Storvatn, Hammerfest. Undersøkelse av miljøgifter i utløpsvannet. Akvaplan-niva AS Rapport: Storvatn, Hammerfest

Transkript

1 Undersøkelse av miljøgifter i utløpsvannet Akvaplan-niva AS Rapport: Akvaplan-niva AS Rapport

2 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title, Undersøkelse av miljøgifter i utløpsvannet Forfatter(e) / Author(s) Guttorm N. Christensen Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages Distribusjon / Distribution Offentlig Oppdragsgiver / Client Hammerfest kommune Oppdragsg. referanse / Client s reference Tor Harry Bjørn Sammendrag / Summary Det er tidligere påvist forhøyede nivåer av PAH, PCB og DDT i sedimentene fra Storvatn og det er betydelig mengder miljøgifter av denne typen som ligger lagret i sedimentene i vannet. Tidligere undersøkelser konkluderer med at det trolig er en eller flere områder rundt Storvatn som inneholder miljøgifter. Formålet med denne undersøkelsen var å vurdere om de forhøyde nivåene av miljøgifter i sediment i Storvatn og eventuelle lokale kilder rundt Storvatn kan føre til at miljøgifter kommer ut via utløpselva. Dette ble undersøkt ved bruk av SPMD membraner (passive prøvetakere) samt høyvolum vannprøver. Det ble påvist relativt lave nivåer PCB, PAH og pesticider både i de passive prøvetakerne (SPMD) og i høyvolum vannprøvene. Det ble i høyvolum vannprøven fra mai påvist betydelige økning i nivåer av PAHer i utløpsvannet sammenlignet med vintersituasjonen. Årsaken til dette er mest sannsynlig at det under snøsmeltingen skjer en frigjøring av PAHer som er deponert i trafikksnø som er deponert i ulike områder rundt vannet. De lave nivåene tiltross så er det likevel sannsynlig at miljøgifter kan transporteres via elva og ut i havnebassenget. Dette vil spesielt kunne skje under snøsmeltingen, i perioder med dårlig vær (vindoppvirvling) eller ved stor vannføring. Anleggs- og byggeaktiviteter rundt Storvatn vil kunne berøre forurensede områder noe som vil kunne føre til en spredning av miljøgifter både til Storvatn, men også til havneområdet nedstrøms Storvatn. Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Guttorm N. Christensen Anita Evenset Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Bakgrunn og formål Områdebeskrivelse MATERIALE OG METODER Vann Kjemiske analyser Tilstandsklassifisering RESULTATER OG DISKUSJON SPMD Høyvolums vannprøver KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG ANALYSERESULTATER Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS. Akvaplan-niva AS Rapport

4 Forord I 2006 påviste Akvaplan-niva forhøyede konsentrasjoner av miljøgifter i Storvatn, Hammerfest kommune. I 2008 gjennomførte Akvaplan-niva, på oppdrag fra Hammerfest kommune, en oppfølgende og detaljert kartlegging av miljøgifter i vann, sediment og fisk. Resultatene fra denne undersøkelsen viste at nivåene av PCB, PAH og DDT i sedimenter i Storvatn er høye sammenlignet med upåvirkede innsjøer i regionen (Christensen et al. 2009). Det ble også påpekt at der er meget sannsynlig at det er lokale aktive kilder som er årsaken til de høye nivåene av PCB, PAH og pesticider som er funnet i både fisk og sedimenter i Storvatn. Fra Storvatn renner en kort elv ned til havnebassenget i Hammerfest. Det ble tatt en vannprøve ved hjelp av en passiv prøvetaker (SPMD) fra denne elva i undersøkelsen i Det ble påvist både PCB, PAH og pesticider i SPMDene. Nivåene betraktes som relativt lave. De var likevel betydelig høyere enn det som er funnet i tilsvarende prøver fra elver i Troms. Hammerfest kommune ønsket en mer detaljert kartlegging av transporten av miljøgifter ut av Storvatnet. Dette ble gjort ved å bruke både passive prøvetakere og høyvolums vannprøver fra utløpselva i perioden mars til mai Prosjektet har vært gjennomført av Akvaplan-niva ved Anita Evenset og Guttorm N. Christensen. Analysene av høyvolm vannprøver er gjennomført av NILU og analysene av SPMDene er gjennomført av NIVA og Typhoon, Russland. Vi takker Hammerfest kommune for et godt samarbeid. Tromsø Guttorm N. Christensen Prosjektleder Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

5 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og formål Storvatn ligger i Hammerfest kommune, like ovenfor Hammerfest sentrum. Storvatn er kjent som et godt fiskevann med gode bestander av både anadrom og stasjonær røye samt stasjonær ørret. Sjørøya i Storvatn er spesielt kjent som en storvokst bestand. I 2006 gjennomførte Akvaplan-niva, på oppdrag fra Hammerfest kommune, en kartlegging av miljøgifter i sedimenter fra innsjøen. Resultatene fra undersøkelsen viste at det var høye konsentrasjoner av PCB og moderat til markert forurensning av PAH i sedimentene i Storvatn (Evenset et al. 2006). I 2008 gjennomførte Akvaplan-niva en ny og mer detaljert kartlegging av miljøgifter i vann, sediment og fisk. Resultatene viste at nivåene av PCB, PAH og DDT i sedimenter i Storvatn er høye sammenlignet med upåvirkede innsjøer i regionen. I henhold til SFTs klassifiseringssystem er nivåene av PCB og DDT i hovedsak i tilstandstandsklasse II eller III, mens den for enkelte tyngre PAH-forbindelser er oppe i tilstandsklasse IV. De høyeste nivåene ble funnet i de øverste 4 cm (representerer nåtid og tilbake ca. 60 år i tid) av sedimentet. Nivåene av miljøgifter i fisk fra Storvatn er betydelig forhøyet sammenlignet med andre områder i regionen og landsdelen. Det ble påvist nivåer av PCB i enkeltfisk som ligger over det som er anbefalt til menneskelig konsum i USA. Det er meget sannsynlig at det er lokale aktive kilder som er årsaken til de høye nivåene av PCB, PAH og pesticider som er funnet i både fisk og sedimenter i Storvatn. Høsten 2009 ble det satt ned flere sigevannsbrønner rundt Storvatn i områder med potensielle forurensningskilder. De første prøvene vil bli tatt i løpet av desember Beregninger viser at det ligger betydelig mengder miljøgifter lagret i de øverste sedimentene i Storvatn. Fra Storvatn renner en kort elv som munner ut i havnebassenget i Hammerfest. Hammerfest havn er betydelig forurenset og det er planlagt tiltak for å bedre miljøet i havna. I den forbindelse pågår det kartlegging av potensielle kilder. Det ble tatt en vannprøve ved hjelp av en passiv prøvetaker (SPMD) fra denne elva i undersøkelsen i 2008 der det ble påvist både PCB, PAH og pesticider i SPMDene. Formålet med denne undersøkelsen var å vurdere om de forhøyde nivåene av miljøgifter i sediment i Storvatn og eventuelle lokale kilder rundt Storvatn kan føre til at miljøgifter kommer ut via utløpselva. Dette ble undersøkt ved bruk av SPMD membraner (passive prøvetakere) samt høyvolum vannprøver. En eventuell lekkasje av miljøgifter vil potensielt kunne bidra til forurensning av Hammerfest havn. Denne rapporten kommer som et supplement til undersøkelsen fra 2008 (Christensen et al. 2009). Akvaplan-niva AS Rapport

6 1.2 Områdebeskrivelse Storvatn har et areal på 0,235 km 2 og et maks dyp på om lag 15 meter. Innsjøen er omkranset av bebyggelse og det er vei helt ned til bredden rundt hele vannet. Det er flere potensielle lokale forurensningskilder i nedslagfeltet til Storvatn som kan tilføre miljøgifter til vannet. I nærheten av den største innløpsbekken ligger det en kraftstasjon som ble etablert allerede i Videre er det kjent at i tidligere tider var Storvatn resipient for kloakk. På vinterstid blir det deponert store mengder snø langs bredden av Storvatn. I tillegg har det blitt dumpet diverse annen type avfall i innsjøen. Rundt innsjøen ligger det også gamle fyllinger (deponier). Vassdraget består av flere regulerte vann som Langvatn, Glimmervatn, Vestfjelldammen og Rundvatnet som er oppdemmet til kraftproduksjon. Kraftverket ligger rett oppstrøms Storvatn og produksjonen startet der i Kraftverket utnytter fallet fra inntaksmagasinet til Storvatnet. Vestfjelldammen er største magasin for verket og reguleres mellom 205 og 193 moh. Glimmervatnet og Rundvatnet er også magasiner for verket. Glimmervannet reguleres mellom 230 og 222 moh og Rundvannet mellom 239 og 233 moh. Kraftverket eies av Hammerfest Energi og har en midlere årsproduksjon på 5 GWh. Storvatn er et vassdrag med anadrome fiskebestander av både ørret og røye. Ørretbestanden er i hovedsak stasjonær og kun en liten av bestanden vandrer ut i havet (sjøørret). Røyebestanden består av en høy andel sjørøye og er kjent for å være en storvokst bestand. Langvatn Glimmervatn Figur 1. Kart over nedslagsfeltet til Storvatn med referanseinnsjøene Glimmervatn og Langvatn. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

7 Figur 2. Kart over Storvatn. Figur 3. Bilde som viser Storvatn og noen av innsjøene i nedslagsfeltet. Akvaplan-niva AS Rapport

8 2 Materiale og metoder 2.1 Vann For å få et mål på en eventuell transport av miljøgifter ut fra Storvatn ble det benyttet passive vannprøvetagere (Semi Permeable Membrane Devices, SPMD) og høyvolums vannprøver ( liter). De to metodene har ulike egenskaper. Passive prøvetakere (SPMD) vil gi informasjon om innholdet av miljøgifter i vann (oppløst fraksjon) over en lengre periode mens høyvolums vannprøver vil gi et øyeblikksbilde av miljøgiftinnholdet i vann (oppløst og bundet til partikler). SPMDer er tynne plastremser på om lag en meter som er fylt med ca. 1 gram fett (Figur 4). PCB, PAH og pesticider er lipofile forbindeleser og den løste fraksjonen vil diffundere gjennom plastmembranen og inn i fettet. Med SPMD måler man altså de miljøgiftene som er oppløst i vannet og ikke miljøgifter som transporteres ut med partikler. Disse membranene monteres i metallbur som plasseres ut i miljøet. Denne typen prøvetagere er ofte brukt i forbindelse med kildekartlegging og vil gi en integrert prøve av vannløste forbindelser over tid. Disse prøvetakerne vil normalt stå ute i 1 3 måneder. SPMD prøvene fra sommeren 2008 ble analysert av Typhoon i Russland, mens SPMD prøvene fra vinter 2009 ble analysert av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i Oslo. SPMD prøvene fra begge perioder bestod av 2 SPMD membraner. De 2 SPMDene fra sommeren 2008 ble analysert hver for seg, mens prøvene fra 2009 ble slått sammen ved analyse. Resultatene fra SPMDene fra sommer 2008 er i resultatkapittelet vist som et gjennomsnitt. De to laboratoriene har analysert på et ulikt antall PCB-kongenere og vi har valgt å vise resultatene for PCB 7 i resultat- og diskusjonskapittelet. Fullstendig analyseresultater er vist i vedlegg. En høyvolum vannprøve består som oftest av mellom liter vann. I laboratoriet blir vannet først filtrert gjennom et GFF-filter (glassfiber filter med en maskevidde på 0,7 µm) for så å bli filtrert gjennom en PUF (polyuretane foam = skumgummi). GFF filteret vil fange opp alle partikler og kan analysers for seg noe som vil gi informasjon om mengden miljøgifter som er i partikler >0,7 µm. Analyser av PUF vil si noe om hvor mye miljøgifter som er i den oppløste fasen (vannfasen). Det ble plassert ut ett bur med to SPMDer i munningen av Storvatn i perioden 20. juli til 20. september 2008 samt i perioden 19. mars til 1.juni Det er gjennomført få undersøkelser av nivåer av miljøgift i innsjøvann i Norge og derfor er få data å sammenligne med. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

9 Figur 4. Venstre bilde av en Semi Permeabel Membrane Devices (SPMD) montert på en spindel. Høyre bilde viser et metallbur med to SPMDer montert.. Det ble også tatt to høyvolums vannprøver henholdsvis den 31. mars og den 11. mai (Figur 5). Prøvene ble tatt i utløpselva på samme sted som der de passive prøvetakerne var montert. Vannprøvene ble tatt på 50 liters stålfat. Fatene var på forhånd vasket med aceton. Under prøvetaking ble fatene skylt 3 ganger med elvevann før de ble fylt helt opp. Fatene med vann ble holdt frosset (-18 C) frem til de ble analysert. Figur 5. Høyvolums vannprøver ble samlet inn på 50-liters stålfat i utløpet av Storvatn. Akvaplan-niva AS Rapport

10 2.2 Kjemiske analyser Følgende prøver ble analysert: 2 SPMDer i periode fra 20. juli september 2008 og 19. mars 01. juni høyvolums vannprøver fra henholdsvis 31. mars og 11. mai 2009 De kjemiske analysene ble utført av Typhoon, NIVA og NILU. Følgende miljøgifter inngikk i analyseprogrammet: Polyklorerte bifenyler (PCB): se vedlegg for kongenersammensetning Pesticider: diklor diphenyl trikloretan (DDT) m/nedbrytningsprodukter samt andre pesticider (se vedlegg) Polyaromatiske hydrokarboner (PAH): se vedlegg for de ulike forbindelsene 2.3 Tilstandsklassifisering Det er ikke utviklet en egen veileder for ferskvann der man har inkludert en vurdering av PAH, PCB og pesticider i vann. Resultatene for miljøgifter (PAH og pesticider) i vann er derfor vurdert ut fra SFTs reviderte veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann (Bakke et al. 2007, TA-2229/2007). I denne veilederen klassifiseres vann til en av fem tilstandsklasser basert på kunnskap om effekter av miljøgifter, og klassegrensene representerer en forventet økende grad av skade på organismesamfunn (Tabell 1). PCB i vann er ikke med i denne veilederen. Tabell 1. Tilstandsklasser i henhold til SFTs reviderte veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment i marint miljø (Bakke et al. 2008, TA-2229/2007). Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V Bakgrunn God Moderat Dårlig Svært dårlig Bakgrunnsnivå Ingen toksiske effekter Kroniske effekter ved langtidseksponering Akutt toksiske effekter ved korttidseksponering Omfattende akutt toksiske effekter Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

11 3 Resultater og diskusjon Det ble funnet PCB, PAH og pesticider i samtlige prøver både for SPMD og høyvolum vannprøver. 3.1 SPMD Resultatene viste at det ble påvist både PCB, PAH og pesticider i SPMDene (Tabell 2, Tabell 3, Tabell 4). Nivåene er sammenlignbare mellom de to periodene, men likevel generelt noe høyere for prøvene fra sommeren Nivåene betraktes generelt som relativt lav, men likevel er de betydelig høyere enn det som er funnet i tilsvarende prøver fra elver i Troms (Dahl-Hansen og Lindstrøm 2009). PCB Nivåene av PCB 7 i SPMD prøvene fra de to periodene var på henholdsvis 76,9 pg/l i 2008 og 43,1 pg/l i Nivåene betraktes som relativt lave, men er likevel høyere enn det som kan betraktes som bakgrunnsnivåer. Nivåene av PCB i SPMDene fra Storvatn er betydelig høyere enn det som er registrert i en undersøkelse fra elver i Troms (Dahl-Hansen og Lindstrøm 2009). I en undersøkelse i Alnaelva i Oslo ble det funnet en PCB-konsentrasjon i SPMD på 150 pg/l i et område med svært PCB-forurensede sedimenter (Rannekleiv et al. 2009). Tabell 2. Konsentrasjon (pg/l) av PCB 7 i vann målt med SPMD i utløpet av Storvatn i perioden 20. juli september 2008 og 19.mars 01. juni SPMD 1 SPMD PCB 28 10,2 4,2 PCB 52 * 7,0 PCB ,1 4,6 PCB ,1 7,6 PCB ,0 6,0 PCB ,0 5,7 PCB 180 7,4 8,0 PCB 7 76,9 43,21 *usikre resultater på grunn av høy blankverdi PAH Konsentrasjonen av PAH 16 i SPMDene var på henholdsvis 2653 pg/l i periode 1 (sommer 2008) og 2053 pg/l i periode 2 (vinter 2009). Nivåene betraktes som relativt lave, men er høyere enn det som er funnet i elver i Troms (Dahl-Hansen og Lindstrøm 2009). Nivåene av ΣPAH (19 komponenter) var på henholdsvis 5365 pg/l i periode 1 og 2136 i periode 2. I en undersøkelse i Haukåsvassdraget i Sør-Norge, et vassdrag der det er påvist høye nivåer av PAH i sediment, ble det i SPMDer funnet ΣPAH verdier fra 6450 pg/l til pg/l (Hobæk og Harman 2006). Akvaplan-niva AS Rapport

12 Tabell 3. Konsentrasjon (pg/l) av ΣPAH og PAH 16 i vann målt med SPMD i utløpet av Storvatn i perioden 20. juli september 2008 og 19. mars 01. juni SPMD 1 SPMD Naftalen* 340,9 Acenaftylen* 68,9 Acenaften* 111,2 Fluoren* 95,1 80,0 Dibenzothiophene 64,8 36,3 Fenantren* 1009,2 763,7 Antracen* 89,6 27,0 Fluoranten* 426,1 371,5 Pyren* 106,7 133,0 Benzo(a)antracen* 74,9 15,1 Chrysen* 145,2 33,5 Benzo(b.j)fluoranten* 190,2 45,3 Benzo(k)fluoranten* 129,5 10,9 Benzo(e)pyren 237,1 35,0 Benzo(a)pyren* 87,3 11,4 Perylen 292,6 11,4 Indeno(1.2.3-cd)pyren* 93,7 13,7 Dibenz(ac/ah)antracen* 0,0 12,2 Benzo(ghi)perylen* 206,1 14,9 SUM PAH PAH DDT og andre pesticider Det ble påvist pesticider i begge SPMDene (se vedlegg). Nivåene av pesticider funnet i SPMDene betraktes som lave. Nivåene av ΣDDT var sammenlignbare mellom de to periodene med henholdsvis 16,1 pg/l og 14,9 pg/l. I sedimentene fra Storvatn ble det funnet relativt høye nivåer av DDT (Christensen et al. 2009). Tabell 4. Konsentrasjon (pg/l) av DDT i vann målt med SPMD i utløpet av Storvatn i perioden 20. juli til 20. september 2008 og 19.mars 01. juni SPMD 1 SPMD DDE' 9,2 4,3 DDD' 1,6 8,2 DDT' 5,3 2,4 Sum DDT 16,1 14,9 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

13 3.2 Høyvolums vannprøver Det ble samlet inn høyvolum vannprøver (200 liter) i utløpet av Storvatn i 2 ulike perioder (31.mars og 11.mai i 2009). I mars var det full vinter og relativt lav vannføring i utløpselva, mens under prøvetakingen i mai var snøsmeltingen gått i gang og det var en betydelig vannføring i utløpselva. Resultatene viser at det ble funnet PCB, PAH og pesticider i alle prøvene (Tabell 5, Tabell 6, Tabell 7). Nivåene i mars var betydelig lavere for samtlige stoffer sammenlignet med det som ble funnet i mai. PCB Nivåene av PCB 7 i høyvolum vannprøvene var 21,2 pg/l i mars og 46,7 pg/l i mai. Nivåene betraktes som relativt lave, men er likevel høyere enn det som kan betraktes som bakgrunnsnivåer. I andre undersøkelser i arktiske strøk er det målt verdier konsentrasjoner av total PCB i vann fra 18 til 470 pg/l (Evenset et al. 2007, Kidd et al. 1998). I Ellasjøen på Bjørnøya ble det målt en konsentrasjon på 129 pg/l i vann for 13 PCB kongenere (Evenset et al. 2007). Nivåene av PCB i sediment og fisk i Ellasjøen er blant de høyeste som er funnet i arktiske strøk. Det finnes ingen undersøkelser av PCB i vann i andre innsjøer i Finnmark. Årsaken til en fordobling av nivåene fra mars til mai kan skyldes at PCB blir vasket ut av PCB-forurenset grunn rundt Storvatn. Det er satt i gang en kartlegging av potensiell forurenset grunn på enkelte områder rundt Storvatn ved hjelp av sigevannsbrønner. Nivåene av PCB i høyvolum vannprøvene er sammenlignbare med det som ble funnet for SPMDene. Tabell 5. Konsentrasjon (pg/l) av PCB i høyvolums vannprøver tatt i utløpet av Storvatn 31. mars og 11. mai Vann (GFF/PUF) Vann (GFF/PUF) PCB 28* 2,78 7,17 PCB 52* 3,77 8,03 PCB 101* 3,38 8,86 PCB 118* 0,86 2,03 PCB 105 2,11 5,44 PCB 153* 4,75 8,18 PCB 138* 2,88 5,17 PCB 156 0,22 0,31 PCB 180* 1,53 3,86 PCB 209 <0,048 0,00 PCB7 21,2 46,7 Akvaplan-niva AS Rapport

14 PAH Konsentrasjonen av PAH 16 var i mars på pg/l, mens den i mai var på om pg/l som tilsvarer at nivåene i mai var mer en 10 ganger høyere enn i mars. Sammensetningen de ulike PAH komponentene var også ulike mellom de to periodene. I mars var naftalen den dominerende komponenten og utgjorde mer en 70 % av den totale summen. I mai var det ingen PAH komponenter som skilte seg ut på samme måte som i mars. De 5 dominerende komponentene naftalen, fluoren, fenantren, fluoranten og pyren utgjorde om lag 75 % av den totale summen. Nivåene av de enkelte PAH komponentene ligger i hovedsak i SFTs tilstandsklasse 2. Den store nivåøkningen i mengde PAHer fra mars til mai kommer trolig som en følge av at PAH blir frigjort fra snøen og renner ut i vassdraget i forbindelse med snøsmelting. Det er flere større dumpingplasser for snø langs Storvatn. Dette er snø som både har opprinnelse fra vei og boligområder. I undersøkelser gjennomført av NIVA og Akvaplan-niva der man har analysert på trafikkforurenset snø viste det seg at slik snø ofte inneholder forhøyede konsentrasjoner av PAH, HCB, PCB og ikke minst en del tungmetaller (Bækken 1994, Bækken og Tjomsland 2001, Larsen et al. 2002). I enkelte lokaliteter i disse undersøkelsene ble det funnet svært høye konsentrasjoner av PAH og andre oljekomponenter i trafikkforurenset snø. Når snøen smelter vil deler av forurensningen drenere ut i Storvatn der den enten vil sedimentere ned i sedimentet eller renne ut av Storvant via utløpselva. DDT og andre pesticider Konsentrasjonene av ΣDDT i henholdsvis mars og mai lå på 18,7 og 22,5 pg/l og er sammenlignbare med det som ble funnet i SPMDene. Nivåene av ΣDDT ligger i SFTs tilstandsklasse 2. Nivåene av ΣDDT utløpselva fra Storvatn er sammenlignbare med det som er funnet i andre innsjøer i arktiske områder (Kidd et al. 1998). Det ble funnet forhøyede konsentrasjoner av ΣDDT i sedimentene i Storvatn i undersøkelsen som ble gjennomført i 2008 (Christensen et al. 2009). Det ble også påvist lave nivåer av andre pesticider i utløpsvannet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

15 Tabell 6. Konsentrasjon (pg/l) av PAH i høyvolums vannprøver tatt i utløpet av Storvatn 31. mars og 11. mai Vann (GFF/PUF) Vann (GFF/PUF) Naftalen* Acenaftylen* Acenaften* Fluoren* Dibenzothiophene 36,7 889 Fenantren* Antracen* Fluoranten* Pyren* Benzo(a)antracen* 38, Chrysen* Benzo(b.j)fluoranten* Benzo(e)pyren Benzo(a)pyren* 40, Perylen 40,0 256 Indeno(1.2.3-cd)pyren* 80,0 381 Dibenz(ac/ah)antracen* 80,0 80,0 Benzo(ghi)perylen* 80,0 612 SUM PAH PAH Tabell 7. Konsentrasjon (pg/l) av DDT i høyvolums vannprøver tatt i utløpet av Storvatn 31. mars og 11. mai Vann (GFF/PUF) Vann (GFF/PUF) DDE' 13,4 10,4 DDD' 2,5 5,7 DDT' 2,8 6,5 Sum DDT 18,7 22,5 Akvaplan-niva AS Rapport

16 4 Konklusjon Det er tidligere påvist forhøyede nivåer av PAH, PCB og DDT i sedimentene fra Storvatn og det er betydelig mengder miljøgifter av denne typen som ligger lagret i sedimentene i vannet. Tidligere undersøkelser konkluderer med at det trolig er en eller flere områder rundt Storvatn som inneholder miljøgifter. Formålet med denne undersøkelsen var å vurdere om de forhøyde nivåene av miljøgifter i sediment i Storvatn og eventuelle lokale kilder rundt Storvatn kan føre til at miljøgifter kommer ut via utløpselva. Dette ble undersøkt ved bruk av SPMD membraner (passive prøvetakere) samt høyvolum vannprøver. En eventuell lekkasje av miljøgifter vil potensielt kunne bidra til forurensning av Hammerfest havn. Det ble i denne undersøkelsen påvist PCB, PAH og pesticider både i de passive prøvetakerne (SPMD) og i høyvolum vannprøvene. Nivåene betraktes som relativt lave, men høyere enn det som er påvist i andre innsjøer og elver i landsdelen. I henhold til SFTs klassifisering for vann (marint miljø) ligger nivåene av PAH og DDT i hovedsak i tilstandsklasse II. Det ble i høyvolum vannprøven fra mai påvist betydelige økning i nivåer av PAHer i utløpsvannet sammenlignet med vintersituasjonen. Årsaken til dette er mest sannsynlig at det under snøsmeltingen skjer en frigjøring av PAHer som er deponert i trafikksnø som er deponert i ulike områder rundt vannet. Det var relativt lave nivåer av miljøgifter som ble påvist i utløpsvannet fra Storvatn, men likevel så er sannsynlig at miljøgifter kan transporteres via elva og ut i havnebassenget. Dette vil spesielt kunne skje under snøsmeltingen, i perioder med dårlig vær (vindoppvirvling) eller ved stor vannføring. Undersøkelser i havnebassenget viser at det er høye nivåer av PCB og DDT utenfor utløpet av elva fra Storvatn, men det er flere andre kilder i området som også har bidratt til de høye nivåene i havnesediment. I fremtiden vil klimaendringer kunne føre til økte temperatur og økt nedbør. Dette vil igjen kunne føre til økt utvasking av miljøgifter fra Storvatn. De høye nivåene av miljøgifter i sedimenter og fisk i Storvatn viser at det er en eller flere områder rundt vannet som inneholder miljøgifter. Anleggs- og byggeaktiviteter rundt Storvatn vil kunne berøre slike forurensede områder noe som vil kunne føre til en spredning av miljøgifter både til Storvatn, men også til havneområdet nedstrøms Storvatn. Det er startet en kartlegging av områder med potensielt forurensede grunn rundt Storvatn noe som vil kunne si noe om hvilke områder som er forurenset, omfang og sammensetning av type miljøgifter. Det anbefales: at det gjennomføres en kartlegging av miljøgifter i snøen som dumpes rundt Storvatn. å bruke passive prøvetakere i innløpsbekkene for å påvise om det transporteres miljøgifter inn i Storvatn via disse tilløpsbekkene. å benytte sedimentasjonsfeller til å undersøke nivåer og sammensetning av miljøgifter som tilføres Storvatn gjennom ulike deler av sesongen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

17 5 Referanser Bakke, T., Breedveld, G., Källquist, T., Oen, A, Eek, Ruus, A., Kibsgaards, A., Helland, A., og Hylland, K Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT-rapport. TA-2229/2007. Bækken, T Trafikkforurenset snø i Oslo. NIVA rapport Bækken, T. og Tjomsland, T. Trafikkforurenset snø i Drammen sentrum. Konsekvenser av snædumping for vann- og sedimentkvalitet i Drammenselva NIVA rapport Christensen, G.N., Evenset, A. og A. Götsch Storvatn i Hammerfest kommune. Undersøkelse av miljøgifter i vann, sediment og fisk, Akvaplan-niva rapport Christensen, G.N., Evenset, A., Rognerud, S. Skjelkvåle, B.L., Palerud, R., Fjeld, E. og Røyset, O National lake survey , Part III: AMAP. Status of metals and environmental pollutions in lakes and fish from the Norwegian part of the AMAP region. NIVA-rapport; LNO-5550/2008, SFT-rapport TA Statens forurensningstilsyn (SFT), Oslo. Dahl-Hansen, G. A. og E. A. Lindstrøm Miljøundersøkelser i vannområdet Bardu- /Målselvvassdraget Malangen, Troms APN rapport Evenset, A., Götsch, A., Dahl-Hansen, G Miljøundersøkelser i Hammerfest havn og Storvatn. Akvaplan-niva rapport nr. APN Evenset, A., J. Carroll, G.N. Christensen, R. Kallenborn, D. Gregor & G.W. Gabrielsen Seabird guano is an efficient conveyor of persistent organic pollutants to arctic lake ecosystems. Environmental Science & Technology 41: Hobæk, A. og Harman, C Miljøgifter i Haukåsvassdraget NIVA-rapport Kidd, K.A., Hesslein, R.H, Ross, B.J., Koczanski, K., Stephens, G.R., og Muir, D.C.G Bioaccumulation of organochlorines through a remote freshwater food web in the Canadian Arctic. Envir. Poll Larsen L-H, Evenset, A., Berg, I.A, og Skjegstad, N. Opprydding av forurenset sediment i Tromsø havn; Kartlegging av kilder til forurensning i Tromsø indre havneområde og Tromsøysund, Akvaplan-niva rapport Rannekleiv, S.B., Allen, I. og Enge, E.K., Kartlegging av miljøgifter i Alna og Akerselva. SFT-rapport TA Akvaplan-niva AS Rapport

18 Vedlegg analyseresultater Analyseresultater av PAH i SMPDer fra periode 1 (20. juli til 20. september 2008). Nivåene er oppgitt i ng/spmd og pg/l. Prøvene er analysert av Typhoon, Russland. SPMD 1 SPMD 2 SPMD 1 SPMD 2 Periode 1 Periode 1 Periode 1 Periode 1 Compound ng/spmd ng/spmd pg/l pg/l Naphthalene n.d. n.d. 1-Methylnaphtalene n.d. n.d. 2-Methylnaphtalene n.d. n.d. C2-Naphtalenes n.d. n.d. C3-Naphtalenes n.d. n.d. C4-Naphtalenes n.d. n.d. Acenaphthylene n.d. n.d. Acenaphthene n.d. n.d. Fluorene 11,19 9,28 103,9 86,2 C1-Fluorenes 14,87 13,49 80,1 72,7 C2-Fluorenes n.d. 9,44 46,4 C3-Fluorenes n.d. n.d. Phenanthrene 133,89 107, ,2 899,3 Anthracene 12,70 10,85 96,6 82,5 C1-Phens/Anths 154,45 118,46 773,5 593,3 C2-Phens/Anths 93,44 99,68 439,8 469,2 C3-Phens/Anths 41,01 44,07 199,3 214,1 C4-Phens/Anths 10,70 16,73 65,7 102,8 Dibenzothiophene 8,45 5,51 78,5 51,2 C1-Dibenzothiophenes 12,44 3,38 74,6 20,3 C2-Dibenzothiophenes 8,14 13,15 38,3 61,8 C3-Dibenzothiophenes 18,49 13,15 87,7 62,4 Fluoranthene 102,58 70,77 504,3 347,9 Pyrene 21,04 23,40 101,0 112,4 C1-Flanths/Pyrs 46,22 30,31 219,3 143,8 C2-Flanths/Pyrs 20,74 20,41 107,8 106,1 C3-Flanths/Pyrs n.d. n.d. Benzo(a)anthracene 15,41 15,03 75,9 74,0 Chrysene 30,27 31,38 142,6 147,8 C1-Chrysenes 14,79 32,65 79,6 175,8 C2-Chrysenes n.d. n.d. C3-Chrysenes n.d. n.d. Benzo(b+j)fluoranthene 34,61 44,68 166,0 214,3 Benzo(k)fluoranthene 26,45 21,64 142,4 116,5 Benzo(e)pyrene 37,30 43,67 218,5 255,8 Benzo(a)pyrene 15,55 14,93 89,0 85,5 Perylene 46,23 53,68 270,8 314,5 Indeno(1,2,3-c,d)pyrene 11,62 15,03 81,7 105,7 Dibenz(a,h)antracene n.d. n.d. Benzo(g,h,i)perylene 27,49 26,12 211,3 200,8 SUM PAH PAH Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

19 Analyseresultater av PCB i SMPDer fra periode 1 (20. juli til 20. september 2008). Nivåene er oppgitt i ng/spmd og pg/l. Prøvene er analysert av Typhoon, Russland. SPMD 1 SPMD 2 SPMD 1 SPMD 2 Periode 1 Periode 1 Periode 1 Periode 1 PCB kongener (IUPAC) ng/spmd ng/spmd pg/l pg/l 1 n.d. n.d. 3 n.d. n.d. 4 / 10 n.d. n.d. 8 n.d. n.d. 15 n.d. n.d. 17/18 n.d. 0,62 3,0 19 n.d. n.d. 22 n.d. n.d. 28/31 1,96 2,34 9,3 11,1 33 n.d. n.d ,66 24,14 75,8 116,8 44 n.d. 0,76 3, ,11 28,26 83,1 137,3 53 n.d. n.d. 54 n.d. n.d. 70 0,82 0,97 4,4 5,2 74 n.d. n.d. 77 n.d. n.d. 81 n.d. n.d. 87 0,65 0,97 3,6 5,4 95 1,19 1,61 6,3 8,4 99 0,86 1,18 5,0 6, ,67 2,51 9,7 14,6 104 n.d. n.d ,33 2,06 8,8 13, ,18 2,83 13,2 17,2 114 n.d. n.d ,76 2,11 12,3 14,8 119 n.d. n.d. 123 n.d. n.d. 126 n.d. n.d ,92 0,79 6,4 5,6 138/158 2,35 2,28 17,3 16, ,79 2,24 5,3 15,0 151 n.d. n.d. 153/168 2,03 2,61 15,8 20,3 155 n.d. n.d ,59 0,53 5,4 4,8 157 n.d. n.d. 167 n.d. n.d. 169 n.d. n.d ,54 0,43 5,3 4,2 171 n.d. n.d. 177 n.d. n.d. 178 n.d. n.d ,80 0,62 8,3 6,5 Total PCB 138,52 174,68 295,40 431,19 PCB7 10,56 12,47 72,69 83,96 Sum of PCB`s copl 26,57 41,77 155,81 221,26 Akvaplan-niva AS Rapport

20 Analyseresultater av pesticider i SMPDer fra periode 1 (20. juli til 20. september 2008). Nivåene er oppgitt i ng/spmd og pg/l. Prøvene er analysert av Typhoon, Russland. SPMD 1 SPMD 2 SPMD 1 SPMD 2 Periode 1 Periode 1 Periode 1 Periode 1 Pesticider ng/spmd ng/spmd pg/l pg/l HCB 11,95 15,75 56,8 74,8 α-hch n.d. n.d. β-hch n.d. n.d. γ-hch n.d. 0,30 10,3 Heptachlor n.d. n.d. Heptachlor epoxide n.d. n.d. Oxychlordane n.d. n.d. trans-chlordane 0,65 0,50 3,1 2,4 cis-chlordane n.d. 0,30 1,4 trans-nonachlor 0,30 0,30 1,7 1,7 cis-nonachlor n.d. n.d. 2,4`-DDE n.d. n.d. 4,4`-DDE 1,45 2,05 7,6 10,8 2,4`-DDD n.d. n.d. 4,4`-DDD 0,35 0,30 1,7 1,4 2,4`-DDT n.d. n.d. 4,4`-DDT 1,25 1,00 5,9 4,7 SUMDDT 15,2 16,9 Endrin n.d. n.d. Dieldrin n.d. n.d. Mirex n.d. n.d. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

21 Analyseresultater av PAH, PCB og pesticider i SMPD fra periode 2 (19. Mars til 01. Juni 2009). Nivåene er oppgitt i ng/spmd og pg/l. Prøvene er analysert av NIVA. SPMD SPMD Periode 2 Periode 2 PAH ng/spmd pg/l Naftalen <5 341,0 Acenaftylen <5 69,0 Acenaften ,2 Fluoren 11 80,0 Dibenzothiophene <5 36,4 Fenantren ,7 Antracen <5 27,1 Fluoranten ,5 Pyren ,0 Benzo(a)antracen 7,3 15,1 Chrysen 16 33,5 Benzo(b.j)fluoranten 22 45,3 Benzo(k)fluoranten <5 10,9 Benzo(e)pyren 15 35,0 Benzo(a)pyren <5 11,5 Perylen <5 11,5 Indeno(1.2.3-cd)pyren <5 13,7 Dibenz(ac/ah)antracen <5 12,2 Benzo(ghi)perylen <5 14,9 PCB kongenere (IUPAC) ng/spmd pg/l PCB 28 <2 4,2 PCB 52 3,4 7,0 PCB 101 <2 4,6 PCB 118 2,8 7,6 PCB 105 <2 5,2 PCB 153 <2 6,0 PCB 138 <2 5,7 PCB 156 4,1 14,5 PCB 180 <2 8,0 PCB 209 <2 14,8 Pesticider ng/spmd pg/l Pentaklorbenzen ,3 AlfaHCH <2 46,6 Hexaklorbenzen ,9 GammaHCH 3,5 51,0 Octachlorostyrene <2 4,4 4,4DDE <2 4,3 4,4DDD <4 8,2 ppddt 1,37 2,4 SUMDDT 14,9 Akvaplan-niva AS Rapport