Lier kommune Politisk sekretariat

Transkript

1 Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Kommunestyret Tirsdag Kl 18:00 på Haugestad Gruppemøter fra kl 16:30 (evtl. tidligere for å tilpasse bespisning) Juletallerken serveres kl 17:15. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 1

2 SAKSLISTE: Saksnr 98/2010 Meldinger 51/2010 Renovasjons- og feiegebyrer 2011 for Lier kommune 99/2010 Gebyrregulativ og prisliste for planseksjonen i /2010 Handlingsprogram Saksfremlegg Side 2

3 98/2010 Meldinger Side 3

4 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2010/3755 Saksbehandler: Trond Larsen 43/2010 Miljøutvalget /2010 Formannskapet /2010 Kommunestyret Renovasjons- og feiegebyrer 2011 for Lier kommune Satsene for renovasjons-, feiegebyrer vedtas som en del av handlingsprogrammet for Renovasjonsgebyrer Forslag til renovasjonsgebyrer er utarbeidet av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RFD) Det foreslås et generelt tillegg på 4 %. Ved utgangen av 2010 legges det til grunn en prognose for saldo på selvkostfondet som tilsvarer kr ,-. Med den foreslåtte reguleringen vil det tilføres kr ,- til dette fondet. Dette vil redusere det negative selvkostfondet til Feie- og tilsynsgebyrer Forslag til gebyrer for feiing og tilsyn med fyringsanlegg er utarbeidet av Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV). Gebyr for utført feiing og tilsyn øker med 3,5% Formannskapets vedtak: Melding nr. 64: Renovasjons- og feiegebyrer 2011 for Lier kommune, tas til orientering. Formannskapets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Miljøutvalgets vedtak: Melding nr. 43: Renovasjons- og feiegebyrer 2011 for Lier kommune, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Meldingen ble tatt til orientering. Side 4

5 Sak: Forslag til renovasjonsgebyr for 2011 Kommune Lier Dato: Saksbeh.: B Os Side: 1 av 2 Forslag til renovasjonsgebyr for Lier kommune, Styret i RfD har i styremøte 8-10 den behandlet administrasjonens forslag til nye renovasjonsgebyrer for Lier kommune. Vedtak 1. Det foreslås vedtatt et generelt tillegg på 4 % og styret foreslår derfor følgende satser vedtatt for husholdningsrenovasjon for Lier kommune for 2011: Årsgebyr Årsgebyr eks mva inkl mva. Standard renovasjon Samarbeid renovasjon Storfamilie renovasjon Standard renovasjon med hjemmekompostering Samarbeid renovasjon med hjemmekompostering Storfamilie renovasjon med hjemmekompostering Hytterenovasjon standard sommer Hytterenovasjon samarbeid sommer Hytterenovasjon standard helårs Hytterenovasjon samarbeid helårs Gangtillegg standard renovasjon, pr 10 m Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr 10 m Ekstrasekk, pr stk Ved utgangen av 2010 legges det til grunn en prognose for saldo på selvkostfondet som tilsvarer kr ,-. Med den foreslåtte reguleringen på 4 % vil det tilføres kr ,- til dette fondet. Beløp i kr Budsjettmessig inntektsbehov Gebyrinntekter ved 4 % økning Overføring til selvkostfond Prognose for selvkostfond pr Saldo på Liers selvkostfond vil etter dette fortsatt vise en positiv utvikling. I gebyrberegningene for 2011 er det lagt inn forutsetninger om justerte åpningstider på gjenvinningsstasjon ved Hårberg/Ragn-Sells, slik at åpningstidene i større grad møter publikums preferanser. Det er videre lagt inn tiltak knyttet til mottak og sluttbehandling av farlig avfall på gjenvinningsstasjonen som er i tråd med nasjonale føringer og nye avfallstyper som defineres som farlig avfall. Side 5

6 Sak: Forslag til renovasjonsgebyr for 2011 Kommune Lier Dato: Saksbeh.: B Os Side: 2 av 2 Gjenvinningsstasjonen for Liers innbyggere har åpenbare mangler mht trafikkavvikling og generell tilrettelegging. RfD vil i 2011 fortsette arbeidet med utvikling av et bedret tilbud. Drammen 13. oktober, 2010 Bendik Os Daglig leder i RfD IKS Side 6

7 PRISER OG BETALINGSBETINGELSER FOR DRAMMEN, LIER, NEDRE EIKER, SANDE, SVELVIK OG ØVRE EIKER. PRISER FOR FEIETJENESTER. PRISLISTE, FEIING: Pris 2010 Pris 2011, 3,5 % økn. Inkl. mva Vanlig skorsteinsløp (pr. stk) kr 405,00 Kr 419,00 kr 523,75 Redusert pris for feiing av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.) Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget ikke har vært tilgjengelig ved første fremmøte (prisen er uavhengig av antall fyringsanlegg). Dersom eier av boligenhet ved 2. gangs fremmøte av feier ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget fortsatt ikke er tilgjengelig (Prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). kr 203,00 Kr 210,00 kr 262,50 kr 260,00 Kr 269,00 kr 336,25 Minimum kr 405,00 Kr 419,00 Minimum kr 523,75 Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (pr. stk) kr 705,00 Kr 730,00 kr 912,50 Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (pr. løpemeter) kr 89,00 Kr 92,00 kr 115,00 Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (pr. stk, inntil I meter) Røykrør/røykkanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (pr. stk, over 1 meter, i tillegg pr. løpemeter) kr 80,00 Kr 83,00 kr 103,75 kr 53,00 Kr 55,00 kr 68,75 Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (pr. løpemeter) kr 121,00 Kr 125,00 kr 156,25 Røykror/røykkanal tilknyttet fabrikkskorstein (pr. løpemeter) kr 197,00 Kr 204,00 kr 255,00 Fjerning av beksot-fresing av skorsteinsløp (pr. time) kr 450,00 Kr 466,00 kr 582,50 PRISLISTE, TILSYN : Pris 2010 Inkl. mva Vanlige fyringsanlegg - gjelder ett fyringsanlegg pr. boligenhet kr 1 060,00 Kr 1097,00 kr 1371,25 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (pr. stk.). Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter "stengt dør", faktureres det fult ut selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). kr 530,00 Kr 549,00 kr 686,25 kr 357,00 Kr 369,00 kr 461,25 Minimum kr 1 060,00 Kr 1097,00 Minimum kr 1371,25 Større fyringsanlegg (pr. stk) kr 2 283,00 Kr 2363,00 kr 2953,75 Fabrikkfyringsanlegg (pr. stk) kr 3 518,00 Kr 3641,00 kr 4551,25 Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (pr. time) (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.) Pris 2010 Inkl. mva kr 672,00 Kr 690,00 kr 862,50 Side 7

8 Side 8

9 Side 9

10 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/3617 Arkiv: 231 Saksbehandler: Andre Braa Hotvedt Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 120/2010 Planutvalget /2010 Formannskapet /2010 Kommunestyret Gebyrregulativ og prisliste for planseksjonen i 2011 Formannskapets innstilling til kommunestyret: Forslag til gebyrregulativ og prisliste for planseksjonen i 2011 vedtas med virkning fra Formannskapets behandling: Helene Justad (H) fremmet planutvalgets vedtak. Forslaget ble vedtatt med 11 stemmer (4H,4AP,KRF,SP,V) mot 2 stemmer (FRP). Planutvalgets vedtak: Forslag til gebyrregulativ og prisliste for planseksjonen i 2011 vedtas med virkning fra Planutvalgets behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og vedtatt enstemmig. Rådmannens forslag til vedtak: Forslag til gebyrregulativ og prisliste for planseksjonen i 2011 vedtas med virkning fra Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Side 10

11 Planseksjonens gebyrregulativ og prisliste revideres hvert år av kommunestyret. På denne bakgrunn fremmer rådmannen forslag til gebyrregulativ og prisliste for Rådmannen foreslår en omfattende endring i layouten. Innholdet i de enkelte gebyrbestemmelsene er imidlertid stort sett som før. På bakgrunn av en sammenligning av gebyrene for en del presskommuner i nærheten av Oslo, foreslår rådmannen også at en del gebyrer økes betydelig. Sammenligningen viser at noen gebyrer er lave i Lier i forhold til gjennomsnittet av disse kommunene. Lier er en presskommune, og det er derfor naturlig å sammenligne gebyrene med disse kommunene. Øvrige gebyrer foreslås økt med forventa prisstigning på kommunale tjenester, det vil si 2,8 %. Vedlegg: 1. Forslag til gebyrregulativ for Forslag til prisliste for Kommunesammenligning av gebyrer med forklaringer - plansaker 4. Kommunesammenligning av gebyrer med forklaringer - bygge- og delesaker 5. Kommunesammenligning av gebyrer med forklaringer - matrikkelloven Utredning: 1. BAKGRUNN Planseksjonens gebyrregulativ og prisliste revideres hvert år av kommunestyret. På denne bakgrunn fremmer rådmannen forslag til gebyrregulativ og prisliste for Gebyrregulativet for inneværende år ble vedtatt av kommunestyret På grunn av at byggesaksdelen i ny plan- og bygningslov (PBL-2008) trådte i kraft , vedtok kommunestyret i juni i år endringer i regulativet med virkning fra ikrafttredelsesdatoen. Hensikten med de foreslåtte endringene er å gjøre regulativet mer lesevennlig. I tillegg har det i dagens økonomiske situasjon for planseksjonen vært helt nødvendig å se på mulighetene for en økning av gebyrene utover forventa prisstigning for kommunale tjenester. Rådmannens forslag har derfor også til hensikt å generere økte inntekter for avdelingen. Kommunale saksbehandlingsgebyrer skal maksimalt utgjøre selvkost. Selvkost er definert som den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. Merkostnader tolkes i denne sammenheng som kostnaden knytta til den samlede produksjon av den aktuelle vare eller tjeneste. Dette innebærer at den samlede gebyrinnbetalinga innenfor et tjenesteområde, for eksempel byggesaksbehandling, ikke skal overstige kommunens samlede utgifter innenfor tjenesteområdet. Det er med andre ord ikke nødvendig at gebyret i den enkelte sak alltid tilsvarer arbeidsmengden og kostnadene i den konkrete saken, da en viss utjevning over tid og ulike sakstyper er tillatt. Saksbehandlingsgebyret kan omfatte følgende komponenter : 1. Kjerneproduktet 2. Tilleggsytelser 3. Støttefunksjoner Kjerneproduktet er de tjenestene som omfattes av lovens gebyrhjemler, for eksempel behandling av en byggesøknad. Innholdet er arbeidsinnsats og driftsmidler. I tillegg inngår de lov- og forskriftspålagte tjenestene for saksområdet som ligger utenfor det brukeren normalt oppfatter som tjenester for seg. Eksempler på dette er oppdatering av registre og kartverk som Side 11

12 følge av aktuelle tjenester, tilhørende arkivhold, kommunens generelle tilsyns- og stikkprøvekontroll etter plan- og bygningsloven og generelt informasjonsarbeid. Tilleggsytelser er ytelser fra andre deler av kommuneorganisasjonen som er nødvendig for at den aktuelle tjenesten skal framstå som et pålitelig hele og levert i ordnete former. Eksempler er operativ ledelse, kontorstøtte, fakturering, opplæring, organisasjonsutvikling og informasjon. Tilleggsytelsene vil alltid kunne medregnes i selvkostkalkylen. Støttefunksjoner omfatter aktiviteter som er pålagt eller på annen måte vil være nødvendig for kommunen som helhet. Eksempler er kommunens personalkontor, personalhelsetjenesten, øverste administrative og politiske ledelse. Støttefunksjonene vil ofte kunne medregnes i selvkostkalkylen. Rådmannen har ikke gjennomført selvkostberegninger i forbindelse med de foreslåtte endringene. Det er imidlertid planlagt å gjøre slike beregninger i løpet av neste år, for å kunne vurdere hvorvidt størrelsen på gebyrene er innenfor selkostprinsippet. Hvis gjennomgangen viser at gebyrene overstiger selvkost, vil disse måtte settes ned. 2. ENDRINGER I PLANSEKSJONENS GEBYRREGULATIV Generelt Gebyrregulativet har gjennomgått en omfattende endring i layouten, ved at gebyrene i all hovedsak framgår i tabellform i det nye forslaget. Innholdet i de enkelte gebyrbestemmelsene er imidlertid stort sett som før, med noen få endringer som beskrives nedenfor. Prisstigningen på offentlige tjenester er forventa å bli 2,8 % i 2011, og samtlige gebyrer er minimum foreslått økt med dette. De fleste beløp er for enkelhetens skyld avrundet opp til nærmeste hele hundrekroner. Dette medfører at den prosentvise økningen for en del gebyrer blir i overkant av 3 %, og ikke 2,8 % slik som forutsatt. Rådmannen foreslår også at en del gebyrer økes relativt mye. Bakgrunnen er at en sammenligning av gebyrene for en del presskommuner i nærheten av Oslo, viser at noen gebyrer er relativt lave i Lier i forhold til gjennomsnittet av disse kommunene. Lier er en presskommune, og det er derfor naturlig å sammenligne gebyrene med disse kommunene. Der hvor gebyret er forslått økt som følge av denne sammenligningen, er størrelsen stort sett fastsatt i samsvar med gjennomsnittet for kommunene. Det er kun de mest sentrale endringene som kommenteres i saksutredningen. Derfor vil det være noen endringer som ikke framgår av saken, men disse er av mindre betydning. Tilsvarende gjelder for noen gebyrer hvor økningen er mer enn forventa prisstigning på kommunale tjenester. Enten er disse gebyrene av mindre praktisk betydning eller så er økningen relativt liten. Endringer i gebyrene for plansaker (3.1) Tabell 1: Sammenligning av gebyrer for plansaker Side 12

13 Rådmannen foreslår at det fastsettes et bestemt beløp for de gebyrene som i gjeldende regulativ er fastsatt etter medgått tid. Dette gjelder for råd om regulering (3.1.1), planprogram med konsekvensutredning (3.1.1), mindre endringer av reguleringsplan (3.1.3) og små endringer av reguleringsplan (3.1.3). Tilsvarende gjelder for plansaker som trekkes (3.1.1), hvor gebyret fastsettes til 50 % av fullt gebyr i stedet for etter medgått tid. Hensikten med disse endringene er å gjøre regulativet mer forutsigbart med hensyn til størrelsen på gebyrene, samt enklere å håndtere for saksbehandler. Kommunesammenligningen viser at gebyrene for oppstartsmøte, små reguleringsplaner og mellomstore reguleringsplaner er langt under gjennomsnittet i kommunesammenligningen. Disse gebyrene foreslås derfor økt betydelig. Når det gjelder gebyret for reguleringsplaner, gjøres økningen blant annet ved at grunngebyret for planer går opp fra kr til kr. Videre økes arealgebyret for de første m 2 innenfor planområdet med henholdsvis 11 og 18 % for reguleringsplaner i strid med og i tråd med overordnet plan. I tillegg heves grensen for arealkategorien med høyest pris fra henholdsvis m 2 og m 2 til m 2. Samlet innebærer endringene en stor økning av gebyrene for de små og mellomstore reguleringsplanene (ca. 60 % i sammenligningen), men gebyrene ligger fortsatt under gjennomsnittet i sammenligningen. Gebyret for de store planene vil i mindre grad blir berørt av de foreslåtte endringene. For øvrig forslås gebyrene økt med forventa prisstigning på kommunale tjenester. Rådmannen foreslår videre en bestemmelse i regulativet (under 3.1.2) om at det ikke skal betales arealgebyr for en del reguleringsformål. I praksis beregnes det heller ikke arealgebyr for disse formåla i dag, selv om det ikke er hjemmel for en slik praksis i regulativet. Forslaget er imidlertid ikke like omfattende som dagens praksis, slik at bestemmelsen innebærer både en kodifisering av og en innskjerping i forhold til gjeldende praksis. Endringer i gebyrene for bygge- og delesaker (3.2) Tabell 2: Sammenligning av gebyrer for bygge- og delesaker Side 13

14 GENERELLE BESTEMMELSER ( ) Rådmannen foreslår en endring i om gebyr ved avslag på søknader. Slik bestemmelsen er utformet i dag skal det alltid betales halvt gebyr ved avslag, uavhengig av sakstype. Forslaget innebærer imidlertid at dette ikke skal gjelde for søknader om dispensasjon og lokal godkjenning. Ved søknad om dispensasjon tar søkeren en bevisst risiko, da det i utgangspunktet skal en del til for å få innvilget søknaden. I tillegg er disse søknadene svært arbeidskrevende, siden de som regel må til politisk behandling. Rådmannen mener det derfor er urimelig at gebyret skal halveres ved avslag, og foreslår en endring på dette punktet. Det blir relativt sjelden gitt avslag på søknad om lokal godkjenning, og bestemmelsen om halvt gebyr i disse sakene er derfor lite praktisk. Videre er det atskillig mer arbeidskrevende å avslå enn å godkjenne slike søknader, samtidig som gebyret i utgangspunktet er relativt lavt. Rådmannen mener derfor det ikke bør være halvt gebyr ved avslag på slike søknader. Rådmannen foreslår at gebyrene for igangsettingstillatelse utover den første og midlertidig brukstillatelse (3.2.4) økes fra til kr (ca. 70 %). Hensikten er å stimulere til minst mulig oppdeling av søknadene og bruk av midlertidig brukstillatelse. Ny plan- og bygningslov legger til grunn at midlertidig brukstillatelse kun skal gis i unntakstilfeller, og at ferdigattest er hovedregelen. En økning av gebyret for midlertidig brukstillatelse vil kunne bidra til å oppnå lovens målsetting på dette punktet. På bakgrunn av kommunesammenligningen foreslås det også en betydelig økning av gebyret for lokal godkjenning når sentral godkjenning ikke foreligger (3.2.4). Gebyret økes fra til kr (ca. 73 %), men ligger allikevel fortsatt under gjennomsnittet i sammenligningen. SØKNADER UTEN KRAV TIL ANSVARSRETT (3.2.5) Kommunesammenligningen viser at gebyrene i Lier for garasjer, tilbygg og midlertidige bygninger er betydelig lavere enn gjennomsnittet i de øvrige kommunene. Rådmannen foreslår derfor en betydelig økning for slike tiltak. Gebyrene økes fra kr til kr (ca. 63 %), slik at gebyrene blir i samsvar med gjennomsnittet. Endringene gjøres ved at det lages egne kategorier for disse tiltaka under Når det gjelder andre tiltak som kan omsøkes uten krav til ansvarsrett, opprettholdes dagens system Side 14

15 med to kategorier etter tidsbruk. Sistnevnte gebyrer justeres i samsvar med forventa prisstigning på kommunale tjenester. OPPFØRING AV BYGNING ( ) Rådmannen foreslår på bakgrunn av kommunesammenligningen en økning i grunngebyret for boligbygninger. Gebyret i tiltaksklasse 1 økes fra kr til kr (ca. 24 %) og i tiltaksklasse 2 fra til kr (ca. 5,4 %). I tiltaksklasse 3 fastsettes gebyret til det dobbelt av gebyret for tiltaksklasse 1, mens gebyret i dag beregnes etter medgått tid. For boliggarasjer og uthus under 70 m 2 som omsøkes med ansvarsrett, foreslås en økning tilsvarende det som er foreslått når slike tiltak omsøkes uten ansvarsrett. Gebyret i tiltaksklasse 1 økes derfor fra kr til kr (ca. 63 %), slik at gebyrene blir i samsvar med gjennomsnittet i kommunesammenligningen. For boliggarasjer og uthus over 70 m 2 økes gebyret i tiltaksklasse 1 fra til kr (ca. 32 %), mens gebyret i tiltaksklasse 2 går ned fra til kr (ca. 13 %). Gebyret for tiltaksklasse 3 fastesettes til det dobbelt av tiltaksklasse 1, mens gebyret i dag beregnes etter medgått tid. Denne typen bygninger ligger svært sjelden i tiltaksklasse 2 eller 3, og endringene i disse to gebyrene vil derfor få liten praktisk betydning. Kommunesammenligningen viser at gebyrene for industri-/lagerbygg og kontor- /forretningsbygg er svært lave i forhold til de andre kommunene. Dette skyldes i hovedsak at mange av kommunene har gebyr basert på bygningens areal, mens gebyret utgjør en fast sum i Lier. Rådmannen foreslår derfor en relativt stor økning for en del bygningstyper. Til tross for dette vil gebyrene for denne type bygninger ligge langt under gjennomsnittet i sammenligningen. Gebyret for industri- og lagerbygninger foreslås økt fra til kr (ca. 6 %) i tiltaksklasse 1 og fra til kr (ca. 39 %) i tiltaksklasse 2. For tiltaksklasse 3 foreslås et gebyr på kr, i motsetning til i dag hvor det fastsettes etter medgått tid. Bakgrunnen for den lave økningen i tiltaksklasse 1 er at gebyret ikke skal bli urimelig høyt for enkle lagerhaller. De kompliserte bygningene ligger i tiltaksklasse 2 eller 3, og gebyret økes derfor betydelig for disse tiltaksklassene. Rådmannen foreslår videre likelydende gebyrer for kontor-/forretningsbygninger, hotell- /restaurantbygninger, kultur-/forskningsbygninger og helsebygninger. I tiltaksklasse 1 foreslås gebyret økt fra kr til kr (ca. 32 %), mens det foreslås økt fra til kr (ca. 45 %) i tiltaksklasse 2. I tiltaksklasse 3 foreslås et fast gebyr på kr, i motsetning til dagens gebyr etter medgått tid. Gebyrene for samferdsels-/kommunikasjonsbygninger og andre bygninger er foreslått med samme størrelse som gebyrene nevnt i forrige avsnitt. For tiltaksklasse 1 utgjør økningen ca. 70 % (fra kr), mens økningen blir den samme i tiltaksklasse 2 og 3 for alle disse bygningene. ANDRE TILTAK ( ) Generelt økes gebyrene i dette kapittelet mye i tiltaksklasse 2. Med unntak for bygningstekniske installasjoner og våtrom øker gebyrene med mellom 39 og 52 %. I tiltaksklasse 3 foreslås det en fast sum i stedet for gebyr etter medgått tid som i dag. Gebyrene for tiltaksklasse 1 foreslås økt med forventa prisstigning på kommunale tjenester. Side 15

16 Våtrom ble søknadspliktig i og med ikrafttredelsen av ny plan- og bygningslov 1. juli i år. Rådmannen foreslår at gebyret for slike tiltak settes ned fra til kr. Hensikten er å stimulere til innsendelse av nødvendig søknad når slike tiltak skal gjennomføres. Kommunens arbeid med denne type saker er lite, samtidig som motstanden mot å søke nok er relativt stor. Lavt saksbehandlingsgebyr kan derfor være et virkemiddel for å påvirke folk til å søke om slike tiltak. Per dags dato har administrasjonen ikke fått inn en eneste søknad om våtrom. Videre foreslår rådmannen en endring når det gjelder bruksendring som medfører etablering av nye boenheter og oppdeling av bruksenheter i eksisterende boliger. Endringen går ut på at det må betales tilleggsgebyr allerede fra den første enheten som etableres, mens det i dag betales tilleggsgebyr fra og med den andre enheten. KONSTRUKSJONER OG ANLEGG ( ) Rådmannen foreslår at gebyret for veier lengre enn 500 meter fastsettes til kr, i stedet for etter medgått tid som i dag. Når det gjelder røranlegg mv., endres de tre kategoriene noe. Kategori 1 blir fra 0 til 100 meter (tidligere 0-50 meter), kategori 2 fra meter (tidligere meter) og kategori 3 blir for ledninger over 300 meter (tidligere over 500 meter). Samtidig foreslås gebyrene i kategori 2 og 3 økt med henholdsvis ca. 48 og 53 %. OPPRETTELSE AV GRUNNEIENDOM ( ) Rådmannen foreslår en endring i gebyret for søknader om fradeling av parseller til byggeformål der tomtegrensene er regulert. Tidligere har man kun betalt grunngebyret for deling i slike saker, uavhengig av hvor mange tomter søknaden gjelder. Forslaget innebærer at det skal betales et tillegg på 20 % for tomt 2-5 og 5 % for tomter utover dette. Ordningen tilsvarer det som gjelder der tomtegrensene ikke er regulert, men prosentsatsene er betydelig lavere med regulerte grenser. I tillegg foreslås et eget gebyr for søknader om arealoverføring og fradeling av tilleggsarealer. Endringer i gebyrene for arbeider etter matrikkelloven (4) Tabell 3: Sammenligning av gebyrer etter matrikkelloven Den eneste endringen som foreslås utover justering etter forventa prisstigning på kommunale tjenester er for klarlegging av eksisterende grense (4.4). Gebyret for hvert punkt utover de to første foreslås økt fra 900 til kr (ca. 36 %). Bakgrunnen er kommunesammenligningen som viser at nåværende gebyr er relativt lavt i forhold til gjennomsnittet. Side 16

17 Endringer i gebyrene for arbeider etter lov om eierseksjoner (5) Det foreslås ingen endringer. Endringer i gebyrene for arbeider etter forurensningsloven (6) Gebyret for behandling av avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelser er fjernet, da disse planene ikke lenger skal godkjennes av kommunen. Samtidig er regelverket for byggavfall flyttet over i plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. 3. ENDRINGER I PLANSEKSJONENS PRISLISTE Rådmannen foreslår at timeprisen for oppmålingstjenester (4) fastsettes i samsvar med kommunens selvkostpris i gebyrregulativet. Det innebærer en økning fra 850 til 890 kr (ca. 4,5 %). Øvrige priser for oppmålingstjenester er justert i samsvar med forventa prisstigning på kommunale tjenester. Det foreslås ingen økning i de øvrige prisene. 4. KONSEKVENSENE AV DE FORESLÅTTE ENDRINGENE Endringene som foreslås i gebyrregulativet vil medføre økte inntekter for planseksjonen. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvor stor økningen vil bli. Dette har sammenheng med at dagens registreringsrutiner i saksbehandlingssystemet ikke gir muligheter for finne ut hvor mange saker det er av de enkelte kategoriene. Når det gjelder økningen i gebyrene for boligbygninger i tiltaksklasse 1, garasjer og lokal godkjenning, gir saksbehandlingssystemet mulighet for å finne ut hvor mange saker det er per år. Med utgangspunkt i gjennomsnittlig antall saker for 2009 og 2010 (pr ), har rådmannen beregnet at de foreslåtte endringene vil gi en merinntekt på ca kr når det gjelder eneboliger, tomannsboliger, garasjer og lokale godkjenninger. Side 17

18 Side 18

19 Side 19

20 Side 20

21 Side 21

22 Side 22

23 Side 23

24 Side 24

25 Side 25

26 Side 26

27 Side 27

28 Side 28

29 Side 29

30 Side 30

31 Side 31

32 Side 32

33 Side 33

34 PRISLISTE FOR GEODATATJENESTER I LIER KOMMUNE 2011 Side 34

35 1. SALG AV KART (GEODATA) FKB-data /-produktene selges via Norsk Eiendomsinformasjone (NE) sine hjemmesider, og prisene for enkeltproduktene framgår der: 2. KOPIERING Produkter som kan skrives/plottes ut uten bearbeiding av data eller tegneparametertabeller, og kopier som kan kopieres fra eksisterende originaler - A4 30 kr - A3 60 kr - A2 100 kr - A1 200 kr - A0 300 kr Utskrift på papir med fotokvalitet (120 gram eller mer, glossy overflate) 50% tillegg 3. INNSYN ETTER OFFENTLIGHETSLOVEN Når innsynskravet overstiger hundre ark i A4-format i en sak, skal det betales 1 krone per ark utover hundre for vanlige utskrifter og kopier. I tillegg skal kostnadene for hele utsendningen (porto) betales. Dersom samme person krever innsyn flere ganger i samme sak, kan det tas hensyn til dette ved vurderingen opp mot grensa på hundre ark, dersom de dokumentene som det blir krevd innsyn i var tilgjengelig da et tidligere innsynskrav ble fremmet. Utskrift og kopier av andre formater enn A4 (uavhengig av antall dokumenter innsynskravet gjelder - A2 100 kr - A1 200 kr - A0 300 kr Utskrift på papir med fotokvalitet (120 gram eller mer, glossy overflate) 50% tillegg Innsyn som faller utenfor offentlighetsloven Se punkt 2 4. OPPMÅLINGSTJENESTER Oppmålingstjenester betales pr. time 890 kr Minimumspris for plassering og beliggenhetskontroll - Søknadspliktige tiltak hvor kommunen har ansvarsrett (pr. besøk) kr - Søknadspliktige tiltak hvor kommunen ikke har ansvarsrett (pr. besøk) kr Etablering av fastmerker (pr. punkt) kr Samtlige priser er eks. mva. Side 35

36 Side 36

37 Side 37

38 Side 38

39 Side 39

40 Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2010/3755 Arkiv: Saksbehandler: Trond Larsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 20/2010 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne /2010 Planutvalget /2010 Miljøutvalget /2010 Tjenesteutvalget /2010 Formannskapet /2010 Formannskapet /2010 Kommunestyret Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag Formannskapets innstilling til kommunestyret: Rådmannens beslutningsgrunnlag tas til orientering og legges ut til offentlig ettersyn til Kommunestyrets behandling. Formannskapets behandling: Per Hægstad (H) fremmet på vegne av H, KRF og SP følgende forslag: HANDLINGSPROGRAM Økonomiske rammer 1.1. De økonomiske rammer som fremgår av rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg legges til grunn for den økonomiske planleggingen i handlingsprogramperioden Rammer årsbudsjett 2011 Rammer for hvert utvalg og tjenesteområde fastsettes i samsvar med rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg Skatt Den kommunale skatteøren fastsettes til den enhver tid gjeldende maksimalsatsen Låneopptak Rammen for eksterne lån til investeringsformål i 2011 settes til kr mill kr. Avdragstiden på nye lån settes til 25 år. Lånet tas opp som serielån. Rammen for opptak av formidlingslån i Husbanken settes til kr 22,65 mill kr. Lånet tas opp som annuitetslån med 5 års avdragsfri periode, deretter nedbetaling over 20 Side 40

41 år Likviditet Innvilget driftskreditt på 100 mill kr. i DNB Nor videreføres i Likviditetssituasjonen anses som tilfredsstillende, men vurderes nærmere i årsrapporten for Egenbetalinger, gebyrer og avgifter Ordningene fastsettes slik de fremgår av Oversikt over avgifter, gebyrer og egenbetalinger Endringer i forhold til økonomiske rammer Driftsbudsjettet 1000 kr Drift Heiahallen Drift St Hallvardhallen Omsorg økt ramme Sykehjemslege ingen reduksjon PIF vinterdrift/løypekjøring Lierhallen drift alternativ Kulturhus utsatt Renhold redusert kostand Adm tjenester/lønn etc Utbytte økning Omsorgsfond bruk Avsetning disp fond - strukturprosjektet Renter/avdrag Overføring disp fond Sum Investeringsbudsjettet 1000 kr Nytt sykehjem erstatning Frogner Vei redusert aktivitet Felles maskinpark reduksjon Høvik/Stoppen reduksjon Stoppen oppgradering Frogner heis/vinduer utsatt Tiltaksplan bygg Salg virksomheter Høvik/Stoppen redusert lån Lån nedbetaling/opptak Sum Oppdrag, tiltak mv. Side 41

42 2.1. Det forutsettes at tiltak gjennomføres som beskrevet i grunnlagsdokumentet og budsjettvedtaket. Tiltak av prinsipiell betydning legges fram som egne saker Strukturprosjektet gjennomføres som beskrevet i grunnlagsdokumentet 2.3. Kommunestyrets uttalte målsetning om et netto driftsresultat på 3 % inkl mva refusjon justeres til 1,5 % eks mva. Dette målet ligger fast for hele perioden Økt fokus på kompetanseoppbygging og dyktiggjøring blant medarbeidere og deres ledere. Dette for å sikre bedre gjennomføringsevne og oppfølging av politiske vedtak Det må iverksettes tiltak innefor budsjettrammen for i vesentlig grad å redusere sykefraværet. Sykefraværet bør reduseres til 5 % i løpet av perioden Eventuelle ubrukte midler til Høvik skole med justering av nødvendig oppgradering av Stoppen øremerkes nedbetaling av gjeld/redusert låneopptak (pr dato utgjør dette ca kr 33,5 mill) Engangsmidler (frie midler utbetalt i 2010) ca kr 4,5 mill avsettes til fond og øremerkes til omsorg/eldre Det avsettes midler til drift av Heiahallen og St Hallvardhallen. Det forutsettes at hallene bygges og drives i samarbeid med private aktører. Kommunen vil snarest gå i dialog med ulike interessenter om hvordan dette kan gjennomføres. Hall som skal benyttes til undervisningsformål i Lierskolen har prioritet Alt renhold konkurranseutsettes. Miljøservice søkes avhendet gjennom virksomhetsoverdragelse Det forutsettes at fremtidig organisering av BPA skjer i privat regi. Kommunal drift anses uaktuelt Det foretas en anbudsrunde mht revisjonstjenester og den kommunale pensjonsordningen Lier Drift omorganisesres til AS i løpet av Tranby Varme og Servicesentral (TVSS) søkes omorganisert til AS og mulighet for salg utredes I forbindelse med drift av nytt sykehjem og rehabilitering av Hegg skole vurderes offentlig-privat samarbeid (OPS) Det tas endelig stilling til flerbruks-/kulturhuset i Lierbyen i egen sak når denne er fullt ut utredet og kostnadsberegnet i løpet av 1 kvartal Rådmannens mål for 2011 Kommunens virke innen tjenesteproduksjon, forvaltning og utvikling skal kjennetegnes ved: Side 42

43 En åpen, verdidrevet og samfunnsansvarligkommuneorganisasjon Fokus på klima og miljø Folkehelseperspektivet - fra reparasjon til forebygging 4. Boligbyggeprogram Boligbyggeprogram i handlingsprogramperioden vedtas som en del av kommuneplan Side 43

44 Bård Strand (AP) fremmet på vegne av AP og FRP følgende forslag: 1. Økonomiske rammer 1.1. De økonomiske rammer som fremgår av rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg legges til grunn for den økonomiske planleggingen i handlingsprogramperioden Rammer årsbudsjett 2011 Rammer for hvert utvalg og tjenesteområde fastsettes i samsvar med rådmannens grunnlagsdokument med vedlegg Skatt Den kommunale skatteøren fastsettes til den enhver tid gjeldende maksimalsatsen Låneopptak Rammen for eksterne lån til investeringsformål i 2011 settes til kr 83,685 mill kr. Avdragstiden på nye lån settes til 25 år. Lånet tas opp som serielån. Rammen for opptak av formidlingslån i Husbanken settes til kr 22,65 mill kr. Lånet tas opp som annuitetslån med 5 års avdragsfri periode, deretter nedbetaling over 20 år Likviditet Innvilget driftskreditt på 100 mill kr. i DNB Nor videreføres i Likviditetssituasjonen anses som tilfredsstillende, men vurderes nærmere i årsrapporten for Egenbetalinger, gebyrer og avgifter Ordningene fastsettes slik de fremgår av Oversikt over avgifter, gebyrer og egenbetalinger Endringer i forhold til økonomiske rammer Driftsbudsjettet 1000 kr Økt kultursatsing, inkl. Sjåstad ungd.kl Hegg, hospitering på Høvik Økt halleie St.Hallvardhallen Redusert leie Fossgården Økte egenandeler og gebyrer Endret organisering, eget prosjekt Utsatt drift friluftsområder Lierbyen kulturhus utsettes Nordal skole avvikles Synergi Hegg/Lierbyen Redusert driftskostnad Hegg skole Redusert driftskostnad sykehjem Redusert sykefravær Redusert kutt i omsorg Økt utbytte fra selskaper Disposisjonsfond Endring renter/avdrag Sum Side 44

45 Investeringsbudsjettet 1000 kr Redusert lån Høvik Heiahallen Ny Hegg/Lierbyen skole Nytt sykehjem Salg av Nordal skole Frogner, heis og vindusbytte Salg av Frogner Utstyr, planavdelingen Avhending av ikke-essensielle eiendeler Spillemidler, Heiahallen Økt tilskudd, 18 sykehjemsplasser Redusert investering i maskinpark Endret låneopptak Oppdrag, tiltak mv Det forutsettes at tiltak gjennomføres som beskrevet i grunnlagsdokumentet og budsjettvedtaket. Tiltak av prinsipiell betydning legges fram som egne saker Strukturprosjektet gjennomføres som beskrevet i grunnlagsdokumentet 2.3. Flere oppdrag. 3. Rådmannens mål for 2011 Kommunens virke innen tjenesteproduksjon, forvaltning og utvikling skal kjennetegnes ved: En åpen, verdidrevet og samfunnsansvarlig kommuneorganisasjon Fokus på klima og miljø Folkehelseperspektivet - fra reparasjon til forebygging 4. Boligbyggeprogram Boligbyggeprogram i handlingsprogramperioden vedtas som en del av kommuneplan Side 45

46 Nina Johnsen (V) fremmet rådmannens beslutningsgrunnlag Forslagene ble votert over med slikt resultat: Fellesforslag fra H, KRF og SP fikk 6 stemmer (4H,KRF,SP). Fellesforslag fra AP og FRP fikk 6 stemmer (4AP,2FRP) Nina Johnsens forslag fikk 1 stemme (V). Formannskapets vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag til Handlingsprogram tas til orientering. Formannskapets behandling: Saken ble tatt til orientering. Tjenesteutvalgets vedtak: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag, tas til orientering. Tjenesteutvalgets behandling: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag, ble tatt til orientering. Miljøutvalgets vedtak: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag, tas til orientering. Miljøutvalgets behandling: Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag, ble tatt til orientering. Planutvalgets vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag til Handlingsprogram tas til orientering. Planutvalgets behandling: Saken ble enstemmig tatt til orientering. Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes vedtak: Rådmannens beslutningsgrunnlag til Handlingsprogram for tas til orientering med følgende uttalelser: * Rådet opprettholder tidligere uttalelse om at sykehjem skal prioriteres før kulturhus. * Rådet påpeker at det er viktig å ha fokus på forebyggende tiltak og legge til rette for fysisk aktivitet. Side 46

47 Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Rådet tok rådmannens beslutningstiltak til orientering med følgende uttalelser: * Rådet opprettholder tidligere uttalelse om at sykehjem skal prioriteres før kulturhus. * Rådet påpeker at det er viktig å ha fokus på forebyggende tiltak og legge til rette for fysisk aktivitet. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem uten forslag til vedtak. Rådmannens saksutredning: Sammendrag: Vedlegg: -Handlingsprogram Rådmannens beslutningsgrunnlag -Virksomhetskatalog, Utredning: Dokumentene sendes i egen forsendelse. Utredning: Kommunestyret skal en gang i året vedta en økonomiplan som skal omfatte minst de neste fire årene. Planen skal gi en oversikt over kommunens inntekter, utgifter og prioriterte oppgaver og skal omfatte hele kommunens virksomhet. Rådmannen legger frem beslutningsgrunnlaget for formannskapet slik praksis også har vært tidligere. Følgende fremdriftsplan er lagt til grunn: Handlingsprogrammet ferdig fra administrasjonen 08.nov Hovedutvalgsbehandling nov Formannskapet innstiller 25.nov Dokumentene i HP legges ut til offentlig gjennomsyn 26.nov Kommunestyrets behandling 14.des Det er formannskapet som legger forslag til handlingsprogram ut til offentlig ettersyn. Side 47

48 Rådmannen fremmer derfor ikke formelt forslag til vedtak i saken. Under arbeidet med handlingsprogrammet har det vært dialog mellom kommunestyret og virksomhetslederne med drøfting av utfordringer. Det har også vært dialog mellom rådmannen og utvidet formannskap underveis. Før formannskapet fremmer sitt forslag, vil beslutningsgrunnlaget bli behandlet i partiene og hovedutvalgene. Side 48