Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen

Transkript

1 1 av1 Vår dato Vår referanse /TS Vårsaksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Til Kopi til Det kongelige forsvarsdepartement Internt Intern kopi til Befalets Fellesorganisasjons forslag til ny befalsordning Innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen Befalets Fellesorganisasjon (BFO) viser til tidligere innspill og kommentarer til Forsvarsstudien 07 (FS 07), samt innledende innspill til arbeidet med Langtidsproposisjonen (LTP). Erfaringene etter implementering av Lov om personell i Forsvaret og nåværende befalsordning, samt konsekvensene av anbefalingene i FS 07, synliggjør et behov for store endringer i gjeldende befalsordning. Som et bidrag til arbeidet med ny befalsordning og Langtidsproposisjonen, har BFO derfor utarbeidet et forslag til ny helhetlig befalsordning 1. Forslaget vil etter vårt syn bedre ivareta både Forsvarets og det enkelte befals behov, samtidig som forslaget i langt større grad understøtter intensjonene med avdelingsbefalsordningen. BFO forutsetter derfor at innspillet blir vektlagt i forbindelse med utarbeidelse av Langtidsproposisjonen. Med vennlig hilsen Didrik Coucheron Leder BFO 1 Forslag til ny befalsordning Postadresse Sivil telefon/telefaks Befalets Fellesorganisasjon / Boks 501 Sentrum E-postadresse 0105 Oslo post@bfo.no Militær telefon/telefaks Dokumentets filbane / WWW-adresse (URL) bfo. no Vedlegg

2 Forslag til ny befalsordning Innledning Forsvaret har gjennom hyppige omorganiseringer og nedbemanning de siste årene vært igjennom en betydelig modernisering, og har gått fra et mobiliseringsforsvar til et mindre, men mer fleksibelt forsvar, som skal være i stand til å håndtere et langt bredere trusselbilde. Videre er materiellet og operasjonsmønsteret stadig blitt mer avansert, og stiller større krav til kompetanse blant organisasjonens personell. Samtidig har Forsvaret gått fra en situasjon hvor nedbemanning har stått i fokus, til i en situasjon hvor utfordringene i første rekke er å rekruttere nok kvalifisert personell, og ikke minst beholde og videreutvikle disse. Nok personell med riktig kompetanse og sammensetning vil være en avgjørende suksessfaktor for videreutvikling av Forsvaret, og utforming av fremtidig befalsordningen vil ha stor betydning for om Forsvaret skal lykkes med dette. Videre er vi i ennå større grad blitt avhengig av å kunne operere sammen med våre allierte, både i forhold til våre nasjonale oppgaver og ikke minst i internasjonale operasjoner utenfor landets grenser. Skille mellom nasjonalt forsvar og internasjonale operasjoner synes mindre og mindre fremtredende, hvor sistnevnte er blitt en del av et normalt tjenestemønster for Forsvarets ansatte. Også dette vil ha betydning i forhold til utformingen av en ny befalsordning, og vil kunne være dimensjonerende for Forsvarets struktur. I tillegg til den generelle nedbemanningen på 25 %, er det et utviklingstrekk at man øker andelen avdelingsbefal og vervede, på bekostning av yrkesbefal og sivile. Likeledes spesialister versus generalister. BFO er svært kritisk til denne utviklingen, da den i liten grad bygger på en gjennomført kompetanseanalyse. Dagens komplekse operasjonensmønster setter stadig større krav til kompetanse, og BFO forutsetter derfor at personellstrukturen fastsettes ut fra organisasjonens behov for og krav til kompetanse, og at andelen avdelingsbefal og vervede reflekterer dette. BFO har tidligere vært kritisk til innføringen av avdelingsbefalsordningen, men innser at denne er kommet for å bli. Etter BFOs oppfatning fungerer ikke ordningen som forutsatt, og erfaringene og tilbakemeldingene fra styrkeprodusentene synliggjør et behov for store endringer i forvaltningsbestemmelsene/-praksis for denne gruppen. Vi vil derfor i vår anbefaling fremme konstruktive forslag for å få avdelingsbefalsordningen til å fungere etter sin hensikt. Etter BFO's oppfatning er det mye positivt i de tidligere befalsordningen som det er naturlig å bygge videre på. BFO foreslår derfor at fremtidig befalsordning fortsatt består av tre hovedelementer: En utdanningsordning En avansementsordning En disponeringsordning Disse må imidlertid tilpasses fremtidens utfordringer knyttet til:

3 Rekruttere og beholde høyt kvalifisert personell, herunder økt antall kvinner Større forutsigbarhet i form av tjenesteplaner, samt i forhold til arbeidsbelastning og arbeidsmiljø Intensjonen med avdelingsbefalsordningen Seniorperspektiv og etterutdanning Foreslåtte befalsordning vil. i hovedsak ivareta stadig tjenestegjørende avdelingsog yrkesbefal. I den grad vernepliktig befal og HV-befal ikke ivaretas, forutsettes det at det utarbeides egne forvaltningsbestemmelser for disse. Tilsetting som avdelings- og yrkesbefal skjer normalt med bakgrunn i: For avdelingsbefal: Gjennomført og bestått Grunnleggende befalsutdanning (GBU) Bjenn.omført og bestått Grunnleggende befalskurs (GBK) For yrkesbefal: Gjennomført og bestått Grunnleggende offisersutdanning (GOU) o Krigsskole o Forsvarets ingeniørhøyskole/tilsvarende o KS-kvalifiseringskurs kombinert med sivil utdanning Avdelingsbefal med aldersuavhengig kompetanse

4 Forslag til ny utdanningsordning Utdanningsordningen er utarbeidet på grunnlag av Forsvarets mål, oppgaver og fremtidige utfordringer, og bør, uten å miste kvaliteter i forhold til den militærfaglige profesjonsutdanningen, tilpasses det sivile universitets- og høyskolesystem i form av studiepoeng og nivå. Antall studiepoeng er ikke beskrevet for de ulike utdanningsnivå, men alt fra den grunnleggende befalsutdanning bør gi studiepoeng. Dette er også viktig i rekrutteringsmessig sammenheng, og et bidrag for å kunne rekruttere flere kvinner til befalsyrket. Foreslått utdanningsordning vil også i større grad understøtte avdelin.gsbefalsordningen. Forsvarets kompetansebehov vil variere over tid, og det er derfor vanskelig å være eksakt i forhold til fremtidens behov. For å kunne ivareta et varierende utdanningsbehov er det avgjørende at Forsvaret selv besitter utdanningskompetanse innen Forsvarets primærvirksomhet planlegging, ledelse og understøttelse av militære operasjoner - og innenfor disse områdene må Forsvarets skoler være høy kvalitetsinstitusjoner. Men innen fagområder hvor det er hensiktsmessig og kosteffektivt, bør Forsvaret basere seg på å kjøpe slik utdanning ved sivile universiteter og høyskoler, eventuelt i utlandet. En slik fleksibel utdanningsmodell legger til rette for en kontinuerlig kompetanseutvikling, tilpasset Forsvarets behov og den enkeltes ønsker. Den to-årige grunnleggende befalsutdanningen. (GBU) med minimum ett skoleår og ett års praksis, vil fortsatt være hovedrekrutteringskilden for videre tjeneste og utdanning i Forsvaret. For å ivareta avdelingsbefalsordningens betydelige rekrutteringsbehov, samt målet om økt kvinneandel, må GBU styrkes og videreføres innenfor rammen av høyt kvalifiserte befalsskoler, og gi studiepoeng i samsvar med det sivile utdanningssystemet. Videre bør befalskurs i kombinasjon med førstegangstjeneste fortsatt kvalifisere til engasjement som befal, og senere tilsetting som avdelingsbefal eller videre utdanning. Tre-årig krigsskole skal fortsatt kvalifisere for og være det naturlige valget for yrkestilsetting i Forsvaret. Høyt kvalifiserte forsvarsgrenvise krigsskoler skal sikre god faglig utvikling og rekruttering til offisersyrket. Kombinert med fagrelaterte kurs, samt videre stabs-, forvaltnings- og lederutdanning vil dette sikre en kontinuerlig kompetanseutvikling i tråd med Forsvarets behov. For å sikre forsvarlig forvaltning, må forvaltningsutdanningen på nytt få en naturlig plass i Forsvarets utdanningssystem. Både i form av linjer i den nivådannende utdanningen, men også som fagrelaterte kurs av varierende varighet. BFO foreslår en videreføring av nivåene i dagens utdanningsordning, men foreslår endringer som i større grad ivaretar kompetanseutvikling for avdelingsbefal og de som ikke velger krigsskole.

5 Grunnleggende utdanning Grunnleggende utdanning skal i første rekke kvalifisere for tilsetting som befal og videre utdanning i Forsvaret, og skal ivareta Forsvarets behov for befal på de laveste grader. Forsvarets omstilling og innføring av avdelingsbefal medfører at rekrutteringen til grunnleggende utdanning må dobles i forhold til dagens nivå. Innretningen på den grunnleggende utdanningen må derfor ivareta det økte rekrutteringsbehovet og samtidig understøtte avdelingsbefalsordningen. BFO anbefaler derfor tre elementer i den grunnleggende utdanningen: Grunnleggende befalsutdanning (GBU) o To-årig grunnleggende befalsutdanning med ett års skole og ett års praktisk tjeneste som sersjant/kvartermester o Opprykk til sersjant/kvartermester etter 12 måneder o Skoleåret gjennomføres ved etablerte befalsskoler (høyskoler), mens praksis gjennomføres ved relevante avdelinger under veiledning av erfarent befal o Det kreves normalt generell studiekompetanse for opptak, men forsvarsgrensvise tilpassninger kan gjøres o Kvalifiserer for tilsetting som avdelingsbefal og videre utdanning i Forsvaret Grunnleggende befalskurs (GBK) 0 Kurs for utskrevet befal i kombinasjon med førstegangstjeneste, hvor det gis opprykk til sersjant/kvartermester etter 12 måneder o Kombinert med minimum ett års praktisk tjeneste som sersjant/kvartermester, eller minimum ett års tjeneste som vervet, kvalifiserer dette for tilsetting som avdelingsbefal og videre utdanning i Forsvaret Videregående befalsutdanning (VBU) o Ett-årig obligatorisk videreutdanning for avdelingsbefal som ikke gjennomfører GOU o Gjennomføres ved befals-/krigsskole eller sivil høyskole, med faglig fordypning i relevante fag o Gjennomføres 5 7 år etter fullført GBU/GBK Grunnleggende offisersutdanning Grunnleggende offisersutdanning skal i første rekke kvalifisere for tilsetting som yrkesbefal, og skal sikre Forsvarets behov for yrkesbefal på lavere og midlere nivå. Krigsskole (KS) o Tre-årig utdanningsløp ved en av Forsvarets krigsskoler o Opptakskrav generell studiekompetanse og gjennomført GBU/GBK o Tilpasninger kan gjøres i henhold til forsvarsgrenenes behov. o Eventuell gjennomgående modell gjennomføres etter prinsippene for Forsvarets ingeniørhøyskole o Gjennomført og bestått utdanning gir Bachelor grad

6 o o Gis opprykk til fenrik som kadett på KS Bestått krigsskole gir rett og plikt til yrkestilsetting Forsvarets ingeniørhøyskole (FIH)/tilsvarende o Fire-årig gjennomgående utdanning ved Forsvarets ingeniørhøyskole/tilsvarende, hvor skoleåret av den grunnleggende befalsutdanningen er en del av dette o Opptakskrav generell studiekompetanse o Gjennomført og bestått utdanning gir Bachelor grad o 1. året gjennomføres som korporal/tilsvarende o Gis opprykk til sersjant/kvartermester etter 1. skoleår o Gis opprykk til fenrik etter 2. skoleår o Bestått gjennomgående utdanning gir rett og plikt til yrkestilsetting Kvalifiseringskurs o Militærfaglig kvalifiseringskurs ved Forsvarets krigsskoler for personell med sivil utdanning/kompetanse som grunnlag for yrkestilsetting o Forsvarsgrensvise kurs av inntil 12 måneders varighet. Skal inneholde minimum det som kreves for yrkestilsetting i alle forsvarsgrener, men kan utvides innenfor rammen av 12 måneder i henhold til forsvarsgrenenes behov Videregående offisersutdanning (VOU) Videregående offisersutdanning skal ikke være en nivå dannende utdanning, men en spesialisering for leder- og stabsstillinger på midlere og høyere nivå i Forsvaret. Utdanningen kan gjennomføres ved en av Forsvarets utdanningsinstitusjoner eller ved sivile universiteter og høyskoler. Det er Forsvarets behov for kompetanse som er styrende, samtidig som den enkelte offiser skal gis mulighet til videre kompetanseutvikling. VOU av minimum ett års varighet. må være obligatorisk videre-/etterutdanning for alt yrkesbefal, og gjennomføres i henhold til Forsvarets behov og den enkeltes tjenesteplaner. I tillegg til hva som i dagens befalsordning inngår i VOU, ønsker BFO gjeninnføring av et obligatorisk stabs-/forvaltningskurs for å sikre faglig oppdatering for alt yrkesbefal. Stabs-/forvaltningskurs o 3-6 måneders obligatorisk stabs- eller forvaltningskurs for alt yrkesbefal o Felles for alle forsvarsgrener o Gjennomføres 4-6 år etter yrkestilsetting Videregående stabs- og lederutdanning o Videregående ett- til to-årig stabs- og lederutdanning på masternivå, der 2-årig utdanning gir Master i henhold til dagens befalsordning

7 o o Antall studieplasser på den ett-årige stabsskolen bør utvides i tråd med Forsvarets behov (ca 150 årlig), samtidig som Forsvaret mer målrettet bør utnytte denne kompetansen i ettertid Enkelte moduler må gjøres tilgjengelig for personell med sivil Master Høyere sivil utdanning o Ett- til to-årig sivilfaglig utdanning/spesialisering i henhold til Forsvarets kompetansebehov, der 2-årig utdanning gir Master o Må ses i sammenheng med videregående stabs- og lederutdanning, slik at alt yrkesbefal tilbys minimum ett års videreutdanning o Utdanningen gjennomføres ved sivile universitet og høyskoler o Sivil Master i kombinasjon med nødvendige moduler fra stabsskolen, godkjennes som gjennomført stabsskole Forsvarets høgskole o Utdanning som kvalifiserer for høyere lederstillinger i Forsvaret i samsvar med dagens befalsordning PhD-utdanning o Dekke Forsvarets behov for dybdekompetanse innenfor fagområder det undervises i ved Forsvarets utdanningsinstitusjoner o Dekke Forsvarets behov for FoU Forslag til ny avansementsordning I forbindelse med implementering av Lov om personell i Forsvaret, ble det gjort store endringer i gjeldende befalsordning, og spesielt i avansementsordningen. Tidligere normalopprykk til og med kaptein/tilsvarende ble fjernet, og alt befal ble søknadsbefal hvor opprykk til høyere grad normalt skjer etter søknad på stilling tillagt høyere grad. Avansementsordningen er på denne måten sterkt knyttet til disponeringsordningen. Etter BFO's oppfatning fungerer ikke gjeldende avansementsordning tilfredsstillende, spesielt ikke i forhold til det yngste befalet og de laveste gradene. Erfaring og praksis viser at den heller ikke understøtter intensjonen i avdelingsbefalsordningen om større kontinuitet og kompetanse på de laveste gradsnivåene. BFO foreslår derfor endringer i avansementsordningen som i store trekk er lik tidligere avansementsordning (BO 95), men hvor det er tatt hensyn til behovet for større kontinuitet og at avdelingsbefal er kommet inn som en ny stor personellgruppe. Avansementsordningen vil naturlig være noe forskjellig for yrkes- og avdelingsbefal, da avdelingsbefal kun kan bekle stillinger på nivå sersjant til og med løytnant. De foreslåtte endringer, blant annet gjeninnføring av normalavansement, må også ses i sammenheng med foreslåtte endringer i disponeringsordnin.gen, da disse er tett knyttet til hverandre. BFO foreslår en todelt avansementsordning med normalopprykk for de laveste gradene og

8 deretter opprykk ved søknad på stilling. For å ivareta behovet for kontinuitet bør det fortsatt være mulig å oppnå avansement uten å måtte skifte stilling. BFO foreslår derved følgende avansementsordning: Opprykk til sersjant/kvartermester gis etter første året av GBU, evt fullført GBK Opprykk til fenrik kan gis gjennom lokal disponering tidligst 3 år etter tilsetting som sersjant/kvartermester, mens alle skikkede gis normalopprykk til fenrik 5 år etter tilsetting som sersjant/kvartermester, eller ved opptak GOU Opprykk til løytnant: o Gis for yrkesbefal normalt i forbindelse med førstegangsdisponering etter fullført GOU. Skjer ved disponering i løytnantstilling. Forsvarsgrensvise tilpasninger/avvik kan gjøres ved gjennomgående utdanning o Avdelingsbefal kan gis opprykk til løytnant gjennom lokal disponering tidligst 4 år etter tilsetting som fenrik, mens alle skikkede gis normalopprykk til løytnant 6 år etter tilsetting som fenrik Opprykk til kaptein/tilsvarende skjer etter søknad mot ledig stilling, og kan for yrkesbefal gis etter 5 års tjeneste som løytnant. Normalopprykk til kaptein/tilsvarende oppnås for alle skikkede yrkesbefal etter 14 års tjeneste som løytnant Opprykk til nest høyere grad skjer normalt etter søknad på stilling tillagt høyere grad. Det kan, basert på realkompetanse unntaksvis hoppes over grader. Unntaksvis kan administrativt opprykk gis i samme tjenestestilling for å ivareta behovet for kontinuitet Ved førstegangs tilsetting som befal, kan tilsettingsmyndigheten i spesielle tilfeller fravike ovenstående avansementsordning Forslag til ny disponeringsordning Etter BFO's oppfatning fungerer ikke gjeldende disponeringsordning tilfredsstillende, og da spesielt i forhold til de laveste befalsgrader. Tydeligst blir dette i forhold til avdelingsbefal, hvor gjeldende befalsordning undergraver intensjonen med innføring av avdelingsbefalsordningen. Bortfallet av normalavansement, kombinert med at alt befal ble søknadsbefal, motvirker intensjonen om økt kontinuitet og kompetanse for avdelingsbefalet, og resulterer i svært mange søknader om ny stilling og gradsopp rykk. Dette forsterkes av at det ikke er etablert hensiktsmessige lønnsrammer, som sikrer en akseptabel

9 lønnsutvikling gjennom horisontal karriere. Dette gir en uhensiktsmessig høy turn over, samtidig som et slikt disponeringssystem gir liten forutsigbarhet for denne gruppen, da forpliktende tjenesteplaner i liten grad lar seg realisere. BFO anbefaler derfor at den kombinerte disponeringsordningen gjeninnføres, i hovedsak slik vi kjenner den fra BO 95. Dette vil i større grad bidra til kontinuitet ved den enkelte avdeling, samt at den enkelte avdeling får større påvirkning på disponering av egne personellressurser for de laveste befalsgradene. Likeledes vil det bidra til større forutsigbarhet for det enkelte befal, ved at det kan utarbeides mer forpliktende karriere-/tjenesteplaner i samråd med lokal avdeling. For at dette skal fungere på de laveste gradsnivåene, forutsettes det at det etableres hensiksmessige lønnsram mer som bidrar til større kontinuitet og forutsigbarhet. I forbindelse med implementering av Lov om personell i Forsvaret, ble endringene i disponeringsordningen, hvor alt befal ble søknadsbefal, i første rekke begrunnet med endringene i befalets stillingsvern. Befal skulle ikke gjennom beordringssystemet kunne bli beordret til overtallighet, og derved mulig oppsigelse. Når BFO nå foreslår å gjeninnføre beordringssystemet, følger det naturlig og forutsettes at det spesielle stillingsvernet for befal gjeninnføres også for de som er tilsatt etter 1. januar Likeledes vil gjeninnføring av beordringssystemet etter BFO's oppfatning ha konsekvenser for avansementsordningen, og BFO har derfor også foreslått gjeninnføring av normalavansement. I tråd med ovenstående foreslår BFO en disponeringsordning som følger: Todelt/kombinert disponeringsordning, der befalet i første del av sin tjenestetid er underlagt et beordringssystem, og i andre del er underlagt et søknadssystem, i hovedsak slik vi kjenner det fra BO 95 o Underlagt beordringssystemet avgir den enkelte en villighet/søknad til sentral forvaltningsmyndighet om disponering til en definert lokal avdeling. Innenfor avdelingen disponeres det enkelte befal i henhold til avdelingens behov og befalets tjenesteplaner. Disponering mellom avdelinger skjer sentralt med bakgrunn i Forsvarets behov og den enkeltes villighet, mens intern disponering skjer lokalt med bakgrunn i drøftede personelplaner. Hva som i denne sammenheng er å forstå med lokal avdeling, må nærmere defineres ut fra hensiktsmessighet, geografi/tjenesteområder og fremtidig DIF-struktur o Underlagt søknadsystemet avgir den enkelte en villighet/søknad på kunngjort ledig stilling(er), hvor disponering skjer med bakgrunn i realkompetanse i forhold til stillingens krav. Slike disponeringer skjer sentralt, og skal behandles i FSJ's råd

10 Befal skal være underlagt beordringssystemet frem til de oppnår opprykk til kaptein/tilsvarende, eller 10 års tjeneste som løytnant Tilsetting som kaptein/tilsvarende medfører overgang til søknadssystemet, hvor tilsetting i høyere grader skjer etter søknad mot stilling tillagt høyere grad Befal underlagt beordringssystemet bør som minimum tjenestegjøre 3-5 år ved en avdeling, før man kan disponeres til ny avdeling. For avdelingsbefal er intensjonen at flest mulig tjenestegjør ved en og samme avdeling gjennom hele tjenestetiden. Tjenestetid i den enkelte stilling tilpasses avdelingens behov og den enkeltes tjenesteplaner Befal underlagt søknadssystemet skal normalt tjenestegjøre minimum 3 år i en stilling før vedkommende kan tiltre annen stilling Internasjonal tjeneste Skille mellom nasjonale oppgaver og internasjonale operasjoner har de siste årene blitt mindre og mindre fremtredende, og internasjonal tjeneste er blitt en del av et normalt tjenestemønster for Forsvarets ansatte. Dette er formalisert og forsterket gjennom Lov om personell, hvor alt befal ble underlagt beordringsplikt til internasjonale operasjoner. Vårt internasjonale engasjement har etter BFO's oppfatning store konsekvenser i forhold til befalets samlede arbeidsbelastning og arbeidsmiljø, og det er derfor nødvendig med noen reguleringer: Disponering til internasjonal tjeneste må skje etter prinsippet 1:5, dvs en periode ute skal etterfølges av minimum fem perioder hjemme før man igjen er tilgjengelig for ny disponering til internasjonale operasjoner Relevante fysiske og medisinske krav i forhold til Forsvarets tjenestemønster, må legges til grunn for opptak på Forsvarets skoler og ved tilsetting som avdelings- og yrkesbefal

11 Forslag til ny avansementsordning I ÅR ALDER Utdanning GBU GBU IGOU GOU GOU ( Grad Korp lsjt ifenr Fenr Fenr Avd bef Avd bef ( Kort vei orp 1Sjt Sjt Sjt (Fenr Fenr Fenr Fenr ILT LT LT LT LT LT LT LT Lang vei Kor Sjt Sjt Sjt Sjt Sjt Fenr Fenr Fenr Fenr Fenr Fenr LT LT LT LT LT L Yrkesbef Yrkesbef Yrkesbef Kort vei Korp Sjt Fenr Fenr Fenr LT LT LT LT LT Kapt Kapt Kapt Maj Maj Maj Lang vei Korp Sjt Fenr Fenr Fenr LT LT LT LT LT LT * LT LT ILT LT LT LT LT FIH/TILSV Korp Sjt Fenr Fenr Fenr LT LT LT LT LT LT Kapt i Opprykk til sersjant/kvartermester gis etter første året av GBU, evt fullført GBK Opprykk til fenrik kan gis gjennom lokal disponering tidligst 3 år etter tilsetting som sersjant/kvartermester, mens alle skikkede gis normalopprykk til fenrik 5 år etter tilsetting som sersjant/kvartermester, eller ved opptak GOU Avdelingsbefal kan gis opprykk til løytnant gjennom lokal disponering tidligst 4 år etter tilsetting som fenrik, mens alle skikkede gis normalopprykk til løytnant 6 år etter tilsetting som fenrik Yrkesbefal gis normalt opprykk til løytnant i forbindelse med førstegangsdisponering etter fullført GOU, tidligst 3 år etter tilsetting som fenrik Opprykk til kaptein/tilsvarende skjer etter søknad mot ledig stilling, og kan for yrkesbefal gis etter 5 års tjeneste som løytnant. Normalopprykk til kaptein/tilsvarende oppnås for alle skikkede yrkesbefal etter 14 års tjeneste som løytnant Opprykk til nest høyere grad skjer normalt etter søknad på stilling tillagt høyere grad, og normalt tidligst etter 3 år i forrige stilling.