LEKA KOMMUNE KUNNGJØRING

Transkript

1 LEKA KOMMUNE KUNNGJØRING Herved kunngjøres følgende møter: Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tid: Forhandlingsutvalg Lekatun Formannskap Lekatun Saknr. Tittel: FORHANDLNIGSUTVALG. 01/13 Lønnsforhandlinger kap 3 Lønnskrav legges fram i møtet. Forhandlingsutvalget går gjennom kravene, og forbereder til forhandlinger med organisasjonene. FORMANNSKAP. 73/13 Søknad om investering i nytt utstyr Jacob Sandvik Service 74/13 Søknad om investering i nytt utstyr NyFridtid Media v/ Petter K. Sandvik 75/13 Låneopptak i Husbanken 76/13 Innføring av kostpenger i Leka barnehage 77/13 Tilsetting av rektor ved Leka barne- og ungdomsskole 78/13 Uttalelse - Politireformen - NOU Leka, Per Helge Johansen ordfører Tove Kvaløy konst. rådmann e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

2 LEKA KOMMUNE INNKALLING Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tid: FORMANNSKAP Lekatun Medlemmene innkalles herved til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes hit straks. Varamedlemmer møter bare etter nærmere varsel. Habilitet: Medlem skal i god tid si fra om forhold som gjør eller kan gjøre ham ugild. Melding om dette gis til ordfører eller formannskapssekretær slik at det kan kalles inn vara til møtet. SP: Per Helge Johansen, Trond C. Hiller, Karen E. H. Jakobsen AP, SV, V: Aina Hege Haug AP, Arnfinn Holand AP Varamedlemmer: SP: Ole Kristian Holand, Else M. N. Garnes, Sindre Helmersen, Kjetil Bjørnstad, Leif Rune Jensen AP, SV, V: Mari-Anne Hoff SV, Tove Kvaløy Ap, Åsmund Nilsen V. Orientering: 73/13 Søknad om investering i nytt utstyr Jacob Sandvik Service 74/13 Søknad om investering i nytt utstyr NyFridtid Media v/ Petter K. Sandvik 75/13 Låneopptak i Husbanken 76/13 Innføring av kostpenger i Leka barnehage 77/13 Tilsetting av rektor ved Leka barne- og ungdomsskole 78/13 Uttalelse - Politireformen - NOU Leka, Per Helge Johansen ordfører Tove Kvaløy konst. rådmann e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

3 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Venke Strat Thorsen Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP/ TILTAKSNEMD Saknr. Tittel: 73/13 Søknad om investering i nytt utstyr Jacob Sandvik Service Rådmannens innstilling til VEDTAK: Jacob Sandvik Service gis avslag på sin søknad om støtte til investering i nytt utstyr til sin bedrift. Bedriften har tidligere fått støtt gjennom regionalt fond til samme formål. LEKA KOMMUNE Tove Kvaløy Konst. rådmann e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

4 Vedlagte dokumenter: Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Vedtekter for kommunalt næringsfond Saksutredning: Jacob Sandvik Service har søkt regionalt fond om støtte til investeringer i sin bedrift. I søknaden beskrives kun arbeid i nærområdet i Leka kommune, noe som gjør at søknaden er blitt avslått i regionalt fond. I vedtekter som gjelder regionalt fond er det ikke rom for å støtte søknader som ikke har et regionalt perspektiv. Dette må også vises til fra søker. Søknader som blir avslått i regionalt fond blir automatisk sendt tilbake til egen kommune for behandling der. Kystgruppens tre kommuner får hver kr ,- pr år for å kunne støtte godkjente søknader som kun har et lokalt perspektiv. Jacob Sandvik Service sin søknad er derfor kommet tilbake til Leka for kommunal behandling. Målsetting ved Jacob Sanviks Service sitt prosjekt er å utvikle egen bedrift og ved dette skape flere arbeidsplasser. J.S.S. søker støtte til å kjøpe: Brukt traktor m/ frontlaster ,- Sthil ms ,- Sthil ms ,- Sthil ms ,- Flisavsug 8 000,- Snøskuffe til traktor 8 000,- Dobbel pallegaffel 8 000,- Stokkebord ,- Til sammen ,- I følge vedtekter for kommunens næringsfond: kan det gis støtte til investeringer med inntil 30% av investeringskostnadene, men maksimum kr ,-. Det vil ikke bli gitt støtte til prosjekter som er blitt støttet av kommunens næringsfond tidligere eller har mottatt støtte gjennom det regionale fond eller Innovasjon Norge. Unntatt fra dette er de som har fått støtte til bedriftsutredninger fra kommunens såkornfond. For eksisterende bedrifter som har fått støtte tidligere med utgangspunkt i samme forretningsidè, beskrives utviklingen i omsetning og sysselsetting fra første gang man mottok støtte fra kommunalt næringsfond. Likeledes beskrives videre fremtidsplaner i minimum et femårs perspektiv. Jacob Sandvik Service har tidligere fått etableringsstøtte fra regionalt fond. I 2010 fikk bedriften kr ,- Dette beskrives som trinn en i den nye søknaden. Så langt er det etablert 1,75 % stilling i bedriften, som har drevet med landskapsskjøtsel og vedsalg i kommunen. Trinn 2 som det nå søkes støtte til, er en utvidelse av maskinparken. Bedriften har etter hvert satset mer på landskapsskjøtsel og ønsker å utvide maskinparken i forhold til dette. De ønsker også å gi et tilbud om snømåking om vinteren. e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

5 Konklusjon / tilråding: Det har ikke vært praksis i Leka kommune å gi støtte til kjøp av traktor. Dersom man åpner opp for dette må man påregne at det kommer søknader også fra gårdbrukere som vil investere i traktor. Jacob Sandvik Service har tidligere fått støtte fra regionalt fond til samme foretningsidè, noe som tilsier at det ikke kan gis støtte fra kommunalt fond. Også i forrige søknad ble det søkt om støtte til å investere i motorsager og det finnes ikke åpning for å kunne gi støtte til samme formål to ganger. Firmaet viser til at denne nye søknaden er for videreutvikling av firmaet, trinn 2. Dette burde kommet frem i den første søknaden. Der burde det vært beskrevet hvilket planer man hadde for fase en og hvilke mål som skulle være oppnådd før man gikk over i fase to. Det som nå søkes støtte til kan se ut som er en oppgradering av utstyr på samme nivå som fase en. Når det gjelder snøskuffe for å ta på seg brøyting, er dette også en aktivitet som svært mange bønder tar på seg som ekstraarbeid. Det finnes også et firma som driver med snøbrøyting fra før, som også har fått støtte gjennom næringsfondet for å kjøpe skjær til brøyting. Det kan ikke gis støtte til oppstart av aktiviteter som kan være konkuransevridende. Kopi av vedtak sendes: Saksbehandler Jacob Sandvik Service e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

6 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Venke Strat Thorsen Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP/ TILTAKSNEMD Saknr. Tittel: 74/13 Søknad om investering i nytt utstyr NyFridtid Media v/ Petter K. Sandvik Rådmannens innstilling til VEDTAK: Søknaden fra NyFridtid Media v/ Petter K. Sandvik avslås med begrunnelse i føringer føringer for næringsfondene. LEKA KOMMUNE Tove Kvaløy Konst. rådmann e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

7 Vedlagte dokumenter: Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Vedtekter for kommunalt næringsfond Saksutredning: NyFritid Media v/ Petter Konrad Sandvik har søkt regionalt fond om støtte til investeringer i sin bedrift. Søknader som blir avslått i regionalt fond blir automatisk sendt tilbake til egen kommune for behandling der. Søknaden er avslått i regionalt fon fordi det ikke vises til regionalt perspektiv i søknaden. Kystgruppens tre kommuner får hver kr ,- pr år for å kunne støtte godkjente søknader som kun har et lokalt perspektiv. NyFritid Media sin søknad er derfor kommet tilbake til Leka kommune for behandling. Målsetting ved NyFritid Media sitt prosjekt er å utvikle egen bedrift og ved dette skape flere arbeidsplasser. NyFritid Media søker støtte til å kjøpe: Arbeidsstasjon kr ,- Motorsager kr ,- Tjenere og tilhørende utstyr kr ,- Sekshjuling (brukt) kr ,- Digitaliserings- og trykkemaskin kr ,- Til sammen kr ,- NyFritid Media er et allsidig foretak med hovedområder på: - Avløsing og vikariering innen gårdsdrift - Skogsdrift og skjøtsel av utmark - Salg av datakomponenter, datamaskiner og komplette systemer for krevende miljøer - Salg av mobilabonnement (mobile sentralbordsystemer), i tillegg til telefoner og annet som hører til dette - Abonnementer på domenenavn og salg av lagringsplass i tilknytning til dette i sikre og stabile miljøer lokalisert til Ulven, Oslo. - Nettsteder, herunder produksjon, vedlikehold og drift. Konklusjon / tilråding: NyFritid Media sine aktiviteter er delt i to. En del som går på foretak innen web, data og mobil og en som går på landskapsskjøtsel og skogsdrift. Når det gjelder støtte til innkjøp av utstyr som går på landskapsskjøtsel og skogsdrift er det allerede gitt støtte til et firma som driver med dette. Det skal ikke gis støtte til etablissement som kan være konkurranssevridende derfor velger man å ikke gi støtte til dette foretaket. Når det gjelder del to som går på data/ mobil ser dette ut til å ha et mer nasjonalt/ internasjonalt preg og søknad her bør rettes Innovasjon Norge. Kommunen vil ikke kunne gi støtte til noe som fysisk skal plasseres i Oslo. Når det gjelder søknadens siste del kunne det være en fordel og utdypet/ gitt bedre beskrivelse av hvordan dette fungerer og hvordan inntjening skjer. Det kommer heller ikke så godt frem i regnskapet at det er ei sysselsetting i firmaet på 2,5 stilling lokalisert på Leka. Oppfordrer søker til å ta kontakt med førstelinjetjenesten i kommunen for hjelp ved evnt. senere søknader. Kopi av vedtak sendes: Saksbehandler NyFritid Media v/ Petter Konrad Sandvik e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

8 LEKA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Annette T. Pettersen Møtedato Formannskap Kommunestyret Saknr: Tittel: 75/13 Låneopptak i Husbanken Rådmannens forslag til INNSTILLING: Leka kommune søker Husbanken om Startlån til videreformidling på kr Rådmannen delegeres myndighet til videreformidling av startlån. LEKA KOMMUNE Tove Kvaløy Konst. rådmann e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

9 Vedlegg: Dokumenter i saken, ikke vedlagt: Hjemmel: Saksopplysninger: Leka kommune tok opp et startlån til videreformidling fra Husbanken på kr vinteren Det har vært flere søknader på dette lånet og lånerammen som er tatt opp er oppbrukt. Det største behovet har vært hos førstegangsetablerere. Størrelsen på lånebehovet har variert. Startlån er et virkemiddel kommunene har for å hjelpe økonomisk vanskeligstilte. Dette er et sentralt boligpolitisk virkemiddel. Ordningen finansieres av Husbanken, men forvaltes av kommunene. Det er NAV som har hatt saksbehandlingen av tildelingen av startlån i 2012 og delvis i Fra juni 2013 har Leka kommune hatt saksbehndlingen selv i påvente av hva som vil skje med bemanning på NAV-kontoret. Startlån skal gis til vanskeligstilte husstander, barnefamilier, enslige forsørgere og flyktninger. Startlån kan gis til: Kjøp av bolig Det vanligste er at en privat bank finansierer deler av boligen og kommunen toppfinansierer med startlån. Kommunen kan òg fullfinansiere. Hjelp til å bli boende i den boligen en har refinansiering av dyre lån utbedring av boligen tilpasning av boligen bygge bolig toppfinansiering Det er ingen maksimumsgrense på startlån. Hver lånetaker skal vurderes individuelt. Startlån gir isolert sett få ekstra kostnader for kommunene. Selve startlånet kommer fra et lån som kommunene har tatt opp hos Husbanken. Riktighok betaler kommunen renter for lånet fra det tidspunkt pengene blir overført fra Husbanken, men ved utlån så betaler lånetaker renten, samt at kommunen kan ta et rentepåslag med 0,25 % til dekning av administrative kostnader. Kommunen har avsatt et tapsfond hvor evt. tap kan dekkes inn. Det har ikke vært behov for det enda. Husbanken gir anledning til at 20% kan avsettes til et tapsfond. Selv om kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon, så vil det være boligpolitisk riktig å ha startlån å kunne tilby. Det er ønske om søke om et lån på kr ,-. Men da en ikke ser behovet for hele lånet pr dags dato, kan en ta ut det beløpet det er behov for, som det ligger søknader for, da dette er mulig hos Husbanken. Forslag til Innstilling/vedtak: Leka kommune søker Husbanken om Startlån til videreformidling på kr Rådmannen delegeres myndighet til videreformidling av startlån. e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

10 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Beathe Mårvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap Kommunestyre Saknr. Tittel: 76/13 Innføring av kostpenger i Leka barnehage Rådmannens forslag til INNSTILLING: Det innføres kostpenger i Leka barnehage fra 1. oktober Egenbetaling settes til kr. 300,- pr mnd pr helplass, med redusert kostnad i hht størrelse på barnehageplass. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpenger. LEKA KOMMUNE Tove Kvaløy Konst. rådmann e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

11 Vedlagte dokumenter: Andre dokumenter ikke vedlagt: Saksutredning: Skolelunsjordningen ble vedtatt avviklet i kommunestyrets møte 12.juni Leka barnehage gikk da tilbake til tidligere praksis ang måltider i barnehagen. Fra oppstart av nytt barnehageår 2013/2014 serveres det nå varmmat en dag i uken + grøt hver fredag. Barna har med matpakke til frokost, men får brødmat til lunsj i barnehagen. I tillgg får barna frukt hver dag, brød bakes i barnehagen. Foreldrebetalingen i barnehagen ligger på makssats fastsatt av Kunnskapsdepartementet, som siden 2008 har vært kr pr mnd, Leka kommune har 50 % søskenmoderasjon. Man har tidligere sagt at kostpenger er medregnet i månedsprisen. Forskrift om foreldrebetaling i barnehager 1 sier at betaling for kost kan komme i tillegg til maksimalgrensen for foreldrebetalingen. I merknadene til denne forskriften sier departementet følgende om matpenger: "kostpenger skal dekke barnehagens faktiske utgifter til måltidene (selvkost). Dersom barnehagen har ansatt en kjøkkenassistent, kan utgiftene til lønn til denne assistenten tas med i beregningen av barnehagens faktiske utgifter til måltidene. Kostpengeberegningen kan kun relatere seg til kjøkkenassistentens arbeid med måltidene i barnehagen. Betalingen for mat skal ikke være på et slikt nivå at barnehagen tjener på det. Eventuelle kostpenger er et spørsmål det er naturlig å drøfte med foreldrene/foresatte." I hht SSB krever 90 % av de kommunale barnehagene kostpenger, i gjennomsnitt kr. 203,- pr mnd. Det er stor forskjell på hva den enkelte barnehage serverer, her er det barnehager som har varmmat flere ganger i uken, andre har kun tørrmat en gang pr dag. Vurderinger: Ved å gå tilbake i regnskap fra tiden før skolelunsjordningen ble innført ser en at gjennomsnittlige utgifter på art 1115 matvarer/kosthold har vært rundt 5.500,- pr mnd. Her er postert all innkjøp til varmmat, tørrmat, pålegg, melk/yoghurt, frukt, litt ekstra ved bursdagsfeiringer og kaffe/te til foreldremøter osv. Pr tiden er det 15 barn i barnehagen, de aller fleste går på helplass, noen få på 80 eller 60 prosent. Med innføring av kr. 300,- pr mnd pr helplass vil det utgjøre ca 4.000,- pr månd til innkjøp av matvarer, frukt, melk. Ved å nytte innkjøpsordningen fullt ut, og god planlegging kan pr mnd dekke faktiske utgifter. Justering av egenbetaling tas opp til ny vurdering når en ser regnskapet for resten av året. Spørsmålet om innføring av kostpenger er tatt opp med foresatte i barnehagen, tilbakemeldingene er at de fortsatt ønsker å få mat i barnehagen og at det betales kostpenger for dette. Konklusjon / tilråding: Det innføres kostpenger i Leka barnehage fra 1. oktober Egenbetaling settes til kr. 300,- pr mnd pr helplass, med redusert kostnad i hht størrelse på barnehageplass. Det gis ikke søskenmoderasjon på kostpenger. e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

12 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Saksgang: Utvalg Vår saksbehandler Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens 13 Kommunelovens 31 Møtedato Formannskap Saknr. Tittel: 77/13 Tilsetting av rektor ved Leka barne- og ungdomsskole Saken legges fram i møtet. e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

13 LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Beathe Mårvik Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap Saknr. Tittel: 78/13 Uttalelse - Politireformen - NOU Rådmannens innstilling til VEDTAK: Leka kommune støtter uttalelse fra KS og Region Namdal med et nytt tilleggspunkt Region Namdal ønsker et politi som er en integrert del av samfunnet med en ledelsesstruktur som skaper trygghet og ivaretar nærheten til befolkning og det øvrige samfunnsapparatet (Politilovens 1 og 2). 2. Region Namdal kan ikke se at det er dokumentert at de foreslåtte endringene vil gi et bedre og mer effektiv politi, jfr. politiets rolle jfr. Politilovens 1. Region Namdal frykter derimot at den foreslåtte sentraliseringen og spesialiseringen vil føre til økt ressursbruk i sentrale organer, økt byråkratisering og dermed mindre til forebyggende og operativ virksomhet. 3. Region Namdal er opptatt av politiets arbeidsmåte i forhold til forebygging, oppfølging og samhandling med andre samfunnsaktører slik det kommer til uttrykk i Politilovens 1 og 2. Dette savnes i meldingen. 4. Den foreslåtte modellen antas gi som resultat at avstanden mellom politi og lokale samfunnsaktører blir lengre; noe som vil redusere mulighetene for å fange opp uheldige lokale utviklingstrekk på et tidlig tidspunkt. 5. Det lokale politiets rolle som sentral aktør i helsefremmende lokalsamfunn gjennom både politiråd i kommunene og SLT antar vi måtte bli skadelidende gjennom de foreslåtte endringene grunnet lang avstand mellom lokal ledelse og ledelse i politidistrikt. 6. Region Namdal etterlyser en grundig og ryddig analyse på hvorfor den økte ressurstilgangen de siste årene ikke har gitt ønsket effekt i operativ virksomhet. 7. Leka kommune vil i tillegg understreke at små samfunn trenger å bevare lensmannskontoret, bemannet som i dag av hensyn til beredskap i regionen. Lensmannskontoret har stor preventiv innvirkning på lokalsamfunnet, og deltar i forebyggende arbeid med barn- og unge. Lokal lensmann er en viktig institusjon som yter service og trygghet til innbyggerne. LEKA KOMMUNE Tove Kvaløy Konst. rådmann e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

14 Vedlagte dokumenter: Andre dokumenter ikke vedlagt: Hjemmel for vedtak: Delegasjonsreglementets kap II, 1.4. Saksutredning: Regjeringen nedsatte i november 2012 et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Utvalget la fram sin utredning 19. juni hvor det pekes på følgende 2 hovedretninger en struktur og kvalitetsreform. Strukturreformen har til hensikt å frigjøre ressurser til løsning av kjerneoppgaver og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og spesialister lokalt og regionalt. Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Tiltak som går igjen er: -Økt prioritet til politiets kjerneoppgaver -En tydelig nasjonal ledelse av politistyrkene -Tydeligere skille mellom politisk styring og faglig utøvelse -Færre politidistrikt for å gi større enheter og muliggjøre større grad av spesialisering -Færre og større tjenesteenheter for å frigjøre ressurser til innsats og beredskap -Sentral styring av teknologiporteføljen, både når det gjelder utvikling og drift -Sentralisering av fellesfunksjoner. Vurdering: Bakgrunnen for analysen ligger i Gjørvkommisjonens arbeid og de utfordringene som ble synliggjort i den sammenheng. Analysen følger opp Gjørvkommisjonen og bereder grunnen for at norsk politi nå skal organiseres og innrettes mot å kunne håndtere spesielle hendelser og katastrofer, i stedet for å være innrettet mot de mer dagligdagse kriminalitets- og trygghetsutfordringer som Norge står overfor. Etter vårt syn tar analysen i for stor grad utgangspunkt i 22. juli hendelsen som i både norsk og internasjonal sammenheng var en svært spesiell hendelse. Vi stiller derfor spørsmål om ikke analysen i større grad burde distanseres fra 22. juli som ekstremhendelse og heller se på de utfordringer knyttet til ledelse, fullmakter og kommunikasjon som er synliggjort. Dette var også utfordringer som var sentrale i St.meld.nr. 22 ( ) Det legges i svært liten grad opp til en diskusjon om hva det fremtidige politi skal være i forhold til bl.a. Politilovens 1 og 2. Paragraf 1 lyder som følger: «Ansvar og mål Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politiog lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.» Hvis vi ser på de spørsmål som er viktige for kommunene, særlig det som gjelder den lokale og regionale organiseringen av politiet (som vies stor plass) og det forebyggende arbeidet (som vies liten plass) fremstår ikke utredningen som balansert. Det kan virke som om utvalgets deltagere på forhånd har konkludert og deretter argumentert. Utvalget velger også kriterier som favoriserer store regioner og en prosessuell og ledelsesmessig tilnærming om rolle og effektivitet savnes. Det savnes også en diskusjon om politiet som samfunnsaktør og om hvordan forebyggende holdnings- og relasjonsskapende arbeid skal ivaretas for å forebygge kriminalitet. Det savnes videre en diskusjon om hvordan politiet i fremtiden skal bidra til trygge lokalsamfunn i hele landet sammen med andre samfunnsaktører i bl.a. et Folkehelseperspektiv. e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

15 Bare det faktum at kriminaliteten har gått nedover i Norge de siste 10 årene (tross åpnere grenser, økt innvandring og urbanisering) skulle tilsi at det er mange sider positive sider ved dagens organisering. Ikke minst må dette gjelde hvordan politiet lokalt, i tett samarbeid med kommunene, har innrettet det forebyggende arbeidet. Rapporten peker på at antall lovbrudd går ned mens den alvorlige grenseoverskridende organiserte kriminaliteten øker. I dette bildet ser svaret ut til også å være sentralisering av ressurser og spesialisering. Det hevdes imidlertid i debatten at denne kriminaliteten i det alt vesentlig har lokale nettverk, den er vinningsbasert(smugling) og har sammenheng med annen lokal aktivitet. Prof. Larsson (politihøgskolen) sier i et intervju med Dag og Tid den 12. juli følgende: «Det meste av den organiserte kriminaliteten er det dessutan ufruktbart å skilje frå annan kriminell aktivitet. Sakene vert best førebygde med lokalkunnskap, noko med andre svenske røynsler syner»(sitat slutt) Utvalget drøfter responstid, men betydning av lokalkunnskap og det tette samarbeidet med kommunene vies liten plass. Geografi og responstid henger sammen. Responstid ved utrykning er en ting, men også faktisk kjøretid for innbyggere som trenger politiets tjenester(levere anmeldelser, bekymringssamtaler osv.). Eksempelvis kan nevnes at responstid for Grong Sørli er 90 min og fra Kolvereid til Leka er 52 min. Responstid og trygghet er viktig for det enkelte menneske og det enkelte lokalsamfunn uansett størrelse. For å bygge tillit slik at politiet kan ha en positiv kommunikasjon med bl. a ungdom, og, foreldre/omsorgspersoner må det satses på relasjonsbygging og ufarliggjøring. Dette krever et nærpoliti med lik tilgjengelighet i alle landets kommuner. Spørsmålet blir: Får vi mer nærpoliti av å sentralisere? Kanskje er resultatet flere bilpatruljer, mindre lokalkunnskap og til syvende og sist et fjernpoliti. For Politianalysen er det en målsetting å bygge på og videreutvikle lokalkunnskap. Med en langt sterkere operativ styring fra en fjerntliggende sentral operasjonssentral, som skal håndtere store mengder informasjon, er det imidlertid en åpenbar risiko for at lokalkunnskapen fortrenges. Det er også en bekymring at analysen foreskriver en sterk sentralisering av myndighet uten at det er sannsynliggjort at dette vil gi effekt. I den forrige politireformen(st.meld.nr ) ble antall politidistrikter endret fra 54 til 27. Denne reformen skulle også skape mer effektive og robuste distrikter. Spørsmålet er om det har skjedd? Rapporten peker på at befolkningen ikke får så god polititjeneste som ressursinnsatsen skulle tilsi. Ressurstilgangen de seinere årene har vært god med en realvekst 30 % ( ). Det er derfor grunn til å spørre om mangelen på effekt noe å gjøre med målstyring, kontroll, rapportering (NPM), ledelse osv. å gjøre? Uansett så har det norske samfunn ikke sett økt operativ effekt av denne økningen. Både Danmark og England har hatt sine reformer med sterk sentralisering. I England er man i gang med å desentralisere organisasjonen iflg. Prof. Paul Larsson ved politihøgskolen(dag og tid 12. juli 2013). Dansk forskning viser stadig større misnøye med politiet. «Den faldende tilfredshed med kontakten med lokalpolitiet viser måske nettop, at man i forberedelsene af reformen har forsømt at sætte sig i borgerens sted, siger professor Flemming Balvig v/københavns universitet (Pressemelding okt. 2011). Det hefter derfor, på den bakgrunn, en betydelig usikkerhet om en struktur slik det er foreslått vil føre til et mer synlig politi og et politi med ressurser til samhandling med andre samfunnsaktører (kommunene). Strukturer, slik det er beskrevet, har ofte den egenskapen at den forsterkes og byråkratiseres i den betydning at økt fokus på beredskap avdekker nye behov for tiltak. Dette vil ganske enkelt medføre at ressurser brukes opp på bekostning av forebygging. Politidirektoratet (POD) mener at det politifaglige skal være overordnet. Hvis vi ser på de forhold som er avdekket (Gjørv-kommisjonen) og den sterke kritikken som Politianalysen retter mot egen etat så er det en viss usikkerhet om POD skal ha beslutningsmyndighet i lokale strukturspørsmål. Konklusjon / tilråding: Leka kommune støtter uttalelse fra KS og Region Namdal med et nytt tilleggspunkt 7. e-post: post@leka.kommune.no Telefaks

16 1. Region Namdal ønsker et politi som er en integrert del av samfunnet med en ledelsesstruktur som skaper trygghet og ivaretar nærheten til befolkning og det øvrige samfunnsapparatet (Politilovens 1 og 2). 2. Region Namdal kan ikke se at det er dokumentert at de foreslåtte endringene vil gi et bedre og mer effektiv politi, jfr. politiets rolle jfr. Politilovens 1. Region Namdal frykter derimot at den foreslåtte sentraliseringen og spesialiseringen vil føre til økt ressursbruk i sentrale organer, økt byråkratisering og dermed mindre til forebyggende og operativ virksomhet. 3. Region Namdal er opptatt av politiets arbeidsmåte i forhold til forebygging, oppfølging og samhandling med andre samfunnsaktører slik det kommer til uttrykk i Politilovens 1 og 2. Dette savnes i meldingen. 4. Den foreslåtte modellen antas gi som resultat at avstanden mellom politi og lokale samfunnsaktører blir lengre; noe som vil redusere mulighetene for å fange opp uheldige lokale utviklingstrekk på et tidlig tidspunkt. 5. Det lokale politiets rolle som sentral aktør i helsefremmende lokalsamfunn gjennom både politiråd i kommunene og SLT antar vi måtte bli skadelidende gjennom de foreslåtte endringene grunnet lang avstand mellom lokal ledelse og ledelse i politidistrikt. 6. Region Namdal etterlyser en grundig og ryddig analyse på hvorfor den økte ressurstilgangen de siste årene ikke har gitt ønsket effekt i operativ virksomhet. 7. Leka kommune vil i tillegg understreke at små samfunn trenger å bevare lensmannskontoret, bemannet som i dag av hensyn til beredskap i regionen. Lensmannskontoret har stor preventiv innvirkning på lokalsamfunnet, og deltar i forebyggende arbeid med barn- og unge. Lokal lensmann er en viktig institusjon som yter service og trygghet til innbyggerne. e-post: post@leka.kommune.no Telefaks