2013 / Kompetanseutvikling i grunnskolen

Transkript

1 2013 / 2014 Kompetanseutvikling i grunnskolen

2 BroAschehoug ønsker å være ditt kompetansemiljø 1 BroAschehoug ønsker å være ditt kompetansemiljø side 4 2 Praktisk og relevant ungdomstrinn side 6 3 Klasse- og læringsledelse side 9 BroAschehoug har sin styrke i: Gode samarbeid om utvikling i skolen Utviklingsprosesser Vurdering for læring Grunnleggende ferdigheter Lese- skriveopplæring Klasseledelse BroAschehoug er opptatt av: Praksisnærhet Rett kursholder på rett plass Det som fremmer elevers læring Gode prosesser Å gi god veiledning Hyggelig samarbeidsklima Relasjonsbygging 4 Skoleledelse side 15 7 Assistenter i skolen side 32 5 Vurdering side 21 8 SFO side 34 6 Grunnleggende ferdigheter side 26 9 Minoritetsspråklige elever side Barn med spesielle behov side Matematikk side Engelsk side Fremmedspråk 14 Fysisk aktivitet 15 Kroppsøving side 45 side 46 side 47 Vi håper dette kan være et utgangspunkt for en samtale om skoleutvikling på din skole eller i din kommune. 16 Til personalmøter 17 Til foreldremøter 18 Studietur side 48 side 49 side 50 Bente Prøybo Fagansvarlig grunnskole bente.proybo@aschehoug.no T: M: Kontakt side /

3 BroAschehoug ønsker å være ditt kompetansemiljø Vi bistår skolen i å skape endring i egen undervisningspraksis og sette fokus på felles utviklingsmål. Med utgangspunkt i skolens nåværende ståsted, praksis og ønsket målsetning, skreddersyr vi en kompetanseutviklingsplan. Faglige temaer: Klasse- og læringsledelse Læringsmiljø Vurdering Grunnleggende ferdigheter Læringsstrategier Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Yrkesretting Skoleledelse Utvikling av SFO Hva ble konsekvensen av våre endrede handlinger for elevens læring Involvere elevene i nye læringserfaringer Hvilken kompetanse trenger eleven for å nå målene sine Hva skal vi fokusere på i læreres læring Hvilken kompetanse trenger læreren for å møte elevens behov Videreutvikle/ utdype lærerens kompetanse Vi kan bistå med: Skoleledelsen Ståstedsanalyse, forventninger og utviklingsønsker Ledelse av endringsprosesser Veiledning, oppfølging og kvalitetssikring av lærernes arbeid Støtte til faglig utvikling Hvordan skape inspirasjon og motivasjon for endring Systemer og struktur Dokumentasjon og kvalitetssikring Veien videre Veiledning av skoleleder/ledergruppe Lærere/team Avklare forventninger, eierskap og medvirkning Verdien av samarbeid Støtte til faglig utvikling Veiledning på team/trinn Kommunikasjonsferdigheter Evaluering av egen undervisning Plangruppa Avklare forventninger og utviklingsønsker Bevissthet rundt lederrollen Verktøy for å utføre ledelse Støtte til faglig utvikling Kommunikasjonskompetanse Hvordan samle, vurdere og dokumentere elevenes utvikling og læringsresultat Veiledning av plangruppa Suksessfaktorer ved skolebasert kompetanseutvikling: Kompetanseheving over tid Bruk av ekstern ekspertise Engasjement hos lærerne Utfordring av rådende praksis Arbeid i team/læringsfellesskap Aktiv skoleledelse /

4 Praktisk og relevant ungdomstrinn BroAschehoug tilbyr skolebasert kompetanseutvikling som har fokus på hvordan opplæringen kan gjøres mer aktivitetsbasert og oppleves som relevant for elevene. Klasseledelse Et systematisk arbeid med klasseledelse, variasjon i metodevalg og læringsstrategier vil kunne øke elevenes mestringsfølelse og motivasjon. VIKTIGE ELEMENTER I GOD KLASSELEDELSE: Praktisk og aktivitetsbasert læring i alle fag Utvikling av positive og støttende relasjoner Motivasjon, mestring og tilpasset opplæring Læringsstrategier Utvikling av et godt læringsmiljø og læringsfellesskap Struktur, regler og rutiner Tverrfaglig organisering og tilrettelegging Lesing Elever må få opplæring i leseforståelse for at de skal bli funksjonelle lesere på alle trinn og i alle fag. Gode lesekunnskaper er svært viktig for elevens videre læring i skolen og arbeidslivet. Et systematisk arbeid med lesing og skriving kan hjelpe elevene til å reflektere og få et bedre læringsutbytte når de jobber med faget. Skriving Utvikling av elevenes skrivekompetanse er en kontinuerlig prosess som pågår gjennom hele skoleløpet, også på ungdomstrinnet. En systematisk opplæring i skriving kan hjelpe elevene til å reflektere over egen læring og til å få et bedre læringsutbytte når de jobber med faget. Alle lærere har ansvar for skriveopplæringen i sine fag. LESING I ALLE FAG KAN HANDLE OM: Lese- og læringsstrategier Førlesing, under lesing og etterlesing Modellering av lesing Begrepsutvikling Valg av tekster Utvikling av spesifikke og tydelige mål for lesing Gode leselekser SKRIVING I ALLE FAG KAN HANDLE OM: Å skrive - for å lære Å skrive - i ulike sjangere Modelltekster Skrivestrategier Oppbygging av tekst, struktur og avsnitt Vurdering for læring i skriving tilbakemelding og framovermelding egenvurdering og kameratvurdering Vurdering for læring Målet er en vurderingspraksis som fremmer læring og som er grunnlag for tilpasset opplæring. Læringsmål, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse kan hjelpe elevene til å forstå hva som er forventet av dem, hva de kan og hva de trenger å øve på. Det kan også være til god støtte for eleven i arbeidet med egenvurdering. SENTRALE PRINSIPPER I VURDERING FOR LÆRING ER AT ELEVER LÆRER BEDRE HVIS DE: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Får råd om hvordan de kan forbedre seg Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Praktiske, varierte og relevante undervisningsopplegg i fag Vi kan også tilby praktiske, varierte og relevante undervisningsopplegg i enkelte fag. Dette er undervisningsopplegg utviklet av dyktige lærere som underviser i faget. Regning Denne grunnleggende ferdigheten skal integreres i alle fag, men på fagenes egne premisser. Vi knytter regning til Kunnskapsløftets grunnleggende ferdigheter, og til regning i andre fag enn matematikk. Et hovedmål er å gi lærere i alle fag økt kompetanse til å gjennomføre en mer praktisk, relevant og variert opplæring. REGNING I ALLE FAG KAN HANDLE OM: Hva er grunnleggende ferdigheter i regning Hvordan kommer regning inn i kompetansemålene for fagene Praktiske eksempler på læringsaktiviteter Hvilke læringsmuligheter gir det å arbeide praktisk Læreren: Jeg vet hva eleven kan Jeg vet hva eleven skal lære Jeg vet hvordan eleven lærer best Eleven: Jeg vet hva jeg kan Jeg vet hva jeg skal lære Jeg vet hvordan jeg lærer best /

5 Praktisk og relevant ungdomstrinn Klasse- og læringsledelse 23 Klasse- og læringsledelse 3 Vi kunne jo kanskje hatt et bilde på hele denne siden. Evt begynne neste tekst her God undervisning Internasjonale undersøkelser har de siste årene skapt større fokus på hvordan skolen skal kunne løfte alle elever opp på et høyere faglig nivå. For å klare dette, må kvaliteten på undervisningen styrkes og læringstrykket økes. Men hva er god undervisning? På dette kurset ser vi på hvordan læreren kan omsette viten om god undervisning til praksis i klasserommet. Relasjonell kompetanse Å kjenne sine elever Anerkjennende kommunikasjon og samhandling De ulike læringssamtalene Klasseledelse Hvordan skape en tydelig og effektiv struktur på undervisningen Hvordan tilrettelegge for og lede gode læringsprosesser Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsformer Underveisvurdering Regelmessig bruk av tilbakemelding Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter Klare forventninger til elevenes prestasjoner og kontroll av disse Utfordrende atferd i skolen Kurset tar for seg ulike former for problematferd i skolen og hvordan vi kan forstå hvordan slike vansker oppstår og utvikler seg. Gjennom dagen gis det også en beskrivelse av hvilke tiltak som er nødvendige for å kunne avhjelpe og forebygge denne problematferden. Ulike former for problematferd og årsaker til at barn utvikler slike vansker Betydningen av gode relasjoner i arbeidet med barn som utfordrer sine omgivelser Forebyggende strategier i skolen Bevisst bruk av positiv oppmerksomhet og effektive beskjeder Hvordan håndtere utfordrende atferd gjennom å være en tydelig og forutsigbar voksen Hvordan planlegge og gjennomføre målrettede tiltak /

6 Klasse- og læringsledelse Klasse- og læringsledelse Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse Kurset tar for seg læringsmiljøets betydning for elevers læring og atferd på skolen, og vil gi en rekke konkrete verktøy til hvordan bli en tydeligere lærer i klasserommet. Kursholder gir gode råd om hvordan jobbe målrettet og systematisk for å etablere og vedlikeholde et positivt læringsmiljø i klassen. Det vil være et fokus på praktiske eksempler som viser hvordan lærere alene, og i lærerteam, kan arbeide med utvikling av et godt læringsmiljø. Kjennetegn ved gode læringsmiljøer Gode relasjoner og positiv kommunikasjon Hvordan være tydelig og støttende i formidlingen av forventninger til elevgruppen Håndtering av problematferd praktiske tiltak læreren kan igangsette dersom hun møter problemer og mister kontrollen Bruk av regler, rutiner og effektive beskjeder for å støtte elevene i å ta gode valg Hvordan motivere elever til faglig og sosial innsats Korrigering - hva gjør vi når elever tar dårlige valg Motivasjon og selvregulering hos elevene Tilpasset opplæring De individuelle forskjellene hos elevene og de ulike rammevilkårene i skolen er blant utfordringene vi møter. Hvordan kan vi i større grad se den enkelte og tilrettelegge undervisningen slik at den motiverer, utfordrer og gir elevene en opplevelse av mestring? Læringsstrategier lære å lære Formålet med denne kursdagen er å skape forståelse for læringsstrategienes plass i LK 06 og vise hvordan det kan jobbes systematisk med å utvikle elevenes læringsstrategier. Kurset vil gi lærerne konkrete verktøy i arbeidet med å skape selvregulerte elever og vise hvordan vi kan utfordre elevenes vanetenking rundt strategibruk og studievaner. Læringsstrategier og motivasjon for læring Læringssamtalen som verktøy for å utvikle elevenes læringsstrategier Læringsstrategier som hjelp for elevene til å organisere eget læringsarbeid, huske bedre, utdype og kontrollere egen læring Hvordan kan vi arbeide med elevene slik at de blir bedre til å planlegge, gjennomføre, og vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Praktiske konsekvenser og eksempler på systematiske, elevaktive strategier for å hente fram førkunnskap, bevisstgjøre seg mål, utdype egen begrepsforståelse, analysere og systematisere fagstoff og drøfte og løse problemer Den gode time Kursholder presenterer en rekke konkrete ideer, verktøy og henvisninger til hvordan læreren i praksis kan strukturere den gode time. Disse verktøyene er fundert på nyeste forskning, og kan benyttes i alle fag og på alle trinn i skolen. Kursdagen vil gi læreren inspirasjon og konkrete verktøy som et utgangspunkt for å utvikle egen praksis. 3 Kurset vil gi ulike konkrete innfallsvinkler på tilpasset opplæring i grunnskolen. Hva er tilpasset opplæring Relasjonen til eleven med sine evner og forutsetninger, talenter og ressurser Ulike rammevilkår mange muligheter Variasjon i arbeidsmåter og metoder Læringsstrategier - lære å lære Vurdering som grunnlag for tilpasset opplæring Hva er en god time Hvilke forutsetninger må være tilstede Oppstart av timen Underveis i timen Avslutning av timen Klasseledelse og vurdering /

7 Klasse- og læringsledelse Klasse- og læringsledelse Motivasjon i klasserommet hvordan jobbe preventivt for å hindre frafall i skolen Mange elever opplever liten mestring i skolen. Det viser seg at mange av disse elevene etter hvert dropper ut av skolen. Årsakene til dette kan være mange og sammensatte. Et fellestrekk er likevel at mange av disse elevene har mangelfulle grunnleggende ferdigheter og læringsstrategier. Enkelte elever sier også at de droppet ut av skolen fordi de opplevde læringsmiljøet lite inspirerende og motiverende. Et systematisk arbeid med klasseledelse, motivasjon og læringsstrategier vil kunne øke elevenes mestringsfølelse og minske frafallet i norsk skole. På kurset vil man få praktiske råd og tips om hvordan man kan skape en kulturendring i klasserommet. Å oppleve mestring Differensiering Klasseledelse Arbeidsforhold Praksisnær undervisning - aksept på egne interesser Motivasjon Vurdering og tilbakemelding Læringsstrategier: Hvor er vi hvor skal vi hvordan skal vi komme dit? Læringsstiler Kommunikasjon Tid, struktur og organisering Skoleleders rolle Praktiske undervisningsopplegg Læring gjennom fysisk aktivitet Fysisk aktivitet kan styrke både motivasjon og glede ved å gå på skolen. Internasjonale undersøkelser har påvist hvor avgjørende fysisk aktivitet er for å styrke elevers evne til å lære. Men hvordan kan vi trekke fysisk aktivitet og bevegelse inn i undervisningen i praksis? Kurset setter fokus på innovativ undervisning og er en inspirasjon til hvordan man som lærer og leder kan ta inn fysisk aktivitet som et gjennomgående element i skolen. Fokus vil være på hva elevene skal lære og hvordan. Læringsmål og evaluering vil derfor være viktige arbeidsredskaper. Kurset vil være en aktiv blanding av praktiske eksempler, faglig kunnskap, inspirasjon og konkrete eksempler, som direkte kan implementeres i den enkelte klasse. Læringsmål og evaluering Konkrete verktøyer til arbeidet med læringsstrategier og læringsmål Hvordan sikrer vi at elevene lærer det de skal? Konkrete eksempler på læringsevaluering og bruk av læringsmål Leker, øvelser og metoder Fysisk aktivitet Hva vet vi om fysisk aktivitet og læring Hvordan kan fysisk aktivitet tenkes inn i timene og elevenes hverdag «Hva gjør jeg når jeg ikke er utdannet kroppsøvingslærerlærer» Skolens muligheter Hva kan gjøres med få økonomiske midler Styrk den røde tråd i undervisningen og skolen /

8 Klasse- og læringsledelse Skoleledelse Klasseledelse og vurdering to sider av samme sak 4 Skoleledelse 4 God klasseledelse og god vurderingspraksis henger nøye sammen. Begge deler handler om å lede gode læringsprosesser der elevenes læring og utvikling står i sentrum. God klasseledelse innebærer å være en tydelig leder som etablerer gode relasjoner til elevene og som skaper et godt læringsmiljø. God vurderingspraksis handler om å gi elevene tydelige og spesifikke tilbake- og framovermeldinger og å tilpasse opplæringen til elevenes forutsetninger og behov. Læreren som leder av elevenes sosiale læring Læring av sosiale ferdigheter Etablering og oppfølging av regler og rutiner Utvikling av strukturer for elevenes sosiale læring Vurdering av elevenes sosiale kompetanse Læreren som leder av elevenes faglige læring Utvikling av læringsmål, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse som et hjelpemiddel i den daglige undervisningen Grunnleggende ferdigheter Læringsstrategier Å lykkes som mellomleder Mellomledere underviser ofte selv, og opplever at det er utfordrende å drive pedagogisk utviklingsarbeid i tillegg til egen undervisning og administrasjon. På denne kursdagen får du både teoretiske perspektiver og mange praktiske tips på hvordan du kan utøve god pedagogisk ledelse sammen med dine medarbeidere. Pedagogisk ledelse i skolen - hva er det egentlig og hva kjennetegner god ledelsespraksis Tid og rom for pedagogisk ledelse: Å bygge en utviklings- og oppfølgingskultur på din skole gjennom resultatoppfølging, veiledning, skolevandring og ulike former for elevtilbakemeldinger Medarbeidersamtalen som driver for utvikling og ledelse på din skole De vanskelige samtalene Læreren som tilrettelegger av gode lærings- og vurderingssituasjoner Elevmedvirkning De ulike læringssamtalene de små, daglige samtalene, elevsamtalen og foreldresamtalen Læreren som veileder KURSHOLDERE Lene Skovbo Heckmann Inger Bergkastet Lasse Dahl Kjetil Andreas Hansen Hilde Schjerven Nicolaj Trautner Harald Ødegaard Ruth Kristine Moe Grete Sevje Raila Langhelle Anne-Gro Skibenes Tore Haugen Vibeke Holtskog Magne Berg Jan Heidel /

9 Skoleledelse Skoleledelse Kommunikasjon nøkkelen til godt samarbeid for team, skoler eller ledergrupper Kommunikasjon dreier seg om kunsten å formidle, lytte og reagere - og å skape gjensidig forståelse, respekt og tillit. Innsikt i hvordan vi oppfattes av andre er en nødvendig forutsetning for å kunne kommunisere godt. God kommunikasjon er også en forutsetning for godt samarbeid. Gjennom kurset får du blant annet vite hvordan du kan være med på å skape godt samarbeid på arbeidsplassen, og hvordan du kan kommunisere effektivt med andre. Hva er god kommunikasjon Sammenhengen mellom verbal og ikke-verbal kommunikasjon Internkommunikasjon på arbeidsplassen Om tydelighet og tilbakemeldinger Leveregler for godt samarbeid Om konflikter og hvordan vi kan møte og «avvæpne» dem Ledelse av endringsarbeid hvis det ikke har effekt for elevene - gjør noe annet! Grunnlaget for legitimitet og suksess i endringsprosesser er at vi starter med oss selv og avklarer hvem er vi, hvor vil vi og hvorfor vil vi akkurat dit. Kursholder viser til egne erfaringer og eget arbeid som ledere av endringsprosesser gjennom flere år. Hvem er du som leder og hvordan ønsker du å være Hvor vil vi, og hvorfor vil vi akkurat dit Føringer og krav fra overordnet myndighet Hvor befinner vi oss i dag - ståstedsanalyse og kompetansekartlegging Hva vil kompetanseheving koste oss i tid, arbeid og kroner Hva består motstand i, og hvordan behandler vi den Incitamenter og belønning. Kvalitetskontroll og veiledning Hvem vil være med? Hvem bør være med? Hvem må være med? Inspirasjon, motivasjon, forventninger og krav. Dedikasjon og forpliktelse. Hva må til for at en prosess kan få feste i et kollegium og en «lykkelig» utgang Leder- og ledelsens rolle i prosessen Hvordan rotfeste endringene Et inkluderende læringsmiljø - og skolens arbeid med 9a Alle elever har rett på et godt psykososialt miljø på skolen ( 9a). Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til en positiv læring og utvikling for den enkelte elev. Med læringsmiljøet forstås de faktorene i skolen som har innflytelse på elevenes sosiale og faglige læring. Disse faktorene er i hovedsak relatert til vennskap og deltagelse i sosiale og faglige fellesskap, relasjoner til medelever og lærere, klasseledelse, normer og regler, verdier, forventninger til læring og det fysiske miljøet i skolen. Hvordan drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og trygghet Hvordan arbeide med å skape positive relasjoner og en læringskultur blant både lærere og elever Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Involvering av elever Samarbeid mellom skole og hjem Informasjonsplikten Skoleledelsens rolle og ansvar Hvordan motivere og lede eget personale SmartBruk effektiv tidsbruk med digitale verktøy for deg som skoleleder Kurset vil vise deg hvordan du kan bruke Outlook og OneNote (pedagogisk planverktøy) for å lære deg å bruke verktøy og tid enda mer effektivt. Dette handler derfor delvis om holdninger og delvis om gode verktøy og rutiner. Bli mer bevisst egen jobb, eget ansvar og egen tid Verktøy som støtter din vurdering av egne daglige prioriteringer Hvordan klare å tømme innboksen hver dag Hvordan organisere gode møter og dele informasjon Felles strukturer og rutiner - samarbeid /

10 Skoleledelse Skolevandring god skoleledelse forsterker elevenes læring Mange ledere leter etter et godt verktøy for bedre å kunne støtte og følge opp sine ansatte. Skolevandring er et slikt redskap. Gjennom korte og systematiske observasjoner i klasserommet får skoleleder informasjon som gir grunnlag for tilbakemeldinger og pedagogisk refleksjon rundt mulig praksisforbedring og utvikling. Hvorfor skolevandring med utvikling og resultatfokus Synlighet og nærhet til praksisvirkeligheten Hvordan komme i gang Gode observasjonsområder og kjennetegn Oppfølgingssamtalen - hvordan støtte og følge opp lærerne Hvordan gjør vi det praktisk ramme og gjennomføring Er det mulig å redusere spesialundervisningen? Vil vi? Kan vi? Mange kommuner opplever at omfanget av spesialundervisning øker. Både skoler og barnehager opplever økt trykk på å gi mer spesialundervisning, samtidig som dette spiser av deres totale ressursramme. Resultatet blir mindre fleksibilitet. Mulighetene til å gi tilpasset opplæring minker. Dessuten er effekten av spesialundervisningen dokumentert liten. Vi ser på årsakene til økningen i spesialundervisning og drøfter de ulike driverne. Hva ligger egentlig bak? Kan vi gjøre noe med driverne? Vi vurderer ulike dilemmaer rundt spesialundervisning: Dersom vi driver en stadig bedre skole, burde vel tallet på enkeltvedtak gå ned i stedet for å øke? Hvordan kan vi leve med at stadig mer ressurser bindes opp i spesialundervisning, når vi virkelig trenger timene til å styrke ordinær, tilpasset opplæring? Hvorfor bruke så mye ressurser på spesialundervisning når effekten viser seg å være tvilsom? Tidlig oppdaging, tidlig innsats og forebygging. Bare fine ord eller en mulighet? Kan vi gjøre noe med at guttene i ungdomsskolen stikker av med det meste? PPTs rolle - på godt og vondt Konflikthåndtering og kommunikasjon Konflikter er dessverre også en del av livet for deg som leder på en skole. En konflikt er en kollisjon mellom interesser, verdier, handlinger eller retninger. Årsakene til konflikten kan være mange og sammensatte, men uansett hva konflikten handler om, er kommunikasjon det viktigste stikkordet for å finne en løsning. Dette kurset vil gi deg tankevekkere, økt selvinnsikt og praktiske verktøy til å møte utfordringene som kan oppstå i relasjoner mellom mennesker i skolehverdagen. Sammenhengen mellom verbal og ikke-verbal kommunikasjon Støyfaktorer i kommunikasjon Lytting og effektive lytteteknikker Ulike konflikttyper Konflikttrappen hvordan hindre at konflikten eskalerer Den vanskelige samtalen hvordan og hvorfor Effektive møter og effektiv møteledelse Hvorfor oppleves mange møter som bortkastet tid? Ofte kan det være på grunn av manglende styring eller facilitering. Hvordan kan dine møter bli mer strukturerte, effektive og motiverende? På dette kurset lærer du effektfulle metoder og teknikker som gjør møter mer fruktbare og handlingsorienterte. Å være en god møteleder og facilitator Møteforberedelse Hva er på dagsorden, klare agendaer Møteform Hvordan skape en handlingsforpliktelse hos møtedeltakerne Oppfølging av handlingsforpliktelsen Skoleledelse 4 Arbeidsformen er dels presentasjon og dels diskusjon ut fra lokal praksis og lokale utfordringer. MÅLGRUPPE: ledere i skole og barnehage, kommunale ledere og ansatte ved PPT /

11 Skoleledelse Vurdering Tydelig ledelse på SFO med varme og glimt i øyet! 5 Vurdering 5 Denne kursdagen gir deg faglig påfyll og anledning til å reflektere rundt egen lederrolle. Du vil få tips om enkle metoder og verktøy, som kan være nyttige for deg i arbeidet med å videreutvikle dine egne lederferdigheter. Utvikling av egen lederrolle Hva kjennetegner tydelig og positivt lederskap Hvilken type leder ønsker du å være Selvledelse og mål for eget lederskap Profesjonalitet og trygghet i egen lederrolle Å fremstå som en trygg og tydelig leder Gjensidig tillit og lojalitet Hvordan klare å vise autoritet med varme Ledelse med humor og glimt i øyet Verdien av den daglige «småpraten» Kunsten å få frem det beste i medarbeiderne dine Medarbeidertilpasset og situasjonsbestemt ledelse Hvordan få hver enkelt medarbeider til å vokse og utvikle seg Hvordan skape en god tilbakemeldingskultur på arbeidsplassen BroAschehoug har gjennom flere år samarbeidet tett med skoler og kommuner i hele landet som ønsker å utvikle en bedre vurderingspraksis og en felles vurderingskultur. Vi kan gjennomføre opplæring som enkeltkursdager eller som større utviklingsprosjekter med oppfølging og veiledning. Se mer info på s Fra A til Å underveisvurdering i praksis Kursdagen vil ta deg med fra A til Å i planlegging, gjennomføring og oppsummering av undervisning, og gi deg mange gode praktiske tips og ideer. Planlegging av undervisning hva elevene skal lære Fra kompetansemål til læringsmål til kjennetegn på måloppnåelse Gjennomføring av undervisning Aktivisering av elevenes bakgrunnskunnskap Elevmedvirkning, samtale med elevene om mål og arbeidsmåter Lærerens modellering og undervisning Lærerens veiledning og oppfølging av elevenes læring Oppsummering av læringsøkta og elevenes egenvurdering Lekser KURSHOLDERE Hilde Schjerven Torill Scharning Lund Eva Bratvold Vibeke Holtskog Pål Riis Line Aunaas Jan Heidel Kari Skjaker Magne Berg Sigurd Aukland Oppsummering av undervisning Dokumentasjon av elevenes læring Evaluering av egen undervisning /

12 Vurdering Vurdering Vurderingskompetanse og vurderingskultur Grunnkurs i vurdering. Dette er for skoler og kommuner som ikke har jobbet så mye og systematisk med vurdering ennå. Formulering av mål Læreplananalyse og kompetansebegrepet hva skal vurderes Formulering av læringsmål, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Fra små samtaler i klasserommet til elev- og foreldresamtalen Anerkjennende kommunikasjon - relasjonen elev-lærer Hva kjennetegner en læringssamtale som fremmer læring Elevmedvirkning, egenvurdering og kameratvurdering Sammenhengen mellom løpende underveisvurdering, halvårsvurdering og sluttvurdering Dokumentasjon De ulike læringssamtalene I læringssamtalene åpner vi for at muntlige tilbakemeldinger blir støttende for elevens videre læring, både faglig og sosialt. Samtalen legger til rette for den aktive og deltakende elev hvor fokus er på hva eleven har lært, hva eleven skal lære og hvordan eleven lærer. Relasjonen lærer og elev Kommunikasjon Den jevnlige dialogen Oppstart, underveis og ved avslutning av undervisningsforløp De planlagte samtalene veiledningssamtalen elevsamtalen utviklingssamtalen/foreldresamtalen halvårssamtalen Samtalen som dokumentasjon av underveisvurdering Elevmedvirkning og egenvurdering Å vurdere egen læring og faglige utvikling innebærer at elevene er i stand til å reflektere over og vurdere egen måloppnåelse, og at de kan se egen læring, eller mangel på læring, i sammenheng med valg av arbeidsmåte. Elevmedvirkning innebærer at elevene er med på å formulere mål for det som skal læres, at de kan velge mål som er tilpasset eget nivå, forutsetninger og interesser, og at de har mulighet til å velge hensiktsmessige arbeidsmåter for å nå målene. Praktiske eksempler på egenvurdering og kameratvurdering Hvordan lærer eleven best - læringsstrategier som kan bidra til å øke elevenes læring og bevissthet om egen læring Elevsyn, læringssyn, lærerrollen og elevrollen Et inkluderende læringsmiljø som forutsetning for elevmedvirkning, egenvurdering og kameratvurdering Elevmedvirkning i planlegging av læring - hvordan og hvorfor involvere elevene i å lage mål for egen læring Dokumentasjon av elevenes læring, faglige utvikling, medvirkning og egenvurdering Endret vurderingskultur en rektors erfaringer På denne kursdagen tar kursholder oss med, fra leders ståsted, gjennom prosessen med å skape erkjennelse i hele personalet for et endringsarbeid, der målet er å øke skolens vurderingskompetanse og -praksis, til at skolen har nådd et nivå, der kulturen for en endret praksis og redskaper for denne er etablert. Han viser til praktiske eksempler og erfaringer med prosessen. Å lede et endringsarbeid Endringsdrivere og hvordan det hele er forankret i forskrifter / hva vil vi - hva må vi Rammefaktorer / kultur Strategi / motivasjon De voksne og vurderingsarbeidet / beslutningskultur Eleven og vurderingsarbeidet / foresatte Kvalitetssikring; vurdering brukt som endrings- / utviklingsdriver 5 Kursholder forteller også om suksessfaktorer og hindringer på veien, og gir eksempler på praktiske verktøy og resultater, både på elev-, lærer- og ledernivå /

13 Vurdering Vurdering Muntlig eksamen i ungdomsskolen ny ordning Målet med dette kurset er å vise hvordan den gode eksamensoppgaven, en godt planlagt eksamenssamtale og kjennetegn på måloppnåelse gjør det mulig for intern og ekstern sensor å vurdere elevens kompetanse i faget på en rettferdig måte. Kursholder ser også på hvilke konsekvenser dette har for undervisningen frem mot muntlig eksamen. Vurdering i kroppsøving en varm potet! Læreplanen og vurderingsgrunnlaget i kroppsøving er revidert. Dette kurset hjelper kroppsøvingslærere med tolking og analyse av revidert læreplan og vurderingsgrunnlag. Vi drøfter sentrale begreper, ulike dilemmaer og utfordringer i faget, samtidig som vi vektlegger at elevene skal utvikle en livslang lyst til å ville bevege seg. 5 Hvordan jobbe med muntlig som grunnleggende ferdighet, slik at elevene får trent opp en god kompetanse med henblikk på muntlig eksamen Hva er hensiktsmessig bruk av forberedelsestid når presentasjoner ikke skal vektlegges Den gode eksamensoppgaven: fagsamtalen som muntlig sjanger i alle fag Den gode eksamenssamtalen: samtaleteknikker, gode spørsmål som fremmer dialog og bruk av taksonomisk tenkning i spørsmålsstillingen Rettferdig vurdering: kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse til det faglige innholdet i oppgaven og til samtalen Vurdering for læring på 1. og 2. trinn Lærere som jobber på 1. og 2. trinn kan oppleve at det er en utfordring å formidle underveisvurdering på en hensiktsmessig måte til elever som ennå ikke helt har lært å lese og skrive. Dette kurset går nærmere inn på hvordan vi kan gi tilbakemeldinger som elevene forstår og lærer av. Systematisk underveisvurdering krever god muntlig kommunikasjon med elevene, og bruk av alternativer til skriftspråket, for eksempel symboler og tegn. Hvordan komme i gang med vurderingsarbeidet Hvordan arbeide med mål og vurderingskriterier Elevenes egenvurdering Kameratvurdering Læringssamtalen Praktisk organisering i skolehverdagen Hvordan tolke og bruke læreplanen for kroppsøvingsfaget Hvordan forstå formålet for faget, hovedområdene og bryte ned kompetansemål til læringsmål og kjennetegn på måloppnåelse Hvordan forstå innsatsbegrepet Hvordan gi elevene en god underveisvurdering i kroppsøvingsfaget Hvordan lage gode vurderingssituasjoner som gir grunnlag for karakter Hvordan velge aktiviteter som gir elevene livslang lyst til å ville bevege seg Vurdering i fag Disse fagkursene setter fokus på hvordan læreren kan videreutvikle sin vurderingskompetanse innenfor det enkelte faget. Vi ser på hvordan læreren kan jobbe for å vise hvordan en vurderingspraksis i faget kan baseres på prinsipper fra vurdering for læring og integreres i den daglige undervisning. Målet er gjennom faglig fordypning og refleksjon rundt egen praksis, å videreutvikle deltakernes vurderingskompetanse til bedre å kunne støtte læring, involvere elevene og øke deres motivasjon for å lære. Vi kan gjennomføre vurderingskurs i fagene: fremmedspråk engelsk norsk matematikk samfunnsfag/rle praktisk-estetiske fag arbeidslivsfag KURSHOLDERE Raila Langhelle Anne-Gro Skibenes Torgeir Fjeld Elin Federici Mette-Lise Michaelsen Hilde Schjerven Grete Sevje Trine Gustafson /

14 Grunnleggende ferdigheter 6 Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene får med reviderte læreplaner en ennå mer sentral plass i læringsarbeidet de skal prioriteres og gis oppmerksomhet i alle fag. Skal vi tilrettelegge for en integrert og kvalitativ god undervisning i grunnleggende ferdigheter vil det kreve en systematisk tilnærming, og en innsats fra alle lærerne. BroAschehoug kan gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter som enkeltkursdager eller som større utviklingsprosjekter med oppfølging og veiledning. Se mer info på s Lesing i alle fag Alle lærere, uavhengig av fag og trinn og hvilke førkunnskaper de har om lesing, kan bruke dette i sin undervisning. Førlesing, under lesing og etterlesing Lesestrategier Aktiviteter og oppgaver knyttet til arbeidet med utvikling av elevenes lese- og læringsstrategier Vurdering av lesing Hva skal vurderes - lesing i LK06 Utvikling av læringsmål, vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse for lesing Underveisvurdering av lesing Gode leselekser og leseoppgaver Elevmedvirkning og egenvurdering Tidlig innsats i lese- og skriveopplæringen Grunnleggende ferdigheter Tidlig innsats i lese- og skriveopplæringen handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring. Dette innebærer å etablere gode metoder, effektive oppfølgingsrutiner og muligheter for rask hjelp til elever som trenger det, enten dette er tidlig eller underveis i leseopplæringen. AKTUELLE TEMAER FOR KURS Lesing som integrerte strategier for avkoding og forståelse Språklige forutsetninger, avkodingsutvikling og lesevansker Metodisk ramme og oppgaver som styrker elevenes avkoding Lesetester som oppfølgingsverktøy Tilpassede tekster som forebyggende tiltak Prinsipper for dynamisk kartlegging, IL-basis og Arbeidsprøven Bruk av logg som verktøy for å styrke elevens selvoppfatning og motivasjon Leseforståelse - prinsipper og metoder integrert i all norsk- og fagopplæring Det er her mulig å «sy sammen» temaene til et kurs, eller en kursrekke som passer for din skole eller kommune. Leseforståelse i arbeid med fagtekster Elever må få opplæring i leseforståelse for at de skal bli funksjonelle lesere på alle trinn og i alle fag. Gode lesekunnskaper er svært viktig for elevens videre læring i skolen og arbeidslivet. Kurset ser nærmere på strategier som er nødvendige for å kunne lese og samtidig huske og forstå, og hvordan elevene skal bruke disse strategiene i sitt arbeid med fagtekster. Hvordan øke elevenes leseforståelse via aktivering av forståelsen organisering av kunnskap refleksjon rundt egen læring Hvordan drive systematisk leseopplæring i fag ved å bruke ulike elementer i en fagtekst /

15 Grunnleggende ferdigheter Veiledet lesing Veiledet lesing er en undervisningsmetode som gir elevene en tilpasset og strukturert leseopplæring. Målet for veiledet lesing er å utvikle elevenes ferdigheter i å bruke lesestrategier selvstendig slik at de klarer å møte og lese nye tekster og respondere på dem kritisk. Gjennom ulike strategier støttes og veiledes eleven i sin leseutvikling. Det vektlegges at veiledet lesing er en systematisk og grundig del av leseopplæringen. Metoden kan brukes i alle fag. Veiledet lesing som del av en helhetlig lese- og skriveopplæring En grundig innføring i metoden veiledet lesing Varierte måter å organisere undervisningen på slik at den tilpasses elevgruppen Konkrete tips som læreren raskt kan ta i bruk i egen undervisning Skriving i alle fag Grunnleggende ferdigheter Denne kursdagen handler om skriving som grunnleggende ferdigheter knyttet til kompetansemål, læringsstrategier, sjangerskriving og undervisningsmetoder i alle fag, samt til hvordan både elev og lærer kan vurdere elevens kompetanse innenfor de ulike ferdighetene. Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet Å skrive - for å lære Å skrive - i ulike sjangere Vurdering for læring i skriving tilbakemelding og framovermelding egenvurdering og kameratvurdering 6 Å lese for å lære på småskoletrinnet - arbeid med faktatekster Mange elever synes det er vanskelig å lese og forstå fagtekster i lærebøkene. For å oppøve bedre leseferdighet må elevene øke sin lesebevissthet og bedre sin kunnskap i hvordan man kan lese for å lære. Kursholder vil modellere arbeid med fagtekster slik at deltakerne selv får prøvd disse ut. Lese-/læringsstrategier De tre lesefasene Tankekart Personlig tilnærming til tekst «Kommoden» kan fra før, har lært, vil vite mer om Kolonnenotater Leseglede og leseforståelse på småskoletrinnet i arbeid med skjønnlitteratur Kurset gjennomgår ulike innfallsvinkler til tekster for å øke motivasjon og leseglede. Høytlesning med flere former for lesestopp Oppøve leseferdighet ved hjelp av bildebøker, barneromaner og korttekster Småskriving i arbeidet med alle teksttyper Helhetlig lese- og skriveopplæring - med erfaringer fra New Zealand og Australia Lesing Felleslesing (Shared Reading) og veiledet lesing (Guided Reading), med læreren som tydelig lesemodell, gir elevene en tilpasset og strukturert leseopplæring hvor de bruker lesestrategier selvstendig, slik at de klarer å møte og lese nye tekster og respondere på dem kritisk. Skriving Modellering av sjangertrekk i tekst, og veiledet skriving (Guided Writing) er metoder som benyttes på skolene i New Zealand og Australia. Kurset gir en innføring i hvordan du kan jobbe praktisk med veiledet lesing og skriving og tydelig modellering av lese- og skriveferdigheter. Betydningen av en helhetlig lese- og skriveopplæring En innføring i metoden veiledet lesing og felleslesing Å variere organiseringen av undervisningen - slik at den tilpasses elevgruppen Å motivere for skriveglede og skrivelyst Å modellere og gi veiledning innen sjangerkjennetegn og tekstkompetanse /

16 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Muntlige ferdigheter i alle fag For den grunnleggende ferdigheten «å kunne uttrykke seg muntlig» har fagplanene i ulike fag listet opp forskjellige ferdigheter elevene skal kunne. Generelt gjelder det at elevene blant annet skal kunne lytte, samtale, beskrive, presentere, reflektere og drøfte. Dette er et ansvar for lærere i alle fag. 6 Muntlig som grunnleggende ferdighet i alle fag Læringsaktiviteter og læringsstrategier som stimulerer elevene til å bruke språket aktivt og allsidig Lytte, samtale, beskrive, presentere, reflektere og drøfte Dokumentasjon av muntlig kompetanse Hvordan få elevene til reflektere ved å stille «riktige» spørsmål Lesing og skriving i naturfag Et systematisk arbeid med lesing og skriving kan hjelpe elevene til å reflektere og få et bedre læringsutbytte når de jobber med faget. I tillegg vil dette hjelpe læreren i å gi tilpasset opplæring til elevene. De praktiske eksemplene i kurset er knyttet til kompetansemålene i naturfag, men ideene og metodene kan justeres til alle fag og trinn. Systematisk arbeid med begreper Å skape leseengasjement Konkrete aktiviteter knyttet til ulike lesestrategier Skriving av ulike sjangre som beskrivelse, forklaring, rapport og brosjyre Digitale verktøy som kan være motiverende og støttende for skrive- og leseprosessen Regning i alle fag Denne grunnleggende ferdigheten skal integreres i alle fag, men på fagenes egne premisser. Her knyttes regningen til grunnleggende ferdigheter, og til regning i andre fag enn matematikk. Digitale ferdigheter i alle fag Som grunnleggende ferdighet skal digital kompetanse bidra til å styrke elevers læring. Skolens oppgave er å bevisstgjøre barn og unge på hvordan de kan ta i bruk og utnytte denne kunnskapen best mulig i sin læring hvordan lære å lære med bruk av IKT. Punktene under kan settes sammen til en kursdag ut fra behov på den enkelte skole/kommune. AKTUELLE TEMAER FOR KURS Hva vil det si at digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet Mer integrert bruk av IKT i undervisningen Pedagogisk bruk av ulike typer digitale verktøy Eksempler på undervisningsopplegg og oppgaver som utvikler elevenes digitale ferdigheter Kildebruk og kildekritikk Hvordan vi kan avsløre ulovlig kopiering og fusk Sosiale medier og mobbing Bruk av LMS Bruk av OneNote i egen undervisning Innføring i rammeverket Leap21 - et verktøy som gir læreren mulighet til å vurdere egne oppgaver opp mot de ferdighetene elevene trenger KURSHOLDERE Hva er grunnleggende ferdigheter i regning Hvordan kommer regning inn i kompetansemålene for fagene Praktiske eksempler på læringsaktiviteter Hvilke læringsmuligheter gir det å arbeide praktisk Bjørg Gilleberg Løkken Kathrine Wegge Marianne Trettenes Elin Federici Vigdis Refsahl Elisabeth Brun Eva Bratvold Wenche Erlien Mona Nilsen Eva Merete Hornnes Trine Gustafson /

17 Assistenter i skolen Assistenter i skolen 7 Assistenter i skolen Assistentskolen - kompetanseutvikling for assistenter i skole og SFO - 6 samlinger à 3 timer (kl ) over ett år 7 Læringsstøttende arbeid for assistenter Assistentene i skolen har som oppgave å gi bistand til elever i form av omsorg, faglig støtte og trening. Denne formen for bistand vil kunne være en forutsetning for at elevens skolehverdag skal fungere, og bidrar til at læreren får tid til å konsentrere seg om det pedagogiske arbeidet. Assistenter kan ikke erstatte læreren, men er en viktig ressurs i skolen med mange og ofte utfordrende oppgaver. Dette kurset vil gi skoleassistentene støtte og motivasjon til sitt daglige arbeid på skolen. Hvordan skape gode relasjoner og være en tydelig voksen Gruppeledelse Hvordan støtte og motivere elever Tilbakemeldinger til elevene Hvordan kan vi tilrettelegge for at elvene får arbeidet på den måten de lærer best læringsstrategier Hvordan kan vi tilrettelegge for utvikling av grunnleggende ferdigheter i alle fag Leksehjelp Dette kurset er en innføring i hvordan vi kan gi god leksehjelp. Kurset vil inneholde mange eksempler fra praksis og er en inspirasjonskilde for videre arbeid. Ulike typer lekser hva er en typisk lekse Samarbeid assistent-lærer Ledelse og organisering av leksehjelpen en god start gjennomføring avslutning og oppsummering Regler og rutiner Å være en god veileder og støtte for elevene Den aktive og ansvarlige eleven Samarbeid hjem-skole Med Assistentskolen ønsker BroAschehoug å gi en grundig og faglig solid kompetanseutvikling for assistenter. Assistentskolen gjennomføres med tre samlinger pr semester og det legges vekt på erfaringsdeling, refleksjon over egen praksis og at det faglige innholdet er praksisnært og nyttig. FAGLIG INNHOLD Lek og læring hånd i hånd Elever med spesielle behov faglig og sosialt Å arbeide med enkeltelever og elever i gruppe Relasjon og kommunikasjon Konflikthåndtering Voksenrollen SFO og leksehjelp Foreldresamarbeid Mellom samlingene oppfordrer vi deltakerne til å: skrive enkle refleksjonslogger danne nettverksgrupper på egen skole for refleksjon og erfaringsdeling KURSHOLDERE Line Aunaas Grete Sevje Hilde Schjerven Trine Gustafson Raila Langhelle /

18 SFO SFO 8 SFO 8 Dette er vi gode på! - kvalitetssikring i SFO Vårt oppdrag er å skape en god oppvekstarena for barn - og bidra til å gi dem en lykkelig barndom. SFO skal være et trygt og godt sted å være, der barna har råderett over egen fritid og kan gjøre egne selvstendige valg. Personalet skal fremstå som profesjonelle og ha fokus på å utvikle et kvalitativt godt tilbud, som er tilpasset både barnas og foreldrenes behov. Vi skal være imøtekommende og serviceinnstilte, uten at dette går på tvers av hva vi mener er god skolefritid. Det er viktig at vi alltid begrunner praksisen vår, og synliggjør våre verdier, fritidspedagogiske plattform og mål. Dette kurset gir tips og gode verktøy til hvordan jobbe systematisk med kvalitetssikringsarbeid, og hvordan markedsføre og profilere SFO-tilbudet. Hva er god kvalitet i SFO Hvordan skape en positiv og aktiv oppvekstarena Hvordan framstå som profesjonelle ansatte i SFO Hvordan utarbeide felles standarder for vårt daglige arbeid med barna, som synliggjør våre felles verdier og holdninger Hvordan bygge vårt eget positive omdømme Hva er vi skikkelig gode på hva er vår «x-faktor» Hvordan legge til rette for god kommunikasjon med foreldre og ansatte Oss kollegaer imellom Dette kurset gir deg og dine kollegaer faglig påfyll, og innspill til egen arbeidsprosess med å bygge velfungerende team og skape et arbeidsmiljø der alle trives. Relasjonsbygging, tydelig kommunikasjon, positiv innstilling og godt humør er viktige ingredienser i dette arbeidet. Dere vil få tips om enkle metoder, aktiviteter og verktøy, som kan bidra til å styrke teamfølelsen i personalgruppen, og videreutvikle bedriftskulturen på arbeidsplassen. Å være en god kollega og en lojal medarbeider Kjennetegn på en god arbeidsplass Kjøreregler for personalsamarbeid Hvordan vi sammen kan bygge et velfungerende team som skaper gode resultater Motivasjonen og entusiasmen i personalgruppen Positiv, trygg og tydelig Dette kurset gir deg muligheten til å reflektere rundt din egen voksenrolle og hva som er viktig å være oppmerksom på når du skal fremstå som en profesjonell medarbeider i skolefritidsordningen. Du vil også få innblikk i hvordan du kan jobbe bevisst og systematisk med å bygge gode relasjoner i barnegruppen og mellom barn og voksne. Forventninger og krav til en medarbeider i SFO En positiv, trygg og tydelig voksenperson Bygge gode relasjoner med barn og voksne God ledelse av barnegrupper Hva skal til for at barna skal oppfatte deg som en myndig voksenperson, som de hører på og respekterer «Enkel menneskekunnskap» God kommunikasjon med foreldre og foresatte Se også kurset: «Tydelig ledelse på SFO med varme og glimt i øyet!» under kapittelet Skoleledelse KURSHOLDER Line Aunaas /

19 Minoritetsspråklige elever 9 Minoritetsspråklige elever hvordan lykkes i norsk skole Minoritetsspråklige barn og ungdom som kommer til Norge har ofte svært ulik skolebakgrunn fra hjemlandet. I møte med norsk skole møter de mange utfordringer i sin streben etter språklig og faglig mestring. Som lærere har vi behov for oppdatert kunnskap og erfaringer med disse elevene. Norsk i alle fag! Et praksisnært kurs med fokus på metoder for hvordan legge til rette for læring og mestringsopplevelser i ulike fag. Deltakerne vil få mange tips og ideer til framgangsmåter og læremidler til arbeidet med minoritetsspråklige elever. Ord og ordinnlæring Hvordan vi kan arbeide med begrepsutvikling og ordforråd Muntlige ferdigheter (lytte, snakke) Metodiske tips til hvordan flerspråklige elever kan utvikle sine muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter (lese og skrive) Metodiske tips til hvordan flerspråklige elever kan utvikle sine skriftlige ferdigheter Tilbakemelding og vurdering Hvordan trene elever til egenvurdering Hvordan gi gode tilbakemeldinger som fremmer læring Ny elev i klassen med få eller ingen ferdigheter i norsk Hvordan kan mottakstilbudet for nyankomne minoritetsspråklige elever ivaretas på best mulig måte? Dette kurset passer for lærere i møte med minoritetsspråklige elever som kommer til skolen med få, eller helt uten førkunnskaper i norsk. Kursholder vil fokusere på hvordan vi kan gi en strukturert og tilpasset opplæring i norsk, og hvilke faktorer som må ligge til grunn for at en slik opplæring kan gis. Kurset er praksisnært, og vil gi mange konkrete forslag og metodiske tips i løpet av kursdagen. Gi eleven ordet! elevaktiv læring for minoritetsspråklige elever Minoritetsspråklige elever Å undervise minoritetsspråklige klasser er som å ha hele verden samlet i ett klasserom, med et mangfold av språk, kultur og religion. I tillegg er de, som alle elever, enkeltindivider med ulike opplevelser og personligheter. Midt i mylderet av gleder, sorger, lengsel og forventninger er det en lærer som har fått i oppdrag å undervise disse elevene i fag. Hvor skal man starte for å lykkes? Gjennom fysiske øvelser, som f.eks. visualisering, sirkelmetodikk og rollespill, viser kursholderen hvordan elevgruppen i fellesskap kan komme fram til ord og begreper som er nødvendig for å uttrykke sine meninger, følelser og forventninger. Dette er gruppebygging, men det er samtidig opplæring i norsk og samfunnsfag. Kursholder viser hvordan læreren kan forankre undervisningen i elevenes virkelighet selv når tradisjonelle kunnskapsknagger mangler. Hun ser på hvordan læreren kan hjelpe elevene med å sette ord på det de sitter inne med, og hvordan denne anerkjennelsen av elevenes førkunnskap fremmer et godt læringsmiljø, tilhørighet og læringsutbytte. Å lære å leve sammen proaktive øvelser for å få et godt klassemiljø og forebygge konflikter gruppebygging hver enkelt elev er viktig og betydningsfull Dialog og lek som innfallsvinkel til læring praktiske øvelser som viser hvordan man får variert undervisning med utgangspunkt i dialogen KURSHOLDERE Mona Nilsen Gunhild Solem 9 Oppstartsamtalen og kartlegging Organisering, rettigheter, enkeltvedtak - særskilt norsk og muligheter Samarbeid hjem - skole Opplæring i grunnleggende norsk de første skrittene i det nye språket: metoder, forslag til rekkefølge og framgangsmåte begrepsinnlæring Grunnleggende ferdigheter /

20 Barn med spesielle behov 10 Barn med spesielle behov Målgrupper for disse kursene er lærere, ledere, sosiallærere, rådgivere, assistenter og ansatte i PPT og barnevern. Barn med angst Barn med spesielle behov Frykt og angst er normale reaksjoner hos barn, men hos noen barn utvikler redselen seg slik at barnet får problemer i hverdagen. Som lærer og skoleansatt er du en person som kan fange opp og kanskje hjelpe barnet ut av angsten. Hva er angst - ulike typer angst Personlighetsutviklingen og selvbildet Årsak konsekvenser - reaksjonsmønster Hva ser vi etter og hva kan gjøres Bruk av eksponering (det å bli utsatt for angstdriveren) Veier ut av angsten - veier å leve med angst Angstsirkelen jobbe seg gjennom Skolevegring og vegring fra fellesskap med andre Personlige erfaringer utdrag fra kursholders egen historie 10 Skolevegring Skolevegring er en utfordring for både læreren, skolen og kommunen. Hva er skolevegring? Skolevegring en tidstypisk problemstilling Teoretiske perspektiver Hvem er skolevegreren Kommunale planer handlingsplaner og rutiner for samarbeid Hva er skolens og lærerens ansvar og hva er det ikke Veien tilbake til skolen og fellesskapet når skaden har skjedd Forebyggende perspektiver: skolen som et sted for fellesskap og tilhørighet Lærer og relasjonsarbeider Fellesskap, tilhørighet og motivasjon Relasjonskompetanse og tilknytning Samspill og kommunikasjon Selvopplevelse selvfølelse og selvtillit Veien videre Å stå i dilemmaer på meningsfulle måter om å finne fotfeste i møte med egne og andres behov og forventninger Lærerkollegiet arena for refleksjon, støtte og utvikling Når barns atferd gjør deg bekymret - atferdsproblematikk i et løsningsorientert perspektiv Konsentrasjonsproblemer, tristhet, tilbaketrekning, uro og sinne hos barna stiller store pedagogiske krav til læreren. Samtidig som denne typen atferd kan gi grunn til bekymring for omsorgsituasjonen til barnet. Hva sier denne bekymringen oss, og hvordan skal vi håndtere den? Ulike former for atferdsavvik definisjoner mulige årsaker hvordan møte disse barna på en god måte i skolen Ulike former for omsorgssvikt reglene om meldeplikt og opplysningsplikt for offentlig ansatte innblikk i barnevernets arbeid Kommunikasjon og samtaler med barn i vanskelige situasjoner Foreldresamarbeid Forebyggende tverrfaglig samarbeid KURSHOLDERE Sjur Langeland Magne Berg Therese Rieber-Mohn Se også kurset «Utfordrende atferd i skolen» på s /