NOTAT Examen Philosophicum: Organisering av kontaktpunkter Ressurser Studiekvalitet 14. april 2011

Transkript

1 NOTAT Examen Philosophicum: Organisering av kontaktpunkter Ressurser Studiekvalitet 14. april 2011 Dette notatet besvarer spørsmål fra HF formulert i etterkant av et møte mellom representanter for IFIKK og fakultetet 7. mars Dette møtet kom i stand på bakgrunn av to notater fra IFIKK. 1 Svarene er utarbeidet av en hurtigarbeidende komité nedsatt av instituttleder i samarbeid med IFIKKs styre. Som man vil se av teksten er flere av svarene avhengige av å få på plass det fakultetet kaller gode kontaktpunkter. Å få disse på plass er derfor fortsatt IFIKKs primære mål og vi ønsker at HFs saksfremlegg for studiekomiteen har dette som hovedfokus. Punkt 1 og 2: Hvordan sikre gode kontaktpunkter mellom ex.phil./ifikk og fakultetene som tilbyr studieløp der ex.phil. inngår?" og "Hvordan kan slike kontaktpunkter organiseres?" Vi oppfatter formuleringene i de to første punktene av HFs bestilling som et forsøk på delvis presisering av det som var den sentrale saken på møtet som ga opphav til denne bestilling, nemlig "Hvordan kan exphil styres på en måte som sikrer både oppfølging av løpende drift og forankring som universitært fellesanliggende?" I våre tidligere notater til HFs studiedekan har vi nettopp lagt vekt på begge disse tingene, både ansvaret for og strukturen rundt Examen philosophicum. Vi velger derfor å svare på disse to spørsmålene under ett. Vi er altså både opptatt av forbedring og faglig utvikling av Exphil, og av å sikre det økonomiske grunnlaget for Exphil som en fellesuniversitær forpliktelse. Vi mener at begge deler i dag lider under fraværet av et tverrfakultært organ eller forum der vi kan ta opp slike spørsmål med fakultetene i egenskap av brukere av Exphil. Et slikt forum har manglet siden Rådet for Examen philosophicum ble nedlagt i 2003 (se vedlegg). Exphil er, både med sin størrelse og sin obligatoriske plassering i nesten samtlige studieprogram ved universitetet, et emne i en særstilling som ikke nødvendigvis passer helt inn i dagens linjeorganisering. Dette så vi et eklatant eksempel på ved omlegging av universitetets websider. Da måtte IFIKK bruke 4 måneder på å argumentere for at emnet skulle få en fremstående plass og lenke på instituttets førsteside. I det opprinnelige oppsett ble Exphil et emne som har 2500 studenter i et høstsemester og således er større enn noe enkeltprogram rett og slemt gjemt bort blant instituttets over 300 emner. Linjeorganiseringen er heller ikke i seg selv gunstig med tanke på tverrfakultær forankring. Det er nå et savn i fagmiljøet etter kontakter med de andre fakultetene, og etter muligheter for løpende diskusjoner i forbindelse med sikring og videreutvikling av Exphils tverrfakultære mandat. Komiteen har i etterkant av møtet 7. mars diskutert forskjellige modeller for denne kontakten alt fra kontaktmøter til 1 Notater om ansvaret for og strukturen rundt examen philosophicum som ble sendt til HFs studiedekan datert og

2 programråd - men endt opp med at det bør opprettes et formelt organ under Studiekomiteen, "Studiekomiteens Exphil-utvalg", som kan sørge for en mer kontinuerlig forbindelse mellom Exphil/IFIKK og fakultetene som tilbyr studieløp der Exphil inngår. En presisering av type oppgaver, plassering, sammensetning og mandat følger nedenfor. Oppgaver Det primære mål med et slikt utvalg er å ivareta Exphil som et fellesanliggende for hele universitetet. Dette fellesaspektet har implikasjoner både for innhold og rammebetingelser. Mens IFIKK fortsatt bør ha det primære faglige ansvaret for Exphil, bør utvalget ha en viktig rolle i den kontinuerlige faglige videreutviklingen av Exphil og det bør forholde seg til og drøfte spørsmål knyttet til for eksempel Exphils tilpassing til de ulike studieprogrammene, mulige synergieffekter mellom Exphil og undervisningen på programmene for øvrig og Exphils rolle i å oppfylle kvalifikasjonsrammeverkets krav (se punkt 5). Utvalget bør også ha en rådgivende funksjon angående tiltak som kan tenkes å ha betydning for gjennomføringsgraden ved Exphil, herunder for eksempel valg av undervisnings- og vurderingsformer, og andre spørsmål knyttet til rammebetingelser generelt. Slike diskusjoner har vært fraværende i alt for lang tid, delvis på grunn av fraværet av et organ av den typen vi ønsker oss. Slike diskusjoner vil imidlertid ofte ende ut i et spørsmål om ressurser. Exphil bør også ressursmessig være et felles anliggende for hele UiO selv om emnet er lagt til et bestemt institutt, både fordi de enkelte fakultetenes opptaksrammer er avgjørende for studentmengden på Exphil og fordi fakultetene som brukere av Exphil bør ha både rett og plikt til å uttale seg om hvordan ressurser tildeles og hvordan tilgjengelige ressurser disponeres. Plassering Dette bør være et organ der kommunikasjonen kan gå begge veier, altså både fra Exphil til fakultetene, og fra fakultetene til Exphil. Og det vil være en fordel at det, i tillegg til å ha en relativt høy grad av tverrfakultær forankring, var et organ som hadde en viss myndighet, helst både faglig og økonomisk. 2 Dette betyr at utvalget ikke kan flyte fritt i systemet, men må ha en tydelig plassering. Vi foreslår derfor å legge det til den sentrale studiekomiteen som i dag nettopp har det overordnede ansvar for Exphil. Sammensetning Rådet bør være sammensatt av representanter fra fakultetene, universitetsledelsen, IFIKK, studentene og administrasjonen. For å sikre den tverrfakultære forankringen behøver neppe alle fakultetene å være representert samtidig, men organet bør ha 2-4 vitenskapelige representanter for fakultetene, slik at både allmenn- og profesjonsfakultetene er representert (eventuelt med mulighet for å innkalle representanter fra flere fakulteter ved behov). For å sikre og markere Exphil som et fellesanliggende for hele universitetet bør universitetsledelsen representeres ved at viserektor for utdanning leder utvalget - noe som også vil skape en god forbindelse mellom utvalget og Studiekomitéen. Dersom studiedirektøren var 2 Vi er klar over at å gi utvalget en økonomisk myndighet, til en viss grad vil bryte med den eksisterende linjeorganiseringen av fagene. Men vi vil minne om at den tidligere Styringsgruppens sammensetning omfattet Økonomidirektøren eller en representant utpekt av denne (se vedlegg). 2

3 sekretær for utvalget, ville også studieavdelingen sentralt være representert. Som det miljøet som faktisk leverer undervisningen og står primært faglig ansvarlig bør IFIKK ha to vitenskapelig ansatte representanter fra filosofimiljøet (normalt Exphil koordinator og en til), i tillegg til én studieadministrativ representant. Og endelig bør det være 2 studentrepresentanter, noe som i alt gir mellom 9 og 11 medlemmer (sekretæren kan evt. holdes utenfor utvalget). Vi foreslår at Studiekomitéen formelt oppnevner medlemmene etter forslag fra IFIKKs styre. Representantene nomineres/velges til vervene direkte, ut fra egnethet for formålet, og ikke kun som en automatisk funksjon av andre verv de allerede sitter i. Når det gjelder det endelige reglement for Utvalget, foreslår vi at IFIKK lager dette, gjerne i samarbeid med studieavdelingen. Punkt 3. IFIKK er bekymret for finansieringen av exphil. Presenter en analyse av den nåværende situasjonen og ressursbruk. Beskriv mulige løsninger på problemene som har oppstått løsninger innenfor IFIKKs egne rammer og ev. hva det vil koste å videreføre exphil med dagens ressursbruk. En utførlig analyse av den nåværende situasjonen er komplisert ikke minst siden Exphil også leverer undervisning på filosofiprogrammet og deler av miljøet er forskningsaktivt. Vi er ikke helt i mål, men det store bildet er derimot klart. Uansett regneeksempel overstiger utgiftene til Exphil dagens inntekter. Og gapet er stort: Exphil bringer i dagens budsjettmodell inn ca 14 millioner, mens utgifter bare til lønn er på ca 19 millioner. INNTEKTER Basis studieplasser Plasser BA 360 Pr plass (0,5 av normal sats) Beløp: Resultatmidler Snitt Pris Studiepoeng Utveksling Publikasjonspoeng ca Dr grader NFR-innt Sum inntekter I tillegg burde den undervisning Exphil-lærere leverer på filosofiprogrammet føres som en inntekt i regnskapet over. I 2010 var dette ca 5700 timer som tilsvarer ca 2,5 millioner. 3

4 KOSTNADER Kostnader exphil - basert på regnskapsdata Lønnskostnader exphil-gruppen, budsjett Minus div. frikjøp Timelærere Eksamensinspektører Sensur m.m., utbetalt til eksterne Andel drift, kontorkostnader + internhusleie Andel adm. stillinger + løslønn (ca. 3,2) Totalt exphil I tilknytning til tabellen over inntekter er det mulig å hevde at Exphils tildeling på kun 0,5 av såkalt "normal sats" pr studieplass blant annet begrunnet i mulige "stordriftsfordeler" - er for liten, spesielt dersom Exphil skal kunne fortsette med å delvis oppfylle kravet om forskningsbasert undervisning, samt å gi den relativt kostbare seminarvarianten. 3 Ser man på timeforbruk i dagens modell blir bildet noe annerledes. Vi kan beregne, i grove trekk, hvor mange timer det koster å drifte Exphil. Ut fra dagens ordninger for undervisning og vurdering, uttellingen for dette arbeidet, antall seminargrupper og ca antall studenter, koster Exphil rundt timer i året. Inkludert i dette er ca timer i faste, administrative verv samt timer såkalt uregistrerbar administrasjon. Til sammenligning har lærerne i den opprinnelige Exphil-gruppen en samlet disponibel undervisningsplikt- og administrasjonsplikt på ca timer i året. Disponibel vil si at det er gjort fratrekk for verv, frikjøp, permisjoner med mer. Med dagens stab kan vi altså dekke undervisningsbehovet på Exphil, samtidig som Exphil-gruppen er i stand til å dekke opp for manglende undervisningsressurser på filosofiprogrammet. (Både på grunn av avgang og frikjøp har filosofiprogrammet hatt et stort behov for undervisningsressurser. Dette er imidlertid ikke helt uproblematisk da det til dels har satt en effektiv stopper for nye tilsettinger, og dermed nye impulser, på filosofi.) Men selv om vi skulle regne inn de timene som Exphil avgir til filosofiprogrammet, forsvinner ikke gapet mellom utgifter og inntekter. Løsninger innenfor IFIKKs rammer innebærer i første omgang en gjennomgang og innstramming av ressursbruk i forhold til frikjøp, verv og generell uttelling for de forskjellige elementene i dagens modell på den ene siden og et fokus på bedret gjennomstrømning på den andre. Vi burde også klare oss helt uten timelærere (ca i regnestykket over). Deretter må vi vurdere eventuelle justeringer i vurderingsform innenfor nåværende rammer, men da risikerer vi å måtte endre hovedmodellen for undervisning, noe som kan få uheldige konsekvenser for studiekvaliteten. Fortsatt er det imidlertid på kort sikt et gap mellom utgifter og inntekter. IFIKK fikk etter omleggingen i 2003 midler som i en overgangsperiode skulle kompensere for reduksjonen av omfanget av Exphil samt bortfall av Exfac hvilket til sammen utgjorde 3 I henhold til den opprinnelige studieplanen vedtatt i 2002 skal hovedmodellen ved Exphil være seminarbasert og med integrert vurdering. 4

5 3/5 av inntektsgrunnlaget. Det er uklart om den finansieringen det på lengre sikt ble lagt opp til, har tatt høyde for kostnadene ved seminarvarianten. IFIKK er i en anstrengt økonomisk situasjon generelt og har ikke økonomisk rygg til å bære denne diskrepansen mellom inntekter og utgifter på Exphil. En konsekvens av denne diskrepansen er at vi ikke kan ha noen nytilsettinger fremover etter hvert som staben går av med de konsekvenser dette vil ha for faglig fornyelse og studietilbud. Et viktig spørsmål her er også graden av forskningsbasert undervisning. I den grad vi kan ansette fremover vil vi måtte vurdere graden av forskningsbasert undervisning opp mot oppfølging av studentene på Exphil og økonomien. Dette dilemmaet har IFIKK reist tidligere. Exphil kan ikke kun være avhengig av et tilfeldig institutts økonomi. I dette spørsmålet mangler vi også en viktig dimensjoneringsnøkkel som andre fagmiljøer kan ta i bruk, nemlig opptaksramme. Vi har en forpliktelse til å gi alle programstudenter ved UiO et tilbud om seminarundervisning og har ingen innvirkning på den kvoten. Punkt 4. Av IFIKKs studiekvalitetsrapport for 2010 fremgår det at gjennomføringsgraden for ex.phil. er lav. Gi en kort beskrivelse av utfordringer og skisser muligheter for å forbedre studiekvaliteten. Exphil er et emne i særstilling når det gjelder gjennomføring. Det er et obligatorisk emne som for mange oppleves fjernt fra deres fagvalg. Fordi Exphil som regel blir tatt i innledende semestre, rammes emnet også av det generelle frafallet i programmene. Noe frafall kan derfor ikke unngås. Innføring av seminarvarianten som en del av Kvalitetsreformen i 2003 førte umiddelbart til høyere gjennomføringsgrad enn tidligere, og har sånn sett vært en suksess. Dette betyr imidlertid ikke at vi skal være fornøyde med dagens situasjon. Exphil har to vurderingsformer knyttet til to typer studium, henholdsvis seminar og selvstudium. Vårt hovedtilbud er som allerede nevnt seminarvarianten som i dag kun tilbys programstudenter. Her er frafallet vesentlig mindre enn på selvstudiumsvarianten. Seminargruppene blir i utgangspunktet overbooket (med opptil 36 plasser på én gruppe, mens normert antall er 25) og sett i forhold til påmeldte studenter er svinnet ca 25%. En av grunnen til dette kan være at oppmøtet på seminarene er obligatorisk, og at det stilles krav om studentaktiviteter. Men vi skal sette gang med nøyere å avdekke årsakene til at såvidt mange hopper av seminargruppene underveis, og i stedet blir overført til selvstudiumsvarianten. Til høsten gjennomføres en periodisk evaluering av Exphil og man ønsker å be hver enkelt student som selv melder seg av seminarvarianten, om å oppgi grunnen til det. Et annet hinder som rammer gjennomføringen, er det relativt høye antallet som ikke klarer flervalgsprøven, som er en prøve som skal sjekke studentenes breddekunnskaper. Høstsemesteret 2010 var det 173 som ikke fikk godkjent flervalgsprøven av de 1257 som leverte semesteroppgave. Breddekravet er viktig og vi kan ikke senke den faglige standard, men vi må vurdere om denne prøven har en god nok form. Det arbeides nå 5

6 med å forbedre flervalgsprøven, og forandringer innføres allerede fra høsten Strykprosenten på semesteroppgavene er derimot veldig lav. Selvstudiumsvarianten har en mye lavere gjennomføringsgrad enn seminarvarianten, kanskje til dels på grunn av at pensumet med originaltekster er tilpasset seminarundervisning og semesteroppgave, og er vanskeligere å behandle i en fire timers skoleeksamen. Ca halvparten av de oppmeldte møter ikke til eksamen, og av dem som møter er det dessuten i overkant av 40% som stryker. Denne prosenten har vært stabil gjennom årene. Et tiltak som skal gjennomføres fra og med høsten, er å gi ekstra forelesninger med gjennomgang av tidligere eksamensoppgaver. Et annet mer langsiktig tiltak som kan vurderes, er å justere pensum på denne varianten slik at det blir bedre egnet for selvstudium. Et tredje mulig tiltak ville være å åpne opp for at flere kan delta i seminarundervisningen i dag er det bare programstudenter som får anledning til det men dette er selvfølgelig et spørsmål om undervisningsressurser. I vårt arbeid med studiekvalitet og gjennomføring er det imidlertid viktig å ha en god dialog med andre fakulteter og studenter fra andre fakulteter. Her tenker vi nettopp at et eget utvalg under studiekomiteen vil kunne være egnet. Studiekvaliteten til universitetets eneste fellesemne kan ikke kun være et instituttanliggende. Sammenheng i studiet og følelse av relevans er unektelig også viktige faktorer som ikke IFIKKs filosofimiljø nødvendigvis kan håndtere alene. Punkt 5. Hvordan kan ex.phil. bidra til å oppfylle kvalifikasjonsrammeverkets krav til en bachelorgrad? Kvalifikasjonsrammeverkets 4 krav til en bachelorgrad omfatter krav til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Exphil ved Universitetet i Oslo består av to pensumdeler: Én del filosofi- og vitenskapshistorie, og én del systematisk etikk. Når det gjelder Exphils mulige bidrag ut fra dagens modell, vil dette først og fremst dreie seg om kunnskapskravet som angår "fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet", som delvis vil kunne bli belyst ut fra nåværende pensum i filosofi- og vitenskapshistorie. Dernest om det krav til generell kompetanse som dreier seg om å ha "innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger". For selv om Exphils pensum i etikk ikke omfatter fag- og yrkesetikk, er det rimelig å si at den systematiske gjennomgangen av temaer i metaetikk, normativ etikk og anvendt etikk også vil gi et kunne gi et godt grunnlag for en beskjeftigelse med dette. Det ovenstående har nødvendigvis måttet bli svært generelt og er basert på dagens opplegg. For å gå mer i detalj eller gå i retning av å oppfylle flere av disse kravene evt. oppfylle dem bedre, trenger vi nettopp den type kontakt med fakultetene som kan etableres gjennom utvalget vi ønsker oss. Exphil kan her ha et større potensial. 4 verk.pdf 6

7 Vedlegg Historikk 7

8 Vedlegg En liten historikk om ansvaret for examen philosophicum Kvalitetsreformen, og den endrede saksbehandlingsgangen for saker som angår examen philosophicum Ved innføringen av Kvalitetsreformen ble Rådet for examen philosophicum (som etter ca for øvrig het "Rådet for examen philosophicum og examen facultatum") nedlagt, og den såkalte "Styringsgruppen" overtok en del av det som hadde vært Rådets funksjon, først og fremst ansvar for studieplan og pensum. Som det videre står i det sakspapiret som følger "Notat til universitetsstyrets studiekomité", der Styringsgruppa foreslås opprettet, 5 er Rådet for examen philosophicums rådgivende funksjon i og med kvalitetsreformen "overført universitetsstyrets studiekomité". Hva var Rådets funksjon Hva hadde "Rådet for examen philosophicum og examen facultatum"s funksjon vært? Ifølge reglement vedtatt av Det akademiske kollegium 30. april 1996, med endringer senest 7. september 1999, var Rådet "et fellesorgan sammensatt av representanter for fakultetene, fagmiljøene og studentene" ( 1) og skulle bl.a. "være høringsinstans overfor kollegiet, fakultetene og Filosofisk institutt i saker som angår examen philosophicum, examen facultatum og andre saker vedrørende førstesemesterstudier" ( 2). Videre, "Filosofisk institutt skal fremlegge instituttets planer, rapporter o.l. som angår examen philosophicum og examen facultatum for rådet til orientering." (samme sted) Rådet skulle også "fastsette pensum innenfor examen philosophicum og examen facultatums hoveddisipliner. Forslag til vesentlige endringer i studienes pensum skal være behandlet både ved Filosofisk institutt og ved fakultetene før rådet får dem til sluttbehandling." (samme sted) "Rådet kan forøvrig ta opp enhver studiesak som angår examen philosophicum, examen facultatum og førstesemesterspørsmål generelt." (samme sted) "Rådet skal årlig fremlegge en rapport om sin egen virksomhet og gi enkelte nøkkelopplysninger om studiene rådet har spesielt ansvar for til kollegiet (studenttall, undervisningsomfang, etc." (samme sted) Rådets sammensetning Hvordan var Rådet sammensatt for å virkeliggjøre dette? Fakultetene oppnevnte hvert sitt medlem til Rådet. Videre var studentene representert med tre medlemmer og en arbeidsgruppe (nedsatt av Rådet) som skulle koordinere examen facultatum, hadde ett 5 Et sakspapir til møtet i studiekomitéen Sakstittel: "Saksbehandlingsgang for saker som angår examen philosophicum". 8

9 medlem. Endelig hadde fast tilsatte lærere ved Avd. for idéhistorie, ditto lærere ved Avd. for filosofi, ditto lærere ved Avd. for examen philosophicum hadde ett medlem hver; Filosofilærernes forening var representert med ett medlem, og fagrådsleder ved Avd. for examen philosophicum var medlem av Rådet ex officio. I tillegg til å ivareta de funksjoner/oppgaver som eksplisitt nevnes i reglementet, fungerte Rådet de facto også som et tverrfakultært forum for "enhver studiesak som angår examen philosophicum" (jf. sitat fra 2 i Rådets reglement over) Styringsgruppen blir opprettet Opprettelsen av "Styringsgruppa" som et underutvalg under universitetets studiekomité antas å ha sprunget ut av et behov for å forenkle saksbehandlingsgangen etter innføringen av Kvalitetsreformen, og få en "linje" i behandlingen av ex.phil.-saker som er mest mulig lik behandlingen av andre studiesaker ved UiO: "Linjen i studiesaker som gjelder examen philosophicum vil med forslaget [om å opprette en "Styringsgruppe"] være: Filosofisk institutt styringsgruppen for ex.phil. universitetets studiekomité universitetsledelsen." (Sakspapiret til møtet i studiekomiteen ) Og som det videre står i samme papir: "I saker der det ikke er enighet mellom Filosofisk institutt og styringsgruppen, går saken til studiekomiteen som gir sin anbefaling til universitetsledelsen. Fakultetene høres ved vesentlige endringer i studieopplegget." Styringsgruppen er altså ifølge Notatet som foreslår dets opprettelse og beskriver dets rolle, en mye mindre struktur enn Rådet, hvis rådgivende funksjon ble overført til universitetsstyrets studiekomité. Slik uttrykkes dette i notatet: "Det kan ikke være snakk om å opprette en struktur som ligner det nedlagte Rådet for ex.phil., med svært bred representasjon, men snarere en koordinerende og styrende struktur. Sentralt studieadministrativt nivå og økonomifunksjonen sentralt bør være representert i tillegg til representanter fra den øverste faglige ledelse ved universitets og fakultetsnivå samt studenter. Det historisk-filosofiske fakultet bør være representert i kraft av sitt overordnete ansvar for personal- og økonomistyring og fagansvar, og et annet allmennfakultet bør også være representert." Videre: "I denne omgang foreslås det at Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet får en representant, men denne fakultetsrepresentanten kan ev. gå på omgang mellom allmennfakultetene." Styringsgruppen og det tverrfakultære Selv om tanken kanskje var at man heretter fikk ivaretatt den tverrfakultære forankringen gjennom å overføre Rådets "rådgivende funksjon" til Studiekomiteen, er den tverrfaglige forankringen ved organet som behandler studieplanen og andre vesentlige saker nå blitt borte, eller iallfall sterkt redusert. I en viss forstand tar notatet om styringsgruppen likevel høyde for at ex.phil. er et tverrfakultært ansvar: "Det foreslås at styringsgruppen legger vesentlige endringer i emneplaner frem for berørte fakulteter til høring, og at den koordinerer innspill fra 9

10 fakulteter og sentre som gjelder ex.phil.." Men saker som nødvendiggjorde høring hos fakultetene ble oss bekjent ikke behandlet i Styringsgruppens levetid. Om vedtak i Styringsgruppen skriver notatet videre det følgende: "Vedtak i styringsgruppen for ex.phil. forutsetter konsensus i forhold til vedtak ved Filosofisk institutt. Dette innebærer at forslag ved uenighet sendes tilbake til FI til bearbeiding. Hvis det ikke oppnås konsensus, legges saken frem for universitetsstyrets studiekomité, som utarbeider en anbefaling overfor rektor. Rektor gis endelig vedtaksmyndighet i disse sakene." Det er vel dette som forklarer den følgende passus: "Det faglige ansvaret vil primært ligge til Filosofisk institutt. Styringsgruppen vil ikke ha ordinært faglig ansvar." Styringsgruppen var for øvrig sammensatt slik: Studiedekanen ved Det historisk-filosofiske fakultet, som leder gruppen Studiedekan ved et av de andre allmennfakultetene En representant for Filosofisk institutt Studiedirektøren eller en representant utpekt av denne Økonomidirektøren eller en representant utpekt av denne To studentrepresentanter Styringsgruppen nedlagt og det overordnete ansvar overført til Studiekomiteen ble Styringsgruppen nedlagt på bakgrunn av erfaringene etter fire års virksomhet og etter forslag fra Styringsgruppen selv. Det overordnete ansvaret for Exphil ble dermed lagt til Studiekomiteen. Siden denne endringen har så vidt oss bekjent Studiekomiteen ikke hatt saker som angår Exphil på agendaen. 10