Hest økt resistens mot parasittmiddel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hest økt resistens mot parasittmiddel"

Transkript

1 Nr Årg. 03 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Sports- og familiedyr: Risikabel gatehundeimport Hest økt resistens mot parasittmiddel

2 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Bladet Argus er et populærvitenskapelig magasin som skal gi innblikk i Veterinærinstituttets arbeid innen forskning, diagnostikk, overvåkning og beredskap og orientere om instituttets samfunnsoppdrag. Bladet sendes som B-abonnement og er gratis. Utgiver: Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo tlf.: Besøksadresse: Ullevålsveien 68 Ansvarlig redaktør: Anne Brit Haug anne-brit.haug@vetinst.no Redaktør: Mari M. Press mari.press@vetinst.no Design, repro og trykk: 07 Gruppen AS Forsidefoto: Shutterstock Utgave nr Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt med dyrehelse, dyrevelferd, fiskehelse og mat trygghet som kjerneområder. Veterinærinstituttet har hovedlaboratorium og administrasjon i Oslo, og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø. Scan qr-koden og les mer på Norwegian Veterinary Institute Idealismeimport gir risiko Allerede for flere tusen år siden, lenge før giftstoff og smittestoffer ble påvist, forstod menneskene at sykdommer kunne overføres mellom dyr, fra dyr til mennesker og mellom mennesker. Fra erfaringer lærte menneskene å beskytte seg mot sykdommer. Antikkens egyptere oppdaget at de kunne bli syke av å spise bedervet kjøtt, og de innførte en form for kjøttkontroll. Jødene isolerte de spedalske for å hindre spredning av lepra. I Romerriket ble hygieniske tiltak brukt for å forebygge sykdommer og fremme god helse. Forståelsen for tiltak mot sykdommer har variert i historien. I middelalderen ble renslighet mindre vektlagt i Europa, og store sykdomsepidemier herjet blant dyr og mennesker i denne perioden. I de siste to hundre årene har økt kunnskap om smittestoffer bidratt til nye og forbedrede tiltak. Men fortsatt ser vi at land med dårlig økonomi og infrastruktur har store utfordringer med sykdommer hos dyr og mennesker. Globaliseringen øker risikoen for spredning av sykdommer. I tillegg fører klimaendringer til at sykdommer opptrer i nye områder. Reiseaktiviteten har aldri vært mer omfattende enn nå, og dyr og biologiske produkter transporteres mellom land og kontinenter. Alt dette gjør det nødvendig med tiltak for å unngå smittespredning. Norge har iverksatt omfattende kontrolltiltak for å hindre innførsel av smittsomme agens og eksotiske sykdommer. Sports- og familiedyr har helsebringende effekt på mennesker. Men også disse dyrene kan spre sykdommer til mennesker. Rabies er et stort problem i Amerika, Afrika, Øst-Europa og Asia. Globalt dør mer enn mennesker årlig av sykdommen mens millioner av mennesker behandles for bittskader fra rabide dyr. Hundens dvergbendelmark er eksempel på en parasitt som ikke betyr mye for dyret, men som kan gi alvorlig sykdom hos menneske. I tillegg er det en rekke andre agens som kan smitte fra hund og katt til menneske. EØS-avtalen tillater innførsel av hund, katt og ilder fra EU-land i Øst-Europa, såfremt visse krav er oppfylt. I dag importeres gatehunder fra disse landene av dyrevelferdshensyn til tross for at alvorlige zoonotiske sykdommer er vanlig der de kommer fra. Veterinærinstituttet skal gi råd for å hindre innførsel og spredning av smittsomme sykdommer til Norge. Vi vil understreke at det er en reell risiko for innførsel av smittsomme sykdommer fra øst-europeiske land ved import av gatehunder. Gudmund Holstad Administrerende direktør Reduksjon i antall importerte gatehunder vil minske riskoen for innførsel av fremmede smittestoffer betydelig. n Tekst: Arve Lund, fagansvarlig for hund, Veterinærinstituttet Foto: colourbox Kontaktperson: : arve.lund@vetinst.no Veterinærinstituttet har gjennomført en risikovurdering av import av gatehunder fra Øst- Europa og anbefalt forebyggende tiltak. Rapporten som er ute på høring, konkluderer med at det er stor sannsynlighet for innførsel av en rekke smittestoffer som ikke finnes i Norge ved import av gatehunder. For enkelte av disse vil konsekvensene være alvorlige dersom de etablerer seg her i landet. Gatehunder Mange land i Øst-Europa har et problem med eierløse gatehunder. Myndighetene har ikke klart å sette i verk tiltak for å bremse utviklingen. Hundene får lite mat, og det er mangler ved stell og omsorg. Mange har dårlig helse blant annet pga. infeksjonssykdommer. Private organisasjoner forsøker å redusere problemet med frivillig innsats og begrensede ressurser. Idealistiske personer i Norge har med stort engasjement etablert et nettverk for import av gatehunder fra Romania og enkelte andre land i Øst-Europa. Endret regelverk for import Siden årsskiftet har det blitt enklere og billigere å innføre hunder til Norge fra land i EU/ EØS området. Det er fortsatt krav om vaksinasjon mot rabies, men ikke lenger nødvendig å undersøke for nivået av antistoffer mot rabiesvirus i blod. Ventetiden mellom vaksinering og innreise er dessuten blitt betydelig kortere. Kravet om to behandlinger mot revens dvergbendelmark er opprettholdt. Gatehunder kan ha fremmede smittestoffer Sykdomssituasjonen i land i Øst-Europa er vesentlig forskjellig fra den vi har i Norge og import av hunder fra disse landene vil innebære økt sannsynlighet for innførsel av fremmede agens. Dette er blitt bekreftet i løpet av våren. Blant hunder fra Romania ble det påvist tungeorm (Linguatula serrata), hjerteorm (Dirofilaria immitis) og den brune hundeflåtten, også kalt husflått (Rhipicephalus sanguineus). Undersøkelser for den encellede parasitten Babesia canis tyder på at enkelte hunder importert fra Ungarn, Litauen og Slovakia, har vært smittet. Eierløse gatehunder i Øst-Europa har fått engasjerte og idealistiske personer i Norge til å opprette et nettverk for å importere disse hundene. Dette gir risiko for at smittestoff som vi i dag er fri for i Norge, blir med på lasset. Dyreimport en risikosport Dersom en hund viser aggressiv adferd det første året etter import, må den følges opp av veterinær og eier i 14 dager for å avkrefte eller bekrefte rabies. Den bør ikke avlives i den perioden. Forebyggende tiltak Gatehunder vil generelt være mer utsatt for ulike smittsomme sykdommer sammenlignet med hunder tilhørende et hushold. Dersom en gatehund skal importeres til Norge, er det viktig at dens helsetilstand er best mulig. Et opphold (minst 4-8 uker) i en god kennel med godt kosthold, sosial trening og nødvendige vaksinasjoner og behandlinger vil kunne redusere risikoen. Det er en direkte sammenheng mellom antall hunder og risikoen for innførsel av smittestoffer. Reduksjon i antall importerte gatehunder vil ha betydelig risikoreduserende effekt. Informasjon om farene ved import av gatehunder kan bidra til å redusere antallet av slike hunder til Norge. Les mer på 2 ARGUS nr ARGUS nr

3 Kort sagt Feil reiseråd fra veterinærklinikker Europeiske veterinærklinikker gir ofte feil reiseråd til dyreeiere som skal besøke Norge. En undersøkelse gjort av Veterinærinstituttet i samarbeid med NVH viser at veterinærklinikker, deriblant også norske, gir feil og mangelfulle råd i ni av ti tilfeller ved henvendelse over telefon. Slik feilinformasjon kan gi helsefare for både mennesker og dyr, forteller forsker ved Veterinærinstituttet, Rebecca Davidson. Det er to særskilte krav som skal være oppfylt ved innreise til Norge. Dyret må: være vaksinert mot rabies ha fått en ormekur i riktig tid før innreise og igjen etter innreise I tillegg skal dyret være mikrochippet og ha eget pass. Både rabies og revens bendelmark kan smitte til andre dyr og til mennesker med fatale følger. Regelendringer for innreise og Schengenavtalen betyr at grensekontroll av kjæledyrmellom en del europeiske land er minimal. Med det kan stadig flere dyr med mangelfull eller ingen behandling slippe inn i landet, forteller Davidson. Scann QR-koden eller gå inn på: Hestesykdom blusser opp igjen Den har tatt livet av 20 hester så langt i år og 70 flere er rammet. Lammelser i bakparten fører til at hestene tråkker (koder) over, eller i verste fall blir liggende. Noen hester kommer seg igjen etter en lengre rekonvalesens mens andre hester må avlives. Hva vet vi egentlig om sykdommen polyneuropati? n Tekst: Anne-Mette Kirkemo Muggsoppgifter? - Skadene som blir funnet på nervesystemet kan stemme med påvirkning fra muggsoppgifter fra rundballene, sier Ida Skaar, seksjonsleder for mykologi ved Veterinærinstituttet. Men vi har ikke hatt muligheten for systematiske analyser av fôr fra staller med syke dyr. Så langt kan vi derfor ikke knytte sykdommen til en spesiell sopp eller soppgift. Dessuten er virkningen av for eksempel kombinasjonen av ulike soppgifter ganske dårlig undersøkt, forteller hun. Muggsoppgift gir hjerneskade hos hunder De siste årene har Veterinærinstituttet påvist en rekke tilfeller av forgiftning hos hunder som har fått i seg mugne matrester. Det påviste giftstoffet er penitrem A som produseres av en art av Penicillium som er den dominerende gruppen av muggsopp i muggen mat. Forgiftningen utvikler seg raskt med nevrologiske symptomer. Hundene sikler og kaster gjerne opp. De begynner å skjelve, blir ustøe, får rask hjerteaktivitet og ofte krampetrekninger. Hunder blir svært vare for inntrykk som lyd, lys og ulike former for stress/håndtering. Forgiftningen er påvist hos hunder som har spist råtne epler, muggen hundepølse eller uspesifikke fôr- og matrester. Det er viktig at hundene kommer raskt til behandling hos veterinær. De fleste hundene blir bra i løpet av noen dager, men noen kan ha symptomer i lang tid. Ved mistanke om slik forgiftning kan man kontakte Veterinærinstituttet for analyser av fôret/maten oppkast/mageinnhold eller blod/vevsprøve fra hunden. Hilst på et krypdyr? Husk god håndvask! Sommeren er høysesong for dyrehagebesøk og direkte kontakt med dyr. Det finnes egne krypdyrutstillinger med for eksempel skilpadder, slanger og øgler, og besøkende får der ofte tilbud om den spennende opplevelsen det er å holde en slange eller øgle. Det mange ikke vet er at slike krypdyr ofte huser salmonellabakterier som en naturlig del av sin tarmflora. Slike bakterier kan gi infeksjoner og alvorlig sykdom (salmonellose) hos mennesker. Salmonellose er en sykdom som du kan få ved å spise forurenset mat, gjennom vann, ved direkte kontakt med ulike dyr eller miljø hvor dyr har oppholdt seg og ved å bli smittet fra andre personer. I Norge blir de fleste meldte tilfeller av salmonellose smittet i utlandet, men også her i landet er det flere ulike kilder til slik smitte. Det har i mange år vært kjent at norsk pinnsvin og småfugl kan ha salmonella. Det som ikke er så godt kjent er at også krypdyr veldig ofte har salmonellabakterier, og at kontakt med slike, enten direkte eller ved kontakt med miljøet slike dyr oppholder seg i, også utgjør en risiko for å bli smittet med salmonella. Derfor er det spesielt viktig å vaske hendene grundig med såpe og vann så raskt som mulig etter å ha vært i kontakt med slike dyr eller deres miljø, sier zoonoseansvarlig Merete Hofshagen ved Veterinærinstituttet. Hun påpeker for øvrig at man alltid bør vaske hendene etter kontakt med dyr og dyremiljø for å hindre at vi får i oss smittestoff som kan gjøre oss syke. Vi vet nå at den ikke rammer spesielle hesteraser eller spesielle aldersgrupper, med unntak av føll som dier, sier veterinær Siv Hanche-Olsen, seksjonsleder hestesjukdommer ved Norges veterinærhøgskole. Vi har aldri funnet sykdommen på så unge dyr. Vi vet også at sykdommen nesten utelukkende fremtrer i perioden januar til juni, med en topp i marsapril, forteller hun. Norsk problem Denne hestesykdommen fins nesten ingen andre steder i verden, den er kun påvist i Norge, Sverige og Finland, men med klart flest tilfeller i Norge. Bare man kommer over til Danmark er sykdommen helt ukjent. I Norge har hester fra 41 ulike besetninger fått diagnosen i år. Undersøkelser av nervesystemet på hester som er avlivet viser karakteristiske forandringer, og Hanche-Olsen har innledet et samarbeid med en spesialist i Tyskland som gjør spesialundersøkelser av nervesnitt. Vi håper dette kan gi bedre svar rundt sykdomsforandringene, sier hun. Ingen infeksjon Det er ingen funn som tyder på at sykdommen skyldes en infeksjon eller mangelsykdom, men en fellesnevner er at så godt som alle hestene som har blitt syke har blitt fôret med rundballesilo. Eksempel på hest som koder over. Foto: Bjørn Wormstrand Tidligere trodde vi at dårlig fôrkvalitet og hygiene rundt rundballefôring hos hester i flokkhold kunne være en viktig faktor, forteller Hanche- Olsen, men nå får vi inn syke hester fra staller som vi vet har topp oppfølging rundt fôr og fôringsrutiner. Sykdommen kan imidlertid ha en sammenheng med forholdene under høstingen av grovfôr. Den forrige toppen var i 2008 etter nedbørsrekorder sommeren Sykdommen representerer et stort problem for hestevelferden i Norge, og det er nødvendig å undersøke årsakssammenhengen bedre. Vi ønsker å undersøke grovfôrprøver fra berørte staller og nabostaller for sopper og muggsoppgifter, sier hun. Siden årsaken kan være et biotoksin som vi ennå ikke har fanget opp, vil Veterinærinstituttes kjemikere i samarbeide med et østerriksk laboratorium ta i bruk en multiscreenings metode som analyserer hele 300 mykotoksiner og noen bakterietoksiner samtidig, forteller Skaar. I samarbeide med Veterinærhøgskolen ønsker vi å komme et skritt nærmere en løsning på gåten. QR-kode til film som viser hvordan polyneurpati kan arte seg: Forassosiert-nervedegenerasjonhos-hest/(language)/nor-NO 4 ARGUS nr ARGUS nr

4 hva skjer på Veterinærinstituttet DOKTORGRADER Paratuberkulose - et skritt frem Tidlig påvisning er viktig for å bekjempe paratuberkulose hos drøvtyggere. Sykdommen har et snikende forløp som gir kronisk betennelse i tarmen hos drøvtyggere og kan gi betydelige produksjonstap og true dyrevelferden. Sykdommen er kronisk og dyrene får redusert melkeproduksjon, avmagres og dør etter hvert. Kari Røste Lybeck har undersøkt geiter som var naturlig smittet med paratuberkulosebakterier. Resultatene fra doktorgradsarbeidet utført ved Veterinærinstituttet viser at måling av immunresponser ved hjelp av en såkalt interferon gamma test, kan være nyttig for diagnostisering av paratuberkulose hos geit. Smittede geiter ble imidlertid oppdaget senere enn forventet ved testen, og et positivt testresultat kan hemmes av andre immunresponser hos dyret. ILA - smitter hovedsakelig horisontalt Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig og tapsbringende sykdom hos Atlantisk laks. Hovedresultatet fra doktorgradsarbeidet til Trude Lyngstad ved Veterinærinstituttet viser at horisontal smitte er hovedsmittevei for ILA-virus. Vi fant at nær halvparten av ILA-utbruddene mest sannsynlig hadde blitt smittet av en nabolokalitet, forteller Lyngstad. I doktorgradsarbeidet konkluderer hun med at håndtering av ILA bør ha fokus på å oppdage nye ILA-utbrudd så tidlig som mulig, og at utbrudd følges opp med tiltak for å hindre horisontal spredning av virulent ILA-virus. En smittehypotese - risiko for at ikke-virulent ILA-virus av typen HPR0 muterer til virulent virus - er antatt å være lav. Imidlertid kan den hyppige forekomsten av ikke-virulent virus i oppdrettslokaliteter være en mulig forklaring på at utbrudd av ILA er et tilbakevendende fenomen, konkluder hun. Sjekk hestemøkka! Innvollsorm er vanlig hos hest, og mange hesteeiere behandler rutinemessig med ormekurer fire ganger i året. Problemet er at parasittene viser økende resistens mot parasittmiddel. Eggtelling i hestemøkka og selektiv behandling kan være løsningen. n Tekst: Anne-Mette Kirkemo En stor parasittbelastning går ut over hestens helse og velferd, og kan i verste fall resultere i sykdom og død, Derfor er det viktig at de hestene som trenger det blir behandlet med antiparasittmidler som virker, forteller forsker og veterinær Johan Åkerstedt. En femtedel av hestene skiller ut 80 % av parasittene, forteller han. Dersom vi kan finne disse hestene, og kun behandle smitteutskillere, vil vi minske faren for at parasittene utvikler resistens mot ormekurene. Teller egg Derfor har Veterinærinstituttet Sandnes startet et prosjekt hvor man teller parasittegg i avføringsprøver fra hest. Vi trenger oversikt over parasittbelastningen og mer kunnskap om variasjonen i en hestebesetning og mellom besetninger, sier Åkerstedt. Norge ligger allerede etter nabolandene Danmark og Sverige, der eggtellinger mer eller mindre er et krav før hesteeier får resept på parasittmidler. Hvis hesten din har mer enn 200 egg per gram avføring bør du behandle, påpeker Åkerstedt. Forsker Johan Åkerstedt, her med egen hest. Foto Anne-Mette Kirkemo Åkerstedt har delt ut mer enn 200 prøvepakker gjennom lokale hesteveterinærer, og håper hesteeierne vil sende inn prøver. Vi ønsker også å kunne effektivisere diagnostikken vår, for vi ser et økende behov for eggtellinger, sier han. Redusér smitte Hesteeiere kan selv ta grep for å redusere parasittbelastningen utenom behandlinger. Det viktigste er å holde det rent på hestens uteområder ved å møkke regelmessig, spesielt nær fôringsplassene. På beite kan man redusere hestetettheten, veksle med andre dyrearter, pusse beitet og brakklegge i perioder. Parasittene overlever ikke på et beite som har vært brakklagt i to år. Økende resistens - Vi ser en økende tendens til at hesteparasitter i Norge blir mer motstandsdyktige mot behandlingsmidlene, sier forsker og veterinær Inger Sofie Hamnes ved seksjon for parasittologi. I et samarbeid med Norges veterinærhøgskole og Sveriges lantbruksuniversitet, har hun undersøkt effekten på innvollsparasittene. Hesteveterinær André Løkken har delt ut prøvesett til staller i Rogaland, og oppfordrer hesteeiere til å sende inn avføringsprøver for eggtelling. Foto Johan Åkerstedt. - Vi undersøkte gjødsel fra 184 hester fra 20 staller, 10 dager etter behandling, sier Hamnes. Resultatene viste at bare 40 % av hestene var parasittfrie, selv om de nettopp var behandlet. - Preparater som inneholder fenbendazole har vært vanlige å bruke til hest, resultatene våre viser at effekten av fenbendazole er betydelig redusert, forteller hun. Vi må slutte å tro at vi kan behandle oss bort fra problemene. Resistente parasitter hos hest vil ikke forsvinne, sier Hamnes. Send inn prøver Eggtellingsprosjektet løper frem til jul, og Veterinærinstituttet Sandnes ønsker flere prøver fra Rogaland. I prosjektperioden koster undersøkelsen kun kr mva når rekvisisjonsskjema er fullstendig utfylt. på labben Hundeobduksjon ekstra fokus på parasitter Etter at det er blitt gjort flere funn av fremmede parasitter på importerte gatehunder har vi nå et ekstra fokus på disse, forteller veterinær og patolog Helene Wisløff mens hun undersøker nettopp en slik hund. Vi ser nøye på huden for å se om vi finner bl.a. flått, og deretter gjør vi en grundig undersøkelse av de indre organene for å se om vi finner parasitter som tunge orm og hjerte- og lungeorm. Vi tar også prøverfor videre analyser på laboratoriene våre. Milten blir undersøkt for Leishmania som kan gi sykdommen Leishmaniose. Dette er en alvorlig sykdom hos hund og menneske forårsaket av den encellete Lleishmaniaparasitten som overføres av en blodsugende sandmygg, forteller Wisløff. Dette er en relativt vanlig sykdom i middelhavslandene, men den forekommer ikke i Norge. Sykdommen er vanskelig å behandle og kan innebære en livslang smittetilstand. Vi undersøker også for Leptospirose som forårsakes av Leptospirabakterier. Dette er også en alvorlig og smittsom sykdom. Mennesker kan også bli smittet av disse bakteriene. Sykdommen er vanligere i land lenger sør i Europa og især hos hjemløse hunder. Veterinær og patolog Helene Wisløff tar ut prøver fra indre organer for laboratorieundersøkelser. Foto: Anne Brit Haug 6 ARGUS nr ARGUS nr

5 Returadresse: Veterinærinstiuttet, Postboks 750 Sentrum, 0106 Oslo Råd for reise med hund til utlandet Det er ferietid! Mange planlegger utenlandsreise og vil gjerne ta med seg hunden på turen. Det er imidlertid viktig med gode forberedelser for å forebygge sykdommer hos hunden forut for reisen. Mattilsynet stiller visse krav for at hunden din kan få komme tilbake til Norge etter et utenlandsopphold. n Foto: Schutterstock Kontaktperson: arve.lund@vetinst.no Rabies og revens dvergbendelmark Innførselsreglene skal hindre at hunden tar med seg rabiesvirus og revens lille bendelmark tilbake til hjemlandet. Disse smittestoffene finnes ikke i Norge, og det er veldig viktig for både dyr og mennesker at Norge opprettholder denne gunstige situasjonen. Husk at alle hunder som kommer tilbake etter reise i utlandet (EU/EØS) skal være: identitetsmerket og ha et gyldig hundepass vaksinert mot rabies (punkt 1 og 2 gjelder ikke reise mellom Norge og Sverige) behandlet to ganger mot revens dvergbendelmark(se Mattilsynets hjemmeside om tidspunkter for behandling) Både vaksinering og parasittbehandling skal være attestert i hundepasset av en veterinær. Forebygg andre sykdommer I landene sør og øst i Europa forekommer en rekke smittsomme sykdommer som vi ikke har i Norge. Det er mulig å redusere risikoen for at hunden din skal bli smittet med noen enkle forebyggende tiltak. Før reisen: Rådfør deg med veterinæren om det er behov for (re)vaksinasjon mot valpesyke, smittsom leverbetennelse og parvovirusinfeksjon. Dersom reisen går til landene i Sørog Øst-Europa, anbefales også vaksinasjon mot leptospirose. Under reisen: Ha kontroll på hunden og hold den i bånd Begrens kontakten med fremmede hunder Unngå mulig smittefarlig materiale (avfall, urin og avføring, matrester) Bruk egnete medisiner mot flått og mygg som kan overføre farlige smittestoffer Ta rask kontakt med veterinær dersom hunden din blir bitt av lokal hund eller rev Søk hjelp hos veterinær dersom hunden blir syk Etter reisen: Kontakt veterinær dersom hunden din viser symptomer på sykdom. Merk at flere sykdommer kan utvikle seg langsomt og ha kronisk karakter. Vær nøye med å samle opp avføring fra hunden i en tett beholder/pose God reise! Les mer på Mattilsynets hjemmeside reise_med_dyr/hund_katt_og_ilder

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER Det finnes vaksiner mot enkelte andre sykdommer hos hund, blant annet infeksjon med: soppen Microsporum canis som forårsaker hudutslett (ringorm) coronavirus som forårsaker

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Sporbarhet og merking

Sporbarhet og merking Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet

Detaljer

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Rebecca K Davidson Seksjon for parasittologi Hva er en farlig parasitt? Zoonotiske Revens dvergbendelmark - Echinococcus multilocularis Trikiner - Trichinella

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Polyneuropati (silosjuke) - den mystiske sykdommen. Siv Hanche-Olsen, DiplECEIM Førstelektor Hesteklinikken NMBU, Veterinærhøgskolen

Polyneuropati (silosjuke) - den mystiske sykdommen. Siv Hanche-Olsen, DiplECEIM Førstelektor Hesteklinikken NMBU, Veterinærhøgskolen Polyneuropati (silosjuke) - den mystiske sykdommen Siv Hanche-Olsen, DiplECEIM Førstelektor Hesteklinikken NMBU, Veterinærhøgskolen «Kjært barn», mange navn Silosjuke Polyneuropati Aquired Equine Polyneuropathy

Detaljer

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015

Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015 Rapport 12a - 2016 Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015 Norwegian Veterinary Institute Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2015 Innhold Bakgrunn... 2 Fisk... 2 Mat

Detaljer

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo ILA Infeksiøs lakseanemi Forårsakes av virulent ILA virus (HPR-del virus) Gir normalt ikke et «stormende»

Detaljer

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

TEMA/HELSE: Har du tenkt deg ut og reise med hunden din?

TEMA/HELSE: Har du tenkt deg ut og reise med hunden din? TEMA/HELSE: Har du tenkt deg ut og reise med hunden din? Skal du en svipptur til Sverige eller en litt lengre ferietur med båten og går i land i Danmark? Eller har d tenkt å reise enda lenger sammen med

Detaljer

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4. Hvor og hvordan stilles diagnosen Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet Møte Værnes 3.4.2017 Geir Bornø Seksjonsleder Veterinærinstituttet Harstad Jobbet

Detaljer

Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker

Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker Nr. 03 2012 Årg. 03 Aktuelt fra Veterinærinstituttet Tema: Zoonoser sykdom som smitter mellom dyr og mennesker Mer TBE-virus i norsk flått Økende antibiotikaresistens hos sports- og kjæledyr Aktuelt fra

Detaljer

En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland

En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland Oslo, 11.07.2018 En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland Sammendrag Denne foreløpige risikovurderingen estimerer risikoen forbundet med import av større

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 5 2011 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker

Detaljer

Småfe og varslingsplikt

Småfe og varslingsplikt 1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 2 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU

Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet

Detaljer

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Rapport 5 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Kjell Handeland Irene Ørpetveit Torill

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Strategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015

Strategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015 Strategiplan Veterinærinstituttet 2010 2015 Innhold Mange utfordringer mot 2015: Intervju med administrerende direktør Harald Gjein... s 3 Samfunnsoppdraget, visjon og hovedmål... s 4 Strategiområder:

Detaljer

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva

Detaljer

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 1 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2012

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Rapport 11 2007 National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006 Anne Margrete Urdahl Veterinærinstituttets rapportserie 11 2007 Tittel

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling National Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 3 2010 Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker

Detaljer

NRRs karantenereglement

NRRs karantenereglement NRRs Karantenereglement (KAR) pr. 01.01.2014 Side 1 av 7 NRRs karantenereglement Innhold 1 BEHANDLING AV SYKDOM HOS KATT... 1 1.1 KATTEPEST OG KATTEINFLUENSA... 2 1.2 KATTELEUKEMI (FELV)... 2 1.3 FIP (

Detaljer

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Rapport 4 2009 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke

Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig

Detaljer

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: 752.24. SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND.

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: 752.24. SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND. NORSK HUSKATTFORENING Ragnhild Schibbyes vei 36 0968 OSLO Telefon 22 10 93 54 Konto 7877.08.49100 Mail: beikeset@chello.no Hjemmeside: http://home.no.net/huskatt Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen

Detaljer

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007 Rapport 2 2009 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007 Anne Margrete Urdahl Marianne Sunde

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Deres ref: Vår ref: 2015/202349 Dato: 25.06.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR Det foreslås å innføre meldings og varslingsplikt

Detaljer

Overvåkningsprogrammene Sammenstilling av resultater

Overvåkningsprogrammene Sammenstilling av resultater Rapport 20a - 2018 Overvåkningsprogrammene 2017 - Sammenstilling av resultater Norwegian Veterinary Institute Overvåkingsprogrammene 2017 - Sammenstilling av resultater Innhold Bakgrunn... 3 Fisk... 3

Detaljer

Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv

Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv Infeksjoner/vaksinasjon/reiser i utlandet - hva kan pasienten gjøre selv Regional nettverkskonferanse revmatologi 2018 Overlege Gro Grimnes Infeksjonsmedisinsk seksjon UNN Tromsø Turistdiare (Campylobacter,

Detaljer

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune Gyiiiiiii AGENDA Tuberkulose - Forekomst og kontroll VAKSINASJON - Generelt - Yrkesvaksinasjon

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF)

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF) Utkast til forskrift om endring forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr, forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr,

Detaljer

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer: Nr.45/00 07 RÅDSDIREKTIV 93/120/EF av 22. desember 1993 om endring av direktiv 90/539/EØF om krav til dyrehelse ved handel med fjørfe og rugeegg innenfor Fellesskapet og ved innførsel av fjørfe og rugeegg

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Tilsynskampanje innførselkjæledyrkontroll 2012 Prosjekt Black dog Kristiansand havn

Tilsynskampanje innførselkjæledyrkontroll 2012 Prosjekt Black dog Kristiansand havn Tilsynskampanje innførselkjæledyrkontroll 2012 Prosjekt Black dog Kristiansand havn KRISTIANSAND, RAPPORT FRA PROSJEKTSGRUPPE MATTILSYNET, DISTRIKTSKONTORET FOR VEST-AGDER Sammendrag Mattilsynet, Distriktskontoret

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms.

Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkningssone i Torsken kommune i Troms. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Torsken kommune, Troms Dato FOR-2014-12-09-1564 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse

Detaljer

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole

Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer. Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Forskningsbasert kompetanse og mattrygghet framtidige utfordringer Yngvild Wasteson Norges veterinærhøgskole Hva er mattrygghet? Trygghet for/visshet om at jeg ikke blir syk av den maten jeg spiser eller

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria

Helsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom

Detaljer

Faglig bekjempelsesplan (FBP)

Faglig bekjempelsesplan (FBP) Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)

Detaljer

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og

Detaljer

RAPPORT Arbeidsgruppe for vurdering av innførsel av kjæledyr

RAPPORT Arbeidsgruppe for vurdering av innførsel av kjæledyr 20.02. 2013 RAPPORT Arbeidsgruppe for vurdering av innførsel av kjæledyr Illustrasjonsfoto Side 1 av 25 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kapittel 1: Sammendrag og anbefalinger... 3 Kapittel

Detaljer

Last ned Matforgiftning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matforgiftning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Last ned Matforgiftning. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Matforgiftning Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi Last ned Matforgiftning Last ned ISBN: 9788202477882 Antall sider: 352 Format: PDF Filstørrelse:36.90 Mb Matforgiftning - smitte gjennom mat og vann er skrevet for studenter og alle som arbeider innen

Detaljer

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Fiskehelse i et høyteknologisk miljø Fiskehelse relatert til smittsom

Detaljer

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019 Innhold Skrantesjuke generelt Forbud mot fôring Kartleggingsprogrammet 2019 Elg, hjort og rådyr utenom

Detaljer

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket

Detaljer

Forskrift om velferd for småfe

Forskrift om velferd for småfe Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig

Detaljer

Parasitten Gyrodactylus salaris

Parasitten Gyrodactylus salaris Parasitten Gyrodactylus salaris Ektoparasitt(haptormark), 0,5 mm. Formerer seg ukjønnet(og kjønnet), kan doble antallet hver 3.-4.dag ved 13-19 g C. Ved 13-19 g C kan en parasitt tenkes å gi opphav til

Detaljer

Kravstandard for pelsdyroppdrett

Kravstandard for pelsdyroppdrett standard for pelsdyroppdrett Sjekkliste med kravelementer Versjon IV 1. april 2013 Oppdretter : Adresse: Egenrevisjon gjennomført (dato): Underskrift: Knut Berg administrerende direktør Godkjent 12.02.13

Detaljer

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36

LOV-2003-12-19-124- 19, FOR-2003-12-19-1790, FOR-2008-06-17-819- 36 Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Hadsel kommune, Nordland Dato FOR-2015-01-16-66 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit

Detaljer

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret

Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV HØY OG HALM TIL DYREFÔR

HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV HØY OG HALM TIL DYREFÔR Deres ref: Vår ref: 2018/197160 Dato: 19.09.2018 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG TIL NYE REGLER OM TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV HØY OG HALM TIL DYREFÔR Hovedinnhold i forskriftsutkastet Det foreslås

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Rapport 14 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Aksel Bernhoft Per Erik Clasen Veterinærinstituttets rapportserie

Detaljer

ILA-påvisninger i Norge

ILA-påvisninger i Norge Håndtering av ILA Innhold Hva er ILA og hva gjør AquaGen for å forebygge ILA? Tilbakeblikk på sommeren 2017 EU og ILA-fritt segment Avle for ILA-resistens? Hva kan du gjøre for å hindre ILA-infeksjon?

Detaljer

Meslingesituasjonen i Norge og Europa

Meslingesituasjonen i Norge og Europa Meslingesituasjonen i Norge og Europa Øistein Løvoll Avdeling for infeksjonsovervåking Vaksinedagene, 25.09.2008 Meslinger globalt - 2006 242 000 døde av meslinger (beregnet 68% reduksjon fra 2001 Flest

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.

NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK. NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E X barnehage Flere barn ved X barnehage har vært syke med diare den siste måneden. Samtlige barn er derfor blitt testet for E.coli-infeksjon. For å prøve å finne ut hvorfor de har blitt syke har vi laget

Detaljer

Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa

Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa Side 2 av 25 Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa Helga R. Høgåsen, Inger Sofie Hamnes, Rebecca Davidson, Arve Lund Innhold 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 5 3. FAREIDENTIFISERING... 5

Detaljer

Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken

Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i sine hjemland - hva må de tenke på før reisen? Ragnhild Raastad Lege Reiseklinikken Innvandrere på besøk i tidligere hjemland Står for en uforholdsmessig stor del av reiserelaterte

Detaljer

HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE

HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE Ugradert - Høringsinstanser, jf. vedlagt liste Deres ref: Vår ref: 2012/31174 Dato: 02.07.2012 Org.nr: 985 399 077 HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE

Detaljer

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad

Smittebeskyttelse en tidløs utfordring. Gudmund Holstad Smittebeskyttelse en tidløs utfordring Gudmund Holstad Smittebeskyttelse -biosecurity Tiltak for å hindre spredning av smittestoffer (Bakterier, parasitter, virus, sopp og prioner som kan gi sykdom eller

Detaljer

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015 Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis

Detaljer

Arbeid med dyr og smittefare

Arbeid med dyr og smittefare Arbeid med dyr og smittefare Arbeidstakere kan påvirkes av helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid med husdyr og avfall fra dyrebehandling. Eksponering Personer som arbeider med dyr bl.a. innen landbruk,

Detaljer

Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer

Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer Rapport 5 2007 Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer Årsrapport 2006 Dag Grønningen Veterinærinstituttets rapportserie 5 2007 Tittel Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive

Detaljer

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen? KUNNSKAP OM FISKEHELSE I denne spalten vil Veterinærinstituttet i hvert nummer bidra med oppdatert kunnskap om fiskehelse. Ansvarlig for spalten er forsker Mona Gjessing mona.gjessing@vetinst.no Hvordan

Detaljer