fastsatte med hjemmel i lov 1. april

Detaljer

Innst. S. nr. 31. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Beriktiget. St.meld. nr. 36 (2006-2007)

Innst. S. nr. 31. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Beriktiget. St.meld. nr. 36 (2006-2007) Innst. S. nr. 31 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.meld. nr. 36 (2006-2007) Innstilling fra forsvarskomiteen om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret Til Stortinget 1.

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2014 2018

HANDLINGSPROGRAM 2014 2018 HANDLINGSPROGRAM 2014 2018 DIN MAKKER HVER DAG HANDLINGSPROGRAM 2014-2018 1 FORORD Norges Offisersforbund (NOF) er en forsvarer av rettighetene til militært tilsatte i Forsvaret og en pådriver for utviklingen

Detaljer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kantorer

Detaljer

McKinsey-rapportens kapitel 6.4 - betenkning

McKinsey-rapportens kapitel 6.4 - betenkning McKinsey-rapportens kapitel 6.4 - betenkning Bakgrunn I McKinsey-rapporten anbefales det tre tiltak (side 67): a) Utdanningsinstitusjonene bør samles under én organisasjon og ledelse. Krigsskolene og FIH

Detaljer

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03

REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET. vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 REGLEMENT FOR GRADSSTUDIER VED DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET vedtatt av Styret ved Det teologiske Menighetsfakultet 08.09.03 1: Allment om gradene Det teologiske Menighetsfakultet tildeler gradene bachelor,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Kadettforums Handlingsprogram 2012-2013 Endret 26.03.13 Hajk Makarjan

Kadettforums Handlingsprogram 2012-2013 Endret 26.03.13 Hajk Makarjan Kadettforums Handlingsprogram 2012-2013 Endret 26.03.13 Hajk Makarjan NB! Sakslisten fungerer som handlingsprogram (Enstemmig vedtatt på høstkonferansen) KAFOs hensikt KAFO (Kadettforum) er et partipolitisk

Detaljer

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet

Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet fastsettes til bruk i Forsvaret Oslo, 11. juni 2012 Tom Simonsen Direktør Sjef Forsvarsstaben/Personellavdelingen Bestemmelser for Forsvarets boligvirksomhet

Detaljer

Utdanningsprogram BFO-skolen. Utdanningstilbudet første halvår 2015

Utdanningsprogram BFO-skolen. Utdanningstilbudet første halvår 2015 Utdanningsprogram BFO-skolen Utdanningstilbudet første halvår 2015 BFO-skolen en skole for befal og tillitsvalgte BFO-skolen har ansvaret for BFOs utdanningsprogram. Alle utdanninger er spesielt rettet

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 200604428 Vår ref.: 06/3500.2/KRH.heb Stavanger, 13.des 2006 Høringsuttalelse forslag til ny felles forskrift om opptak til høyere utdanning

Detaljer

SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO

SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO Forsvarets Spesialkommando/ Hærens Jegerkommando SPESIALJEGER WWW.FALLSKJERMJEGER.NO SPESIALJEGER Er dette deg? Lærer raskt Liker utfordringer Løsningsorientert Selvstendig Fysisk robust Psykisk sterk

Detaljer

FORSVARET Forsvarsstaben

FORSVARET Forsvarsstaben FORSVARET Frsvarsstaben 1 av 5 Vår saksbehandler Vår dat Vår referanse OL STANGE ARILD, astange@mil.n 2012-03-26 2012/005727-003/FORSVARET/ 22 +4723 09 66 11, 0510 6611 FST/ Persnellavdelingen/ Orgkultur

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Befalets Fellesorganisasjon Prinsipprogram

Befalets Fellesorganisasjon Prinsipprogram Befalets Fellesorganisasjon Prinsipprogram 2005-2008 Ett yrke - én organisasjon PROGRAMSTRUKTUREN Prinsipprogram - vedtas av kongressen - verdi- og ideologigrunnlag Handlingsprogram - vedtas av kongressen

Detaljer

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet

Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet 1 av 6 Det medisinske fakultet Saksnotat til Fakultetsstyret ved Det medisinske fakultet Til: Fakultetsstyret ved DMF Kopi til: Fra: Dekan Stig A. Slørdahl Signatur: HR-seksjon DMF/Albert Verhagen O-sak

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune

Lønnspolitisk plan. for. Flekkefjord kommune Lønnspolitisk plan for Flekkefjord kommune Vedtatt av: 22.02.2007 1 Innhold 1. Målet for lønnspolitikken 1.1 Innledning 1.2 Kommunens lønnspolitikk 1.3 Målet med den lønnspolitiske planen 1.4 Hvem planene

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

SØKNAD OM OPPTAK TIL HØGSKOLEN I BUSKERUD - HØNEFOSS

SØKNAD OM OPPTAK TIL HØGSKOLEN I BUSKERUD - HØNEFOSS SØKNADSFRIST: 15. april 2004 SØKNAD OM OPPTAK TIL HØGSKOLEN I BUSKERUD - HØNEFOSS VIDEREUTDANNING, PÅBYGGINGSSTUDIER OG DELTIDSSTUDIER Etternavn: Fornavn: Fødselsdato/personnr.: (11 siffer): Personalia:

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Brigade Nord Kunngjøring grenaderopptak vår 2015 OPO 15003 DOCULIVE 2015000071

Brigade Nord Kunngjøring grenaderopptak vår 2015 OPO 15003 DOCULIVE 2015000071 Kopi til Brigade Nord Kunngjøring grenaderopptak vår 2015 OPO 15003 DOCULIVE 2015000071 Kunngjøring av grenaderopptak i Hæren vår 2015 1 Innledning Hæren gjennomfører opptak til grenader med ansettelse

Detaljer

Høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid Modul 3 Språk, tekst, kommunikasjon og estetiske fag.

Høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid Modul 3 Språk, tekst, kommunikasjon og estetiske fag. HØGSKOLEN I BERGEN Høgskolestudiet i Barne- og ungdomsarbeid Modul 3 Språk, tekst, kommunikasjon og estetiske fag. 15 studiepoeng Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning tilbyr dette studiet på

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

NY PERSONELLORDNING HVA INNEBÆRER DET? FMR - Kampen om budsjettkronene side 14. Ekspedisjon: Svalbard på tvers. Økt terrortrussel side 34.

NY PERSONELLORDNING HVA INNEBÆRER DET? FMR - Kampen om budsjettkronene side 14. Ekspedisjon: Svalbard på tvers. Økt terrortrussel side 34. Befalsbladet Norges Offisersforbund www.nof.no Nr. 3-2015 FMR - Kampen om budsjettkronene side 14 Ekspedisjon: Svalbard på tvers side 26 Økt terrortrussel side 34 NY PERSONELLORDNING HVA INNEBÆRER DET?

Detaljer

UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår:

UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår: UTDANNING: Type utdanning: Skolens navn: Varighet: Eksamensår: PRAKSIS ETTER FULLFØRT HØGSKOLEUTDANNING: Type praksis: Bedrift: Tidsrom: ANDRE OPPLYSNINGER: VEDLEGG TIL SØKNADSSKJEMAET: Attesterte kopier

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Veiledning av nyutdannede lærere Utlysing av midler for 2009 Kapittel 226, 281 og 231

Veiledning av nyutdannede lærere Utlysing av midler for 2009 Kapittel 226, 281 og 231 Vår saksbehandler: Kari Skjølsvik Direkte tlf: 23 30 27 95 E-post: kari.skjolsvik@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 30.01.2009 Deres dato: Vår referanse: 2009/308 Deres referanse: Institusjoner som gir

Detaljer

Forstå samfunnet, studer juss og samfunnsfag

Forstå samfunnet, studer juss og samfunnsfag Forstå samfunnet, studer juss og samfunnsfag Se film om studiet Mer enn noen gang preges næringsliv og organisasjoner av raske endringer og omstilling. Ledelsesformer, teknologi, lovverk og politiske beslutninger

Detaljer

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus

Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus Retningslinjer for omstilling for AFI AS, NOVA og Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Bakgrunn Høsten 2010 tok daværende Høgskolen i Oslo (HiO) initiativ til en dialog med seks samfunnsvitenskapelige institutter

Detaljer

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast)

Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Tiltaksplan for Norsk matematikkråd (utkast) Endringer fra fjorårets tiltaksplan er markert i gult. For å få med deg detaljene i endringene, må du konsultere originalen fra 2013. For perioden 2014 2017

Detaljer

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Til adressater i henhold til vedlagte liste Deres ref Vår ref 200904854 Dato 06.07.11 Invitasjon til møte i referansegruppen for lærerutdanning 8-13 Vi viser til vårt

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

STYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx. STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK

H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK REG. NR: Å R: H Ø GSKOLEN I GJØ VIK, LOKALT OPPTAK S ø knaden sendes Hø gskolen i Gjø vik PERSONALIA: Personnummer: Mann: Kvinne: Nasjonalitet: Etternavn: Fornavn/mellomnavn: Adresse: Telefon: Postnummer:

Detaljer

håndbok for avdelingsbefal

håndbok for avdelingsbefal håndbok for avdelingsbefal NORGES OFFISERSFORBUND forbundet for alt befal 2007 Innhold 1 Norges Offisersforbund... 3 2 Hvordan bli avdelingsbefal?... 4 3 Jeg er avdelingsbefal. Hva nå?... 5 4 Lønn, godtgjøringer

Detaljer

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige 1 Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Regler for opptak og rangering til enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt av dekan 09.10.2015

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hvorfor ny lærerutdanning 1. Grunnskolens utfordringer Elevenes svake kunnskaper i sentrale fag Lærernes kompetanse Rekruttere og beholde lærere 2. Lærerutdanningens

Detaljer

-Ny sesjonsordning. "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle"

-Ny sesjonsordning. Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle -Ny sesjonsordning "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle" Oslo Militære Samfund, 30 mars 2009 Brigader John Einar Hynaas, sjef 30.03.2009 1 Innhold Bakgrunn og formål Sesjon Grunnlagsdokumenter

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes:

Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Nyhetsbrev Forbundsstyret Årets første forbundsstyremøte ble avholdt lørdag 26. januar. Av sakene som stod på dagsorden kan nevnes: Årets første Pro Patria og medlemskontingenten kommer sammen Årets giro

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

SIDE 1 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005

SIDE 1 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005 Påmelding til kurs/programmer 2004/2005 Etternavn Fornavn Mellomnavn Adresse Postnr. Poststed Telefon privat Telefon arbeid Mobiltelefon E-post Arbeidsgiver Adresse arbeidsgiver Postnr. arbeidsgiver Poststed

Detaljer

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker

Forsvarets Sanitet. Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Sanitet Forsvarets Felles Sanitetsstyrker Forsvarets Felles Sanitetsstyrker (FFSS) FFSS har som hovedoppgave å levere operative sanitetskapasiteter til støtte for hele Forsvarets organisasjon

Detaljer