TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE

Transkript

1 TUBERKULOSEOVERVÅKING I NORGE SANNSYNLIGHET FOR INNFØRSEL OG HVORDAN DETTE KAN SKE FVS HØSTKURS 2015 Ståle Sviland Kari Røste Lybeck Veterinærinstituttet Lunge med tuberkulose

2 Dr. Med. Ole Olsen Malm ( ) Grunnlegger og bestyrer av Veterinærinstituttet ( ) 1894: Veterinærdirektør 1895: Bekjempelsesprogram for storfetuberkulose

3 Antall besetninger smittet med bovin tuberkulose i Norge Kilde: Veterinærinstituttet

4 Bovin tuberkulose En kronisk sjukdom karakterisert med granulomdannelse i vitale organer forårsaket av Mycobacterium bovis Smitteoverføring via: Luftveiene - viktigst i dag Mage-tarmkanalen Bakterien kan overleve lenge ute i naturen under gunstige forhold, men betyr mindre smittesammenheng Lavdoseinfeksjon

5 Klinikken varierer etter hvilke organer som påvirkes Infeksjon i lungene vanligst hos storfe, lama og alpakka Hoste, åndenød Infeksjon i mage og tarm Press på ulike indre organer, diaré eller forstoppelse Mastitt Ca. 10% dødelighet hos storfe ved høy sykdomsforekomst Tilsynelatende friske dyr kan spre sykdommen Alpakka/lama kan miste 90% av lungekapasiteten før sykdomstegn ses Plutselig død Store, betente lymfeknuter Slapphet Feber Dårlig matlyst Avmagring

6 Hvilke arter av mykobakterier? Først og fremst tuberkulose forårsaket av Mycobacterium bovis Tilhører Mycobacterium tuberculosis-kompleks(human tbc) Andre mykobakterier som tilhører samme kompleks: M. africanum, M. microti, M. canetti, M. caprae, M. pinnipedii M. avium subsp. avium kan gi lignende patologiske forandringer som M. bovis hos storfe

7 De fleste pattedyr kan få storfetuberkulose Storfe, bøffel, bison, villsvin, grevling, og possum er naturlige verter I tillegg smittes Pluss vilt, med flere

8 Tuberkulosesituasjonen i de andre nordiske land Land Fristatus Siste gang påvist hos storfe Finland Fri siden 60-tallet Siste gangpåvist hjortedyr Viktigste tiltak Kjøttkontroll. Testing av avlsokser Danmark Kjøttkontroll. Testing av avlsokser og storfe til eksport Sverige Kjøttkontroll. Island 1959

9 OIE 2014 Forekomst på verdensbasis Inkludert hos vilt Storfetuberkulose fortsatt utbredt i: Afrika Deler av Asia og Amerika New Zealand Noen land i Europa Størst problem i utviklingsland

10 Forekomst av storfetuberkulose i Europa Kontrollert, men ikke utryddet i de fleste europeiske land Smitte hos vilt vanskeliggjør bekjempelsen F.eks. grevling i Storbritannia Alvorlig problem i Storbritannia Særlig Sørvest-England og Wales Sterk økning fra 1980-tallet 4720 nye smittede storfebesetninger i 2014

11 Stort arbeid nedlagt for å bekjempe sykdommen Viktig å opprettholde Norges gunstige situasjon Handelsfordeler Hindre økonomiske tap Etablert overvåknings- og kontrollprogram i Norge Testing og isolering av dyr ved import for å oppdage smitte hos dyr som kommer til Norge

12 Hudtest Tuberkulintesting eller intrakutantesting Tuberkulin fra M. bovis 72 timer Tuberkulin injiseres intrakutant Tuberkulin fra M. avium Måle hudtykkelse Hevelse = positiv test (Cellereaksjon) Viktigste test for tuberkulose hos levende storfe Ved positiv test, sannsynlig at dyret er smittet Kort testintervall mindre sjanse for å oppdage sykdom Minst 60 dager Skille infeksjon med storfetuberkulose fra kontakt med andre mykobakterier Dårlig evne til å påvise tuberkulose hos kamelider er rapportert

13 Testkrav for BTB ved import av produksjonsdyr Hindre innførsel og spredning av TB-smitte til Norge Storfe hudtestes før import Art Storfe Småfe Testing etter ankomst til Norge Hudtest 6 uker før isolatopphør. Intrakutantest med både bovint og aviært tuberkulin. Alle importerte dyr testes. Hudtest nest siste måneden av isolatperioden. Intrakutantest med både bovint og aviært tuberkulin. Alle importerte dyr testes. Testingen kan unnlates etter individuell vurdering. Gris Hudtest nest siste uka av isolatperioden. Intrakutantest med både bovint og aviært tuberkulin. Alle importerte dyr testes. Testingen kan unnlates etter individuell vurdering.

14 Testkrav for BTB ved import av kamelider Testing før import avgjør testing av kamelider etter ankomst Mindre testing i Norge når krav/anbefalinger fra Mattilsynet er fulgt Testing før import Hudtest pluss antistofftest etter dager - hele besetningen Hudtest pluss antistofftest etter dager - kun eksporterte dyr Testing etter ankomst til Norge Kun hudtest Antistofftest samtidig med hudtest Ingen antistofftesting 10 til 30 dager etter hudtest Antistofftest før, samtidig og dager etter hudtest

15 Import av noen husdyrarter til Norge Ar Storfe Sau Geit Gris Kameldyr 2014 (20) Tall fra Koorimp

16 Forekomst hos alpakka og lama Få rapporter om infeksjon fra opprinnelsesland Utbrudd i New Zealand, USA, Nederland, Spania, Irland og Storbritannia Rapportert å være veldig mottakelige for sykdommen Økt forekomst i Storbritannia de siste årene Til nå påvist i 93 alpakka- og lamabesetninger Forårsaket 8.3% av registrerte dødsfall i 2010 Ingen annen infeksjonssykdom ga like mange dødsfall Smitte fra alpakka til menneske Photo: Adam Fradgley

17 Kombinasjon hudtesting og antistofftesting hos alpakka og lama Kun hudtest: Lav sensitivitet for kamelider (SAC) Kun antistofftesting: Mindre sjanse for å påvise tuberkulose Hudtest Antistofftest Økt sjanse for å oppdage TB Hudtest dager økt sensibilisering for AS-test

18 Antistoff-testing av kamelider med 3 ulike serologiske tester 2 tester utføres hos APHA, England Bedre sensitivitet Dersom begge testene positive Den 3. serologiske testen utføres i Irland (Enverplex) Bedre spesifisitet 3. testen positiv Dyret sannsynlig positivt!

19 Undersøkelser etter avliving Patologiske undersøker av organforandringer forenlig med TB Mikroskopisk undersøkelse av histologiske snitt farget med Ziehl-Nielsen-farging Syrefaste staver indikerer TB Dyrkning fra patologiske prosesser Gullstandard Negativt dyrkningsresultat tar 8 uker PCR-undersøkelse vurderes Raskt svar Må valideres Foto:Adrian Muwonge

20 Et eksempel på smitteoverføring av Mycobacterium bovis mellom alpakkabesetninger Opphold av 4 dyr i 3 mndr. Besetning A Retur av de samme 4 dyrene. To dyr ble syke 4 8 uker e. hjemkomst Diagnose: BTB sjelden subtype Besetning B Alle dyr testet. Ingen positive reagenter En alpakka stod oppstallet hos B samtidig med dyr fra A. Alpakkaen døde. Klinikk forenlig med TB. Besetning C En alpakka døde av BTB forårsaket av en «stedegen» subtype

21 Overvåknings- og kontrollprogrammet for storfetuberkulose Sykdommen overvåkes i dag hos storfe, kamelider og oppdrettshjort Obligatorisk kjøttkontroll av alle storfeskrotter ved slakt Prøver til Veterinærinstituttet for undersøkelse ved mistenkelige forandringer Alle kamelider >12 måneder som dør eller avlives pga. sykdom bør obduseres

22 Antall storfe testet for bovin tuberkulose og antall oppdrettshjort og kameldyr obdusert i perioden Ar Storfe Oppdrettshjort Kameldyr Totalt

23 Oppsummering Storfetuberkulose er fortsatt en aktuell sykdom Viktig å opprettholde Norges fristatus Risiko for at sykdommen kan komme til Norge ved import Kan spres til flere arter om smittede dyr importeres Kan etablere seg hos vilt og bli vanskelig å utrydde Må teste for å hindre innførsel og spredning av smitte Påvising av sykdommen er utfordrende Benytter til enhver tid det testopplegget som vurderes å være mest egnet