FolkogforsVar Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FolkogforsVar Nr. 4 2011"

Transkript

1 FolkogforsVar Nr Afrikas fremtidshåp

2 Kjære leser Høsten er kommet, og det er på tide med en ny sesong med konferanser og faglig påfyll. Du finner en liste over steder og datoer litt lenger bak i bladet. Jeg håper vi ser riktig mange av dere i høst! F F Sommeren 2011 ble dramatisk. Fredag den 22.juli rystet Norge i grunnvollene. Vil det bli varige endringer i samfunnet vårt på grunn av dette? Det er i alle fall sikkert at det har blitt et nytt fokus på beredskap og samfunnssikkerhet i landet vårt. I nærmere ett år framover skal 22.juli-kommisjonen utføre sitt granskningsarbeid, og en rapport vil komme i august neste år. Dette nummeret av bladet retter først og fremst blikket ut i verden. Afrika er et stort kontinent. Vi har forsøkt å sette søkelyset på en del av de land og konflikter det huser, i tillegg til et generelt overblikk på utviklingen på kontinentet. God lesning! Monica K. Mattsson Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på Opplag: Pr. september 2011: eks. innhold Artikler: 22. juli 2011 s. 3 På søken etter selvstendig fremtid s. 4-5 Et land i krise s. 6-7 Libyas nye liv s. 8-9 Afrika s Hvor fartøy flyte kan, der er han første mann s Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 17 og 18 Folk om forsvar s. 16 Organisasjonsstoff s. 19 Info-publikasjoner s. 20 De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Stor organisasjon med liten slagkraft? s Telefon: Tlf: Telefax: Oppslaget: African Union; (AU) har som mål å fremme enighet og samarbeid mellom afrikanske stater. Et viktig forum med stor betydning i afrikansk politikk. På toppmøtet den i Durban ble det vedtatt å legge ned Organisasjon for afrikansk enhet, og etablere en ny og vital økonomisk organisasjon kalt Afrikansk union (AU). Det tas sikte på å etablere en domstol og sentralbank. Hovedkvarter i Addis Abeba i Etiopia. Internett adresse: E-post-adresse: Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad Redaksjon: Harald B. Borchgrevink E-post red.: Forsiden Afrika har mange utfordringer; fattigdom, sult, kriger og konflikter. Kontinentet har blitt plyndret og plaget. Men er det nå lov å håpe på en positiv utvikling og en bedre fremtid for Afrika? Bildet ble tatt 13.april 2011 i Ghana i forbindelse med det norske kronprinsparets besøk i landet. Foto: Lise Åserud/ Scanpix FolkogforsVar Nr ISSN Grafisk produksjon: Layout: punkt&prikke Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Sitatet Jeg drømmer om et Afrika som har fred med seg selv. - Nelson Mandela Afrikas fremtidshåp

3 Folk og forsvar 60 år juli 2011 Dagen som endret Norge. I et sommerstille regjeringskvartal gjør de siste gjenværende seg klar for helgen, og kanskje starten på ferien. På en fredelig øy sitter politisk engasjerte ungdommer og diskuterer, spiller gitar og knytter nye vennskap. Muligens kribler det i magen av en begynnende sommerflørt. Men idyllen tar brått slutt. Den 23.juli våknet vi alle opp til et litt annerledes Norge. 77 mennesker mistet livet denne blodige julidagen 33 av dem var barn under 18 år. Et hundretalls mennesker er fysisk skadet, noen av dem for livet. Omfanget av de psykiske skadene er det for tidlig å si noe om ennå. Hele Norge er berørt, ofrene kom fra lokalsamfunn over hele landet. Hva gjør dette med samfunnet vårt? Den umiddelbare reaksjonen var varm, samlende, empatisk. Vi gikk i rosetog, tente lys, strakte ut hånden til mennesker vi vanligvis ikke la merke til. Mange trodde at valgdeltakelsen ved årets kommune- og fylkestingsvalg kom til å bli rekordhøy. Mer demokrati er vårt svar, ble det sagt. Men det viste seg å ikke stemme. Vi snakker varmt om demokratiet i Norge. Et demokrati fordrer også noe av sine innbyggere. Vi må ta et ansvar for samfunnet vårt, gjøre oss opp en mening om hvordan vi ønsker det skal fungere. Hvilke saker som skal prioriteres. Hvilke verdier som er viktigst. Nesten fire av ti nordmenn mente dessverre ikke at demokratiet var viktig nok til at de ønsket å bruke stemmeretten sin. Er det et tegn på at hverdagen har begynt å falle tilbake til normalen? I høst er det også ti år siden terrorangrepene på New York og Washington DC. Nærmere menneskeliv gikk tapt. For ofrenes nærmeste pårørende er ikke ti år spesielt lang tid. De av oss som fikk med seg overføringen av minneseremonien på Ground zero hørte fortsatt sorgen i stemmene, leste den i ansiktene når den uendelige navnelisten ble lest opp. De har gått den lange, tunge veien som de pårørende etter 22.juli så vidt har begynt på. Og verden endret seg den høstdagen for ti år siden. Varme og patriotisme preget også det amerikanske folket etter terrorhandlingen. Men også sjokk over at noe slikt kunne skje, fulgt av krav om bedre sikkerhetsrutiner og om gjengjeldelse overfor terroristene. Den 7. oktober 2001 ble Operasjon Enduring Freedom innledet. USA, støttet av en del andre allierte, deriblant Norge, gikk inn i Afghanistan for å få tak i de ansvarlige for terrorangrepene, og å styrte Talibanregimet, som hadde stilt landet til rådighet for al-qaidas treningsleire. Konflikten ble lang. Kostnadene også i menneskeliv har vært store. Hverdagslivet her hjemme er også endret. Mindre tilgjengelighet i offentlige bygg, adgangskontroll, sikkerhetssjekker, køer på flyplasser. Og kanskje en økt mistenksomhet overfor andre mennesker, som ser ut til å være utenfor normen? Hendelsene i USA og Norge er selvfølgelig ulike, ikke bare av omfang. Forskjellen er stor mellom et plutselig inferno som oppstår når flyene treffer bygningene, og de senere raser og den langsomme, kaldblodige nedslaktningen av livredde ungdommer, som så drapsmannen i øynene. Terrorangrepet i USA kom utenfra. Gjerningsmennene tilhørte et stort internasjonalt nettverk. Det skulle nærmere ti år med krigføring og intens etterretning til, før hovedmannen Osama bin Laden omsider ble fanget og drept tidligere i sommer. Denne situasjonen nørte naturligvis opp under oss og dem - holdningene. Anders Behring Breivik, derimot, var en av oss, og opererte etter alle solemerker alene. Vi kan ikke peke på de andre. Det er nedsatt en kommisjon som skal granske alle sider ved tragedien den 22. juli. Dette er et viktig og meningsfylt arbeid. Kanskje kunne ting ha vært gjort annerledes. Kanskje er det nødvendig å ruste opp flere sider av samfunnsberedskapen for å lettere kunne håndtere andre krevende situasjoner som kan oppstå. Kjøpe mer utstyr, ansette flere mennesker, gi dem bedre trening. Men ikke la oss glemme alt som faktisk fungerte. Krisekommunikasjonen, som både politiet, politikerne våre og andre involverte håndterte på en forbilledlig måte. Hjelpemannskapene, med eller uten uniform, som avbrøt ferier og andre gjøremål, for å dra rett til regjeringskvartalet og til Utøya og gjøre alt de kunne for å bistå. Campingturister og fastboende, som uten forvarsel befant seg oppe i en situasjon de færreste hadde klart å forestille seg - og som uten å nøle ble helter og livreddere. Ungdommene, som selv midt i sitt livs verste mareritt klarte å tenke klart, hjelpe hverandre og sørge for at de hardest skadde først fikk hjelp. Alle disse viste oss litt av den aller viktigste delen av samfunnssikkerheten. Vi mennesker, som instinktivt handler og samarbeider for å hjelpe hverandre, når situasjonen krever det. Mange går en tung høst i møte. Familier med en tom plass rundt middagsbordet. Slekt og kjærester. Venner, kollegaer, klassekamerater, som merker savnet etter en som ikke er der mer. Det er lite vi andre kan gjøre for å lindre smerten, bortsett fra å prøve å holde fast på den varmen, omtanken og fellesskapet som preget oss de første ukene. Måtte den varige endringen først og fremst bestå av en økt bevissthet hos oss alle om hva som er de viktige tingene i livet. Av Monica K. Mattsson Folk og Forsvar 3

4 selvstendig fre På søken etter 9.juli i år ble Sør-Sudan en selvstendig stat og FNs 193 medlemsland. Fortsatt ligger det dog mange utfordringer på veien mot en sikker fremtid; blant annet må både valuta- og oljespørsmål løses på en god måte sammen med Sudan for at den nye staten skal få en vellykket start og en varig fremtid. Innen 30.september i år skal man forsøke å komme frem til en endelig avtale om valuta- og oljespørsmål. Dette er sensitive temaer som man frykter kan gi grobunn for en økonomisk krig, om man ikke kommer frem til en avtale som begge parter kan leve med. I Sør-Sudan har man for eksempel fryktet at Sudan ville nekte å kjøpe tilbake store mengder sudanske pund som er i sirkulasjon i sør. Dette må diskuteres og avklares. Oljeressurser og statsgrenser Et annet meget sentralt spørsmål er Sudans ønske om å få kompensasjon for oljeressursene som nå tilhører nabolandet. Rundt 75 prosent av oljeproduksjonen i området pumpes opp i Sør-Sudan, og regjeringen i Khartoum signaliserte først at de ville komme til å skru opp transportutgiftene for ikke å tape for mye. Men nå har de gått med på å legge avgiftene for bruk av rørledningene i nord, til et nivå som er i tråd med internasjonale standarder. Forhandlingene foregikk i slutten av juli, og ble ledet av meklere fra Den afrikanske union (AU). Man diskuterte også hvordan verdenssamfunnet kan bidra til å kompensere Sudan for noe av landets økonomiske tap. Omtrent samtidig ble sudanske og sørsudanske ledere enige om en avtale der 300 etiopiske FN-soldater skal settes inn for å patruljere grenseområdene mellom de to nabostatene. Soldatene hentes fra den fredsbevarende styrken som befinner seg i det omstridte Abyei-området. Denne avtalen var svært viktig for å avklare hvordan grensekontrollen mellom de to landene skal bli i nær fremtid. Norges støtte På opprettelsesdagen for den nye staten Sør-Sudan, 9.juli 2011, var både Kronprins Haakon og flere norske politikere tilstede. Dagen, som nå er Sør-Sudans nasjonaldag, ble blant annet markert ved at FNs generalsekretær Ban Ki-Moon ga begge partene honnør for de beslutninger de har tatt på veien mot et selvstendig Sør-Sudan. Samtidig ble landet ønsket velkommen som FNs 193.medlemsland. Sør-Sudans president, Salva Kiir, ble tatt i ed. Utviklingsminister Erik Solheim mener at 9.juli var en historisk dag, og han uttalte til Aftenposten samme dag at Norge legger vekt på å vise sin støtte til den nye staten. Siden fredsavtalen ble inngått i 2005, har norske myndigheter bevilget nesten fire milliarder kroner i bistand til Sudan. Solheim påpekte at fortsatt ufred og fattigdom skaper merkbare problemer for alle. Afrikanske land der det er blitt fred og stabilitet, viser en formidabel vekst. Han mener det samme kan skje i Sør-Sudan, hvis de blant annet klarer å holde forholdet til nabolandet Sudan fredelig. Solheim har også tro på at det finnes dyktige sudanske ledere som kan klare å lede Sør-Sudan inn i en sikker og stabil fremtid. FN-styrke FNs sikkerhetsråd vedtok enstemmig helt i begynnelsen av juli i år å opprette en ny fredsbevarende styrke for Sør-Sudan. Rådet godkjente at det utplasseres FNsoldater samt 900 politi og sivile FN-ansatte, herunder eksperter på menneskerettigheter. Styrken skal erstatte den FN-styrken som siden 2005 har overvåket fredsavtalen mellom Nord- og Sør-Sudan. Tidligere bistandsminister og nestleder i UNICEF, Hilde Frafjord Johnson, er blitt utnevnt som leder for FNs nye fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan. Hun spilte i sin tid en avgjørende rolle for at fredsforhandlingene i det borgerkrigsherjede landet endte med en fredsavtale i Den norske ledelsen av Sør-Sudanengasjementet skaper også en forventning 4 Folk og Forsvar

5 Folk og forsvar 60 år mtid om en tydelig norsk deltakelse i den nye fredsstyrken. Erik Solheim mente også allerede 9.juli at Norge må bidra. Han uttalte at spørsmålet er bare hvor stor Norges deltakelse skal være, og at det må sees i sammenheng med Norges øvrige militære engasjement i utlandet. Utfordringer i kø Sør-Sudan vil ha nok av fremtidige utfordringer å bryne seg på, selv om de kommer frem til gode avtaler med nabolandet; Den nye staten er uutviklet og meget fattig, med høy analfabetisme og rekordstor barnedødelighet. Innbyggernes håp for fremtiden er at oljeinntekter skal føre til økt velstand for alle. Men fortsatt kan blodige konflikter knuse denne drømmen. Så langt i år har over sørsudanere mistet livet i stamme- og opprørskonflikter, i følge FN. Eksperter har hevdet at statsbyggingen i landet kan mislykkes hvis ikke det nye landets myndigheter får kontroll over opprørere og stamme-konflikter. Noen av disse gruppene finansieres fra Sudan. Den omstridte presidenten i Sudan, Omar Bashir, har på sin side uttalt at han ønsker fred med sitt nye naboland, og at han ønsker dem fremtidig sikkerhet og stabilitet. Han har også understreket at regimet i Khartoum skal fortsette å nedkjempe opprørere i nord som sympatiserer med Sør-Sudan. Blodig historie Området som i dag utgjør statene Sudan og Sør-Sudan har vært herjet av borgerkrig i mange år og i flere perioder. Konflikten har hovedsakelig handlet om at sør har ønsket et mer regionalt selvstyre. En halv million mennesker mistet livet i den 17 år lange krigen som varte fra 1955 til En ny borgerkrig ble utløst i 1985, og varte helt frem til våpenhvile i Siden den gang har Sør-Sudan vært en selvstendig region i Sudan. Lederen for Sør-Sudans frigjøringshær, John Garang, ble visepresident i Sudan og president i den selvstyrte regionen. Da han døde etter en ulykke i 2005, overtok Salva Kiir disse vervene. Kiir avdekket en statue av Grang 9.juli i år, samme dag som Sør-Sudan ble en selvstendig stat januar i år ble det avholdt en folkeavstemning om uavhengighet i Sør-Sudan. Avstemningen var en del av fredsavtalen som den sudanske regjeringen og Sør-Sudans frigjøringshær inngikk i Et overveldende flertall stemte for løsrivelse. I løpet av året skal det også avholdes folkeavstemning i Abyei, Sør-Kordofan og Blå-Nilen alle disse tre grenseområdene skal ta stilling til om de ønsker å fortsette å være en del av Sudan, eller om de vil bli en del av den nyopprettede staten Sør-Sudan. Fra krig til fred? Selv om Sør-Sudan i dag er Afrikas 55.stat, er det fortsatt langt igjen før man med sikkerhet kan se om landet har en fremtid. Motsetningene mellom den nyopprettede staten og Sudan er stor, til tross for at president Bashir forsikrer at han ønsker Sør- Sudan alt godt for fremtiden. Flere avtaler er fortsatt uavklarte, og olje kan komme til å bli en av de aller største utfordringene i forhold til nabolandet. Sør-Sudan må bygges og utvikles også her ligger det enorme utfordringer for nye myndigheter. Det er også anslått at over en halv million mennesker kan sette seg i bevegelse, og flykte fra regimet i nord og inn i det nye landet. Norge støtter opprettelsen av et Sør-Sudan, og er villig til å bistå med mange bistandskroner for å stabilisere. FN bidrar med sikkerhet på sin måte. Så gjenstår det å se hvorvidt man finner gode løsninger på vanskelige spørsmål før 2011 er over. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Anne Marie Kvamme/Folk og Forsvar og Scanpix Folk og Forsvar 5

6 Et land i krise Somalia tjener ofte som eksempel på det en på engelsk kaller a failed state. Bistandsmilliardene hjelper lite, militær intervensjon har vist seg å være en svært dårlig idé for de som har forsøkt og piratvirksomheten på kysten fortsetter å være en kilde til stor frustrasjon for verdenssamfunnet for øvrig. På toppen av det hele opplever landet nå en tørke som har tatt livet av mange og ført millioner av mennesker på flukt. Utfordringene synes nærmest uoverkommelige, og mange spør seg om det egentlig er noe håp for denne mislykkede staten på Afrikas horn. Somalias nyere historie forteller om et land som på grunn av en rekke forhold knapt kan defineres som en stat i ordets rette betydning. Landet har vært uten effektivt styre siden regimet til president Siad Barre falt i 1991, og har vært preget av en slags permanent borgerkrig. På 1990-tallet var konflikten i Somalia mellom krigsherrer og klanbaserte militære grupper. Dette bidro til sult og humanitær nød og både FN og USA intervenerte militært, men måtte etter kort tid trekke seg ut med halen mellom beina. Konflikten fortsatte til 2006 da The Union of Islamic Courts ble den første gruppen som klarte å gjenvinne kontrollen over hovedstaden Mogadishu i femten år. Støttet av USA forsøkte Etiopia å gjenvinne kontrollen med militære styrker, men lyktes ikke, og de senere årene har Mogadishu vært åsted for en rekke kamper mellom den FN-støttende overgangsregjeringen og de militære islamistene i Al-Shabab. Somaliland i nordvest ønsker suverenitet og har ikke deltatt i fredsprosessene. De avholdt i 2010 eget presidentvalg hvor Mohamed Ahmed Silanyo vant. I kontrast til resten av landet har denne regionen i det senere beveget seg i positiv retning politisk og sosialt. Puntland ligger i den nordøstlige delen, og har, til tross for store utfordringer knyttet til piratvirksomhet, opplevd i alle fall noen større grad av stabilitet enn tidligere. Den sentrale og sørlige Somalia er episenteret for klankonfliktene og striden mellom ekstreme islamistiske grupperinger som Al-Shebaab og myndighetene. Overgangsregjeringen, Transitional Federal Governement (TFG), som ble etablerte etter fredsprosessene i Djibouti har ikke lykkes i å stabilere landet, og klarer derfor ikke å håndtere to av landets største utfordringer: piratvirksomheten i Puntland og sult- og tørkekatastrofen som har rammet hele landet. Piratvirksomheten Piratvirksomheten på kysten av Somalia er den trusselen som i størst grad har opptatt Norges og internasjonale myndigheter de senere årene. Titalls millioner dollar har gått til løsepenger, og piratene har ikke bare bidratt til øke kostnader for skipsfarten, men også hindret store matvareforsyninger i å nå frem til Somalias kyst. Piratvirksomheten er et åpenbart resultat av en svak stat, og overgangsregjeringen i Mogadishu har ikke en gang vært i nærheten av å komme problemet til livs. Dette har tvunget det internasjonale samfunnet til å reagere på ulike måter. NATO har etablert Operation Ocean Shield og Norge har til denne operasjonen stilt til disposisjon et overvåkningsfly av typen Orion P-3N med nødvendige støttekapasiteter. Selv om økt militært nærvær i Adenbukta vil kunne redusere piratens handlingsrom noe, er det ingen tvil om de grunnleggende problemene som bidrar til piratvirksomheten forblir uløst. På lang sikt er det kun Somalia selv som kan løse disse problemene gjennom en velfungerende stat. Tørke- og sultkatastrofen Tørke- og sultkatastrofen i Somalia er 6 Folk og Forsvar

7 Folk og forsvar 60 år i tillegg til piratvirksomheten en av de største utfordringene landet står overfor i dag. Millioner av mennesker har allerede sultet i hjel på Afrikas horn og millioner er tvunget på flukt. Flyktningleirer i naboland som Kenya og Etiopia er fylt til randen og nødhjelpsorganisasjoner med FN i spissen sliter med å nå ut med mat og forsyninger til den gjenværende befolkningen i Somalia. For få uker siden samlet FN ulike somaliske ledere til et møte i Mogadishu hvor målet var å avvikle overgangsregjeringen, forsone landet, skrive en ny grunnlov og legge grunnlaget for veien videre. Den afrikanske union (AU) var tilstede i byen for å sørge for sikkerheten. Den 14. september kunne FNs spesialutsending til Somalia, Augustine Mahiga, melde at samtalene hadde vært vellykket og at det nå var enighet blant store deler av lederne i landet om de prioriterte områdene for veien videre er å bedre sikkerheten, skrive en ny grunnlov, skape nasjonal forsoning og etablere et bedre styresett. Store og viktige mål som er avgjørende for å legge grunnlaget for en ny epoke i Somalia. Men selv om den tilsynelatende enighetene om målene skaper et slags håp, er utsiktene dystre og ingenting tyder på at sultkatastrofen, piratvirksomheten og de mange andre utfordringene landet opplever vil bedre seg med det første. Fellesrådet for Afrika så for en tid tilbake for seg tre ulike scenarioer for veien videre i Somalia: 1.) Overgangsregjeringen lykkes i å få kontroll over islamistene og kan begynne en fredelig gjenoppbygging av landet. 2.) De radikale islamistene lykkes i å ta kontroll og innfører et slags middelaldersk kalifat. og 3.) Situasjonen vil fortsette mer eller mindre som i dag, en slags permanent borgerkrigslignede tilstand, der storparten av befolkningen lider. Etter at overgangsregjeringen nå er avskaffet, er det første scenarioet utelukket. Det andre scenarioet er ikke utenkelig, men det er såpass sterke motstridene interesser i landet at det neppe vil lykkes de radikale islamistene å få full kontroll og innføre et middelaldersk kalifat. Derimot synes det siste scenarioet, med en fortsettelse av borgerkrigen i all overskuelig fremtid, å være det mest realistiske. Det er dårlige nyheter for et land og et folk i dyp krise og lidelse. Mange vil hevde at de FN-ledede samtalene som nylige ble avsluttet ikke vil være til stor nytte. En slik påstand er på ingen måte uberettiget tatt historien og de faktisk forhold i betraktning. Somalias fremtid er imidlertid mer enn noe annet avhengig av forsoning mellom de mange ulike grupperingene, og om ikke annet er samtalene og dialogen er steg i riktig retning. Det skaper et sårt trengt håp for et folk rammet av krig, sult og nød. Av Thomas Granrud Foto: Scanpix Folk og Forsvar 7

8 Libyas nye liv Det hersker stor usikkerhet rundt Libyas fremtid; vil landet kunne bli et demokrati eller vil det bare få et nytt autoritært regime? Befolkningen håper på nye og bedre tider, og Norge har sagt seg villig til å bidra i en prosess for å få landet inn i en positiv utvikling. Tirsdag 20. september ble det avholdt et høynivåmøte med overgangslederne i Libya i FN. Møtet dreide seg om situasjonen i landet, som for tiden er høyst usikker. Ingen vet om Libya vil kunne klare å bygge et demokrati eller om nye autoritære krefter tar over styringen i landet. Libya er et rikt land på grunn av oljeresurssene det disponerer, men store deler av oljeinntektene forsvinner i dag ut av landet på grunn av korrupsjon. På tirsdagens møte i FN uttalte statsminister Jens Stoltenberg at Norge gjerne kan bidra med ekspertise for å hjelpe oljelandet til å utvikle institusjoner som et petroleumstilsyn og et oljedirektorat. Lederne for den libyske overgangsregjeringen skal være interessert i å lære mer om det norske oljefondet. Historisk På det samme møtet i FN fikk Norge ros av den amerikanske presidenten, Barack Obama, for den militære innsatsen under Libya-operasjonen. Obama uttrykte også takknemlighet for de norske bidragene. Jens Stoltenberg uttalte til Dagbladet samme dag at FN-vedtaket som åpnet for operasjonen i Libya er historisk. Det var første gang FN åpnet for militær maktbruk for å beskytte en sivilbefolkning, og operasjonen betegnes som vellykket. Situasjonen i Libya er fortsatt usikker. Men flere rapporter fra blant annet den libyske hovedstaden Tripoli de siste ukene, indikerer at de aller fleste innbyggerne mener at den nye friheten de har fått etter diktauret veier opp for mangel på vann, drivstoff, matvarer og medisiner, som revolusjonen har påført samfunnet. Mange mener at situasjonen fører til økt samhold og solidaritet; den nye nasjonalsangen spilles jevnlig og opprørernes fane vaier over alt. Den midlertidige regjeringen har lovet at forsyningsproblemene skal løses snarest mulig. Så langt fremstår opprørernes regjering som relativt solid. Fortsatt på flukt Den styrtede diktatoren, Muhammar Khadafi, er fortsatt på flukt, og ingen ser ut til å vite hvor han befinner seg. Tidlig i september gikk det et rykte om at han var på vei mot Niger, men han har så langt holdt seg skjult. 15.februar i år brøt opprøret ut i Libyas nest største by, Benghazi. Allerede 27.februar ble Det nasjonale overgangsrådet dannet av opprørerne. 2.mars innledet regjeringshæren en motoffensiv. Femten dager etter vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjonen som åpnet for bruk av alle nødvendige midler for å beskytte sivilbefolkningen i landet. To dager senere startet vestlige flyangrep mot libyske regjeringsstyrker. 21.august gikk opprørstyrkene inn i Tripoli. Landet, som de siste åtte månedene har stått midt inne i en revolusjon, står foran enorme utfordringer i overgangen til det som skal bli dets nye fremtid. Arbeidet mot et stabilt og fredelig Libya kan komme til å ta lang tid. Ulike grupperinger i form av stammer og klaner må i fremtiden samarbeide om opprettelsen av en ny stat, og etter 40 år med Khadafi har disse gruppene et uavklart forhold til hverandre. Internasjonal bistand Opprørerne i Libya består av anslagsvis 38 ulike grupperinger av militser fordelt på ulike geografiske områder av landet. En stor andel av disse er bevæpnede ungdommer i slutten av tenårene. Etter å ha utkjempet en blodig krig de siste månedene, har de trolig høye forventninger til en bedre fremtid. En representant for Flyktninghjelpen uttalte til Aftenposten i slutten av august at disse nå må integreres i det sivile samfunnslivet i Libya. Hvis ikke er faren for konflikt nærliggende. Det er viktig at de får noe nytt og meningsfylt å gjøre. Libya må igjennom en vanskelig forsoningsprosess, og da er det viktig at alle parter inviteres til i delta i denne. Flyktninghjelpen har skissert fem hovedområder der Libya vil ha behov for bistand fra det internasjonale samfunnet. Det dreier seg om bistand til forsoningsprosessen, hjelp til å opprettholde den uavhengige humanitære hjelpen, hjelp til å overvåke og yte assistanse til mennesker på flukt over grensene, bistand til å sikre flyktningenes rettmessige status og bistand til å integrere unge militser i det sivile samfunnet. Det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, har brukt milliarder av kroner på militære aksjoner i Libya. Flyktninghjelpen mener at landet nå trenger den samme villigheten til å bruke ressurser på den sivile gjenoppbyggingen. På flukt De siste månedenes krigsherjinger har drevet mange mennesker på flukt internt i Libya. Men mangelen på innsyn har gjort det vanskelig å fastslå det endelige omfanget mennesker har flyktet til nabolandene i løpet av de siste månedene. Før opprøret startet i februar hadde UNHCR registrert over flyktninger og asylsøkere fra Libya. UNHCR kjenner også til tusenvis av andre med et mulig beskyttelsesbehov fra konfliktherjede land som Eritrea, Irak, Pakistan, Somalia, Sudan og Jemen. I tillegg har mange palestinske flyktninger i en årerekke vært bosatt i landet. Flyktninghjelpen påpeker at flyktningstrømmen kan komme til og eskalerer, både internt i Libya og over grensene til Tunisia og Egypt. Dette kan igjen føre til at behovet for humanitær bistand vil øke. Norge tar årlig imot 8 Folk og Forsvar

9 Folk og forsvar 60 år kvoteflyktninger fra FN, men Flyktninghjelpen mener at vi må ta imot flere fordi Norge har økonomi og infrastruktur til å gjøre det. Ikke alle er fornøyde Selv om operasjonen i Libya betegnes som vellykket i den vestlige verden, og man nå så smått har begynt å tenke på en bedre fremtid for Libya er ikke alle like fornøyde med det som skjer i landet. Den afrikanske union (AU) har hittil ikke villet anerkjenne den libyske overgangsregjeringen, selv om flere av de 54 afrikanske landene hver for seg har anerkjent den. AUs forslag går i stedet ut på at Libya skal få en overgangsregjering som representerer alle politiske fraksjoner, inkludert Khadafi-regimets tilhengere, inntil det kan avholdes valg i landet. En slik overgangsregjering vil få et sete i AU. Dette står i sterk kontrast til Den arabiske liga, som i slutten av august anerkjente overgangsregjeringen som en legitim representant for det libyske folket, etter midlertidig å ha suspendert Libya i februar. Khadafi har i mange år hatt stor innflytelse over den afrikanske unionen. Han har blant annet vært en av organisasjonens største finansielle bidragsytere, og har støttet flere afrikanske ledere med store pengesummer. AUs freds- og sikkerhetsråd er dominert av land som tidligere enten har støttet Libyas tidligere leder eller skylder ham tjenester. Sør-Afrikas leder, Jacob Zuma, har vært en av Khadafis støttespillere, og han mener også at det er for tidlig å anerkjenne opprørerne i Libya. På rett vei? AU utarbeidet tidlig et Veikart for fred der Zuma spilte en nøkkelrolle. Sentralt i fredsplanen lå forhandlinger mellom partene, og det har vært flere delegasjoner på besøk både i Tripoli og i Benghazi der planen har blitt forsøkt solgt inn. Forskere mener at AU nå føler seg akterutseilt fordi ingen av partene i Libya, ei heller NATO, er spesielt interessert i å forholde seg til innspillene fra organisasjonen. Men selv om AUs strategi ikke lenger er aktuell, er det fortsatt behov for ekstern bistand for å skape stabilitet og her tenker det internasjonale samfunnet at AU skal spille en rolle selv om det vil by på utfordringer. Innad i AU har det vært en økende skepsis mot NATOs rolle i konflikten i Libya. De fleste afrikanske statene holder seg nøytrale og forsøker å unngå å ta stilling i konflikten. Likevel anerkjenner stadig flere overgangsregjeringen; Etiopia og Nigeria er de siste i rekken, sammen med Benin, Togo og Niger. Sistnevnte, som også er et av Afrikas aller fattigste land, må nå takle hjemkomsten av mer enn migranter som arbeidet i Libya før konflikten brøt ut. Sikkert er det i hvert fall at konflikten i Libya påvirker mange land i Afrika, og har konsekvenser for det internasjonale samfunnet som må bidra også i fortsettelsen når landet skal bygges på nytt. Hvordan fremtiden blir for Libya er det fortsatt for tidlig å si noe om, men det er jo lov å håpe at man nå beveger seg på rett vei mot stabilitet og demokrati som på sikt vil fungere. Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar 9 Foto: Scanpix

10 AFRIKA Det hyppigst tegnede bildet av Afrika i norske medier er relativt dystert. Krig, konflikt, underernærte barn, tørke og epidemier. Men Afrika er så mye mer enn det. Mange afrikanske land opplever en eventyrlig økonomisk vekst. Afrika har færre kriger i dag enn på veldig lenge, og demokratiske valgte regjeringer materialiserer seg i stadig flere land. Kontinentet teller 55 land, og et stort antall språk og etniske grupper. Det strekker seg over en femtedel av jordas samlede landareal. Det er rikt på olje, gass og mineraler, og man finner også store, produktive landbruksarealer i Afrika. En voksende middelklasse i mange afrikanske land bidrar til økt innenlandsk etterspørsel, og et mer fungerende marked. Allerede i dag er andelen BNP per innbygger høyere for Afrika i snitt enn den er for India. Urbaniseringen er godt i gang. I dag bor ca en tredjedel av alle afrikanere i byer, og man regner med andelen vil øke til nærmere halvparten innen Økonomisk fremgang Afrika er i dag inne i en økonomisk vekstperiode man ikke har sett maken til siden 70-tallet. Men i motsetning til den gangen er det ikke lån og bistandspenger som utgjør hovedtyngden av veksten. De siste årene har flere land sør for Sahara hatt en økning i brutto nasjonalprodukt omtrent på nivå med Kina og India. Hele 7 afrikanske land er på listen over verdens ti raskest voksende økonomier. Høyest av dem på Det internasjonale Pengefondets statistikk er Etiopia, der man forventer en vekst i brutto nasjonalprodukt på hele 8,1 % fram til Kun Kina og India ligger foran Etiopia på listen. Men Mosambik (7,7%), Tanzania (7,2%), Kongo (7%), Ghana (7%), Zambia (6,9%) og Nigeria (6,8%) ligger heller ikke langt etter. Den nylig avgåtte sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Dominique Strauss- Kahn, kommenterte i fjor: - Over hele det afrikanske kontinentet kan vi se tegn til nytt liv. Handelen kommer i gang, eksportinntektene går opp, bankkredittene utvides og den økonomiske virksomheten griper om seg. Kort sagt tror jeg vi kan si at Afrika er tilbake på banen. Levestandarden øker hurtig i mange afrikanske land. Veksten i antall mobiltelefoner er enorm, og mange steder har teknologibruken gått lenger enn i Europa. Bank og betalingstjenester via mobilen er utbredt. Det anslås at antallet mobilabonnement passerte en halv milliard i løpet av fjoråret. Det vil statistisk si at omtrent annenhver afrikaner 10 Folk og Forsvar

11 Folk og forsvar 60 år har en mobiltelefon, og antallet øker stadig. Mange nye operatører investerer nå i flere afrikanske land. Starten på en omvendt flyttestrøm? Mye av den økonomiske veksten kan tilskrives en solid råvareproduksjon. Mange afrikanske land er rike på olje og mineraler. Men også turisme og landbruk er i sterk vekst. Faktisk går det såpass godt at Aftenposten nylig kunne melde at strømmen av jobbsøkere har snudd. Nå drar arbeidsledige europeere til Afrika og Sør-Amerika på jakt etter arbeid. Unge, høyt utdannede portugisere søker for eksempel lykken i Angolas stadig økende oljeindustri. Dette kan man bl.a. se på visumstatistikken. I 2006 fikk 156 portugisere visum til Angola. I 2010 hadde antallet steget til Men fortsatt overstiger nok den afrikanske migrasjonen til Europa denne motsatte varianten. Særlig fra Nord-Afrika til Italia og Portugal er presset stort. EUs grenser er i utgangspunktet stengte for arbeidsinnvandring. Oppfinnsomheten er stor for allikevel å komme gjennom, og mange bakmenn tjener store penger på desperate flyktninger. Ofte får reisen et tragisk utfall. Historiene er mange om overlastete båter, elendige sanitære forhold om bord, og mislykkede krysninger. Nå er jo imidlertid store omveltninger på gang i Nord-Afrika, samtidig som arbeidsmarkedet i Sør-Europa ikke er spesielt godt lenger, så det kan nok være at denne trafikken vil bremses etter hvert. Afrikanske FN-bidrag og den Afrikanske Union Det pågår i dag syv FN-operasjoner i Afrika, de to nyeste i Sør-Sudan og i grenseområdet Abyei. Flere afrikanske land er imidlertid også substansielle bidragsytere til FNs fredsbevarende operasjoner. Blant FNs ti største bidragsytere, i antall personell, finner vi fire afrikanske land; Nigeria, Egypt, Rwanda og Ghana. (Til sammenligning er Norge på en 80. plass på statistikken.) Per tjenestegjorde totalt afrikanere fra 34 ulike land, i FN-operasjoner. Den Afrikanske Union (AU) ble etablert i 2002, som etterfølgeren til Organisasjonen for Afrikansk Enhet (OAU). Målsettingen med organisasjonen var å øke den afrikanske integrasjonen, forsvare felles afrikanske interesser utad, bidra til kontinentets fred og sikkerhet og legge til rette for demokratisering, menneskerettigheter og godt styresett. Det er også opprettet et pan-afrikansk parlament, som teller 265 medlemmer. Nesten alle afrikanske stater er med i AU. Unntaket er Marokko, som har stått utenfor siden de meldte seg ut av OAU i 1984, på grunn av konflikten rundt Vest-Sahara. Madagaskar er medlem, men for tiden suspendert etter politisk uro. Den afrikanske Union har også tatt på seg en fredsbevarende rolle, og har blant annet hatt operasjoner i Burundi, Darfur (Sudan) og Somalia. Kvinners posisjon Mange afrikanske land er svært tradisjonsbundne, og kvinner har få rettigheter i forhold til menn. Mange voksne kvinner har aldri hatt muligheten til skolegang, og er analfabeter. Likevel er deres arbeid en viktig brikke i samfunnsmaskineriet. I følge FNsambandet bidrar kvinner med 70 prosent av all matvareproduksjon i Afrika. De står for halvparten av landbruksarbeidet, prosent av foredlingen, lagringen og transporten av maten. Likevel eier kvinner svært sjeldent landområdet de arbeider på. Ofte er det slik at hvis ektemannen dør, går eiendommen tilbake til hans familie. Men bildet er nyansert. I enkelte land er det innført flere lovreformer som har bidratt til å øke kvinneandelen i parlamentene, og gi kvinner lov til å eie land på lik linje som menn. Rwanda er et av de mest likestilte landene, i alle fall politisk. I Rwandas parlament holdes 56,3% av plassene av kvinner, noe som er den høyeste kvinneandelen i verden. Sør-Afrika, Mosambik, Angola, Tanzania, Uganda og Burundi har alle over 30% kvinner i sine parlament. I den andre enden av skalaen finner vi Kenya, Elfenbenskysten, Benin, Ghana, Botswana, Algerie, Gambia, Kongo, Somalia, Nigeria og Jemen, som alle har under ti prosent. (Til sammenligning har Norge 39,6% kvinner på Stortinget.) Som det første afrikanske landet fikk Liberia en demokratisk valgt kvinnelig statsleder i 2005, Ellen Johnson-Sirleaf. Hun stiller på nytt i årets presidentvalg, som finner sted den 11. oktober. Veien videre? Økonomisk fremgang i et land er ofte fulgt av samfunnsreformer. Flere afrikanske land har også begynt å diskutere veien videre. Kan man bygge et fungerende helsevesen, videreutvikle utdanningssystemet? Skape et sosialt sikkerhetsnett for landets innbyggere? Fortsatt er mange afrikanere uten både grunnutdanning og grunnleggende helsetjenester. Enkelte stater har begynt å titte mot den nordiske velferdsstaten. Kan dette være en modell som kan fungere også i afrikanske land? Kanskje særlig for land som kan imøtese større oljeinntekter er dette interessant. For å kunne fordele goder, må det finnes noe å fordele i felleskassen. Og da kreves det at korrupsjonsproblemer håndteres, og at et fornuftig skattesystem er på plass. De siste årene har utviklingen i Afrikas land gått fort bare tiden vil vise hvor kontinentet står om noen år. Av Monica K. Mattsson Foto: Scanpix Folk og Forsvar 11

12 Hvor fartøy fl der er han første mann Den nasjonale satsingen på nordområdene skaper nye utfordringer, og fremtidig bruk av tidligere ufarbare ruter som Nordøstpassasjen og Polhavet medfører ytterligere behov for tilstedeværende ressurser på havet. Denne artikkelens overskrift er hentet fra Bjørnstjerne Bjørnsons dikt Den Norske Sjømann. Det norske jurisdiksjonsområdet til havs er mer enn syv ganger større enn fastlandet. Norge har en kystlinje på ca km, inkludert øyer. Svalbard har ytterligere km strandlinje. Dette tilsvarer mer enn to ganger omkretsen rundt ekvator. Dette er arbeidsplassen til Kystvakten (KV). Fleksible fartøy Overvåking av fiske i havområdene underlagt norsk fiskerijurisdiksjon norsk økonomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og vernesonen rundt Svalbard har vært, og er, Kystvaktens viktigste og høyest prioriterte oppgave. Under mottoet Alltid til stede disponerer Kystvakten en variert flåte av fartøy, fly og helikoptre. I alt har Kystvakten i dag 14 fartøy, hvor ni av fartøyene gjør tjeneste for Kystvaktskvadron Nord, mens Kystvaktskvadron Sør opererer fem fartøy. Kystvakten har fartøyer med stor fleksibilitet for forflytning i operasjonsområdet, som er en forutsetning for at KV raskt kan være tilstede og yte bistand. I tillegg bidrar Lynx-helikoptre og Orion, Forsvarets overvåkningsfly, med flyvninger for Kystvakten. Sårbar for drivstoffprisen Kystvakten er primær myndighetsutøver i norske jurisdiksjonsområder innenfor fiskerikontroll, og er underlagt Forsvarsdepartementet. Med sin høye patruljeaktivitet er KV særlig utsatt når drivstoffprisene øker kraftig. Det har vært spekulasjoner om Kystvakten ville bli tvunget til å redusere sin aktivitet som følge av prisutviklingen på drivstoff gjennom På forsommeren i år la imidlertid Forsvarsdepartementet opp til at Kystvakten skal bli kompensert for den spesielle prisutviklingen for drivstoff slik at den høye patruljeaktiviteten kan videreføres - både langs kysten og på havet. Venter på NH-90 Den moderniserte kystvaktsflåten er spesielt tilpasset oppgavene de skal løse. Innfasing av de nye NH-90 helikoptrene vil forsterke evnen til ressursovervåkning og myndighetsutøvelse innen norsk område. Helikopter er et viktig verktøy i nord det utvider operasjonsområdet til fartøyene vesentlig, og er også viktig for å holde redningsberedskapen oppe i området. Forsinkelser i leveransene har imidlertid medført at nye fartøyer og materiell kommer innenfor et kortere tidsrom en planlagt. Dette betyr at mye materiell må tas i bruk samtidig og strekker kapasiteten i fagmiljøene til det ytterste. På grunn av forsinkelser i leveransene vil neppe Sjøforsvaret være fullt operativt før etter Nord-Norge i sentrum Vanskelige isforhold i Arktis har lenge vært en hindring for seiling i det høye nord. Nyere undersøkelser viser imidlertid at isdekket som følge av den globale oppvarmingen har blitt betydelig redusert. Dette gjør at mulighetsvurderinger av Nordøstpassasjen som handelsrute er mer aktuelle enn noen gang, og med det følger økt trafikk i nord. Norges kyst er langstrakt, med gode muligheter for bunkringshavner, oljeomlastingshavner, servicehavner og steder å bytte mannskap. Kristin Omholt Jensen i Center for High North Logistics trakk i et intervju med NTB i fjor frem Singapore som et mønstereksempel: I mange år var Singapore et sted der skip stoppet for å bytte mannskap og bunkre. I dag er Singapore en av verdens største maritime nasjoner og byer. Det kan Kirkenes også bli. Fra Kirkenes til Kina Da isforholdene i 2010 var gunstige, foretok shippingselskapet Tschudi Shipping i Oslo en seilas gjennom Nordøstpassasjen fra Kirkenes til Kina. Fartøyet Nordic Barents brukte 32 dager på ruten, 18 dager mindre enn med en konvensjonell seilerute. Marsjfarten var på 12 knop. På grunn av dybdebegrensningene ble det ikke risikert å laste skipet dypere enn at den kunne seile det grunne Sannikova-stredet. Selv om dette ikke er den mest lønnsomme 12 Folk og Forsvar

13 Folk og forsvar 60 år yte kan, måten å operere på, så fant man det likevel verdt å ta snarveien i forhold til om man måtte gå Suez eller rundt Afrika med lasten. Innsparingene er for store til å kunne ignoreres. Dersom man sparer 18 dager på seilasen, og et fartøy har 20 års teknisk levetid utgjør dette ett år innspart, sa prosjektleder for Øst-Europa i Tschudi Shipping, Henrik Falck, til Teknisk Ukeblad. Selskapet undersøker nå hva som er den mest optimale ruten. Desto lenger nord man går, desto dypere vann og kortere rute, men desto mer is. Norsk polarinteresse Omtrent samtidig med disse seilasene kunne vi også følge Børge Ousland og Thorleif Thorleifsson på en spektakulær tur med Northern Passage. Mange små seilbåter har seilt passasjene, men i 2010 lyktes de for første å seile både Nordøst- og Nordvestpassasjen i samme sesong. I forordet til boken som omhandler ekspedisjonen, Seilas rundt Nordpolen, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre at det som skjer i nord gir oss et varsel om de globale klimaendringer som finner sted. Forskning viser at den årlige middeltemperaturen i Arktis stiger dobbelt så raskt som for resten av jorden. Den harde flerårsisen reduseres. Vinteren 2009 var mindre enn 15 % av isen i Polhavet mer enn to år gammel. Utenriksministeren påpeker videre at med valget i mai 2011 av Tromsø som vertskap for det nye permanente sekretariatet i organisasjonen Arktisk råd, har Norge ytterligere styrket sin rolle i utviklingen av nordområdene og Arktis. Økt interesse - økt ansvar Interessen for transittrafikk gjennom Nordøstpassasjen er økende. Strekningen Yokohama-Hamburg er om lag 40 % kortere via denne seilingsruten enn via Suezkanalen, og bunkersforbruket er beregnet å være om lag 20 % lavere ved bruk av denne ruten. Nordøstpassasjen vil på lengre sikt kunne overta en del av den internasjonale handelsflåtens seilingsaktivitet. I dokumentet Nye byggesteiner i nord trekker Regjeringen opp en rekke satsinger som skal bidra til å styrke overvåking, beredskap og sjøsikkerhet i de nordlige havområder. Videre pågår det et arbeid i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO) med å utvikle bindende regler for seilas i polare farvann. Alltid til stede Økt skipsfart i arktiske strøk er noe Norge og andre arktiske land tar på det største alvor. Under møtet i Arktisk råd i mai 2011 var Jonas Gahr Støre med å signere en ny og bindende avtale om søk og redning i Arktis som forteller oss hvilket ansvar hvert enkelt land har, skulle ulykken være ute. Det er utvilsomt at Kystvakten vil være til stede i dette. For å avslutte med Bjørnson: Dog Norges høye kyster er landets eget moderbryst. (...) De følte hvor de for, at landets lykke var ombord. FAKTA Nordøstpassasjen: Sjørute langs Nord-Russland. Adolf Nordenskiöld skapte stor oppmerksomhet da han som første mann lyktes å lede en ekspedisjon gjennom isødet i øst med Vega i , men fokuset forsvant fra området frem til avslutningen av andre verdenskrig. Da gjennomseilte eskortefartøyet Komet passasjen på ny rekord skipet brukte bare 14(!) dager på turen som skulle bidra til å starte sjøkrigen i Stillehavet. Polisen smelter gradvis, og skipsruten gjennom passasjen kan bli 40 prosent kortere enn dagens reise gjennom Suezkanalen. FAKTA Kystvakten: Er Norges viktigste myndighetsutøver på havet. Har et operasjonsområde som er mer enn syv ganger større enn det norske fastlandet. Har politimyndighet. Disponerer i dag 14 fartøy. Har i tillegg Lynx-helikoptre og sivilt innleide fly. Nye NH-90-helikoptre er på vei. Fiskerioppsyn er Kystvaktens største oppgave, og omtrent 70 prosent av ressursene brukes på dette. Andre viktige oppgaver for Kystvakten er søk og redning, miljøberedskap, sleping og suverenitetshevdelse. Av Harald B. Borchgrevink Foto: Scanpix Folk og Forsvar 13

14 Stor organisas med liten slagkraft? Organisasjonen for samarbeid og sikkerhet i Europa (OSSE) er en langt mindre kjent organisasjon enn FN, NATO og EU. Like fullt driver OSSE et viktig arbeid for fred, selv om utfordringene noen ganger kan være store når 56 medlemmer skal si sin mening om aktuelle saker og eventuelle vedtak krever enstemmighet. OSSE er verdens største regionale sikkerhetsorganisasjon. En organisasjon som arbeider gjennom dialog innenfor flere områder samtidig; både politisk og militært, økonomisk, miljømessig og ved å sette fokus på menneskerettighetene. Organisasjonens store utfordring er at den er helt avhengig av politisk vilje fra alle sine medlemmer når noe skal bestemmes. OSSE vedtar politiske vedtak, men de er ikke juridisk bindene. Styrken til vedtakene ligger derimot i at når en bestemmelse er tatt, så står alle medlemslandene samlet bak denne. Mange kontorer Til å være en så stor organisasjon som OSSE er, er den sjelden omtalt i media. Når man først hører om den, er det gjerne i forbindelse med valgobservasjon. Det er nemlig en av mange oppgaver OSSE beskjeftiger seg med. OSSE er til stede mange steder i verden; blant annet er organisasjonen aktiv på Balkan, i Kaukasus og i Sentral-Asia. Her jobbes det blant annet med konfliktløsning gjennom dialog. OSSE, som den gang het KSSE, ble opprettet under Den kalde krigen. På 1970-tallet oppsto et behov for å stabilisere Europa etter 2.verdenskrig, et behov for å minske spenningene mellom øst og vest. Men forslaget om opprettelse av en slik organisasjon møtte motstand både i Sovjetunionen og USA, og man måtte gjennomføre over møter før man fikk til en endelig etablering. Trusselbildets endringer de siste tiårene, har bare gjort behovet for en organisasjon som OSSE større. I dag ligger OSSEs hovedkontor i Wien, men like viktige er de 17 feltkontorene som er spredt rundt om i verden. Der jobbes det med overvåking av regioner med ustabile forhold. OSSE jobber ut fra et prinsipp om tidlig varsling, slik at man skal kunne løse problemer eller konflikter som oppstår før de har blitt så omfattende at det nærmer seg krig. Men OSSE er helt avhengig av å få et samtykke fra de landene organisasjonen skal arbeide i. Hvis det ikke foreligger, kan heller ikke OSSE gjøre noen ting. OSSE var lenge til stede i Georgia i Kaukasus. Men her lykkes man ikke. I all hovedsak fordi Russland ønsker en så minimal innblanding som mulig fra andre i regionale konflikter i deres nærområde. 14 Folk og Forsvar

15 Folk og forsvar 60 år jon Byråkrati OSSE har blitt beskyldt for å være en papirtiger. Organisasjonen har veldig mange ansatte med sine av disse er ansatt ute på feltkontorene. I sekretariatet, som har ansvaret for den dagelige driften av OSSE, jobber det 540 personer. Budsjettet er i 2011 på 150,8 millioner euro. Formannskapet i OSSE går på rundgang mellom medlemslandene. I 2011 er det Litauen som sitter ved roret. Det øverste besluttende organet i organisasjonen er Ministermøtet som alltid arrangeres i formannskapets hovedstad. Hver uke møter imidlertid medlemslandenes ambassadører i Det faste råd i Wien, det er her man holder i trådene til daglig. OSSE har i dag også et forum for sikkerhetssamarbeid, der man setter fokus på temaer som blant annet cybersikkerhet og rustningskontroll. OSSE hevder selv at samarbeidet med EU fungerer utmerket. USA er en veldig aktiv aktør i organisasjon, og setter ofte fokus på menneskerettighetssaker. Aserbajdsjan, Hviterussland, Usbekistan, Tadsjikistan og Turkmenistan støtter Russlands holdning om minimal innblanding i interner forhold, mens Ukraina ofte taler Russland midt i mot. Derfor blir det også spennende i 2013 når Russland kommer til å sitte med formannskapet i organisasjonen. Norges fokus i OSSE ligger hovedsakelig på valg og valgobservasjon, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, menneskerettigheter, kamp mot menneskehandel og likestilling. Gamle avtaler Ved opprettelsen av OSSE ble det satt fokus på nedrustning og rustningskontroll. Man fremforhandlet avtaler som CSBM, CFE og Open Skies. I dag vurderes disse som nærmest utdaterte. Tillits- og sikkerhetsskapende tiltak (CSBM) har blitt evaluert hvert år siden den trådte i kraft. Den ble utdatert i 2009, og det ble besluttet at den trengte oppdateringer. Men prosessen er langdryg, og resultatene lar vente på seg. Likevel tror man at Wiendokumentet, som avtalen bygger på, vil bli oppdatert minimalt avtalen vil dog fortsette å eksistere. CFE-avtalen om rustningskontroll fungerer ikke i dag, men har vært svært vellykket tidligere. Russland suspenderte avtalen i desember 2007, og derfor er grunnlaget for avtalen nå delvis borte. All informasjon om russiske styrker er minst fire år gamle, og noe av poenget med avtalen var innsyn i hva partene besitter av militært utstyr og materiell. CFE-avtalen bør sannsynligvis avvikles, og er trolig allerede tapt. Open Skies-avtalen trådet i kraft 1.januar 2002, og har 34 medlemsstater. Avtalen har fungert greit, men man opplever en tyrkisk blokkering av arbeidet på grunn av kypriotisk søknad om medlemskap. Avtalen vil trolig leve enda noen år, men har en høyst usikker fremtid. Nye utfordringer Det blir sagt at den konvensjonelle rustningskontrollens tidsalder går mot slutten. I dette ligger det at trusselbildet har endret seg drastisk siden den kalde krigen. I dag er dette mer komplekst og, ikke minst, mer globalt enn tidligere. Videre besitter i dag de forskjellige stater andre styrkemønster enn tidligere; de er mer mobile og mange sliter med reduksjon i sine forsvarsbudsjetter. Man ser også et annet teknologisk mønster enn tidligere kombinert med større tilgang på åpen informasjon. Det blir sagt at uten konvensjonelle trusler, så er det ingen politisk vilje til å investere. Russerne ser det som lite viktig å gå inn i en ny CFE-avtale nå. Den forrige avtalen ble inngått med et svakt Russland mens amerikanske styrker sto i Europa. Slik er det ikke lenger. Utfordringene blir dog ikke mindre, de endrer seg bare. Derfor vil ikke OSSE bli arbeidsledig i fremtiden heller, men fokus må muligens flyttes over på noen nye arbeidsområder i tillegg til de man allerede har. Ved å sette fokus på terror og cybersikkerhet, har denne prosessen allerede startet. Norge og OSSE Norge hadde sist formannskapet i OSSE i Knut Vollebæk, som var utenriksminister i Norge i 1998, er i dag ansatt som Høykommissær for nasjonale minoriteter i OSSE. På lik linje med Norges NATO-medlemsskap og gode samarbeid med EU, er også OSSE-medlemskapet et viktig sikkerhetspolitisk verktøy for Norge. OSSE er et forum der 56 nasjoner kan komme sammen og diskutere sikkerhetsspørsmål på fredelig vis. Derfor er det viktig for Norge og delta. Det blir spennende å se hvordan OSSEs videre arbeid kommer til å utvikle seg sikkert er det i hvert fall at selv om avtaler og trusselbilder endres, gjør OSSE en betydelig jobb ute i felt i møte med mennesker i hverdagen. Av Nan Cecilie Johnstad Folk og Forsvar 15

16 Folk om Forsvar Forsvarspolitikk og utenrikspolitikk er gjensidig avhengige av hverandre. Derfor har vi denne gangen gitt ordet til direktør hos Institutt for forsvarsstudier, Rolf Tamnes. Foto: ifs/forsvaret.no/fms, Forsvarets mediasenter Hva er de tre største sikkerhetspolitiske utfordringene Norge står ovenfor i nær fremtid? 1. Den fremste utfordringen er i en viss forstand uforutsigbarhet: Det er vanskelig å vite hva som vil kunne skje når og hvor. Et slikt trussel- og risikobilde understreker behovet for smidig organisering og gripbare kapasiteter. 2. Mot et bakteppe av uforutsigbarhet er de mest sannsynlige utfordringene alvorlige terroristanslag mot norske aktører og interesser hjemme og ute samt sikkerhetspolitiske kriser i nord. 3. Et tradisjonelt militært angrep fremstår som lite sannsynlig i nær fremtid, men forsvarsplanleggingen må ta høyde for en slik eventualitet fordi muligheten ikke kan avskrives, og fordi konsekvensene vil være så dramatiske. Hva er Ditt Syn på deltakelse, og veien videre i Afghanistan? ISAF har vært Norges største og viktigste internasjonale militære engasjement etter årtusenskiftet. Resultatet står ikke i forhold til innsatsen. Mye kunne vært gjort bedre, men alternativet ikkeintervensjon ville sannsynligvis vært verre. I den nåværende situasjonen er det viktig at Norge ikke løper fra ansvaret frem mot 2014: Utholdenhet gjør en forskjell i NATO-sammenheng, og det er av betydning at tiden brukes til å bygge afghanske kapasiteter, for å oppnå en viss stabilitet og motvirke at landet igjen blir arnested for internasjonal terrorisme. Om dette lykkes, vil vi vite først i ettertid. hva er ditt Syn på norsk deltakelse i EU-operasjoner? Slik deltakelse kan være riktig i gitte situasjoner, når oppdraget er meningsfylt og Norge har noe å bidra med. Generelt kan slik deltakelse redusere konsekvensene av det norske utenforskapet. Hva mener du om verneplikten generelt, og om kjønnsnøytral verneplikt? Verneplikten er viktig som rekrutteringsbase, men neppe for legitimering i befolkningen. Å oppnå en mer kjønnsnøytral verneplikt er viktig både for samfunnet og Forsvaret, men det grenser til en sisyfosoppgave sett på bakgrunn av maskulinitetskulturen i Forsvaret. Hvis du kunne velge en eneste ting som ville gjøre det norske Forsvaret bedre. Hva ville det være? Og Hvorfor? Man kunne eksempelvis prioritere ledere som man vet vil gjøre en forskjell i arbeidet for likestilling. Hvordan ser det norske Forsvaret ut om 10 år? På mange måter imponerende, fordi det rike Norge vil ha råd til å holde seg med et forholdsvis stort og kostbart forsvar,. Rikdommen vil samtidig være en sovepute som vil hemme nødvendig omstilling og sanering i organisasjon og struktur. Løsningen kan bli at det oppstår en ny fornemmelse av krise, som ved årtusenskiftet, som kan åpne for dyptgripende reformer. 16 Folk og Forsvar

17 Folk og forsvar 60 år Ny sjef i Forsvarets Logistikk Organisasjon Petter Jansen blir ny sjef for Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO). Han overtar etter generalmajor Trond Karlsen, som overtar stillingen som nasjonal militærrepresentant ved SHAPE i Belgia. Petter Jansen tiltrer 1.november som ny sjef for FLO. Jansen har tidligere hatt en rekke ledende stillinger i norsk næringsliv. Han jobbet i Forsvaret fra , og sluttet som oberstløytnant. Nytt styre i Norges Lotteforbund Norges Lotteforbund arrangerte sitt 40. landsmøte i Trondheim juni. Under landsmøtet ble det valgt nytt styre. Det nye landsstyret består av: Forbundsleder: Line Raustein Foto: Lottene Nestleder: Elin Helene Andersen (ikke tilstede da bildet ble tatt) Seksjonsleder for informasjon og rekruttering: Ada Isdahl Seksjonsleder for utdanning: Anita Talåsen Granli Seksjonsleder ungdom: Therese Aune Styremedlem: Kathe D. Nielsen Videreutvikling av Joint Strike Missile for F-35 Forsvaret har signert kontrakten med Kongsberg om videreutvikling av Joint Strike Missile (JSM) for F-35. JSM vil gi både Norge og partnerlandene en særdeles Foto: Forsvarsdepartementet viktig kapasitet når flyene er på plass rundt Vi har registrert betydelig interesse for JSM fra flere andre nasjoner. Jeg har blant annet tatt initiativ til etableringen av en bilateral arbeidsgruppe med USA for å følge opp denne nasjonen spesielt. En avklaring om andre nasjoners deltagelse, inkludert USA, som det er vesentlig å få med på integrasjonen, er forventet å komme i løpet av de neste månedene, sier forsvarsminister Grete Faremo. Kostnadsrammen for JSM-utvikling trinn 2 er på i overkant 1 milliard kroner inkludert usikkerhetsavsetning. Kontraktsbeløpet med Kongsberg utgjør 679 millioner kroner inkludert merverdiavgift. Norge slutter seg til EU-tiltak mot Syria EU vedtok 2. september blant annet å forby oljeimport fra Syria. Forbudet gjelder kjøp, import og transport av olje og andre petroleumsprodukter fra Syria, samt finansiering og forsikring av handel med slike produkter. EU utvider Foto: Utenriksdepartementet samtidig et tidligere vedtak om reiseforbud og frys av midler rettet mot personer og aktører på syrisk side, og opprettholder den tidligere vedtatte våpenembargoen. - Til tross for internasjonal fordømmelse stopper ikke regimet i Syria voldsbruken mot egen befolkning. Vi slutter oss til klare europeiske signaler til regimet i Syria. Norge vil derfor slutte seg til EUs utvidede tiltak mot Syria, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. Norge dobler støtten til Afrikas horn Regjeringen øker støtten til ofrene for sultkatastrofen på Afrikas Horn til 620 millioner kroner. Hjelpen skal også bidra til de som er rammet av tørken står bedre rustet til å takle nye kriser. Derfor støtter Norge organisasjoner som jobber i de verst rammede områdene. Norge har allerede bidratt med 320 millioner Foto: Utenriksdepartementet kroner tidligere i år. Det viktigste nå er å redde menneskeliv. Samtidig må vi sørge for at ikke enda flere drives på flukt. Stadig flere områder i Somalia rammes av hungersnøden. Det kan bli enda verre i løpet av høsten. Vi må hjelpe de som er hardest rammet der de er, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. budsjettbehandling og F-35 Den vanskelige økonomiske situasjonen i USA gjør at høstens budsjettbehandling følges nøye fra norsk side. Representantenes hus har nylig ferdigbehandlet budsjettet for 2012, og sendt forslaget over til Senatet. Så langt har man ikke sett store kutt i forslaget for neste års forsvarsbudsjett, men man kan ikke se bort fra at behandlingen i Senatet, som nå løper, kan komme til å resultere i at også F-35-programmet påvirkes. - Fra norsk side følges den pågående budsjettbehandlingen i USA fortløpende. Med tanke på den finansielle situasjonen USA nå befinner seg i, er det viktig å være oppmerksom på at det kan komme justering også innenfor programmer som berører oss, sier statssekretær Roger Ingebrigtsen i Forsvarsdepartementet. Regjeringen styrker helikopterberedskapen 22. september offentliggjorde Grete Faremo at Forsvarets helikopterskvadron på Rygge er satt Foto: Forsvaret i militær beredskap. - Vi må sørge for at Forsvarets og politiets ressurser sees i sammenheng, og brukes på den mest effektive måten for samfunnet, sa forsvarsministeren. Bell-helikoptrene vil kunne støtte Politiet ved anmodning, og det legges til rette for at også Sea King redningshelikoptre enklere kan benyttes til transport av politiets mannskaper ved prekære behov. Prosedyrene i bistandsinstruksen ligger forøvrig fast og er gjeldende. Kilde: Forsvaret.no Folk og Forsvar 17

18 leserinnlegg Bjørnen og løven russisk og georgisk bruk av militærmakt anno 2008 Dette er tittelen på en masteroppgave ved Forsvarets Stabsskole forfattet av Bjørn Gaute Herlyng som ligger lett tilgjengelig for alle ute på Internett. Her gjennomgås konfliktens bakgrunn og de ulike partenes bruk av militærmakt, men det som etter mitt skjønn i dag tre år etter at konflikten startet er det vesentlige, er at Russland ved hjelp av militære virkemidler i praksis har utvidet sitt territorium i Kaukasus på et lite lands bekostning. I sin oppsummering skriver Herlyng nemlig: Det mest interessante er at Russland tilsynelatende i stor grad har fått sin vilje ved bruk av militærmakt. Men han tilføyer også at; Ikke mange land har anerkjent Abkhasia og Sør-Ossetia. Etter den korte augustkrigen i 2008 anerkjente Russland som kjent de såkalte utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia som uavhengige stater. Senere er det undertegnet omfattende avtaler om militært samarbeid mellom Russland og Abkhasia og Russland og Sør-Ossetia, mot protester både fra NATO og Georgia. Opprettelsen av russiske militærbaser i områdene blir fra georgiske myndigheter betegnet som russisk okkupasjon av georgisk territorium. Hva den manglende internasjonale anerkjennelsen av de uavhengige statene i praksis vil føre til, gjenstår å se. Kun Russland, Nicaragua, Venezuela og et par ministater i Stillehavet har anerkjent Abkhasia og Sør-Ossetia diplomatisk. Mitt stalltips er at myndighetene i utbryterrepublikkene om noen år vil søke om opptakelse i Den russiske føderasjonen, noe som ganske sikkert vil bli hilst med begeistring i Moskva. Et av de russiske målene med krigen mot Georgia var nok også et regimeskifte i landet, noe som så langt ikke er oppnådd. At russisk politikk i området har skapt frykt fra Svartehavet til Østersjøen, burde ikke forundre noen. Russisk okkupasjon og anneksjon av georgisk territorium skaper ikke tillit i mange av nabolandene som har sine bitre erfaringer med sovjetisk okkupasjon og undertrykkelse. Den aggressive russiske holdningen mot Georgia og landets myndigheter samt mangelen på diplomatisk kontakt - fremmer langt fra fred, sikkerhet og samarbeid i Europa! Nils Tore Gjerde Kilde: Forsvaret.no Forsvarets veterantjeneste etablert Foto: forsvaret.no 1.august 2011 ble Forsvarets veterantjeneste (FVT) etablert som en toårig prosjektorganisasjon under ledelse av Forsvarets veteraninspektør, generalmajor Robert Mood. Organisasjonen skal lede, evaluere og styrke anerkjennelse og ivaretakelse av norske veteraner i henhold til Regjeringens handlingsplan I tjeneste for Norge. Det tverrfaglige teamet består av 15 personer med ulik erfaring og kompetanse. Halvparten av dem er veteraner fra internasjonale operasjoner. Det er satt opp en kontakttelefon med nummer som er bemannet hverdager Veteranarbeidet handler om nasjonal selvrespekt, det handler om å anerkjenne innsats for fedrelandet, om å anerkjenne alle de som gjør en stor innsats for å ivareta Norges utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser og forpliktelser, sier generalmajor Robert Mood. Ny generalsekretær i NROF Kontréadmiral Jørgen Berggrav tiltrer stillingen som generalsekretær i Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF) 1. januar Kontréadmiral Berggrav kommer fra stillingen som norsk militær representant i SHAPE i Belgia, hvor han har virket de siste årene i ulike topplederstillinger innen NATO. Jørgen Berggrav er utdannet i Forsvaret, med Sjøkrigsskolen (operativ linje), Sjøforsvarets Stabsskole, Die Führungsakademie der Bundeswehr (det tyske forsvarets høyeste utdannelse) og Forsvarets høgskole. Han har arbeidet i ulike lederstillinger i Forsvaret, samt vært i Forsvarsdepartementet som ekspedisjonssjef. I årene var han overadjutant for HM Kong Harald, deretter fulgte to år som sjef for Landsdelskommando Nord- Norge og to år i Forsvarsdepartementet før stillingene i Belgia. Foto: forsvaret.no Ny tjenestegjørende offiser i Folk og Forsvar Fra sommeren 2011 er Orlogskaptein Lars Andreas Rognan ansatt som kontaktperson mellom Folk & Forsvar og Forsvaret. Rognan vil hovedsaklig jobbe med temadager, konferanser, studieturer og herunder forelese om Forsvaret og norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Rognan kommer fra stillingen som Senior Protokoll offiser på Forsvarets Operative Hovedkvarter. Av tidligere tjeneste nevnes: Sjømilitære Korps , Undervannsbåttjeneste totalt 10 år, FO/Sjøforsvarsstaben , Landsdelskommando Sør-Norge og Kommandant Vardøhus Festning Folk og Forsvar

19 Folk og forsvar 60 år SIKKERHETSPOLITISKE SEMINARER 2. HALVÅR 2011 «Sikkerhetspolitikk: Norge, Europa og Verden» KIRKENES 20. september Rica Arctic Hotel TROMSØ 18. oktober Rica Grand Hotel Tromsø HAMMERFEST 21. september Rica Hotel Hammerfest HARSTAD 19. oktober Rica Partner Grand Nordic Hotel ALTA 22. september Thon Hotel Vica SARPSBORG 27.september Rica Saga Hotel HØNEFOSS 29.september Comfort Hotel Ringerike BERGEN 4. oktober First Hotel Marin TRONDHEIM 11. oktober Quality Hotel Augustin OSLO 25. oktober Forsvarsmuseets Aula, Akershus Festning (deltakere fra Oslo) OSLO 26. oktober Forsvarsmuseets Aula, Akershus Festning (deltakere fra Akershus) TØNSBERG 8. november Quality Hotel Klubben STAVANGER 23. november KNM Harald Haarfagre, Madlaleiren, Hafrsfjord SVOLVÆR 13. oktober Norlandia Vestfjord Hotell Seminarene er gratis for deltakerene. For påmelding og nærmere informasjon ta kontakt på telefon eller e-post: Aktuelle adresser på internett Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Publikasjoner: F (Forsvarets Forum): Forsvaret: Internasjonale organisasjoner: NATO: ACO: ACT: FN: EU: OSSE: OECD: WTO: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: Forsvarets Forskningsinstitutt: Institutt for fredsforskning: Institutt for Forsvarsstudier: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF: Forsvarets høgskoleforening: forsvaretshogskoleforening.no

20 Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 OSLO B Informasjon materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader; bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis, og kan fås ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. Folk og Forsvar: Plakater: Nan Cecilie Johnstad: Afrika Harald B. Borchgrevink: EU/NATO Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Folkerepublikken Kina Harald B. Borchgrevink og Anthon Øien: Norge og Norden Nan Cecilie Johnstad og Anthon Øien: Afghanistan, Pakistan og India Nan Cecilie Johnstad: USA Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 Annet: Folk og Forsvar for fred, frihet og demokrati People and Defence - peace, freedom and democracy Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn:... Adresse:... Postnr./sted:... Temahefter: Aslaug Skavhaug Røhne: al-qaida og internasjonal terrorisme Rikke C. Arnulf: FN enhet av mangfold Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk Georg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig Bjørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk Arne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge Kai Lie Den nye Atlantiske Virkelighet Forsvarets Forum: Finnmark Fritt! Fritt Norge Forsvarets Forum: NATOs veivalg; Balansegangen mellom operasjoner ute og beredskap hjemme Forsvarsdepartementet: Fakta om Forsvaret 2011 Den norske Atlanterhavskomite: 04/2011 Liana Jervalidze; Conflict or coincidence of interest of main oil and gas importing, exporting and transit countries 03/2011 Alister Miskimmon; Breaking down the remaining walls 02/2011 Charles A. Hupchan; Russia in NATO 01/2011 Ida Dommersnes; Bringing War Home 07/2010 Trine Flockhart; Hello Missile Defence - Goodbye Nuclear Sharing? 06/2010 Sébastien Miraglia; Strategic and domestic obstacles to nuclear disarmament in South Asia. 05/2010 Roald Gjelsten; Sjøforsvarets historie en kortversjon 05/2010 Lawson w. Brigham; Arctic marine shipping assessment of the Arctic council 04/2010 Øystein Jensen; Norway s outer continental shelf limits in the Arctic 03/2010 Øystein Jensen & Svein Vigeland Rottem; International law and security policy perspectives in Norway s northern sea areas. 03/2010 Bjørn Innset; Integrasjon med grenser eller grenseløs integrasjon. 02/2010 Alex Bollfrass and Kelsey Hartigan; Reconciling the nuclear renaissance with disarmament. 01/2010 Dag Kristiansen; Approaching the comprehensive approach: A study of coherence and comprehensiveness in the UN, NATO and EU. 03/09 Einar Wigen; Turkish Neo-Ottomanism: A turn to the middle east 02/09 Jan Otto Johansen; 20 år etter muren 01/09 Robert Egnell; Between reluctance and necessity: Utility of Military Force in Humanitarian and Development Operationes. DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) : Samfunnssikkerhet Geolog advarer Kommune-Norge : Samfunnssikkerhet Temautgave: Tilsyn som virkemiddel : Samfunnssikkerhet Sivilforsvaret 75 år Rasjoneringsberedskap Veileder for kriseplanlegging i kommunene : Samfunnssikkerhet - Klimaendringer kan gi økt sårbarhet Samfunnssikkerhet - Ikke forberedt på konsekvensene Samfunnssikkerhet - Vi skal redde liv Samfunnssikkerhet - Styrk beredskap Samfunnssikkerhet - Om klimatilpasning Samfunnssikkerhet - Myndighetssamarbeid annet: Norges Forsvarsforening; Årsnummer 2011 NATO 2020 Future challenges Marshall-hjelpen 50 år Folk og Forsvar: Sikkerhetspolitisk leksikon

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT 1 SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT Sudan er inne i den kritiske siste fase for gjennomføringen av fredsavtalen mellom Nord og Sør (Comprehensive Peace Agreement CPA). Fredsavtalen

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 17.08.2011 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Norske selskapers etableringer i Afrika

Norske selskapers etableringer i Afrika Norske selskapers etableringer i Afrika Tekna Forum for Teknologi og Utviklingssamarbeid Oslo, 25. februar 2014 Marius Nordkvelde, Prosjektleder: Norske selskapers etableringer i Afrika Institutt for strategi

Detaljer

Bakgrunn: Kongos vonde historie

Bakgrunn: Kongos vonde historie Bakgrunn: Kongos vonde historie Kongo har i lange tider vært preget av konflikter og krig. Her får du en kort historisk oppsummering og en forenklet framstilling av bakgrunnen for dagens situasjon. Området

Detaljer

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media

Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.

Detaljer

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter

Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Ledig engasjement (to måneder) som rapportforfatter Caritas Norge har som trosbasert aktør lang erfaring med ulike former for fredsarbeid fra flere kontinenter. Vi støtter for tiden fredsprosesser på Filippinene,

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

På flukt fra klimaendringer

På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer På flukt fra klimaendringer I 2010 ble hele 42,3 millioner mennesker drevet på flukt av plutselige naturkatastrofer. 90 % er klimarelaterte. Foto: En død ku ved et utørket vannhull

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

VELG FRANSK! FRANSK ER GØY!

VELG FRANSK! FRANSK ER GØY! VELG FRANSK! FRANSK ER GØY! FRANSK FOR FREMTIDEN! Fransk er nummer 2 i verden (etter engelsk) som fremmedspråk. Nr. 2 i EU som morsmål og fremmedspråk. 77 land i verden er medlem av frankofonien; 32 har

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme.

Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Tor-Arne Solbakken: Dialogkonferanse 4. desember 2015 1 Kamerater! Kjære venner! Vår del av verden var for ganske kort tid siden et sted preget av stor optimisme. Optimismen etter Berlin-murens fall. Optimismen

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Holberggrafene 07.11.2014

Holberggrafene 07.11.2014 Holberggrafene 07.11.2014 1 Det er forskjell på vekstmarkeder 8 % BNP/CAPITA i 1000 $ Forventet økonomisk vekst (årlig) 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 15 11 7 11 13 24 2 3 3 2 1 2 2 7 3 % 3 % 3 % 3 % 4 % 6 % 6 %

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer