Ny sykdom. rammer drøvtyggere. Rabies på Svalbard i 2011 Funn av vaskebjørnsparasitt og oksetinte. Nr Årg. 03

Transkript

1 Nr Årg. 03 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Ny sykdom rammer drøvtyggere Rabies på Svalbard i 2011 Funn av vaskebjørnsparasitt og oksetinte

2 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Bladet Argus er et populærvitenskapelig magasin som skal gi innblikk i Veterinærinstituttets arbeid innen forskning, diagnostikk, overvåkning og beredskap og orientere om instituttets samfunnsoppdrag. Bladet sendes som B-abonnement og er gratis. Utgiver: Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo tlf.: Besøksadresse: Ullevålsveien 68 Ansvarlig redaktør: Anne Brit Haug anne-brit.haug@vetinst.no Redaktør: Mari M. Press mari.press@vetinst.no Design, repro og trykk: 07 Gruppen AS Forsidefoto: Viltpatolog Bjørnar Ytrehus ved Veterinærinstituttet Foto: Mari M. Press Utgave nr Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt med dyrehelse, dyrevelferd, fiskehelse og mat trygghet som kjerneområder. Veterinærinstituttet skal gjennom forskning, diagnostikk og rådgivning, bidra til god beredskap, helseog velferd hos fisk og dyr, fôr- og mattrygghet, og en etisk forsvarlig bioproduksjon og bærekraftig utvikling. Veterinærinstituttet har hovedlaboratorium og administrasjon i Oslo, og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Norwegian Veterinary Institute forskning vårt fundament Veterinærinstituttet har et samfunnsoppdrag som er etterspurt. Vår viktigste oppgave er beredskap mot sykdommer hos landdyr og akvatiske dyr og sykdommer som kan overføres fra dyr til menneske. Dette er arbeid som krever høg kompetanse, kompetanse vi kan oppnå ved forskning og utvikling. Forskning er grunnsteinen for en god beredskap. Arbeidet krever engasjement, nysgjerrighet, og motivasjon. Skal en lykkes med forskning, må en dessuten ha fokus på kvalitet og det å tenke langsiktig. Forskning blir målt etter internasjonale kriterier, og tildeling av forskningsmidler forut setter ofte samarbeidspartnere fra andre land. En betydelig andel av midlene til forsk ning i Norge går i dag via internasjonale kanaler, bl.a. EU-systemet. Våre forskere må derfor etablere nettverk med forskere fra andre land før det søkes om forskningsmidler. Dette krever proaktive holdninger, vilje til samarbeid og møysommelig planlegging. En sentral oppgave i årene framover blir å videreutvikle våre forskningsmiljøer. Dette innebærer sterk satsing på akvamedisin samt utvalgte områder av landdyrsiden og matområdet. Det er forventet at Norge skal ha en sentral internasjonal posisjon innen marin matproduksjon. Veterinærinstituttet vil ha et sterkt fokus på fiskehelse og prioritere dette området høgt. Vi har imidlertid også et ansvar for helheten. Det innebærer at vi må ha forskning som ivaretar beredskap innen landdyr og matsektoren. Viktige forskningsoppgaver framover blir å studere sammenhenger mellom helse hos dyr og mennesker i global sammenheng. Vi skal være aktive i dette arbeidet. Veterinærinstituttet er en landsdekkende institusjon med fem regionale enheter. Vi bør derfor i årene framover utvikle forskningssamarbeidet med nasjonale institusjoner også regionalt. Nyskapning skjer ofte i grensesnittet mellom ulike fagområder. Slik er det også med forskning. Derfor må vi være åpne for samarbeid med «nye» fagmiljø, fagmiljø som vi ikke har tradisjon for å samarbeide med. I 2018 flytter veterinærmiljøene til Ås. Dette gir Veterinærinstituttet tilgang til ny infrastruktur og moderne teknologi. Smitteenhetene og forsøksdyrfasilitetene som planlegges i nybyggene, muliggjør forskning som vi ikke kan utføre i dag. Et nytt veterinærinstitutt vil altså åpne for forskningsvirksomhet som vil styrke vår beredskap. Det er et privilegium. Gudmund Holstad Administrerende direktør Schmallenberg-virus krever årvåkenhet Nyfødt friskt lam med mor. Schmallenberviruset gir først og fremst fosterskader og resulterer i dødfødte eller svakfødte lam, kje eller kalver med alvorlige misdannelser av hjerne, ryggsøyle og lemmer. n Tekst: Anne Brit Haug Foto: colourbox Kontaktperson: tormod.mork@vetinst.no Norge har en svært gunstig situasjon når det gjelder smittsomme sjukdommer hos husdyr. Men en god smittestatus fordrer at vi er godt forberedt, forteller fagansvarlig for storfe, Tormod Mørk ved Veterinærinstituttet. Schmallenberg-virus (SBV) som ble påvist første gang høsten 2011 i Tyskland, har klare likhetstrekk med blåtungevirus serotype 8 (BTV-8), som første gang ble påvist i Holland i Akkurat som for blåtungeviruset, skyldes smitten og spredningen sannsynligvis menneskelige aktiviteter, sier Mørk. I dag vurderer vi globaliseringen som den store trusselen når det gjelder smitte utenfra. Mat, mennesker og dyr, inkludert uønskede insekter og midd, fraktes rundt i verden i et stadig større omfang, og uønsket smitte følger uunngåelig med «på lasset», forklarer han. BTV-8 og SBV tilhører ulike virusfamilier, men har flere likhetstrekk. Ingen av de to virussjukdommene ser ut til å smitte direkte mellom dyr eller fra dyr til mennesker, men begge virus kan smitte drøvtyggere indirekte via insektet sviknott og dessuten fra mor til foster. Det er spredning av virus via sviknott som flytter seg og forflytning av infiserte dyr som er hovedgrunnen til at slike virus raskt kan spre seg til nye besetninger, områder og land, forklarer Mørk. Overføring av virus til foster kan være viktig for at virus «overvintrer» i tempererte og kaldere klimasoner. SBV påvises i stadig flere besetninger og land og er også påvist i sviknott fanget høsten 2011 i Belgia og Danmark. Disse funnene er med på å bekrefte at Schmallenberg-virus spres med sviknott på samme måte som Blåtunge. SBV kan identifiseres ved hjelp av en metode kalt PCR, og vi har allerede fått inn de første prøvene av lam og kalv. Vi forventer at det kommer inn flere saker når lamminga er i gang for fullt, forteller seksjonsleder for virologi, Christine Monceyron Jonassen. Vi har ennå Smitte kjenner ofte ingen grenser. Utbrudd av Schmallenberg-virus i drøvtyggerbesetninger i flere europeiske land har forårsaket alvorlige misdannelser hos kalver, lam og kje og viser nok en gang viktigheten av god beredskap. ikke påvist viruset, men er jo ikke fremmede for at det kan komme, sier hun. Ettersom viruset overføres via sviknott, er vi også i gang med å forberede analyser av sviknott. Overvåking og bekjempelse Mattilsynet og Veterinærinstituttet har igangsatt overvåking av Schmallenbergvirus. Mistanke om smitte rapporteres til Mattilsynet, og det er først og fremst alvorlige misdannelser av hjerne, ryggsøyle og lemmer på dødfødte eller svakfødte lam, kje og kalver som ønskes rapportert og undersøkt. BTV-8 i Norge i 2009 ble bekjempet effektivt uten vaksinering. Vi vet for lite om SVB til å vurdere om dette vil kunne bekjempes på samme måte, men vi er ganske sikre på at viruset ikke vil forårsake de store tapene hvis det skulle bli introdusert, fortsetter Mørk. Dette skyldes bl.a. vårt kjølige klima med en lang periode uten sviknottaktivitet og begrensede muligheter for «overvintring» av virus i foster og avkom. 2 ARGUS nr ARGUS nr

3 diagnostikk viktige funn i 2011 viktig forskning i 2011 Rabiesepidemi på Svalbard I 2011 var det et epidemisk utbrudd av rabies på Svalbard. Rabies er en svært fryktet virussjukdom som smitter mellom dyr og fra dyr til menneske. Viruset angriper nervesystemet, og ubehandlet er sykdommen praktisk talt 100 % dødelig. Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for rabies hos dyr og undersøkte i fjor prøver av 34 dyr fra Svalbard der det var mistanke om rabies. Sykdommen ble påvist hos 10 reinsdyr og 4 polarrev i fjor. Sykdomsovervåkingen fortsetter i Rabiesisolatene fra Svalbard tilhører en virusvariant som forekommer hos polarrev i hele det arktiske området. Revetettheten på Svalbard er trolig for liten til å opprettholde en permanent smittesituasjon, og utbruddet på Svalbard skyldes derfor mest sannsynlig smitteintroduksjon via rev som kommer over sjøisen fra arktisk Russland (Sibir) eller Grønland/Nord-Amerika. Multiresistent nykommer i Norge I løpet av det siste tiåret har en dyretilpasset variant av multiresistente «gule stafylokokker», såkalt MRSA ST398 blitt påvist i en rekke europeiske land og særlig hos gris. I fjor påviste Veterinærinstituttet bakterien for første gang i Norge hos en gris. Oppfølgende miljøprøver fra grisefjøset ved slakteriet viste at bakterien var tilstede også der. Handel med dyr og røktere fra land der bakterien er blitt vanlig kan være årsak til spredningen. Dersom MRSA ST 398 først får etablert seg kan den være vanskelig å bli kvitt. Bakteriene kan smitte mellom dyr til menneske og kan, dersom de spres til helseinstitusjoner, resultere i alvorlige infeksjoner. Foto: Hanne Mari Jordsmyr Forskning på lakselus Lakselus er en stor utfordring for næring og for forvaltningen og er et hovedanliggende for instituttets arbeid for bedre fiskehelse. Veterinærinstituttet har en bred tilnærming og samarbeider med næring, andre forskningsinstitusjoner og forvaltningen i forskning på, bekjempelse og kontroll av lakselus. Her er noen eksempler: I 2011 har Veterinærinstituttet bl.a. standardisert og validert metoder for påvisning av resistens hos lakselus. Dette gir bedre grunnlag for bruk av lusemidler og for strategier for rotasjon mellom ulike midler. Instituttet har også utviklet standardiserte og validerte metoder for telling og beregning av lakselus i oppdrett som er avgjørende for hvilke tiltak som skal sette i verk. Et annet delprosjekt har vist at fordeling av vannløselige legemidler er relativt god i ulike båter, men at pyretroidebaserte lusemidler har redusert effekt i brønnbåt. En epidemiologisk studie ledet av instituttet har vist en tydelig sammenheng mellom laksetetthet, nivå av parasittiske lakselus og hvor intensivt man behandler mot lus. Rensefisk er blitt en stadig viktigere hjelp i bekjempelse av lakselus. Men slik lusebeitende fisk er selv utsatt for sykdom og kan også bidra til å spre smitte. Veterinærinstituttet har bl.a. forsket på infeksiøse sykdommer hos rensefisk for bedre å kunne forebygge disse ved eventuell vaksineutvikling. E.coli i biofilm en kilde til matforgiftning Forskningen på betydningen og mekanismer ved bakteriesamfunn kalt biofilm skjer på stadig flere områder. Et av prosjektene har i 2011 undersøkt hvordan E.coli bakterier fra sau utvikler seg i biofilm og avslørte at store mengder sykdomsfremkallende E.coli kan utvikle seg i slike bakteriesamfunn. Hvis bakteriene lager giftstoffet shigatoksin kan de i verste fall gi nyresvikt og død. Genene som er nødvendig for å produsere shigatoksin overføres mellom E.coli -bakterier av en type virus som kalles bakteriofager. Veterinærinstituttet har utviklet en modell for å studere denne typen genoverføring i biofilm, og fant at genene ble overført både ved 20 C og ved 37 C. Det er første gang noen har vist at slik genoverføring kan skje i biofilm. Dette betyr at ufarlige E. coli, f.eks. i produksjonslokaler for mat, kan omdannes til reservoarer med store mengde svært farlige E.coli-bakterier som kan overleve i biofilm i årevis og være en kilde til forurensing av f.eks. matprodukter. Økt kunnskap om bekjempelse av bakterier i biofilm er derfor svært viktig både for næring og forvaltning. Hunden er på verdensbasis den desidert viktigste smittekilden til mennesker. Det er svært viktig at dyreeiere følger vaksinasjonsreglene ved reiser med kjæledyr. Ny variant av PD-virus I fjor påviste Veterinærinstituttet en ny variant av PD-virus. Den nye varianten ble påvist i Sør-Trøndelag og i Møre og Romsdal. Genetisk karakterisering har avslørt at virusene var like og med likhetstrekk med PD-virus som gir sykdom på regnbueørret i Europa, men at det skilte seg fra den tidligere kjente norske varianten av PD-virus (SAV-3). Veterinærinstituttet har undersøkt alle utbrudd av PD på regnbueørret i 2011 og Alle disse skyldes imidlertid den kjente norske varianten, SAV-3. Mattilsynet skiller per i dag ikke mellom de ulike variantene av SAV i sine tiltak mot PD. Uvanlig mange funn av Salmonella Salmonellose er en sykdom som forårsakes av salmonellabakterier som kan smitte fra dyr til menneske. Norge har generelt en svært lav forekomst av Salmonella, men i 2011 påviste Veterinærinstituttet mer Salmonella enn vanlig på flere storfe- og slaktekyllingbesetninger. Det ble også påvist flere varianter av Salmonella på mange dyrearter, bl.a. hest, hund og katt, og funnene var spredd over mange fylker. Det mest påfallende for året var en økning av en multiresistent variant som er på fremmarsj i store deler av verden, S. enterica subsp. enterica serovar. Noen av påvisningene ble gjort i forbindelse med overvåkningsprogrammene, andre i forbindelse med klinisk sykdom. «Ny» bakterie gir nytt årsaksbilde for gjellesykdom Gjellesykdommer påfører oppdrettsnæringen betydelige tap hvert år. Proliferativ gjellebetennelse (PGI) som ofte opptrer om høsten, er en av disse. I 2011 påviste Veterinærinstituttet en ny bakterie hos fisk med PGI. Betydelige mengder av den ukjente bakterien ble funnet inne i cyster i gjellevev. Funnene har blitt bekreftet gjennom samarbeid med forskergrupper i Østerrike og Irland. Tidligere har man ment at chlamydia-lignende bakterier var årsak til infeksjonen. «Candidatus Branchiomonas cysticola» er foreslått som navn på den nyoppdagede bakterien. Man mener sykdommen kan ha sammensatte årsaker. Veterinærinstituttet har undersøkt for både virus, ulike parasitter og bakterier hos fisk med PGI. Funnet av den «nye» bakterien kan bringe oss nærmere en forklaring på sykdommen og er viktig for vaksineutvikling. Betydning av funn av «nye» virus hos oppdrettslaks I 2010 ble et nytt virus (piscint reovirus) beskrevet av forskere ved Veterinærinstituttet i samarbeid med Colombia University. Videre undersøkelser i 2011 har vist at viruset er svært utbredt og finnes både hos frisk oppdrettslaks, villaks og regnbueørret, men at det synes å være en sammenheng mellom mengde virus og graden av sykdom hos oppdrettslaks. Et annet virus (piscint myokardittvirus) ble også funnet i 2010 i et samarbeid med Norges Veterinærhøgskole. Viruset er blitt sterkt assosiert med sykdommen kardiomyopatisyndrom (CMS). Kunnskap om denne sammenheng åpner for en mulig vaksineutvikling. Snittbilde: Fortykkede og tildels sammenvokste Scann QR-koden eller gå inn på: gjellelameller. Foto: Agnar Kvellestad, Veterinærinstituttet. 4 ARGUS nr ARGUS nr

4 hva skjer på Veterinærinstituttet Lik vurdering av velferd Alle kan være enige i at dyr bør ha det godt, men hvordan kan dyrevelferd hos produksjonsdyr måles på en objektiv måte? Veterinærinstituttet leder, i samarbeid med NVH og UMB, et prosjekt om velferdsprotokoller. Vi samler velferdsindikatorer og -protokoller som allerede finnes tilgjengelig, nasjonalt og internasjonalt, for de ulike husdyrartene, forteller prosjektleder Cecilie Mejdell ved instituttet. Dette er gjort tilgjengelig på nettsiden Målet er å utvikle standardiserte protokoller for registering av dyrevelferd. Det er viktig at Norge har gode og tilpassede verktøy for å følge opp dyrevelferden både på besetningsnivå og nasjonalt, fortsetter hun. Prosjektet utvikler derfor egne protokoller tilpasset norske forhold. Mattilsynet vil eksempelvis ha stor nytte av protokoller for å sikre et enhetlig tilsyn, og da er det viktig at protokollen er tilpasset deres grenser for akseptabel tidsbruk. Vi legger vekt på dyrebaserte mål, det vil si at man heller registrerer hvor reine dyra er og forekomst av hudskader enn å måle båsenes bredde, lengde og stengsler. Norges unike system med helseregistreringer på individuelle dyr og utvidet sjukdomskontroll på slakteriene gir dessuten god informasjon om helsetilstanden i en besetning. Det er et langsiktig mål å etablere overvåkingssystemer for dyrevelferd, slik at man kan følge utviklingen over tid, avslutter hun. Doktorgradsarbeid i 2011 utført på Veterinærinstituttet «Frisk» oppdrettstorsk kan ha omfattende sykdomsforandringer Sykdomsforandringer hos torsk er ulike de vi finner hos syk laks, og torsk som virker klinisk frisk kan ha omfattende sykdomsforandringer har Mona Gjessing funnet i sitt doktorgradsarbeid. Virkning av menneskelig aktivitet på utvalgte innsjøer i Tanzania Hezron Nonga har studert hvordan økende menneskelig aktivitet truer naturlige akvatiske økosystemer i Tanzania, og bidrar til miljøødeleggelser og økologiske endringer. Prosjektet er nyttige for risikovurdering av drikkevann og spiselig fisk. Arbeidet er gjort i Tanzania, ved Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole. Mykobakterier og folkehelse i Uganda Clovice Kankya har studert mykobakterielle infeksjoner, som bl.a. gir tuberkulose hos mennesker og dyr og konsekvenser for folkehelsen på landsbygda i Uganda. Arbeidet har vist nødvendigheten av bedre drikkevann, miljøhygiene og økt kunnskap om smitteforebygging blant befolkningen. Doktorgradsarbeid ble hovedsakelig utført i Uganda. Laboratorieanalyser og dataanalyse ble utført ved Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole. Kartlegging av storfetuberkulose hos kveg og ville dyr i Zambia Storfetuberkulose forårsaket av Mycobacterium bovis har et stort vertsspekter, og forekommer både hos mennesker og ville og tamme dyr. Musso Munyeme har studert epidemiologiske forhold rundt storfetuberkulose i Zambia. Arbeidet har vært gjort med veiledning fra Veterinærinstituttet. Muggsoppgift kan gi nervesykdom Muggsoppen Penicillium crustosum forekommer relativt hyppig i mat og fôr i tempererte områder. Den produserer potente nervegifter, blant annet penitrem A. Forsker Angel Moldes-Anaya har vist at penitrem A er i stand til å trenge gjennom blod-hjernebarrieren og har i tillegg avslørt mekanismene bak toksinets nevrologiske effekter. Ny kunnskap om saprolegniose i norske settefiskanlegg Infeksjoner med eggsporesopp av slekten Saprolegnia gjenoppsto som tapsfaktor i oppdrettsnæringen etter at malakittgrønt ble forbudt som behandlingsmiddel. Even Thoens doktorgradsarbeid har vist at ny kunnskap om utbredelse, smittepotensiale og risikofaktorer er nødvendig for å håndtere forekomst av saprolegniose på best mulig måte. Ny kunnskap om uønsket soppvekst på spekemat Vekst av gjær- og muggsopp er et vanlig kvalitetsproblem og har til alle tider vært en utfordring for spekematprodusenter over hele verden. Soppvekst kan gi dårlig kvalitet, øke produksjonskostnadene og forårsake helseproblemer hos forbrukerne. Dereje T. Asefa har vist at de viktigste smittekildene for sopp på sluttproduktene finnes i produksjonslokalet og gir forslag til tiltak for å forebygge soppveksten. Abort-parasitt sjelden hos storfe i Norge Neospora caninum er en encellet parasitt som forårsaker abort hos storfe i store deler av verden. Siv Klevars doktorgradsarbeid har kartlagt forekomst av parasitten i Norge og viktige immunologiske prosesser ved infeksjon hos storfe. De immunologiske funnene kan ha verdi for utvikling av en mer effektiv vaksine. Økt pris på diagnostikk og analyser Veterinærinstituttet har satt opp prisene på noen tjenester innenfor diagnostikk og analyser. Diagnostikk av A, B og listeførte sykdommer på fisk og landdyr er fremdeles gratis, forutsatt at Mattilsynet er informert. Ved sykdomsutredning på fisk og dyr skal innsendt materiale følges av en sykdomshistorie fra veterinær/fiskehelsebiolog. Det er nå 500 kroner dyrere å sende inn kadaver uten sykdomshistorien. Mangler vi denne informasjonen blir diagnosearbeidet mer omfattende og slik dyrere, forklarer avdelingsdirektør Arne Flåøyen. For landdyr tilbyr vi nå en grunnpakke med obduksjon og bakteriologi som standard. Tilleggsundersøkelser kan bestilles. Prisene på obduksjon av sports- og familiedyr øker mest da arbeidet med produksjonsdyr prioriteres av beredskapsmessige hensyn. Vi tilbyr nå en pakkepris på sykdomsutreding av inntil fem fisk. Vi ønsker fokus på sykdomsutredning og ikke enkeltfisk-diagnostikk. Det differensieres som før mellom ulike prøvematerialer; hel fisk, organprøver eller bakteriekulturer. Les mer på Scann qr-koden og les mer om diagnostikk og analyser på Veterinærinstituttets sider. på labben Infisert vaskebjørn kan skille ut millionvis av parasittegg per dag. Ulovlig vaskebjørn med farlig parasitt I 2011 ble rundormen Baylisascaris procyonis påvist hos ulovlig importerte vaskebjørner på en gård i Agder. Larver av parasitten kan gå til nerve vev og hjerne hos mellomverten, som kan være både menneske og flere typer dyr. Slik smitte kan være fatal. Obduksjon av vaskebjørnene avslørte store mengder av orm, forteller forsker ved Veterinærinstituttet Trondheim, Johan Schulze. Personen som hadde importert dyrene, hadde også flere hunder som også i enkelte tilfeller kan fungere som endevert for parasitten. Parasitten kan i sjeldne tilfeller smitte til mennesker som fungerer som mellomverter for parasitten. Når dyrene legger fra seg avføring med parasittegg kan disse havne på bær eller andre ting vi tar på og slik spre seg til menneske. Parasitteggene er svært motstandsdyktig og tåler de fleste desinfeksjonsmidler og frost og kan overleve i årevis i miljøet. Det er derfor svært alvorlig om denne parasitten blir spredd i norsk natur, konstaterer Inger S.Hamnes, parasittolog ved Veterinærinstituttet. På gården ble det i tillegg til fire vaskebjørner funnet tre nesebjørner, og fire mårhunder. Også nesebjørner kan fungere som endevert for parasitten. Obduksjon av vaskebjørnene avslørte store mengder av orm, forteller forsker ved Veterinærinstituttet Trondheim, Johan Schulze. Foto: Mari Press 6 ARGUS nr ARGUS nr

5 Returadresse: Veterinærinstiuttet, Postboks 750 Sentrum, 0106 Oslo Ferieavløser ga bendelormlarver i kjøttet Menneskeavføring fra en asiatisk ferieavløser som havnet i en møkkakjeller er forklaringen på hvordan larvene havnet i kjøttet på flere kyr på en gård. Vårens møkkaspredning bar med seg egg som kom inn i gresset som dyra spiste. I dette tilfellet antok Mattilsynet at parasitten kom til gården via en ferieavløser fra Asia. Avføring fra personen ble dumpet i møkkakjeln Tekst: Mari M. Press Foto: Science Photo Library Kontaktperson: olav.eikenas@vetinst.no Det var kjøttkontrollen som først fant cyster og larver i kjøttet hos ei ku nord i landet i juni i fjor. Prøver som ble sendt til Veterinærinstituttet Harstad, avslørte at kua hadde en uvelkommen og sjelden «gjest» i kjøttet, parasitten (larvestadiet) Cysticercus bovis, også kjent som oksetinte. Parasitten er ganske vanlig i en del utviklingsland, men i Norge er funn av slike larver i storfe svært sjeldne, forteller undersøkende patolog Olav Eikenæs ved Veterinærinstituttet Harstad som avslørte parasitten. Veterinærinstituttet Oslo har i ettertid bekreftet funnet ved hjelp av såkalt PCR og molekylære metoder. leren. Når møkka så ble spredd som gjødsel på åkeren, har eggene og etter hvert larver spredd seg til jord og planter/gress som så har kommet inn i fôret til dyra slik at de ble smittet. Fra fordøyelsessystemet blir parasitten ført inn til i blodstrømmen til dyret for så å finne veien inn i organer/muskler der de blir liggende som store riskorn. Her ligger de klare til å bli spist av menneske som så blir smittet. Her kan larver utvikle seg til en ny bendelorm. Slik er «ringen» for reproduksjonen sluttet for parasitten og det hele kan starte igjen. Det er viktig å avdekke slike tilfeller tidlig slik at vi unngår spredning, understreker Eikenæs. Mattilsynet satte i verk slakting av besetningen som har avdekket at også disse var smittet. Nå må også jord og fôr saneres for å bli kvitt parasitten. Dette illustrerer hvor viktig kjøttkontroll er, understreker Eikenæs. Hadde kjøttet blitt brukt i rå matretter, eksempelvis biff tartar eller servert som blodig biff kunne mennesker ha fått i seg larver som kunne ha utviklet seg til bendelorm. Mennesket er nemlig hovedvert for denne parasitten som på det stadiet heter Taenia saginata. Der fester og utvikler den seg i tarmen. Herfra vokser bendelormen ledd for ledd. Et slikt ledd kalles en proglottide som inneholder enorme mengder egg. Når disse er modne slipper bendelormen et slikt ledd som kommer ut med avføringen. Et enkelt ledd kan inneholde så mye som egg, forteller han. Taenia saginata (bendelormstadiet i mennesket) eller Cysticercus bovis (larvestadiet i storfekjøtt) er en såkalt zoonotisk parasitt som smitter fra menneske til dyr og tilbake til mennesket igjen. Bendelormen kan leve i opptil 25 år og kan bli 5 og noen i noen tilfeller 10 meter lang inne i tarmsystemet.