Møteinnkalling. Namsos formannskap. Tilleggssakliste. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Namsos formannskap Møtested: Formannskapssalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 12:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på e-post tine-nermark.johnsen@namsos.kommune.no eller telefon / Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Tilleggssakliste Sakliste Utvalgssaksnr PS 57/13 PS 58/13 PS 59/13 Innhold Robrygga Eiendomsselskap AS - søknad om kjøp av areal Politianalysen - uttalelse fra Namsos kommune Etablering av Norsk Laksesenter (NLS) uttalelse fra Namsos kommune - tilleggssak Namsos, Morten Stene/sign. Ordfører Tine Nermark Johnsen/sign. møtesekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 57/13 PS 58/13 PS 59/13 Innhold Robrygga Eiendomsselskap AS - søknad om kjøp av areal Politianalysen - uttalelse fra Namsos kommune Etablering av Norsk Laksesenter (NLS) uttalelse fra Namsos kommune - tilleggssak

3 Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Robrygga Eiendomsselskap AS - søknad om kjøp av areal Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 57/ Rådmannens innstilling Namsos kommune tilbyr Robrygga Eiendomsselskap AS å kjøpe ca. 606 m 2 av kommunal grunn som skal benyttes til opparbeidelse av nye p-plasser. Kjøpesummen er kr ,-, i tillegg dekker kjøper kostnadene med oppmåling, kartforretning og tinglysning. Det omsøkte areal sammenføyes med gnr. 65, bnr i Namsos. Inntektene godskrives: 0xxx Gjennomføring av salget forutsetter at det på forhånd er gitt nødvendig tillatelse etter plan- og bygningsloven. Hjemmel for vedtaket er: Iht. kommunens delegasjonsreglement fra kommunestyre til formannskapet pkt. 4.1.

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Robrygga Eiendomsselskap AS - søknad om kjøp av areal I / Søknad om kjøp av areal Robrygga Eiendomsselskap AS Vedlegg 1 Situasjonskart 2 Oversiktskart dagens parkering 3 Reguleringskart 4 Reguleringsbestemmelser 5 Forslag nye parkeringsplasser Saksopplysninger Namsos kommune ga i medhold av plan- og bygningsloven 20-1 rammetillatelse for ombygging og midlertidig bruksendring fra lager til næring-/kontorformål i 1. etasje på eiendommen gnr. 65, bnr. 1679, snr. 1 Robrygga Eiendomsselskap AS, 7800 Namsos med varighet til Tiltaket omfatter innvendige ombygginger av ca. 290m² i deler av 1. etasje til lokaler for øyelege og fysioterapi. Forutsetningene for vedtaket fra byggesak er som følger mht. opparbeidelse av parkeringsplasser: Parkering Namsos kommune har vedtekter til plan- og bygningsloven 69 nr. 3. I vedtekten er det satt krav til antall parkeringsplasser ulike aktiviteter utløser. Administrasjonen er kommet til at bygget samlet sett, med de aktiviteter som finnes per i dag og den omsøkte bruksendringen, vil utløse krav til 39 parkeringsplasser. I vedtektene er det krav om at parkeringsplassene må være på egen grunn, eller fellesareal. Det er ved tidligere anledninger frikjøpt 10 parkeringsplasser. Ved frikjøp av parkeringsplasser blir det ikke stilt krav om hvor disse parkeringsplassene befinner seg. Kravene etter parkeringsvedtektene blir etter dette at tiltakshaver må ha 29 parkeringsplasser på egen grunn eller fellesareal. Ansvarlig søker har kommet med et forslag til opparbeidelse av parkeringsplasser mot adkomstvei til robrygga og mot strandpromenaden. Tiltakshaver er ikke grunneier på område det foreslås opparbeidet parkeringsplasser ved adkomstvei. Tiltakshaver opplyser om at det er fremmet forespørsel om erverv av dette arealet. Da tiltakshaver ikke har hjemmel til grunn per i dag, kan kommunen avvise byggesøknaden, jfr pbl Det følger av ordlyden kan, at det er opp til kommunens frie skjønn hvorvidt en søknad skal avvises eller ei. Det er imidlertid viktig å presisere at en eventuell tillatelse etter plan- og bygningsloven ikke gir noen privatrettslige rettigheter. Dersom tilleggsarealet skal

5 erverves, må hjemmelshaver søke om å få dette fradelt etter plan- og bygningsloven på ordinær måte. Tiltakshaver er heller ikke hjemmelshaver av det areal som foreslås opparbeidet til parkeringsareal mot strandpromenaden. Arealet er her ikke opparbeidet i henhold til reguleringsplan. Det er per i dag et grønt areal på dette området, samt et minnesmerke. Administrasjonen er av den oppfatning at det er uheldig å opparbeide parkeringsareal så nært dette området som vist i reguleringsplan. En løsning skissert av ansvarlig søker i utomhusplan av vil være et bedre alternativ etter rådmannens vurdering. Da parkeringsplassene mot adkomstvei er medregnet i krav til parkering, er dette forutsatt erverv av tilleggsareal. Dersom det ikke lykkes tiltakshaver å erverve dette arealet, og sammenføye dette med gnr/bnr 65/1679, anses ikke kravet til parkering å være oppfylt. Det presiseres fra administrasjonen at erverv av tilleggsareal er av privatrettslig karakter, og at midlertidig tillatelse til bruksendring følger av plan- og bygningsloven, som er utøvelse av offentlig myndighet. En eventuell tillatelse etter plan- og bygningsloven gir ikke privatrettslige rettigheter. Dersom krav til parkering ikke er oppfylt på egen grunn eller fellesareal innen , anses ikke vilkårene for brukstillatelsen å være oppfylt, og tillatelsen faller bort. Søknad om kjøp av tilleggsareal ca. 606 m 2 Robrygga Eiendomsselskap AS søker om å kjøpe ca. 606m 2 tilleggsareal slik at de kan innfri kravet om 29 p-plasser på egen grunn eller fellesareal på Vestre havn. Arealet som de søker om å få kjøpe ligger nord for eiendommen. Situasjonskartet som ligger ved som vedlegg til saken viser at de eier arealet som selve bygget står på samt en trekant nord for bygget. Vedlegg no. 5 til saken viser hvordan de tenker å anlegge de nye p-plassene. 21 nye p-plasser etableres nord for bygget og 4 nye p-plasser på sørsiden av eksisterende parkeringsområde mot grøntarealet/ strandpromenaden. I tillegg beregnes 4 eksisterende p-plasser på fellesareal inn i kravet på 29 p- plasser. De 21 p-plassene som er planlagt nord for bygget skal bygges iht normen for p-plasser. Dvs. at de skal være min. 5 m lang og 2,5 m bred. Det kan synes som om det blir trangt mellom robrygga og eksisterende gate, men det er mulig å anlegge p-plasser der. De benytter området i dag til parkering, man arealet er ikke opparbeidet. Det er utbyggers ansvar å dokumentere tilstrekkelig areal i forhold til veg ned til Robrygga. Ut fra foreliggende planer og skisser som ligger ved søknaden kan det opparbeides 21 nye p- plasser nord for bygget. I tillegg skal det opparbeides 4 nye p-plasser foran robrygga slik at kravet til 29 p-plasser innfris, på egen grunn eller fellesareal. Arealet som omsøkes er iht. reguleringsplanen regulert som gater/fortau. Dette er tidligere vurdert av BKO ifbm. rammetillatelsen og det er ikke krav om søknad om dispensasjon. Det legges til grunn en pris på kr 500,- pr. m 2 som er tilsvarende pris som er brukt ifbm. salg av grunn i sentrumsområdene. Det gir en salgssum på kr ,-. Endelig areal og salgssum fastsettes etter oppmåling. Kjøper må i tillegg dekke kostnadene med fradelingen, herunder kostnader ifbm. oppmåling, kartforretning, tinglysning osv. Tilleggsarealet sammenføyes med gnr. 65, bnr i Namsos kommune. Vurdering Det siste vedtaket fra byggesaksavd. ifbm. bruksendring fra lager til nærings-/kontorformål i 1. etg. utløser kravet til ytterligere parkeringsareal i tilknytning til virksomheten. Tillatelse til

6 bruksendring er gitt midlertidig fram til Dersom tiltakshaver ikke har ervervet tilleggsareal og sammenføyd dette med gnr. 65, bnr innen denne datoen, ansees ikke kravet til parkering jfr. parkeringsvedtektene å være oppfylt. De endringer som er gjennomført de siste årene i bygget utløser krav til 39 parkeringsplasser. Det er tidligere frikjøpt 10 plasser. Netto p-plasser som de må ha på egen grunn eller fellesareal er 29 p-plasser. Formannskapet må ta stilling til om kommunen skal selge det omsøkte arealet på ca. 606m 2. Deretter må hjemmelshaver Namsos kommune søke om fradeling etter plan- og bygningsloven på ordinær måte. Det forutsettes at Robrygga Eiendomsselskap AS opparbeider de 4 nye p- plassene mot grøntarealet/strandpromenaden som ligger på kommunal grunn for egen regning. Miljømessig vurdering I dag benyttes det omsøkte arealet nord for næringseiendommen som parkeringsareal. Når området opparbeides vil utnyttelsesgraden bli vesentlig bedre, det forutsettes asfaltering, merking/eventuelt kantstein som senkes ned som skiller gate og parkeringsareal. Det blir en oppgradering av hele området i forhold til gate-/parkeringsarealene. Trafikksikkerhetsmessig er dette et område som har betydelig innslag av biltrafikk i dag. Sambruken av området mot Rock City, kino osv. fungerer etter intensjonene i og med at aktiviteten på Robrygga foregår på dagtid og aktiviteten i Rock City i stor grad foregår på kveldstid. En gjennomføring av tiltaket som beskrevet ovenfor vil ikke gi endringer i trafikksikkerheten i forhold til dagens trafikkmønster.

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Politianalysen - uttalelse fra Namsos kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 58/ Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune ønsker et politi som er en integrert del av samfunnet med en ledelsesstruktur som skaper trygghet og ivaretar nærheten til befolkning og det øvrige samfunnsapparatet (Politilovens 1 og 2). 2. Namsos kommune kan ikke se at det er dokumentert at de foreslåtte endringene vil gi et bedre og mer effektiv politi, jfr. politiets rolle jfr. Politilovens 1. Namsos kommune frykter derimot at den foreslåtte sentraliseringen og spesialiseringen vil føre til økt ressursbruk i sentrale organer, økt byråkratisering og dermed mindre til forebyggende og operativ virksomhet. 3. Namsos kommune er opptatt av politiets arbeidsmåte i forhold til forebygging, oppfølging og samhandling med andre samfunnsaktører slik det kommer til uttrykk i Politilovens 1 og 2. Dette savnes i meldingen. 4. Den foreslåtte modellen antas gi som resultat at avstanden mellom politi og lokale samfunnsaktører blir lengre; noe som vil redusere mulighetene for å fange opp uheldige lokale utviklingstrekk på et tidlig tidspunkt. 5. Det lokale politiets rolle som sentral aktør i helsefremmende lokalsamfunn gjennom både politiråd i kommunene og SLT antar vi måtte bli skadelidende gjennom de foreslåtte endringene grunnet lang avstand mellom lokal ledelse og ledelse i politidistrikt. 6. Namsos kommune etterlyser en grundig og ryddig analyse på hvorfor den økte ressurstilgangen de siste årene ikke har gitt ønsket effekt i operativ virksomhet. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjon fra kommunestyre til formannskap 2.1.

19 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer - Høring I Politianalysen - Invitasjon til høringsmøter S Politianalysen - uttalelse fra Namsos kommune Justis- og beredskapsdepartementet Justisdepartementet Saksopplysninger Saken er oversendt til Namsos kommune fra KS med utgangspunkt i behandling i Region Namdal den Lenker til høringsbrevet og analysen er satt inn til slutt i saksutredningen. Oversendelsen: Regjeringen nedsatte i november 2012 et utvalg for å analysere utfordringene i norsk politi. Analysen skulle peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsning og mer effektiv ressursbruk i politiet. Utvalget la fram sin utredning 19. juni hvor det pekes på følgende 2 hovedretninger en struktur og kvalitetsreform. Strukturreformen har til hensikt å frigjøre ressurser til løsning av kjerneoppgaver og legge forutsetninger for et kompetent og robust lokalt politi samt robuste fagmiljøer og spesialister lokalt og regionalt. Kvalitetsreformen har som formål å utvikle et kunnskapsbasert og effektivt politi med evne til kontinuerlig forbedring og utvikling. Tiltak som går igjen er: -Økt prioritet til politiets kjerneoppgaver -En tydelig nasjonal ledelse av politistyrkene -Tydeligere skille mellom politisk styring og faglig utøvelse -Færre politidistrikt for å gi større enheter og muliggjøre større grad av spesialisering -Færre og større tjenesteenheter for å frigjøre ressurser til innsats og beredskap -Sentral styring av teknologiporteføljen, både når det gjelder utvikling og drift -Sentralisering av fellesfunksjoner. Vurdering Bakgrunnen for analysen ligger i Gjørvkommisjonens arbeid og de utfordringene som ble synliggjort i den sammenheng. Analysen følger opp Gjørvkommisjonen og bereder grunnen for at norsk politi nå skal organiseres og innrettes mot å kunne håndtere spesielle hendelser og katastrofer, i stedet for å

20 være innrettet mot de mer dagligdagse kriminalitets- og trygghetsutfordringer som Norge står overfor. Etter vårt syn tar analysen i for stor grad utgangspunkt i 22. juli hendelsen som i både norsk og internasjonal sammenheng var en svært spesiell hendelse. Vi stiller derfor spørsmål om ikke analysen i større grad burde distanseres fra 22. juli som ekstremhendelse og heller se på de utfordringer knyttet til ledelse, fullmakter og kommunikasjon som er synliggjort. Dette var også utfordringer som var sentrale i St.meld.nr. 22 ( ) Det legges i svært liten grad opp til en diskusjon om hva det fremtidige politi skal være i forhold til bl.a. Politilovens 1 og 2. Paragraf 1 lyder som følger: «Ansvar og mål Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten. Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.» Hvis vi ser på de spørsmål som er viktige for kommunene, særlig det som gjelder den lokale og regionale organiseringen av politiet (som vies stor plass) og det forebyggende arbeidet (som vies liten plass) fremstår ikke utredningen som balansert. Det kan virke som om utvalgets deltagere på forhånd har konkludert og deretter argumentert. Utvalget velger også kriterier som favoriserer store regioner og en prosessuell og ledelsesmessig tilnærming om rolle og effektivitet savnes. Det savnes også en diskusjon om politiet som samfunnsaktør og om hvordan forebyggende holdnings- og relasjonsskapende arbeid skal ivaretas for å forebygge kriminalitet. Det savnes videre en diskusjon om hvordan politiet i fremtiden skal bidra til trygge lokalsamfunn i hele landet sammen med andre samfunnsaktører i bl.a. et Folkehelseperspektiv. Bare det faktum at kriminaliteten har gått nedover i Norge de siste 10 årene (tross åpnere grenser, økt innvandring og urbanisering) skulle tilsi at det er mange sider positive sider ved dagens organisering. Ikke minst må dette gjelde hvordan politiet lokalt, i tett samarbeid med kommunene, har innrettet det forebyggende arbeidet. Rapporten peker på at antall lovbrudd går ned mens den alvorlige grenseoverskridende organiserte kriminaliteten øker. I dette bildet ser svaret ut til også å være sentralisering av ressurser og spesialisering. Det hevdes imidlertid i debatten at denne kriminaliteten i det alt vesentlig har lokale nettverk, den er vinningsbasert(smugling) og har sammenheng med annen lokal aktivitet. Prof. Larsson (politihøgskolen) sier i et intervju med Dag og Tid den 12. juli følgende: «Det meste av den organiserte kriminaliteten er det dessutan ufruktbart å skilje frå annan kriminell aktivitet. Sakene vert best førebygde med lokalkunnskap, noko med andre svenske røynsler syner»(sitat slutt) Utvalget drøfter responstid, men betydning av lokalkunnskap og det tette samarbeidet med kommunene vies liten plass. Geografi og responstid henger sammen. Responstid ved utrykning er en ting, men også faktisk kjøretid for innbyggere som trenger politiets tjenester(levere anmeldelser, bekymringssamtaler osv.). Eksempelvis kan nevnes at responstid for Grong Sørli er 90 min og fra Kolvereid til Leka er 52 min. Responstid og trygghet er viktig for det enkelte menneske og det enkelte lokalsamfunn uansett størrelse.

21 For å bygge tillit slik at politiet kan ha en positiv kommunikasjon med bl. a ungdom, og, foreldre/omsorgspersoner må det satses på relasjonsbygging og ufarliggjøring. Dette krever et nærpoliti med lik tilgjengelighet i alle landets kommuner. Spørsmålet blir: Får vi mer nærpoliti av å sentralisere? Kanskje er resultatet flere bilpatruljer, mindre lokalkunnskap og til syvende og sist et fjernpoliti. For Politianalysen er det en målsetting å bygge på og videreutvikle lokalkunnskap. Med en langt sterkere operativ styring fra en fjerntliggende sentral operasjonssentral, som skal håndtere store mengder informasjon, er det imidlertid en åpenbar risiko for at lokalkunnskapen fortrenges. Det er også en bekymring at analysen foreskriver en sterk sentralisering av myndighet uten at det er sannsynliggjort at dette vil gi effekt. I den forrige politireformen(st.meld.nr ) ble antall politidistrikter endret fra 54 til 27. Denne reformen skulle også skape mer effektive og robuste distrikter. Spørsmålet er om det har skjedd? Rapporten peker på at befolkningen ikke får så god polititjeneste som ressursinnsatsen skulle tilsi. Ressurstilgangen de seinere årene har vært god med en realvekst 30 % ( ). Det er derfor grunn til å spørre om mangelen på effekt noe å gjøre med målstyring, kontroll, rapportering (NPM), ledelse osv. å gjøre? Uansett så har det norske samfunn ikke sett økt operativ effekt av denne økningen. Både Danmark og England har hatt sine reformer med sterk sentralisering. I England er man i gang med å desentralisere organisasjonen iflg. Prof. Paul Larsson ved politihøgskolen(dag og tid 12. juli 2013). Dansk forskning viser stadig større misnøye med politiet. «Den faldende tilfredshed med kontakten med lokalpolitiet viser måske nettop, at man i forberedelsene af reformen har forsømt at sætte sig i borgerens sted, siger professor Flemming Balvig v/københavns universitet (Pressemelding okt. 2011). Det hefter derfor, på den bakgrunn, en betydelig usikkerhet om en struktur slik det er foreslått vil føre til et mer synlig politi og et politi med ressurser til samhandling med andre samfunnsaktører (kommunene). Strukturer, slik det er beskrevet, har ofte den egenskapen at den forsterkes og byråkratiseres i den betydning at økt fokus på beredskap avdekker nye behov for tiltak. Dette vil ganske enkelt medføre at ressurser brukes opp på bekostning av forebygging. Politidirektoratet (POD) mener at det politifaglige skal være overordnet. Hvis vi ser på de forhold som er avdekket (Gjørv-kommisjonen) og den sterke kritikken som Politianalysen retter mot egen etat så er det en viss usikkerhet om POD skal ha beslutningsmyndighet i lokale strukturspørsmål Politianalysen på nett: Høringsbrevet: Miljømessig vurdering Ingen miljøaspekter

22 Namsos kommune Rådmann i Namsos Saksmappe: 2013/ Saksbehandler: Ketil Sørvig Saksframlegg Etablering av Norsk Laksesenter (NLS) - uttalelse fra Namsos kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 59/ Rådmannens innstilling 1. Namsos kommune er bekymret for den generelle tilbakegangen i villaksbestandene, og ser meget positivt på etablering av Norsk Laksesenter, som bør være representert i landets fire regioner og en ideell geografisk spredning med lokalitetene Tana, Namsos, Lærdal og Agder. 2. Namsos kommune mener at Norsk laksesenter må bygge på eksisterende kompetansesentra, og fullfinansieres som foreslått. KLV i Namsos er den lokalitet som er best egnet som utgangspunkt for etablering av NLS-midt bl.a. pga. følgende: Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø (KLV) i Namsos kan beskrives slik: - 10 års erfaring med drift av kompetansesenter. - Landets eneste faste møteplass for de viktigste lakseinteressene. - Landets eneste SNO-ansatte naturveileder villaks er tilknyttet KLV sterk kompetansegruppe. - Er etablert midt i landet ved ett av landets største laksevassdrag, i kommunen med mest sjølaksefiske og ved ett av landets mest oppdrettsintensive områder. - Ansatte med lang og bred erfaring og med god rolleforståelse. - Har en øy integritet. - Stort nasjonalt kontaktnett innen forskning, forvaltning, politikk, formidling og næringer. - Har rollen som Nasjonalt ombud for villaksen, og ligger ved munningen av et nasjonalt laksevassdrag innerst i en nasjonal laksefjord. - Har bidratt til mye forskningsaktivitet av nasjonal verdi. - Bred kontaktflate med allmennheten fra aviskronikker til naturveiledning av barn og unge. - Etablert og godt besøkt hjemmeside. - Etablert som viktig faglig støtte for offentlige virksomheter som SNO, grunn- og videregående skoler, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og kommuner. 3. Namsos kommune ønsker å bidra positivt i etablering og drift av NLS, og kan stille med kandidat til NLS styre. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjon etter kommuneloven 8 nr. 3

23 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Etablering av Norsk Laksesenter (NLS) - uttalelse fra Namsos kommune Saksopplysninger Formålet med saken er å få avgitt en uttalelse fra Namsos kommune i sak om etablering av Norsk Laksesenter. Etableringen med fire regionale avdelinger har ført til en lokaliseringsdebatt i Midt- Norge, og Namsos bør avgi uttalelse. Saken er drøftet mellom ordfører Morten Stene og leder for KLV i Namsos, Frode Staldvik. Namsos må velges som lokalitet for en av de fire regionale enhetene i et fremtidig Norsk Laksesenter (NLS). Kommunene har frist med uttalelse 10. oktober. Bakgrunn Den atlantiske villaksen er i sterk tilbakegang og Norge har et spesielt internasjonalt bevaringsansvar. Miljødirektoratet (DN) oppnevnte i mars 2013 en prosjektgruppe med representanter fra ulike deler av landet for å utrede etablering av Norsk Laksesenter (NLS). Frist for å levere sluttrapport til DN var 1. juli att 3 møter. Hovedvekten i rapporten er lagt på laks, men også sjøørret og sjørøye er inkludert i utredningen. Rammen for arbeidet ble trukket opp i notat fra DN datert 21/ Prosjektgruppa har vurdert mål, innhold, oppgaver, geografiske enheter, organisering og kostnader knyttet til et framtidig NLS. Prosjektgruppa har tatt utgangspunkt i at NLS skal bli et nytt og viktig verktøy i arbeidet for å bevare villaksen, ved at formidling av relevant kunnskap styrkes, regionaliseres og blir mer tilgjengelig. NLS skal utvikles med bakgrunn i de eksisterende kompetansesentrene for villaks; Norsk Villaksenter (Lærdal), Kunnskapssenter for laks og vannmiljø (Namsos) og det planlagte Joddu (Tana). Utredningen anbefaler at Norsk Laksesenter (LNS) etableres med 4 geografiske enheter med arbeidsoppgaver som består av en felles grunnpakke, og der de ulike enhetene i tillegg har forskjellige hovedoppgaver med utgangspunkt i geografiske ulikheter når det gjelder lokale utfordringer og muligheter for villaksen. - NLS-Sør: forsuring, kalking, reetablering, landbruksforurensning. - NLS-Vest: Gyrodactylus salaris og bekjempelse, sykdommer, sjøørret, studier av levende villaks. - NLS-Midt: Effekter av vassdragsreguleringer og fysiske inngrep. Interaksjoner (gjensidige påvirkninger) mellom villaks og akvakultur. - NLS-Nord: Tradisjons- og kulturbetinget fangst av laksefisk, effekter av beskatning i elv og sjø, grenseoverskridende samarbeid, sjørøye. NLS blir stiftet av staten ved Miljøverndepartementet. NLS blir etablert som en felles stiftelse med et felles styre for de fire enhetene. Det er blant annet foreslått at vertskommunene stiller med en representant hver til styret.

24 Konklusjonene i Utredningen er enstemmig. Vurdering For Namsos kommune er det naturlig å se Namsos som et av de fire NLS-sentrene som utredningen anbefaler. Det er naturlig at etableringen skjer med utgangspunkt i Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø som allerede er etablert i Namsos. En slik vurdering støttes opp av samstemmigheten det er mellom de hovedoppgaver utredningen peker på for NLS-midt, og det fokus KLV i Namsos har hatt frem til i dag. Det er nå flere som argumenterer sterkt for både Gaula og Nidelva som sted for lokalisering. Det er derfor viktig at Namsos kommer på banen med et sterkt bidrag i lokaliseringsdebatten. I forhold til vedtaket pkt. 3 om å bidra til etablering og drift av NLS er det her ikke snakk om økonomisk bistand, men i forhold til å være tilrettelegger, døråpner og å yte praktisk bistand. Evt. søknad om økonomisk støtte må behandles av kommunen i hvert enkelt tilfelle på ordinær måte. Konklusjon Namsos kommune bør avgi uttalelse.