KROPPSØVING APELTUN SKOLE. Vi vil se stjerner!

Transkript

1 KROPPSØVING APELTUN SKOLE Vi vil se stjerner!

2 GENERELL DEL

3 Utdrag fra Kunnskapsløftet Formål med faget Kroppsøving er eit allmenndannande fag som skal inspirere til ein fysisk aktiv livsstil og livslang rørsleglede. Rørsle er grunnleggjande hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremje god helse. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Faget skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skapar med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga til ein viktig arena for å fremje fair play og respekt for kvarandre. Kroppsøving skal medverke til at elevane opplever glede, meistring og inspirasjon ved å vere med i ulike aktivitetar og i aktivitet saman med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utviklar sjølvkjensle, positiv oppfatning av kroppen, sjølvforståing og identitetskjensle. Det skal ruste elevane til vurdering av kroppsideal og rørslekulturar som kan påverke sjølvkjensla, helse, ernæring, trening og livsstil. Elevane skal forstå kva eigen innsats har å seie for å oppnå mål og kva faktorar som påverkar motivasjon til aktivitet og trening. Elevane skal utvikle kompetanse gjennom eit breitt utval av leik og aktivitetsformer, utvikle allsidigheit og lære å praktisere og verdsetje ferdsel og opphald i naturen. I faget skal elevane tileigne seg kunnskap om trening, livsstil og helse og bli motivert til aktivitet og trening. Faget skal gje elevane fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser, i både spontan og organisert aktivitet. Opplæringa i kroppsøving skal ta vare på både tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar i faget og stimulere til eksperimentering og kreativ utfolding. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, fair play, dans og friluftsliv. Opplæringa skal gje elevane eit utgangspunkt for livslang rørsleglede og meistring ut frå eigne føresetnader. I den særlege vurderingsordninga som gjeld for dette faget, er dette ivareteke ved at innsatsen til elevane er ein del av grunnlaget for vurdering. I mange kompetansemål vil det òg vere relevant å ta omsyn til elevane sine føresetnader i vurderinga.

4 Hovedområder i faget Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda skal utfylle kvarandre og må sjåast i samanheng. Faget er eit fellesfag for alle utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring. Opplæringa skal difor gjerast mest mogleg relevant for elevane ved tilpassing til dei ulike utdanningsprogramma. Kroppsøving har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årssteget i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i den vidaregåande opplæringa. Aktivitet i ulike rørslemiljø Hovudområdet aktivitet i ulike rørslemiljø omfattar utvikling og automatisering av naturlege, grunnleggjande rørsler i ulike miljø, både inne og ute. Organiserte aktivitetar og spontan leik i varierte miljø er sentrale element. Hovudområdet omfattar òg grunnleggjande kunnskap om kroppen og personleg hygiene. Idrettsaktivitet Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval av idrettar, dansar og alternative rørsleaktivitetar. Det skal leggjast vekt på rørsleleik, og på skapande og utøvande aktivitet tilpassa føresetnadene hos elevane. Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. Deltaking i og framføring av dansar, både eigenproduserte dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna frå ungdomskulturane, er ein del av det. Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde. Dessutan er fair play og felles reglar ein viktig del av faget. Omgrepet fair play omfattar det å vise respekt for kvarandre i ulike aktivitetar. Samhandling og det å gjere kvarandre gode er sentrale element i omgrepet. Friluftsliv Hovudområdet friluftsliv omfattar kompetanse som trengst for å kunne ferdast i og verdsetje opphald i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider. Trening og livsstil Hovudområdet trening og livsstil omfattar korleis ulike aktivitetar kan påverke helsa hos den enkelte. Samanhengar mellom aktivitet og livsstil, baserte på interesser og meistring hos den einskilde, er sentrale emne på dette området. Det skal òg leggjast vekt på kunnskap, erfaring og refleksjon for å gjennomføre ulike aktivitetsformer og eigentrening som grunnlag for ein aktiv livsstil, og ta omsyn til eigne og andre sine føresetnader. Korleis ein kan drive helsefremjande aktivitet og arbeide ergonomisk rett, er òg viktige emne.

5 Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnleg ferdigheit i kroppsøving inneber å skape meining gjennom å lytte, tale og samtale. Det inneber mellom anna å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Det betyr å kunne lytte til andre og gi respons og vere bevisst på mottakaren når ein snakkar. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein skal vere med å organisere aktivitetar. Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av aktivitet og vurdering av aktiviteten. Det er mest relevant på høgare årssteg. Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Lesing handlar òg om å tolke kart og forstå symbol. Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid. Digitale ferdigheiter i kroppsøving inneber å kunne bruke digitale verktøy, ulike medium og ressursar føremålstenleg og forsvarleg for å løyse praktiske oppgåver. Det inneber mellom anna å innhente og behandle informasjon, planleggje og gjennomføre aktivitet og trening, og kommunisere og dokumentere dette.

6 Underveisvurdering Vurdering i faget De tilbakemeldingene eleven får i løpet av skoleåret, er underveisvurderinger. Underveisvurdering skal skje fortløpende og regelmessig. Gjennom hele grunnopplæringen skal alle elever som en del av underveisvurderingen få halvårsvurdering i faget. Denne halvårsvurderingen skal både vise kompetansen til eleven i forhold til kompetansemålene i læreplanen når vurderingen blir gitt og rettlede om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget. Her er det noen eksempler på underveisvurdering: dialog med elevene i undervisningen elevsamtaler tilbakemelding på presentasjoner, prestasjoner, framføringer, prøver, øvinger, innleveringer, prosjekter osv. logg egenvurdering og kameratvurdering halvårsvurdering Egenvurdering Elevens egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetansen sin og sin egen faglige utvikling. For å nå et læringsmål er det viktig at eleven både har forståelse for hva målet er og hva som må til for å kunne nå målet. Kompetanse i kroppsøving hva skal vi vurdere? Læringsmål Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til elevene og tydelig vise hva prestasjonene måles opp mot, vil elevene og ha større mulighet for å: vite hva de skal lære vite hva som er forventet av dem vite hva det blir lagt vekt på når de blir vurdert få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør få tydelige veiledning i hva de kan gjøre for å prestere bedre (framovermelding) bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå kunne vurdere eget og andres arbeid Underveis i skoleløpet kan det være naturlig å fokusere på elevens måloppnåelse i forhold til læringsmålene kompetansemålene er brutt ned til. Når den helhetlige kroppsøvingskompetansen til eleven skal vurderes, for eksempel gjennom en halvårsvurdering, er det naturlig å bruke kjennetegn på måloppnåelse som dekker grupper av kompetansemål.

7 LOKAL DEL

8 ÅRSHJUL KROPPSØVING

9 Utarbeidet av Apeltun skole Faglig kompetanse - Lærerne som har kroppsøving på skolen vår skal til en hver tid være kjent med innholdet og delmålene som gjelder for sitt årstrinn. - Vi skal gjøre oss kjent med utstyr, læremidler og andre ressurser vi har til rådighet. - Og, vi skal til en hver tid holde oss faglig oppdatert slik at vi kan holde en faglig kvalitetssikret undervisning ut fra kompetansemålene i kunnskapsløftet. - Vi skal være ansvarlig ovenfor utstyr, låsing, vedlikehold. Kompetansemål Etter 4. trinn - leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra - utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar - vere trygg i vatn og vere symjedyktig - ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane - samhandle med andre i ulike aktivitetar - anerkjenne kroppslege føresetnader og skilnader mellom seg sjølv og andre - bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar - avlevere, ta i mot og leike med ulike balltypar og vere med i enkle ballspel - utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk - vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar - bruke ski og skøyter der det ligg til rette for det - lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet - bruke klede, utstyr og enkle bruksreiskapar for å opphalde seg i naturen på ein trygg og funksjonell måte - samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel - setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar - forklare kva personleg hygiene har å seie for eiga og andres helse og trivsel - følgje trafikkreglar for fotgjengarar og syklistar Etter 7. trinn - Mål for opplæringa er at eleven skal kunne - utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling - utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn

10 - følgje enkle reglar og prinsipp for samhandling og samspel og respektere resultata - bruke grunnleggjande rørslemønster og teknikkar i nokre individuelle idrettar, nokre utvalde lagidrettar og i alternative rørsleaktivitetar - praktisere ski- og skøyteteknikkar der det ligg til rette for det - eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar - praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel - forklare kvifor fysisk aktivitet er viktig kvar dag FRILUFTSLIV Hovudområdet idrettsaktivitet omfattar eit breitt utval av idrettar, dansar og alternative rørsleaktivitetar. Det skal leggjast vekt på rørsleleik, og på skapande og utøvande aktivitet tilpassa føresetnadene hos elevane. Utvalet vil variere med lokale forhold og individuelle interesser. Deltaking i og framføring av dansar, både eigenproduserte dansar og dansar frå ulike kulturar, mellom anna frå ungdomskulturane, er ein del av det. Organisert aktivitet, fri aktivitet og eksperimentering står sentralt som aktivitetsområde. Dessutan er fair play og felles reglar ein viktig del av faget. Omgrepet fair play omfattar det å vise respekt for kvarandre i ulike aktivitetar. Samhandling og det å gjere kvarandre gode er sentrale element i omgrepet. - orientere seg ved hjelp av kart i kjent terreng - fortelje om lokale friluftslivstradisjonar - vere med i ulike friluftslivsaktivitetar og praktisere trygg ferdsel under varierte vêrtilhøve - planleggje og gjennomføre overnattingstur - praktisere nokre aktivitetar med røter i samisk tradisjon - utføre enkel førstehjelp Hovudområdet friluftsliv omfattar kompetanse som trengst for å kunne ferdast i og verdsetje opphald i naturen. Det skal leggjast vekt på lokale friluftstradisjonar, bruk av nærmiljøet og korleis ein kan orientere seg og opphalde seg i naturen til ulike årstider.

11 Hovedområder Kunnskapsløftet Delta i et bredt utvalg av idretter. følgje enkle reglar og prinsipp for samhandling og samspel og respektere resultata bruke grunnleggjande rørslemønster og teknikkar i nokre individuelle idrettar, nokre utvalde lagidrettar og i alternative rørsleaktivitetar avlevere, ta i mot og leike med ulike balltypar og vere med i enkle ballspel Kroppsøvingsplan. Forslag til mål og arbeidsmetoder. Kompetansemål Eleven skal kunne BASKETBALL Eleven kjenner til og kan anvende noen regler i spill. (skritt, dobbelstuss) kunne drible/stusse ballen - kunne skjerme ballen og komme seg forbi motspiller (pivotering og finter) lære ulike pasninger (tohåndspaninger, enhåndspasninger og stusspasninger) tilegne seg et effektivt skudd fra ulike steder på banen lære spillets posisjoner i angrep - lære forsvarsarbeid (soneforsvar, markeringsforsvar) - lære å samarbeide Forslag til innhold / arbeidsmåter Killer UTSTYR: 2 basketballer ORGANISERING: Opptil 20 personer på hver kurv. Helst mellom 7 og 10 Deltagerne står på rekke bak hverandre foran kurven. De 2 første personene (A og B) har hver sin ball. A skyter fra straffemerket. B skyter umiddelbart etterpå. A er ute hvis B scorer først. B gir ballen til nestemann i rekka (C) og stiller seg bakerst i køen. Scorer C før B er B ute osv. Scores det ikke direkte på skudd fra straffemerket, tas ballen og lay-up kan benyttes etter returen (dvs en tar ballen før den treffer gulvet eller spretter mer enn en gang). Viss ikke må en tilbake til straffemerket og kaste på nytt. Poenget er å score før personen bak deg i rekka scorer. Når det bare er 2 personer igjen kastes naturligvis ikke ballen til personen bak i rekka, men begge må løpe tilbake til straffemerket og skyte på nytt helt til det scores. Kilder lære regler i basketball 21 i basket UTSTYR: 1 ball pr lag ORGANISERING: 2 eller 4 lag 2 lag på hver kurv. Lagene organiserer en rekke bakover fra endene av straffemerket. Første person har ballen. Etter startsignal skytes det mot målet og treff gir 2 poeng. Klarer du også å ta ballen før den treffer gulvet eller spretter kun en gang, oppnås ekstra skudd (layup). Dette gir 1 ekstra poeng. Bommer du på første skudd tas ballen og kastes til neste person i rekka. Poeng telles og første laget til 21 poeng har vunnet. Slå ut naboens ball.* UTSTYR: 1 ball hver. Gjerne en basketball, men andre baller kan også benyttes. Alle mot alle innenfor et avgrenset område. Eks. innenfor linjene på den ene banehalvdelen av volleyball banen. Hver deltager går rundt å»dabber»/spretter sin egen ball samtidig som man prøver å slå naboens ball ut av det avgrensede området. Straks noen mister sin ball utenfor merket område er deltageren ute av spillet. Til slutt vil 1 person stå igjen

12 inne med ball og være vinner. Sjøslaget* UTSTYR: Over 20 baller, samt 1 stor ball (ulik alle andre baller) og 2 benker på hver side (ca 6-7 meter ut fra sentrum hvor stor ball legges) ORGANISERING: 2 lag Den store ballen plasseres midt i salen mellom benkene. Lagene starter sjøslaget ved å kaste mot ballen for slik å skyte den over mot motstandernes benk. Deltagerne kan hente baller mellom benkene (på sjøen ) men kan kun kaste dem fra land (bak benkene). Mål oppnås når den store ballen treffer motstanders benk. Taktikk og teamarbeid er viktig! Poengball 2 lag med 6-8 stk pr lag. Del banen i 2 med like mange fra hvert lag på hver side. Det gjelder å kaste ballen til en medspiller på andre siden. Klarer en dette 10 ganger har laget ett poeng, og motsatt lag overtar ballen. Det er ikke lov å gå med ballen, ellers spiller en med basketregler når det gjelder erobring av ball. En kan sentre til medspiller på samme side. Dette teller ikke som pasning, men ballen kan da komme i bedre posisjon for å nå en medspiller på motsatt banehalvdel. Samarbeidsbasket Vanlige basketregler. 2 og 2 holder hverandre i hendene mens de spiller og kan ikke bryte kontakten. Baskettstaffetter 2 eller flere lag (på mellom 4 og 8 personer) som sitter på gulvet bakover etter hverandre på rekke minst 10 meter fra en basketkurv. En basketball sendes bakover i rekken ved å kun bruke føttene. Siste person tar ballen med hendene og løper over banen/salen og skal score mål. Personen må holde på helt til det scores for deretter å løpe tilbake til sitt lag, sette seg først i rekka og starte frakten av ballen bakover til ny sisteman som tar ballen for å løpe og score. Mistes ballen på vei bakover i rekka, må den helt frem igjen og fraktes bakover på nytt. Er det 4-5 på rekka kan også ballen sendes bakover ved å kun bruke fingerslag, headinger, knytteneveslag etc. Skiskyting med basketball UTSTYR: En basketball og en kjegle til hvert lag

13 ORGANISERING: 3-6 på hvert lag Plasser en kjegle for hvert lag midt i salen. Leken fungerer som en skiskytings-stafett, der en fra hvert lag om gangen springer en runde i salen. På første basketkurv er det liggende skyting på rygg, og på andre kurv stående skyting. Skudd kan avfyres på alle avstander. 5 skudd på hver kurv, og hver bom gir to strafferunder rundt kjegla midt i salen. VOLLEYBALL Kunne enkle regler i volleyball Kunne underarms- og overarmsserve, baggerslag, fingerslag, smash og blokk Kunne noe om taktikk i volleyball, Kunne vise evne til å samarbeide i forhold til medspiller i spill eller spillrelaterte øvelser. Kunne ta imot instruksjon fra lærer og/eller medelev og utføre pålagte øvelser. FOTBALL Kunne regler, pasning, skudd, mottak, heading, samspill, treningsprinsipper. Føre ball Føre og kunne stoppe ballen. Føre ball med retningsforandring og temposkiftning og bruke det i spillsekvenser. Pasning Kunne slå en innside pasning. Beherske innside pasning på en og to touch Skudd Kunne treffe ballen Beherske minst to ulike skudd Mottak Stoppe ballen Utføre et kontrollert mottak Heading Kaste opp ballen selv og treffe ballen Utføre en retningsbestemt heading Hjørne-volleyball UTSTYR: 1 volleyball ORGANISERING: 4 lag Velegnet når det er mye folk. Samme prinsipp som hjørnefotballen. 2 lag på hver banehalvdel, men bare ett spiller om gangen. Laget som får poeng blir stående og det andre laget går ut. Laget som fikk poeng tar ny serve umidelbart, så utelagene må følge med og skynte seg innpå når det blir deres tur. Poeng kan regnes for det enkelte lag, eller summeres for hver side. Tidsbegrensing for hvor lenge et lag kan spille om gangen vil være lurt. Sittefotball med bevegelige mål 2 lag spiller fotball sittende. Spillerne kan kun løpe/bevege seg ved å bruke hendene og føttene i sittende stilling. Hvert lag har 1 person som styrer det målet som det skal scores mot. Denne personen kan bevege målet langs veggen for å hjelpe laget sitt å score. Etter hvert kastes 1, 2 og 3 baller utpå banen, og personen som styrer målet får det stadig mer travelt. Hjørnefotball Velegnet å bruke når det er mye folk og lite plass. 4 lag er fordelt i hvert av hjørnene. 2 lag deler på ett mål, men bare ett lag fra hver side spiller om gangen. Når ett lag scorer går det andre ut, og det andre laget på denne siden kommer inn. Scorer det nye laget, går det første ut og det fjerde laget kommer inn osv. Hvert mål teller ett poeng. Man kan telle poengene for hvert lag (første lag til 10 eller lignende), eller man kan legge sammen poengene for lagene på hver side. For å sikre noenlunde lik spilletid på lagene, kan det være lurt å sette en tidsbegrensning på hvor lenge et lag kan spille av gangen (f.eks 2 min), selv om de ikke taper.

14 Samspill Delta Delta og bidra til lagets beste i spillet Gjøre laget og lagkameratene gode, på en motiverende og inkluderende måte Regler Respektere og prøve å følge reglene Forstå, forklare og bruke reglene Vurdere, drøfte og reflektere reglene. Skotennis-fotball UTSTYR: Minst 1 tennisball. Spillerne tar av seg èn sko og holder den i handa. Hælen på skoen brukes til å slå tennisballen. Kast utpå 1 eller 2 baller etter hvert for å øke kaoset. Også her kan bevegelige mål benyttes. Trebeins-fotball UTSTYR: Tau To og to spillere knyter bena sammen ved knærne, og resten skulle forklare seg selv. Gamle-Adam-fotball To og to står rygg mot rygg og med albuene hektet sammen som i ryggtak. For å bevege seg, må den ene vippes opp på ryggen til den andre. Dette må byttes på, og det vil være en fordel om personene er bort i mot jevnstore. HÅNDBALL SLÅBALL Regler: INNEBANDY 2 personer på hver kølle 2 personer på hver innebandykølle. Hver person holder én arm på kølla og har én arm fri. Innebandy-sisten Samme regler som for enmannskanonball. 3 berøringer med ballen, 1 kølle hver. Ubegrenset med skritt. DANS Hovedområder Kunnskapsløftet vere med i songleikar og enkle dansar frå ulike kulturar leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir Kompetansemål Eleven skal kunne Kunne mestre trinn og bevegelser med god holdning, fullførte bevegelser og innlevelse i samsvar med musikkens takt og tempo. - Mestre flere danser med flyt sammen med ulike partnere eller grupper Vet forskjellen på ulike danser og kan Forslag til innhold / arbeidsmåter Danse runddans og folkedans: - runddans: runddanser er pardanser som danses i runder, hvor retningen er mot sola. Parene forflytter seg mot sola. Ofte blir rundvals brukt. I rundvals må du huske på: * å svikte i knær og ankler * gjennomføre en tyngdeoverføring for hver taktdel i takten * ha mest tyngde i det første steget i takten (tung-lett-lett) * det første steget går i retningen du vil bevege deg * det neste steget er å sette den andre foten inntil * det tredje steget er tyngdeoverføring på stedet til den Kilder

15 utfordra samhandle med andre i ulike aktivitetar eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar vise og forklare grunntrinn og turer fra gjenommgåtte danser. bidra med forslag til bevegelser til dans. Lage en dans med god variasjon av bevegelser og bruk av rommet - Samkjøre ulike bevegelser til en helhetlig dans. foten du begynte med * neste valsesteg begynner med motsatt fot Utføre dansetrinn og bevegelsesmønstre fra hiphop: svikt, bøy kneet og ta et steg fram. Gjør det samme med det andre beinet og sett denne foten inntil den første uten tyngdeoverføring. Varier med å spark framover eller til siden før du setter ned foten. Ulike måter å gå på passer fint inn i hiphop: slentrende, overlegent/provoserende eller vaggende fra side til side. Sette sammen ulike dansetrinn til en selvstendig dans: her er det bare kreativiteten din som setter grenser. Bruk dansetrinn du har lært eller eksperimenter med nye trinn. Lag danser for en eller flere. Bruk musikk du liker eller lag rytme og musikk selv. Når du jobber med dette som et gruppearbeid: vær tålmodig, pass på at alle får komme med innspill og at alle medlemmene i gruppa får arbeidsoppgaver som i størst grad mulig setter utfordrer dem på en god måte ut fra deres forutsetninger. Sangleker: F.eks. Per Sjuspring, danse Buggie Buggie. Slå på ring, Tyven tyven. Sanger med bevegelser fra barnas egen hverdag (TV, filmer). Enkle danser fra ulike kulturer også i tilknytning til høytider og fester. E.ks. karneval. TURN Hovedområder Kunnskapsløftet utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar Kompetansemål Eleven skal kunne Hodestående Balanse på Bom Håndstående Slå hjul Sjå hjul Mellomhopp på kasse Splitthopp på kasse Ridesprang på kasse Forslag til innhold / arbeidsmåter HAUK- OG DUEVARIANTER Hauk og due Huken roper: Alle mine duer, kom over. Alle duene skal da løpe over salen fra den ene veggen og ta i veggen på den andre siden. Blir de tatt på vei over, blir de hauker og er med og fanger duer. På denne måten blir det stadig flere hauker og stadig færre duer. Når alle duene er tatt er leken ferdig. Å holde hendene på ryggen og kun bruke skuldrene til å fange / ta duer gjør det lettere for duene i en liten sal med mange deltagere. Kilder Rekkesisten (haukene på rekke) 2 hauker starter med å holde hverandre i hendene og rope duene over. De som blir tatt, tar de andre haukene i handa slik at de utgjør en stadig lengre rekke. Men det er kun den ytterste personen i hver ende av rekken, den med en arm fri, som kan ta nye duer. På denne måten blir det en stadig lengre rekke med hauker som må samarbeide og velge seg ut et offer blant duene. Taktikk hos duene er viktig for å leve lengst mulig. Tarzantikken / Hund og hare UTSTYR: Alt av apparater, matter, tauer etc. som finnes i gymsalen. En eller to hunder skal fange harene. Det er ikke lov å

16 berøre gulvet, men kun løpe på matter, apparater, i tau, benker, ribbevegger etc. Hvis noen berører gulvet, er personen ute og må sette seg. Berører hunden gulvet, frigjøres en hare. Leken varer helt til hunden(e) har tatt alle harene. Blekkspruten En person er blekksprutfar. De som denne tar i blir blekksprutbarn som må sette seg der de blir tatt. Disse kan kun fange andre fra sitt sittested. Bare blekksprutfar som kan løpe fritt rundt. Leken egner seg best inne. Troll og stein Det er en eller flere troll som skal forstene de andre ved å ta på dem. De forstenede kan kun bli befridd ved at en av de "frie" kryper mellom beina på dem. Fang og klapp To personer skal fange de øvrige med å berøre disse. De som blir tatt må inn mot veggen. De kan komme fri ved at en som ikke er tatt slår en i hånden ("high five"). Foran de som er tatt står tre fangevoktere som kun kan bevege seg langs en linje langs veggen. Dersom disse fangevokterene klarer å ta på noen av de som prøver å befri noen, er også disse tatt. Katt og mus 3 personer står på en rekke midt i salen. En av disse starter som katt. Det gjelder for katten å ta de andre deltagerene (musene). Når denne personen blir trett bytter han med en av de andre to som står midt i salen. De som blir tatt stiller seg på en rekke slik at de som ikke er tatt kan løpe foran eller bak disse for å unngå å bli tatt av katten. Vinn eller kom Del i 2 lag som stiller opp i 2 køer på en gitt avstand fra hverandre. Midt i mellom laga plasseres en erterpose eller liknende. En person fra hvert lag løper på signal inn til erteposen, og det gjelder å ta erterposen først. Den som klarer det, vinner motstanderen til sitt eget lag, slik at de nå blir på samme lag. Leken fortsetter til alle deltakerne er kommet over på ett lag. Det kan være smart å legge erterposen oppå en matte, og minne deltakerne om å være litt forsiktige slik at de ikke krasjer. Snipp og snapp 2 og 2 går sammen. Ligg på ryggen med hodet mot partners hode langs midtstreken. Ene halvpart heter snipp og den andre snapp. Ropes snipp, skal snippene ta snappene før snappene klarer å nå endeveggen, og omvendt. En må reise seg opp før en har

17 lov til å ta partneren. Kan telle poeng snipper mot snapper, eller bare innad i parene. Halesisten / Humlens flukt UTSTYR: 1 vest / taustump til hver Alle har hver sin vest som festes bak slik at det blir en hale. Folket sprer seg rundt i salen. På fløytesignal (og musikkstart) skal alle prøve å nappe de andres haler. Klarer du å ta en hale, skal denne festes bak slik at du løper rundt med 2 haler. Det er ikke tillat å holde på / dekke til halene mens du løper. Etter et par minutter blåser lederen i fløyta, stopper musikken og spør hvem som har 0,1,2,3,4 osv. haler. Den med flest haler vinner. Toget går Deltakerne tegner hver sin ring med noen meters mellomrom (en ring mindre enn antall deltakere). Hver ring får navn etter en norsk jernbanestasjon. Stasjonsmesteren (som ikke har ring) roper f.eks: Toget går fra Bergen til Voss!. De som står i disse to ringene må nå bytte plass mens stasjonsmesteren prøver å fange en av dem. Den som blir tatt blir ny stasjonsmester. Salt og pepper-sisten UTSTYR: Rikelig vester Utgangspunktet er vanlig sisten / tikken, men deltakerne er fri så lenge de løfter en av de andre deltakerne opp fra bakken. I tillegg får en ekstraliv om en klarer å bære vedkommende til en avtalt base / matte e.l. Ekstralivet markeres ved å ta på seg en vest. Personen som blir båret til basen går ut. Han kan derimot bli tatt / gitt sisten på veg til basen, og går da ikke ut, men overtar i stedet sisten. Den som bærer må sette vedkommende ned. Vinner er den som står igjen alene til slutt. STAFETTVARIANTER Hinderløypestafetter Lag morsomme hinderløyper. Hoppe over bukker, krype under stoler, balansere på bommer, balansere baklengs på en strek mens en kikker gjennom en dorull, klatre i tau, poster med armhevinger, sit-ups, stupe kråke osv, springe 10 ganger rundt en kjegle før en tar samme løypa tilbake, spise tre knekkebrød underveis osv. Fantasien er den eneste begrensningen. Tømmerstokken Lag med 5-12 deltagere som står på rekke bak hverandre. Første person legger seg ned på magen med hendene frem. Andre person løper med en fot på hver side over første person og legger seg ned slik at 1. person tar tak i 2. persons føtter. 3 person løper over 1 og 2 og legger seg

18 ned osv. Slik blir dette til en lang tømmerstokk som beveger seg fremover. Når alle har løpt over en gang, reiser 1. person seg opp og løper over 2,3,4 osv. Tømmerstokken må holdes sammen mellom armer og føtter mens deltagerne ligger nede. De som ligger på gulvet må derfor holde i beina til den foran seg. Første lag til et bestemt mål vinner. F.eks frem og tilbake over gymsalen eller over fotballbanen. Ballstafett 1 Lag på rekke med 8-12 personer. Ballen sendes mellom beina på alle bakover i rekka. Siste person fanger ballen og løper fremst og kaster ballen bakover mens hele rekka flytter seg et hakk bakover. Ballen skal gjennom beina på samtlige, og laget som kommer først til utgangsposisjonen vinner. Ulike varianter kan benyttes: F.eks siste person løper slalåm mellom personene i rekka. Siste person løper over personene som har lagt seg på magen. Siste person skal gjøre noe først (skudd i basketball) før personen kan løpe frem osv. Ballstafett 2 Lag med ca 4 personer pr rekke. Den som står fremst snur seg mot sin rekke og kaster en ball til den som nå står fremst. Denne personen gir ballen i retur og setter seg ned på huk, og ballen kastes til person nr 2 i rekken osv. Når bakerste person kaster ballen frem, tas ballen imot, overgis til personen fremst i rekka, og den som har kastet stiller seg bakerst. Første lag til utgangsposisjon har vunnet. Madrassleken UTSTYR: 1 tjukkass -madrass (må kunne skli litt på gulvet) Lag med 6 personer er ideelt. 2 og 2 løper og slenger seg på matta som da vil skyves fremover. De 2 ruller seg av matta, reiser seg og løper tilbake mens to nye kommer og slenge seg på matta. Laget som bruker kortest tid frem og tilbake har vunnet. ORGANISERING internt i laget er avgjørende for hvor lang tid som brukes.

19 Delta i et bredt utvalg av idretter. utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar FRIIDRETT 60 meter 100 meter 3000 meter Høyde Lengde Kule Stafett anerkjenne kroppslege føresetnader og skilnader mellom seg sjølv og andre bruke småreiskapar og apparat frå tradisjonelle og alternative rørsleaktivitetar SVØMMING Hovedområder Kunnskapsløftet vere trygg i vatn vere symjedyktig ferdast ved og på vatn og gjere greie for Kompetansemål Eleven skal kunne Kunne svømme 200 bryst eller crawl Kunne svømme på rygg 50 meter Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder

20 farane Kunne flyte i 1 minutt Kunne dykke ned til bunnen og plukke opp en gjenstand ORIENTERING Hovedområder Kunnskapsløftet Friluftsliv Kompetansemål Eleven skal kunne Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet Kart - karttegn Målestokk Kompass/GPS Bekledning/mat(utstyr) bruke klede, utstyr og enkle bruksreiskapar for å opphalde seg i naturen på ein trygg og funksjonell måte samtale om reglar som gjeld for opphald i naturen, og kunne praktisere sporlaus ferdsel setje namn på kroppsdelar og rørslemåtar

21

22 IDRETTSAKTIVITET, MED SYKKEL I TRAFIKKEN Hovedområder Kunnskapsløftet praktisere trygg bruk av sykkel som framkomstmiddel Kompetansemål Eleven skal kunne Elevene skal kunne ta sjølvstendige val i trafikken, vere tydelege, ha oversikt og nytte sykkelen i eit variert og ofte krevjande trafikkmiljø. Gjennom sykling i skuletida oppnå meistringsglede og naturopplevingar for slik å legge til rette for at elevane kan få gode vanar og vil velge sykkel som miljøvenleg framkomstmiddel i framtida. Trygg bruk av sykkel til dømes i eit komplisert trafikkbilete. brukar hjelm som sit rett på hovudet og kan grunngje kvifor ein bør fortsetje å bruke hjelm både som ungdom og vaksen kan fortelje om risikoen ved ikkje å bruke påbode utstyr på sykkelen meistrar dei tekniske dugleikane og har haldningar som krevst for å ferdast trygt på sykkel i trafikken både åleine og i gruppe 4. trinn: Førebuande sykkelopplæring; enkel teori og trening i trygge omgjevnader 5. trinn: Trening på sykkel i enkel trafikk 6. trinn: Teori og trening på sykkel i gradvis meir utfordrande trafikk 7. trinn: Sjølvstendig sykling i trafikken Forslag til innhold / arbeidsmåter For å nå kompetansemålet anbefaler vi at skulen jobbar jamt med trafikk som tema, både teoretisk inne i klasserommet og praktisk ute. Praktisk øving bør skje på skjerma område inntil ein er trygg på at elevane har den kompetansen dei treng for å meistre trafikken i nærmiljøet. Teoriundervisning bør gjennomførast parallelt med den praktiske treninga. Elevane bør få øve teori og praksis både på skulen og heime i samarbeid med dei føresette. Arbeid med og utan sykkel, heime og på skulen, over tid læraren følgjer eleven sitt arbeid med sykkelen over tid. Undervegs kan det vere lurt å leggje inn punkt for utsjekking av eleven si meistring av meir konkrete sykkelferdigheiter. Dette kan gjerast ved sykkelløyper, leikøvingar på sykkelen, skulens sykkeldag og til dømes gjennom støttemateriell som Sykkelknappen. Det er ein fordel om skulen har ein lokal plan for trafikkopplæring som legg vekt på progresjon i opplæringa for å nå kompetansemålet. Praktisk øving bør gå føre seg både i trygge omgjevnader og ute i trafikken. Foreldresamarbeid: Dei føresette er viktige motivatorar og rollemodellar, og må dele ansvaret for trafikkopplæringa med skulen. Det bør vere samsvar mellom det elevane lærer heime og på skulen. Ein måte å få til dette samarbeidet på kan vere å ha trafikk som tema på foreldremøte. Informasjon og oppdatering via brev er også ei moglegheit. Trafikkforholda ved den einskilde skulen gjev ulike utfordringar og bør vere utgangspunkt for kva det er viktigast å leggje vekt på. Vurder kva som er relevant med tanke på elevgruppa og trafikkmiljøet i nærområdet og på skulevegen. Skulen bør leggje til rette for utlån av sykkelhjelmar og helst også syklar til bruk i skuletida. Kilder

23

24

25