Beate Husa utvalsleiar

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Møtestad: Utval for kultur, idrett og regional utvikling Fylkesutvalssalen, Fylkeshuset Dato: Tid: 11:00 Gruppemøter kl. 09:00 11:00 Program Kl. 11:00 11:30 Kl. 11:30 12:00 Kl. 12:00 12:45 Kl. 12:45 - Orientering om kommuneplanens arealdel - KPA 2016 frå Bergen kommune Orientering om motsegnssaker til KIRU kva har skjedd etter vedtatt fråsegn? Lunsj Saksbehandling Dersom nokon av utvalet sine medlemmer ikkje kan møta og må melda forfall, vert dei bedne om å gjere dette snarast ved å fylle ut skjemaet på eller sende melding til folkevalde@hfk.no. Innkallinga gjeld valde medlemer i Utval for kultur, idrett og regional utvikling. Ved eventuelt forfall frå faste medlemer vil varamedlemer bli kalla inn særskilt. Beate Husa utvalsleiar 1

2 Sakliste Utvals- saknr PS 148/17 PS 149/17 PS 150/17 RS 68/17 RS 69/17 RS 70/17 Innhald Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av møtebok frå forrige møte Referatsaker (meldingar) Planrapport regional og kommunal planlegging i Hordaland Statsbudsjett konsoldering mellom Museum Vest og Bergens sjøfartsmuseum Førespurnad frå Askøy kommune om ny vurdering av Plan 368 Askøypakken Arkiv- saknr 2016/ / /1141 RS 71/17 Tilsegn til hurtigladeinfrastruktur /13527 RS 72/17 Utfordringar med kunstgras 2017/130 RS 73/17 Førespurnad om konkretisering av spelemiddelføresegnene - tilskot til skilting og merking 2017/736 RS 74/17 Sykkel-VM og økonomisk status 2014/1636 PS 151/17 Forskrift om freding av statens kulturhistoriske eigedomar - freda eigedomar i landsverneplan for Kulturdepartementet. Høyringsfråsegn 2014/495 PS 152/17 Klage på avslag søknad på Lokale kulturbygg /3764 PS 153/17 Premiss: Kultur. Regional plan for kultur Handlingsprogram PS 154/17 Forslag til endring i vassforskrifta og naturmangfoldlova - fråsegn 2017/ /15974 PS 155/17 Klimaplanen sitt handlingsprogram /14885 PS 156/17 Ymse U.Off. 2

3 PS 148/17 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 149/17 Godkjenning av møtebok frå forrige møte PS 150/17 Referatsaker (meldingar) 3

4 Planrapport 2016 Regional og kommunal planlegging 1 4

5 OM PLANEN Planen er utarbeidd av planseksjonen, Hordaland fylkeskommune Førstesidebilete: Osøyro, fotografert av Anne-Katrine Vabø Ansvarlege: Hanne Kathrin Vie og Nina Gjester Hoel 2 5

6 INNHALD INNHALD... 3 Føreord Regional planlegging Regional planstrategi Planar vedteke i Gjeldane regionale planar Regionale planar under arbeid i Kommunal planlegging Kommunal planstrategi Kommune og kommunedelplanar Reguleringsplanar Motsegn frå regionale organ By- og tettstadsutvikling Rettleiing og kompetanseutvikling Alle bilete i rapporten er Hordaland fylkeskommune sine eigne. 3 6

7 Føreord Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Gjennom regional planrapport skildrar fylkeskommunen status for regional og kommunal planlegging i Hordaland for 2016, sett i samanheng med tidlegare år. I rapporten er det særleg dei arealretta regionale og kommunale planar som får merksemd. Planrapporten rettar seg mot alle som er interessert i regional og kommunal planlegging, til dømes politikarar, forvalting, planleggarar, studentar eller andre som er interesserte i dette feltet. Tala i rapporten er i hovudsak basert på fylkeskommunens rapportering til KOSTRA, Hordaland Fylkeskommune sin eigen statistikk over innkomne planar på høyring, politiske saker og Fylkesmannen sin årsrapport for Innan regional planlegging var det i 2016 fokus på arbeidet med ny regional planstrategi. Denne vart vedteken i desember Fylkeskommunen hadde samstundes to regionale planar under arbeid. Begge planane var ved utgangen av 2016 inne i dei siste fasane og det er venta vedtak av desse i Innan kommunal planlegging syner tala frå 2016 at det ar ein auke i talet reguleringsplanar på høyring, medan talet reguleringsplaner til oppstart gjekk ned. Det var ein auke i talet motsegn til kommunale planer på høyring. Hordaland fylkeskommune har mål om å vere i dialog i utviklinga av hordalandsamfunnet. Regionalt planforum har vore ein viktig møtestad for kommunar og andre forvaltingsorgan for planar som er under arbeid. I 2016 vart ni planar drøfta i planforum Bergen, Marit Rødseth Plansjef, Planseksjonen, Regionalavdelinga 4 7

8 1 Regional planlegging 1.1 Regional planstrategi Fylkeskommunen skal vedta regional planstrategi for kvar fylkestingperiode. Den regionale planstrategien er ein overordna utviklingsplan for fylket dei neste fire åra. Ny regional planstrategi vart vedteken i fylkestinget i desember Planen har langsiktig mål som gjev at Hordaland skal vera berekraftig, attraktivt og nyskapande. Hovudmåla i planen er at Hordaland skal ha: Høg sysselsetting Eit inkluderande samfunn Ei klima og miljøvennleg utvikling Samarbeid i ein sterk Vestlandsregion Dei langsiktige måla har tidshorisont ut over 2020 og er referansebakgrunn for å vurdere kva utfordringar fylket står ovanfor på både kort og lang sikt. Hovudmåla er utforma ut frå den aktuelle situasjonen no, og kva fokus fylket skal ha i perioden for å oppnå dei langsiktige måla. Gjennom den regionale planstrategien vert det definert kva slags nye regionale planar som skal startast opp, kva planar som skal reviderast og kva planar som skal vidareførast: Revisjon av regional klima og energiplan Vedtak av regional plan for areal og transport i Bergensområdet og regional plan for areal og transport for Haugalandet Ny regional plan for knutepunkt for godshamn Revisjon av regional transportplan Ny regional plan for areal, natur og kulturminneinteresser. Revisjon av Regional plan for små vasskraftanlegg Revisjon av regional plan for Hardangervidda Revisjon av regional plan for vassregion Hordaland 5 8

9 1.2 Planar vedteke i 2016 Regional plan for Haugalandet Haugalandsplanen (Regional plan for areal og transport på Haugalandet) er eit samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune. Planen vart vedteken i Hordaland fylkesting i oktober Etter at planen vart vedteken, har Tysvær, Bokn og Karmøy kommunar kome med innvendingar til planen etter 8-4 i plan- og bygningslova. Delar av planen må difor bli handsama av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Inntil vidare har dei ikkje endeleg verknad. Andre deler av planen har tredd i kraft. Hovudmåla med den Regional plan for areal og transport på Haugalandet er å legge til rette for vekst og utvikling slik at Haugalandet står fram som ein attraktiv region for både innbyggarar og næringsliv. Gjennom planen vert det gjeve mål, strategiar og retningsliner for å oppnå dette. Måla som er definerte skal vere med på å styrke by-, tettstad- og grenseutviklinga i regionen. Det er mål om å bygge slik at det vert korte avstandar til daglege gjeremål med auka fokus på gange, sykling og kollektivtransport. Måla i planen er: Attraktiv, synleg og robust region Urbant bysentrum Levande og velfungerande tettstads og grendesentrum Kompakt utbyggingsmønster Effektiv, enkel forutsigbar og miljøvenleg transport Knytte regionsenter saman Gode bu- og nærmiljøkvalitetar og god tilgjenge Langsiktig bruk og vern 6 9

10 1.3 Gjeldane regionale planar Regional planlegging ligg til grunn for fylkeskommunal verksemd, og skal vere retningsgjevande for kommunal planlegging og statleg verksemd i fylket. Regionale planar kan ha rettsverknad ovanfor kommunane og private dersom det er knytt føresegner til planen. Plan Vedteken Merknad Regional plan for Vassregion Hordaland 2015 Regional planstrategi gjev at planen skal reviderast. Regional plan for attraktive senter i Hordaland Regional kulturplan for Hordaland Felles plan for kultur, idrett, friluftsliv, bibliotek og museum. Regional plan for Nordfjella Felles plan for Hordaland, Sogn og Fjordane og Buskerud. Klimaplan for Hordaland Regional planstrategi gjev at planen skal reviderast. Regional plan for folkehelse Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Regional transportplan for Hordaland Felles plan for Hordaland, Rogaland, Telemark, Vest-Agder og Aust-Agder Revisjon starta opp. Regional plan for Hardangervidda 2011 Regional planstrategi gjev at planen skal reviderast. Fylkesdelplan for små vasskraftverk 2009 Regional planstrategi gjev at planen skal reviderast. Fylkesdelplan for Sunnhordland 2005 Vert avløyst av regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger (på høyring hausten 2015) Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet 2004 Gjeld for Sveio og Etne i Hordaland. Godkjent av kongen i Statsråd i Ny plan under arbeid Fylkesplan for Hordaland 2004 Forlenga inntil vidare til den vert avløyst av nye regionale planar Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland 2001 Fylkesdelplan for E39 Stord- Bergen 2000 Statleg plan for strekninga er under arbeid Hamneplan for Hordaland 1999 Godkjent av kongen i statsråd i 2002 Tabell 1 Gjeldande regionale planer 7 10

11 1.4 Regionale planar under arbeid i 2016 Plan Planlagt vedtak Regional areal- og transportplan for Bergensområdet 2017 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger 2017 Regional plan for Haugalandet (Hordaland og Rogaland) Utviklingsplan for Indre Hordaland Regional plan for godshamn i Bergensområdet Vedteken 2016 Regional plan for kompetanse og arbeidskraft 2017 Regional transportplan Merkand Grunna motsegn skal delar av planen handsamast av Kommunal- og moderniseringsdepartementet Utfordringsnotat ligg føre Utsett i påvente av Jernbaneverkets KVU-arbeid for logistikknutepunkt for Bergensområdet. Tabell 2 Regionale planar under arbeid i 2016 Regional areal- og transportplan for Bergensområdet og Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger var på høyring i 2015, og har vore under arbeid i Dette er store og arbeidskrevande planar som har vist seg krevande å ferdigstille. Gjennom 2016 vart det gjort endringar basert på høyringsperiodane. Regional kystsoneplan vert lagt ut for avgrensa høyring i 2017 og begge planane vil bli lagt fram for vedtak i fylkestinget første halvår Regional areal og transportplan for Bergensområdet Planen omfattar kommunane Bergen, Os, Samnanger, Vaksdal, Osterøy, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Øygarden, Fjell og Sund. Hovudføremålet med planen er å skape grunnlag for vekst og ein berekraftig og konkurransedyktig region. Samhandling på tvers av administrative grenser, sektorar og forvaltingsnivå skal fremje regional utvikling og attraktivitet. Ei konsentrert senterutvikling skal underbygge eit effektivt og miljøvenleg transportsystem med god framkome for befolkning og næringsliv. Planen skal også leggje til rette for utbygging av naudsynt sosial infrastruktur. Regional kystsoneplan for Sunnhordaland og Ytre Hardanger Planen var på høyring hausten Planområdet er kommunane Austevoll, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Etne, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Kvam og Jondal samt sjøområda i nordre del av Vindafjord kommune, Rogaland. Føremålet med planarbeidet er å sikre ei berekraftig forvalting av sjøareal og strandsone i Sunnhordlands-regionen og ytre Hardanger. Planen skal sikre gode rammevilkår for havbruksnæringa som ei stor og viktig næring i regionen, samt maritim sektor med trygge farleier, hamneområde og sjøretta næringsareal. Regional transportplan Regional transportplan (RTP) er ein langsiktig strategiplan for transportsektoren i Hordaland. RTP for er ei rullering av gjeldande Regional transportplan Hordaland (vedteken i fylkestinget i desember 2012). Planprogrammet vart vedteken av fylkesutvalet 29. januar Planen tek sikte på endeleg vedtak i fylkestinget i juni

12 2 Kommunal planlegging Dette kapittelet viser status på kommunal planlegging og handsaming i Hordaland fylkeskommune og andre regionale organ. Statistikken som vert presentert viser i hovudsak berre tal for kommuneplanens arealdel og arealplanar. Store delar av statistikken i delkapittel 2.1, 2.2 og 2.3 er basert på innkomne planar på høyring til Hordaland fylkeskommune. Statistikken i 2.4 er basert på informasjon frå andre regionale etatar, hovudsakleg Fylkesmannen i Hordaland sine tal. Ulike informasjonskjeder fører til at det kan vere ein feilmargin i overføring av tala til andre etatar. Likevel vil hovudbiletet og trendane gi eit rett bilete av plansituasjonen i Hordaland. 2.1 Kommunal planstrategi Alle kommunar skal seinast eitt år etter konstituering av kommunestyret vedta ein kommunal planstrategi, som skal vise kommunens planbehov for dei kommande fire åra. Mange kommunar vedtok kommunal planstrategi i Vedteken 2016 Askøy Eidfjord Etne Stord Fjell Kvam Kvinnherad, Lindås Masfjorden Os Osterøy Radøy Sveio Ullensvang Ulvik, Vaksdal Voss Bergen Tysnes Øygarden Meland Fedje Austevoll Odda Bømlo Fusa Austrheim Jondal Sund Venta vedteken i 2017 eller ukjent status Fitjar Granvin Samnanger Modalen Tabell 3 Kommunale planstrategiar 9 12

13 2.2 Kommune og kommunedelplanar Oversikt over kommuneplanar areal og samfunnsdel Kommune Vedtak arealdel Vedtak samf.del Planlagt rullering Askøy Kommuneplanens arealdel er under arbeid. Venta offentleg høyring i Austevoll Det er venta oppstart av rullering i Austrheim Ny plan var på høyring våren Forventa vedtak i Bergen Ny plan under arbeid. Bømlo Eidfjord Etne Kommuneplanens arealdel er under arbeid. Venta offentleg høyring i Fedje Kommuneplanens arealdel var på høyring i 2015, og er no endeleg vedteken. Fitjar 2012 I planstrategien vart det planlagt oppstart av samfunnsdelen i 2014/15. Det er ikkje registrert høyring av planen i Fjell 2015 Fusa Granvin Jondal Kvam Kommuneplanens arealdel er under arbeid. Kvinnherad Mauranger Halsnøy Sandvoll, Åkra, Matre Ølve, Hatlestrand, Varaldsøy Rosendal, Husnes Kommuneplanens arealdel var på høyring hausten Grunna motsegn frå regionale organ vart ikkje planen vedteke i Venta vedtak i Lindås Rullering av kommuneplanen er starta opp. Samfunnsdelen er venta å komme på høyring i Masfjorden Planprogram for rullering av kommuneplanen låg på høyring vinter Meland Modalen Odda Kommuneplanens arealdel er under arbeid. Os Kommuneplanens arealdel er under arbeid. Osterøy Kommuneplanens samfunnsdel er under arbeid. Radøy Delrevisjon av kommuneplanen er under arbeid. Samnanger Kommuneplanens arealdel er under arbeid. Høyring i Stord Kommuneplanen er under arbeid. Venta høyring i Sund Det er venta oppstart av kommuneplanens arealdel i Sveio Kommuneplanen er under arbeid. Tysnes Planprogram for rullering av kommuneplanen låg på høyring i Ullensvang Ulvik Vaksdal Kommuneplanen er under arbeid. Samfunnsdelen venta på høyring i Voss Øygarden T abell 4 Kommuneplanar, areal -og samfunnsdel 10 13

14 Kommune(del)planar på høyring Kommuneplanen er ein langsiktig og heilskapleg plan som ikkje vert rullert kvart år. Talet på planprogram og planforslag på høyring for kommune(del)planar svingar difor kraftig. Årsaka til det høge talet planprogram på høyring i 2009 er truleg at den nye plan- og bygningslova vart innført. Frå 2009 til 2012 var det nedgang i talet planprogram på høyring. Dette har truleg samanheng med at det vart jobba med planforslag og kommunal planstrategi. Det er truleg denne trenden vi no ser igjen for perioden frå I 2013 gjekk talet på planprogram opp, med ein ytterlegare auke i Ut frå tala frå 2015 og 2016 kan det sjå ut som at det er ein begynnande trend som i perioden frå 2009 til 2010 med nedgang i planprogram på høyring og planforslag på høyring grunna arbeid med planforslag og kommunale planstrategiar. Tre av dei totalt seksten kommune(del)planane som låg på høyring i 2016 var samfunnsdelar til kommuneplan Planprogram Planforslag Tabell 5 Kommune(del)planar på høyring, planprogram og planforslag 11 14

15 Tema i fråsegna til høyring av kommune(del)planar Villrein Kulturminne Landskap Friluftsliv Samferdsel Planfagleg Føresegner Akvakultur Tabell 6 Tema i høyringsfråsegna til kommune(del)plan Av dei 10 kommunedelplanane som låg til offentleg ettersyn hadde Hordaland fylkeskommune merknader til akvakultur i to av planane. Det var også merknader til to av kommune(del)planane sine føresegner. I seks planar var det merknader til eit av temaområda villrein, kulturminne, landskap, friluftsliv, samferdsle og planfagleg merknader. Ved innspel til oppstart med planprogram vert det gjerne gjeve innspel til dei fleste interessene der fylkeskommunen har forvaltingsansvar, men det er ofte med særleg fokus på samferdsle/areal og transport og kulturminne og kulturmiljø. Motsegn til kommune(del)planar Utval for kultur, idrett og regional utvikling i Hordaland fylkeskommune kan fremje motsegn til arealplanar som strir vesentleg med mål i regionale planar eller sektorinteresser som fylkeskommunen har ansvar for å forvalte. Av dei 10 kommune(del)planen som var på høyring vart det fremja motsegn til tre planar. I ein kommune(del)plan vart motsegna fremja grunna omsynet til regionale interesser for villrein. I dei to andre vart det fremja motsegn for akvakultur. I eine planen der det vart fremja motsegn for akvakultur vart det også fremja motsegn for kulturminne og kulturmiljø Tabell 7 Motsegn til kommune(del)planer Kdp motsegn Kdp ikkje motsegn 12 15

16 2.1 Reguleringsplanar Tal reguleringsplanar Med oppstart av reguleringsplanar vert detaljreguleringsplaner og områdeplaner registrert saman. Det same gjeld for høyring av reguleringsplaner der også planer til 2.gongs høyring er registrert. Både nye reguleringsplaner og reguleringsendringar er rekna med i tala for planer på høyring. Det har vore ein jamn nedgang i talet reguleringsplaner til både oppstart og høyring sidan I 2016 var det ein nedgang i talet oppstartmeldingar i forhold til Dette har vore ein trend sidan For høyingar av reguleringsplanar var det i 2016 nokre fleire høyringar registrert enn i Oppstart Høyring Tabell 8 Reguleringsplaner til oppstart og høyring Oppstart Høyring Detaljregulering Områderegulering Tabell 9 Talet detaljreguleringsplaner og områdeplaner til oppstart og høyring 13 16

17 Bergen Askøy Fjell Os Lindås Austevoll Bømlo Voss Fusa Kvinnherad Stord Eidfjord Etne Osterøy Kvam Odda Radøy Sveio Øygarden Masfjorden Meland Austrheim Fitjar Samnanger Ulvik Ullensvang Vaksdal Jondal Tysnes Sund Modalen Fedje Granvin Flest reguleringsplanar i Bergen Bergen, Fjell og Askøy kommune hadde flest reguleringsplanar på høyring og oppstart Desse kommunane sendte også flest reguleringsplanar på høyring i 2014 og Dette er kommunar med høge innbyggartal og høg vekst Tabell 10 Talet reguleringsplaner på høyring, kommunevis 14 17

18 Prosentvis nedgang i talet reguleringsplanar i dei store kommunane Omlag halvparten av kommunane hadde ein oppgang i tal på reguleringsplaner frå 2015 til Frå 2014 til 2015 var trenden motsett, med ein nedgang i talet reguleringsplaner i over halvparten av kommunane. I dei større kommunane som Bergen, Fjell, Os og Stord har det vore ein nedgang, medan mindre kommunar som Fusa, Austrheim og Sveio har hatt ein prosentvis stor oppgang i talet reguleringsplanar. Kommune Askøy Austevoll Austrheim Bergen Bømlo Eidfjord Etne Fedje Fitjar Fjell Fusa Granvin Jondal Kvam Kvinnherad Lindås Masfjorden Meland Modalen Odda Os Osterøy Radøy Samnanger Stord Sund Sveio Tysnes Ullensvang Ulvik Vaksdal Voss Øygarden Tabell 11 Talet reguleringsplaner på høyring 15 18

19 Konklusjonar i fråsegna frå Hordaland fylkeskommune Ingen merknad Merknad Rår frå Vaslar motsegn Motsegn Tabell 12 Konklusjonar i fråsegna I 2016 hadde fylkeskommunen 234 planar på høyring. Hordaland fylkeskommune gjev fråsegn til både oppstartmeldingar og reguleringsforslag på høyring. Hordaland fylkeskommune hadde i 2016 ei stor auke i talet merknader til reguleringsplaner. Dette kan ha samanheng med oppfølging av regionale planar og at det vert gjeve klare innspel til korleis planen kan ta omsyn til regionale interesser. Det var også ei auke i talet planer der det vart konkludert med varsel om motsegn. Motsegn vart fremja i tre av reguleringsplanane som var på høyring. Tema i fråsegna Tema som Hordaland fylkeskommune tek opp i fråsegner til oppstart og til høyring er knytt til forvaltingsansvar eller til mål i regionale planar. I kategorien planfagleg ligg mellom anna innspel til prosess, utgreiingsbehov, kvalitet på planmaterialet og andre tema knytt til rettleiing. Tala frå 2016 syner at det i fråsegn til områdeplaner vart gjeve fråsegn til tema areal og transportplanlegging, senter og tettstadsutvikling, samferdsle og kultur i 30 prosent av planane til oppstart og høyring. I fråsegn til detaljplanar er det kulturminne og landskap som prosentvis vert mest kommentert. Tema vilt og innlandsfisk og vassforvalting har avgrensa tal for innspel i reguleringsplanprosessane

20 Vilt og innlandsfisk Naturmangfald Akvakultur Vassforvaltning Handel ROS Strandsone Universell utforming Næring Landskap Arkitektur og estetikk Folkehelse Barn og unge Klima og energi Friluftsliv Samferdsel Planfagleg Areal og transportplanlegging Kulturminne og kulturmiljø Sentrum -og tettstadsutvikling Tabell 13 Tema i fråsegna frå Hordaland fylkeskommune Områderegulering Detaljregulering % av planane der tema vert kommentert 17 20

21 Motsegn til reguleringsplanar Hordaland fylkeskommune kan fremje motsegn til reguleringsplanar som i vesentleg grad påverkar fylkeskommunens sektoransvar eller målsettingar i regionale planar. Alle motsegnene skal vedtakast politisk av utval for kultur, idrett og regional utvikling. Talet på motsegner til reguleringsplanar er lågt. I 2016 vedtok Hordaland fylkeskommune motsegn til tre reguleringsplanar på høyring Planar med motsegn Planar utan motsegn Tabell 14 Motsegn til reguleringsplaner Kommune Plansak Grunngjeving Bergen Hitland, Åsane Konflikt med regionale retningslinje for handel Bergen Dikkedokken Konflikt med kulturmiljø Askøy Askøyparken Konflikt med regionale retningslinje for senterstruktur Tabell 15 Saker med motsegn 18 21

22 Dispensasjonar Dispensasjonar er unntak frå regelen om at planar skal vere i samsvar med gjeldande lov, planar og føresegner. Tala på dispensasjonar må tolkast varsamt, sidan rapporteringsmetodar og dispensasjonsvurderingar kan variere frå kommune til kommune. Tal frå 2003 til 2016 syner at talet på dispensasjonssøknader svingar. I 2016 var det eit toppår med 1921 innsendte søknader om dispensasjon. Men registreringane av dette året kan vere misvisande grunna endra rutine i rapportering. Tala vil bli gjennomgått på nytt i Ni av desse vart ikkje tilrådd. I seks dispensasjonssøknader klaga fylkeskommunen på vedtak. Hordaland fylkeskommune handsamar søknader om dispensasjon etter Kulturminnelova 15s, 19 og 20. Ni søknader vart godkjent som dispensasjon * Dispensasjoner Tabell 16 Dispensasjonar *Endra rutine for registrering kan vere feilkilde

23 Arkeologiske registreringar Dersom planområdet har potensiale for funn av automatisk freda kulturminne må det gjennomførast ei arkeologisk registrering for å oppfylle undersøkingsplikta, jf. kulturminnelova 9. Det er føremålstenleg å få området registrert før planen er ferdig utforma og lagt ut til offentleg ettersyn for å kunne ta omsyn til eventuelle konfliktar med automatisk freda kulturminne. Det er tiltakshavar som må bere kostnadene med ei slik undersøking, jf. kulturminnelova 9 og 10. Talet på arkeologiske registreringar dei siste åra har lege stabilt på rundt 60 med små variasjonar mellom åra. Det er usikkert kva som er grunnen til nedgangen frå Ein mogleg grunn er eit mindre tal reguleringsplanar på høyring desse åra. For 2016 vart det ikkje gjort arkeologiske registreringar i samband med kommune(del)planar. Det vart gjort 19 arkeologiske registreringar for reguleringsplanar og 12 registreringar i andre saker. Under andre, kjem registreringer i samband med energi og vassdragssaker (2 stk), landbrukssaker (1 stk) og andre saker (9 stk) Kommune(del)plan Reguleringsplan Andre Tabell 17 Arkeologiske registreringar 20 23

24 2.2 Motsegn frå regionale organ Alle oppstartvarsel og planforslag vert sendt på høyring til regionale og nasjonale organ, som skal sjå til at deira interesser og forvaltingsansvar vert følgt opp i kommunale planar. Desse etatane kjem med fråsegn til planforslaga og kan fremje motsegn dersom planforslaget strir vesentleg med deira ansvarsområde. Motsegnsorgan Motsegnskompetanse T 2/13 (august 2013) Andre kommunar Avinor Biskopane/Bispedømma Direktorat for mineralforvalting Direktorat for samfunnsikkerheit og beredskap Fiskeridirektoratets regionskontor Forsvarsbygg Fylkeskommunane Fylkesmennene Jernbaneverket Kystverket Luftfartstilsynet Mattilsynet Noregs Vassdrags og Energidirektorat Områdestyra for reindriftssaker Politidistrikta Riksantikvaren Sametinget Statens Vegvesens regionskontor Statsbyggs regionskontor Oljedirektoratet Tabell 18 Motsegnsorgan Saker av vesentleg betyding for kommunen Luftfartsanlegg drivne av Avinor Kyrkjer og gravplassar Mineralske førekomstar, massetak og bergverk Planar knytt til verksemder som handterer farlege stoff, transport av farleg gods, brannsikkerheit, herunder tunnellar og underjordiske anlegg. Fiskeri, tang- og tarehausting Forsvarets interesser Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsomsyn, friluftsliv, samordna areal- og transportplanlegging, kjøpesenter, regional plan eller planstrategi, barn og unges interesser, universell utforming, fylkesvegar, havbruksinteresser og akvakultur. Forureining, herunder støy, lokalluft og klima, vassmiljøkvalitet, naturmangfald, landskap, friluftsliv, strandsone, samordna areal- og transportplanlegging, kjøpesenter, tilstrekkeleg bustadbygging, folkehelse, barn og unges interesser, universell utforming, samfunnssikkerheit, risiko og sårbarheit, jord- skogbruk og kulturlandskap. Jernbanar, jernbanetransport Hamne- og farvassforvalting, utnytting av sjøområde, kaianlegg, sjøverts transport. Støyomsyn ved lufthamnsdrift og reglane om luftfartshinder, offentlege lufthamner som ikkje er drivne av Avinor. Fiskehelse og fiskevelferd, drikkevatn Energi-, skred-, vassdrags og grunnvasspørsmål Reindrift Kriminalitetsførebygging Kulturminne-, kulturmiljø og landskapsinteresser Samiske kulturminne-, kulturmiljø og landskapsinteresser. Samisk kultur og næringsutøving. Riksvegar, vegtransport Byggje- og eigedomspolitikk og samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur. Etablerte og planlagde landsanlegg og rørleidningar for petroleumsverksemd knytt til utvinning av petroleum på norsk kontinentalsokkel

25 Sidan september 2013 har motsegner frå statlege etatar vorte koordinert gjennom Fylkesmannen i Hordaland. I praksis inneber ordninga at dersom statlege etatar meiner det er grunn for å fremje motsegn, skal Fylkesmannen involverast. Fylkesmannen i Hordaland kan stadfeste trongen for motsegn, men har også høve til å avvise motsegna. I 2014 kom eit nytt rundskriv som skulle utfylle rundskrivet frå Rundskrivet frå 2014 la opp til at koordinering av motsegner gjennom Fylkesmannen skulle vidareførast. Det vart også gjeve tydlegare retningslinjer der regjeringa la vekt på ein meir effektiv handsaming av kommunale planar. Det vart sett fokus på at det berre kan fremjast motsegn der det er naudsynt for å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser, eller andre interesser med stor samfunnsmessig verdi. Den som fremjar motsegna må tydeleg vise kva nasjonal eller regional interesse motsegna er knytt til. Plansaker til mekling hos Fylkesmannen Motsegn inneber at kommunen ikkje kan eigengodkjenne planen. I praksis betyr det at planvedtaket vert utsett til ein har funne ei løysing med den motsegnsinstansen som har fremja motsegna. Dersom det ikkje vert semje mellom kommunen og motsegnsinstansen går saka til mekling hos Fylkesmannen i Hordaland Kommune(del)plan Reguleringsplan Meklingar totalt Tabell 19 Talet plansaker til mekling hos Fylkesmannen Sak Motsegn frå Motsegnstema Resultat Kvam Strandebarm Fylkesmannen i Hordaland Kvam Gråsteindalen Fylkesmannen i Hordaland Kvam Tryglakleiv Fylkesmannen i Hordaland Austevoll Kalvanes Fylkesmannen i Hordaland Bergen Skiparviken Hordaland Fylkeskommune Tabell 20 Saker til mekling hos Fylkesmannen Dyrka mark Friluftsliv, ålmenn tilgjenge, landskap og naturinngrep Friluftsliv, ålmenn tilgjenge, landskap og naturinngrep Konflikt med overordna plan, strandsone Kulturminne og kulturmiljø Mekling førte fram Resultat av mekling ikkje endeleg avgjort Resultat av mekling ikkje endeleg avgjort Resultat av mekling ikkje endeleg avgjort Mekling førte fram I 2015 vart det gjennomført mekling for reguleringsplan for Mølleneset, Bergen kommune der Hordaland fylkeskommune hadde motsegn. Saka vart sendt vidare til departementet for avgjerd. Departementet gav i 2016 fullt medhald i motsegna frå fylkeskommunen. Kommunedelplan for E39, parsell Heiane- Ådland vart også sendt til avgjerd hos departementet grunna motsegn frå Statens Vegvesen og Fylkesmannen. Denne saka er framleis i prosess

26 3 By- og tettstadsutvikling Lokalt og regionalt samarbeid Å styrke den urbane kvaliteten i sentrum kan gje positive ringverknadar i form av auka næringsutvikling, meir liv i sentrum og auka trivsel for lokalsamfunn og besøkande. Lokalisering av fleire aktivitetar til sentrum og funksjonsmangfald kan gje synergieffektar både på kort og lang sikt. «Suksessfaktoren» for gode resultat i tettstadsutvikling har vist seg å vere godt organiserte og breie samarbeidsprosessar lokalt og regionalt. Offentleg/privat samarbeid, engasjement og eigarkjensle blant innbyggarar og næringsdrivande kan vere ein føresetnad for å få gjennomslag for større sentrumsprosjekt som i praksis krev stor innsats - og midlar - over mange år for å verte realisert. Dei fleste kommunane har difor valt å dele sine prosjekt opp i fleire trinn for å lukkast med gjennomføringa. Fylkeskommunen samarbeidde i 2016 med ei rekke kommunar om by- og tettstadsutvikling, og formidla tilskot m.a. til stadanalyser, utviklingsstudiar og til planlegging og realisering av fysiske prosjekt. Tilskot til planleggingsprosessar og prosjekt Utvikling av attraktive senter i Hordaland er eit av innsatsområda i Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland (HNH). Relevante prosjekt med dette som føremål kan også få støtte frå midlar knytt til HNH. Tabellen syner prosjekt som fekk tilskot frå Handlingsprogram for næringsutvikling i Kommune Prosjekt Tilsegn, sum Kvinnherad Utviklingsprogram for Husnes som regionsenter Jondal Landsbytorg og sjøfront Vaksdal Stadanalyse og utgreiing for Stanghelle Osterøy Mogelegheitsstudie Lonevåg Fusa Sentrumspark i Strandvik Os Liv på Øyro Kvam Vidareutvikling av Norheimsund Sveio Stadanalyse Sveio sentrum Total sum Tabell 21 Tilskot frå HNH midlar Det vart også gjeve tilskot til partnarskap for kommune- og tettstadsplanlegging til utarbeiding av utviklingsstudiar, stadanalyser m.m. Kommune Prosjekt Tilsegn, sum Vaksdal Utviklingsstudie, stasjonsbyen Vaksdal Voss Rural urbanitet, offentlige rom og møteplassar på Voss Meland Frekhaug sentrum- gode utandørs møteplassar og gangsonar Stord Den tette byen- mogelegheitsstudie SUM Tabell 22 Partnarskapsmidlar frå Hordaland fylkeskommune 23 26

27 4 Rettleiing og kompetanseutvikling Hordaland fylkeskommune legg vekt på god dialog, rettleing og kompetanseutvikling. Det er fokus på dette mellom anna gjennom handsaming av kommunale plansaker, fagsamlingar med erfaringsutveksling, regionalt planforum, konferansar og informasjon via internett. I tillegg jobbar Hordaland fylkeskommune mot universitetog høgskulemiljø for å bidra til forsking og utdanningstilbod innanfor planlegging. Introduksjonsdag for nye planleggarar Fyrste gong Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland og Kartverket i Bergen arrangerte introduksjonsdag for nyleg tilsette planleggarar i kommunane var i juni Dette var ein suksess, og vi har ambisjonar om å la dette vere eit årleg arrangement. Målet med introduksjonsdagen er å gjera det lettare for tilsette i kommunane å få eit overblikk over ansvar og arbeidsmåtar for dei tre regionale etatane, og å få møta aktuelle medarbeidarar hos etatane. Det er også eit mål å gje deltakarane oversikt over korleis ein kan henta råd og støtte for kommunalt planarbeid. I tillegg ønskjer fylkeskommunen å bidra til å skape nyttige nettverk. 7. juni 2016 hadde vi ni deltakarar på introduksjonsdagen, som kom frå kommunane Askøy, Austevoll, Bergen, Etne, Lindås, Os og Øygarden. Plannettverk Hordaland fylkeskommune legg vekt på å auke plankompetansen i fylket gjennom planfaglege nettverk. Dei regionale planettverka fungerer som ein møteplass for alle som er involvert i kommunal planlegging, reguleringsplanar eller relevant sakshandsaming. Plannettverket er eit etablert tilbod som har fått stor oppslutnad og som bidrar til høgare plankompetanse i kommunane. I plannettverk vert dei som er involverte i kommuneplanlegging invitert til nettverkssamlingar med ulike tema for å auke kunnskapsnivået i kommunane. Planseksjonen er sekretariat for plannettverka og samlingane finn som regel stad i Fylkeshuset. I 2016 var det fire plannettverksmøte med følgande tema: Tid Januar April September November Tema Statlege planretningslinjer Universell utforming Sentrumsutvikling Tabell 23 Plannettverksmøte i 2016 Kulturminne og PBL Regionalt planforum Regionalt planforum er eit samarbeidsforum for kommunalt og regionalt nivå, der kommunane har høve til å diskutere planarbeid med regionale myndigheiter samla. Det er Hordaland fylkeskommune som leier og koordinerer planforum Kommune(del)planar * 12* 5** Områdereguleringsplanar Detaljreguleringsplanar Regionale planar Totalt Tabell 24 Regionalt planforum *Ein av planane var statleg plan og ein av planane var interkommunal temaplan ** Ein av plan var planstrategi 24 27

28 Planar som er tekne opp i planforum er i hovudsak kommune(del)planar, men områdeplanar og større detaljplanar har også vorte lagt fram i planforum. Dato Kommune Planarbeid 26.januar Odda Områderegulering for smelteverkstomta 23.februar Os - Rullering av kommuneplanens arealdel - Områderegulering for Osøyro 26.april Hordaland fylkeskommune Utkast til regional planstrategi Bergen kommune Kommunal planstrategi Bergen kommune 30. august Bergen kommune Strategisk planprogram for Laksevåg 27.september Samnanger kommune Kommuneplanens arealdel 29.november Osterøy kommune Kommunedelplan for sjø og strandsone 13.desember Askøy kommune Planprogram for rullering av KPA Tabell 25 Oversikt over planar drøfta i planforum i 2016 Forum for regionsenterkommunar I 2016 vart det starta opp arbeid med å etablere eit forum for regionsenterkommunar. Føremålet med forumet er å fungere som eit samarbeidsorgan for dei ti kommunane i Hordaland med regionsenter (Askøy, Bergen, Fjell, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Odda, Os, Stord og Voss) og Hordaland fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland og Statens vegvesen. Bakgrunnen er den regionale planen for attraktive senter i Hordaland der det er gjeve mål om å utvikle attraktive regionale senter, som grunnlag for vekst i heile fylket. Ansvaret er delt mellom kommunane, fylket, staten og private. For å få til dette er det viktig med god samhandling. Ved å legge til rette for eit forum for regionsenterkommunar er det mål om å skape eit godt miljø for kunnskaps- og erfaringsdeling, og å koordinere og samordne bruken av verkemiddel og ressursar knytt til regionsenter. Plankonferansen Planlegging for god folkehelse Plankonferansen 2016 Planlegging for god folkehelse var tema under plankonferansen i 2016 som vart arrangert oktober i samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland. Planlegging for god folkehelse er eit svært aktuelt og tverrfagleg tema og noko som synte ei rekord i talet deltagarar (omlag 280 stk) og eit breiare fagmiljø enn tidlegare år. Det vart gjennomført plenumsamlingar der overordna og generelle tema vart presentert, og tre sesjonar som spissa utvalde tema: Inkludering og livskvalitet - utforming av by og tettstad - møteplassar for leik og fysisk aktivitet for alle. Det var god deltaking på alle tre sesjonane. Livskraftige urbane bumiljø ved Tina Sinclair Poetisk kveik ved Ruth Lillegraven Skråblikk ved Leo Ajkic 25 28

29 Forsking og utdanning Hordaland fylkeskommunane har ansvar for å styrke forsking som kan fremje utvikling i fylket vårt. Vi jobbar med å auke forskingsinnsats i privat og offentleg sektor og stimulere til forsking som bidrar til innovasjon og verdiskaping. Dette gjer vi gjennom å samarbeide med andre aktørar i eige fylke, regionalt og nasjonalt. «Forskingsbasert kunnskap gir grunnlag for auka verdiskaping og betre oppgåveløysing.» - Regional Forskingsstragi i Hordaland Prosjekt Om prosjektet Leiing av prosjektet Vår deltaking Govland Spaceergy Coreplan PlanCoast HordaKlim HordaPlan KLIMATT Forsking om statleg styring av kommunane innan areal- og naturressursforvaltning. Forsking med føremål å utforska energivenlege plan- og utbyggingsformer. Kunnskapsinnhenting om korleis naturens godar betre kan verdsettast og innlemmast i planverket. Studie av løysingar for ein meir heilheitleg og berekraftig forvalting av areala i kystsona. Undersøker rammevilkårene for ei heilheitleg forvalting av areal og ressursar i kystsonen på tvers av sektorar og styresmaktnivå. Undersøking om korleis nye typar av klima-projeksjonar på lokalt nivå kan bli skreddersydd for å møte kommunane sine behov for tilpassing til klimaendringar. Oppfølging av «HordaKlim» ved å studere korleis kunnskapen kan bli implementert og inkludert i planaktivitet og beslutningstakingsprosessar på lokalt nivå. Utvalet i studia består av seks kommunar. Samling, utvikling, tilgjengeliggjøring og aktiv formidling av kunnskap om samordnet areal- og transportutvikling for mer attraktive og klimavennlige byer. Universitetet i Bergen med internasjonale samarbeidspartar Høgskolen i Bergen med internasjonale samarbeidspartnarar Nofima / Tromsø NMBU og NIBR Uni Research, støtta av RFF Uni Research, støtta av RFF Transportøkonomisk institutt Brukarrepresentasjon frå Planseksjonen Planseksjonen er brukarrepresentant Representasjon frå Planseksjonen i refereansegruppa Representasjon frå Planseksjonen i refereansegruppa Representasjon frå Planseksjonen Representasjon frå Planseksjonen Representasjon frå Planseksjonen 26 29

30 Internett Ein viktig del av rettleiings- og informasjonsarbeidet om fylkeskommunen sin planaktivitet, rådgjeving, dialog og kompetansebygging skjer på nettsida under tenesteområde plan og planarbeid. Hordaland fylkeskommune fekk i 2016 nye nettsider. Tala som er registeret her syner statestikk etter at dei nye nettsidene vart lanserte i mars Det er redaksjonelt samarbeid om internett både internt på regionalavdelinga og med kommunikasjonsansvarlege i fylkeskommunen. Regionale planer under arbeid Nettverk og konferanser Regional planstrategi Regionalt planforum Regionale planer Kommunal planlegging Regionale planer oversikt % av alle sidevisningar Tabell 26 Trafikk på dei ulike nettsidene til Hordaland fylkeskommune under tema plan og planarbeid. Grafen syner ikkje alle tema

31 FOLKEHELSEBLUES Dikt skrive av Ruth Lillegraven til plankonferansen i Hordaland først er det berre himmelen fjella, lyset først er det berre blått i blått grått i grått vått i vått først er det berre grøftegraset risleraslelauvet og sundagsskyene snart hit, snart dit fram og tilbake og under jorda spira små grøne fingrar som strekkjer og strekkjer seg gjennom molda mørke modermolda mot lyset mot lyset spira blir til strå til buskar og tre det blir fleire folk fleire hus, fleire vegar gater, portrom og torg så kjem me me kjem til verda nakne og forsvarslause men i varme, mjuke senger me kjem til verda til jubel og fanfarar, til jordmorbesøk, helsestasjon halvårskontroll, eittårskontroll fireårskontroll, tannlegekontroll og små helikopter i miniatyr, til leikeplassar, bålplassar og badeplassar og i parken skiftar trea og blir kvite og grøne og gule og kvite og grøne igjen me får fleire barn større hus, og mindre tid all tida berre renn gjennom oss piplar ut huda vår me merkar henne ikkje me trur det berre er varmen og brått sit barnet vårt der med det vesle barnet sitt i armane, og lyser å barnet mitt, å barnet ditt der er du jo, så skal slekt følgje slekters gang og trea skiftar og blir grøne og trea skiftar og blir gule og trea skiftar og blir grå og trea skiftar og blir kvite og trea skiftar og blir grøne så kjem det sjuande barnebarnet ho som skal bli det siste det er då me merkar det for første gong merkar kor tungt det har blitt, å kome seg opp trappene og ned trappene sidan sit me der sit med dei andre gamle dei verkeleg gamle, sit med dagsrevyen på, et knekkebrød og drikk te 28 31

32 sidan døyr me slik me kjem til verda nakne og forsvarslause i mjuke, varme senger MEN alle dagane mellom då lever me, som kjent, og under over alle under: heile denne tida er det nokon som hentar søpla vår, heile denne tida er det nokon som brøyter og strøyr gata vår heile denne tida er det nokon som sørgjer for at det strøymer lys ut frå veggen og taket, lys me kan tenne om morgonen og sløkkje om kvelden, heile denne tida er det nokon som gir oss vatn frå kranen vatn å pusse tennene med, vatn å vaske kroppar og klede og koppar og kar med heile denne tida er det nokon som gir oss varme ut frå veggane og opp frå golva varme og lys og vatn stader å møtast stader å lære stader å leve stader å kjempe på og stader å kvile på alt dette som me tek så sjølvsagt alt dette me ikkje klarar oss utan kommune, seier folk fylkeskommune, seier folk stat, seier folk, tenkjer skjema og skrankar, tenkjer budsjett og rekneskap og raude tall tronge tal som klør og klør tenkjer notat på notat papir på papir og støv på støv ja, seier eg, slik er det men det er også asfalt og kablar kloakkanlegg og straumliner skular og skuleplassar bibliotek og butikkar det er også stein på stein tanke på tanke og hand på hand det er også alle desse som rakar plenar, snekrar klatrestativ, reinsar basseng og det er alle desse som me ikkje ser desse ofte usynlege, ofte utskjelte desse som reknar og planlegg tenkjer og teiknar, prøver trylle tronge tal og teikn til murstein og brustein, til gater og sykkelstiar som rullar seg ut, meter for meter til hus som reiser seg etasje for etasje alle desse hendene og hovuda alle desse menneska som reknar og tenkjer analyserer og planlegg som prøver skaffe lys og varme også til dei som har minst og treng det mest, dei på utsida og på nedsida ja --- fylkeskommune, seier eg kommune, seier eg stat, seier eg tenkjer kjærleik varme hender og klare hovud rett nok kan det bli litt mykje i blant litt mykje av alt, litt mykje på skrivebordet i innboksen og i hovudet alt dette me skyv unna og 29 32

33 utset, avskriv, nedskriv men likevel, tenk! på alt de gjer og alt som skjer alle bygg som reiser seg alle bygg som blir ståande alt vatn som strøymer alt lys som strøymer alle røyr som går hit og dit så me andre kan gjere alt det andre puste og sove, elske og sørgje, gråte og le trea skiftar og blir gule no blir dagane kortare kjøligare og mørkare no treng me for alvor lys, varme og tak over hovudet no er det stille på badestrendene og på leikeplassane ei god stund skal det vere stille men så skal trea skifte og bli grøne att alle fargane, alt det grøne alt det raude og blå og gule alt som skiftar, igjen og igjen og all denne tida: alle timane, dagane og vekene månad etter månad og år etter år klikketiklikk klikketiklikk klikketiklikk dei sorgtunge dagane dei håpefulle dagane dei skrekkfrydblanda dagane lyset, varmen, vatnet blått i blått grått i grått vått i vått alt i alt og under jorda: den nye spira små grøne fingrar som strekkjer og strekkjer seg gjennom molda mørke modermolda mot lyset mot lyset så skal det igjen vere hår og hud og hender sol og salt og sjø fryd og gaman så kjem dei gamle med rullatorane og stavane sine ned trappene frå leiligheitene ned gatene, over plassane og inn i parkane, der ungane hoppar opp og ned og hit og dit, der ballar sprett og syklar sjanglar ja, alt dette skal skje alt dette nærmar seg 30 33

34 Agnes Mowinckels gate 5 Postboks Bergen Telefon: E-post: hfk@hfk.no Hordaland fylkeskommune har ansvar for å utvikle hordalandssamfunnet. Vi gir vidaregåande opplæring, tannhelsetenester og kollektivtransport til innbyggjarane i fylket. Vi har ansvar for vegsamband og legg til rette for verdiskaping, næringsutvikling, fritidsopplevingar og kultur. Som del av eit nasjonalt og globalt samfunn har vi ansvar for å ta vare på fortida, notida og framtida i Hordaland. Fylkestinget er øvste politiske organ i fylkeskommunen

35 35 32

36 BYRÅDSAVD. FOR KLIMA, KULTUR OG NÆRING Fagavdeling for kunst og kulturutvikling KULTURDEPARTEMENTET Postboks 8030 DEP 0030 OSLO Vår referanse: 2017/ Saksbehandler: Anita Solbakken Dato: 27. oktober 2017 Merknad til forslag til statsbudsjett konsolidering mellom Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum har inngått intensjonsavtale om konsolidering av de to institusjonene fra 1. januar Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum har stått sammen om konsolideringsprosessen, en prosess som er en videreføring av den nasjonale museumsreformen på 2000-tallet. Begge institusjonene har fokus på nærliggende og delvis overlappende felt knyttet til hav, kyst, sjøfart og krigshistorie. Konsolideringen er i tråd med Bergen kommunes ABM plan , vedtatt av Bergen bystyre. Intensjonsavtalen om konsolidering er derfor i tråd med tidligere og nåværende føringer både fra kommune, fylkeskommune og stat. Et overordnet mål i museumsreformen har vært faglige og administrative stordriftsfordeler. Vi viser til St. meld. 49 Framtidas museum ( ) der resultatet av den nasjonale reformprosessen ble omtalt slik: «Det er gjennomført en betydelig strukturreform gjennom konsolidering av mindre museer til større museumsenheter. Selv om det videre arbeidet vil ha hovedvekt på faglig utvikling og kvalitet, ser departementet positivt på en ytterligere konsolidering i de regionene hvor det er hensiktsmessig». Tematisk utfyller Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum hverandre og sammen har de ambisjoner om å bli et nasjonalt museumstyngdepunkt i formidlingen av historien og havet i fortid, nåtid og framtid. Museene har sammen utviklet et felles strategi- og målsettingsdokument. Arbeidstittelen er De Norske Havmuseene. Denne konsolideringen forutsetter økte offentlige bevilgninger på samlet kr. 10 mill. I prosessen har det vært flere møter med Kulturdepartementet og Norsk kulturråd, som begge har vært positive til den pågående prosessen. Tildelingen fra staten til de konsoliderte museene i Norge viser store forskjeller. For Museum Vest har det statlige bidraget vært på 34 % og for Bergens Sjøfartsmuseum 43 %. Den nasjonale museumsreformen la til grunn en fordeling der statens andel var 60 % og kommunal og fylkeskommunal andel hhv 20 % hver. En konsolidering mellom Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum innebærer en forventning om en statlig økning på kr. 6 mill., og kr. 2 mill. fra hhv. Hordaland fylkeskommune og Bergen kommune. Byrådet vurderer en konsolidering mellom Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum til å legge grunnlag for utvikling av et nasjonalt tyngdepunkt knyttet til Norges forhold til hav og kyst. En sterk kunnskaps- og formidlingsinstitusjon vil være en viktig identitetsbærer for hele Postadresse: Bergen rådhus, 9. etasje, 5020 BERGEN Kontoradresse: Rådhusgaten 10 Telefon: E-post: kultur@bergen.kommune.no Internett: 36

37 Vestlandet og kystens befolkning, og ikke minst en god samarbeidspart for næringsliv og forskningsmiljø innenfor det marine området. Bergen bystyre behandlet konsolideringssaken i møte I Bergen kommunes forslag til handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 er det lagt inn kr 1,0 mill. for I tekstdelen i budsjettet står følgende: «Den økte bevilgningen på kr. 1,0 mill. i 2018 og 2019, totalt kr. 2,0 mill. fra 2019, går til konsolidering mellom Bergens Sjøfartsmuseum og Museum Vest, for å skape et nasjonalt tyngdepunkt for Norges forhold til havet. Prosessen er gjennomført, og konsolidering iverksettes fra og med 2018 forutsatt at midler bevilges». I brev av skriver Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum: «Planene om konsolidering er svært godt mottatt. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune vil sikre konsolideringen med økte driftsmidler. Nå gjenstår en økning fra Kulturdepartementet.» I forslag til statsbudsjett for 2018 er verken konsolideringen mellom disse museumsinstitusjonene omtalt, eller økte tilskudd lagt inn. Vi ber Kulturdepartementet sikre statens bevilgning til gjennomføring av konsolideringen fra og med Med hilsen Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Kopi til: HORDALAND FYLKESKOMMUNE, Stiftelsen Museum Vest, Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Vedlegg: Høringsutkast statsbudsjettet 2018, fra Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum Side 2 av 2 37

38 Til: Kulturdepartementet Høringsuttalelse til Prop. 1 S ( ) for budsjettåret 2018 vedr. konsolidering mellom Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum (post 70 Det nasjonale museumsnettverket) Museum Vest (MV), med sine syv museer, og Bergens Sjøfartsmuseum (BSJ) skal sammen bli et nasjonalt tyngdepunkt i formidlingen av historien om havet. Vi skal fortelle om havets viktighet for landet i fortid, nåtid og framtid. Arbeidstittelen er De Norske Havmuseene. Planene om konsolidering er svært godt mottatt. Bergen kommune (BK) og Hordaland fylkeskommune (HFK) vil sikre konsolideringen med økte driftsmidler. Nå gjenstår en økning fra Kulturdepartementet (KUD). BK har i sitt budsjettforslag foreslått en økning i ordinært driftstilskudd på kr. 1 mill. i 2018 og ytterligere kr. 1. mill. fra HFK har også foreslått en årlig økning i ordinært driftstilskudd på 1 mill. til konsolideringen og tilføyd; «fylkesrådmannen legg til grunn at budsjettet vert styrka over fleire år under føresetnad at stat og kommunar bidreg på same vis.» MV og BSJ har søkt om kr. 2 mill. fra Bergen kommune, kr. 2 mill. og kr. 6 mill. fra KUD. Budsjettinnstillingene fra kommunen og fylkeskommunen medfører at søknadene trolig vil få full uttelling fra 2019, men dette krever at staten bidrar med sin andel. Vi ber KUD på samme måte øke tilskuddet og vil på den bakgrunn komme med følgende uttalelse til forslag til statsbudsjett under post 70 Det nasjonale museumsnettverket: Intensjonsavtalen på plass I forbindelse med museumsreformen tidlig på 2000-tallet, valgte BSJ å forbli et eget konsolidert museum. Etter en ny vurdering, besluttet styret i BSJ at museets videre utvikling ville være best tjent med å inngå i MV. Museene ble i mai 2017 enige om en intensjonsavtale, som ble oversendt stat, kommune og fylke sammen med en redegjørelse om prosessen og formålet og visjonene med konsolideringen. Endelig avtale skal etter planen være på plass i løpet av november i år. Blir et stort foretak Økt driftstilskudd skal blant annet sikre den nødvendige grunnbemanning for BSJ, gi museumsdriften og bygget et sårt tiltrengt og nødvendig løft, i tillegg til å styrke nødvendige fellestjenester og dekke kostnader for MV som en følge av konsolideringen. Det siste dreier seg ikke minst om de økonomiske konsekvenser som følge av å bli et stort foretak. 38

39 «De norske Havmuseene» Staten ønsker flere konsolideringer Gjennom hele prosessen har vi hatt tett dialog med Kulturrådet og KUD. Vi oppfatter staten slik at det er ønskelig med god lokal og regional forankring før staten kan vurdere å øke driftstilskuddet. Dette blir nå innfridd. Det heter i den gjeldene stortingsmeldingen St.meld. nr. 49 ( ) Framtidas museum at «departementet vil stimulere til ytterligere konsolidering og styrke konsoliderte enheter.» Videre ble det nevnt i det vedtatte budsjettforslaget for 2017 (Prop. 1 S ( ) at «i enkelte deler av landet er det ønskelig å få iverksatt ytterligere konsolideringer for å oppnå mer bærekraftige institusjoner. Dette er gjentatt i budsjettforslaget for Konsolidering mellom MV og BSJ er dermed helt i tråd med statens gjeldende museumspolitikk og er grunnlag for økte driftstilskudd fra staten. Slik vi ser det, har staten alltid bidratt med sin andel. Et eksempel er konsolideringen av Norsk Maritimt Museum og Norsk Folkemuseum. Denne sammenslåingen utløste i 2015 betydelig statlig økning i driftstilskuddet. Lav statlig andel Budsjettforslaget under post 70 nevner at forutsetningen for ordinært driftstilskudd fra staten vil normalt være at regionen skal dekke minst 40 prosent av det samlede offentlige driftstilskuddet.» Med de foreslåtte økte tilskudd fra kommune og fylke, vil regionens andel av det samlede offentlige driftstilskuddet til MV og BSJ fra 2019 ligge på nær 70 prosent og statens på 30 prosent. Dette mener vi er urimelig lavt fra statens side sammenlignet med øvrige museer i Det nasjonale museumsnettverket som har et snitt på 60 % statlig tilskudd (2015). Bergen kommune og fylkeskommunen støtter BK og HFK har med sine budsjettforslag vist at de støtter konsolideringen økonomisk. I det tilsvarende forslag til statsbudsjett for 2018 er verken konsolideringen omtalt, eller foreslått økt tilskudd. Vi håper KUD vil revurdere forslaget til ordinært driftstilskudd, slik at statstilskuddet sikrer gjennomføring av konsolideringen fra Vi skal sammen skape et bredt musealt og nasjonalt tyngdepunkt i formidlingen av Norges forhold til havet. Bergen, 24. oktober 2017 Bjørn Sjaastad Styreleder, Bergens Sjøfartsmuseum Ruth Bruvik Styreleder, Museum Vest Per Kristian Sebak Direktør, Bergens Sjøfartsmuseum Stig Stark-Johansen Direktør, Museum Vest Kopi: Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune 2 39

40 «De norske Havmuseene» 3 40

41 Ordfører Hordaland Fylkeskommune v/kiru Pb BERGEN Vår ref: Saksbehandler/Direkte Telefon: Deres ref: Dato: 2017/ Terje Mathiassen/ Ny vurdering av Plan 368 Askøyparken Jeg vil med dette be om at Hordaland Fylkeskommune og Utvalg for kultur, idrett og regional planlegging (KIRU) tar sin merknad og innsigelse til Plan 368 opp til ny politisk behandling. Bakgrunnen for dette er et nyere politisk vedtak i Fylkesutvalget som på et prinsipielt grunnlag har likhetstrekk med vår sak og således gir grunnlag for presedens. Forslag til Plan 368 Askøyparken legger opp til en utvidelse av dagens eksisterende kjøpesenter, hovedsakelig innenfor areal avsatt til Forretning i gjeldende arealplan for Askøy Kommune. I KIRU sitt møte ble det vedtatt en innsigelse på planen med bakgrunn i at utvalget vurderte forslaget i strid med Regional plan for attraktive senter. Utvalget oppgir i vedtaket at et argument for beslutningen er at planen legger opp til handel som Hordaland Fylkeskommune anfører ikke er i gangavstand til regionsentrumet Kleppestø. Innsigelsen ble vedtatt til tross for at KIRU i vedtaket erkjenner at en realisering av Plan 368 vil kunne redusere den betydelige handelslekkasjen fra Askøy og dermed transportbehovet over kommunegrensen. Et enstemmig planutvalg i Askøy Kommune stemte for å legge Plan 368 på høring til tross for innsigelser fra Hordaland Fylkeskommune og Fylkesmannen. Den ble det derfor arrangert et offisielt meklingsmøte med Plan 368 som tema. Et omforent referat fra dette møtet er enda ikke etablert. I Fylkesutvalget sitt møte den ble det politisk gitt tillatelse til en utvidelse av handelsareal som i omfang strider med retningslinjene satt i Regional plan for attraktive senter. I likhet med Askøyparken er Heiane på Stord et område som ikke er definert som et lokalsenter og som ligger nært, men ikke i definert gangavstand fra regionsenteret Leirvik. På Stord foreligger det lokale reguleringsplaner for området, mens man på Askøy har med en godkjent utvidelse av forretningsareal inne i kommunens arealplan vedtatt i Fylkesutvalget begrunner sitt vedtak på Stord med at omsøkte tiltak faktisk vil styrke Stord som regionsenter, redusere handelslekkasjen og trafikken ut av kommunen. I Plan 368 Askøyparken argumenterte Hordaland Fylkeskommune imidlertid at en utvidelse av handelsareal utenfor Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Klampavikvegen 1, 5300 Kleppestø Klampavikvegen 1, Kleppestø E-post: Telefaks: Org.nr: postmottak@askoy.kommune.no

42 regionsenteret ville svekke Kleppestø som regionsenter. I tillegg ble ikke handelslekkasje og trafikkbehov ut av kommunen tillagt avgjørende vekt i vurderingen av planen på Askøy. Askøy Kommune syntes det er positivt at Hordaland Fylkeskommune etter en helhetsvurdering gir rom for lokale tilpasninger innenfor rammene av den Regionale planen for attraktive senter, slik man har gjort på Stord. Vi mener imidlertid at dette også bør gjøre seg gjeldende på Askøy der en ny vurdering tydeligere bør vekte forutsigbarhet i eksisterende planverk, de utfordringer Askøy Kommune har med en meget stor handelslekkasje og den pressede trafikale situasjonen i Bergensområdet. Med vennlig hilsen Terje Mathiassen Ordfører Askøy kommune. Kopi Fylkesmannen i Hordaland Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift Side 2 av 2 42

43 Fra: Else Bjørkhaug Sendt: :14:32 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak Kopi: fmhopostmottak@fylkesmannen.no Emne: Ny vurdering av Plan 368 Askøypakken Vedlegg: Ny vurdering av Plan 368 Askøypakken.DOCX Se vedlagte brev fra ordføreren i Askøy. Med vennlig hilsen For ordfører Terje Mathiassen Else Kvernøy Bjørkhaug Seniorrådgiver Askøy kommune Klampavikveien 1, 5300 Kleppestø Internett; 43

44 Fra: postmottak Sendt: 23. november :18 Til: Hordaland Fylkeskommune - Postmottak; fmhopostmottak@fylkesmannen.no Emne: Ny vurdering av Plan Askøyparken Vedlegg: Ny vurdering av Plan Askøyparken.PDF Viser til epost av med vedlegg. Dessverre er det en skrivefeil overskriften. Ordet Askøypakken er feil. Det skal stå Askøyparken. Sender brevet pånytt. Med vennlig hilsen For ordfører Terje Mathiassen Else Kvernøy Bjørkhaug Seniorrådgiver Askøy kommune Klampavikveien 1, 5300 Kleppestø Internett; 44

45 REGIONALAVDELINGA Seksjon for klima- og naturressursforvaltn - REG AVD Notat Dato: Arkivsak: 2017/ Saksbehandlar: talhals Til: Frå: Utval for miljø og samferdsel Utval for kultur, idrett og regional utvikling Fylkesutvalet Fylkesrådmannen Tilsegn til hurtigladeinfrastruktur 2017 Hordaland fylkeskommune lyste ut program for støtte til hurtigladeinfrastruktur for 2017 med søknadsfrist Utlysinga er del av tiltak «Infrastruktur for låg- og nullutsleppskøyretøy» i Klimaplanens handlingsprogram, der det var sett av kr. i Programmet hadde tre delprogram utforma for å komplettere dei tilgjengelege støtteordningane frå Enova. I år støtta Hordaland fylkeskommune etablering av ladestasjonar med følgjande delutlysingar: 1. Hurtigladetilbod i utvalde kommunar: Indre Arna, Øygarden, Sund, Sveio, Fitjar, Granvin og Modalen. 2. Utviding av utvalde eksisterande stasjonar langs definerte nasjonale transportkorridorar i fylket, utanfor Bergen kommune: E39, E16, E134, RV Hurtigladetilbod på eksisterande energistasjonar, dvs. bensinstasjonar og eksisterande hurtigladestasjonar. Programmet hadde to søkjarar som søkte om totalt kr. Grunna mindre omdisponeringar vart det tildelt tilsegn om tilskot til kr. fordelt på 27 hurtigladestasjonar på 15 lokasjonar i 13 kommunar. Med dette vil alle kommunane i fylket, med unntak av Fedje, få eit hurtigladetilbod. I tillegg vil kapasiteten på fleire eksisterande stasjonar bli betre. Større og fleire stasjonar gir mindre risiko for at ladekø og at ein ikkje får lada pga feil ved einskilde stasjonar. Utbygging av lade- og fylleinfrastruktur er avgjerande for vidare innfasing av nullutsleppsbilar og naudsynt for å redusere den største utsleppskjelda for klimagassar utafor kvotepliktig sektor. Fram til Hordaland fylkeskommune starta å støtte utbygging av hurtigladarar var elbilandelen i Hordaland på landsgjennomsnittet, mens andelen etter har vore høgast i landet. Utbygginga av ladeinfrastruktur må halde fram i takt med auke i talet på elbilar for å gjere elbilar til eit naturleg val for bilkjøparar i Hordaland. Fordelinga av tilskot etter konkurransen gir 27 nye hurtigladestasjonar i Hordaland og aukar totalt talet på hurtigladestasjonar i fylket med om lag 1/3. Tilskota utløyser investeringar på totalt 15 mill.kr. 45

46 Side 2/2 Lokasjon Tal på Operatør hurtigladestasjonar Granvin herad 2 BKK Voss sentrum, Voss kommune 6 BKK Eidfjord sentrum (utviding), Eidfjord kommune 2 BKK Kinsarvik (utviding), Ullensvang herad 1 BKK Jondal (utviding), Jondal kommune 1 BKK Ulvik (utviding), Ulvik herad 1 BKK Ostereidet, Lindås kommune 2 BKK Øyrane Torg, Indre Arna, Bergen kommune 2 Fortum Charge & Drive Tjeldstø, Øygarden kommune 2 Fortum Charge & Drive Klokkarvik/Skogsvåg, Sund kommune 1 Fortum Charge & Drive Fitjar sentrum, Fitjar kommune 1 Fortum Charge & Drive Sveio sentrum, Sveio kommune 1 Fortum Charge & Drive Mo, Modalen kommune 1 Fortum Charge & Drive Skulestadmo (utviding), Voss kommune 2 Fortum Charge & Drive Loddefjord, Bergen kommune 2 Fortum Charge & Drive Sum hurtigladestasjonar 27 Tilskot til normalladestasjonar Det er lyst ut tilskot til å etablere normalladetilbod i kommunane. Det er løyvd totalt kr til totalt 53 normalladepunkt fordelt på 14 lokasjonar i fem kommunar: Kommune Tal på ladepunkt Askøy 6 Os 11 Radøy 2 Osterøy 18 Fjell 16 Vi har også motteke søknadar om normallading for kommunale tenestebilar i Bergen, Kvinnherad, Tysnes og Fjell. Desse er ikkje handsama per dags dato. 46

47 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Idrett og friluftsliv - Kultur- og idrettsavd Notat Dato: Arkivsak: 2017/ Saksbehandlar: Bjørg Larsen Til: Frå: Utval for kultur, idrett og regional utvikling Fylkesrådmannen Utfordringar med kunstgras Sjå vedlagte brev som vert sendt Kulturdepartementet 47

48 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA KULTURDEPARTEMENTET Postboks 8030 DEP 0030 OSLO Dato: Vår ref.: 2017/ Saksbehandlar: Bjørg Larsen Dykkar ref.: Ole Fredriksen Utfordringar med kunstgras Hordaland fylkeskommune har sett fokus på utfordringar kommunar og idrettslag har med bruk av ulike typar fyllmateriale i kunstgrasbaner. Det har i første rekke vore spørsmål om mikroplast og eventuell utslepp av dette i natur, vatn og vassdrag, og mogleg fare for helse og miljø. Behovet for klåre tilrådingar og retningsliner for kunstgrasbaner og fyllmateriale er stort og vi ber om at Kulturdepartementet snarleg utarbeider dette i samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Norges Fotballforbund. I tillegg er det viktig å fremje ny kompetanse gjennom å leggje til rette for auka FoU knytt til problemstillinga. Kunstgrasbaner har stor tyding for barn og ungdom sine høve for deltaking i organisert og eigenorganisert aktivitet. Desse anlegga legg til rette for at både den organiserte idretten og eigenorganisert aktivitet har tilgjengelege anlegg som gir høve for stor aktivitet. Helse- og miljøaspektet må ivaretakast og samstundes oppretthalde gode nok speleeigenskapar. Fleire nasjonale og internasjonale rapportar har sett fokus på eventuelle skadeverknadar av dei ulike fyllmateriala. Rapportane har i stor grad konkludert med at bruk av desse anlegga utgjer ein minimal helsefare for menneske. Ein veit mindre om kva for miljømessige skadeverknader avrenning frå banene kan ha, spesielt for levande organismar i vatn. Dei ulike rapportane blir i mange tilfelle tolka og brukt ulikt, avhengig av interesser. Norges Fotballforbund har teke tak i problemstillinga og viser til desse rapportane i sine tilrådingar til eigarar og drivarar av kunstgrasbaner. Dei er tydeleg på sine tilrådingar med tanke på kva for fyllmateriale som skal gje best høveleg speleforhold for brukarane av banene og kva ein kan gjere for å hindre spreiing av granulat. Fleire kommunar er gjort vedtak om restriksjonar eller forbod mot enkelte typar fyllmateriale, fortrinnsvis SBR granulat som vert produsert av oppmalte bildekk. Fleire av desse vedtaka kan vere basert på slutningar og ulik tolking av dei ulike rapportane. Såleis er eksisterande faktagrunnlag kanskje ikkje tydeleg og godt nok til å gjere gode og riktige vedtak om denne type anlegg. Fylkeskommunane Buskerud, Vestfold, Østfold og Akershus deltek i interregprosjektet «Ren Kystlinje». I den samanheng har det vore gjort ei kartlegging av kunstgrasbaner i dei ulike fylka. Undersøkinga er gjennomarbeida av Senter for Idrettsanlegg og teknologi (SIAT)/ NTNU. Ein av konklusjonane på arbeidet er at det er store variasjonar om kunnskap på drift, etterfylling av granulat, vedlikehald og handtering av granulatet. Det er eit behov for auka kunnskap på dette feltet. Det vert også etterlyst meir klåre retningsliner og eit meir tydeleg krav til eigar av anlegga om at desse vert følgd. Undersøkinga viser også at det er venta eit stort tal rehabiliteringar av eksisterande baner dei komande åra. Det vil truleg gje utslag på tildeling av spelemidlar til og i fylka. Det er fleire som i den seinare tid har stilt spørsmål om bruk av spelemidlar til anlegg der det er stor usikkerheit om moglege miljømessige konsekvensar. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

49 Side 2/3 Andre fylkeskommunar har også arbeidd med problemstillinga i det siste. Til dømes har Telemark fylkeskommune eit vedtak som seier at «Fylkeskommunen skal ta en aktiv rolle og sette fokus på miljøutfordringer ved idrettsanlegg, for eksempel miljøgifter knyttet til kunstgrasbaner». På bakgrunn av dei nemnde punkt er det eit behov for klårare retningsliner om kunstgrasbaner. I tillegg er det avgjerande å få kommunisert desse til eigarane av anlegga og gjere dei meir forplikta. Dette vil gjelde både investering, drift, vedlikehald og rehabilitering av eksisterande anlegg. Hordaland fylkeskommune oppmodar Kulturdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Norges Fotballforbund om så snart som mogleg utarbeide klåre tilrådingar og retningsliner for bygging, rehabilitering og drift av alle typar kunstgrasbaner. I føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet er det ingen spesifikke krav til bygging, drift og rehabilitering, utan det idrettsfunksjonelle, for å kunne tildele spelemidlar til nyetablering eller rehabilitering av kunstgrasbaner. Kulturdepartementet vert oppmoda til å innføre miljøkrav til nyetablering og rehabilitering av kunstgrasbaner ved revidering av føresegnene. Desse krava bør bli utforma på ein slik måte at det vil vere mogleg for eigar av anlegget å handheve. Aktuelle problemstillingar i denne samanheng: Bør det bli innført avgrensing i høve for å få spelemidlar til kunstgrasbaner med bestemte typar fyllmateriale? Bør det vere krav til snødeponi for å få spelemidlar til nyetablering / rehabilitering av baner med vinterdrift? Bør det vere krav til dokumentasjon på innlevering av gamle kunstgrasbaner til godkjente mottak ved rehabilitering av anlegga? Bør det vere strengare og meir forpliktande krav til rutinar for drift og vedlikehald for å kunne få spelemidlar til rehabilitering av baner? Kan det vere krav til system for oppsamling av granulat som forsvinner gjennom den daglege bruken? Bør det vere sertifisering av personell for drift for denne typen anlegg? Bør det vere krav til utstyr for drift på anlegga? Kan det i større grad enn i dag vere ulike krav til speleeigenskapar for baner for toppfotball og anlegg som først og fremst vert nytta til barne- og ungdomsfotball? Korleis vert erfaringar frå baner som vert bygd utan eller med alternativt fyllmateriale inkludert i det vidare utviklingsarbeidet for å fremje alternativ for bredde / barne- og ungdomsfotballen? Klima- og miljødepartementet har sett i gang eit arbeid med kartlegging av kunstgras og eventuell skadeverknad av dei ulike fyllmateriala. Det er viktig å få fram ny kunnskap om materiale som ikkje medfører miljøproblem og som kan produseras berekraftig. Hordaland fylkeskommune ber om at arbeidet vert gitt høy prioritet slik at det kan fungere som god fagleg støtte til tilrådingane frå Kulturdepartementet og Noregs Fotballforbund. Gjennom arbeidet SIAT / NTNU har gjort med gjennomarbeiding av rapport frå dei nemnde fylka er det avdekka eit behov for vidare forsking på området. Dette arbeidet kan vere eit viktig bidrag til auka kunnskap om feltet. Det er eit stort behov for riktig kunnskap med gode faglege tilrådingar innan fagfeltet som grunnlag for ulike vedtak både i offentleg og frivillig sektor. Retningsliner bør baseras på, og vere i tråd med, internasjonale erfaringar og retningsliner som er innført eller er i ferd med å innføras i EU. Samanfatta ønskjer Hordaland fylkeskommune at det vert tilrettelagt for meir forsking- og utviklingsarbeid på fagområdet. at det vert utarbeida klåre krav og tilrådingar til etablering, rehabilitering og drift av kunstgrasbaner. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] 49

50 Side 3/3 ein kritisk gjennomgang av krav til kunstgrasbaner i «Føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet» ved neste revisjon. eit godt og konstruktivt samarbeid mellom aktuelle departement og Norges Fotballforbund. at Kulturdepartementet kan ta initiativ til å opprette ei arbeidsgruppe med representantar frå kommunar, fylkeskommunar, departement og Norges Fotballforbund og relevante universitet og høgskular. Per Morten Ekerhovd kst. fylkesdirektør for kultur og idrett Britt Karen Spjeld leiar Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] 50

51 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Idrett og friluftsliv - Kultur- og idrettsavd Notat Dato: Arkivsak: 2017/ Saksbehandlar: eirkniv Til: Frå: Utval for kultur, idrett og regional utvikling Fylkesrådmannen Førespurnad om konkretisering av føresegnene om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - skilting og merking av turløyper Sjå vedlagt brev som vert sendt til Kulturdepartementet 51

52 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Idrett og friluftsliv - Kultur- og idrettsavd KULTURDEPARTEMENTET Postboks 8030 DEP 0030 OSLO Dato: Vår ref.: 2017/ Saksbehandlar: eirkniv Dykkar ref.: Konkretisering av føresegner om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - skilting og merking av turløyper Når Turskiltprosjektet etter mange års verksemd no nærmar seg slutten, er det svært gledeleg at høve til å halde fram det gode arbeidet med skilting og merking av turruter i heile Norge vert ivareteke gjennom spelemiddelordninga til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Mange ulike aktørar har stått på ovanfor Kulturdepartementet for å få til dette, og Hordaland fylkeskommune set pris på at departementet fekk det til så raskt. Turskiltprosjektet starta opp med eit samarbeid mellom dei fire vestlandsfylka og Gjensidigestiftelsen i 2010, og resten av fylka vart suksessivt med inntil alle vart deltakande i Totalt er det skilta og merka for over 110 millionar kroner, etter at siste tildeling vart gjennomført i I løpet av desse åra har tusenvis av frivillige organisasjonar og kommunar synleggjort over km turruter på land og ved vatn. Store delar av friluftslivs-noreg har vore med, og saman har vi kome fram til ein standard for korleis skilta bør sjå ut, kva informasjon som bør vere med og korleis turrutene vert synleggjort for allmenta. Dette blir implementert i merkehandboka er for tida under revidering, og alle skiltstandarar frå prosjektet vert ein del av Merkehandboka frå Når eit så stort arbeid er lagt ned for å kome fram til ein standard, og så mange aktørar står bak, er det essensielt at desse standardane vidareførast gjennom tildeling av spelemidlar til skilting og merking. Difor rettar no ei rekkje av fylkeskommunane ein førespurnad til Kulturdepartementet om at føresegnene for spelemidlar til idrett og fysisk aktivitet vert konkretisert, slik at dei gode erfaringane og standardane frå Turskiltprosjektet og Merkehandboka sikrar at også framtidige skiltprosjekt vert gjennomført etter ein felles standard. Hordaland fylkeskommune har følgjande innspel: 1. Om friluftslivsanlegg på side 47 og 51 i føresegnene vert det skildra mål og eigenskapar ved turvegar, stiar og løyper for at desse tiltaka skal kunne få støtte, m.a. minimumsmål på 1 km og 500 meter. For turstiar i ordinær ordning er støtte til skilting/merking presisert i eit eige punkt. Det bør det også vere i ordninga for nærmiljøanlegg. 2. Minstekostnadar. Mange av prosjekta som har fått støtte i Turskiltprosjektet har ein lågare totalkostnad enn kr., men er likevel av stor aktivitetsskapande verdi. Skilting og merking av ein eller fleire turruter på eksisterande ferdslesårer treng ikkje vere så kostbart. Difor vil det vere fordelaktig om denne posten får ein lågare minstekostnad, t.d kroner. Konsekvensen av ein minstekostnad på kroner er at mange gode prosjekt fell utanfor ordninga. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr

53 Side 2/2 3. Skiltstandarden finn ein på nettsida turskiltprosjektet.no. Ein av dei viktigaste grunnane til at det vart laga standarar var for å rydde opp i skiltjungelen som mange stedar møter brukarane. Lik skilting er ryddigare, brukarane kan forvente kva informasjon dei skal finne og det vert skapt ei gjenkjenning over heile landet. For å sikre at standarane lev vidare oppmodar vi Kulturdepartementet å krevje at manualen i Turskiltprosjektet skal følgjast ved tildelingar i 2018, og at Merkehandboka skal følgjast frå Turruter på vatn. I Hordaland er det i fleire kommunar merka og gradert turløyper knytt til vatn både for roing og padling. Det vil også framover ver behov for tilskot til dette arbeidet, og såleis bør dette bli presisert i føresegnene. 5. Tilskot til løypetiltak i fjellet og overnattingshytter. Frå denne ordninga kan foreiningar få støtte til løypearbeid, mellom anna skilting og merking. Den Norske Turistforening har vore involvert i arbeidet med standardane i Turskiltprosjektet og er medansvarlege for revideringa av Merkehandboka. For å sikre at all skilting som vert støtta av spelemidlar bør krava i punkt 4 over også gjelde løypetiltak i fjellet og overnattingshytter. 6. Innmelding til Kartverket. Søkarar som får støtte til turkart, jfr. side 48 i føresegnene, vert det oppmoda til å melde inn alle løyper til rettikartet.no. Denne setninga bør endrast frå «oppmoding» til «krav», og også leggast til skilting/merking og tilskot til løypetiltak i fjellet og overnattingshytter. Gjennsidigestiftelsen, friluftsråd, organisasjonar, kartverket og andre offentlege aktørar har dei siste åra retta mykje innsats mot å få turruter meldt inn til Kartverket. Eit offentleg oppdatert kartgrunnlag for utandørs aktivitet er eit viktig verktøy for offentleg forvalting, og for alle som treng informasjon til presentasjon av turruter på kart og digitale tenester. Hordaland fylkeskommune håpar Kulturdepartementet kan kome desse innspela i møte, slik at dei gode prosedyrane for denne typen tilrettelegging kan vidareførast på ein best mogleg måte. Per Morten Ekerhovd konst. fylkesdirektør kultur og idrett Britt Karen Spjeld fylkesidrettssjefr Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [xxxx xx xxxxxx] 53

54 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Idrett og friluftsliv - Kultur- og idrettsavd Notat Dato: Arkivsak: 2014/ Saksbehandlar: Bjørg Larsen Til: Frå: Utval for kultur, idrett og regional utvikling Fylkesrådmannen Sykkel-VM og økonomisk status Vedlagt er brev frå Bergen 2017 av 19. oktober 2017 og brev frå Advokatfirmaet Normann & Bjørnsen AS 54

55 Bergen Til kreditorer i Bergen 2017 AS ORIENTERING OM STATUS PR 19 OKTOBER 2017 Bergen 2017 AS ble etablert med det formål å arrangere VM i sykkel for landvei i Bergen i september Arrangementet ble en ubetinget suksess både arrangementsmessig og sportslig. Den tekniske gjennomføringen var krevende, men med stor innsats fra alle involverte, frivillige, tjenesteleverandører og samarbeidspartnere ble det et vellykket arrangement som vi kan være stolte av. Mange av våre leverandører strakk seg langt for å møte våre behov og dere var av helt uvurderlig betydning for arrangementet. På denne bakgrunn er det beklagelig at vi nå er nødt til å be om ytterligere henstand og tålmodighet fra dere som har forfalte krav som vi dessverre ikke har kunnet betale til rett tid. Som det vil ha fremkommet i ulike medieoppslag har det vært krevende å få oversikt over det endelige økonomiske resultatet av arrangementet. Økonomiavdelingen jobber imidlertid på spreng for å få kvalitetssikre dokumentasjon og utarbeide grunnlag for en økonomisk statusrapport. For å være sikker på at selskapet opptrer korrekt overfor alle kreditorer, kunder og andre samarbeidsparter er det helt avgjørende at vi er sikre på at vi har mottatt korrekte fakturaer fra alle leverandører, at vi har fått korrekte avregninger og innbetalinger fra alle kunder/samarbeidspartnere og at fremtidige forpliktelser er kvalitetssikret. Deler av inntektsgrunnlaget for Bergen 2017 AS var provisjoner av omsetning og salg som skjedde under og dels etter mesterskapet. For flere av de sentrale avtalene avventer Bergen 2017 AS fortsatt avregninger fra våre samarbeidspartnere. Bakgrunnen for at Bergen 2017 AS foreløpig må være tilbakeholdne er, som tidligere opplyst, at arrangementet fikk dårligere resultat enn forventet. Foreliggende prognoser tilsier at selskapet vil få et ikke ubetydelig underskudd. Det foreligger noen beløpsbegrensede underskuddsgarantier fra henholdsvis Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune som vil komme til utbetaling, men dette vil først skje på et senere tidspunkt. Parallelt med ovennevnte arbeider styret og administrasjonen med ulike tiltak som skal sikre at kreditorene i størst mulig grad holdes skadesløse. Inntil vi har en total oversikt har styret besluttet at det ikke skal foretas utbetaling av noen krav mot selskapet. Alle kreditorer skal på denne måte sikres likebehandling. Gjennom denne orientering vil vi derfor forsikre hver og en som har utestående krav mot Bergen 2017 AS om at heller ikke noen øvrige kreditorer vil få dekning av sine krav før det foreligger en slik samlet oversikt som nevnt. 1 55

56 Vi har stor forståelse for at manglende betaling av våre forpliktelser setter mange av dere i en vanskelig situasjon. Dette beklager vi dypt. Vi mottar også mange henvendelser fra enkeltkreditor som har velbegrunnede og berettigede spørsmål. Vår administrasjon er imidlertid kuttet til det absolutt minimale og vi ber derfor om forståelse for at disse har begrenset tid til å besvare henvendelser. Vi tror det er viktig at de prioriterer tiden til å arbeide frem en best og raskest mulig løsning for kreditorfellesskapet. Det er derfor begrenset tid til oppfølging av henvendelser fra enkeltkreditorer, men vi lover å komme tilbake med supplerende informasjon til alle kreditorer innen medio november Med vennlig hilsen Bergen 2017 AS Mona Haugland Hellesnes Styreleder 2 56

57 Til Kreditorene Bergen 2017 AS Asker 16. november 2017 BERGEN 2017 AS _ ARBEID MED EN FRIVILLIG GJELDSORDNING Undertegnede er engasjert av Bergen 2017 AS for å se om det er grunnlag for å få gjennomført en frivillig gjeldsordning. Det må konstateres at Bergen 2017 AS ikke er, eller vil komme, i en situasjon hvor alle kreditorer kan dekkes fullt ut. Det vil derfor bli fremmet forslag om en frivillig gjeldsordning. Det er flere årsaker til situasjonen som har oppstått. Dette gjelder både hva gjelder svikt i forventede inntekter og høyere og dels uforutsatte kostnader. Det er fortsatt flere uavklarte forhold som vil påvirke resultatet og derigjennom utbetalingene til kreditorene. Dette gjelder bl.a. avgiftsrefusjoner og kompensasjoner, forholdet til garantier og samarbeidspartnere. Når og hvor stor utbetalingene til kreditorene vil bli er det derfor for tidlig å si noe presist om. En frivillig gjeldsordning forutsetter at alle kreditorene samtykker. Oppnås ikke samtykke fra kreditorene, vil alternativene være å søke formelle gjeldsforhandlinger under beskyttelse av domstolen, alternativt at Bergen 20L7 AS slår seg selv konkurs (begjærer oppbud). Det er styrets oppfatning at å arbeide frem en frivillig gjeldsordning er mer fleksibelt og vil gi et bedre resultat for kreditorfel lesska pet. Bergen 2017 AS vet på nåværende tidspunkt ikke når et konkret forslag vil kunne presenteres, men det jobbes med å få full oversikt over situasjonen. Det vil bli utsendt ny informasjon om status i arbeidet i midten av desember. Vi ber om at alle kreditorene melder sine krav (hovedstol) innen 1 uke fra datering av dette brev til pg L@bqigglz0 1 7.!9. Krave ne bes d o ku m e nte rt. i Vennlig hilsen \ la e-l I, I fur-^ \,11,,. t',tluvvvaivl \ r',rl' =--. - Jedoe Normann r i: aiivåt<at Adv*kctfirmcel Nornrcnn & Biørnsen AS Billingstodsletio l9 b, 1396 Billingstod, Norge Normonn: (+47)952,l1318 Bjørnsen: (+47) feppe@nbodv.no I kori@nbodv.no I I Org nr:

58 KLUGE Advokat Jeppe Normann Billingstadsletta 19b 1396 Billingstad Deres ref.: Vår ref. : \ V1\stas E-post: steffen,asmundsson@ kluge. no Ansvarlig advokat: Steffen Asmundsson Oslo, 23. november 2017 KRAV MOT BERGEN 2017 AS 1 INNLEDNING Det vises til ditt brev av 15. november 2017 hvor det fremgår at det arbeides med en frivillig gjeldsordning for Bergen 2017 AS. I brevet oppfordres alle kreditorene til å melde sine krav (hovedstol) innen l- uke fra dateringen av brevet. Vi representerer Hordaland fylkeskommune, og videre henvendelser om en frivillig gjeldsordning kan rettes til undertegnede. Nedenfor gjennomgås følgende tre krav fra Hordaland fylkeskommune mot Bergen 20L7 Fylkeskommunen har krav på dekning av kr. 8,5 mill. av opprinnelig øremerket statstilskudd for dekning av ekstra kollektivproduksjon. Dette kravet er allerede gjort opp ved motregning på tilsvarende beløp i fylkeskommunens støtte til Bergen 2017 A5. Fylkeskommunen har krav på ytterligere kr. 4,2 mill. av tilleggsbevilgningen fra Kulturdepartementet av 30. juni 2017 som også var øremerket til dekning av ekstra kollektivproduksjon. Dette er ikke oppgjort. Bergen 2017 plikter å tilbakestille gjennomførte tiltak på veier innen 1. desember KRAV PÅ DEKNING AV KR. 8,5 MILL AV OPPRINNELIG STATSTILSKUDD I brev fra Kulturdepartementet til Bergen 2017 AS av 16. desember 2015, ble det orientert om at Stortinget hadde sluttet seg til at departementet kunne inngå avtale med Bergen 2017 AS om statstilskudd for dekning av <utgifter til veg-, politi/sikkerhets- og kollektivtiltak og frivillighetsprogram på inntil 30 mill. kroner...>. Av denne totalrammen skulle <inntil 26 mill. kroner fordeles til samferdselstiltak>. Bilag 1: Brev fra Kulturdepartementet til Bergen 2Ot7 AS av 15. desember 2015 Kluge Advokatfirma Stavanger Laberget 24, Hinna Park Postboks STAVANGER Kluge Advokatfirma Oslo Bryggegata 6 Postboks 1548, Vika 0117 oslo Kluge Advokatfirma Bergen Starvhusgaten 2 B Postboks 394 Sentrum 5805 BERGEN Organisasjonsnummer MVA Bank Tel: Fax: E-post: stavanger@kluge.no Tel: Fax: E-post: oslo@kluge.no Tel: Fax: E-post: bergen@kluge.no (d riftskonto ) (klientmidler) (eiendomsmegling) SWIFT: HANDNOKK page 1 of 3 58

59 KLUGE I referat fra møte - Sykkel VM 2017 den 18. januar 2017 heter det: <sykkel-vm 2017 v/horatd Tiedemonn Hansen opplyste ot det er sett øv 8,5 mill.kr til omlegging av kollektivtrqnsporttilbudet innanfor det statlege tilskotet til Sykkel-VM på 26 mill.kr til samferdselstittok. Dette tilskotet skol dekke det som opprinneleg vdr tiltenkt som ovsetning til ekstraordinært koltektivtronsporttilbod innonfor den fylkeskommunole løyvinga på 15 mill.kr til Sykkel-VM Bilag 2: Referat fra møte i sykkel-vm 2o!7,18. januar 2ot7 Sitatet viser enighet mellom Bergen 2017 AS og fylkeskommunen om at kr. 8,5 mill. av de øremerkede midlene i det opprinnelige statstilskuddet skulle gå til dekning av fylkeskommunens ekstra kostnader til kol lektivprodu ksjon i anled ning arrangementet. Hordaland fylkeskommune har ikke fått overført disse midlene, men partene har vært enige om at et tilsvarende beløp trekkes fra i fylkeskommunens alminnelige tilskudd på kr. 15 mill, jf. fylkestingets vedtak av 1-1. juni 2013 og avtalen mellom Bergen 2017 AS og Hordaland fylkeskommune av 4. august 2015 pkt. 7 Bilag 3: Hordaland fylkestings vedtak av 11. juni 2013 Bilag 4: Avtale mellom Bergen 2017 AS og Hordaland fylkeskommune av 4. august Siden fylkeskommunens krav er oppgjort på denne måten, vil det ikke bli fremmet her, under forutsetning av at Bergen 2017 AS kan bekrefte at kravene er gjort opp. 3 KRAV PÅ DEKNING AV KR.4,2 MILL. ITILLEGGSBEVILGNING FRA STATEN Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Bergen 2017 AS søkte i fellesskap om tilleggsbevilgninger fra Kulturdepartementet den 7. mars2oit. Søknaden gjaldt omlegging av kollektivtilbudet og merkostnad i forbindelse med nødvendige vegutbedringer. Beregninger fra Hordaland fylkeskommune v/skyss og fra Statens vegvesen var vedlagt som dokumentasjon. Bilag 5: Brev til Kulturdepartementet av 7. mars2oit I Kulturdepartementets brev av 30. juni 2OL7 ble det opprinnelige tilskuddet økt med kr.7,5 mill. Det fremgikk uttrykkelig at: <<Bergen 20L7 AS kan prioritere bruken av midlene på de omsøkte tiltokene Det forutsettes at tilskuddet disponeres i samsvar med de formål som er trukket opp i dette brevet...> Bilag 5: Brev fra Kulturdepartementet av 30. juni 2017 I referat fra møte for Sykkel VM 2017 av 19. mai 2017, fremgår at man har blitt enige om at rammen på kr 7,5 mill. skalfordeles med kr.3,3 mill. tilvegtiltak i regiav Bergen 2017 ASogkr.4,2 mill. til kollektivtransport i regi av Skyss (dvs. Hordaland fylkeskommune). Bilag 7: Referat fra møte i sykkel-vm 2017, 19. mai 2o!7 Hordaland fylkeskommune har fremmet krav om utbetaling av kr.4,2 mill. i brev av 3L. august2oit og sendt faktura den 30. oktober 2017 med forfall 1L. november 2017 Bilag 8: Brev fra Hordaland fylkeskommune av 3L. august 20L7 Vår ref.: \ V1\stas side 2 av 3 59

60 KLUGE Bilag 9: Faktura fra Hordaland fylkeskommune av 30. oktober 2017 Fylkeskommunen har imidlertid ikke mottatt dette beløpet som forutsatt, og dette kraves meldes derfor til dekning. Som det fremgår av Kulturdepartementets tildelingsbrev, er midlene øremerket til de nevnte formå1. Hordaland fylkeskommune forutsetter at de øremerkede midlene fra staten fullt ut blir brukt i tråd med forutsetningene. Det vises i den forbindelse til departementets henvisning til Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt prosjekt-, investerings- eller engangstilskudd fra Kulturdepartementet i 2OI7, hvor det bl.a. heter i pkt. 3: <Dersom det i ettertid viser seg at tilskuddet ikke er blitt benyttet til det gitte formålet, kon deportementet/tilskuddsforvolter kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt. Dersom tilskuddsmottaker hor mottatt tilskudd på bakgrunn dv uriktige opplysninger, kan dette i særlige tilfeller remmes ov bestemmelsene i stroffelovens 59 37L-372.)) Bilag 10: Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt prosjekt-, investerings- eller engangstilskudd fra Kulturdepartementet i TILBAKESTILLING AV VEIER Bergen 2017 AS har, gjennom en avtale med Statens vegvesen på vegne av Hordaland fylkeskommune, påtatt seg ansvar for å gjennomføre og bekoste etablering av fysiske tiltak på vegnettet iforbindelse med sykkel-vm samt å reetablere vegnettet til normaltilstand etter endt arrangement. Bilag 11: Gjennomføringsavtale mellom Statens vegvesen på vegne av Hordaland fylkeskommune og Bergen 2017 AS av 7. september2oit Etter avtalens punkt 13 skal reetablering avveinettet, herunder overlevering av avtalt dokumentasjon til SVV, ferdigstilles i avtalt stand innen 1. desember Fylkeskommunen er kjent med at dette arbeidet ikke er påbegynt og vil fremme krav om at Bergen 2017 AS oppfyller sin forpliktelse til å tilbakestille veiene innen fristen etter avtalen. Dersom Bergen 2017 AS ikke oppfyller sine forpliktelser, vil arbeidet bli iverksatt av Statens vegvesen for fylkeskommunen, som vegeier, sin regning. I så fall vil kostnaden ved dette også utgjøre et krav fra Hordaland fylkeskommune mot Bergen 2017 AS. Det fremkommer både av Kulturdepartementets brev av 16. desember 2015 om opprinnelig statstilskudd og brev av 30. juni 2Ot7 om tilleggsbevilgning, at det er gitt midler som er øremerket for nødvendige vegutbedringer og tilbakestilling av disse. På samme måte som for øremerkede midler til kollektivtiltak, jf. punkt 3 ovenfor, forutsetter fylkeskommunen at Bergen 2017 AS fullt ut disponerer tilskuddene i samsvar med departementets forutsetninger, jf. også retningslinjene for 2015 og2oi7. Med vennlig hilsen Kluge a Steffen u on Advo Vår ref.: 31112s-003\ \v1\stas side 3 av 3 60

61 Kluge 1 DET KONGETIGE KUTTURDE PARTEMENT Bergen 2017 AS Tollbodallmenningen I B 5004 Bergen Kopi: Norges CykJeforbund Deres ref Vår ref t2/1838- Dato t6.t Tilskudd til sykkel-\im i Bergen i bestilling av oppdatert og utfyllende budsjettsøknad vedrørende tihkudd til samferdselstiltak Vi viser til Bergen 2017 AS sitt møte med statsråd Widvey 9. september, og til henvendelser franorges Cykleforbund datert hhv. 18. september 2015,22. oktober 2015 og24, november Tilskudd til sykkel -VM i Bergen i2017 I forbindelse med behandlingen av Prop. 93 S ( ) Ti&eggsbevilgninger og omtrtrioriteringer i statsbudsjettet 2014, sluftet Stortinget seg til at Kulturdepartementet kunne inngå avtale med arrangør av sykkel-vm i Bergen i20l7 om at staten foqplilter seg til å dekfte utgifter til veg-, politi/sikkerhets- og kollektivtiltak og frivillighetsprogram på inntil 30 mill. kroner i forbindelse rned et eventuelt sykkel-vn{ i Bergen i2017. Av totalrammenpå 30 mill. honer er det lagt opp til at inntil 26 mill. kroner fordeles til samferdselstiltsk. Tilskuddet skal komme til utbetaling i2016 og20l7. Eventuelle utgifter utover 30 mill. lrroner til de omsøkte tiltakene vil være Bergen 2017 AS sitt ansvar. Utbetaling av tilskudd - behov for oppdatert budsjettsøknad Postsdr6sc Postbots 8030 Dep NG0030 Oslo posunottak@kud.dep.no Konttradressc Akersg.59 hts://wrnv. Iard.depld Tclefon* A Org.nr Idrettsavdelingen Saksbchandler K,ianan Pedersen Crtnhc{t

62 Kulturdepartementet har vært i dialog med Sarnferdselsdepartementet vedrørende utbetaling av rilskudd til samferdselstiltak i forbindelse med sykkel-vm i Før størrelsen på statstilskuddet kan fastsettes har departementet behov for en oppdatert og ut$llende budsjettsøknad. Søknaden må inneholde en oversilit over hvilke samferdselstiltak som skal giennomføres i 2016 og 2017, inkludert en kort beskrivelse av tiltakene, plan for n,år tiltakene skal glennomføres og hvor store utgifter som er budsjettert knyttet til tiltakene. I arbeidet med buds.iettsøknaden forutsettes det at Bergen 2017 AS involverer og innhenter faglige råd fra Statens vegvesen, fylkeskommunen og kommunen. Basert på budsjettsøknaden vil Samferdselsdepartementet vurdere tilskuddets størrelse i2016 og2017 og utbetalingstakt. I henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten skal tiiskuddsbeløp utbetales etter hvert som rnottakeren har behov for å dekke aktuelle utgifter. Det legges opp tit at statstilskuddet blir utbetalt direkte til Bergen 2017 AS, og at selskapet bestiller nødvendige oppgaver av den enkelte oppdragsutøver som innenfor samferdselstiltakene bl.a. vil være Statens vegvesen, fflkeskommunen og kommunen. Budsjettsøknaden må derfor også inneholde banlkontonummer som statstilskuddet skal overføres til. Bergen 2017 AS vil være ansvarlig for betaling av oppdragene. Frist: 29. januar 2016 Budsjettsøknaden må sendes til pa5!ffiseqh.{&gd.dep.no så snart den foreligger, og senest innen 29.,ianuar Dersom det er spørsmål til bestillingen eller behov for utsatt frist, må det tas kontskt med departementet. Med hilsen Per Kristian Aasmundstad {e.f.) fung. ekspedisjonssjef Kjartan Pedersen Gurholt rådgiver Detle dahonentet er elehronisk gdkient og Iør dedor ingen hånilsheven signatm' Sidc 2 62

63 Kluge w 2 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Bi Møtereferat Dato' Emne: Til stades Møtereferat - Sykkel VM 2017, 18'januar 20' 7 Rune Haugsdal, Olav Finne, Elin Hjelset, Harald Tiedemann Hansen, Torjus Larsen, Målfrid Vik Sønstabø, Bjarte Arvik, Thorbjørn Aarethun Forfall: Oddmund Sylta, Håkon Rasmussen Sak: 201 6/351 0B-2 Møtetid: Onsdag, 'l8.januar 2017, kl 0830 Møtestad: Fylkesrådmannen sitt kontor Møteleiar: Fylkesrådmann Rune Haugsdal Referent: Thorbjørn Aarethun Bjarte Årvik frå Skyss orienterte kort overordna om det planlagte opplegget for ekstraordinært kollektivtransporttilbod under Sykkel-VM Kostnadene med dette er berekna til om lag 15 mill.kr. I tillegg vil det komme kostnader for nødvendige infrastrukturtiltak for å kunne gjennomføre den planlagte om legginga av kollektivtransporttilbudet. Sykkel-VM 2Ot7 v/harald Tiedemann Hansen opplyste at det er sett av 8,5 mill.kr til omlegging av kollektivtransporttilbudet innanfor det statlege tilskotet til Sykkel-VM 2017 på 26 mill.kr til samferdselstiltak. Dette tilskotet skal dekke det som opprinneleg var tiltenkt som avsetning til ekstraordinært kollektivtransporttilbod innanfor den fylkeskommunale løyvinga på 15 mill.kr til Sykkel-VM Statens vegvesen v/olav Finne opplyste at det vil bli stilt krav til Sykkel-VM 2017 om garanti for kostandene med arbeid i løypetraseen, samt tilbakeføring av tiltak til opprinnelig tilstand' Fylkesrådmann Rune Haugsdal understreka at fylkeskommunen vil levere og tilpasse kollektivtransporttenester innanfor det som Sykkel-VM 2OI7 vil sette av som budsjettramme til publikumstransport og omlegging av bussruter under arrangementet. Med grunnlag i auka kostnader til auka kapasitet og omlegging av kollektivtransporttilbodet og nye kostnader med infrastrukturtiltak, vart Sykkel-VM 2017 v/harald Tiedemann Hansen utfordra av fylkesrådmannen til å revurdere og klargjere dei økonomiske rammene som fylkeskommunen v/skyss må forholde seg til ved vidare planlegging og innkjøp av ekstra busskapasitet osv, samt finansiering og rea lisering av dei aktuelle infrastrukturtiltaka. 63

64 lllr rr:æ ta!vtlu Bil 3 Fylkestinget Pål Kårbø sette fram slikt forslag <Alternativ til punkt 4: Fylkestinget er positiv til å støtte arangementet med kr 15 mill. i samsvar med saksutgreiinga. Summen veft sett av på disposisjonsfond i samband med avsluttinga av rekneskapen for2a12. Fylkestinget legg til grunn at den tilrådde usikkerheitsavsetjinga på 15,6 mill. kr ikkje vert finansiefi no, men det vert føreset at den vert dekt i tråd rned saksutgreiinga dersom den inntreff. Hordaland ftlkeskommune sin del utgjer 5,2 mill' kr'> Tom Skauge sette på vegner av SV og V fram slik protokollmerknad: <<I tråd med saksframstillinga ynskjer SV å prioritera bruk av pengar til tilrettelegging for koll ektiwransport og støtte ti I folkehelseti ltak.> Tom Skauge sette fram slik protokollmerknad: <15 eller 20 rnill. kr er ein høg sum for ein $rlkeskornrnune som har ein omfattande spareplan for å redusera utgiftene med 100 mill. kr pr. år.> Tom Skauge sette fram slikt forslag: <Hordaland fylkesting er uroa over det store omfanget av dopingbruk som har vore avslørt i sykkelsporlen gjennom dei siste åra. Ein forventar at det blir jobba langt meir bestemt og målretta fratnover med å bekjempe dopingbruken.> Tom Sverre Tomren sette fram slikt forslag <Saka vert utsett.) Tomren sitt forslag om utsetjing fekk 3 røyster (MDG, SV) og fall. Røysting Skauge sitt forslag fekk 3 røyster (SV, MDG) og fall. Kårbø sitt forslag vart vedteke med 30 røyster (3 KrF, A, SV, R, V' Sp, MDG). Innstillinga med Kårbø sitt forslag vafi vedteke mot 3 røyster (2 KrF, MDG). VEDTAK l. Hordaland f'lkesting er positiv til at Bergen vert vertskapsby i ein norsk søknad om Sykkel-VM 2017, ogser på dette som ein svært attraktivt rneisterskap å få til bergensregionen. 2. Fylkestinget føreset at meisterskapen vert finansiert giennom eit spleiselag mellom idreff, næringsliv og offentlege styresmakter. 3. Fylkestinget legg til grunn at statleg medverknad til arrangementet står i høve til nivået på regionale styresmakter sine tilskot og at Bergen kommune og dei andre kommunane medverkar i. 4. Fylkestinget er positiv til å støfte arrangementet med kr 15 mill. i satnsvar rned saksutgreiinga. Summen vert sett av på disposisjonsfond i samband med avsluttinga av rekneskapen for Fylkestinget legg til grunn at den tilrådde usikkerheitsavsetjinga på 15,6 mill. kr ikkje ven finansiert no, men det verl føreset at den vert dekt i tråd med saksutgreiinga dersom den inntreff. Hordaland fylkeskomrnune sin del utgier 5,2 mill.kt. 64

65 5. Fylkestinget sluttar seg til at det vert arbeidd med å opprette eit arangementsselskap for Sykkel- VM Fylkesufvalet får fullmakt til hta avgjerd orn fulkeskommunen skal ta del i eit slikt selskap. Protokollmerknad frå SV og V I tråd med saksframstillinga ynskjer SV å prioritera bruk av pengar til tilrettelegging for kollektivtransport og støfte til folkehelsetiltak. Protokollmerknad frå SV l5 eller 20 mill. kr er ein høg sum for ein fylkeskornmune som har ein omfattande spareplan for å redusera utgiftene med 100 mill. kr pr. år. 65

66 KIugc Bit )o Ll AVTALE mellom Bergen AS {heretter "Bergen 2$t7"l org. nr , og Hordaland fylkeskommune (herett er " HFK"I, org. nr BAKGRUNNIFORMÅL Norges Cykleforbund {heretter (NCF})} og HFK har søkt - og fått tildelt - det internasjonale sykkelforbundets (Union Cycliste internationale, heretter "ljcl"\ verdensmesterskap {World Championship) i tandeveissykting i 7Qt7 i Bergen og regionen {heretter "V[v! 2A17" ). NCF er arrangør for VM 2A17, og HFK er vertskapsfylke {heretter avholdes i perioden fra t september 2017' <Host County>). VM 2017 skal Bergen 2017 eies i sin helhet av NCF, og har ikke til forrnål å skaffe aksjonæren økonomisk utbytte, jf. Aksjeloven t2). Denne avtalen regulerer fordelingen av rettigheter og plikter som tilligger Bergen 2AI7 ag HFK i forbindelse med gjennomføringen av VM 20L7, samt forberedelser til og etterarbeid i forbindelse med arrangementet. 2. ANSVARSFORDELING OG ANSVARSFORM Den part som er pålagt ansvar etter denne avtalen, skal utføre de plikter dette innebærer samt dekke kostnadene og bære det kontraktsmessige ansvaret og risikoen knyttet til pliktene. Bergen 2At7s og HFKs ansvar i forbindelse med VM 2017 skal fordeles med utgangspunkt i følgende prinsipper: r Bergen ZAfi har ansvaret for at VM 2017 gjennomføres ihenhold tilarrangøravtalen med UCl.. Bergen 2017 har det formelle arrangøransvaret og står for all gjennomføring. ' HFK er vertskapsfylke for arrangementet' 1 66

67 3. BERGEN 2OT7 SINE OPPGAVER Dette punkt regulerer hvilke oppgaver Bergen 2017 skal bistå HFK med iplanleggingen og gjennomføringen av VtVl Bergen 2017 har følgende områder/oppgaver: a Bergen 2017 skal sikre at HFK inviteres med ialle relevante organisasjonsnivå iden videre planleggingen og gjennomføringen av VM 2017' a a a a Bergen 2017 skal sikre at HFK blir profilert som vertskapsfylke på alle offisielle kommunikasjonsplattformer i forbindelse med mesterskapet. Partene skal samarbeide om innholdet i denne profileringen. Bergen 2017 skal bistå HFK med nødvendig kompetanse til å gjennomføre sykkel - og aktivitetstiltak i tråd med hva dette programmet legger opp til. Bergen vil avklare nærmere med HFK og de andre offentlige samarbeidspartnerne om hvordan disse tiltakene skal koordineres og finansieres. Bergen 2017 skal legge til rette for at HFK kan bruke VM 2017 som inngang til egne arrangementer knyttet til fotkehelse og andre viktige satsingsområder for HFK. Bergen ZA77 skal samarbeide med HFK i profilering og markedsføring av arrangementet. 4. I"{ORDALAND FYLKESKOMMU[IE SINE OPPGAVER Dette punkt regulerer hvilke oppgaver HFK som vertskapskommune skal bistå Bergen 2017 med. Kostnadene forbundet med disse oppgavene bæres av HFK' Øt< h ar følgende områder/oppgaver: r HFK skal stille nødvendige arrangementsarealer titgjengelig for Bergen 2017 uten kostnad. Med nødvendige arrangementsarealer menes her eventuelle videregående skoler som blir involvert i arrangementet, og områder hvor HFK er grunneier som kan være aktuelt til parkering etc. Det forutsettes at det inngås de nødvendige avtaler mellom Bergen 2afi oghfk rundt gjennomf6ringen av dette punkt o HFK skal bistå Bergen 2017 med nødvendige ressurser iforhold til den videre planleggingen av VM. Her tenkes det på deltakelse i aktuelle fagkomitder og arbeidsgrupper' r HFK vil få en sentral rolle iå informere innbyggerne om VM ZALT i fylkeskommunale kanaler og publikasjoner, for på den ene side skape engasjement, forventning og eierskap i fylket til arrangementet, i tillegg til å opplyse om fylkeskommunale anliggender som infrastruktur, kollektivtransport og annen praktisk informasjon. 2 67

68 a o a t a HFK skal gjennom Skyss tilrettelegge for kollektivtransporten av publikum under VM Kostnadene forbundet med dette dekkes jfr. brev fra Kulturdeparternentet den lt.desember Egen transport av gjester og deltagere dekkes av Bergen 20L7. HFK skal gjennom Skyss tilrettelegge for at det kan utarbeides et eget transportkort for VM perioden, alternativt en egen VM app. Bergen 2017 avklarer nærmere med Skyss hvordan dette skal gjøres, og hvordan man kan sikre en modell for inntektsdeling for de særskilte inntektene som kommer fra VM kortet/vm appen. HFK har p.t. ikke reklame på busser eller bybane. Eventuell reklame for VM 2Afi må avtales innenfor de avtaler for reklame, som gjelder i det aktuelle tidsrommet. HFK skaltilrettelegge for at de videregående skolene kan bli involvert i VM 2017 gjennom målrettede aktivitetstiltak som Bergen 2017 etablerer' HFK skal legge til rette for at relevante studielin.ier og yrkesfaglige linjer kan ha VM 2017 som prosjekt. Mulighetene her skal avklares med Bergen 2A77 i planleggingen av skoleåre ne 2A$12A77 ae 2O17 /2O18. HFK må vurdere om (deler av) de videregående skolenes høstferie skal leggestil VM perioden, og/eller at de videregående skolene tilrettelegger for å kunne delta aktivt i fol kefesten i VtVl-u ken. 5. SAMARBE!D, IN'T5YhI OG RA'PPORTERING partene er forpliktet til å samarbeide og vise loialitet under planlegging, forberedelse og avvikling av VM Dette omfatter blant annet at: o Partene skat holde hverandre orlentert om saker som kan være av betydning. r Det skal avholdes regelmessige kontaktmøter på administrativt nivå. c Rett til innsyn i dokumenter som ansees nødvendig for å kunne kontrollere etterlevelsen av nærværende avtale. Et unntak fra dette gjelder for lovbestemt taushetsplikt. r partene plikter umiddelbart å varsle hverandre om alle forhold av betydning for samarbeidet. lngen av Partene har fullmakt til å representere hverandre. Det vil si at den ene awaleparten ikke har fultmakt til å pådra den andre avtaleparten rettslige forpliktelser. 1 J 68

69 Overfor leverandører som 6n av partene inngår avtale med, vil derfor bare denne parten være ansvarlig. lngen av Partene har fullmakt til å representere den andre parten i kontakt med representanter fra ucl. Det skal utarbeides en rapport etter endt arrangement. Denne rapporten utarbeides i fellesskap mellom Bergen 2017 og HFK. 6. ORGANISERING AV ARRANGEMENTET Bersen 2017 Bergen 2A17s styre skal bestå av et det antallet styremedlemmer som følger av Bergen 2017s vedtekter. Hovedkomiteen Det skal opprettes en Hovedkomite for VM Hovedkomiteen skal bestå av Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune, øvrige arrangementskommu ner, sentra le offentlige myndigheter, næringsliv, id rett og and re aktuelle samarbeidspartnere. Hovedkomiteen skal være et rådgivende organ for styret i Bergen Hovedkomiteen kan ikke fatte beslutninger på vegne av Bergen Hovedkomiteen skal møtes etter behov, bli forelagt saker til uttalelse, samt få,en generell orientering om driften. Andre komiteer Bergen 201"7 vil opprette det nødvendige antallet komiteer og arbeidsutvalg for å forestå den videre planlegging og gjennomføring av arrangementet. Bergen 2017 vil ta initiativet til opprettelsen av en lokal arrangementskomite sammen med HFK. 4 69

70 7. FINANSIELLE FORFIOLD HFK skat støtte Bergen 20L7 med NOK 15'000'000, jf. HFKs vedtak av 1"1.juni 201'3 isaksnr ). Denne støtten inkluderer kostnader til utvikling, markedsf6ring, tilrettelegging, koltektivtransport og støttet til folkeheleetiltak. Støtte fra Kulturdepartementet som dekker noen av disse kostnadene, øker kontantstøtten tilsvarende. Støtten innbetales etter elektronisk faktura fra Bergen 2017 til HFK etter følgende modell r 5 MNOK forfaller til betaling i.. september 2015 r 1,5 MNOK forfaller til betaling 1. februar 2016 o Resterende kontantvederlag etter overføring av HFKs andel av Kulturdepartementets tildeling. lnnbetalingen skjer til konto 1503' i DNB HFK sln andel av usikkerhetsavsetningen er også angitt i HFKs vedtak av 1"1.juni 201"3 (saksnr ), og utgj6r NOK 5'200'000. Denne er ikke finansiert nå, og det forutsettes sak tilfylkestinget for behandling før denne kan løses ut' FORDETI NG AV OVERSKI.! DD Alle inntekter fra VM 2AL7 skal tilfalle Bergen Et eventuelt overskudd skal øremerkes idrettslige utviklingsformål innen sykkelsporten slik det er beskrevet i Bergen 2017 sine vedtekter. Et eventuelt underskudd er Bergen 2017 sitt ansvar 8. AWALENS VARIGHET Avtalen gjelder fna det tidspunkt den er signert av begge parter, og opphører L7 eller på det tidspunkt partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen er oppfylt' 9. MISLIGHOLD Ved mislighold av denne avtale får de alminnelige regler om mislighold anvendelse med mindre annet er særskilt avtalt. 10. TILLEGG OG ENDRINGER TIL DENNE AWALE Eventuelle tillegg og endringer til denne awale skal dokumenteres skriftlig i form av et avtaledokument 5 70

71 11. LOWALG OG VERNETING Tolkning og tvister knyttet til denne avtale skal reguleres av norsk rett. Asker og Bærum tingrett skal være verneting. 12. KONTAKTPERSONER Henvendelser i anledning denne avtalen skal rettes til: Harald Tiedemann Hansen ibergen Britt Karen Spjeld (HFK) Kontaktpersoner er oppnevnt av praktiske årsaker og skal ikke i denne egenskap være utstyrt rned materielle fullmakter. **** Denne avtale i 2 eksen'rplarer - ett til hver av partene Bergen, 4. august 2015 For Hordaland Fylkeskommune For Bergen 2017 AS 5 71

72 uct 2017 ROAf) VJORLD Cll/r1,,4Pltf tl S t1i PS Bffi{ JrA l',lorlltay.ttv [rlii:f,rr iiab:,, r StaBråd Undr Hofrtad Helleland Kulturdepartementet peslnc 3åk.kudd!" nq Bergen Soknad om tllle8gsbcvllgnlng tll Sykkel-VM 2OL7 Norges Cykleforbund (NCFI ertildeltvm llandeveissyklinglor2olt, UCI Road World Championshlps Bergen, Norway 2017 (sykkel-vm 2017). Mesterskapet årrangeres I perloden septnmberZOiLT og Bergen kommune og Hordalandfylkeskommune sammen med Ækty kommune, Øygarden kommune og Fjell kommune er wrtskap for mesterskapet. Vl visertll m6te hos Kuhurdepanementet 14.februar hvor Bergen kommune, Hordaland Fylkcskommunc og Bcrgen 2017 AS synlig$ordc vesentlige merkostnader I forblndelse med gicnnomf6ringcn av sykkel{m. Drttc gicld r omlcgging av kollektivtllbudet og me*oshad i forbindelse med ntdvendige vegutbedrlnger. Vedlaet fglger bercgninger fra Hordaland Fylkeskommune vækyss lforhold til kollehivtilbudet og de redegfor I sltt notat grunnlaget for budsjettendrlngene på totalt t{ok 11,7 mill. Bergen 2017 vedlegger et kor*ret vegutbedrlngsoppsttt som I soknadsfasen ble bu&fetært av Statens Vcayescn. Det vlscr sag at enkchc tltak lkke var lnnkalkulert ot noe elektroarbeld heller lkke var medtrtt I Stetens Vegvescn sina budsjettberegninger. Videre har Statens Vegræsen sett behor fur Okt sikkerhet i form av stirre kav tll skiltlng som medforer ekstra utgifter. BråJGttpochr l(ollchy neer Bytane Båt gpprlnncllf -JustGrt rtlddcfi åu&lcs kr 36m(m kr 13000fi10 -kr kr 12fltm0 kr -*.*12qrgqq kr kr tqgqq q" _** 4A kr kr 24(Il(Ill kr 4sfll 999, tm -kr Dlffcnruc 9rm(Ixt 21æg0o kr 950qD kr 115OdIl -kr (m kr 8580m lr æzlom -kr llilnln kr kr 1!u!!! 33*!!lrlns!&H!!*.- _* kr t20mm *r Totdt flæo(m kr 18799d)1 -kr 77fflJæt kr 23735fi1 -kr 13æs(n at t2:llttl I 20fl:rlDl Konto: 151t t1 Ory.nr: Tollbodrllmcnnlngrn 18 5(X!0 Bergen post@beeen2017,no nnrur.beqen2lllt.no 72

73 2017 tlo;\{-} WO tr L.i) Ctl ÅMPlol'iSHi F5 BrcB.l l{or$ay *å Oppsummert srker Berge n2ol7 AS derfor om en tilleggsbevibning På t'lok L- tll deinlng av kollekgvglbudet, samt ektra vegutbedringstiltak lnkludert elektroarbeid og sklltlnb. For Bcryen For Hordaland FYllcskommunc For BcrXcn 2017 AS Han.'\i Il,. ',Irii! -.L!',l i j. i.a.i,' i;li PåI Kårb6 Fu ngerende Fylkesordforer Ff** ii $ql-tusrxes Mona H.llellesnes Styreleder Konto: 1503' Org.nr: Tollbodallmennlngen 1B sfl)4 BeGan post@betepn2017.no wrvrr.bcrgcn2017.no 73

74 rjil 6 DET KONGELIGE KULTURDE PARTEMENT --'*'ff* Bergen 2017 AS Torgbodallmenningen 1 B 5OO4 BERGEN Deres ref Harald Tiedemann Hansen Vår ref Dato 30. juni 2017 Statstilskudd for 2OLZ - tilskuddsbrev Vi viser til søknad om tilleggsbevilgning til Sykkel-VM 2017, datert 7. mars2017 lforbindelse med Stortingets behendling av Prop. 129 S ( ) om Tilleggsbevilgninger og ompioriteringerl sfafsåudslbffef 2017 er det fattet vedtak om å øke tilskuddet til Sykkel-VM med 7,5 mill. kroner. Tilskuddet er bevilget under kap. 315, post 86, jf. Prop. 129 S (2016-2a17). Formålet med tilskuddet er å bidra tilen forsvarlig gjennomføring av mesterskapet. Bergen 2017 AS kan prioritere bruken av midlene på de omsøkte tiltakene. Det forutsettes at tilskuddet disponeres i samsvar med de formål som er trukket opp i dette brevet, og de forutsetninger, krav til økonomifolaltning og kontroll samt rapportering som er trukket opp i tilskuddsbrevet datert 1. februar 2017, jt. også vedlagle Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt prosjekt-/investerings- og en g an gsti lskudd fra Ku ltu rdepartementet i " Postadresse PoSbc*s 8030 Dep 0030 Oslo postmottak@kud. dep. no Konloradresse Grubbegata 1 Telefon' Org no Adeling Avdellng for sivilsamfunn og idrett Saksbehandler Kjartan Peder6en Gurholt

75 statstilskuddet vil bli utbetalt til Deres konto i løpet av kort tid. Det skal avlegges rapport, jf. tilskuddsbrev datert 1. februar Kulturdepartementet ber om en samlet rapportering (rapport og regnskap) for tildelt tilskudd i 2017 innen f iuni 2Olt- Med hilsen Gro Paudal(e.f.) avdelingsdirektør Kjartan Pedersen Gurholt Seniorrådgiver Dokufienteterelektonisksignertaghardertorikkehåndskrevnesignaturcr Vedlegg: Retningslinjer for økonomiforvattning og kontrotl for titshuddsmoftakere som får tildeltf-rasjekt-, investerings- elter engangstitskudd fra Kulturdepartementet i 2017 Side 2 75

76 w HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kluge - Brl Emne Møte Sykkel VM 2017, 19.mai møtereferat Møtereferat Dalo' Til stades: Rune Haugsdal, Håkon Rasmussen, Oddmund Sylta, Målfrid Vik Sønstabø, Harald Tiedemann Hansen (via tlf), Torjus Larsen, Helge Stormoen, lvar Lunde, Elin Hjelset, Thorbjørn Aarethun Forfall Sak: 201 6/ Møietid: 19.mai2017, kl Møtestad: Fylkesrådmannen sitt kontor Møteleiar: Rune Haugsdal Referent: Thorbjørn Aareth un Gjennomgang av avklaringspunkt i referat frå forrige møte, 24.mars 2017 lngen merknader etter gjennomgang av oppfølgingspunkt i referat fråmøte,24.mars Statens vegvesen vil komme tilbake med forslag om avtale med Bergen 2017 NS om gjennomføring av vegtiltak Søknad om tilleggsbevilgning Sykkel'VM 2017 Med grunnlag isøknad om tilleggsbevilgning, datert , har Kulturdepartementet løyvd 10,5 mill.kr til Bergen 2017 NS.I den ekstra tildelingen har Kulturdepartementet sett av 3,0 mill.kr til Sivilforsvaret og 7,5 mill. kr til kollektivtransporvvegtiltak. På møtet vart det lagt opp til at ramma på 7,5 mill.kr vert fordelt med 3,3 mill.kr til vegtiltak i regi av Bergen 2017 NS og 4,2 mill.kr til kollektivtransport i regi av Skyss. Fram mot neste møte vil Bergen 2017 vurdere vegtiltak som må gjennomførast og tilsvarande som kan utgå innanfor samla auka rammer til vegtiltak. 76

77 w HfJRDALAND FYtK[$KCIMMlJf.{f SAMFERDSELSAVDELINGA Ktruge i:ll I Bergen 2017 AS Tollbodallmenningen 1 B 5OO4 BERGEN Dato: 3'1.A Vår ref.: Saksbehandlar: marsigu Dykkar ref.: Utbetaling av Hordaland fylkeskommune sin del av statleg tilleggsløyving til Bergen 2A17 AS Fylkesrådmannen viser til tilskotsbrev frå Kulturdepartementet, datert 30. Juni 2017, og referat frå møte den 19. mai 2017 mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Bergen 2017 AS' og ber med dette om å få utbetalt 4,2 mill. kr til å dekkje kostnadane med eketraordinært kollektivtilbod under $ykkel-vm 20f 7 i Bergen Ansvarsfordeling og finansielle forhold mellom Hordaland fylkeskommune og Bergen 2017 AS er regulert gjennom ein avtale signert av partane 4. august Avtalen regulerer mellom anna at Hordaland fylkeskommune skal planlegge og etablere eit ekstraordinært kollektivtransporttilbod under Sykkel-VM Bergen2OlT AS budsjetterte med 8,5 mill. krtildette føremålet. Jamlør avtalen skalhordaland fytkeskommune støtte Bergen 2017 AS med 15 mill. kr, der 8,5 mill. kr var tenkt å dekkje kostnaden med det ekstraord inaere kol lektivtransportti lbodet. I samsvar med avtalen har Hordaland fylkeskommune utbetalt 6,5 mill. kr til Bergen 2017 AS. I avtalen er det vidare nedfelt at dersom det vert gitt statleg støtte som dekkjer kostnadane knytt til det ekstraordinære kollektivtransporttilbodei, skal overføringar frå Hordaland fylkeskommune aukast tilsvarande. I revidert nasjonalbudsjett 2016 vart det løyvd 21 millionar frå Kulturdepartementet til Bergen 2017 AS. 8,5 mill. kr vart øyremerka ekstraordinære kostnadar som lølgje av omlegging av kollektivtrafikken. Midlane vart utbetalt direkte til Bergen 2017 AS, og dekkjer det resterande beløpet som er regulert i avtalen mellom Hordaland fylkeskommune og Bergen 2017 AS. Med grunnlag i søknad om auka tilskot til Sykkel-VM 2A17 har Kulturdepartementet i brev datert 30. juni 2017, aukatilskotet til Sykkel-VM med 7,5 mill. kr. Føremålet med ekstraløyvinga er å bidra til ei forsvarleg gjennomføring av arrangementet, og Bergen 2017 AS kan prioritere bruken av midlane på dei omsøkte tiltaka knytt til kollektiv og vegtiltak. I møte den 19. mai2017 mellom Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune og Bergen 2017 AS vart tøyvinga på 7,5 mill. kr fordelt med 3,3 mill. kr til vegtiltak i regi av Bergen 2017 AS, og 4,2 mill. kr til kollektivtransport i regi av Skyss. Fylkesrådmannen ber med dette om at 4,2 mill. kr verl utbetalt til Hordaland fylkeskommune, i samsvar med vedlagte faktura. Rune Haugsdal Fylkesrådmann Brevet er godkjent elektronisk ag har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinck ls gate 5 SAMFERDSELSAVDELINGA PB Beroen Tlf: e-post hf,(@hfk.no Org.nr. NO mvå Kontonr. å201 A6742Xg trt F,l;ljsfrtt,lrq 77

78 HOROALAND FYLKESKOMMUNE å{l*gr,i,, Hordaland Fylkeskomm une ' POSTBOKS O2O BERGEN FAKTURA BERGEN 2017 AS TOLLBODALLMENNINGEN 1 B 5OO4 BERGEN Fakturanr Kundenr. Fakturadato 'l Forfallsdato Bankkonto KID Fakturabeløp ,00 Utsteder Organisasjonsnr SKYSS MV4 Foretaksregisteret Vår kontakt Telefon Deres ref. kunde@skyss.no Termin BESKRIVELSE TILSKUDD TIL SKY55 PRIS 42øøøøø,øø ANTALL ENHET 1,øø Netto Å betare BELøP MVA 42øøøØø,øø 42øøøøø,øø ørøø ørøø 42øøøøø,øø Ta kontakt med Skyss om du har spørsmål til fakturaen E-post: kunde@skyss. no BAN NO BIC DNBANOKKXXX 78

79 Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som fålr tilde... Page 1 of 5 f iuge K Regjeringen.no l0 Bila rt Retn ingslinjer for økonomiforvaltni ng og kontroll for tilskuddsmottakere som f år tildelt prosjekt-, i nvesteri ngs- el ler engangstilskudd fra Ku ltu rdepa rtementet i 2017 Retningslinjer I Dato: Kulturdepartementet ( reg.; e ri n gen. n o/n o/d e p/ku d /id545 /) Fastsatt av Kulturdepartementet Krav til avleggelse av rapport og regnskap 1.1 Generelt Ti ls ku d d sm otta ke re n p I i kter å va rsl e d e pa rte m e ntet/ti lsku d d sfo rva lte re n umiddelbart dersom det oppstår vesentlige awik i forhold til de premisser som ligger til grunn for tilskuddet. Tilskuddsmottaker skal så snart som mulig, og senest 3 måneder etter at tiltaket/prosjektet er avsluttet/tilskuddet er disponert, eventuelt innen den frist som er fastsatt i tilskuddsbrevet, oversende departementet/tilskuddsforvalteren rapport om disponeringen av tilskuddet om at tiltaket/prosjektet er giennomførl'

80 Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tilde... Page2 of 5 Når tilskuddet er kr elter høyere, skal det sammen med rapporten sendes inn revidert regnskap for tiltaket/prosjektet/disponeringen av tilskuddet. Regnskapet skal være undertegnet av tilskuddsmottaker og være revidert av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er i nstitu sj o n erlo rga n i sasj o n e r so m be nytte r ko m m u n e revisj o n e n el I er a n n et offentl ig revisjonso rga n. Når tilskuddet er under kr , skal det sammen med rapporten sendes inn regn ska psoversi kt fo r ti lta ket/p rosj e ktet/d i s po n e ri ngen av ti I s ku d d et, undertegnet av tilskuddsmottaker. Det kreves ikke at regnskapsoversikten er bekreftet av revisor. Regnskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregningen av tilskuddsbeløpet, skal oppbevares i henhold til bestem melsene i regnskapsloven. 1.2 Tilskudd til nasjonale kulturbyggprosjekter For nasjonale kulturbyggprosjekter under kap.322, post 70 som får tilskudd over flere år, skal det sendes inn rapport innen 1. august det enkelte år. For samtlige nasjo na le ku ltu rbyggprosjekter ska I sl uttrap port og regnska p oversend es departementet innen 12 måneder etter at prosjektet er avsluttet. For øvriggjelder bestemmelsene i avsnitt 1,3, 4 og 5 under pkt, 1.1 ovenfor 1.3 Tilskudd med avregning (tilskudd der tilskuddets størrelse fastsettes som del av et budsjett eller regnskap) For tilskudd som gis i form av hel eller delvis dekning av budsjetterte utgifter skal det sendes inn regnskap så snart som mulig, og senest tre måneder etter at tiltaket/prosjektet er avsluttet. Regnskap for tilskudd over kr skal ha attestasjon fra statsautorisert eller registrert revisor der det skal framgå om de faktiske utgiftene svarer til de budsjetterte utgiftene. For tilskudd som gis i form av hel eller delvis dekning av regnskapsførte utgifter skal det sendes inn regnskap. Regnskap for tilskudd over kr skal ha attestasjon fra statsautorisert eller registrert revisor L

81 Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tilde... Page 3 of 5 For øvrig gjelder bestemmelsene i avsnitt 1 og 5 under pkt. 1.1 ovenfor 2. Departementets kontrolladgang Departementet viser til det generelle pålegget Stortinget har gitt forvaltningen om å føre kontroll med tilskudd til <offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt stat-lig kontroll>, jf. S 10 2,ledd i Stortingets bevilgni ngsreglement. Bestemmelsen lyder: Ved titskudd eller lån til offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke er undergitt stattig kontroll, skal det tas forbehold om adgang for tilskuddsforvalteren til å føre kontroll med at midlene benyxes etter forutsetningene i n str u ks e r/ B evi t g n i n gs r eg t e m e ntet/t,. 3. Tilbakebetaling av tilskudd Blir tilskuddet eller deler av tilskuddet ikke benyttet til det gitte formå1, kan de overskytende midlene bli krevd tilbakebetalt. Tilskuddsmottaker plikter å gsøre Kulturdepartementet/tilskuddsforvalter oppmerksom på slike forhold så snart som mulig og senest innen 1. november det året tilskuddet er mottatt. Tilskudd som skal avregnes etterskuddsvis, jf. pkt. 1.3 ovenfor, blir beregnet med en fastsatt prosentsats av budsjetterte/regnskapsførte utgifter, Dersom de faktiske utgiftene har vært lavere enn budsjettert, vil de overskytende midlene bli krevd tilbakebetalt, Dersom det i ettertid viser seg at tilskuddet ikke er blitt benyttet til det gitte formålet, kan departementet/tilskuddsforvalter kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt. Dersom tilskuddsmottaker har mottatt tilskudd på bakgrunn av uriktige opplysninger, kan dette i særlige tilfeller rammes av bestemmelsene i straffelovens Ved tilbakebetaling av tilskudd skal midlene overføres til: I1.2017

82 Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tilde... Page 4 of 5 Kulturdepartementet, Postboks 8030 Dep, 0030 OSLO Bankkontonummer: Det må framgå av innbetalingen hvilket kapittel- og postnummer midlene skal godskrives. Melding om tilbakeføring av midler med henvisning til kapittel- og postnummer, må også sendes til Kulturdepartementet, 4. Praktiseri ng av retni ngsl i njene Dersom det oppstår tvil om praktiseringen av retningslinjene, bes d e pa rte m e ntet/ti I sku d d sfo rva lte ren ko nta ktet. Kulturdepartementet DOKUMENTET ERSTATTER ) Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontrciil for tilskciddsrnottakere som får tildelt prosjekt-, investerings- eller engangstilskudd fra Kulturdepartementet i 20'i6 ( tilskuddsmottakere-som-far-tildelt-prosjekt--investerings-eller-engangstilskudd-fra- ku ltu rdepa rtementet-i-201 6l id l) KONTAKT Ad m i n istr:a sjonsavdel i nga ( regjeringen.no/no/dep/kudlor:g/avdelingar/administrasjonsavdelinga/id1477l) E-post: postmotta k@ kud.dep,no (mailto:postmonak@kud.dep.no) Telefon: Adresse: Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Besøksadresse: Grubbegata 1, Oslo

83 Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tilde... Page 5 of 5 W Regjeringen.no Ansva rlig for Ku ltu rdepa rtementets sider: Ansvarlig redaktør: Hanne Giørtz Nettredaktør: Wenche Stadven NYbo Telefon: E-post: postmotta k@ kud.dep.no Ansatte i KUD: Depkatalog Organisasjonsn umme r: I

84 v, ti \fil+ I iic Statens vegvesen Gjemomføringsavtale for tiltak på r'iks- og fylkesveger i Bergen, Aslcøy, Fjell og Øygarden i forbindelse med syidcel-vm ibergen 2017 Avtaledato: 07.A Mime nr Gj en nornførin gsavtal e Mellom Statens vegveset], Region vest, Vegavdeling Horclaland, organisasjonsnlrmmer (heretter benevnt SVV) på vegne av Hordaland Fylkeskomrnutie Oo Bergen 2017 AS, organisasjorlsrlulmrler (herctter benevnt Bergen 2017) er inngått følgende avtale: 1" Avtalens formål og forutsetninger Fogriålet med ar,talen er å avklare roller og altsvar i forbindelse med etablering av fysiske tiltak på,- og i tilk-nytning til det nevnte vegnett i fbrbindelse med arangementet syldcel-vm i Bergen, herunder reetabiering av vegnettet til nonnaitilstand etter endt arrangement. Ar,.talen har som forutsetning at alle kostuader og arbeider er for Bergen 2A17 sin regring og risiko. Statens vegvesell siri prosjektering, kontroll og oppfølging av arbeider endrer ikke dette ausvaret for Bergen Partenes representanter Prosjektansvarlig for Bergen ZAfi er Torjus Larsen ( ) sorn har nødvendige frrllrnakter til å opptre på vegne av Bergen 2A17 i forbindelse med gjen-nomføring av denle avtalen. Prosjektleder og kontaktperson for demre avtale for SVV er: Elin Hjelset ( ) som har nødvendige ftiliinakter til å opptre på vegne av SVV i forbindelse med giennoraføring av denne avtalen. 3. Planstatus De midlerridige fysiske tiltak utføres imenfor eksisterende areal avsatt til vegfonlål 4. Ansvarsforhold 4.1 Bergen 7Al7's ansvar etter avtalen Bergen skal stå som byggl-rerre for alle de fysiske tiltakene som skal gjennomføres i forbindelse med arrangementet. Statens vegvesen er fon alter av de angitte riks- og fylkesveger, og skal godldenne alle planer før bygging skjer. SW er ikke part i avtaler nrellom Bergerr 2017 ogbergen 2017 rådgivere og entreprenører. Bergen skal også r,ære byggherre for reetablering av vegnettet på de punktel solr-] 84

85 det er gjort tiltak på. Statens vegvesen skai godkjeme reetablering når deme er utført' eergerizot 7 står ansvarlig for åt engasjerte entreprcnører og underentreprenøier har dolåmentelbar erfaring og icornpetanse fra tilsvarende arbeider samt gyldig settifi kati godkj enning for al le arbeider' 2 Bergen 2017 står alsvarlig for og iruigår nødvendige avtaler for midlertidig bruk av arcaler og tiltak utenfor vegeiers grunn. Bergen 2017 er urrruuåg for at alle albeidel utføres ihht gieldende lover og forskrifter samt SW's håndbøker. Dette gjelder også koordinering av arbeid, samt irinhenting av nødvendige data og tiliatelser fra øvri$ etater,-va,- kabei,- og ledningseiere. Nødvendige tillatelser skal Bergen 2AI7 søke om etter aln-iinnelige regler' Bergen 2AI7 er ansvarlig for riricilertidig sikling, skiit og vegmerking frem tii reetablering er ftillført. Bergen 2017 er ansvarlig for at materiell som fiernes rnidlertidig, transpofieres til entåprenørens lager, l..ng,"r.r, rnerkes og lagres forsvarlig uten fare for skade' Det skal føres lagirlister åed sted, mengder og kontaktperson for de ulike iager' Materialer, ikke til gienbmk, skal leveres godkjent deponi' Ilgen arbeider må igangsettes før clet foreligger godkjent arbeidsvarslingsplan i overensstemmelse med Statens vegvesens iråndbolc 051 ' 4.2 SWs ansvar etter avtalen SW setter geografisk- og ansvarsmessige grensesnitt mellom tiltak for Sykkel VM og entrepriser iregi av SW' SW er *nruu.lig for detaljprosjekteling og utarbeider arbeidstegninger for alle tiltak ihirt gjeldende lover og forskrifter samt SW's håndbøker' 3W setter opp oå drifter eroom for tegninger, dokumentasjon og arkiv, samt Elrapp' SVV prosjekterer trirurvis alle tiitak: Trinn I: SVV ltarbeider fortløpende tegninger basert på prioritert liste fi'a Bergen 2017 Trinn II: Det går felles befaring på stedet med Bergen 2017, deres entreptenørel og SW' Trinn III: Beåri1g og påfølgende gjeruromgang via byggemøter kvalitetsikrer løsninger og koordinedlg av fremclrift. Eventuelle endringer skal være omforent før arbeidstegninger utarbeides og legges i eroom. Eventuelle feil og mangier i tegningsgrururiag konigeres fortløpende av SW. TrimIV: <cas built> ciokumentasjon mottatt fra entreprenør, kontrollerer mot arbeidstegninger før data sendes inn til NVDB rn'fl' Begge parler skal sørge for rask og tilfredsstillende saksbehandling slik at forsinkelser ikke oppstår. 5. Finansiering og ltostnadsansvar Alle fysiske tiltat< pa- og i tilknytning til det angitte vegnettet skal finansieres av Bergen Detsamme gjelder reetablering når affangementet er ferdig. 6. FramdriftsPlan Bergen 20lTirtarbeider prioriter-t tiltaksiiste samt detaljert framdriftsplan for alle arbeider før, rindlr og etter vm. Fremdriftsplan skal også ivareta de kryss og signalaniegg svv setter som krav om skal fungere før, gnder og etter VM-uouttgementet. Alle arbeider med midlertidig sikring, skilt og signalalleg gfør ogetter ritt i VM perioden skal iringå i framdriftsplanen' Gjenn'omgang og ulourøriirg nu tiitaksliste og frarndriftsplan skal stå som fast punkt på byggemøtene. 85

86 7. Arbeider i forkant av arrangementet Bergen 2017s arbeider skal planlegges og utføres uten fare og unødig hinder for ordinær trafikk. Bergen 2017 skal holde byggemøte hver l4.dag og skriver referat. Bergen 2017 skal utarbeide og ajourfører varslings- og beredskapsplan. Planene skal navngi entreprenør med koordineringsansvar. SW skal, med minimums 1 ukes frist, inviteres til byggemøter og vemerunder. SW sin rolle under byggemøter er å ivareta trafikksikkerhet og koordinering av tiltak mot andre entrepriser i egenregi. 3 Arbeider kan igangsettes når nødvendige løyver er gitt og gyldige arbeidstegninger foreligger SW forbeholder seg rett til å foreta stikkprøvekontroll av arbeidet for å sikre at Bergen 2017 leverer rett kvalitet av materiell og utførelse. 8. Gjennomføring i VM-perioden, før og etter ritt Bergen 2017 stttr ansvarlig for fri sikt i siktsoner, sikring, skilt og oppmerking samt fungerende signalanlegg der vegen åpnes for kollektiwafikk og eller alminnelig ferdsel før og etter ritt i \,rm perioden. 9. Arbeid med reetablering av vegnettet Bergen 2017 sine arbeider skal planlegges og utføres uten fare og unødig hinder for ordinær trafikk. Bergen 2017 skal holde byggemøte hver 14.dag og skriver referat. Bergen 2017 skal utarbeide og ajourføre varslings og beredskapsplan. Planene skal navngi entreprenør med koordineringsansvar SW skal, med minimums I ulces frist, inviteres til byggemøter og vemerunder Arbeider kan igangsettes når nødvendige løyver er gitt og gyldige arbeidstegninger foreligger SW forbeholder seg rett til å foreta stikkprøvekontroll av arbeidet for å sikre at Bergen 2017 leverer rett kvalitet av materiell og utførelse. Tiltak skal som utgangpunktet reetableres med tilsvarende materialer og løsninger som før VM eller i henhold til godkjente tegninger fra SW. 10. Stans av arbeid SW har rett til å stanse arbeid som ikke følger godkjente arbeidstegninger og/eller skjer på uforsvarlig vis iht. trafikksikkerhet eller tilsvarende. 11. Godkjenning av arbeidet Bergen 20i7 melder i rimelig tid skriftlig i fra om når reetableringen er klar for overlevering, det vil si når alle arbeider er ferdigstilt i avtait stand med dokumentasjon som beskrevet i plct.l2. Partene avtaler deretter dato for gjennomføring av felles befaring. Det utformes protokoll fra befaring som underskrives av begge parter. I protokollen angis hvem som er tilstede, eventuelle påviste mangler, frist for utbedring av rnangler og tidspunkt for ny befaring/besiktigelse etter utbedring av påviste mangler og awik. 12. Dokumentasjon Bergen 2017 leverer fortløpende data og <as buil$ dokumentasjon ihht Objektliste - dataleveranse til FKB-kart og NVDB, ( Dokumentasjon for utført arbeid sendes SW fortløpende via eroom. Elrapp oppdateres daglig av alle entreprenør. For elekfroarbeid glelder SW's krav ti1 dokumentasjon 86

87 13. Frist for reetablering av veinettet Reetablering av veinettet,-herunder overlevering av avtalt dokumentasjon skal overleveres SW ferdigstilt og ravtaltstand innen 0I'12'2017 Fremdriftsilan skal også ivareta de kryss og sigualanlegg SW setter som krav om skal fungere før, under og etter VM-arrangementet' Skadesløsholdelse SW skal holdes skadesløs for krav mot SW fra naboer og andre tredjemenn. Bergen 2017 skal påse at det til enhver tid foreligger ansvarsforsikring på vanlige vilkår. Forsikringen skal dekke erstatningsansvar for Bergen 2017, hans enffeprenører og underentreprenøfer for skade på person og ting i forbindelse med utførelsen av de fysiske tiltak beskrevet, herunder reetableringen. 1"5. Mangter og reklamasjon 1,,, : - Det foreligger en mangel d'"rro- arbeidene ikke er i henhold til det som er avtalt i og i medhold av denne uuål"r' Slik rnangel plikter Bergen zan hutbedre for egen kostnad' Det sarrme gjelder utbedring av skade på andre deler av SW eiendom som følge av mangel' SW setter en rimelig dst for utbedring av mangel. Dersom mangel ikke blir utbedret innen fastsatt frist kan svrim nødvendige utbedringer utført av andre for Bergen 2017s regning og risiko. 16. Tvisteløsning og verneting. I tilfelle tvist vediar partene Be-rgen Tingrett som rett verneting i alle tvister vedrørende denne konhakt. 17. Avtaledokument Denne avtalen foreligger i to underskretrne eksemplarer, ett for hver av partene' 18. Vedlegg Avtalens vedlegg består av: hry"",a.n.{i1i#bf+ vegvesen Region vest 20r A/S 87

88 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2014/ Saksbehandlar: Erlend Hofstad, David Sandved Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for kultur, idrett og regional utvikling 151/ Fylkesutvalet Forskrift om freding av statens kulturhistoriske eigedomar - freda eigedomar i landsverneplan for Kulturdepartementet. Høyringsfråsegn Samandrag Riksantikvaren har sendt på høyring eit forslag til fredingsforskrift for eit utval eigedomar i landsverneplan for Kulturdepartementet. Anlegg som her vert sett i høgste verneklasse skal fredast ved forskrift etter kulturminnelova 22 a. Riksantikvaren foreslår at 13 kompleks/anlegg i Landsverneplan for Kulturdepartementet vert freda. Eitt av desse ligg i Hordaland, nemleg Statsarkivet i Bergen. For den eldste delen av anlegget, bygd i 1921 etter teikningar av arkitekt Egill Reimers, vert det foreslått ei freding som omfattar eksteriør, delar av interiøra med fast og større laust inventar. Fredinga vert grunngjeve med at anlegget har høg arkitektonisk verdi og er representativt for statens arkivbygg i perioden etter 1905, både når det gjeld funksjonelle løysingar og arkitektonisk formspråk. Administrasjonen sluttar seg til vurderinga av Statsarkivet i Bergen som eit verdifullt kulturminne med høg kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Det utgjer ein gjennomarbeidd heilskap og er særs godt bevart. Freding er difor det rette verkemiddelet for å gi anlegget eit varig vern. Ei omfattande rehabilitering vart fullført i 2012, og anlegget er i god stand og lagt til rette for vidare funksjon som arkiv. Fredinga vil ikkje vera i konflikt med andre vesentlege brukar- eller samfunnsinteresser. Det vert foreslått at fredingsomfanget justerast til også å omfatta plassen rett framfor bygningen, inkludert dei omgivande murane, sidan dette utgjer ein viktig del av den arkitektoniske heilskapen. Økonomi: Ingen effekt Klima: Ingen effekt Folkehelse: Ingen effekt Regional planstrategi: Ingen samanheng Forslag til innstilling 1. Fylkesutvalet sluttar seg til freding av Statsarkivet i Bergen kommune. 2. Fylkesutvalet ber om at også plassen framfor bygningen, inkludert dei omgivande murane, vert omfatta av fredinga. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

89 Side 2/3 Rune Haugsdal fylkesrådmann Per Morten Ekerhovd kst. fylkesdirektør kultur og idrett Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Høyringsbrev 2 Fredingsforskrift kap. 1 3 Fredingsforskrift kap. XX 4 Tilhøve til naturmangfaldlova 5 Statsarkivet i Bergen 89

90 Side 3/3 Fylkesrådmannen, Prosjektet «Statens kulturhistoriske eiendommer» vart starta opp i 2002 for å koordinera ein gjennomgang av statleg eigedomsmasse i sivil sektor. Formålet er å bevare og gje eit formelt vern til eit representativt utval statlege eigedomar som kan dokumentere viktige sider av statleg verksemd, eller som av andre grunner har høg kulturminneverdi. Gjennomføringa av det statlege vernearbeidet er lagt til den enkelte samfunnssektor og munnar ut i sektorvise landsverneplanar. På grunnlag av landsverneplanane vert eit representativt utval kulturminne freda gjennom forskrift etter kulturminnelova 22a. Landsverneplan for Kulturdepartementet er utarbeidd i perioden og omfattar bygningar som departementet er heimelshavar til, samt enkelte andre statlege bygg som er viktige innanfor kultursektoren. Fredinga skal sikra eit representativt utval byggverk og anlegg knytt til kultursektoren, frå ulike periodar og ulike delar av landet. Til saman vert no 13 anlegg foreslått freda. Eitt av desse ligg i Hordaland, nemleg Statsarkivet i Bergen. Statsarkivet i Bergen vart bygd i 1921 etter teikningar av arkitekt Egill Reimers. Anlegget er framleis i bruk som statsarkiv og er utvida fleire gongar. Det er det opphavlege anlegget frå 1921 som vert foreslått freda. Fredingsforslaget omfattar administrasjonsfløya og magasinfløya med eksteriør samt deler av interiøra i første og andre etasje, med fast inventar og større laust inventar. Fredinga vert grunngjeve med at anlegget har høg arkitektonisk verdi og er representativt for statens arkivbygg i perioden etter 1905 både når det gjeld funksjonelle løysingar og arkitektonisk formspråk. Administrasjonen sluttar seg til vurderinga av Statsarkivet i Bergen som eit verdifullt kulturminne, med høg kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Det representerer ein viktig fase i utbygginga av det norske arkivverket og er karakteristisk for si tids arkitektursyn, med inspirasjon frå den lokale arkitekturtradisjonen, vekt på kunstnarleg og handverksmessig kvalitet i alle ledd, og med ei rasjonell løysing av dei funksjonelle krava. Den arkitektoniske verdien vert understreka av at arkitekt Reimers i 1924 fekk Noregs fremste arkitekturpris, Houens fonds diplom, for Statsarkivet. Det utgjer ein gjennomarbeidd heilskap der også mykje av inventaret er spesialteikna, og er særs godt bevart. Dette gjer Statsarkivet til eit kulturminne av nasjonal verdi, og freding er difor rette verkemiddelet for å gi anlegget eit varig vern. Fredinga vil ikkje vera i konflikt med andre vesentlege brukar- eller samfunnsinteresser. Ei omfattande rehabilitering vart fullført i 2012, og anlegget er i god stand og lagt til rette for vidare funksjon som arkiv. Fredinga vil soleis ikkje vera til hinder for bruken av anlegget. Det opphavlege byggjetrinnet frå 1921 er saman med delar av areala rundt regulert til bevaring i gjeldande reguleringsplan. I landsverneplanane vert det operert med to verneklasser, der verneklasse 1 medfører freding medan verneklasse 2 er eit etatsinternt vern. I Statsarkivet er delar av utomhusareala og dei eks-tyske bygga frå andre verdskrigen (bunker og traktorgarasje) sett til verneklasse 2. Dette er i hovudsak ei rimeleg gradering av det formelle vernet. Samstundes er det grunnlag for å gjera ei justering av fredingsomfanget andsynes høyringsforslaget: Framfor administrasjonsfløya er det ein open, hellelagd gardsplass, avgrensa av murar på sidene og med ein monumental trapp opp til hovudinngangen. Denne plassen er ein integrert del av den arkitektoniske heilskapen og bør difor også verta omfatta av fredinga. 90

91 SAKSBEHANDLER Ingrid Melgård Cathrine Skredderstuen Rolland Inger Johanne Rystad VÅR REF. 17/ ARK. B - Bygninger DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Se mottakerliste Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer - Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet - Høring Riksantikvaren oversender med dette forslag om Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel XX Fredete eiendommer i Landsverneplan for Kulturdepartementet på høring. Forslaget inneholder omfang og formål for fredningen av utvalgte byggverk og anlegg som gjennom arbeidet med de statlige kulturhistoriske byggverk og anlegg er valgt ut for fredning i Landsverneplan for Kulturdepartementet. 1. Innledning Landsverneplan for Kulturdepartementet omfatter eiendommer som mange nordmenn i dag har et forhold til, som er vesentlige for norsk kulturliv og som har vært viktige i oppbyggingen av Norge som en kulturnasjon. Det eiendommene i Kulturdepartementets landsverneplan har til felles er at de alle er knyttet til viktige mennesker og hendelser som definerer Norge som nasjon, alt fra kjente erobrere, de store dikterne og vårt felles mediehus. Landsverneplanen rommer kunstnerboliger som Aulestad, Bjerkebæk, Grotten og hjemmet til nasjonalhelten Roald Amundsen. Videre er det bygninger som tidligere er fredet som Nationaltheatret, Nasjonalmuseet og Eidsvollsbygningen. I tillegg blir flere museumsanlegg forskriftsfredet nå, som Austrått, Nasjonalmuseet for arkitektur og Nordnorsk kunstmuseum. Det er også anlegg knyttet til den norske kirke i planen, som Erkebispegården og Bjørgan prestegård, og til rikskringkastingen som NRK Marienlyst og NRK Sápmi. Utvelgelsen av eiendommer i Landsverneplan for Kulturdepartement har tatt utgangspunkt i de bygninger som departementet er hjemmelshaver til, i tillegg er det tatt inn enkelte bygg med annen statlig hjemmelshaver, men som er viktige bygg innenfor sektoren. Landsverneplanen ble utarbeidet av Kulturdepartementet i samråd med NIKU (fram til 2015) og Riksantikvaren i perioden Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

92 2 Det er vernekriterier som arkitektoniske, estetiske og bygningshistoriske verdier som sammen med eiendommenes opplevelses-, kilde- og dokumentasjonsverdi i form av samfunns-, personal- og sektorhistorisk betydning som har vært utslagsgivende for utvelgelsen. På bakgrunn av disse anbefalingene foreslår Riksantikvaren å frede et utvalg bygninger, utomhusområder og anlegg som viser den arkitektoniske, kulturhistoriske og sektorhistoriske utviklingen. Hensikten er å sikre og bevare et representativt utvalg byggverk og anlegg knyttet til kultursektoren fra ulike perioder og ulike deler av landet. Disse kulturminnene har mange viktige og spennende historier å fortelle. Fredningen skjer med hjemmel i lov om kulturminner 9. juni 1978 nr. 50 (kulturminneloven) 22 a, jf. lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 10. februar 1967 kap. VII og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (ansvarsforskriften) 12 nr. 1. Dette høringsbrevet gir bakgrunn for fredningssaken for de anlegg som i Landsverneplan for Kulturdepartementet er vurdert i verneklasse 1 (vurdert for fredning) samt hvilke følger fredningen medfører. Høringsbrevet er delt inn i seks kapitler: 1. Innledning 2. Bakgrunn 3. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer 4. Prosess og tidligere saksgang 5. Annen relevant informasjon 6. Høringsfrist og videre saksgang Høringen og forslag til fredningsforskriften kapittel XX med vedlegg, er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmesider: Dersom det er ønskelig å få tilsendt dokumenter som er elektronisk tilgjengelig, kan Riksantikvaren kontaktes. Til dette høringsbrevet hører det i alt 16 vedlegg. Høringsfrist: 15.desember Bakgrunn 2.1. STATENS KULTURHISTORISKE EIENDOMMER (SKE) Fredningssaken har bakgrunn i arbeidet med en fornyet oversikt over kulturhistorisk eiendom i statlig eie. Forrige gjennomgang av kulturhistorisk eiendom i statlig eie ble foretatt i Någjeldende arbeid ble iverksatt gjennom prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer. Prosjektet ble opprettet i 2003, og drevet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet frem til Prosjektet ble da overført til Miljøverndepartementet ved Riksantikvaren. Formålet med prosjektet ble formalisert gjennom Kongelig resolusjon 1. september 2006 om Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedommar. Her ble det stadfestet at det påligger samtlige statlige sektorer et ansvar for å vernevurdere sine byggverk og anlegg. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

93 3 Dette gjøres ved at fagdepartementene kartlegger og velger ut kulturhistoriske byggverk og anlegg i sin sektor i samråd med Riksantikvaren. Arbeidet har vært prosess- og samarbeidsorientert. Arbeidet munner ut i en landsverneplan for den enkelte sektor og følges opp med forskrift om fredning. Arbeidsverktøyet for de involverte har vært SKE-basen, en felles database over statlig eiendom spesiallaget for dette formål LANDSVERNEPLANEN En landsverneplan består av to hoveddeler: en tematisk gjennomgang av sektorens historie katalog med utvalg av byggverk og anlegg i verneklasse 1 og 2. Byggverk og anlegg utvalgt i verneklasse 1 foreslås for fredning, mens verneklasse 2 skal være underlagt et selvpålagt internt vern, og bør på sikt reguleres til hensynssone etter plan- og bygningsloven. En rekke bygninger er i tillegg vurdert, men i dette arbeidet ikke gitt verneklasse. I Sektorhistorikk for Kulturdepartementet omtales den kulturvirksomhet som har medført bruk av bygninger og byggeaktivitet. Sektorhistorikken er forfattet av NIKU i Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Forskrift 9. november 2011 nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (Forskrift om kulturhistoriske eiendommer) er en felles forskrift for de av statens kulturhistoriske eiendommer som fredes. Forskriften består av flere kapitler. Kapittel 1 gir felles forvaltningsregler for alle fredete statlige eiendommer, mens kapittel 2,3,4 osv. er spesifikke sektorkapitler og angir omfang av, og formål med, fredningen for den enkelte eiendom og eventuelt særbestemmelser for den aktuelle sektor. Forskrift om kulturhistoriske eiendommer kap. 1 Generelle bestemmelser ble vedtatt 9. november Kapittel XX som nå sendes på høring er sektorkapittelet for eiendommer i Landsverneplan for Kulturdepartementet. Kapittel XX består av to paragrafer. XX-1 viser fredningens omfang. Til XX-1 hører 13 vedlegg hvor omfanget og formålet med fredningen detaljeres. XX-2 omhandler frist for utarbeidelse av forvaltningsplaner. Vedleggene til XX-1 er en del av forskriften og inneholder omfang, kartfesting, formål og begrunnelse for fredningen for det foreslåtte objekt. Der hvor bare deler av interiøret omfattes av fredningen vil omfanget i tillegg være markert på plantegning. Vedleggene er i utgangspunktet et uttrekk av informasjon fra katalogoppslagene i Landsverneplan for Kulturdepartementet. Den tydeligste endringen fra landsverneplanen er at objekter som i landsverneplanen er foreslått i verneklasse 2 er utelatt, da disse ikke omfattes av fredningsforskriften. Riksantikvaren har videre foretatt presiseringer og klargjøring av omfanget der det var uklart i landsverneplanen. Vi ber om at det sees spesielt på dette slik at feil lukes ut. Nedenfor følger en illustrasjon som viser de ulike kapitlene i forskrift om kulturhistoriske eiendommer Fredete eiendommer i Landsverneplan for Kulturdepartementet. Denne består av følgende tre deler: Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

94 4 Kapittel 1 - generelle bestemmelser felles for alle statlige departementer/sektorer gir generelle bestemmelser som formål m.v. vedtatt 9. november 2011 Kapittel XX. Fredete eiendommer i Kulturdepartementets landsverneplan sektorkapittelet for fredete byggverk i Kulturdepartementets landsverneplan gir oversikt over hvilke eiendommer som omfattes av fredningen sendes nå på høring. Høringsfrist 15.desember Vedlegg til kapittel XX, XX-1 ett vedlegg per kompleks/eiendom. Totalt 13 vedlegg gir preisering av fredningsomfang og formålet med fredningen for hvert enkelt objekt basert på informasjon i Landsverneplan for Kulturdepartementet 3.1. OMFANGET AV FREDNINGEN Forslaget om fredning gjelder byggverk og anlegg som i Landsverneplan for Kulturdepartementet er kategorisert i verneklasse 1. Høringsforslaget som nå sendes ut er i overensstemmelse med den omforente landsverneplanen. Fredningen omfatter til sammen 39 objekter/enkeltminner, inkludert utomhusanlegg, på totalt 13 komplekser/eiendommer. Eiendommene er fordelt på 10 kommuner i 8 fylker LISTE OVER EIENDOMMER SOM FORESLÅS FREDET I FORSKRIFTEN Eiendom Kommune 1. Uranienborg, Roald Amundsens hjem Oppegård kommune 2. Bankplassen 3 Oslo kommune 3. NRK Marienlyst Oslo kommune 4. Granittsøyler med statuer ved Nationaltheatret Oslo kommune 5. Wergelandsveien 4, Grotten Oslo kommune 6. Bjørgan prestegård Tynset kommune 7. Publikumsbygget på Bjerkebæk, Sigrid Undsets Lillehammer kommune hjem 8. Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons eiendom Gausdal kommune 9. Statsarkivet i Bergen Bergen kommune 10. Erkebispegården i Trondheim Trondheim kommune 11. Pyramiden og parken ved Austråttborgen Ørland kommune 12. Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø Tromsø kommune 13. NRK Sápmi, Karasjok Kárášjoga gielda - Karasjok kommune 3.2. EIENDOMMENE SOM OMFATTES AV LANDSVERNEPLANEN Landsverneplanen omfatter flere eiendommer eller byggverk i verneklasse 1 enn det som er omfattet av dette fredningsforslaget. Dette kan være eiendommer som allerede er fredet gjennom kulturminneloven, eller det kan være eiendommer hvor enkelte byggverk og utomhusanlegg er fredet, men hvor en nå ønsker å frede flere byggverk/utomhusanlegg. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

95 5 Eiendommer og byggverk som i landsverneplanen er i verneklasse 2 omhandles ikke i dette kapittelet EIENDOMMER SOM TIDLIGERE ER BLITT FREDET En rekke eiendommer som i landsverneplanen er satt i verneklasse 1 er allerede fredet. Disse vil derfor ikke omfattes av det oversendte fredningsforslaget. Dette gjelder følgende eiendommer: Eidsvoll 1814, Eidsvoll kommune: Eidsvollsbygningen med to sidebygninger og hage/park ble fredet 1. september 2014 (Kulturminne-ID ). Bankplassen 4, Museet for Samtidskunst, Oslo kommune: Bankplassen 4 ble fredet 19. juni 2016 (Kulturminne-ID ). Den Norske Opera og Ballett, Oslo kommune: Operahuset med uteområde ble fredet 15. november 2012 (Kulturminne-ID ). Nasjonalgalleriet, Oslo kommune: Bygningen med forhage ble fredet 5. januar 2012 (Kulturminne-ID ). Tuengen Alle 10C, Oslo kommune: Bygningen med hage ble fredet 7. desember 2011 (kulturminne-id ). Vestbanen, Oslo kommune: Hovedbygningen og stasjonsmesterbygningen ble fredet 24. juni 1994 (Kulturminne-ID 86172). Den Nationale Scene, Bergen kommune: Teaterbygningen med parkanlegget ble fredet 15. april 1993 (Kulturminne-ID 87130). Trøndelag teater, Trondheim kommune: Teaterbygningen ble fredet 11. august 1969 (Kulturminne-ID 87606) EIENDOMMER SOM FORESLÅS FREDET I FORSKRIFTEN Eiendommene i listen nedenfor er ikke fredet tidligere. Eiendommer som foreslås fredet gjennom dette fredningsforslaget: Roald Amundsens hjem, Uranienborg, Oppegård kommune: Det foreslås fredning av badehus, hovedbygning, ishus, lysthus, uthus og utomhusanlegg NRK Marienlyst, Oslo kommune Det foreslås fredning av kringkastingshuset og utomhusanlegg Wergelandsveien 4, Grotten, Oslo kommune Det foreslås fredning av hovedbygningen og utomhusanlegg Bjørgan prestegård, Tynset kommune Det foreslås fredning av bolig og utomhusanlegg Nordnorsk kunstmuseum, Tromsø kommune Det foreslås fredning av Sjøgata 1 NRK Sápmi, Karasjok kommune Det foreslås fredning av Mari Boine Geaidnu 12, 14 og 18 og utomhusanlegg EIENDOMMER HVOR FREDNINGSOMFANGET ENDRES I FORSKRIFTEN Flere av eiendommene i landsverneplanen har allerede en eller flere fredete bygninger. For eiendommene som er listet opp nedenfor er det gjennom dette fredningsforslaget foreslått å frede flere bygninger eller utomhusanlegg på eiendommen. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

96 6 For følgende eiendommer foreslås en utvidelse av fredningsomfanget: Nationaltheatret, Oslo kommune: Teaterbygningen ble fredet 23. desember 1983 (Kulturminne-ID 86156). I dette fredningsforslaget foreslås det å frede de to granittsøylene med statuene av Bjørnson og Ibsen som står ved teaterets hovedinngang. Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem, Lillehammer kommune: Dalseggstua, gjestehuset, hønehuset og Røssumstua med hage ble fredet 22. desember Et område rundt dagens publikumsbygning ble fredet 26. oktober (Kulturminne-ID ) Publikumsbygget foreslås fredet i dette fredningsforslaget. Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, Gausdal kommune: Hovedbygningen ble fredet 6. juni 1923 (Kulturminne-ID 86430). For Aulestad foreslås det i dette fredningsforslaget å utvide fredningen med: Drengstua, Folkestua, låven, stabburet, vognskjulet og utomhusanlegg. Erkebispegården, Trondheim kommune: Nordfløyen og Vestfløyen er automatisk fredet (Kulturminne-ID 87588). For Erkebispegården foreslås det i dette fredningsforslaget å utvide fredningen med: Artilleribygget, Bispefløyen, borggården, Grenaderen, Kjøpmannsgata 1C, Tøyhusvakten, museet, Schirmers gate 3A og utomhusanlegget (ytre kongsgård). Austråttborgen, Ørland kommune: Austråttborgens nordfløy er automatisk fredet, mens nedre del av Austråttborgen med borggård ble fredet 6. juni (Kulturminne-ID ) I dette fredningsforslaget foreslås det å frede pyramiden og utomhusområdet FORSKRIFT OM FREDNING AV BANKPLASSEN 3 Bankplassen 3, Norsk Arkitekturmuseum, Oslo kommune, ble fredet ved forskrift nr. 954 om fredning av Bankplassen 3, Oslo. Fredningen omfattet eksteriør og interiør av den gamle bankbygningen (Groshbygningen) og eksteriør av magasinfløyen (Kulturminne-ID 87641): «Fredningen omfatter den gamle bankbygningen, som stod ferdig i 1830 og magasinfløyen fra Fredningen omfatter ikke området rundt bygningene. Fredningen omfatter bankbygningens interiør og eksteriør. Fredningen av interiøret omfatter innvendig hovedstruktur (rominndeling) og eldre arkitektoniske detaljer som dører, vinduer, listverk, overflater og dekor, samt fast innredning. For magasinfløyen fra 1911 omfatter fredningen kun eksteriøret». (Forskrift nr. 954) Med landsverneplanen foreslås å utvide fredningen av Bankplassen 3, med Fehn-paviljongen (eksteriør og interiør), utomhusarealet, samt interiøret slik det fremstår i dag etter rehabiliteringen i 2005 med de nye interiørene som Fehn har tegnet til hovedfløyen. Riksantikvaren er kommet til at fredningen av Bankplassen 3 skal innlemmes i denne felles forskriften om statens kulturhistoriske eiendommer. Det gjør regelverket mere oversiktlig og antallet forskrifter reduseres, som i seg selv er en fordel. Fredningen av Bankplassen 3- med Groshbygningen, magasinfløyen, Fehn -paviljongen og utomhusareal - samles i en forskrift, ved at forskriften fra 2002 innlemmes i kapittel XX kulturdepartementets landsverneplan. Samtidig oppheves forskriften av Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

97 7 Dette innebærer at de generelle bestemmelsene i kapittel 1 gjelder for Bankplassen 3 i tillegg til kapittel XX med vedlegg, se nærmere pkt. 3 i dette brev EIENDOMMER SOM FORESLÅS FREDET I FORSKRIFTEN Eiendommene i listen nedenfor er ikke fredet tidligere. Eiendommer som foreslås fredet gjennom dette fredningsforslaget: Roald Amundsens hjem, Uranienborg, Oppegård kommune: Det foreslås fredning av badehus, hovedbygning, ishus, lysthus, uthus og utomhusanlegg NRK Marienlyst, Oslo kommune Det foreslås fredning av kringkastingshuset og utomhusanlegg Wergelandsveien 4, Grotten, Oslo kommune Det foreslås fredning av hovedbygningen og utomhusanlegg Bjørgan prestegård, Tynset kommune Det foreslås fredning av bolig og utomhusanlegg Nordnorsk kunstmuseum, Tromsø kommune Det foreslås fredning av Sjøgata 1 NRK Sápmi, Karasjok kommune Det foreslås fredning av Mari Boine Geaidnu 12, 14 og 18 og utomhusanlegg 3.3. FORMÅLET MED FREDNINGEN Fredningens formål fremgår av Forskrift om kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-1. I vedlegget for det enkelte byggverk/anlegg (kapittel XX, XX-1) vil formålet med fredningen for hvert kulturminne være utdypet EIENDOMSFORHOLD Fredningen omfatter eiendommer som er i statens eie. Fredningen omfatter også én bygning i statlig eie som til dels står på ikke-statlig grunneiendom. Bygningen kan likevel fredes med hjemmel i kulturminneloven 22a, dersom grunneier gir samtykke til denne forenklede fredningsprosessen. Grunneier vil bli tilskrevet i eget brev FØLGER AV FREDNINGEN Forskriften har bestemmelser som skal bidra til å sikre formålet med fredningen. Bestemmelsene for sektorens fredete byggverk og anlegg vil fremkomme av forskrift om kulturhistoriske eiendommer kap. 1. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til forskriftens spesielle bestemmelser. Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Generelt må ingen rive, skade, bygge om eller flytte, skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere de eksisterende bygningselementer og detaljer som dører, vinduer, listverk, gerikter og overflatebehandlingen. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete byggverk og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete byggverk er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene. Vedlikehold av fredete byggverk og anlegg skal så langt Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

98 8 som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Tiltak ut over vanlig vedlikehold på fredete byggverk og anlegg krever tillatelse etter forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-4 jf. kulturminnelovens 15a. Dette gjelder også for fast inventar i de byggverk og anlegg der interiøret omfattes av fredningen, større løst inventar som omfattes, samt for park- og grøntanlegg med tilhørende elementer som inngår i fredningen. I henhold til forskrift om kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-4 jf. kulturminneloven 15a kan Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet (forvaltningsmyndigheten) - i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet (dispensasjon). Dersom et fredet byggverk går ut av statlig eie er det fylkeskommunen eller Sametinget som er dispensasjonsmyndighet. Det følger av ansvarsforskriften 12 nr. 2. Søknad om tillatelse sendes dispensasjonsmyndigheten som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som kan anses som vanlig vedlikehold, skal dispensasjonsmyndigheten likeledes kontaktes ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER I henhold til utredningsinstruksen fastsatt ved kgl.res. 18. februar 2000 og revidert ved kgl.res. 24. juni 2005 skal økonomiske og administrative konsekvenser av fredningen utredes. I samsvar med kravene i forvaltningsloven er følgene av fredningen godt opplyst gjennom det arbeidet sektorene har gjort i prosessen med utvelgelsen av de objekter som skal fredes. Ved at eierne ved fagdepartementene med underliggende virksomheter selv har deltatt i denne prosessen, har de underveis også vurdert konsekvensene ved ulike former for vern, i dette tilfelle fredning. I samråd med sektoren og eier har Riksantikvaren lagt vekt på å komme frem til forslag som ivaretar de nasjonale verdiene av statens eiendommer, og som samtidig legger til rette for utnyttelse av eiendommene. Fredningen griper ikke inn i eksisterende bruk. Vi vil også påpeke at staten allerede i dag har et ansvar for å ivareta og sikre sine eiendommer og de verdier disse representerer. I Fornyings- og administrasjonsdepartementets sin rettledning Forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar Overordna føresegner gitt i kongeleg resolusjon, med utfyllande rettleiing er de økonomiske konsekvensene ved bl.a. fredning vurdert. I kapittel 1.4 Finansiering fremgår det at det er innført husleiesystem i store deler av statlig sektor. Det heter i kapittel 1.4: [ ]at ved balanseføring og verdisetjing av kulturhistoriske eigedommar i statens eigne husleigesystem, bør det opnast for at det kan takast omsyn til at husleige pr. arbeidsplass skal vere tilnærma lik det som er tilfellet i meir moderne bygg til same formål. Dette for å korrigere for lågare arealeffektivitet og høgare vedlikehaldskostnader i mange kulturhistoriske bygningar. Formålet er at leigetakarane ikkje skal lide økonomisk for at dei held til i eit kulturhistorisk bygg, og at staten legg til rette for aktiv bruk av desse eigedommane. Det er det beste vernet. Løyvingar til forvaltning, drift og vedlikehald av dei kulturhistoriske eigedommane som ikkje har brukarar/leigetakarar, eller av andre årsaker ikkje vert innlemma i ei husleigeordning, bør i størst mogleg grad synleggjerast i statsbudsjettet under det departementet som er ansvarleg for eigedommen. Dermed får løyvande styresmakt betre oversikt over kva eigedommar dette dreier seg om, og ein Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

99 9 sterkare og meir direkte innverknad på løyvingane til viktige kulturhistoriske eigedommar i statens eige. Elles kan midlane som vert avsette til dette formålet vere vanskelege å identifisere i statsbudsjettet. En fredning vil i de tilfeller det ved dispensasjon settes vilkår som fordyrer arbeidet innebære økte kostnader for eier. Dette forutsettes håndtert gjennom statens eget husleiesystem og innenfor de til enhver tid gjeldende budsjetter. Forvaltningsansvaret når det gjelder dispensasjonsmyndigheten ligger hos Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet. Ressursbehovet vil avhenge av omfanget av dispensasjonsbehandlinger. Riksantikvaren vil håndtere arbeidet med forskriften og kapittel XX innenfor de til enhver tid tilgjengelige ressurser FORVALTNING AV BYGGVERKENE OG ANLEGGENE Det forutsettes at byggverkene og anleggene som foreslås fredet i denne høringen blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er endelig avgjort. Vi ber om at det blir tatt kontakt med Riksantikvaren dersom man vil sette i verk tiltak på byggverk og anlegg som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. Riksantikvaren vil gi råd og veiledning i slike saker. I henhold til kongelig resolusjon 1. september 2006 om Overordna føresegner om forvaltning av statens kulturhistoriske eigedommar og forskrift om kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-5 skal eier sørge for at det utarbeides forvaltningsplan for sine kulturhistoriske eiendommer SAMMENHENGEN MELLOM LANDSVERNEPLAN OG FORSKRIFT OM FREDNING AV STATENS KULTURHISTORISKE EIENDOMMER For de byggverk og anlegg som etter forskriften er fredet vil Landsverneplan for Kulturdepartementet være et viktig dokument ved forvaltningen av disse. Dette fordi landsverneplanen inneholder beskrivelse, fotodokumentasjon etc. over kulturminnene på fredningstidspunktet. Landsverneplanen vil bli oppbevart hos Riksantikvaren og hos Kulturdepartementet. Den er også tilgjengelig på BEHANDLING AV TILTAK HVOR DET KAN VÆRE MOTSETNING MELLOM ULIKE LOVER OG FORSKRIFTER Det kan oppstå situasjoner der det vil være motsetning mellom kulturminneloven og andre myndighetsområders lover og forskrifter. Dersom avklaringen mellom ulike deler av lovverket ikke er entydig vil den måtte løses i dialog mellom de myndigheter som forvalter det aktuelle regelverket. 4. Prosess og tidligere saksgang Landsverneplanen er utarbeidet gjennom en lengre prosess som ble initiert av Kulturdepartementet i Departementet ga NIKU i oppdrag å utarbeid landsverneplanen for Kulturdepartementets kulturhistoriske bygninger. Prosessen ble ført gjennom en nedsatt koordineringsgruppe med deltakere fra Kulturdepartementet, NIKU og SKE (fram til sekretariatet ble nedlagt høsten 2009) og Riksantikvaren. Kulturdepartementet sendte sin landsverneplan på høring til berørte parter, i flere omganger. Merknadene som kom inn til disse er behandlet og innarbeidet i landsverneplanen. Det er Riksantikvarens inntrykk at det har vært bred og god forankring av landsverneplanen i sektorens underliggende etater. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

100 10 Kulturdepartementet oversendte formelt landsverneplanen til Riksantikvaren for endelig behandling i brev av 9. juni Riksantikvaren legger til grunn at departementet har gjort vernevurderingene i landsverneplanen godt kjent for de berørte parter. Riksantikvaren forutsetter videre at vernevurderingene er gjort kjent ved avhending av eiendommer. 5. Annen relevant informasjon 5.1. AVHENDING Forskriftsfredning vil bli gjennomført også for byggverk og anlegg som blir avhendet innen forskriften er endelig vedtatt. Riksantikvaren ber om å bli orientert om eventuell overdragelse av byggverk og anlegg som omfattes av denne forskriften. Informasjon om nye eiere må sendes Riksantikvaren så snart som mulig etter avhending. Riksantikvaren ber også om at aktuelle kjøpere eller leietakere gjøres kjent med innholdet i dette brevet. Videre ber vi om at det informeres i salgsdokumentene og i kjøpskontrakten om at bygningen eller anlegget er under behandling for å bli fredet ved forskrift, jf kulturminneloven 22a og forvaltningsloven kap. VII. Fredningsvedtaket for byggverk og anlegg som selges ut av statlig eie skal tinglyses. Riksantikvaren tinglyser fredningen som en heftelse på eiendommen jf. kulturminneloven 22 nr INFORMASJON TIL KOMMUNENE Forskriftens kapittel XX vedrører kommunene som planmyndighet. Når et byggverk/anlegg er fredet etter denne forskrift er det fredete arealet båndlagt. Dette bør i utgangspunktet synliggjøres på kommuneplannivå med hensynssone d). Vedtaksfredete kulturminner må også synliggjøres i reguleringsplaner, og hensynssone d) benyttes i tillegg til arealformålet. Reguleringsbestemmelsen bør være i overensstemmelse med fredningsbestemmelsene eller ta utgangspunkt i disse. Jf. plan- og bygningsloven 12-7 nr. 6. Dersom området rundt det fredete kulturminnet avsettes som buffersone bør dette avmerkes med hensynssone c) med bestemmelser som styrer arealbruken slik at tiltak i sonen ikke kommer i strid med intensjonen med fredningen NATURMANGFOLDLOVEN Prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. For oversikt over resultatene for den enkelte eiendom, se vedlegg. Etter vurdering av fredningsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet i tråd med bestemmelsene i den nye naturmangfoldloven kan ikke Riksantikvaren se at fredningen vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning på noen av eiendommene. Dersom høringsinstansene har opplysninger som kan supplere resultatene bes det om at dette blir opplyst som del av høringen. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

101 VERNEKLASSE 2 Byggverk og anlegg medtatt i landsverneplanen i verneklasse 2 skal være underlagt et selvpålagt statlig internt vern i henhold til kongelig resolusjon om forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer. De skal forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske verdiene ivaretas. Det anbefales at bygninger og anlegg i verneklasse 2 reguleres til hensynssone etter plan- og bygningsloven. Byggverk og anlegg i verneklasse 2 omhandles ikke nærmere i dette brevet. Særskilt informasjon vedrørende bygninger i verneklasse 2 i Landsverneplan for Kulturdepartementet vil bli gitt senere. 6. Høringsfrist og videre saksgang Forskriftsfredning etter kulturminneloven 22a følger saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter. I samsvar med forvaltningsloven 37 sender Riksantikvaren ut fredningsforslaget på offentlig høring, med 9 ukers høringsfrist. Riksantikvaren ber særlig om at mottakerne vurderer om det er andre som burde hatt høringen samt å videreformidle dette brev til disse. Dette brevet, tilhørende vedlegg og høringsforslaget med vedlegg er publisert på Riksantikvarens hjemmesider. Høringsforslaget kan fås tilsendt ved henvendelse til Riksantikvaren. Riksantikvaren ber om høringsinstansenes syn på forslaget til forskriftens kapittel XX. Frist for eventuelle merknader må rettes skriftlig til Riksantikvaren innen 15.desember Riksantikvaren er den instans som vedtar forskrift om fredning med hjemmel i kulturminneloven 22a jf. 15. Riksantikvaren kan dersom det er nødvendig treffe vedtak om midlertidig fredning inntil fredningssaken er avgjort jf. kulturminneloven 22 nr. 4. Vedtak om fredning ved forskrift er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Det er Riksantikvaren som vedtar fredningsforskriften. Når forskriften er endelig vedtatt av Riksantikvaren vil den bli kunngjort i Norsk Lovtidend. Kapittel XX vil ved vedtakelsen bli tildelt endelig kapittelnummer og gjort til en del av forskrift 9. november 2011 nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ved en endringsforskrift. KONTAKTINFORMASJON Spørsmål kan rettes til: Cathrine Skredderstuen Rolland, seniorrådgiver, csr@ra.no Ingrid Melgård, seniorrådgiver, inm@ra.no Inger Johanne Rystad, seniorrådgiver (juridiske spørsmål), ijr@ra.no Ingrid Djupedal, seksjonssjef, idj@ra.no Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

102 12 Vennlig hilsen Hanna Kosonen Geiran (e.f.) avdelingsdirektør Brevet er elektronisk godkjent Ingrid Djupedal seksjonsleder Vedlegg som er elektronisk tilgjengelig: - SKE-forskriftens kapittel XX. Fredete eiendommer i Landsverneplan for Kulturdepartementet - Vedlegg til forskriftens XX-1 (i alt 13 stk.) - SKE-forskriftens kapittel 1. Generelle bestemmelser - Oversikt av forekomster av naturmangfold på de berørte eiendommene Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

103 13 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Akershus Postboks OSLO fylkeskommune Sentrum Anders Frengstad 2512 KVIKNE Anno museum avd. Postboks ELVERUM Glomdalsmuseet Arkivverket Postboks Oslo Ullevål stadion Bergen kommune Postboks BERGEN Byantikvaren - Oslo Postboks OSLO Grünerløkka Finnmark Fylkeshuset, 9815 VADSØ fylkeskommune - Finnmarkku fylkkagielda Postboks 701 Follo museum Belsjøveien DRØBAK Fortidsminneforeningen Dronningens gate 0152 OSLO 11 Fylkesmannen i Statens Hus 9815 Vadsø Finnmark Fylkesmannen i Postboks Hamar Hedmark Fylkesmannen i Postboks Bergen Hordaland Fylkesmannen i Postbioks LILLEHAMMER Oppland Fylkesmannen i Oslo og Postboks 8111 Dep 0032 Oslo Akershus Fylkesmannen i Sør- Postboks 4710, 7468 TRONDHEIM Trøndelag Sluppen Fylkesmannen i Troms Postboks Tromsø Gausdal kommune Vestringsvegen ØSTRE GAUSDAL Hedmark Pb HAMAR fylkeskommune Bedriftssenter Hordaland Postboks Bergen fylkeskommune Jon Fosse Wergelandsveien OSLO Karasjok kommune - Postboks KARASJOK Kárášjohka gielda Klima- og Postboks 8013 Dep 0030 OSLO miljødepartementet Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Lillehammer kommune Postboks LILLEHAMMER Museene i Sør- Trøndelag - MiST Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Felles postmottakpostboks 6289 Sluppen Postboks 7014 St. Olavs plass 7489 TRONDHEIM 0130 OSLO Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

104 14 Nationaltheatret Johanne Dybwads 0110 OSLO plass 1Postboks 1225 Vika Nidaros Domkirkes Bispegata TRONDHEIM Restaureringsarbeider Nordnorsk Box 1009, Sjøgata TROMSØ Kunstmuseum NRK Postboks OSLO Majorstuen NRK Sapmi Oppegård kommune Postboks KOLBOTN Oppland Postboks Lillehammer fylkeskommune Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO Sametinget - Sámediggi Ávjovárgeaidnu KARASJOK/Kárášjohka Statsbygg Postboks 8106 Dep 0032 OSLO Stiftelsen Lillehammer Maihaugveien LILLEHAMMER Museum Sør-Trøndelag Postboks Trondheim fylkeskommune Sluppen Troms fylkeskommune Postboks Tromsø Tromsø kommune Rådhuset, Postboks 9299 TROMSØ 6900 Trondheim kommune Postboks TRONDHEIM Sluppen Tynset kommune Rådhuset 2500 TYNSET Ørland kommune Postboks BREKSTAD Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

105 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Fastsatt av Riksantikvaren 9. november 2011 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven 12 nr.1. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formålet med fredning Fredning etter forskriften har som formål å sikre og bevare et representativt utvalg kulturminner i form av byggverk og anlegg knyttet til statens virksomhet. Fredningen skal bidra til å a) sikre at arkitektoniske eller kulturhistoriske verdier ved byggverkene og anleggene bevares b) vise statlige sektorers historiske utvikling og deres betydning, for eksempel for samfunnsutviklingen, oppbyggingen av Norge som velferdsstat og forholdet til urfolk og minoriteter c) sikre at representative eksempler fra ulike perioder av en utvikling bevares d) formidle forståelse for de sektorer og tidsepoker de representerer e) bevare byggverkene og anleggene som historiske referanser og kilde til kunnskap f) bevare opprinnelige elementer og senere tilføyelser dersom disse vurderes å ha en selvstendig verdi som representant for en historisk utvikling g) sikre at byggverkenes og anleggenes innbyrdes sammenheng ivaretas h) sikre at uteområdene bevares og at den funksjonelle og visuelle sammenhengen med de fredete kompleksene opprettholdes. 1-2 Omfang Fredningen omfatter byggverk og anlegg etter kapittel 2 flg. Nærmere informasjon om byggverkene og anleggene fremgår av landsverneplanene for hver sektor og er tilgjengelig på Riksantikvarens nettside. 1-3 Fredningsbestemmelser Byggverk og anlegg som er fredet etter forskriften skal forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske og arkitektoniske verdier de representerer, blir ivaretatt. Det er ikke tillatt å foreta inngrep i fredete byggverk og anlegg så langt de er fredet. Med inngrep menes a) å rive, skade, bygge om eller flytte b) å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold c) å skade eller permanent fjerne løst inventar som inngår i fredningen. Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere de eksisterende bygningselementer og detaljer som for eksempel dører, vinduer, listverk, gerikter og overflatebehandlingen. Vanlig vedlikehold skal skje i samsvar med opprinnelig eller eksisterende teknikk, utførelse og materialbruk og på en måte som ikke reduserer arkitektoniske og kulturhistoriske verdier. Annet ledd er ikke til hinder for ordinær skjøtsel i hage- og parkanlegg og annet grøntanlegg. 105

106 1-4 Dispensasjon Forvaltningsmyndigheten jf. 1-7 kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. Ved avgjørelsen av hva som utgjør særlige tilfelle skal det legges vekt på i hvilken grad tiltaket er nødvendig av hensyn til formålet med fredningen, herunder a) istandsetting og restaurering b) utskiftning av ødelagt materiale og eller vegetasjon c) tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og konstruksjoner under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag og i tråd med tradisjonelle metoder og materialbruk d) brannsikringstiltak e) andre tiltak som skal beskytte kulturminnet. I vurderingen av hva som utgjør særlige tilfelle kan det også legges vekt på tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning, som for eksempel hensyn til sikkerhet og andre forhold av vesentlig betydning. 1-5 Forvaltningsplan Vedkommende departement er ansvarlig for at det utarbeides forvaltningsplaner for fredete byggverk og anlegg det er ansvarlig for. Forvaltningsplaner skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt, for å sikre at innholdet ivaretar formålet med fredningen. 1-6 Avhending Forskriften gjelder selv om deler av eller hele byggverk og anlegg som er fredet, går ut av statlig eie. Eier er ansvarlig for at Riksantikvaren i god tid før overdragelsen underrettes om denne. 1-7 Myndighet For byggverk og anlegg i statlig eie er forvaltning av fredningsforskriften lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. For byggverk og anlegg som er gått ut av statlig eie er forvaltning av fredningsforskriften lagt til regional kulturminneforvaltning. 1-8 Brudd på bestemmelsene Overtredelse av 1-3 for fredete byggverk og anlegg etter kapittel 2 flg. straffes etter kulturminneloven 27. x-1 Ikraftsetting Forskriften trer i kraft straks. Kapittel X Ikraftsetting For nærmere informasjon om de fredete byggverkene og anleggene vises det til landsverneplanene og vedtaksbrevet av 9. november 2011 som er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmeside: Landsverneplanene er ikke en del av forskriften. 106

107 Forskrift om endring i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 9. november 2011 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven 12 nr.1. I forskrift 9. november 2011 nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer gjøres følgende endring: Nytt kapittel XX skal lyde: Kapittel XX. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet XX-1 Omfang og vedlegg Fredningen omfatter følgende eiendommer: Uranienborg, Roald Amundsens hjem I gnr./bnr. 35/62 Oppegård kommune Vedlegg XX.1 Bankplassen 3, Oslo gnr./bnr. 207/27 Oslo kommune Vedlegg XX.2 NRK Marienlyst gnr./bnr. 46/107 Oslo kommune Vedlegg XX.3 Granittsøyler med statuer ved Nationaltheatret gnr./bnr. 209/354 Oslo kommune Vedlegg XX.4 Wergelandsveien 4, Grotten gnr./bnr. 209/417 Oslo kommune Vedlegg XX.5 Bjørgan prestegård gnr./bnr. 169/3, 169/1 Tynset kommune Vedlegg XX.6 Publikumsbygget ved Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons eiendom gnr./bnr. 50/49 Lillehammer kommune Vedlegg XX.7 gnr./bnr./fnr. 140/9, 140/9/1 Gausdal kommune Vedlegg XX.8 Statsarkivet i Bergen gnr./bnr. 163/229 Bergen kommune Vedlegg XX.9 Erkebispegården i Trondheim gnr./bnr. 400/5, 400/74, 400/213 Trondheim kommune Vedlegg XX.10 Pyramiden og parken ved Austråttborgen Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø gnr./bnr. 82/51 Ørland kommune Vedlegg XX.11 gnr./bnr. 200/1240 Tromsø kommune Vedlegg XX.12 NRK Sápmi, Karasjok gnr./bnr. 9/121, 9/134, 9/319 Kárášjoga gielda - Karasjok kommune Vedlegg XX.13 XX-2 Frist for forvaltningsplan Forvaltningsplanene skal være utarbeidet innen utgangen av

108 . II Endringen trer i kraft DATO Forskrift nr. 954 om fredning av Bankplassen 3, Oslo oppheves samtidig med ikrafttredelsen av denne endringsforskrift. III 108

109 Vedlegg til høring av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet Forekomster av sårbare eller trua arter eller verneverdige naturtyper, naturområder, artsforekomster eller kulturlandskap på de fredete eiendommene Prinsippene i Lov av 19. juni 2009 nr. 100 (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Riksantikvaren har den 7. september 2017 gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Naturbasen til Direktoratet for Naturforvaltning for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Uranienborg, Roald Amundsens hjem, gnr 35, bnr 62, Oppegård kommune har ingen registrerte sårbare eller truede arter i Artsdatabankens Artskart nært bygningene. Her er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder, artsforekomster eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Bankplassen 3, gnr 207, bnr 27, Oslo kommune har ingen registrerte sårbare eller truede arter i Artsdatabankens Artskart nært bygningene. Her er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder, artsforekomster eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. NRK Marienlyst, gnr 46, bnr 107, Oslo Kommune har ingen registrerte sårbare eller truede arter i Artsdatabankens Artskart nært bygningene. Her er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder, artsforekomster eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Granittsøyler med statuer ved Nationaltheatret, gnr 209, bnr 354, Oslo kommune har 1 registrert sårbar art i Artsdatabankens Artskart nært bygningen, Larus Canus (Sjømåke). Her er ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Wergelandsveien 4, Grotten, gnr 209, bnr 417, Oslo Kommune har ingen registrerte sårbare eller truede arter i Artsdatabankens Artskart nært bygningene. Her er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder, artsforekomster eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Bjørgan Prestegård, gnr 169, bnr 3, Tynset kommune har ingen registrerte sårbare eller truede arter i Artsdatabankens Artskart nært bygningene. Her er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder, artsforekomster eller kulturlandskap i Direktoratet 109

110 for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Publikumsbygget ved Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem, gnr 50, bnr 49 har ingen registrerte sårbare eller truede arter i Artsdatabankens Artskart nært bygningene. Her er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder, artsforekomster eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons eiendom, gnr 140, bnr 9, Gausdal kommune har ingen registrerte sårbare eller truede arter i Artsdatabankens Artskart nært bygningene. Her er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder, artsforekomster eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Statsarkivet i Bergen, gnr 163, bnr 229, Bergen kommune har ingen registrerte sårbare eller truede arter i Artsdatabankens Artskart nært bygningene. Her er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder, artsforekomster eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Erkebispegården i Trondheim, gnr/bnr 400/5, 400/213, 403/74 har 2 registrerte tilfeller av sårbar art i Artsdatabankens Artskart nært bygningene, Chroicocephalus Ridibundus (Hettemåke). Her er det registrert 1 verneverdig naturtype, naturområde eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase, Gammelt stort tre. Riksantikvaren finner at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning Pyramiden og parken ved Austråttborgen, gnr 82, bnr 51, Ørland kommune har 1 registrert sårbar art i Artsdatabankens Artskart nært bygningen, Alauda Arvensis (Sanglerke). Her er ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Nordnorsk Kunstmuseum Tromsø, gnr 200, bnr 1240, Tromsø kommune har ingen registrerte sårbare eller truede arter i Artsdatabankens Artskart nært bygningene. Her er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder, artsforekomster eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. NRK Sápmi Karasjok, gnr/bnr 9/121, 9/134, 9/319, Karasjok Kommune har ingen registrerte sårbare eller truede arter i Artsdatabankens Artskart nært bygningene. Her er heller ikke registrert andre spesielt verneverdige naturtyper, naturområder, artsforekomster eller kulturlandskap i Direktoratet for Naturforvaltnings Naturbase. Riksantikvaren finner derfor at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. 110

111 Vedlegg nr. XX.9 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet STATSARKIVET I BERGEN Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 163/229 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan: Kompleks 131 Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang HOVEDBYGNING /229 Eksteriør/Interiør Fredning kompleks Omfang: Fredningen omfatter det opprinnelige anlegget fra 1921: Administrasjonsfløyen og magasinfløyen. Formål: Begrunnelse: Formålet med fredningen er å bevare Statsarkivet i Bergen med kulturhistorisk og arkitektonisk verdi som representant for den bergenske monumentale arkitekturen i mellomkrigstiden, og som et viktig eksempel på formålsbygg oppført for arkivverket. Det opprinnelige anlegget for Statsarkivet i Bergen har høy arkitektonisk verdi og er representativt for statens arkivbygg i perioden etter 1905 både når det gjelder funksjonelle løsninger og arkitektoniske formspråk. Anlegget er fortsatt i bruk i samsvar med opprinnelig formål, og har fått flere utvidelser siden første byggetrinn. Utvidelsene er i tråd med de opprinnelige planene og en nødvendighet for arkivverkets funksjonalitet. 111

112 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Vedlegg nr. XX.9 Side 2 Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet HOVEDBYGNING Bygningsnr: Gnr/bnr: 163/229 Oppført: AskeladdenID: Referanse i landsverneplanen: Bygning 297 Kompleks 131 Fredning bygning Omfang: Fredningen omfatter 1921-bygningens eksteriør (administrasjonsfløy og magasinfløy) og deler av interiørene i første og andre etasje som avmerket på plantegningene nedenfor. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, og detaljer som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skap, originale/eldre servanter og radiatorer m.v. er fredet som del av interiøret. Bygningsmessige detaljer som smijernsarbeider og beslag inngår i fredningen. Omfanget av interiørfredningen er markert på plantegning. Fredningen omfatter også større løst inventar. Dette er listet opp nedenfor. Formål: Formålet med fredningen er å bevare Statsarkivet i Bergen med kulturhistorisk og arkitektonisk verdi som representant for den bergenske monumentale arkitekturen i mellomkrigstiden, og som et viktig eksempel på formålsbygg oppført for arkivverket. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Formål med fredning av løst inventar er å sikre de inventarstykkene som er tegnet av arkitekt Reimers for bygningen og som er listet opp under omfang, at de blir ivaretatt og at de ikke fjernes fra bygningen. Begrunnelse: Statsarkivbygningen i Bergen representerer en viktig fase i utbyggingen av det norske arkivverket etter Bygningen har i tillegg arkitektonisk verdi som en god representant for den bergenske monumentale arkitekturen i mellomkrigstiden. Bygningen er påkostet. Inventar er tegnet av arkitekten til bygningen. Arkitekt Egill Reimers fikk i 1924 Houens fonds diplom for god arkitektur for Statsarkivet i Bergen. 112

113 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Vedlegg nr. XX.9 Side 3 Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet Opprinnelig plantegning 1. etasje Omfang interiørfredning er markert med blå skravur. 113

114 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Vedlegg nr. XX.9 Side 4 Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet Opprinnelig plantegning 2. etasje Omfang interiørfredning er markert med blå skravur. 114

115 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Vedlegg nr. XX.9 Side 5 Kapittel XX Fredete eiendommer i landsverneplan for Kulturdepartementet 115

116 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Bjørg Larsen Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for kultur, idrett og regional utvikling 152/ Klage på fordeling av spelemidlar til Lokale kulturbygg 2017 Samandrag Søknad om tilskot til Lokale kulturbygg 2017 frå Moster museum fekk avslag med grunngjeving at Moster Museum har så lite opningstider at fylkesrådmannen ikkje kan tilrå støtte. Dersom Hordaland fylkeskommune skal gje tilskot til Lokale kulturbygg skal det vere ope og tilgjengeleg for alle. Moster Museum er sommarope frå kl og etter avtale resten av året. I ei samla vurdering av alle innkomne søknadar i 2017 vart ikkje tiltaket prioritert grunna manglande tilgjenge. Forslag til vedtak: Utval for kultur, idrett og regional utvikling opprettheld avslag dagsett på søknad frå Moster sogelag om spelemidlar til Lokale kulturbygg. Rune Haugsdal fylkesrådmann Per Morten Ekerhovd kst fylkesdirektør for kultur og idrett Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

117 Side 2/2 Fylkesrådmannen, Hordaland fylkeskommune har motteke klage på avslag om fordeling av spelemidlar til Lokale kulturbygg 2017 frå Moster tur- og sogelag. Saka vart handsama i Utval for kultur, idrett og regional utvikling den 13. september Søkjaren registrerte sjølv søknaden om tilskot til Lokale kulturbygg i under Anleggsenhet: «Moster tur- og sogelag oppgradering av lager» med søknad: Moster sogelag Tilskot til lokale kulturbygg. Moster tur- og sogelag viser til at tiltaket ikkje er ei oppgradering av lager og presiserer at Moster museum blir brukt som lokalt museum og kulturstove for heile kommunen. Lag og organisasjonar har nytta huset til møter og omvisningar etter avtale. Det har vore vitjing av skular og barnehagar. Dei har og arrangert jul i gamle dagar, temautstillingar, temakveldar og julemesser. Dei stadfestar at museet har sesongope frå juni til august og ope heile året etter avtale. Moster tur- og sogelag gjer samanlikning med andre museum i regionen i sin klage. Vurdering av klagen: I sakshandsaminga er det teke omsyn til kva søknaden er registrert som. I samsvar med retningslinene for ordninga Tilskot til lokale kulturbygg er det også høve til å støtte tilrettelegging for lager mv. Fylkesrådmannen legg til grunn at dette ikkje er negativt for vurderinga av tiltaket, og dette er heller ikkje grunnlaget for tilrådinga om avslag. Søknad om tilskot til Lokale kulturbygg 2017 frå Moster museum fekk avslag med følgjande grunngjeving: «Moster Museum har så lite opningstider at fylkesrådmannen ikkje kan tilrå støtte» I saksførebuinga har fylkesrådmannen lagt vekt på ein grunnleggjande føresetnad i utlysinga av ordninga: «Bygningane skal i størst mogleg grad fungere som kulturelle møtestader for alle grupper». Der Hordaland fylkeskommune skal gje tilskot innanfor denne ordninga skal det vere til tiltak som er opne og tilgjengelege for alle. Moster Museum er sommarope frå kl og etter avtale resten av året. Fylkesrådmannen meiner at tiltaket har såpass knappe opningstider at ein kan stille spørsmål om føresetnaden om ålment tilgjenge er oppfylt. Mellom mange gode søknadar i år gjorde fylkesrådmannen ei prioritering, særleg ut i frå omsynet til ålment tilgjenge. Det kan t.d. nemnast at Rosendal skipsbyggjarmuseum fekk avslag med same grunngjeving. Etter ei samla vurdering opprettheld fylkesrådmannen tilrådinga om avslag. 117

118 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Elisabeth Bjørsvik, Terje Haugsgjerd, Tone S. Haugland, Hanne Espe, Marius Kjørmo, Sturla Binder, Inger Lena Gåsemyr Saksgang Saksframlegg Utval Saknr. Møtedato Utval for kultur, idrett og regional utvikling 153/ Fylkesutvalet Fylkestinget Premiss: Kultur. Regional plan for kultur Handlingsprogram Samandrag Saka gjeld handsaming av Premiss: Kultur. Regional plan for kultur med handlingsprogram for 2018 og statusrapport for Regional kulturplan femner om fagfelta arkiv, bibliotek, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, kulturminnevern og museum, kunstproduksjon og kulturformidling. Planen vart vedteke i Fylkestinget hausten 2014, sak PS 84/2014. Handlingsprogrammet vart deretter vedteke i Fylkestinget våren 2015, sak PS 11/2015. Handlingsprogrammet for 2017 med statusrapport 2016 vart handsama i fylkestinget i desember 2016, sak PS 104/ Dette er område der kultur og idrett har som mål å vere ein premiss for samfunnsutviklinga. Kulturplanen har ambisiøse mål. Når planen skal rullerast i 2020, vil ein legge opp til å redusere talet på tiltak i handlingsdelen. Med dagens budsjettsituasjon er planen for omfattande, og satsinga må vere innan få, utvalde område etter ei streng prioritering. Dette vert synleg i handlingsprogrammet for Tilsvarande galdt og for budsjettåret Ambisjonane om å arbeide med Kulturplanen meir på tvers i fylkeskommunen og utad, er starta opp og til ein viss grad gjennomført. I 2017 vart det gjennomført systematisk dialog med alle institusjonar og organisasjonar på kultur- og idrettsbudsjettet. Dette er eit grunnlag for vidare dialog og arbeid i 2018, og må prioriterast. I oppfølging av planen i 2017 var fire område prioritert: Inkludering, Kulturregion Vestlandet, eit løft for profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonar og Sykkel-VM. Kultur- og idrettskonferansen 16. november var ein viktig arena for temaet inkludering og deltaking. Prosess rundt regionalisering tok til alvor til mot slutten av 2017 med felles fylkesting og nedsetting av samarbeidsnemnd. Kulturplanen sine tiltak og mål knytt opp mot Vestlandsregionen er såleis ikkje nådd langt nok i Innan museumsfeltet ser ein eit regionalt løft for institusjonane Sunnhordland museum, Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum i fylkesrådmannen sitt budsjett for Sykkel-VM vart gjennomført september Fylkeskommunen bidro med ekstra innsats til gjennomføring av eit godt arrangement på fleire område. Kultur- og idrettsavdelinga sitt budsjett for 2018 er knytt til mål og satsingar i Kulturplanen. Streng prioritering innan vedtekne økonomiske rammer er nødvendig for å sikre måloppnåing. I 2018 er det ei satsing på Vestlandsregionen. Det faktiske arbeidet mellom avdelingar i dei to fylkeskommunane vil ta til i Vidare vil ein fortsette arbeidet med styrking av profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonar. Ei utfordring er stadig bygg og driftssituasjon. Det er viktig å følge opp dialog og forventningar til kommunar og stat. Kartlegging av kulturfeltet i Hordaland vil vere eit verktøy i dette arbeidet, samstundes som ei slik kartlegging har ei breiare målsetjing. Digitalisering (mellom anna tiltaksområde Digital allmenning) omfattar korleis Kultur- og idrettsavdelinga kan styrke sine digitale tenestetilbod vil vere ein Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 KULTUR- OG IDRETTSAVDELINGA PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

119 Side 2/8 kartleggingsperiode av interne arbeidsprosessar og moglegheiter. Digitalisering er synleg i mange satsingar. Økonomi: Oppgåvene er innafor budsjett. Klima: Kartlegging av digitale tenester med tanke på fleire digitale tenester vil på sikt redusere litt av behovet for møteverksemd. Folkehelse: Tiltaket vil ha positiv effekt på folkehelsa. Kultur og idrett vil vere ein viktig premiss for samfunnsutviklinga. Deltaking i kultur- og idrettsaktivitetar har positiv effekt for mellom anna inkludering og deltaking. Regional planstrategi: I samsvar med Plan- og bygningslova er heile kultur- og idrettsfeltet i Hordaland omfatta av den regionale planen. Planen med handlingsprogram er bygd opp rundt følgjande tema: busetnad og infrastruktur, formidling og deltaking, verdiskaping, samordning og samhandling. Forslag til innstilling 1. Fylkestinget ser at dei økonomiske rammene føreset strenge prioriteringar for å nå nokre viktige løft innan kultur- og idrettsfeltet i Hordaland 2. Fylkestinget vedtek dei satsingane som er gjort i handlingsprogrammet for 2018 med Kulturregion Vestlandet, løft for profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonar og digitalisering. 3. Fylkestinget tek statusrapport 2017 til etterretning. Rune Haugsdal fylkesrådmann Per Morten Ekerhovd fylkesdirektør kultur og idrett Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 119

120 Side 3/8 Fylkesrådmannen, Saka gjeld oppfølging av Premiss: Kultur. Regional plan for kultur med handlingsprogram for 2018 og statusrapport for Fylkestinget handsama Premiss: Kultur. Regional plan for kultur hausten 2014, i PS 84/2014. Handlingsprogrammet vart vedteke i Fylkestinget våren 2015 i PS 11/2015. Regional kulturplan for Hordaland femner om fagfelta kulturminnevern og museum, arkiv, kunstproduksjon og kulturformidling, bibliotek, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Planen peikar på fire utfordringar for Hordaland: endringar i busetnad og infrastruktur, formidling og deltaking, verdiskaping, samordning og samhandling. Som grunnlag for planen ligg spørsmålet om kva samfunnsendringane betyr for utvikling og prioriteringar innan kultur og idrett. Premiss: Kultur viser til ambisjonen om at kulturpolitikken i Hordaland skal vere ein grunnleggjande premiss for samfunnsutviklinga og sikre at Hordaland er ein leiande kulturregion. Gjennom kulturpolitikken skal ein fremje demokrati og ytringsfridom, og bidra til at Hordaland har eit rikt, aktivt og mangfaldig kulturliv. Hordaland skal ha eit sterkt, profesjonelt kulturliv som fremjar skapande og frie kunstuttrykk. Kulturpolitikken skal vidare identifisere og styrke miljø og aktivitetar der Hordaland er eller skal vere leiande. Berekraftig utvikling og forvalting av landskap, miljø og anlegg skal gi grunnlag for eit rikt kulturliv i heile fylket. Kultur skal vere integrert i utviklinga av alle samfunnsområde, med kvalitet i både tradisjonar og nyskaping. I samsvar med Plan- og bygningslova omfattar planen heile kultur- og idrettsfeltet i Hordaland, også verksemd som ikkje er del av fylkeskommunen sitt ansvarsområde. Målsettingane i planen skal nåast gjennom 39 innsatsområde og 154 tiltak. Erfaring frå oppfølging av planen i 2015, 2016 og 2017 viser at det er naudsynt med stram prioritering. Reduksjon av talet på tiltak vil skje i samband med rullering i Oppfølging av kulturplanen i 2017 I 2017 prioriterte ein overordna tiltak med mål og utfordringar som involverer fleire aktørar. Tanken var at gjennom tiltak, mål, organisering og struktur skulle Kultur- og idrettsavdelinga arbeide meir heilskapleg og utadretta, slik at oppgåva som koordinator vart viktigare. Internt i Kultur- og idrettsavdelinga har ei arbeidsgruppe hatt Kulturplanen som særskilt oppgåve. Ei slik organisering av arbeidet har vore viktig for kontinuitet og felles oppfølging. Fylkesrådmannen ser at denne arbeidsgruppa har ei viktig rolle i oppfølging av Kulturplanen. Samstundes må ein ha fokus i 2018 på å trekke inn eksterne aktørar og andre avdelingar i arbeidet. Status for 2017 vil såleis primært vise Hordaland fylkeskommune sine kulturpolitiske prioriteringar. Det er ikkje knytt ei særskilt fylkeskommunal løyving til oppfølging til kulturplanen. Det samla budsjettet for Hordaland fylkeskommune, og i særleg grad budsjettet for Kultur- og idrettsavdelinga, saman med til dømes statlege og andre eksterne midlar, var såleis ramme for arbeidet med planen. I tillegg kom ressursane som eksterne aktørar har. I vedtakspunkt 3 i Fylkestinget si handsaming av handlingsprogrammet, PS 11/2015, heiter det: Fylkestinget legg til grunn at handlingsprogrammet er innanfor dei årlege budsjettrammene og rammene i økonomiplanperioden. I fylkesrådmannen sitt budsjettforslag for 2017 vart dette prinsippet for den økonomiske ramma og oppfølging av kulturplanen ført vidare: «I høve den samla fylkeskommunale økonomien er det ikkje rom for å gje støtte til alle dei gode regionale tiltaka. Dermed kan ein ikkje finne plass på budsjettet for 2017 til ei rekkje viktige større og nyskapande tiltak. Dette inneber krevjande utfordringar for Hordaland fylkeskommune og heile kultur- og idrettsfeltet både i 2017 og i åra framover.» Streng prioritering var såleis nødvendig. Dei fire hovudsatsingane i 2017 var: Innsatsområde 5 Inkludering, Innsatsområde 11 Kulturregion Vestlandet, eit løft for dei profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonane og sykkel-vm. 120

121 Side 4/8 Innsatsområde 5. Inkludering og deltaking: Den 42. Kultur- og idrettskonferansen i Hordaland vart arrangert 16. november med tema inkludering og deltaking. Der presenterte 10 organisasjonar og institusjonar i Hordaland korleis dei arbeider med inkludering og deltaking. Representantar frå Skottland og Danmark ga gode døme på korleis dei arbeider med deltaking erfaringar som på ulike måtar kan nyttas inn i vårt arbeid. Innsatsområde 11. Kulturregion Vestlandet. Prosess rundt regionalisering tok for alvor til mot slutten av 2017 med felles fylkesting og nedsetting av samarbeidsnemnd. Det faktiske arbeidet mellom avdelingar og kultur- og idrettslivet i dei to fylkeskommunane vil ta til i Dette er såleis ei prioritering som vert ført vidare i Løft for profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonar Kontakt med organisasjonane har vore prioritert. I 2017 vart det gjennomført systematisk dialog med alle institusjonar og organisasjonar på kultur- og idrettsbudsjettet. Dette er eit grunnlag for vidare dialog og arbeid i 2018, og må prioriterast, mellom anna fordi det gjev betre forståing av aktuelle utfordringar på dei ulike felta. Den 15. november arrangerte Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Kulturdepartementet innspelskonferanse om ny kulturmelding. Kulturinstitusjonane var inviterte til å halde innlegg med spørsmål knytt til kulturlivet i eit framtidsperspektiv. Slike møtestader og ressursbruk frå administrasjonen er eit verkemiddel i samhandling og synleggjering av behov. Til saman deltok meir enn 60 institusjonar frå Hordaland. Innan museumsfeltet har ein i 2017 arbeidd for eit kommunalt, regionalt og statleg løft på fleire måtar. For Sunnhordland museum viser ein til sak PS 39/2017 i KIRU, Intensjonsavtale om konsolidering mellom Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum til handsaming i Fylkestinget i juni, sak PS 54/2017 og rapport om evaluering av museumsreforma i Fylkestinget i oktober, PS 89/2017. Vedtak i sak om museumsevalueringa legg opp til prosessar med administrasjon, musea og kommunane. Sykkel-VM Sykkel-VM vart gjennomført september Fylkeskommunen bidro med ekstra innsats til gjennomføring av eit godt arrangement på fleire område. Satsingar i 2018 Tabellen på neste side gir ei oversikt over dei tilskotsordningane Kultur- og idrettsavdelinga har i oppfølging av Kulturplanen, med fylkesrådmannen sitt budsjettforslag for 2018 og midlane som vart løyvd i 2016 og Nokre av tilskotsordningane har både statleg og fylkeskommunal finansiering, andre er fylkeskommunale. 121

122 Side 5/8 Tabell 1. Oversikt over fylkeskommunale tilskotsordningar ( heilt eller delvis finansiert med fylkeskommunale midlar). Tabellen er basert på fylkesrådmannen sitt budsjettframlegg. I 1000 kr. Tilskotsordning Tilskot 2016 Tilskot 2017 Forslag 2018 Forvaltning og drift av verna fartøy Tilskot til verna kulturminne i Hordaland BARK- bevaringsprogram for arkeologiske kulturminne Museumsløft Kulturelt utviklingsprogram Tilskot kulturhus Regionale: Lokale: Turskiltprosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftsområde i kommunane Lavterskel fysisk aktivitet for born og ungdom Kulturtiltak amatør/ Prosjekttilskot: kultur-amatør * 918* Større kulturprosjekt med regional verdi/prosjekttilskot: større kulturtiltak Folkemusikkstipend Kunstnarstipend Kunstprosjekt og kulturtiltak * 1 358* profesjonell/prosjekttilskot: kunst og kultur profesjonell Tilskot til sogelag/historielag og lokalhistorisk arbeid Sikring og istandsetjing av verna fartøy Fylkeskommunalt investeringstilskot Utviklingsstipend idrett Folkehelse/sykkelvanar Store og internasjonale seniormeisterskap Modellbibliotek Medfiansiering fleirbrukshallar - kommunane Nytt i 2018 er tilskotsordninga «tilskot til verna kulturminne i Hordaland». Denne erstattar vern og vøling av verneverdige bygg. Gjennomføring av prioriterte tiltak i dei kommunale kulturminneplanane sine handlingsplanar er viktig. Midlane skal nyttast til planmessig oppfølging av prioriterte kulturminne av høg lokal og regional verdi i Hordaland. *Inkludert i dette beløpet er tilskot øyremerka barn og unge. Denne omlegginga skjedde i 2017, slik at det ikkje er ei reell auke frå 2016 til Løft for profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonar Satsingar i fylkesrådmannen sitt budsjett for 2018 er styrking av Sunnhordland museum sin driftssituasjon og konsolidering av Museum Vest og Bergens Sjøfartsmuseum. For Sunnhordland museum peikar fylkesrådmannen på at organisasjonen ikkje har ein økonomisk situasjon som står i forhold til dei tenestene eit profesjonelt museum skal levere. Fylkesrådmannen føreset at stat og kommunar bidreg til å setje organisasjonen i betre stand økonomisk og administrativt med forslag om ei auke i regional løyving på kr. Det er lagt inn midlar til styrking av Museum Vest som del av konsolidering med Bergens Sjøfartsmuseum på kr. Dette er i tråd med gjeldande museumspolitikk og ei viktig kulturpolitisk sak i Hordaland. Fylkesrådmannen legg til grunn at budsjettet vert styrka over fleire år under føresetnad om at stat og kommunar bidreg på same vis. 122

123 Side 6/8 For å nå målet om løft for dei profesjonelle kunst- og kulturinstitusjonane er det heilt sentralt at dei statlege løyvingane kjem. Hordaland har eit profesjonelt kunst- og kulturliv med store utfordringar og ambisjonar. I kvar grad ein lukkast med Kulturplanen innan dette feltet, er og avhengig av den fylkeskommunale budsjettsituasjonen. Ei hovudutfordring vil mellom anna vere realisering at eit nytt scenekunsthus. For å kunne bidra til gode vilkår for det profesjonelle kunstfeltet er det viktig å styrke driftssituasjonen for dei sentrale institusjonane på feltet. På fylkesrådmannen sitt budsjett for 2018 er det sett av kr til slikt utgreiingsarbeid. Eit verkemiddel er synleggjering av kultur- og idrettslivet i Hordaland, mellom anna med omsyn til økonomi, gjennom utgreiingsarbeidet som skal i gang i Det regjeringsoppnemnde Strategiutval for idrett, leverte 8. juni 2016 sin første rapport og understrekar fylkeskommunen si viktige rolle i høve analysar og vurderingar av anleggsbehov i regionen. For å kunne bruke tilgjengelege ressursar best mogleg er det viktig å hjelpe kommunane og lag med å få betre kunnskapsgrunnlag når det gjeld behov for anlegg og til å sikre større del av spelemidlane til Hordaland. Arbeid med måltal og synleggjering av kultur- og idrettsfeltet er ei prioritert oppgåve for I 2017 er det gjennomført fleire evalueringar som skal nyttast som grunnlag for eit slikt arbeid, til dømes evaluering av museumsreforma og evaluering av bygningsvernkonsulentordninga. Innsatsområde Digitalisering Digitalisering er ei satsing for heile fylkeskommunen. For Kultur- og idrettsavdelinga inneber det mellom anna å sjå kva tenester ein kan tilby digitalt til brukarane og setje av interne ressursar til kartlegging og gjennomgang av arbeidsflytprosessar. Innsatsområdet Digital Allmenning er eit av dei områda i kulturplanen som har digitalisering som mål. Eit anna døme er at fylkesrådmannen i sitt budsjett er det sett av kr. til prosjekt «Kjelda», som går på å formidle offentleg produsert digitalt innhald på nettstadane til biblioteka. Prosjektet har fått kr i støtte frå Nasjonalbiblioteket. Særlege satsingar på kultur- og idrettsfeltet Arkiv Fylkesarkivet er systemeigar for saks- og arkivsystemet ephorte. I dette ligg å sjå fylkeskommunen som heilskap og systemet som heilskap når ein skal utvikle for framtida. Fylkesarkivet saman med IT vil fremme ei satsing på arbeidsflytprosessar (korleis arbeider vi i dag, kva forbetringstiltak er mogleg/ønskeleg?). Definering og oppfølging av slike prosessar vil vere viktig i Ein føresetnad er at avdelingane sett av ressursar til slikt arbeid. Ei slik satsing fell inn under tiltaksområdet Digital allmenning. Bibliotek Etter vedtak i fylkestinga i Hordaland og Sogn og Fjordane, vil det i 2018 bli arbeidd med ei forsøksordning med regionalisering av nasjonale prosjektmidlar, som i dag blir forvalta av Nasjonalbiblioteket. Tilgang til moderne og attraktive bibliotek (Innsatsområde 29A): Ein ønskjer å halde fram med modellbibliotekprogrammet, som har betydd mykje for dei 14 kommunane som har vore med sidan Prosjektet har vore delvis finansiert av utviklingsmidlar frå Nasjonalbiblioteket. I 2018 skal ein satse på to nye prosjekt med fylkeskommunal og kommunal finansiering. Biblioteka som uavhengig møteplass og arena for offentleg debatt (Innsatsområde 30A og 30B): Fylkesbiblioteket har fått 1. mill kr i støtte frå Gjensidigestiftinga til integreringsprosjektet Rom for møte i samarbeid med Bergen Off. Bibliotek. I 2017 var det utlyst kr til prosjekt i sju bibliotek. I 2018 vil ein lyse ut same beløp. Fylkesbiblioteket vil halde fram med å gi tilbod om foredrag, utstillingar, debattar og andre kulturprogram til biblioteka i samarbeid med ulike aktørar som Folkeakademiet, Bjerknessenteret og Norsk klimastiftelse. Digitale ressursar tilgjenge, brukarmedverknad og nyskaping (Innsatsområde 32A, 32C): Med midlar frå Kommunal og regionaldepartementet skal bibliotektilsette få tilbod om kompetanseheving slik at ein kan rettleie brukarar i offentlege digitale ressursar. På grunn av endra rammevilkår, er det naudsynt å legge om konsortiet for innkjøp og utlån av elektroniske ressursar. I prosjekt Kjelda skal biblioteknettstadane utviklast med deling av kvalitetssikra digitale kjelder. 123

124 Side 7/8 Lesing og formidling av litteratur (Innsatsområde 33 A, 33B og 33C): Det er ønskjeleg å halde fram med ulike vellukka tiltak som stimulerer lesing og leselyst, til dømes aktivitetar som Bok til alle, Leseknappen, Somarles. og samarbeidet med Sogn og Fjordane om prosjekt Nynorske lesegledarar, der også Rogaland er ein partar Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Det er ønskjeleg å kunne ha eit større fokus på planarbeid. I kulturplanen heiter det i tiltak 36C at Regional og kommunal planlegging skal legge til rette for at areal, infrastruktur og anlegg gjer det lettare å vere i fysisk aktivitet. Dette tiltaket er knytt tett saman med fleire andre tiltak og satsingsområde. Gode planprosessar legg eit godt grunnlag for all kommunal utvikling og vert viktig i høve til å lage ein felles plattform for den nye fylkeskommunen frå Idrettscampus Bergen er eit samarbeid mellom Hordaland idrettskrets, Olympiatoppen Vest, SK Brann, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssjukehus, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune for å styrke arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og folkehelse i Hordaland gjennom å etablere møteplassar for kompetanseutvikling og -formildling. Styringsstrukturar er etablert og mange delprosjekt er iverksett. Idrettscampus Bergen bidreg til å realisere fleire satsningsområder m.a. 36F Utvikle og tilgjengeleggjere fagkompetanse innan fysisk aktivitet vert sett i samanheng med dette arbeidet, tiltak 36A Utvikle og implementere ein modell for Aktiv skulekvardag i Hordaland for 60 minutt dagleg fysisk aktivitet i skule/sfo-tid og 36B Utvikle og gjennomføre modellar slik at fleire elevar i vidaregåande skule får godkjent karakter i kroppsøving på vitnemålet. Anleggsutvikling er eit særs viktig tiltak for å auke aktivitetsnivået for alle i Hordaland. Fylkeskommunen har ei viktig rolle i høve analysar og vurderingar av anleggsbehov i regionen. For å kunne bruke tilgjengelege ressursar best mogleg er det viktig å hjelpe kommunane og lag med å få betre kunnskapsgrunnlag når det gjeld anleggsbehov og til å sikre større spelemiddelandel til Hordaland. Hausten 2017 innførte Kulturdepartementet eit nytt anleggsregister og dette vil i ein overgangsfase ført til meirarbeid for lag, kommunar og fylkeskommunen. I tillegg vil fokus vere på å bidra til å skape anleggsparkar som skal vere i bruk heile døgnet og skape gode synergiar for heile lokalsamfunnet gjennom å auke talet på søknader og kvaliteten på spelemiddelsøknader i Bergen kommune og i heile Hordaland. Dette er forankra i tiltak 36A og alle tiltaka under innsatsområde 39. Kulturminnevern og museum Fylkeskonservatoren vil i 2018 ha eit fokus på førebuing av framtidig ansvars- og oppgavefordeling i samband med regionreformen. Nye ansvarsområder og oppgåver skal regionaliserast og ein kapasitet- og kompetanseplan må vere på plass før I samsvar med Regional planstrategi vil det i 2018 satsast på å få gjennomført den digitale kartfesting av kulturminne av regional interesse, samt oppstart av Regional plan for natur- og kulturminneressursar. For kulturminneforvaltninga vil det i 2018 vere særleg fokus på kulturminne i høve samfunnsnytte og verdiskaping. Prioriteringane her gjeld verdsarv, berekraftig reiseliv, samt samarbeid med andre fylkeskommunar om kystpilegrimsleia og reiserute med opplevingar i det vestnorske kraftlandskap. For museumsfeltet vil ein fylgja opp rapporten med evalueringa av museumsreforma og sjå nærare på korleis statleg og kommunal medfinansiering kan aukast. Nye konsolideringar, organisering og korleis styrking av samhandlinga med sivilsamfunnet vil vere viktige tema. Kulturformidling og kunstproduksjon Hordaland fylkeskommune skal følge opp, vidareutvikle og stimulere eit særs kompetent og aktivt kunst- og kulturliv. Dette skjer i stor grad gjennom økonomisk støtte, både til drift og prosjekt. Det skjer ein kontinuerleg prosess med å målrette og styrke tilskota. 124

125 Side 8/8 Det vil vere eit overordna tema å leggje til rette for og oppmuntre til eit mangfald i kulturuttrykk og deltaking. Hordaland fylkeskommune vil støtte initiativ og prosjekt som styrker dette og dei fylkesfemnane organisasjonane på dette feltet har eit særskilt ansvar. Amatørkulturen må byggjast opp gjennom tilskot til regionale prosjekt og tiltak. Det har vore ein nasjonal prosess med omlegging av kunst- og kulturformidling til skulen. Frå 1. august 2018 vert skulekonsertordninga slik ho har vore, lagt ned. Musikk vil då inngå som ein sjanger i det samla kunst- og kulturtilbodet til skulen. 125

126 Kritiske suksessfaktorar Tema Innsats-område Tiltak Forklaring tiltak Ansvar Aktuelle aktørar/ partnarar Tid Status 2017 Handling 2018 Finansiering Fagområde Prioritet Fellesområde 5.1 Endringar i busetnad og infrastruktur 5.1 Endringar i busetnad og infrastruktur 5.1 Endringar i busetnad og infrastruktur 1. Innsatsområde arkitektur: Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap 1. Innsatsområde arkitektur: Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap 1. Innsatsområde arkitektur: Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap A C I Utvikle regionale retningslinjer for arkitektur Forsking på arkitektur og landskap Styrking av arkitektutdanninga i Bergen med auka statlege løyvingar HFK/ Kulturog idrettsavdeling a, Regionalavdeli nga UiB, BAS og KHiB Kunnskapsdep artementet, HFK, Bergen kommune UiB, BAS, kommunane, Bergen og Hordaland arkitektforening, NLA, KHiB, Norsk Form HFK/Kultur- og idrettsavd/regionalavd, NMBU, NTNU, Fylkesmannen i Hordaland HFK/Kultur- og idrettsavd, Kulturdepartementet, BAS Internt samarbeid må på plass Gode samarbeidsavt alar Regionale retningslinjer for arkitektur kan vere ein del av arbeid med kommunale arkitekturplanar. Det må sjåast i samanheng med arbeidet med andre planar. Tiltaket er ikkje prioritert. Dialog og utvida samhandling med dei ulike utdanningsinstitusjonane. Bygningnsverntenesta på Voss - KUP. Gode samarbeidsavt Vert å kome attende til. alar må på plass Skal innarbeidast i arbeid med regional plan for areal-, natur og kulturminneressursar, jf. regional planstrategi Bruk av ressursar i administrasjonen Dialog og utvida samhandling med dei ulike utdanningsinstitusjonan e. Bruk av ressursar i administrasjonen Byarkitekten og Bergen arkitektskole vert trenkt inn i arbeidet. Bruk av ressursar i administrasjonen Felles Felles Felles Endringar i busetnad og infrastruktur 1. Innsatsområde: Arkitektur: Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap B Styrke regionalt samarbeid og kompetansebygging innan stadutforming og arkitektur HFK/ Kultur- UiB, BAS, KHiB, og kommunane, Bergen idrettsavdeling arkitektforening, NLA, a, Hordaland kunstsenter, Regionalavdeli Husbanken, byggenæringa nga Internt samarbeid om tiltak må på plass Fylkesbiblioteket har utarbeidd bibliotekstrategi for Radøy kommune i samband med utvikling av Manger som lokalsentrum etter kommunesamanslåinga. Internt er det etablert ei tverrfagleg tettstadsgruppe med (regional, samferdsel, næring, opplæring, eigedom og kultur). Deltek i regionsenterringen. Har kontakt med KS sitt distriktssenter. Årleg HFK - plankonferanse der vi deltek i programkomiteen. Eigne fagsamlingar med kommunane, eks. via plannettverk. og KIKprosjektet. HKS har KUPprosjekt kunst i offentleg rom med fokus på urbanisering og kunst Fløyen. Fortsette samarbeid og nettverk etablert i 2016 og Aktiv bruk av lokale kulturminneplanar og planar for anlegg og arena. Arrangere konferansen "den historiske staden". Kartlegging av rettleiingsmateriale knytt til arkitektur og stadutvikling. Bruk av ressursar i administrasjonen Felles Endringar i busetnad og infrastruktur 1. Innsatsområde: Arkitektur: Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap F Utvikle offentlege byggeprosjekt som førebilete for god arkitektur Staten, HFK, kommunane Offentlege byggherrar, kommunane Gode samarbeidsavt alar Vidaregåande skuler og Bybanen er døme på slike offentlige byggeprosjekt i regi av HFK. Fylkeskommunen har ikkje utvikla strategi for tiltaket. HFK har tilsett arkitekt med ansvar for tettstadsutvikling. Prosess i 2018 rundt nytt/rehabilitert fylkesbygg vil inngå i slike offentlege byggeprosjekt. Auke samarbeid på tvers i HFK med vekt på dette temaet. Bybanen og vidaregåande skular Felles 1 126

127 5.3 Verdiskaping 10. Innsatsområde: Kulturbasert næringsutvikling/ kulturnæringar E Utarbeide retningslinjer for fylkeskommunal støtte til festivalar og store kultur- og idrettsarrangement i Hordaland HFK/Kultur- og idrettsavdeling a, Kommunane, næringsråd Regionalavdeli nga Gode samarbeidsavt alar Kulturrådet har revidert støtteordning for musikkfestivalar. Arrangementstilskot til nasjonale og internasjonale mesterskap. HFK deltok på innspelsmøte for Bergen kommune sin plan for handtering av store arrangement og vil vere høringspart. Nasjonale og lokale prosessar har innverknad på det regionale arbeidet. Det vert utarbeidd politisk sak når dei nasjonale og lokale prosessane er ferdig. Bruk av administrative ressursar Felles Samordning og samhandling 5.4 Samordning og samhandling 5.4 Samordning og samhandling 10. Innsatsområde: Samhandling mellom private og offentlege aktørar 11. Kulturregion Vestlandet 11. Kulturregion Vestlandet A A B Vidareutvikle dialog mellom private og offentlege aktørar om samhandling og finansiering Utvikle fellesprosjekt og kulturstrategi for Vestlandet Fremje regionalisering av statlege kulturmidlar HFK/Kultur- og Private aktørar, frivillige lag, Etablere idrettsavdeling institusjonar, kommunar, møteplass, a, kyrkjelege miljø, stiftingar, etablerte regionalavdeli fond strategi nga Vestlandsråde Vestlandsrådet, t, fylkeskommunane, aktørar fylkeskommun frå kulturfeltet ane Vestlandsrådet, Vestlandsråde fylkeskommunane, t, Hordalandsbenken på fylkeskommun ane Stortinget, aktørar frå kulturog idrettsfeltet Arbeidsmetod e og prosess er avhengig av vedtak og føringar regionalt og nasjonalt. Vedtak og føringar i regionaliseirng sprosessen Pågåande. Folkebiblioteka har fått 1 mill kr i støtte frå Gjensidigestiftinga for 2017 og Statleg gåveforsterkingsordning. Turskiltprosjektet (samarbeid mellom private og offentlige aktørar), midlar 2017.Fleirårleg prosjekt. Revisjon av tilskotsordninga vern og vøl. Bygningsvernkonsulenttenesta ved musea og Bygningsverntenesta på Voss. Samarbeid om prosjekt Lesegledarar, for å stimulerer lesing av nynonorsk barnelitteratur og kompetansehevande tiltak i biblioteksektoren. Felles fylkesting mellom Hordaland og Sogn og Fjordane med kulturprogram 27. oktober. Viser til status Sunnhordland museum fått midlar frå Museumsløftet 2017: nettverk maritim historie - samarbeid med lokale aktørar Viser til status Dette vert ei prioritert oppgåve. Politisk sak om forsøk med delegering av mynde for utviklingsmidlar på Regionaliseringsprosess bibliotekområdet i Hordaland og en gjennom arbeid på Sogn og Fjordane, blir handsama ulike nivå i i Fylkestinget i oktober. Dette er organisasjonane også ein viktig sak i regionaliseringsprosessen. Bruk av administrative ressursar Bruk av administrative ressursar Bruk av administrative ressursar Felles 1 Felles 1 Felles 1 127

128 5.4 Samordning og samhandling 12. Innsatsområde: Internasjonalisering A Fremje kultursamarbeid med utvalde regionar i Europa HFK/Kultur- og Kommunane, FoU-miljø, idrettsavd/reg kultur- og idrettsaktørar, ionalavd Vestlandsfylka KIRU har vore på studiereise i Skottland, leiargruppa har vore på studietur på Orknøyane. Innslag frå Archaeology Scotland på KIA-konferansen, Museum Vest har ført vidare samarbeid med Normandie om utstilling Atlanterhavsvollen. Kunstnarutveksling med Normandie som tidlegare år, både individuelle kunstnarar og den kulturelle skulesekken. I samband med sykkel-vm kom ein delegasjon frå Normandie. Ein ventar på ny/revidert avtale med Normandie. Potensiale for samarbeid med Normandie innan idrett. Pågaånde tiltak vert ført vidare. Juleprosjekt Orknøyane og Felles 1 Edinburgh: kr, 5.4 Samordning og samhandling 12. Innsatsområde: Internasjonalisering B Støtte internasjonalt samarbeid og utveksling av kulturaktørar og kunstnarar HFK/ Kulturog idrettsavd Kommunane, FoU-miljø, kulturaktørar, gjestekunstnarordningar Internasjonal bibliotekkonferanse gjennomført i august, med ca 130 deltaktarar frå 17 land. Deltaking frå Danmark på KIA- konferansen: utveksling av erfaringar med kultur- og idrettsbygg. Ersmus + midlar til reiser i Europa for bibliotekekarar. Driftsmidlar til kunstnarhuset Messen i Ålvik(med recidency for utanlandske kunstarar) og gjestekunstnarprogrammet på Hordaland kunstsenter, Vidareføring av og søknadsmengda til prosjekt/tiltak frå desse gjestekunstnarstadene har auka monaleg. Som oppfølging av politisk vedtak er det kome i gang med kunstnarutveksling mellom Covarubias, Spania og Hordaland - dvs at tilbodet i 2017 har vore lyst ut i begge områder, med det er til no berre vore sendt kunstnarar frå Hordaland til Covarrubias. Det har vore sett i gang eit prøveprosjekt med forfattarutveksling mellom Hordaland og Irland. Felles Samordning og samhandling 12. Innsatsområde: Internasjonalisering C Informere og rettleie om internasjonale program og støtteordningar HFK/Kultur- og idrettsavd, regionalavd, Vestnorges Brusselkontor, Kulturrådet Kommunane, UiB Nasjonal NOKU-konferanse om internasjonalisering var i januar med Hordaland fylkeskommune som samarbeidspart. Erasmus+ konferansar, og KIA ønskjer å arrangere regionalt informasjonsmøte om aktuelle søknadsordningar med mellom anna Kulturrådet om Creative Europe Bruk av administrative ressursar Felles 1 128

129 5.4 Samordning og samhandling 5.4 Samordning og samhandling 5.4 Samordning og samhandling 5.1 Endringar i busetnad og infrastruktur 14. Innsatsområde: Kompetanse 14. Innsatsområde: Kompetanse 14. Innsatsområde: Kompetanse 2. innsatsområde: Arenautvikling infrastruktur A B C A Etablere forskingssamarbeid mellom kulturforvaltning, FoUmiljøa, kulturinstitusjonar og - organisasjonar Dokumentere og formidle status for kulturfeltet i Hordaland Stimulere til kompetanseutvikling innanfor offentleg kulturforvaltning og innan kultur-, idrett- og friluftslivsektoren Utvikle strategiar for kunst-, kultur- og idrettsarenaer i samsvar med Regional plan for attraktive senter i Hordaland HFK/Kultur- og idrettsavd, regionalavd Universitet og høgskular, institusjonar og organisasjonar innan kultur og idrett HFK/Kultur- og Kommunane, FoU-miljøa, idrettsavdeling frivillige organisasjonar a, regionalavd HFK/Kultur- og idrettsavd Kulturlivet, SIU, Helse Bergen, kommunane, FOUmiljøa, Hordaland At vi idrettskrets og Olympiatoppen Vest Norge, avd. Hordaland, Universitet og Høgskolesektor HFK/Kultur- og Kommunane, kunst, kultur idrettsavdeling og idrettsfeltet a Definere mål for tiltaket. At det vert sett av tid og ressursar i avdelinga for å gjennomføre arbeidet. At talmateriale er tilgjengeleg, relevant og oppdatert for brukarane. samarbeider med aktuelle fagmiljø og aktørar Satsingsområde i Mindre samarbeidsprosjekt med IdrettsCampus Bergen. FoU-miljø, til dømes bidrag i Ersland? Reetablere lærebok. Vert å kome attende til kontakt med Regionalt i forskningsfond. Talseriar til statistikk i vest er publisert for nokre område. Elles er det fleire evalueringar som vert gjennomført i 2017, slik at det ikkje har vore realistisk å få presentert meir samla Kultur i Hordaland i tal. Museumsevaluering og evaluering av bygningsvernkonsulentordninga er slike døme. Folkehelseindikatorar. Det er ikke sett av administrative ressursar til gjennomføring av slikt arbeid i avdelinga. KIKprosjektet ferdig, men vert vidareført som del av arbeidet på seksjonen. Breitt tilbod av kurs og samlingar for tilsette i folke- og skulebibliotek, KIK-prosjektet, Idrettscampus-Bergen, KIAkonferansen, Bibliotekkonferansen, Arkivkonferansen, Dialogkonferansen, støtte til nettverksorganisasjonar Inger Lena Regionsentring??? Evaluering av bygningsvernkonsulento Bruk av rdninga. Museumsløftet; kartlegging av vedlikehaldsbehov for bygg i utvalgte museum i Hordaland. Auke kulturminnekompetanse n i kommunane. Mindre handlingsrom ut frå budsjett. Felles 1 administrative ressursar kr til evaluering av bygningsvernkonsul entordninga i 2017 (fondsmidlar) Felles 1 Bruk av administrative ressursar og driftsmidlar til org. over budsjett. Bruk av administrative ressursar Felles 1 Felles Endringar i busetnad og infrastruktur 2. innsatsområde: Arenautvikling infrastruktur D Legge til rette kollektivtilbodet for brei deltaking i kultur- og idrettsfeltet HFK/Samferde lsavd/skyss HFK/Kultur- og idrettsavd, kommunane, kulturinstitusjonar Bybanen. planarbeid Felles 2 129

130 5.2 Formidling 4. Innsatsområde: og deltaking Digital allmenning A Ta i bruk og utvikle digitale løysingar til, involvering og deltaking i kulturlivet Kommunane, frivillige organisasjonar, kulturlivet, UiB, kulturinstitusjonar, HFK/Kultur- og musea, bibliotek, arkiv, idrettsavdeling Kulturrådet, a fylkeskommunane på Vestlandet, friluftsråd, Miljødirektoratet, Kulturdepartementet m.fl Samkøyre løysingar, bruke og utvikle vidare nasjonale plattformar. Ha tilgjengelege midlar regionalt og nasjonalt. Gode nasjonale løysingar og rammer Fylkesbiblioteket organiserer eit konsortium som gir tilgang e- bøker og 7000 elektroniske tidskrift og aviser. Naturbase.no ( statleg registeringsskjema for friluftsområde). HFK har Fortsette utviklinga av implementert nettbasert nettbasert tilskotsmodul for dei fleste tilskotsmodul. Arbeid tilskotsordningar. Ny Askeladden med ny Askeladden, implementert (registering av Bruk av ressursar i samt digitalisering av kulturminne). Tilskot til administrasjonen arkivmateriale knytt til innsamling av munnlege kulturarven. Arbeid med historiar gjennom prosjektet prosjektet "Kjelda" sjå Memoar. Søknad om 32c. tilgjengeleggjering av historiske arkiv til Riksarkivet i oktober Midlar til Hordaland Kunstsenter for å tilgjengeliggjere materiale knytt til Kunst i offentlege rom. Felles Endringar i busetnad og infrastruktur 4. Innsatsområde: Digital allmenning B Utvikle kompetanse om rettar og publisering på nett HFK/Kultur- og idrettsavdeling UiB, HiB a Pågåande, men ikkje systematisk gjennom eit samla prosjekt. Bruk av administrative ressursar Felles Formidling og deltaking 5. Innsatsområde: Inkludering A Styrke mangfaldet i aktivitet og deltaking for grupper som treng særskild tilrettelegging HFK/Kultur- og Kommunane, relevante idrettsavdeling representative organ, Den a ( mange norske kyrkja og andre andre aktørar trussamfunn, kan vere kulturinstitusjonane, ansvarlege for frivillige organisasjonar dette tiltaket) Få til gode møtearenaer der ein kan etablere mål for satsinga Likeverdsplanen og dei forventningar som ligg i denne. Fylkesbiblioteket arbeider med Leseombudsordninga i regi av Leser søker bok (sjå 32a). Fylkeskonservatoren har etablert tilskotsordninging som legg vekt på at tilskotet kjem ålementa til gode, aukar mangfaldet og tilgjengelegheit for ulike brukargrupper. Landsturneringen 2018 for utviklingshemmede. Formidle statsmidlar via tilskotsordninga den kulturelle spaserstokken. Tilskotsordning for lavterskelaktivitet. Ei målgruppe er integreringstiltak. Tiltak som stettar dettet innsatsområdet vert prioirtert m.a. i tilskotsordningar Prosjekttilskot kultur - amatør og Prosjekttilskot: kunst og kultur - profesjonell. Bruk av kulturarven som Bruk av ressursar i administrasjonen og midlar frå tilskotsordningar som er avsett i budsjett. Felles 1 130

131 5.2 Formidling 5. Innsatsområde: og deltaking Inkludering B Tilrettelegge informasjon for ulike brukergrupper HFK/Kultur- og idrettsavdeling a ( mange andre aktørar kan vere ansvarlege for dette tiltaket) Kommunane, relevante representative organ, frivillige organisasjonar, kulturlivet Samordne informasjon Handlingsplan for likeverd, inkludering og likestilling er politisk vedtatt, sjå PS Søknader om støtte til tiltak som stettar dettet Bruk av ressursar i innsatsområdet vil verte administrasjonen prioirtert m.a. i og midlar frå tilskotsordningar tilskotsordningar Prosjekttilskot kultur - som er avsett i amatør og budsjett. Prosjekttilskot: kunst og kultur - profesjonell. Felles Formidling og deltaking 5. Innsatsområde: Inkludering C Sikre dokumentasjon frå alle samfunnsgrupper HFK/Kultur- og idrettsavdeling a (mange Kommunane, relevante andre aktørar representative organ, kan vere museum- og arkivsektoren ansvarlege for dette tiltaket) Memoar, Skjeivt arkiv Bruk av administrative ressursar Felles Formidling og deltaking 6. Innsatsområde: Nynorsk kulturstrategi A Utvikle pilotprosjekt for nynorsk formidling i vidaregåande skule HFK/Kultur- og Nynorsk Kultursentrum, idrettsavdeling profilerte nynorskbrukarar, a, forfattarar, unge Opplæringsav nynorskbrukarar d (ressursgruppe), biblioteka Lesegledarar er eit samarbeidsprosjekt mellom Sogn og Fjordane, Rogaland og Hordaland fylkesbibliotek. Lesegledarane er 15 aktive formidlarar av nynorsk litteratur i fylket, som har vore på kurs Lesegledararprosjekt gjennom Nynorsksenteret og blir vidareført i Hordaland fylkesbibliotek. Ordninga startar 15.september, og tek sikte på å vekkje leselyst og leseglede hos barn og unge. Felles Verdiskaping 7. Innsatsområde: Frivilligheit A Utvikle møteplassar og samarbeidsmodellar der frivillige organisasjonar kan auke kompetansen, utvikle nettverk og samarbeide med offentleg sektor HFK/kultur- og Kommunane/Frivilligsentral idrettsavdeling ar, frivillige organisasjonar, a, amatørkulturråd, musea kommunane Lokal forankring, gode tilbod som gir kompetansehe ving føreset også økonomiske ressursar. Samle erfaringar for å sjå kva kva som er behovet og tiltak med god overføringsver di Folkebiblioteka arbeider kontinuerleg med å utvikle biblioeka som møteplassar. KIAkonferansen, Dialogkonferansen for idrett og friluftsliv, bruke resultat frå museumsevalueringa til å videreutvikle dialogen. Sjåast i samanheng med Folkehelseplanen der kommunane får midlar til utvikling av frivilligheitspolitikk. Bruk e resultat frå museumsevalueringa til å videreutvikle dialogen. Dette er ei prioritert satsing innan museumsfeltet i 2018, og innan KUP og andre tilskotsordninga. Vi gir driftsløyvingar til regionale nettverksorganisasjonar som har dette ansvaret. Mellom anna gjennom tilskotsordninga Kulturelt utviklingsprogram (6,5 mill. kr). Fleire frivillige organisasjonar er får løyvingar til drift over kulturbudsjettet. Felles 1 131

132 5.3 Verdiskaping 7. Innsatsområde: Frivilligheit B Prøve ut modellar med auka profesjonell tilrettelegging av frivillig arbeid innan kultur og idrettsfeltet HFK/kultur- og Kommunane, HiB, UiB, idrettsavdeling frivillige organisasjonar, a Helse Bergen, musea Frivilligheitspolitikk, rullering av tiltaksdelen folkehelseplanen, resultat frå evaluering av museumsreformen Sunnhordland museum arbeider for å bli et nav for private samlingar innan maritim industrihistorie. Følge opp resultata frå evaluering av museumsreforma. Bruk av administrative ressursar Felles Verdiskaping 8. Innsatsområde: Kulturbasert næringsutvikling/ kulturnæringar B Samordne næringspolitiske og kulturpolitiske verkemiddel og støtteordningar HFK/ Kulturog Innovasjon Norge, Business idrettsavdeling region Bergen, regionale a, næringsråd Regionalavdeli nga Tiltaket krev systematisk dialog mellom næringspolitis ke og kulturpolitiske aktørar 2015 Staten har satsa meir på dette feltet mellom anna gjennom Kulturrådet. Oppstart delprosjekt i Idrettscampus Bergen om arrangementkompetanse om samordning av kompetanse mellom idrett og næringsliv. Kystpilegrimsleia ar eit verdiskapingsprosjekt som har nasjonalt forankring med regional forvalting involvert og private aktørar er sterkt involvert. Viser til statleg politikk med auka satsing på kulturnæringar. Meir tversektoriell samhandling i HFK innan Bruk av lokalsamfunnsutvikling. administrative Riksantikvaren si satsing ressursar på verdiskaping og samfunnsnytte vert prioritert saman med samarbeidsprosjekt med andre fylkeskommunar. Felles Verdiskaping 5.3 Verdiskaping 5.4 Samordning og samhandling 8. Innsatsområde: Kulturbasert næringsutvikling/kul turnæringar 8. Innsatsområde: Kulturbasert næringsutvikling/kul turnæringar 9. Innsatsområde: Samhandling mellom forvaltingsnivåa A C A Utarbeide strategisk plan for utvikling av kulturnæringar i Hordaland Skape nettverk mellom kulturfeltet, kulturnæringane og resten av næringslivet Årlege drøftingsmøte om budsjett- og forvaltingsspørsmål mellom stat, fylkeskommune og aktuelle kommunar Kommunane, Innovasjon Norge, Business Region HFK/Kultur- og Bergen, regionale idrettsavd/regi onalavd næringsråd, UiB/forskingsmiljø, kulturlivet Innovasjon Norge, Business Region Bergen, Bergen Næringsråd, HFK/Kultur- og nettverksorganisasjonar idrettsavdeling a/regionalavd som BRAK, Designregion Bergen, VISP, Kultur Vest, musea, friluftsorganisasjonene Dette vert ikkje prioritert frå Kultur- og idrettsavdelinga si 2017 side i Ein vil delta i møte etc dersom det kjem initiativ i saka Manøver HFK Staten, kommunane Dette vert ikkje prioritert frå Kultur- og idrettsavdelinga si side i Ein vil delta i møte etc dersom det kjem initiativ i saka. Drøftingsmøte har i 2017 vore knytt til einskildsaker, særleg Sentralbadet. Møter med stat og Vert vidareført i Bruk av RA knytt til: Regionsreform, RA einskildsaker. Kan verte administrative sin bystrategi, avgrensa ut frå budsjett. ressursar (KIK) Kulturminneplanar i kommunane 2 Felles 2 Felles Felles Samordning og samhandling 9. Innsatsområde: Samhandling mellom forvaltingsnivåa B Utvikle tenelege plattformer for dialog, nettverk, samarbeid og kompetanse Kommunane, frivillige lag og HFK/Kultur- og organisasjonar, idrettsavdeling a kulturinstitusjonar, FoUmiljø Ei utfordring er å få større samhandling med FoUmiljø Arbeider aktivt for å trekke inn Universitets- og høgskulemiljø Bruk av som deltakarar/innleiiarar på administrative konferanser., Samarbeid med Tiltaket held fram i 2018 ressursar. Bjerknessenteret og Norsk Idrettscampus klimastiftelse om utstilling, Bergen kr. foredrag og turne til 14 bibliotek i Hordaland. Felles 1 132

133 5.4 Samordning og samhandling 9. Innsatsområde: Samhandling mellom forvaltingsnivåa C HFK/Kultur- og Fremje samordning av idrettsavdeling statlege, regionale og a, kommunale verkemiddel Regionalavd. Kommunane, departementa og direktorata Meir dialog med statleg og kommunal tilskotsforvalti ng og moglege felles prioriteringar Er det spesifikke verkemiddel ein tenkjer på? møte med Bergen kommune om museumsfeltet, høringsinnspel om å få overført statlege midlar til regionalt nivå. Søknad om delegering av mynde for utviklingsmidlar på bibliotekområdet. Kulturdepartementets innspelskonferanse i høve ny kulturmelding i Bergen 15. november. Høring i samband med Kulturrådets festivalstøtteordning, Bergen kommune sin reviderte kunstplan er på høring. Tilskotsordninga vern og vøl. Førebuing av framtidig ansvars- og oppgavefordeling i samband med regionreformen. Nye ansvarsområder og oppgåver på kulturminnefeltet skal regionaliserast og ein kapasitet- og kompetanseplan må vere på plass før Tilskot til forvalting og drift av verna fartøy: kr frå fylkeskommunen, kr frå stat i 2017, bruk av administrative ressursar. Felles 1 Arkiv 5.6 Arkiv 23. Innsatsområde: Heilskapleg samfunnsdokument asjon A Samle inn og sikre arkiv som har stor kulturell, rettsleg, forsking- eller forvaltingsmessig verdi HFK/Kultur- og idrettsavd Tiltaket er pågåande og omfattar både offentlege og private arkiv. Det største prosjektet er innsamling av papirarkiv frå dei vidaregåande skulane. Når det gjeld privatarkiv har vi eit prosjektsamarbeid med Vossajazz. Vi samarbeidar også med Museum Vest om bevaring av arkivet som vart samla inn av norsk handels- og reklamemuseum. Fortsette arbeidet med innsamling av arkiv frå dei vidaregåande skulane, samt ferdigstille Vossajazzprosjektet. Bruk av administrative ressursar og prosjektmidlar Arkiv Arkiv 23. Innsatsområde: Heilskapleg samfunnsdokument asjon B Utvikle tenelege organisatoriske løysingar for å bevare og formidle offentlege og private arkiv HFK/Kultur- og idrettsavd Delta i workshop om Bevaringsplan for privatarkiv med utgangspunkt i SAMDOKprosjektets metodikk. Planlegge workshop i Hordaland med privatarkivnettv erket for samarbeid om planen.samarbeid med IT om framtidige løysingar. Informasjon og rettleiing til forvaltinga om avlevering. Koordinere arbeidet med bevaringsplan for privatarkiv i Hordaland. Invitere til workshop vinter Bruk av administrative ressursar Arkiv Arkiv 23. Innsatsområde: Heilskapleg samfunnsdokument asjon D Utgreie om arkivinstitusjonane på Vestlandet kan etablere digitale tenester for å løyse nasjonale oppgåver Fylkesarkivet var arrangør av Kommunearkivinstitusjonanes sin årleg konferanse med tema om digitale løysingar og prosjekt. Vi deltek i nasjonale nettverk for lagring av arkiv og tilgjengeleggjering av arkiv, til dømes SAMDOK-konferansen. Vurdere alternativ for nettverk og bevaring. Viser også til regionsreforma og prosessen. Bruk av administrative ressursar. Arbeide opp mot budsjettet for Arkiv 1 133

134 5.6 Arkiv 23. Innsatsområde: Heilskapleg samfunnsdokument asjon E Utarbeide strategi for digital dokumentfangst (depot), bevaring og formidling av digitale tenester for offentleg og HFK/Kultur- og privat sektor i Hordaland idrettsavd Det er utviklet et rammeverk for lagring av elektronisk skapt arkivmateriale, og for regulert intern brukertilgang til disse. Doculive historisk arkiv er i prøvedrift. Strategien vil evalueres løpende i 2018, samtidig som det må lages en prioritering for den videre systemfangsten. Følge opp ulike Bruk av administrative alternativ for privatarkiv ressursar Arkiv Arkiv 24. Innsatsområde: Lokalhistorisk arbeid A Utvikle den lokalhistoriske kompetansen og formidling av historie i fylket HFK/Kultur- og idrettsavd Viser til sak i KIRU, PS 57/2017 om fondsmidlar til digital formidling til grind.no. Mobil rettleiingstjeneste innan arkiv. Støtte lokahistorisk arbeid gjennom tilskot til soge- og historielag og lokalhistorisk arbeid, sjå fordelingssak PS 90/2017 i KIRU. Vidare satsing på tilskotsordning til sogeog historielag i 2018 ( kr). Bruk av administrative ressursar Arkiv Arkiv 24. Innsatsområde: Lokalhistorisk arbeid B Gje betre tilgjenge til kjelder frå kommunal sektor og private arkiv med lokalhistorisk relevans Fleire pågåande publiseringsprosjekt gjennom Asta/Arkivportalen.no. Gje rettleiing til privatarkivinstitusjonar og historielag i bruk av Asta. Registrere foto i Fotostation og levere innhald til Fotoweb frå eigne samlingar. Utarbeide prioritering for digitalisering av arkivmateriale med HFK/Kultur- og kulturhistorisk verdi for idrettsavd 2016 forskning. Få alle privatarkivinstitusjonar og historielag i gang med registrering for Asta. Registrere foto i Fotostation og levere innhald til Fotoweb frå eigne samlingar. Bruk av administrative ressursar Arkiv Arkiv 25. Innsatsområde: Fotobevaring A Greie ut ei samlokalisering av fotosamlingane ved Bymuseet i Bergen, Billedsamligen UiB og Bergen Museum HFK/Kultur- og idrettsavdeling a UiB, Bymuseet i Bergen Museumssenteret i Hordaland, ved avd. Bevaringstenestene har tidlegare fått midlar til gjennomføring av prosjekt om fotomagasin frå museumsplanmidlar. Rapport ligg føre. Rapport frå Bevaringstenestene skal handsamast politisk våren Fylkesarkivet vil følge opp rapporten frå Museumssenter et Arkiv Arkiv 5.6 Arkiv Bibliotek 25. Innsatsområde: Fotobevaring 25. Innsatsområde: Fotobevaring C D Samle inn fargefotografi og digitalt skapte fotografi i Hordaland Styrke kompetansen på fotobevaring til kommunar og ikkje profesjonelle aktørar i fylket HFK/Kultur- og idrettsavd HFK/Kultur- og idrettsavd Musea i Hordaland, Bergen Byarkiv, UiB, Riksarkivet, Preus Museum, Nasjonalbiblioteket Dette arbeidet har ikkje vore prioritert i 2017 grunna ressurssituasjonen. Musea i Hordaland, kommunane, frivillige lag og organisasjonar Pågåande arbeid. Dette arbeidet vert ikkje prioritert i 2018 så sant det ikkje vert del av andre pågande prosjekt som skuleprosjektet og handelsarkivprosjektet Dette arbeidet vert ikkje prioritert i 2018 Bruk av administrative ressursar Arkiv 1 Bruk av administrative ressursar Arkiv 1 134

135 5.8 Bibliotek 5.8 Bibliotek 5.8 Bibliotek 5.8 Bibliotek 29. Innsatsområde: Tilgang til moderne og attraktive bibliotek 29. Innsatsområde: Tilgang til moderne og attraktive bibliotek A D 30. Innsatsområde: Biblioteka som uavhengig møteplass og arena for offentleg debatt A 30. Innsatsområde: Biblioteka som uavhengig møteplass og arena for offentleg debatt B Støtte modellbibliotek, fornying av biblioteklokale, «meiropne» bibliotek og HFK/Kultur- og nye bibliotekbussar idrettsavd Kommunane Drift og utvikling av bokbåten som eit utjamnande bibliotektilbod HFK/Kultur- og idrettsavd Vidareutvikle biblioteka som møtestader for menneske med ulik kulturell- og sosial bakgrunn Kommunane HFK/Kultur- og idrettsavd Utvikle og profesjonalisere biblioteka som arrangements- og debattarenaer Kommunane Fylkeskommu nal løyving Kommunane, Sogn og Fjordane fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune Prosjektmidler HFK/Kultur- og idrettsavd, lag og organisasjonar Det vart løyvd midlar til 5 nye modellbibliotek i 2017, Fusa, Radøy, Samnanger, Stord og Tysnes. I tillegg får Austevoll interiørarkitektbistand. Alle biblioteka frå hjelp til aktualisering. I 2016 vart Granvin, Strilabiblioteket (Lindås/Meland) og Bømlo filial opna, alle som meirope bibliotek. Dei fire bokbusskommunane i fylket har innleia eit samarbeid om felles formidlingsprogram for Kontinuerlig i samarbeid med Møre og Romsdal. Nasjonalbiblioteket har gitt støtte til program for vaksne i 2017 (40 000) Framhald av modellbibliotekprogram met. Lyse ut to nye prosjekt. Budsjettert med kr med tilskot til to nye prosjekt. Bibliotek 1 Drift som i 2017 Fylkesbibliotteket har fått 1. mill kr i støtte frå Gjensidigestiftinga til integreringsprosjektet Rom for møte i samarbeid med Framhald av prosjekt Bergen Off. Bibliotek kr Rom for møte. Søkt er tildelt til sju bibliotek, etter Nasjonalbiblioteket om utlysing, til prosjekt i midlar til fleirspråkleg folkebiblioteka i Hordaland. forteljarturne. Pågåande. Samarbeid med Folkeakademiet om turnear. Tilbod om foredrag, utstilling og debatt til biblioteka om klimaendringar. Turne til 14 kommunar i Framhald av tiltak knytt til Klimaplanen. Bruk av administrative ressursar Bibliotek 1 Bruk av administrative ressursar. Budsjettert med kr frå Gjensidigestiftinga. Bibliotek 1 Bruk av administrative ressursar. Budsjettert med kr i klimaplanen. Jf. Innsatsområde 3 Demokrati og kulturkritikk. Bibliotek Bibliotek 31. Innsatsområde: Bibliotek til barn og unge B Lage ny strategisk handlingsplan for bibliotek i vidaregåande skular i Hordaland HFK/Kultur- og idrettsavd, Opplæringsav d Dei vidaregåande skulane Vedtatt på fylkestinget i desember Pågåande arbeid med gjennomføring. Pågåande arbeid med gjennomføring i samarbeid med Opplæringsavdelinga. Bibliotek Bibliotek 32. Innsatsområde: Digitale ressursar tilgjenge, brukarmedverknad og nyskaping A (Pri. 2, ompriori tering til prioritet 1 ut frå nasjonal e føringar) Legge til rette for at biblioteka kan vere med på å utjamne skilnader i digital deltaking HFK/Kultur- og idrettsavd, kommunane Offentlege institusjonar, skular, lag og organisasjonar Moteke statlege Digidel midlar på kr, som blir brukt til kurs i grunnleggande digitale ferdigheter hausten Framhald av Digidelprosjekt. Bruk av administrative ressursar og restmidlar frå KRD Bibliotek 1 135

136 5.8 Bibliotek 32. Innsatsområde: Digitale ressursar tilgjenge, brukarmedverknad og nyskaping B Tilpasse biblioteknettsider til mobilbruk og utvikle nytt HFK/Kultur- og mobilt innhald idrettsavd Kommunane Pågåande arbeid. Innanfor prosjektet Sterk, spenstig og klar har 17 folkebibliotek i Hordaland fått nye, responsive nettsider i Wordpress. Det vert arbeidd med ein ny, felles nettstad for Nordhordlandsbiblioteka som Tiltaket har gått over i skal lanserast i drift. Bibliotek Bibliotek 5.8 Bibliotek 5.8 Bibliotek 5.8 Bibliotek 32. Innsatsområde: Digitale ressursar tilgjenge, brukarmedverknad og nyskaping C 33. Innsatsområde: Lesing og formidling av litteratur A 33. Innsatsområde: Lesing og formidling av litteratur B 33. Innsatsområde: Lesing og formidling av litteratur C Styrke deling av aktuelle og relevante digitale ressursar Gjennomføre program og kampanjar for å auke lesekompetansen til ulike målgrupper HFK/Kultur- og idrettsavd Kommunane Drive aktiv kunnskaps- og litteraturformidling av høg kvalitet i det fysiske og digitale bibliotekrommet Kommunane Kommunane, museum, arkiv, Nasjonalbiblioteket og andre relevante nasjonale aktørar At biblioteka får ei avtale på plass for e- bøker HFK/Kultur- og idrettsavd, høgskular og universitet HFK/kultur-og idrettsavdelinga, Nynorsksenteret, Hordaland Folkeakademi, Nynorsk kultursentrum og norsk forfattarsentrum Utvikle og oppdatere HFK/Kultur- og samlingane på biblioteka idrettsavd Kommunane Pågåande markedsføringsarbeid. Konsortium for innkjøp og utlån av e-bøker er etablert. Felles abonnement på den digitale avisog tidsskrifttenesta PressReader. I prosjekt Kjelda skal biblioteknettstadane utviklast i Hordalnd, med deling av kvalitetssikra digitale kjelder, og endringar i redaksjonsarbeidet til dei bibliotektilsette. Omlegging av e-bok utlån. Framhald av prosjekt Kjelda. Pågåande, til dømes med Bok til alle, Leseknappen og Somarles. Utvida tiltak retta mot leseombudsordninga. Formidling av nynorsk litteratur til barn og unge gjennom Lesegledarordninga. Framhald av ulike formidlingsprosjekt. Kompetanseutvikling, t.d. Lesersørvis. Hordaland fylkesbibliotek har utdanna og tek del i programmet Nynorske lesegledarar, saman med Rogaland og Sogn og Fjordane. Tre store turnear er utarbeidd i løpet av året, to av dei i samarbeid med Hordaland folkeakademi. Starta Bokgilde Deltakarna får økt kompetanse på munleg formidling, og kjennskap til ein større del av samlinga. Deltakarane blir fulgd opp tett av fylkesbiblioteket. Pågåande arbeid i dialog med biblioteka og konkret hjelp til samlingsutvikling, særleg i modell- biblioteka (sjå 29a.) Eigen kursdag for samlingsutvikling 6. desember. Framhald av prosjekt Lesegledarar. Gjennomføring av Bokgilde for vaksne og event. for barn. Pågåande arbeid i dialog med biblioteka og konkret hjelp til samlingsutvikling. Bruk av administrative ressursar og tilskot frå kommunane til digitalt innhald. Kjelda er budsjettert med kr pluss kr i prosjektmidlar frå Nasjonalbibibliotek et. Bibliotek 1 Bruk av administrative ressusar Bibliotek 1 Bruk av administrative ressursar. Budsjettert med kr i fylkesbiblioteket sitt budsjett til prosjekt Lesegledarar. Bibliotek 1 Bruk av administrative ressursar Bibliotek 1 136

137 5.8 Bibliotek 34. Innsatsområde: Forpliktande biblioteksamarbeid A Vidareføre og utvikle partnarskapsavtalane med regionale biblioteksamarbeid HFK/Kultur- og idrettsavd Kommunane Pågåande. Fylkesbiblioteket deltar på møter i samarbeida, ein til to gonger i året. Som i Bruk av administrative ressurssar Bibliotek Bibliotek 5.8 Bibliotek 5.8 Bibliotek Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 34. Innsatsområde: Forpliktande biblioteksamarbeid 35. Innsatsområde: Kompetanse i biblioteka 35. Innsatsområde: Kompetanse i biblioteka B A B Vidareutvikle felles biblioteknettstader som samlingspunkt for litteraturformidling, kunnskapsbasar og kommunikasjon Kartlegge behov og utarbeide og gjennomføre planar for systematisk kompetanseutvikling av bibliotektilsette Vidareutvikle biblioteksamarbeida i fylket til å fungere som fellesskap for fagleg utvikling gjennom kunnskaps- og kompetansedeling HFK/Kultur- og idrettsavd Kommunane HFK/Kultur- og idrettsavd Kommunane, Universitetsbiblioteket HFK/Kultur- og idrettsavd Kommunane Kontinuerleg utviklingsarbeid i 25 kommunar. Sjå også 32a og 32b. Som i Pågåande, også i samarbeid med andre fylkesbibliotek og utdanningsinstitusjonar. Som i Fortsette koordinering og pådrivar rolla. Som i Bruk av administrative ressursar. Bibliotek 1 Bruk av administrative ressursar Bibliotek 1 Bruk av administrative ressursar Bibliotek Endringar i busetnad og infrastruktur 5.1 Endringar i busetnad og infrastruktur 1. Innsatsområde: Arkitektur: Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap 2. innsatsområde: Arenautvikling infrastruktur E C Utarbeide regional plan for landskap, grønstruktur og friluftsområde i Hordaland Legge til rette for trygge gang- og sykkelvegar frå heim til skule, arbeid og fritidsaktivitetar HFK/Kultur- og idrettsavdeling a, Regionalavd Friluftsråda og FNF Kommunar, HFK, Statens Vegvesen, HFK/Kultur- og idrettsavd, Samferdselsav opplæringsavd, d økonomiavd, kommunane Regional plan for areal, natur og kulturminneressurser er del av planstrategien for Vektlegging av trygge gang- og sykkelvegar i høyringsinnspel til kommunedelplanar. Sykkeloppl æringsprogrammet Alle barn sykler og sykkelambassadørar på skular er iverksett i fleire kommunar i Hordaland. Regional plan for areal, natur og kulturminneressurser er del av planstrategien for Kartlegging og verdisetting av friluftsområder vert eit viktig grunnlag og dette skal ferdigstillast i alle kommunane i Hordaland i 2018 Vektlegging av trygge gang- og sykkelvegar i høyringsinnspel til kommunedelplanar. Sykkelopplæringsprogra mmet Alle barn sykler skal bli tilbydd enno fleire kommunar i Hordaland. Bruk av ressursar i administrasjonen Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1 Tilskotsordninga Prosjekt knytt til Fysisk folkehelse/sykkelva aktivitet, nar for barn og unge: kr idrett og friluftsliv 1 137

138 5.1 Endringar i 2. innsatsområde: busetnad og Arenautvikling infrastruktur infrastruktur F Kommunane, Gjensidigestiftinga, lag og organisasjonar, fylkeskommunane, Delta i nasjonale prosjekt med tilrettelegging av Miljødirektoratet, Den HFK/Kultur- og norske kyrkja, friluftsliv og kulturminne idrettsavd Riksantikvaren Politisk prioritering av slike prosjekt og lokal forankring Pågåande prosjekt Pågåande prosjekt Turskiltprosjektet: kr, kartlegging og verdisetting av friluftsområder , verdiskapingsprosje Fysisk ktet aktivitet, Kystpilegrimsleia: idrett og kr friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 36. Innsatsområde: Fysisk aktivitet A Utvikle og implementere ein modell Aktiv skulekvardag i Hordaland for 60 minutt dagleg fysisk aktivitet i skule/sfo-tida Kommunane/ HFK/Kultur- og idrettsavdeling a, Opplæringsav delinga HiB/frivillige organisasjonar og friluftsråda Lokal forankring og engasjement. Kunnskaps og erfaringsdeling. Samarbeide med aktuelle partar, regionalt og nasjonalt samarbeid. Forankring i planar lokalt og regionalt Ulike skuleretta prosjekt har fått tilskot gjennom ordninga lavterskel fysisk aktivitet for barn og ungdom. Mål om ei meir heilskapleg satsning med kartlegging og utvikling av uteområda ved alle skulane i Hordaland i løpet av ein 4 årsperiode. Arbeider for eit samarbeidsprosjekt etter modell frå Sogn og Fjordane. Dette er også eit viktig satsningsområde for Idrettscampus Bergen. Eit delprosjekt iverksett i regi av Idrettscampus Bergen. HFK gir tilskot til utvikling av gode skuleprosjekt gjennom ordninga lavterskel fysisk aktivitet for barn og ungdom. Gjennomføre oppstart av kartlegging og utvikling av uteområda ved alle skulane i Hordaland. Arbeider mot eit samarbeidsprosjekt etter modell frå Sogn og Fjordane. Det vert arbeidd med å få til eit samarbeid med statlege og private aktørar. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 36. Innsatsområde: Fysisk aktivitet C Regional og kommunal planlegging skal legge til rette for at areal, infrastruktur og anlegg gjer det lettare å vere i fysisk aktivitet Kommunane/ HFK/Kultur- og idrettsavdeling a og Frivillige Regionalavdeli organisasjonar/friluftsråda nga og Fylkesmannen Oppfølging av kommunale planar gjennom deltaking på planforum o.l. og gje innspel til planar som vert lagt på høyring. Kunnskapsfor midling knytt til nasjonale og regionale føringar. Skape gode faglege miljø og møteplassar på tvers av fagfelt Pågåande, men vil prioritere planarbeid sterkare. Pågåande, men vil prioritere planarbeid sterkare. Del av drifta Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1 138

139 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 36. Innsatsområde: Fysisk aktivitet D Sykkel VM kvar dag auke bruk av sykkel til rekreasjon, trening og framkomstmiddel Kommunane, HFK/kultur- og idrettsavdeling a HFK/Regionalavdelinga/Sam ferdselsavdelinga, Sykkelgruppa i Bergensprogrammet, Syklistenes Landsforening, Statens vegvesen, sykkelklubbar Samarbeid på tvers av dei ulike aktørane. Kjennskap og kunnskap om kvarandre sine prosjekt og planar, gjerne i form av møteplassar og felles satsingar. Tiltaka må leve også etter Samarbeid på tvers av dei ulike aktørane før, under og etter arrangementet. Tett på ulike prosjekt, møteplassar og felles satsingar. Vidareføring av samarbeid med ulike aktørar gjennom delprosjekt "arven etter sykkel VM" i Idrettscampus bergen med m.a. sykkelopplæringsprogra m, alle barn syklar og aktivitetsambassadørar i skular. Vidareføring av løyvingar til gode prosjekt gjennom tilskotsordning for folkehelse og sykkelvanar kr Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 36. Innsatsområde: Fysisk aktivitet 36. Innsatsområde: Fysisk aktivitet 37. Innsatsområde: Idrett E F A Vidareutvikle aktivitetar for grupper som treng særleg tilrettelegging Utvikle og tilgjengeleggjere fagkompetanse innan fysisk aktivitet Kommunane/f rivillige organiasjonar og friluftsråd Vidareutvikle eit breitt og variert idrettstilbod til barn og ungdom, m.a. Hordaland gjennom medverknad idrettskrets HFK/Kultur- og idrettsavdelinga HFK/Kultur- og idrettsavd, HiB, UiB, Helse Kommunane og frivillige Bergen organisasjonar Kommunane, HFK/Kulturog idrettsavd Samarbeid med kommunar og organisasjonar. Vere i dialog og dele erfaringar og kunnskap. Utvikle nye tilbod og samarbeid. Økonomisk Delta i/på og arrangere nettverk og relevante konferansar og kurs. Samarbeid på tvers. viktig med fokus på regionalt samarbeid Kompetanse og godt samarbeid på tvers Pågåande med statlege midlar frå Helse Bergen og fylkeskommunale midlar. Fleire årlege regionale arrangement for personar med nedsett funksjonsevne. Prosjekt knytta til Vidareføre og utvikle psykiatri og sykkel i samarbeid eksisterande og nye med Norges Cycleforbund region prosjekt. Særleg fokus vest. Nye prosjekt som del av på prosjekt knytt til Idrettscampus Bergen. Idrettscampus Bergen. Pågåande. Særleg kan nemnast Idrettscampus Bergen og den årlege Dialogkonferansen for idrett og friluftslivsfeltet. I tillegg er oppsøkande verksemd, synfaringar og rådgjeving viktige tiltak. Pågåande gjennom driftstilskot, prosjektstøtte, tilskot til aktivitet og anleggsutvikling. Vidareføre og utvikle eksisterande og nye prosjekt. Særleg fokus på prosjekt knytt til Idrettscampus Bergen der dette er eit særleg viktig innsatsområde. Det skal gjennomførast fleire konferansar i Bergen med nasjonal interesse. Vidareføre og utvikle eksisterande og nye prosjekt. Særleg fokus på prosjekt knytt til Idrettscampus Bergen. kr kr til Stiftinga Solhovden + kr 2 mill i tilskotsordning lavterskel fysisk aktivitet for barn og unge. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1 kr til konferansar/kompe tanse. Fylkesrådmannen har sett av kr til vidareutvikling av Idrettscampus Bergen, men ein moglegheitsstudie viser at det er behov for meir Fysisk midlar m.a. til aktivitet, dagleg leiar og idrett og delprosjekt. friluftsliv 1 kr (rammetilskot til Hordaland idrettskrets) Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1 139

140 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 37. Innsatsområde: Idrett B Inkludering av fleire personar med nedsett funksjonsevne og fleirkulturelle i idretten gjennom tilrettelagde arrangement og aktivitetar Kommunane og frivillige organisasjonar HFK/Kultur- og idrettsavd Kompetanse. Gode nettverk. Midlar til gjennomføring Pågåande ekstra satsing fram mot Landsturneringa i 2018 (arrangert i Hordaland). Pågåande samarbeidsprosjekt Aktiv saman, inkludering gjennom idrett og friluftsliv. Nye prosjekt knytt til Idrettscampus Bergen (Knutepunkt) Vidareføre og utvikle eksisterande og nye prosjekt. Særleg fokus på prosjekt knytt til Idrettscampus Bergen. kr av rammetilskotet til Idrettskretsen er øyremerka dette tiltaket. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 37. Innsatsområde: Idrett E Legge til rette for at unge lovande idrettsutøvarar og toppidrettsutøvarar får utvikle seg i lokalmiljøa/regionen, m.a. gjennom utdanning Olympiatoppe n Vest, HFK/Opplærin gsavdelinga, Kultur- og idrettsavdeling a Kommunane, høgskular/universitet Samarbeid på tvers av dei aktuelle partane. Gode modellar for tilrettelagt utdanning, testing og trening Pågåande; konferansar, temadagar, FoU, basistrening, fagleg oppfølging av utøvarar og trenarar, vidareutvikling av toppidrettslinene og idrettslinene i dei vidaregåande skulane er ein viktig del av dette tiltaket. Tildeling av 6 utviklingsstipend. Markering av VM og OL medaljørar. Idrettscampus Bergen vil styrke arbeidet med dette tiltaket. kr i Idrettscampus Bergen vil styrke arbeidet med dette tiltaket. driftsstøtte til OLT Vest til 6 utviklingsstipend Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 37. Innsatsområde: Idrett F Gje støtte til store nasjonale og internasjonale seniormeisterskap Kommunane, HFK/Kultur- og Hordaland idrettskrets, idrettsavd særforbund Utvikle tydeleg strategi jfr. innsatsområde 8, tiltak E Pågåande, i 2017 ga HFK støtte til ei rekke nasjonale og internasjonale meisterskap. Fylkestinget i desember vedtek tilskot til større nasjonale og internasjonale meisterskap. kr Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 38. Innsatsområde: Friluftsliv A Kartlegge og verdisette friluftsområder i alle kommunar i Hordaland innan 2018 Kommunane, HFK/Kultur- og idrettsavdeling a HFK/Regionalavdelinga, fylkesmannen, friluftsråda, FNF og turlaga Nettverkssaml ingar for deling av erfaringar og at resultatet av kartlegginga vert nytta som grunnlag i planarbeid. Vidareføring av HFK sin avtale med Bergen og Omland friluftsråd om å følge opp alle kommunar som ikkje har starta arbeidet i 2017 og Igangsett i 2014-statleg krav frå 2018 for å kunne søke om statleg medverknad til sikring av friluftsområder. 28 kommunar har fått tilskot. Mål om å få med dei siste 4 kommunane i 2018 og ev vidareføre arbeidet med å utvikle kommunale sti- og løypeplanar kr som 50% eigenandel for å løyse ut statlege midlar. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1 140

141 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 38. Innsatsområde: Friluftsliv C Styrke handheving av allemannsretten i strandsona HFK/Kultur- og idrettsavdeling a, regionalavdeli nga, kommunane Fylkesmannen Særs viktig oppgåve, krev ekstra ressursar og samordning med regionale og lokale styresmakter Ikkje starta Førebels ikkje prioritert. Vert å kome attende til. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 38. Innsatsområde: Friluftsliv 38. Innsatsområde: Friluftsliv D E Sikring, opparbeiding og drifting av friluftsområder i nærleiken av bustadsområde i tettstadar og byar Utvikle forvaltingsplanar for alle sikra friluftsområder i Hordaland Kommunane og friluftsråda Kommunane og friluftsråda HFK/Kultur- og idrettsavd og regionalavd, Fylkesmannen, FNF HFK/Kultur- og idrettsavd og Fylkesmannen Ulike tilskotsordinga r må sjåast i samanheng. Statlege midlar på post 78 tilrettelegging av friluftsområde r bør aukast God samhandling mellom kommunar, friluftsråd, fylkesmannen og HFK Gjennomført 3 seminar om sikring av friluftsområder i regi av Vestkystparken. Rådgjeving og høyringsfråsegner om forankring av friluftsområder i kommuneplanar juni 2017: nasjonal friluftskonferanse i Bergen i samband med Bergen og Omland friluftsråd sitt 80 års jubileum. Alle områder som det er søkt om midlar til tilrettelegging har hatt godkjente forvaltningsplaner. Sak i KURE i mars kvart år om prioritering av søknader om statleg medverknad og i april om tilrettelegging av friluftsområder. Gir rådgjeving og høyringsfråsegner om kor viktig det er å forankre friluftsområder i kommuneplanar. Krav om godkjend forvaltningsplan for å kunne søke om midlar til tilrettelegging av dei statleg sikra friluftsområda. HFK har rettleiingsplikt medan fylkesmannen godkjenner planane. Bergen og Omland friluftråd har fått støtte til eit forvaltningsverktøy som vil forenkle driftsarbeidet. Dette verktøyet skal bli tilbydd alle relevante aktørar. Del av drifta Driftsstilskot til friluftsråda kr mill, KIRU innstiller på post 30 statleg sikring av friluftsområder og kr 3.8 mill (post 78) Fysisk tilrettelegging av aktivitet, statleg sikra idrett og områder. friluftsliv 1 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1 141

142 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 38. Innsatsområde: Friluftsliv G Delta i nasjonalt prosjekt for merking og gradering av turløyper Kommunane, lag og organisasjonar, HFK/Kulturog idrettsavd Gjensidigestiftelsen, destinasjonsselskap, DNT, FL, Norsk Friluftsliv 7. desember 2016 blir det avgjort om det nasjonale turskiltprosjek tet i samarbeid med Gjensidigestift elsen blir vidareført Føresegner for spelemidlar til anlegg og fysisk aktivitet har opna opp for søknadar om merking og gradering av turløyper, men innretninga gjer at det Behovet for prioritering av vert vanskeleg å kunne merking og skilting er enno vidareføre stort. Jobbar kontinuerleg med å turskiltarbeidet fult ut få ned restansane på ikkje gjennom denne ferdigstilte prosjekt, og er kome ordninga. Såleis foreslår langt i arbeidet. Det var 28 fylkesrådmannen å søknadar i 2017 og 26 fekk vidareføre eigen tilsagn. tilskotsordning som ei overgangsordning mars 2019 skal det vere ein nasjonal stikonferanse i Bergen der avslutninga av det nasjonale turskiltprosjektet skal markerast. kr Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 38. Innsatsområde: Friluftsliv 39. Innsatsområde: Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv H A Utvikle eit breitt og variert friluftstilbod til barn og unge m.a. gjennom medverknad Friluftsorganis asjonar, kommunane HFK/Kultur- og idrettsavd Alle kommunar skal utarbeide og følgje opp plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Kommunane HFK/Kultur- og idrettsavd Eit godt samarbeid med regionale friluftsorganis asjonar, idretten og kommunar Statleg føresetnad for at kommunane kan søke spelemidlar til idrett og fysisk aktivitet Driftsstøtte til regionale friluftsorganisasjonar og prosjektstøtte gjennom ulike statlege og fylkeskommunale tilskotsordningar. Driftsstøtte til regionale friluftsorganisasjonar og prosjektstøtte gjennom ulike statlege og fylkeskommunale tilskotsordningar. KIRU gir høyringsfråsegner til Følge opp kommunar kommunedelplanar fysisk sitt arbeid med å aktivitet, idrett og friluftsliv. I utvikle, revidere og 2018 skal kommunar som skal ha følge opp plan for fysisk oppstart med aktivitet, idrett og revidering/rullering av sin plan få friluftsliv. tilbod om besøk av HFK saman med idretten og friluftsorg. etter modell frå Sogn og Fjordane. Auka fokus på kunnskapsgrunnlag knytta til behov og moglegheiter. kr i driftstilskot til friluftsorganisasjon ar Del av drifta Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 39. Innsatsområde: Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv B Fordele spelemidlar på basis av gjeldande anleggspolitikk i Hordaland HFK/Kultur- og idrettsavd Kommunane, Hordaland idrettskrets og Forum for Natur og Friluftsliv Stor godkjend søknadsmasse for å auke del av nasjonal fordeling av spelemidlane til Hordaland Pågåande. Med fokus på kunnskapsbasert anleggsutvikling Halde fram pågåande arbeid. 3- årig prosjektressurs i 50% frå 1. mars. kr 104 mill Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1 142

143 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 5.9 Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 39. Innsatsområde: Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 39. Innsatsområde: Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv D E Arbeide for at offentlege idrettsanlegg finansiert av spelemidlar skal vere gratis for barn og ungdom og ha fleksible opningstider Auka kompetanse og nettverk innan anleggsutvikling HFK/Kultur- og idrettsavd, Opplæringsav d, kommunane Hordaland idrettskrets Kommunane/ HFK/Kultur- og Frivillige organisasjonar, idrettsavd Kulturdep Forankre tilbodet til andre kommunar enn Bergen Imøtegå behov hjå kommunane og organisasjona ne Pågåande, m.a. pilotprosjekt med gratis bruk av fylkeskommunale gymsalar og tilskot til opne idrettsanlegg. Dialogkonferansen, kurs i nytt anleggsregister, kurs og studieturar eksternt og internt Halde fram pågåande arbeid Framleis fokus på ny kunnskap, utvikling og auka kompetanse Del av drifta + kr til gratis bruk av fylkeskommunale gymsalar Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 1 Sjåast i samanheng med 36 F kr kr til Fysisk aktivitet, konferansar/kompe idrett og tanse friluftsliv Endringar i busetnad og infrastruktur 2. innsatsområde: Arenautvikling infrastruktur B Prøve ut modellar for sambygging/samdrift av kyrkje, skule, kultur- og idrettsarenaer HFK/Kultur- og idrettsavdeling a/opplæringsa Den norske kyrkja, vd/økonomiav institusjonar, d, kommunane Kulturdepartementet, organisasjonar Fylkeskonferansen hadde fokus på itegrering og Lokale og anlægsfonden hadde innlegg med fokus på sambruk og å bygge for framtida Auka fokus på sambruk og å bygge for framtida Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2 Kunstrpod. og kunstformidli ng. OBS. Finansiering 2018 felt R 5.1 Endringar i busetnad og infrastruktur 1. Innsatsområde: Arkitektur: Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap G Styrke satsing på kunst i landskap og utvide ordninga for Kunst i offentlege rom HFK/Kultur- og idrettsavdeling Kommunane, KORO, a, Regionalavdeli nga, Samferdselsav delinga Hordaland kunstsenter, Kulturdep, Samferdselsdep, Statens vegvesen Region Vest, Fylkesmannen i Hordaland Involvere statens vegvesen Pågåande satsing, spesielt har det vore auka fokus på arbeid med kunst i offentlege rom og rutinane knytt til dette. Det har vore knytt både til Bybanekunstprosjektet, pilotprosjekt for å få kunstfagleg kompetanse inn i tidleg i prosjektfase i byggeprosjekt(åsane) og gjennom arbeid som vert gjort i høve prosjektstilling for Kunst i off. rom på Hordaland kunstsenter, m.a. ekstra tilskot til arkivoppbygging og formidling av tidlegare prosjekt og kunstnarar. Fortsett satsing på Bybanekunst i byggetrinn 4. Kulturavdelinga skal bruke større administrative ressursar på å følge opp kunstprosjekta knytt til avsettingar av midlar ved bygging og større ombygging. Ein må i løpet av dette året sjå korleis ein kan vere med på å sikre vidareføring av satsing på Kunst i off. rom på Hordaland Kunstsenter. Administrative ressursar, KUPmidlar og andre prosjektmidlar. Finanisering frå KORO, Bergensprogramme t og vedtekne Kunstrpod. og avsettingar i høve kunstformidli byggeprosjekt. Administrativ e ressursar, KUP-midlar og andre prosjektmidla r. Finanisering frå KORO, Bergensprogr ammet og vedtekne avsettingar i høve byggeprosjek ng 1 t. 143

144 5.1 Endringar i 2. innsatsområde: busetnad og Arenautvikling infrastruktur infrastruktur E Oppgradere eksisterande kulturbygg i lokalsamfunnet Kommunane, HFK/Kultur- og idrettsavdeling a Lag og organisasjonar Tilgjengelege midlar og auke i midlar. Desse tilskotsordning ane har fått reduserte rammer dei siste åra. Dette vil redusere handlingsrom og talet på framtidige prosjekt Sjå tiltak 29a, og 17b. Pågåande. Støtte gjennom tilskotsordninga til lokale kulturbygg (Spelemidlar). Sjå tiltak 29a, og 17b. Pågåande. Støtte gjennom tilskotsordninga til lokale kulturbygg (Spelemidlar) og kulturbygg med regionale funksjonar. I fylkesrådmannen sitt budsjettforslag for 2017 er samla tilskot til kulturbygg redusert med 5 mill. kr. til 9,5 mill. kr. Kunstrpod. og kunstformidli ng Spelemidlar og budsjetterte midlar til 1 kulturbygg. 5.2 Formidling og deltaking 5.2 Formidling og deltaking 3. Innsatsområde: demokrati og kulturkritikk 3. Innsatsområde: demokrati og kulturkritikk A B Bidra til å utvikle og støtte arenaer og miljø som fremjar kritisk tenking Utvikle samarbeid mellom kulturlivet, FoU og Media City Bergen HFK/Kultur- og idrettsavd FoU-miljøa, Litteraturhuset, Studentersamfunnet, media og relevante kunst- og kulturinstitusjonar, UiB, BAS, KHiB, kommunane, Midlar til å media, Galleri 3.14, støtte opp Hordaland Kunstsenter, under drift og HFK/Opplæringsavdelinga HFK/Kultur- og idrettsavd, opplæringsavd FoU-miljøa, kulturlivet,, regionalavd Media City Bergen aktivitetar Det må utviklast ein strategi internt for korleis dette tiltaket skal arbeidast med Sjå tiltak 30 a og 30 b. Tiltak som bygger opp under dette vert prioritert i fleire, ulike tilskotsordningar. Tiltaket er ikkje prioritert i 2017 frå HFK si side. Bergen Media City etablert. Vert evt å kome attende til Sjå tiltak 30 a og 30 b. Tiltak som bygger opp under dette vert prioritert i fleire, ulike tilskotsordningar og får støtte over HFK sitt kulturbudsjett. Situasjonen er no endra ved at Bergen Media City er i drift. Det må evt utviklast ein strategi internt i HFK for korleis dette tiltaket skal arbeidast med. Driftstilskot til institusjonar som fremjar kritisk tenking og prosjektilskot til enkelttiltak. Driftstilskot til institusjonar som fremjar kritisk tenking og Kunstrpod. og prosjektilskot kunstformidli til ng 1 enkelttiltak. Kunstrpod. og kunstformidli ng Formidling og deltaking 5.2 Formidling og deltaking 5.3 Verdiskaping 6. Innsatsområde: Nynorsk kulturstrategi 6. Innsatsområde: Nynorsk kulturstrategi 9. Innsatsområde: Kulturbasert næringsutvikling/ kulturnæringar B C D Auke andelen av nynorskproduksjonar i kunst- og kulturformidlinga i skulen Styrke Hordaland Teater som kunstinstitusjon og nynorskarena Støtte produksjons- og formidlingsmiljø for film på Vestlandet HFK/Kultur- og idrettsavdeling Kommunane, a kulturinstitusjonane Avhenger av kva som vert tilbydd/innsøk t frå kunstnarar HFK/Kultur- og idrettsavdeling a Kulturdepartementet HFK, Kulturog idrettsavdeling a Fylkeskommunane på Vestlandet, Vestnorsk filmsenter, Filmfondet FUZZ, Norsk filminstitutt Kontinuerleg fokus i prosessen med val av produksjonar. Pågåande oppgåve, både med fysisk ombygging og nyetablering. Teateret er i 17 etablert i sentrum, Logen teater. Dette har vore eit prioritert tiltak, og teateret har i 17 fått monaleg auka driftsmidlar. Dette skjer i hovudsak gjennom støtte til Vestnorsk filmsenter Dette skal forsatt ha fokus i val av produksjonar, og er opplyst som eit satsingsområde. Dette skal vere ei pågande satsing i det første driftsåret for Hordaland teater i Logen teater, m.a. gj satsing på utvikling av nyskriven norsk litteratur og dramatikk. Arealet skal utvidast. Dette skjer i hovudsak gjennom støtte til Vestnorsk Ingen Ingen økonomisk konserkvens - budsjetterte midlar Kunstrpod. og økonomisk konsekvens - budsjetterte til DKS / spelemidlar. kunstformidli ng midlar til DKS 1 / spelemidlar. Driftsmidlar frå HFK og Staten - auka/ekstra løyving. I budsjett for 2017 forslag om auke i støtte til Cinemateket. Kunstrpod. og kunstformidli ng 1 Kunstrpod. og kunstformidli ng 1 Driftsmidlar frå HFK og Staten. Driftsmidlar over budsjett 144

145 5.4 Samordning og samhandling 13. Innsatsområde: Verkemiddel og støtteordningar C Styrke og vidareutvikle kulturelt utviklingsprogram som kulturpolitisk verkemiddel HFK/Kultur- og idrettsavd Kunst- og kulturaktørar, kommunane, FoU-miljøet Dette føreset fortsatt auke i løyving til programmet KUP er revidert og knytt tettare opp mot kulturplanen. Idrett- og friluftsliv er innlemma i ordninga. Dette har ført til ei styrking med frå Sjå også tiltak 4A. Ordninga forsetter i 2018, og ein vil sjå på retningsliner og innretting for å enda betre kome i møte behova og utviklingspotensialet. Kulturelt utviklingsprogram hadde eit budsjett på 6,5 mill. kr i 2017 Kunstrpod. og kunstformidli ng 1 Midlar over budsjett. 5.5 Kulturminneve 22. Innsatsområde: rn og museum Tradisjonsuttrykk 5.7 Kunstproduksj on og kulturformidli ng 26. Innsatsområde: Vegen inn i kunstog kulturlivet A A Vidareføre satsinga på tradisjonsmusikk og - dans Styrke estetiske fag i skulen m.a. gjennom vidareutvikling av SamSpel Hordaland HFK/Kultur- og idrettsavdeling a, musea, Ole Bull akademiet, UiB HFK/Kultur- og idrettsavd HFK/Opplæringsavdelinga, Bergen kommune, HiB, Høgskulen Stord Haugesund HSH, UiB, Fylkesmannen i Hordaland, Norsk kulturskoleråd - Hordaland Det er mange partnarar som kvar har stort arbeidspress og er inne i komplekse endringsprose ssar Pågande. m.a. vidareføring av folkemusikarordninga, folkemusikkstipend og løyvingar frå Kulturelt Utviklingsprogram til Hardingfela.no sitt prosjekt for folkedans i Hordaland. Samspelprosjektet avslutta med rapport i regi av HFK og Høgskolen på Vestlandet. Vil fortsetje. m.a. gjennom vidareføring av folkemusikarordninga, folkemusikkstipend og kr til løyvingar frå Kulturelt Utviklingsprogram til Hardingfela.no sitt prosjekt for folkedans i Hordaland. hardingfela.no og folkemusikkstipend på kr i Kunstrpod. og budsjettet, i tillegg kunstformidli til KUP-støtte. Bruk av administrative ressursar Budsjetterte drifstmidlar og evt prosjektmidla ng 1 r. Kunstrpod. og kunstformidli ng Kunstproduksj on og kulturformidli ng 26. Innsatsområde: Vegen inn i kunstog kulturlivet B Utarbeide strategisk plan for Hordaland fylkeskommune si kunstog kulturformidling i skulen HFK/Kultur- og idrettsavd/op plæringsavd Kommunane, Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningssektøren 2017 Er i oppstartsfasen haust 17. Skal ferdigstillast våren 2018 Administrative ressursar Kunstrpod. og kunstformidli ng 1 Administrativ e ressursar. 5.7 Kunstproduksj on og kulturformidli ng 26. Innsatsområde: Vegen inn i kunstog kulturlivet C Etablere forpliktande samarbeid mellom Ungdommens kulturmønstring, kulturskulen, kulturaktørar og Hordaland fylkeskommune si kunstog kulturformidling i skulen HFK/Kultur- og idrettsavdeling a og Opplæringsav d Kommunane, Norsk Kulturskuleråd, kulturaktørar Det jobbast kontinuerleg med utvikling av UKM som ungdomspolitisk tiltak, med fagleg og økonomisk styrking. Det jobbast kontinuerleg med utvikling av UKM som ungdomspolitisk tiltak, med fagleg og økonomisk styrking. I 2018 vil fylkesfestivalen gå føre seg i Kvinherard, der lokal kulturskule ol er engasjert i avviklinga av arrangemenentet. Det var underskive ein nasjonal samarbeidsavtale haust 17, og denne vil verte m.a auke i budsjett impelentert på regionalt for UKM med 150 og lokal plan i kroner i Kunstrpod. og kunstformidli ng 1 Administrativ e og budsjetterte ressursar. 145

146 5.7 Kunstproduksj on og kulturformidli ng 26. Innsatsområde: Vegen inn i kunstog kulturlivet D Styrke kunst- og kulturinstitusjonane sitt fokus på ungdom som publikum og kulturbrukar HFK/Kultur- og idrettsavd, Kunst- og kulturinstitusj onane, Kultur Vest Kommunane Pågande. Etter revidering av tilskotsordningane i tråd med planen har dette fått sterkare fokus, og det er m.a. løyvd midlar gjennom KUP til fleire prosjekt som bygger opp under dette tiltaket. Tiltak som bygger opp under dette vert prioritert i fleire, ulike tilskotsordningar. Gjennom ulike tilskotsordningar Gjennom Kunstrpod. og ulike kunstformidli tilskotsordnin ng 1 gar 5.7 Kunstproduksj on og kulturformidli ng 27. Innsatsområde: Kunstløft Det profesjonelle kunstfeltet A Institusjonane: Systematisk og målretta styrking i høve drift, investering og infrastruktur HFK/Kultur- og idrettsavd, kunstinstitusjo nane Kulturrådet/Kulturdep, kommunane, private aktørar Synleggjere dei utfordringane dei profesjonelle institusjonane har regionalt og nasjonalt Er kontinutering i fokus, men har vore vanskeleg å oppnå då dei økonomiske ramane har vore tronge. Er kontinutering i fokus, men vil vere vanskeleg å oppnå då dei varsla økonomiske ramane er Sjå satsingar i tronge. budsjett for Kunstrpod. og kunstformidli ng 1 Sjå budsjett for Kunstproduksj on og kulturformidli ng 27. Innsatsområde: Kunstløft Det profesjonelle kunstfeltet B Det frie profesjonelle feltet: Styrke vilkåra for kunstproduksjon gjennom kunstnarar, prosjekt og produksjonslokale, med utgangspunkt i eigenarten til den einskilde kunstform HFK/Kultur- og idrettsavd, kunst- og kulturaktørar Kommunane, HFK, Kulturrådet Pågande. Etter revidering av tilskotsordningane i tråd med kulturplanen har dette fått sterkare fokus. Arbeid med å kartlegge og realisere Sentralbade som scenekunsthus. Etter revidering av tilskotsordningane i tråd med kulturplanen har dette fått sterkare fokus, m.a. i ordninga Prosjekttilskot; kunst og kultur profesjonell og KUP. Då det er lite vekst i dei økonomiske ramene og strame budsjett for 2018 er det begrensa kva tydelege løft ein kan få til, ma. når det gjeld lokale. Sjå satsingar i budsjett for Det er lagt inn auke i tilskotsordninga til profesjonell kunst, og lagt betre til rette for å gje tilskot til kunstproduksjon gjennom omlegging av søknadsordningane Kunstrpod. og. Elles avgrensa av kunstformidli budsjett. I stor grad gjennom prosjekttilsko tsordningar til profesjonell kunst. Elles avgrensa av ng 1 budsjett. 5.7 Kunstproduksj on og kulturformidli 28. Innsatsområde: ng Amatørkultur A Styrke organisering, kompetanse og samhandling på amatørkulturfeltet HFK/Kultur- og idrettsavd Kommunane, Kunst- og kulturinstitusjonane i Hordaland, frivillige organisasjonar i kulturlivet Pågåande gjennom ulike stønadsordningar. Dialogmøte/rapporteringsmøte med fleire av nettverksorgansisasjonane vår Dette er prioirtert både i tilskotsordninga Prosjekttilskot; kultur amatør og KUP. Dette intitativet må også ligge m.a. i dei fylkesfemnande Gjennom ulike søknadsordningar nettverksorganisasjonan og driftsstilskot til Kunstrpod. og e - som får støtte over HFK sitt kulturbudsjett. nettverksorganisasj onar kunstformidli Gjennom ulike søknadsordni ngar og driftsstilskot til nettverksorga ng 1 nisasjonar 5.7 Kunstproduksj on og kulturformidli 28. Innsatsområde: ng Amatørkultur Museum og kulturm.vern C Legge forholda til rette for effektiv og tilpassa utnytting av arenaer og kulturhus for lokal amatørkultur HFK/kultur- og Kunst- og idrettsavdeling kulturinstitusjonane, a, kommunane frivillige organisasjonar i kulturlivet Sjå også innsatsområde 2B Arenautvikling- og infrastruktur Tilskot kulturhus Tilskot kulturhus og Kunstrpod. og disponible pr kunstformidli osjekttilskots ng 1 midlar 146

147 5.3 Verdiskaping 11. Innsatsområde: Kulturbasert næringsutvikling/ kulturnæringar G HFK, Kultur- Styrke og kulturminnevernet som idrettsavdeling grunnlag for verdiskaping a, regionalavd Kommunane, privat sektor, reiselivet, musea Vedtak og føringar i regionaliseirng sprosessen Prosjekta har fulgt planlagt progresjon. Kystpilegrimsleia skal ha opning sommaren 2018, fleire kommunar har fullført arbeid med kulturminneplan i Etablere verdiskapingsprosjket saman med Sogn og Fjordane og Rogaland om reiserute med opplevingar i det vestnorske kraftlandskap. Kystpilegrimsleia kr for Søkjar om i medfinansirering frå Riksantikvaren for prosjekt om opplevingar i vestnorsk kraftlandskap i Administrative ressursar. Museum og kulturm.vern Kulturminneve 15. Innsatsområde: rn og museum Dokumentasjon A Utarbeide retningslinjer, gjere tilgjengeleg og formidle dokumentasjon av kulturminne HFK/Kultur- og Kommunane, idrettsavdeling Fylkesmannen, UiB, a Riksantikvaren Økonomi og teknologi Hordaland fylkeskommune har i 2017 fått utført dokumentasjon av Valen kraftverk og denne vert formidla digitalt på / Samarbeid med NVE og NVIM om nasjonal konferanse i Tyssedal om dokumentasjon av norsk vasskraft. Bruk av administrative ressursar. Kulturminneplanar i kommunane: 1 mill. Museum og kr kulturm.vern Kulturminneve 15. Innsatsområde: rn og museum Dokumentasjon C HFK/Kultur- og Fullføre lokale idrettsavdeling kulturminneregistreringa a, r kommunane Riksantikvaren Gjennomført kurs i nye Askeladden for tilsette i kommunane i august. Støtte kommunane sitt arbeid gjennom rettleiing og tilskot Bruk av administrative ressursar Museum og kulturm.vern Kulturminneve 16. Innsatsområde: rn og museum Museumsløft A Styrke musea i høve drift og investering HFK/Kultur- og idrettsavdeling a Staten, kommunane, private Få gjennomslag for auke i driftsbudsjett frå dei ulike forvaltingsnivå a og tilskotsordning ar som støttar opp under musea sine satsingar Museumssektoren er prioritert på budsjettet for kulturavdelinga. Evaluering av museumsreforma ligg føre. Den synleggjer musea si økonomiske utvikling. Ei gruppe av museumsleiarar/admini strasjon skal arbeide med statistikk/tal som grunnlag for dialog med stat og kommunar om medansvar og framtidig finansieringsmodell. Lønns- og prisvekst for musea på budsjettet i Bruk av administrative ressursar, dei ulike regionale tilskotsordningane Museum og kulturm.vern Kulturminneve 16. Innsatsområde: rn og museum Museumsløft B Vidareføre satsing på tematiske og regionale ansvarsmuseum og hovudtema i Regional plan for museum HFK/Kultur- og Kommunane, musea, Norsk idrettsavdeling kulturråd, a Kulturdepartementet Gode prosjektsøkna der og satsingar frå musea Tilskot i Museumsløft 2017 vart politisk vedteke Museumsløft mill. kr Museum og kulturm.vern 1 147

148 5.5 Kulturminneve 16. Innsatsområde: rn og museum Museumsløft D Styrke Bevaringstenestene og musea si samlingsforvalting HFK/Kultur- og idrettsavdeling a Kommunane, musea Gode prosjektsøkna der frå musea til tilskotsordning a Museumsløft Arbeid med nytt fellesmagasin har pågått i Prosjektet vert ikke ferdigstilt i Orientering i politisk sak i oktober. Museumsløftet; kartlegging av vedlikehaldsbehov for bygg i utvalgte museum i Hordaland. Museumsløft mill. kr. Museum og kulturm.vern Kulturminneve 16. Innsatsområde: rn og museum Museumsløft 5.5 Kulturminneve 16. Innsatsområde: rn og museum Museumsløft Innsatsområde: Kulturminneve Kulturminne som rn og museum ressurs E F A Evaluering av museumsreforma i Hordaland Etablere faste samarbeidsordningar mellom musea og skulane Utarbeide planar for skjøtsel og formidling av prioriterte kulturminne i alle kommunar HFK/Kultur- og idrettsavdeling a Kommunane, musea Musea, HFK/kultur- og idrettsavdeling a, Opplæringsav delinga, kommunane Staten HFK/Kultur- og idrettsavdeling Kommunane, dei regionale a ansvarsmusea Aktiv deltaking frå aktørane som får tilsendt spørreskjema frå leverandør At dei ulike partane let seg engasjere Kommunane leverer inn gode søknader til BARKordninga. Kommunane følger opp tiltaksdelen i kulturminnepl anane Evaluering av museumsreforma i Hordaland vart gjennomført i 2017 og rapport handsama i Fylkestinget i oktober. Tiltaket vert å kome attende til i handlingsprogrammet for Dette er pågåande arbeid gjennom BARK-ordninga. Fleire dialogmøte med Fylkesmannen, kommunen og eigarane om forvaltingsplan for Havrå er gjennomført i Administrasjonen skal i 2018 utarbeide grunnlag for satsingar med fokus på organisering og styrking frivilligheita. Musea skal vurdera ytterlegare konsolideringar. Pågåande arbeid med ny forvaltingsplan for Havrå som grunnlag for skjøtselsplan. Anbodsdokument skal utarbeidast. Tidlegare løyving på kr, sjå PS 20/2015. Museum og kulturm.vern 1 Museum og kulturm.vern 1 Tilskotsordninga BARK kr i budsjettforslag Statsmidlar til freda kulturminne, kulturmiljø og landskap vert nytta Museum og til Havrå. kulturm.vern Innsatsområde: Kulturminneve Kulturminne som rn og museum ressurs B Vidareutvikle kompetanse om vern gjennom bruk HFK/Kultur- og idrettsavdeling Kommunane, musea, a næringaktørar At filmane når ut til dei aktuelle brukargruppar. Dette føreset god informasjon om tiltaket Pågåande. Ferdigstille film som formidler korleis forvalte verneverdige bygg kr, løyvd i 2016, sjå PS 136/2016, bruk av administrative ressursar Museum og kulturm.vern 1 148

149 Innsatsområde: Kulturminneve Kulturminne som rn og museum ressurs C Etablere støtteordning for drift av verna fartøy HFK, kommunar, stat Kulturminnevern- og fartøyvernorganisasjonar Gjennomført og i drift I drift Tilskotsordninga drift av verna fartøy har i budsjettforslag for 2017 auke frå kr til 1 mill. kr. som følge av statleg Museum og medfinansiering kulturm.vern Kulturminneve 19. Innsatsområde: rn og museum Verdsarv A Etablere verdsarvråd på Bryggen Klima- og miljødepartem entet, Riksantikvaren Museum Vest, Bymuseet i, HFK, Bergen kommune Bergen, eigarar, Bergen og Hordaland turlag Fleire dialogmøter med Riksantikvaren og Sak om etablering av verdsarvråd for Bryggen Bruk av Byantikvaren om ny organiserng skal til politisk administrative av verdsarvstaden Bryggen handsaming ressursar. Museum og kulturm.vern Kulturminneve 19. Innsatsområde: rn og museum Verdsarv 5.5 Kulturminneve 19. Innsatsområde: rn og museum Verdsarv 20. Innsatsområde: 5.5 Lokalt Kulturminneve kulturminnevern og rn og museum museum A 20. Innsatsområde: 5.5 Lokalt Kulturminneve kulturminnevern og rn og museum museum B B C Etablere verdsarvsenter på Bryggen Utvikle samarbeid mellom internasjonale og nasjonale forskingsmiljø og verdsarvsentra Utarbeide kommunedelplanar for kulturminnevern Klima- og miljødepartem entet, HFK, Bergen kommune Museum Vest, Bymuseet i Bergen, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private gårdeierforening HFK/Kultur- og idrettsavdeling a v Gjennomført HFK/Kultur- og idrettsavd, kommunane Musea, Riksantikvaren, frivillige lag og organisasjonar HFK/Kultur- og Styrke ordninga med idrettsavdeling bygningsvernkonsulentar a Kommunane, musea Kommunane må ha personell til å gjennomføre oppgåva. Planen må integrerast i kommuneplan en og dei vedtak som vert gjort Behov for harmonisering av ny og gamal ordning. Behov for å synleggjere dei samfunnsmess ige verknadene av ordninga Rapport om Verdensarvsenter for Bryggen i Bergen er poltisk handsama. Oversikt over eksisterande formidling av verdsarvstaden er gjennomført. Ein har arbeidd godt med prosjektet. Fleire kommunar er klar med kulturminneplan i 2017: Austrheim, Kvam. Workshop i februar med bygningsvernkonsulentar og andre aktuelle aktørar. Diskusjon rundt korleis ein kan dra nytte av kvarandre. Vidare oppfølging naudsynt. Bryggen Museum Vest, Bymuseet i Bergen og Stiftelsen Bryggen skal utarbeide søknad om hovudprosjekt. Oppstart av regional tilskotsordning for å styrke kommunane sin planmessige oppfølging av prioriterte, bevaringsregulerte bygningar i privat eige. NIKU skal levere rapport om evaluering av bygningsvernordninga i 2018 Bruk av administrative ressursar. Bruk av administrative ressursar 1 mill. kr til vidareføring av satsinga i Framlegg om styrking av tilskot til verna kulturminne i Hordaland med 1. mill. kr. i kr til evaluering (fondsmidlar). Museum og kulturm.vern 1 Museum og kulturm.vern 1 Museum og kulturm.vern 1 Museum og kulturm.vern 1 149

150 Kulturminneve Kulturminneforvalti rn og museum ng Kulturminneve Kulturminneforvalti rn og museum ng Kulturminneve Kulturminneforvalti rn og museum ng Kulturminneve Kulturminneforvalti rn og museum ng 5.5 Kulturminneve 22. Innsatsområde: rn og museum Tradisjonsuttrykk 5.5 Kulturminneve 22. Innsatsområde: rn og museum Tradisjonsuttrykk A B C D B C Prioritere oppdatering av kulturminnedatabasar og HFK, tilstandsregistrering av freda kulturminne Universitetsm useet i Bergen Riksantikvaren Etablere regional tilsynsordning for freda kulturminne og oppfølging av eigarar Prioritere tidleg og god dialog med kommunar og planfremjarar Utvikling av nye metodar for arkeologisk registering Vidareutvikle tradisjonelle handverk Etablere bygningsvernsenter for etter- og vidareutdanning av handverkarar HFK, musea, Universitetsm useet i Bergen Kommunane HFK/Kultur- og idrettsavd HFK, Universitetsm useet i Bergen Kommunane, planfremjarar Frigjering av arbeidskapasit et Administrativ rutine med regelemessig tilstandsregistrerin g etablert. Pågåande Administrativ rutine med regelemessig tilstandsregistrerin g etablert I drift Ein er avhengig av tidleg og god dialog mellom partane. Avhengig av gode rutinar internt Gjennomført I drift Mangel på løyving til programvare og utstyr HFK/Kultur- og idrettsavd HFK/Kultur- og idrettsavd, Vestnorsk kulturakademi, musea Korleis bygningsverns enteret Hardanger og Voss kan utviklast og få føreseielege økonomiske rammer Kontakt og samarbeid med frivillig sektor/metallsøkjarar etablert i Bygningsvernsenteret har økonomiske utfordringar Dialog med bygningsvernsenteret om korleis tiltaket kan utviklast i framtida. Ca i tilskot til tilstandsvurdering f rå Riksantikvaren i Bruk av administrative Museum og ressursar. kulturm.vern 1 Bruk av administrative ressursar. Bruk av administrative ressursar Bruk av administrative ressursar. Auke i driftstilskot til Oselvarverkstaden på kr i Bygningsvernsenter et må søkje aktuelle tilskotsordningar. Museum og kulturm.vern 1 Museum og kulturm.vern 1 Museum og kulturm.vern 1 Museum og kulturm.vern 1 Museum og kulturm.vern Kulturminneve 22. Innsatsområde: rn og museum Tradisjonsuttrykk D Ivareta tekstilarven HFK, musea, KHiB Vert å kome attende til i handlingsprogrammet for 2019 Museum og kulturm.vern Kulturminneve 22. Innsatsområde: rn og museum Tradisjonsuttrykk E Ivareta tradisjonsuttrykk i kystkulturen Musea Vert å kome attende til i handlingsprogrammet for 2019 Museum og kulturm.vern Kulturminneve 22. Innsatsområde: rn og museum Tradisjonsuttrykk F Styrke vidaregåande opplæring i tradisjonshandverk HFK/Kultur- og idrettsavdeling a/opplæringsa vd Vert å kome attende til i handlingsprogrammet for 2019 Museum og kulturm.vern 1 150

151 5.1 Endringar i busetnad og infrastruktur 5.1 Endringar i busetnad og infrastruktur 1. Innsatsområde arkitektur: Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap 1. Innsatsområde arkitektur: Urbanisering, stadutvikling, bygningar og landskap D H Dokumentasjon av landskapstypar og utval av viktige HFK/Kultur- og kulturhistoriske landskap idrettsavdeling i Hordaland a Styrke formidlinga av landskap og arkitektur i skulane og på musea Kommunane, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Hordaland Arbeid med Riksantikvaren sin bystrategi gjennomført i HFK/Kultur- og idrettsavdeling a, Opplæringsav d Kommunane, BAS, KHiB, Kulturdepartementet, musea, skulane i fylket Vert ikkje prioritert i Innspel til Riksantikvaren sin komunestrategi. Bruk av administrative ressursar Museum og kulturm.vern 2 Museum og kulturm.vern Samordning og samhandling 11. Kulturregion Vestlandet 5.5 Kulturminneve 15. Innsatsområde: rn og museum Dokumentasjon C B Utvikle forsking og formidling om Vestlandet og Norsjøområdet si internasjonale historie Dokumentere kulturminnetilstanden i Hordaland HFK/Kultur- og idrettsavd/op plæringsavd UiB/FoU-miljøa, Bergen kommune/kommunane, Vestlandsrådet, private aktørar HFK/Kultur- og idrettsavdeling a, kommunane Kostra, Riksantikvaren, forskingsmiljø Satsing på digital formidling gjennom nettportalen Grind og vestnorsk kystlandskap, Nordhordland Biosfæreområde. Igangsatt arbeid med digital kartfesting av ikkjefreda kulturminne av regional eller nasjonal interesse, delfinansiert gjennom tilskot til arbeidstrening frå NAV. Satsing på digital formidling vert vidareført Digital kartfesting av ikkjefreda kulturminne av regional eller nasjonal interesse. Oppstart av Regional plan for naturog kulturminneressursar. Bruk av administrative ressursar Bruk av administrative ressursar. Museum og kulturm.vern 2 Museum og kulturm.vern Kulturminneve 16. Innsatsområde: rn og museum Museumsløft 18. Innsatsområde: 5.5 Utvalde Kulturminneve kulturminnekategor rn og museum iar A 5.5 Kulturminneve 19. Innsatsområde: rn og museum Verdsarv 5.5 Kulturminneve 19. Innsatsområde: rn og museum Verdsarv C D E Utarbeide fellesskapsløysingar innan IKT, magasin, arkiv, publikumsutvikling og fotografi, jmf Regional plan for museum Utarbeide regionale bevarings- og formidlingsprogram for dei felta som er løfta fram i planen Utvikle verdsarven som ressurs for reiseliv og friluftsopplevingar HFK/Kultur- og idrettsavdeling a Musea, kommunane HFK/Kultur- og idrettsavdeling a, musea Kommunane, frivillig sektor Vert å kome attende til. Sogn & Fjordane HFK/Kultur- og fylkeskommune, idrettsavd/regi kommunane, næringsliv, lag onalavd, kommunane og organisasjonar, Bergen og Hordaland turlag Moglegheitstudie for Stalheim som portal til verdsarven gjennomført i 2017 av Voss kommune i samarbeid Hordaland fylkeskommune. Utarbeide strategi for bevaring og formidling Bergen Byarkiv/UiB/St av Verdas dokumentarv i atsarkivet i HFK/Kultur- og idrettsavd, Hordaland Bergen Bymuseet i Bergen Vert å kome attende til. Bruk av administrative ressursar Moglegheitsstudie for Verdsarv Stalheim kr i Bruk av administrative ressursar. Museum og kulturm.vern 2 Museum og kulturm.vern 2 Museum og kulturm.vern 2 Museum og kulturm.vern 2 151

152 20. Innsatsområde: 5.5 Lokalt Kulturminneve kulturminnevern og rn og museum museum C Etablere ordningar for å styrke frivillig sektor og nye samarbeid om kulturarv Deltaking på dialogmøter HFK, kommunane Lag og organisasjonar mellom musea og frivillig sektor Arbeid med nye ordningar vert vidareført i Sunnhordland museum prosjekt "Nettverk maritim historie - museumssamarbei d med lokale aktørar" kr. Bruk av administrative Museum og ressursar. kulturm.vern Innsatsområde: 5.5 Lokalt Kulturminneve kulturminnevern og rn og museum museum D 20. Innsatsområde: 5.5 Lokalt Kulturminneve kulturminnevern og rn og museum museum E Samarbeid mellom regionale museum og Universitetsmuseet i Bergen om formidling av arkeologisk materiale HFK/Kultur- og idrettsavdeling a, Universitetsm useet i Bergen, UiB, musea Kommunane 2016 Vert å kome attende til. Styrke rekrutteringa til fartøyvernet gjennom HFK/Kultur- og systematisk kontakt med idrettsavdeling maritim utdanning og maskinistorganisasjonar a, musea, frivillig sektor Kommunane, maritime brukargrupper. utdanningsinstitusjonar 2017 Tilskotsordninga til forvaltning og drift av verna fartøy etablert og legg vekt på i kva grad drifta kjem ålmenta til gode, styrkar rekrutteringa, aukar mangfaldet og tilgang for ulike Museum og kulturm.vern 2 Museum og kulturm.vern Kulturminneve Kulturminneforvalti rn og museum ng E Utarbeide sektorvise verneplanar for fylkeskommunal eigedom HFK/Kultur- og idrettsavd/sa mferdselsavd/ Økonomiavd Kommunane Vert å kome attende til. Museum og kulturm.vern 2 152

153 REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Sveinung Klyve Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for kultur, idrett og regional utvikling 154/ Fylkesutvalet Forslag til endring i vassforskrifta og naturmangfaldlova - fråsegn Samandrag Klima- og miljødepartementet (KLD) har sendt på høyring framlegg til endringar i vassforskrifta og naturmangfaldlova, i brev datert Det vert foreslått; at vassforvaltningsplanane ikkje lenger skal vedtakast som regionale planar etter plan- og bygningslova. Dei fylkeskommunane som i dag er vassregionmynde skal ikkje lenger ha nokon formell rolle i arbeidet. at utvalde fylkesmenn får ansvaret for å koordinere det førebuande regionale arbeidet, medan Miljødirektoratet i samråd med andre direktorat som er påverka av saka, utarbeider og har ansvaret for høyring av oppdaterte vassforvaltningsplanar, og over sender tilråding til Klima- og miljødepartementet. at naturmangfaldlova erstattar plan- og bygningslova som ein av dei tre heimelslovene for vassforskrifta. einskilde justeringar for å bringe vassforskrifta meir i samsvar med vassdirektivet. Lov- og forskriftsendringane er foreslått å tre i kraft frå Høyringsfristen er Økonomi: Fylkeskommunen sitt arbeid med vassforskriftarbeidet har vore dekka av statlege midlar som no er foreslått å gå til fylkesmannen. Klima: Framlegget vil truleg gje noko dårlegare vassforvaltingsplanar og difor noko dårlegare klimatilpassing. Folkehelse: Framlegget vil truleg gje vassforvaltingsplanar med dårlegare lokal forankring og dårlegare brukskvalitet på vassførekomstane. Regional planstrategi: I regional planstrategi er dette ein regional plan som skal rullerast. Om framlegget vert vedteke vert ikkje denne planen aktuell for fylkeskommunen lenger. Forslag til innstilling 1. Hordaland fylkeskommune støttar ikkje endringane i vassforskrifta om at det no vert lagt opp til statleg over styring og «avpolitisere» vassforvaltinga. Eksisterande organisering sikrar politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltaking. 2. Evalueringar av arbeidet med vassforvaltinga konkluderer med at fylkeskommunane har gjort ein god jobb til ein låg kostnad utifrå dei rammer og føringar frå departementet, som var lagt til grunn for arbeidet. Hordaland fylkeskommune ser ikkje nytten av å endra dette som fungerer. 3. At ein tek bort vassforvaltingsarbeidet frå plan- og bygningslova er uheldig. Plan- og bygningslova er ein godt eigna, felles reiskap som balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige omsyn for Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

154 Side 2/6 samfunnet sitt samla behov. Planprosessane er demokratiske, og sikrar at alle påverka partar deltek aktivt både i planfase og oppfylging. 4. Forskriftsendringa utfordrar Stortinget sin intensjon om at regionreforma skal styrkje regionen si rolle som samfunnsutviklar. Det er uheldig at endringar i vassforvaltingsarbeidet vert foreslått før regjeringa sitt ekspertutval med frist til , får gjort sine vurderingar av nye oppgåver til regionane. 5. Noko av grunngjevinga for endring i vassforskrifta er at det i dei neste planperiodane berre skal føretakast mindre endringar av eksisterande planar. Erfaring frå rollen som vassregionmynde tilseier at det er eit relativt stort etterslep på både innhenting av kunnskap, overvaking og forankring av tiltak. Hordaland fylkeskommune er bekymra for at det no vert lagt opp til eit for lågt ambisjonsnivå når det kjem til å nå målet for våre vassressursar. 6. Det vil svekke arbeidet at det ikkje lenger skal være ein lovfesta samordningsarena regionalt (vassregionutval). Ved å fjerne denne, er det ein risiko for at vassforvaltingsarbeidet blir meir sektorisert og fragmentert, medan målet er heilskaplege og sektorovergripande planar. 7. Det er uheldig at plan- og bygningslova sin heimel om at statlege etatar og kommunane har rett og plikt til å delta i planlegginga fell bort. Det er uklart kva juridisk verknad ein plan heimla i naturmangfaldlova vil ha. Dette kan medføre risiko for at både kommunar og sektormynde i større grad vil distansere seg frå aktiv deltaking. Hordaland fylkeskommune er også bekymra for at mindre medverknad og eigarskap til vassforvaltingsplanane kan føre til at ein ikkje oppnår vassforskrifta sitt mål om god økologisk vasskvalitet. 8. Arbeidet i vassområda har etablert gode samarbeidsformer som er viktige å vidareføre. For å sikre lokal forankring må staten framleis gå inn med finansiering av vassområda si drift. Det er brukt mykje tid og ressursar på å byggje opp kunnskap og kompetanse lokalt. Dette er noko ein må ta vare på. 9. Hordaland fylkeskommune har teke på seg økonomiske forpliktingar i samband med oppfølgjing av arbeidet i vassområda og som vassregionmynde. Desse må det kompenserast for. 10. Dersom vassforskrifta skal endras må den innehalde ein overgangsperiode og ikkje tre i kraft før neste planperiode frå Den planlagde datoen er altfor kort tid. KLD skriver i sitt forventningsbrev til fylkeskommunane for 2018, datert , at regjeringa er avhengig av at miljøpolitikken inngår i andre sektorar sine prioriteringar for å nå nasjonale mål, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vidare skriv KLD at som ansvarleg for regional planlegging etter planog bygningslova, og den viktigaste utviklingsaktøren regionalt, har fylkeskommunen ein sentral rolle i å vege ulike interesser mot kvarandre innanfor ramma av den nasjonale arealpolitikken, der sikring av friluftsområde, heilskapleg vassforvaltning og det å ivareta vassdrags- og kystnatur er viktige element. Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør, regional utv. Lenkje til høyringsside på KLD: Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. 154

155 Side 3/6 Fylkesrådmannen, Fakta EU sitt rammedirektiv for vatn vart vedteke i 2000, og innført i norsk lovgiving gjennom vassforskrifta i Føremålet med vassforskrifta er å sikre godt vassmiljø og bærekraftig bruk av vassressursane. Vassforvaltinga skal vere basert på nedbørsfelt, på tvers av geografiske og administrative grenser. Noreg er inndelt i 11 vassregionar, og sidan 2010 har ein fylkeskommune i kvar vassregion vore vassregionmynde. Hordaland fylkeskommune er vassregionmynde i vassregion Hordaland. Vassregion Hordaland er vidare delt inn i 5 vassområde. Vassforskriftsarbeidet fylgjer syklusar på seks år, og førre planperiode var i Regionale vassforvaltningsplanar for alle vassregionane vart vedtekne i fylkestinga i 2015 og godkjent av Klima- og miljødepartementet i Vi er nå inne i planperiode , der gjeldande planar skal følgjast opp og gjennomførast samstundes som ferdig rullerte og oppdaterte planar skal føreliggje i Framlegget til endringar i vassforskrifta KLD skriv i høringsdokumentet at departementa sitt framlegg til endringar først og fremst er grunngjeve i erfaringane frå arbeidet med gjeldande planar. Utarbeiding av planar etter plan- og bygningsloven, med utvalde fylkeskommunar som vassregionmynde, var omfattande, omstendelege og ressurskrevjande. For neste planperiode skal det berre skje ei revidering og oppdatering av dei vedtekne planane. Dette vil seie ein mindre omfattande prosess enn for utarbeidinga av dei første planane. Departementa meiner at gjeldande vassforvaltningsplanar best kan forenklast ved at planane ikkje lenger vert vedteke som regionale planar etter plan- og bygningsloven. Departementa viser til at det i retningslinjene for oppgåvefordeling i «St. meld nr.22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver» vert slått fast at staten bør ha ansvaret for oppgåver som gjer krav på sentrale avgjerder, og som føreset nasjonal heilskap for god oppgåveløysing. Departementa meiner at arbeidet etter vassforskrifta er eit eksempel på ei slik oppgåve. Dei viser mellom anna til at vassforvaltingsplanane utgjer Noregs oppfylging av eit EU-direktiv, og at det å nå vassmiljømåla kan få stor betyding for viktige nasjonale interesser som vasskraft, landbruk, drikkevatn, miljø, mv. Ved departementa si vurdering av ny organisering har dei komme frem til at fylkesmennene er best eigna til å leia det regionale arbeidet og koordinere innspel til endringar frå lokale og regionale aktørar. Vidare meiner dei at departementa er best eigna til å vurdere lokale og regionale endringsframlegg i eit nasjonalt perspektiv. I utarbeidinga av framlegget til endringar i gjeldande planar og tiltaksprogram bør det einskilde direktorat ha eit særleg ansvar for å vurdere behovet for endring av miljømål og behov for unntak som angår eige ansvarsområde, meiner dei. Departementa forventar at dei føreslåtte endringane vil gje ei betydeleg reduksjon i økonomiske og administrative konsekvensar. Fylkesrådmannen si vurdering: Førre planperiode er fylgt opp av ei rekkje evalueringar og undersøkingar. Riksrevisjonen har undersøkt KLD sitt arbeid med å sikre godt vassmiljø og bærekraftig bruk av vassressursane. Norsk institutt for by- og regionforsking (NIBR) har levert rapporten «Sammen om vannet? Erfaringer fra vannforvaltningen etter EUs vanndirektiv». Norsk institutt for naturforskning (NINA) har levert rapporten «Vannforvaltningsplaner i Norge - opp som en løve, ned som en skinnfell? En dokumentanalyse av planprosessen i regulerte vassdrag som følge av regjeringens godkjenninger i 2016». Menon Economics har på oppdrag frå KS undersøkt kommunesektorens kostnader med vassforskrifta. Desse konkluderer med at fylkeskommunen har gjort ein god jobb til ein låg kostnad. Det ser dessverre ikkje ut til at departementa har lagt resultata frå nokon av desse evalueringane til grunn for sitt framlegg til endringar i vassforskrifta. KLD skriver i sitt forventningsbrev til fylkeskommunane for 2018, datert , at regjeringa er avhengig av at miljøpolitikken inngår i andre sektorar sine prioriteringar for å nå nasjonale mål, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Vidare skriv KLD at som ansvarleg for regional planlegging etter plan- og bygningslova, og den viktigaste utviklingsaktøren regionalt, har fylkeskommunen ein sentral rolle i å vege ulike interesser mot kvarandre innanfor ramma av den nasjonale arealpolitikken, der sikring av friluftsområde, heilskapleg vassforvaltning og det å ivareta vassdrags- og kystnatur er viktige element. Frå lokal og regional forankring til statleg styring 155

156 Side 4/6 Kommunane har ein nykkelrolle i vassforvaltninga og i arbeidet etter vassforskrifta, sidan kommunen er nærast både vatnet og innbyggjarane. Det har både politisk betyding og er i alle si interesse at kommunen sitt engasjement og kunnskap om vatn vert nytta i vassforvaltninga. Kommunen har ofte eigne brukarinteresser knytt til vatn, og vassforskrifta er eit sentralt verktøy for kommunen i å nå eigne brukarmål for vatnet. Kommunane er dessutan ei sentral sektormynde med verkemiddel innan viktige område som ver påverka(avløp, landbruk, avfall, arealbruk). Kommunen er også vant til å halde seg til regionale planprosessar og planar, og har fylkeskommunen som ein naturleg medspelar og vegleiar i eige planarbeid. For å sikre god lokal forankring og å nå måla, er det viktig at alle vert involvert. Vassområda er eit mindre avgrensa nedbørsfelt som både kommunar, frivillige organisasjonar og innbyggjarar kjenner og kan identifisere seg med. Organisering av vassforvaltinga i dag sikrar ei «bottom-up» forvalting av arbeidet som Noreg har fått internasjonal skryt for. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) finn i si forsking av vassforvaltingsarbeidet at «den regionale arenaen er i stand til å gjøre avveiningene på en god måte og med en regional følsomhet som ikke det nasjonale nivået har. Mange gir derfor uttrykk for at vannforvaltningen styrker det regionale og lokale demokratiet.» Forslaget til endringar i vassforskrifta medfører ei mindre demokratisk og meir statleg styring og avpolitisering av vassforvaltinga. Det vert foreslått at vassforvaltingsplanane med miljømål og tiltak skal utformast på direktoratsnivå, utan politisk medverknad. Departementa kan instruere direktorata, som så kan instruere fylkesmennene når det skal gjerast prioriteringar mellom lokale/regionale og nasjonale interesser. I artikkel 13 i vassdirektivet vert det sagt at avgjerder bør treffast så tett som råd på dei stader der vatnet vert brukt eller påverka. Det bør difor leggjast vekt på tilpassing til regionale og lokale forhold. Forslaget til endringar i vassforskrifta kan me ikkje sjå ivaretake dette. Forskriftsendringa utfordrar regionreforma Generelt inneber fjerning av oppgåver frå fylkeskommunen ei svekking av regionane. Intensjonen i Meld. St. 22 ( ) er å styrkje regionen si samfunns utviklarrolle. Stortinget føreset at regionreforma skal gje regionane eit større ansvar for samfunnsutviklinga og at fylkesmannen sitt ansvar vert knytt opp mot tilsyn, kontroll og beredskap. Det er uheldig at forslaget til endringar i vassforskrifta vert foreslått før regjeringa sitt ekspertutval har gjort sine vurderingar av nye oppgåver til regionane med frist til Dei vedtekne vassforvaltingsplanane er utarbeidd som regionale planar etter plan- og bygningslova. Forslaget om å kople vassforvaltingsarbeidet frå plan- og bygningslova er uheldig. Plan- og bygningslova er ein felles reiskap som balanserer økonomiske, sosiale og miljømessige omsyn. Det sikrar gode og heilskaplege avvegingar og prioriteringar om samfunnet sine samla behov. Planprosessane er demokratiske, og sikrar at alle påverka parter deltar aktivt både i planfase og oppfylging av planen. Plan- og bygningslova sitt krav til deltaking og medverknad stadfester at statlege etatar og kommunane både har rett og plikt til å delta i regionale planprosessar. Plan og bygningslova sikrar også lokal deltaking i planarbeidet. Ved å kople vassforskrifta frå plan- og bygningslova fell denne heimelen bort. Sjølv om det vert lagt opp til å vidareføre dette prinsippet i vassforskrifta, er det uklart kva juridisk verknad ein plan heimla i naturmangfaldlova vil ha. Dette kan medføre risiko for at både kommunar og sektormynde i større grad vil distansere seg frå aktiv deltaking. Mindre omfattande prosess i neste planperiode Departementa viser til at utarbeidinga av vassforvaltingsplanane etter plan- og bygningslova var omfattande, omstendelige og ressurskrevjande. Det tek tid å byggje opp ei god organisering og samarbeidsprosessar som skal inkludere alle involverte. I vassregion Hordaland er dette godt etablert og innarbeidd. Ei omorganisering av arbeidet etter vassforskrifta vil føre til at arbeidet må gåast opp på nytt i neste planperiode, noko som kan føre til seinkingar og mindre effektivitet. Departementa peikar på at det i neste planperiode bare skal skje ei revidering og oppdatering av vedtekne vassforvaltningsplanar, og at dette tilseier ein mindre omfattande prosess enn for utarbeidinga av dei fyrste planane. Fylkeskommunen og etablerte samarbeidsnettverk kjenner planane og innhaldet i dei godt. Det minst ressurskrevjande vil vere at noverande organisering reviderer og oppdaterer vedtekne vassforvaltingsplaner. Ei viktig årsak til at vedtekne planar vart forsinka og ikkje var fullstendige på alle område var dels manglande oppfylging og rettleiing i form av vegleiarar og sentrale føringar som kom svært seint i planarbeidet, og dels manglande deltaking frå regionale og statlege styresmakter. Manglande nasjonale avklaringar mellom motstridande sektormål har også komplisert det regionale arbeidet. 156

157 Side 5/6 Riksrevisjonen si undersøking av KLD sitt arbeid med vassforskrifta viser til at dette har svekka regionale styresmakter sin sjanse til å planleggje dei mest effektive tiltaka retta mot dei store påverknadane. Det er vanskeleg å sjå gevinsten av endringsframlegget. I praksis vert det foreslått at mykje av det lokale og regionale arbeidet i førre planperiode vert flytta opp i systemet til direktoratsnivå. Ein misser då den politiske dimensjonen og får ein mindre demokratisk prosess. Det er uheldig at det i dei neste planperiodane berre skal gjerast mindre endringar av eksisterande planar. Erfaringa frå rollen som vassregionmynde vister at det er eit stort etterslep på både innhenting av kunnskap, overvaking og forankring av tiltak. Vi frykter at det no vert lagt opp til eit for lågt ambisjonsnivå når det kjem til å nå målet for våre vassressursar. Fylkesmannen som «regional vasskoordinator» Departementa føreslår at fylkesmannen skal få ansvar for å koordinere det førebuande regionale arbeidet med å revurdere og oppdatere gjeldande planar. Fylkesmannen i Hordaland var vassregionmynde for vassregion Hordaland i pilotperioden, og gjorde ein god jobb i denne rollen. Vi støtter difor departementa sitt syn på at fylkesmannen også kan leie det førebuande arbeidet. Endringsframlegget gjev derimot ikkje fylkesmannen same rolle som i pilotperioden. Dette framlegget inneber i mykje større grad enn før ei statleg styring av fylkesmannen sitt arbeid, og mindre fridom til å ta lokale og regionale omsyn i arbeidet. Fylkesmannen har heller ikkje nokon definert rolle som samfunnsutviklar, og har i langt mindre grad enn fylkeskommunen eit breitt kontaktnett ut i kommunane. Hordaland fylkeskommune sitt arbeid med vassforskrifta: Hordaland fylkeskommune har i dag 75 % stilling som vassregionmynde. Vidare har me 5 vassområdekoordinatorar i 25 % stilling. Desse er tilsette i kommunar eller regionråd som får tilført økonomiske midlar frå oss til drifta. Desse pengane kjem mellom anna frå miljødirektoratet. Arbeidet i Hordaland har på denne måten fungert godt og me er no i god gang med gjennomføring av tiltak etter vedteken plan. Me jobbar no mest med å få gjennomført kommunane sine tiltak, særleg innan landbruk, avløp og gamle avfallplassar. Me har fått prosjektmidlar frå miljødirektoratet til dette. Me har også godt samarbeid med fylkesmannen i Hordaland i dette arbeidet. I samarbeid med vassområdekoordinatorane har me hatt møte med kommunar og regionråd i fylket for å få dette arbeidet integrert både politisk og administrativt. Arbeidet er difor godt i gang slik planane legg opp til. I den tidlege fasen i arbeidet med utarbeiding av dokumentet «Vesentlege vassforvaltingsspørsmål» og høyring av planen hadde me mange folkemøte omkring i kommunane. Dette gav ein god demokratisk prosess med stor lokal medverknad og eit viktig kontaktnett, slik som vassdirektivet legg opp til. Hordaland fylkeskommune sitt arbeid er difor godt på skinner for å nå gjennomføring av tiltaka i denne planperioden. Økonomiske konsekvensar: Høyringsnotatet seier: "For å sette de fylkesmennene som utpekes som regionale vannkoordinatorer i stand til å løse de nye oppgavene, foreslås det at en stor del av midlene som i dag går til forvaltningsaktiviteter på fylkeskommunalt nivå overføres til de fylkesmannsembetene som får økt ansvar som regional vannkoordinator." Departementa forventar at innsparingar vil skje ved at direktorata slepp å utarbeide vegleiarar og ved at planane ikkje lenger skal vedtakast i fylkestinga, Hordaland fylkeskommune tek årleg mot statlege midlar til vassforvaltingsarbeidet. Dersom dei statlege midlane fell bort vil dette få økonomiske konsekvensar for fylkeskommunen sine forpliktingar og drifta av vassområda. Det har vore peika på frå fleire hald at vassområda er suksesskriteriet i Noreg si oppfylging av vassforskrifta. For å sikre framleis lokal forankring i vassområda må staten gå inn med auka og føreseieleg finansiering av vassområda si drift. Det er viktig at den kompetansen som er bygd opp innan vassforvaltninga i lokale vassområde vert sikra i eit langsiktig perspektiv. Fragmentert sektorstyring Då vassforskrifta vart vedteke fekk vi nye rammer for vassforvaltinga i Noreg. Målsetjinga var ei heilskapleg og nedbørsfeltbasert vassforvalting, på tvers av administrative grenser. Arbeidet skulle vere samordna og sektorovergripande, med fokus på medverknad. Med framlegget til endringar i vassforskrifta vert målsetjinga om heilskaplege og sektorovergripande planer endra. Miljødirektoratet får ansvaret for å utarbeide og sende utkast til oppdaterte planer på høyring, med stor risiko for at vassforvaltningsarbeidet 157

158 Side 6/6 blir meir fragmentert og sektorisert. I Meld. St. 22 ( ) seier regjeringa at regional planlegging skal ta tak i sektoroverskridande utfordringar og oppgåver. Desse skal underleggjast politisk vurdering og prioritering. Vassressursane er vår felles ressurs og kan ikkje definerast som eit sektoransvar. Gjeldande krav i vassforskrifta til organisering og prosess vert foreslått fjerna. Fylkesmennene bestemmer om det er fornuftig å dele vassregionen inn i vassområder, og korleis arbeidet skal organiserast på lokalt nivå. Vassforvaltningsarbeidet vil verta svekka ved at det ikkje lenger skal vere ein lovfesta regionalt samordningsarena (vassregionutval). Det er ein fare for at lokale og regionale innspel om tiltak innan statleg sektor sitt ikkje vil bli inkludert i planane. Endring alt frå 1. juli 2018 Det vert lagt opp til at forskriftsendringane skal skje raskt og tre i kraft frå Dette vil utfordre både fylkeskommunane som misser oppgåver, og fylkesmennene og Miljødirektoratet som skal ta imot nye oppgåver. Den nye organiseringa av arbeidet vil skape usikkerhet lokalt, og kan medføre tap av kompetanse og kontinuitet i arbeidet. Det har tatt tid å få på plass gode rutinar for prosess og samarbeid og arbeidet med gjennomføring av tiltak i vassforvaltningsplanane er godt i gang. Dei foreslått endringane kan føre til at arbeidet stoggar opp og det vert vanskeleg å nå miljømåla i Den foreslått bortkoplinga frå plan- og bygningslova inneber at vassforvaltningsplanane går frå å være ein regional til ein statleg plan. Ei endring midt i planperioden fører til at det er tvil om kva juridisk status gjeldande planar vil ha. Hordaland fylkeskommune meiner difor at eventuelle endringar i vassforskrifta ikkje bør gjelda før i neste planperiode frå

159 REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2017/ Saksbehandlar: Einar Aalen Hunsager Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Utval for opplæring og helse 120/ Utval for miljø og samferdsel 122/ Utval for kultur, idrett og regional utvikling 155/ Fylkesutvalet Fylkestinget Klimaplanen sitt handlingsprogram 2018 Samandrag Visjonen i Klimaplanen er «Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet». SSB berekna klimagassutsleppa frå Hordaland til 4,6 mill. tonn CO2-ekvivalentar i 2015 (opp 0,6 mill. frå 1991). Det utgjer om lag 9 tonn per innbyggjar. Målet i Klimaplanen er å redusere desse utsleppa til kring 3 mill. tonn i 2020 og 2,4 mill. tonn i I lågutsleppssamfunnet kan utsleppa ikkje overstige 2 tonn per innbyggjar. Fylkeskommunen sine eigne utslepp er hovudsakeleg knytt til byggeverksemd og transporttenester. Seks kvotepliktige verksemder innan olje, industri og energiforsyning slepp ut kring 2,7 mill. tonn CO2- ekvivalentar, altså 60 % av utsleppa i fylket. Endringar i deira utslepp får store konsekvensar for dei samla utsleppa i fylket. Den største kvotefrie utsleppskjelda er transportsektoren. Køyretøy og maskinar i Hordaland står for om lag 1 mill. tonn C02-ekvivalentar. Innan 2021 reduserer fylkeskommunen CO2-utsleppa til ferjene med kring tonn og frå bussane med opptil tonn. Vidare utbygging av Bybanen og forlenging av trolleylinja utgjer ei storstilt elektrifisering av kollektivtransporten. Fylkeskommunen har som tenesteprodusent og regional planmynde verkemiddel til å følgje opp målet om nullvekst i personbiltrafikken i Bergensområdet: Samordna areal- og transportpolitikk, tilrettelegging for sykkel og gange, styrka kollektivtilbod og fokus på grøn mobilitet. Vidare kan fylkeskommunen som innkjøpar og samfunnsutviklar bidra til ein overgang til nullutsleppskøyretøy i heile transportsektoren innan Innan personbilsektoren har Hordaland med 37 % allereie den største delen elbilar i salet i heile Noreg. Det syner framleis å vere lite sannsynleg at klimamålet for 2020 vert nådd. Men fylkeskommunen kan arbeide saman med kommunar og næringsliv for å nå klimamålet for Klimakrav ved innkjøp av transporttenester og ved kjøp av bygg- og anleggstenester gjev store ringverknadar. - Klimabudsjettet vert viktigare framover for å kunne prioritere dei riktige klimatiltaka. - Sakshandsaming som inkluderer klimarelevansen til tiltaket gjev grunnlag for å unngå prosjekt som aukar utsleppa. Med omsyn til omstilling i økonomien vert det viktig å sjå moglegheitene til verdiskaping, mellom anna innan fornybar kraft, fornybarbasert hydrogen og avfallsbasert biogass. Hordaland fylkeskommune REGIONALAVDELINGA Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Org.nr. NO mva. Kontonr

160 Side 2/12 Økonomi: Økonomisk ramme for klimaplanen sitt handlingsprogram for 2017 (klimabudsjettet) vert handsama i fylkesbudsjettet for Handlingsprogrammet syner tentativ fordeling på dei einskilde tiltaka. Klima: Tiltaka i handlingsprogrammet kuttar eller bidreg til å kutte CO2-utslepp, fremjar grøn omstilling og fornybare energisystem. Folkehelse: Tiltak som fremjar gange og sykkel styrkar folkehelsa direkte. Tiltak som inneber å bytte ut forbrenningsmotoren med elektromotoren reduserer lokale utslepp til luft det gjev betre og sundare luftkvalitet. Regional planstrategi: Klimaplan for Hordaland er viktig for fleire mål og strategiar i regional planstrategi: Med omsyn til høg sysselsetting vil fylkeskommunen auke framtidsretta verdiskaping inklusive grøn konkurransekraft og miljøvenleg transport. For å skape ei klima- og miljøvenleg utvikling arbeider fylkeskommunen å redusere klimagassutsleppa og luftforureininga frå transport og bygg. Vidare vil ein styrke samordninga av areal- og transportplanlegginga i Bergensområdet. Forslag til innstilling 1. Fylkestinget vedtek Klimaplanen sitt handlingsprogram for 2017 slik det går fram av saka. 2. Økonomisk ramme for klimaplanen sitt handlingsprogram for 2017 (klimabudsjettet) vert handsama i fylkesbudsjettet for Førebels fordeling av midlar frå klimabudsjettet på dei einskilde tiltaka er basert på kostnadsoverslag og går fram av handlingsprogrammet. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere mindre justeringar. Saksprotokoll i Utval for miljø og samferdsel Vedtak Rune Haugsdal fylkesrådmann Bård Sandal fylkesdirektør regional utvikling Saksframlegget er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Vedlegg 1 Handlingsprogram Statusrapport handlingsprogram Status hydrogenstrategi

161 Side 3/12 Fylkesrådmannen, Handlingsprogrammet for 2018 er det sjuande handlingsprogrammet til Klimaplan for Hordaland. Forslaga til tiltak har utgangspunkt i Klimaplanen sin visjon «Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet» og måla i Klimaplanen om klimagassreduksjonar, energieffektivisering og klimatilpassing. 1. Status klimagassutslepp Hordaland fylke har dei høgste CO2-utsleppa av fylka i Norge. I 2015 kom 13,2 % av dei nasjonale utsleppa frå Hordaland. Som Figur 1 syner, kjem dei største utsleppa frå energiforsyning, prosessutslepp og stasjonær forbrenning i industri og olje- og gassutvinning. Desse kjeldene er i stor grad kvotepliktig. Utafor kvotepliktig sektor er transport den største utsleppskjelda, følgt av jordbruk og avfallssektoren. Figur 1 Klimagassutslepp i Hordaland 2015 etter kjelde (SSB) - omfattar berre fylkesfordelte utslepp (ikkje sjø- og luftfart) Kvotepliktig sektor Landbasert industri i Hordaland slapp ut kring 3,2 mill. tonn CO2-ekvivalentar i Av desse var kring 2,8 mill. tonn kvotepliktig. Opphavleg var dei kvotepliktig verksemdene tildelt klimakvoter for 2,1 mill. tonn CO2- ekvivalentar. Dei må kjøpe kvoter for resten. Få verksemder står for størsteparten av utsleppa, jf. Figur

162 Side 4/12 Figur 2 Klimagassutslepp til dei største kvotepliktige verksemda i Hordaland (Miljødirektoratet) - dominert av Statoil sitt raffineri og varmekraftverk på Mongstad Dei berekna klimagassutsleppa gjekk opp mellom 2009 og 2013, for så å gå tilbake i Utsleppsstatistikken for Hordaland er sterkt avhengig av driftskontinuiteten til dei viktigaste industrianlegga. Eit døme på det er dei låge utsleppa frå Mongstad 2014 og 2016 eller TiZir 2015 alle i samanheng med driftsstans. Med den planlagde avviklinga av varmekraftverket på Mongstad vert utsleppa frå Hordaland redusert med meir enn 0,7 mill. tonn CO2. EU har vedteke at talet på tilgjengelege kvoter i europeisk kvotehandel skal vere 43 % lågare i 2030 enn i Det er prisen på utsleppsreduksjonar som avgjer kor i Europa utsleppa vil gå ned. Verksemder som kan kutte med låge kostnadar vil selje sine kvoter til verksemder som elles ville betale dyrt for å gjennomføre utsleppskutt. Kva dei store utsleppskjeldene i Hordaland gjer for å kutte CO2-utslepp og korleis Hordaland fylkeskommune kan bidra, vart følgt opp i eiga sak til utval for miljø og samferdsel, og Fylkesutvalet. Verksemdene har eigne initiativ for å redusere energibruk og klimagassutslepp, men melder om at endringar i statlege tilskotsordningar gjer det vidare arbeidet på temaet vanskeleg. Fylkeskommunen vil halde fram med dialogen med aktørane og det statlege verkemiddelapparatet. Kvotefri sektor Den største utsleppskjelda i kvotefri sektor, køyretøy og maskinar, slapp ut om lag 1 mill. tonn CO2 i Utsleppa frå lette køyretøy er relativ stabil, medan utsleppa frå tungtransport og dieselmaskinar har auka sidan Utover den fylkesfordelte utsleppsstatistikken (tilgjengeleg for 2009 til 2015) syner nyare statistikk for salet av petroleumsprodukt at detaljhandelen for autodiesel og bilbensin går tilbake. Dette kan henge saman med at Hordalands personbilpark er i endring. Salet av elbilar utgjer om lag 36 % av personbilsalet i Hordaland, medan det nasjonale gjennomsnittet er 22 % (januar september 2017). I september 2017 var Hordaland til og med fyrste fylke med meir enn 50 % nullutsleppsbilar i personbilsalet, jf. Figur

163 Side 5/12 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% jan-17 feb-17 mar-17 apr-17 mai-17 jun-17 jul-17 aug-17 sep-17 okt-17 Bensin Diesel Hybrid Plug-in hybrid Elektrisitet Annet Figur 3 Personbilsalet i Hordaland etter framdrift inklusive bruktimport (kjelde OFV) i september 2017 utgjorde heilelektriske bilar for fyrste gong meir enn halvparten av salet Vidare syner salet av petroleumsprodukt i fylket at sjøfart og lufttransport er viktige utsleppskjelder. Salet av anleggsdiesel og tungdestillat til sjøfartsføremål i Hordaland svarte til 0,34 mill. tonn CO2-ekvivalentar i Med det fortsett nedgangen i salsvolumen sidan toppåret Salet av petroleumsprodukt til lufttransporten er meir ustabilt, og utgjorde 0,2 mill. tonn CO2-ekvivalentar i Jordbruket i Hordaland stod for meir enn 0,2 mill. tonn CO2-ekvivalentar i Det er berre små endringar sidan Størst er utsleppa frå husdyr og husdyrgjødsel. Vidare er utsleppa frå både oppvarming og avfallsdeponigass over 0,1 mill. tonn CO2-ekvivalentar. Her ser ein ein svak nedgang sidan Klimaarbeidet til fylkeskommunen Inndelinga i kvotepliktig og kvotefri sektor i kombinasjon med ansvaret for regional utvikling, transportinfrastrukturen og kollektivtransporten gjev fylkeskommunen eit særleg handlingsrom innafor transportsektoren. Klimaplan for Hordaland har som mål å redusere Hordaland sine klimagassutslepp frå vegtrafikken med 50 % innan Jamfør Figur 4 vert det følgt opp med fleire strategiar forankra i ulike prosessar: - Klimavenleg utbyggingsmønster gjennom samordna areal- og transportplanlegging - Styrke miljøvennlege transportformer og nullvekst i personbiltransporten (sykkel, gange, kollektiv og delt mobilitet) gjennom oppfølginga av Regional transportplan, Byvekstavtalen (Miljøløftet) og Kollektivstrategien - Overgang til låg- og nullutsleppsteknologi gjennom miljøkrav i innkjøp (Skyss) og infrastrukturtilrettelegging (Klimaplanen) Desse strategiane krev oppfølging av kommunar, samarbeid med næringsliv og prioritering i dei respektive prosessane. 163

164 Side 6/12 Overgang til låg- og nullutsleppsteknologi Avgrense personbiltrafikken Fremje gange, sykkel og kollektiv Klimavenleg utbyggingsmønster Figur 4 Strategiar for å redusere klimagassutslepp frå vegtrafikken med 50 % innan 2030 (Klimaplan for Hordaland ) Utover dette omfattar Klimaplanen fylkeskommunen sine tiltak for å byggje intern kompetanse, støtte kommunar og næringsliv og leggje til rette for klimavenlege energiberarar. Areal og transport Transportsektoren er den største utsleppskjelda utafor kvotepliktig sektor. Det er eit nasjonalt og regionalt mål at veksten i persontransport skal skje på ein miljøvenleg måte i tråd med nullvekstmålet for personbiltrafikken. Dette inneber at all vekst i trafikken vert teke med gange, sykkel, kollektiv og meir effektiv utnytting av dagens personbilkapasitet. Bergensområdet må kunne tilby sine innbyggarar god mobilitet for fortsatt å være ein konkurransedyktig region i vekst. Samstundes er det i lys av Paris-avtalen og klimaforpliktingane naudsynt å ivareta mobiliteten på ein ny måte. Mobiliteten skal oppretthaldast, men med dei miljøvennlege transportmidla. Den resterande personbiltransporten må gå over til låg- eller nullutsleppsteknologi, for å gje sitt bidrag til ein berekraftig transportsektor. Regional areal- og transportplan for Bergensområdet legg opp til konsentrert arealbruk og attraktiv by- og tettstadsutvikling i regionale vekstsoner. Vidare vil fylkeskommunen prioritere kollektiv og leggje til rette for sykkel og gange. Bybanen er eit stort løft for kollektivtilbodet i Bergen. Reisevaneundersøkinga frå 2013 synte ei markant auke i kollektivdelen i nærleiken av bana (nesten 50 %). I 2017 vart byggjetrinn 3 til Flesland opna og byggjetrinn 4 til Fyllingsdalen vedteke. Dei enorme investeringane i eit kapasitetssterkt, føreseieleg og utsleppsfritt kollektivtilbod er avhengig av finansiering gjennom Byvekstavtalen (Miljøløftet). Handlingsprogrammet for Regional transportplan omfattar fleire tiltak retta mot sykkel, gange, kollektiv og delt mobilitet: - Tiltak 5.7 Forenkla standard for gang- og sykkelprosjekt - Tiltak 7.1 Byutgreiing for Bergen - Tiltak 7.2 Byvekstavtale for Bergen og regionsenterkommunane i Bergensområdet - Tiltak 7.8 Legge til rette for auka privat bildeling - Tiltak 7.9 Samanstilling av gang- og sykkeltilbodet, samt gjennomføring av ei sykkelundersøking i Bergensområdet tilsvarande «Oslosyklisten» - Tiltak 7.10 Planlegge for kollektivfelt på 4-felts innfartsåre - Tiltak 8.2 Gang- og sykkeltiltak i regionsentera - Tiltak 8.3 Utvikling av kollektivterminalar og knutepunkt i regionsentera Gjennom Byvekstavtalen har fylkeskommunen og Bergen kommune forplikta seg til å gjennomføre tiltak for å nå nullvekstmålet. Forpliktingane må vidare bli følgt opp av investeringsprogrammet for fylkesvegar, handlingsprogrammet for miljøløftet og handlingsprogrammet for kollektivstrategien. Desse vert handsama i eiga sak. 164

165 Side 7/12 Energi og transport Fylkeskommunen legg også til rette for ein overgang til låg- og nullutsleppsteknologi. I skjeringspunktet mellom energi og transport arbeider Hordaland fylkeskommune strategisk med ulike klimavenlege energiberarar: Elektrisitet, hydrogen og biogass. Fornybar elektrisitet gjev null lokale og minimale globale utslepp. Elektromotoren med strøm frå batteri er dobbelt så energieffektivt som forbrenningsmotoren og p.t. den mest klimavenlege drivlinja for transportmidlar. Fylkeskommunen har sidan 2010 gitt over 12 mill. kroner i tilskot til ladeinfrastruktur. I 2017 vart det tildelt 3,7 mill. kroner til 27 nye hurtigladarar. Dei vert plassert på til saman 15 stader innan hausten Fylket har fleire hurtigladarar enn noko anna fylke i Noreg. I Regional plan for attraktive senter er det inkludert ein retningslinje for utviklinga av ladetilbodet. På bakgrunn av erfaringar frå siste års tilskotskonkurransar vil ein vurdere å utvikle ein eigen strategi for tilskot til ladeinfrastruktur framover. Innafor kollektivtransporten er satsinga på Bybanen det største grepet for å elektrifisere. Teknologiovergangen innan buss inklusive forlenginga av trolleylinja er ein del av Temaplan for låg- og nullutsleppsbussar. Også oppfølginga av denne planen er avhengig av finansiering gjennom Byvekstavtalen (Miljøløftet). Også hydrogen basert på fornybar elektrisitet gjev null lokale utslepp og minimale globale utslepp. Hordaland fylkeskommune har utvikla ein hydrogenstrategi, med målsetting om å bidra til ei verdikjede for hydrogen på Vestlandet. Hydrogen er ein potensielt viktig teknologi for å redusere utslepp frå industri og innanfor maritim sektor. Hordaland fylkeskommune i lag med dei andre vestlandsfylka fekk i 2017 Klimasats-midlar til å starte opp eit fylkeskommunalt hydrogenforum, som no dei fleste fylkeskommunane er del av. To hydrogenstasjonar i Bergensområdet er venta å opne tidleg i Hydrogenstrategien vert følgt opp med tiltaka «6.3 Forsking hydrogenteknologi», «6.4 Fylkeskommunalt hydrogennettverk» og «5.5 Støtte til hydrogenbilar i flåte». Biogass basert på avfall er god utnytting av ressursar. Gassmotoren har noko støy og låge lokale utslepp og er difor eit godt alternativ der ein ikkje kan elektrifisere. Med biogasstrategi for Hordaland tek fylkeskommunen sikte på å rette sine verkemidlar mot dei riktige områda for utvikling og tilrettelegging, slik at verdikjeda for biogass kan verte styrka. Klimabudsjett, klimakrav og miljøstyring Gjennom intern miljøstyring har fylkeskommunen samla data frå dei fleste einingane sidan Rekneskapen omfattar fossil brensel til oppvarming, drivstoff til køyring og bruk av køyretøy og fly i teneste, som til saman utgjer om lag tonn CO2. Dei registrerte utsleppa er halverte mellom 2010 og Heile 99 % av CO2-utsleppa i miljørekneskapen er knytt til innkjøp av transporttenestene buss, båt og ferje. Gjennom anbodskonkurransar søkjer fylkeskommunen å oppnå mest mogleg effektive CO2-kutt i kontraktane. Nye ferjekontraktar vert starta opp mellom 2018 og 2020 med heile 90 % reduksjon av klimagassutslepp mellom 2016 og For buss er det med Temaplan for låg- og nullutsleppsbussar vedteke eit mål om 65 % CO2-kutt mellom 2016 og Låg- og nullutsleppsteknologi vert vurdert i høve kostnadar og nytte i forkant av alle anbod for transporttenester, inklusive båt og drosje. I fylkesrådmannen sitt budsjettframlegg for 2018 vert det for fyrste gong presentert eit klimabudsjett. Det inneheld ein klimaprognose som synleggjer klimagassutsleppet til fylkeskommunen og arbeidet for å redusere det. I perioden 2016 til 2021 er det forventa eit CO2-kutt frå eiga verksemd på om lag 26 % og frå transporttenestene buss, båt og ferje på om lag 51 %, jf. Figur

166 Side 8/12 Figur 5 Prognose for klimagassutslepp frå eiga verksemd og innkjøp av transporttenestene ferje, båt og buss (Klimabudsjett 2017) - det er inngått kontraktar for CO2-kutt frå ferje og vedteke ambisjon om CO2-kutt frå buss Utover dette er det knytt eit klimafotavtrykk til investeringar i bygging og anlegg. Dette CO2-utsleppet varierer frå år til år med aktiviteten, i 2016 vart det berekna til om lag tonn CO2. På dette området kan ein lære mykje av andre aktørar som allereie er i gang med fossilfrie anleggsplassar, der all fossilt drivstoff/brensel er bytta ut med fornybart biodrivstoff/biobrensel og elektriske maskinar. Bybanen utbygging har sette i gang prosjektet «Grønare bybaneutbygging», medan Statens vegvesen både ser på verktøy for konsekvensberekning og på korleis ein kan implementere klimakrav i anleggskontraktar. Klimabudsjett, klimakrav og miljørekneskap gjev fylkeskommunen god styring over eigne klimagassutslepp: Klimabudsjettet er grunnlag for interne prioriteringar i forkant og styringsverktøy for oppfølging i etterkant av avgjerd. Ved hjelp av klimakrav eller evalueringskriterium kan fylkeskommunen som innkjøpar implementere måla sine. Miljørekneskapet gjev oss datagrunnlaget for å kunne setje dette i gang. Samarbeid og partnarskap Arbeidet med miljørekneskapen og klimabudsjettet syner kor viktig det interne samarbeidet er, for at fylkesrådmannen skal kunne prioritere på tvers av ulike einingar. Jamlege samhandlingsmøte mellom avdelingar, god bistand frå fagansvarlege innafor klimaområdet og utlån av ressursar frå Klima- og naturressursseksjonen til Skyss er blant tiltaka som har gitt gode resultat på området i Samarbeidet med kommunane i fylket vil vere eit prioritert felt for For å kunne prioritere klimatiltak i kommunar og i fylkeskommunen er det viktig med eit godt kunnskapsgrunnlag. Fylkeskommunen har i 2017 fått utarbeidd klimafotavtrykkanalyser for eiga verksemd og for alle kommunane i fylket. Figur 6 Figuren syner klimafotavtrykket til kommunal verksemd i Hordaland, fordelt på produkttype og på tenestefunksjon inklusive produksjon og avhending knytt til varer og tenester. Klimafotavtrykk omfattar klimagassutslepp frå heile livssyklusen til varer og tenester frå vogge til grav. Den fullstendige analysen inngår i eit digitalt verktøy 166

167 Side 9/12 som kan nyttast av kommunane. Det er nyttig når ein skal stille miljøkrav i offentleg innkjøp. Figur 6 Figuren syner klimafotavtrykket til kommunal verksemd i Hordaland, fordelt på produkttype og på tenestefunksjon inklusive produksjon og avhending knytt til varer og tenester Landbruket er ei viktig næring i fylket, som sit med både utfordringar og løysingar på klimaspørsmål. Fylkeskommunen har over fleire år samarbeidd med Norsk Landbruksrådgiving om for å auke kunnskapen om klimatiltak i landbruket og korleis landbruket kan bidra til det grøne skiftet. Vi vil i 2018 sjå nærare på karbonbinding i jord og praktisk korleis ein kan betre jordstrukturen innan hagebruk og grasdyrking for å redusere klimagassutslepp og løyse dyrkingsutfordringar. HOG Energi har for sitt prosjekt «Biovekst i Hordaland» fått forlenga frist for ferdigstilling. På tidspunktet til sakshandsaminga låg ingen resultat føre. Gjennom Klimapartner Hordaland støttar fylkeskommunen eit nettverk for private og offentlege verksemder som samarbeider om klimatiltak. Partnarane forpliktar seg til å rapportere årleg på eigne utslepp, gjere tiltak for å redusere utslepp og energibruk, innføre miljøstyring/ miljøsertifisering, delta i felles arrangement med representantar for toppleiinga og utvikle klimavenlege produkt og tenester. Partnarskapen utarbeider samla årlege klimagassrekneskap i medhald av GHG-protokollen. Partnarskapen starta i 2014 og har no 27 partnarar med over tilsette. Fleire verksemder er interesserte i å verte med. Dokumentasjon viser at arbeidet i Klimapartnar er effektivt, målretta og leverer konkrete resultat på utsleppsreduksjonar, grøn samfunnsutvikling og grøn næringsutvikling. Klimarekneskapet for verksemdene syner ein samla nedgang i utslepp av klimagassar på 9,2 % i 2015 og 3,2 % i 2016 (marknadsbasert metode utanom prosessutslepp). Klimapartner Hordaland held fram som tiltak i klimaplanen for perioden

168 Side 10/12 3. Oppfølging av vedtak i fylkestinget Vedtak 1 Fylkestinget vedtek Klimaplanen sitt handlingsprogram for 2017 slik det går fram av saka. 2 Økonomisk ramme for klimaplanen sitt handlingsprogram for 2017 (klimabudsjettet) vert handsama i fylkesbudsjettet for Førebels fordeling av midlar frå klimabudsjettet på dei einskilde tiltaka er basert på kostnadsoverslag og går fram av handlingsprogrammet. 4 Fylkesrådmannen får fullmakt til å gjere mindre vesentlege justeringar. 5 I samarbeid med klima- og naturressursseksjonen skal kvar avdeling årleg gå gjennom korleis fylkeskommunen kan få til naudsynte kutt i klimagassutslepp frå eiga verksemd og i fylket generelt. 6 I samarbeid med klima- og naturressursseksjonen skal kvar avdeling gå gjennom korleis fylkeskommunen skal vurdere klimarelevans og -konsekvens i sakshandsaminga. 7 Fylkestinget ber fylkesrådmannen informere i eiga sak om den fylkeskommunale innsatsen for, og andre relevante initiativ knytt til hydrogen innan sektorane samferdsel, energi og næring. Vidare ber Fylkestinget administrasjonen om å vurdere og foreslå korleis fylkeskommunen kan arbeide strategisk og heilskapleg vidare med hydrogen. 8 Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere korleis bioøkonomi og grøn økonomi kan definerast nærare og konkretiserast for Hordaland. 9 Fylkestinget merker seg at utsleppa frå 7 kvotepliktige industriverksemder står for nesten 60 % av alle utsleppa frå Hordaland. Fylkestinget er bekymra for at reduksjonen i utsleppa deira ikkje skjer raskt nok til å nå måla. Fylkestinget ber om informasjon frå verksemdene om kva dei kan og vil gjere for å redusere sine utslepp. Oppfølging 35 av dei 39 tiltaka er under arbeid eller gjennomført. Fire prosjekt vart sterkt reduserte eller utsette. Den føreslåtte ramma på 5,5 mill. kroner vart utvida til 10,5 mill.kroner. Tilleggsløyvet gav rom for å auke ambisjonsnivået på eksisterande tiltak (hovudsakleg ladeinfrastruktur) og til å fremje mellom anna følgjande tiltak utover det føreslåtte handlingsprogrammet: - Klimafotavtrykk for alle kommunar i Hordaland - Miljøvenleg ferjeteknologi Breitstein Valestrandfossen - Prosjekt reparasjon (Naturvernforbundet) - Solenergimesse (Norsk solenergiforening) - Fylkeskommunalt hydrogennettverk Sjå statusrapport. Sjå statusrapport. Det blir gjennomført møter med alle avdelingar som grunnlag for handlingsprogram for intern miljøstyring og Klimaplanen sitt handlingsprogram. Vurdering av klimarelevans er inkludert som eiget punkt i malen for politiske saker frå hausten Det vert arbeidd med intern rettleiing. Hydrogenstrategien vart handsama i utval for miljø og samferdsel og i fylkesutvalet Oppfølging av strategien ligg i eige vedlegg. Planlagt innarbeidd i rullering av Næringsplanen. Fylkeskommunen har sendt ut brev og fått svar frå alle dei sju verksemdene. Kunnskapen om dette og vidare prosess er skildra i eigen sak, som vart handsama av MISA og FUV i november

169 Side 11/12 10 Fylkestinget ber om at Klimaplanen og handlingsprogrammet vert lagt inn som faste postar i møteplan og sakshandsaminga til utvala gjennom heile året slik at miljø- og klimautfordringane vert belyste og ivaretekne i samsvar med dei fullmaktene utvalet har. 11 Fylkestinget syner til den nasjonale satsinga på bioøkonomi og ber om at ein i det vidare arbeidet med Klimaplanen og handlingsprogrammet prioriterer å utarbeide ein strategi for bioøkonomi i Hordaland. Som ein del av denne strategien skal fylkeskommunen: MISA har hovudansvar for klimafagfeltet, klima- og naturressurssjefen stiller fast på alle møte i utvalet. Rapportering i 2017 skjedde i samband med enkeltsaker. Sjå framlegg til biogasstrategi som vert handsama av MISA og FUV i november/desember Ta initiativ til eit samarbeid med kommunar, næringsliv, landbruksorganisasjonar og andre interesseorganisasjonar for å kartleggje potensialet for auka produksjon av biogass i Hordaland. Vere ein pådrivar for at bruk av biogass skal verte eit reelt alternativ for aktørar i transportbransjen. Ta initiativ til eit samarbeid med kommunar og verksemder om å stille krav om nullutslepp for transportørar som skal utføre oppdrag og leveransar. Medverke til at det vert bygd infrastruktur for biogass. Stille krav om auka bruk av biogass i nye kollektivkontraktar 12 Fylkestinget syner til tiltak 5.17 Klima- og miljøkrav i utbyggingsprosjekt. Dette tiltaket skal prioriterast i handlingsprogrammet for Fylkesutvalet får ei sak der ein gjer greie for korleis krav om «Klima- og miljøbudsjett for alle store utbyggingsprosjekt i vegsektoren» kan gjennomførast. 13 Fylkestinget vil styrke det strategiske klimaarbeidet ved å integrere klimabudsjett i fylkeskommunens budsjettprosess. Klimabudsjettet skal innehalde oversikt over tiltaka som må til for å nå vedtekne klimamål, plassere ansvaret for gjennomføring tydeleg i fylkeskommunen, og skal følgjast opp som ein del av den ordinære budsjett- og verksemdstyringa. 14 Fylkestinget ber om framlegg til milepælar for redusert utslepp av klimagass og lokal luftforureining for kvart andre år frå 2017 til Fylkesvegrådet rår til følgjande strategi: Forenkla vurdering av verknad på trafikkendringar frå vegutbygging: Trafikklys-konsept med grøn (sykkel, gange), gul (vedlikehald), raudt (ny veg). Ta i bruk berekningsverktøy for konsekvensutreiing av større prosjekt. Delta i SVV-prosjektet KraKK for å utvikle klimakrav i kontraktar. Fylkesrådmannen kjem tilbake med eiga sak for oppfølginga av klimabudsjett ved utbyggingsprosjekt. Fyrste generasjon klimabudsjett inneheld ei oversikt over fylkeskommunalt klimaarbeid og ein prognose for klimagassutsleppa frå eiga verksemd og kjøp av transporttenester. På grunn av avgrensa personalressursar har arbeidet vorte utsette og vert lagt fram som eiga sak i Fylkesrådmannen si vurdering 169

170 Side 12/12 Fylkeskommunen tek eit grønt løft. Dei nye ferjene som går i drift mellom 2018 og 2020 reduserer 90 % av klimagassutsleppa. Saman med utbygginga av Bybanen utgjer det eit taktskifte i klimaarbeidet. For å prioritere dei riktige tiltaka framover søkjar fylkesrådmannen å inkludere klimaperspektivet i overordna prosessar. Det krev internt samarbeid, slik at klimafagleg kompetanse vert ført saman med sektoransvaret i ulike avdelingar. Åtte år med systematisk miljøstyring gjev oss eit godt datagrunnlag for å identifisere og vurdere tiltak. For å sikre styringseffektivitet bør prioritering av tiltak vere kopla tett til budsjettprosessen. Klimabudsjettet er eit nyttig verktøy for å setje dette i system. Fylkeskommunen har fokus på å nytte offentleg innkjøpsmakt til å påverke leverandørar og tilbydarar på ein effektiv måte. Vår innkjøpsmakt er stor på transport- og byggområda. Difor må ambisjonane frå klimaarbeidet vurderast i samband med alle større investeringar. Mange klimatiltak er avhengige av at dei vert prioritert i dei riktige prosessane. Som regional planmynde og gjennom ansvaret for transportsystemet må fylkeskommunen prioritere klimaomsynet i rulleringa av planar og handlingsprogram på dei respektive områda. Dette gjeld investeringsprogrammet for fylkesvegar, handlingsprogrammet for miljøløftet og handlingsprogrammet for kollektivstrategien. Også gjennomføringa av Temaplan for låg- og nullutsleppsbussar er avhengig finansiering gjennom handlingsprogrammet for miljøløftet. Med omsyn til innfasinga av låg- og nullutsleppsteknologi for bilparken elles er infrastruktursatsinga i klimaplanen sitt handlingsprogram (tiltak «5.6 Infrastruktur for låg- og nullutsleppskøyretøy») avgjerande. Utover dette er samarbeid med kommunar og næringsliv ei særleg satsing i klimaplanen sitt handlingsprogram. Gjennom systematisk arbeid, strategiske prioriteringar og gode partnarskap kan Hordaland helde fram som eit føregangsfylke for klimaarbeidet. 170

171 Handlingsprogram 2018 Klimaplan for Hordaland

172 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram Forside: Hordaland må førebu seg på eit klima i endringa. Gjennom prosjekta Hordaklim og Hordaplan styrker vi kunnskapsgrunnlaget. Forsidefoto av Tintrabrua på Voss etter flaumen i Foto: Sveinung Klyve 172

173 Føreord Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram

174 Innleiing Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram Handlingsprogrammet for 2017 er det sjuande handlingsprogrammet til Klimaplan for Hordaland. Forslag til tiltak har utgangspunkt i Klimaplanen sin visjon, «Hordaland på veg mot lågutsleppssamfunnet», og måla for klimagassreduksjon, energieffektivisering og klimatilpassing. I følgje SSB steig klimagassutsleppa i Hordaland frå kring 4 mill. tonn CO2-ekvivalentar i 1991 til nesten 5 mill. i I 2015 gjekk det berekna utsleppet tilbake til kring 4,6 mill. tonn. Målet i Klimaplanen er å redusere desse utsleppa til kring 3 mill. i 2020 og 2,4 mill. i Medan vi i dag slepp ut 9 tonn per innbyggjar, kan vi i lågutsleppssamfunnet berre sleppe 2 tonn. Klimafotavtrykket til fylkeskommunen sjølve er kring 0,4 mill. tonn CO2-ekvivalentar, knytt hovudsakleg til byggeverksemd og transporttenester. Kva slags utslepp har vi? Hordaland er fortsatt fylket med størst klimagassutslepp, 13,2% av dei fylkesfordelte nasjonale utsleppa i SSB fordeler om lag to tredjedelar av dei nasjonale utsleppa på fylkene. Klimagassutslepp i Hordaland etter kjelde , 2% , 1% , 3% , 0% , 3% , 5% , 3% , 1% , 16% Olje- og gassutvinning - stasjonær forbrenning, landanlegg Olje- og gassutvinning - prosessutslipp, landanlegg Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Industri og bergverk - prosessutslipp Energiforsyning , 14% Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - lette kjøretøy , 3% , 16% , 33% Veitrafikk - tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Avfallsdeponigass Avløp og avløpsrensing Figur 1 Fylkesfordelte klimagassutslepp (tonn CO2-ekvivalentar) jamfør SSB (10608: Klimagasser, etter kilde og component) I den fylkesfordelte statistikken inngår ikkje nasjonale klimagassutslepp frå offshore olje- og gassutvinning, sjøfart og luftfart I tillegg kjem utslepp som ikkje er fylkesfordelt. Det gjeld luftfart, sjøfart og fiske og delar av utsleppa frå olje- og gassutvinninga, industri og bergverk. Salsstatistikken for petroleumsprodukt syner at det i 2016 vart seld anleggsdiesel og tungdestillat til sjøfartsføremål i Hordaland tilsvarande tonn CO2-ekvivalentar og jetparafin tilsvarande tonn CO2-ekvivalentar. Dei direkte utsleppa av klimagass frå fylkeskommunens eiga verksemd, inkludert energi og kollektivtransport er rekna til tonn CO2-ekvivalentar i Klimafotavtrykket til fylkeskommunen, utslepp frå heile livssyklusen til varer og tenester som inngår i fylkeskommunen si verksemd, omfatta i 2015 kring tonn CO2- ekvivalentar. Også utslepp knytt til produksjon utanfor Hordaland inngår i dette fotavtrykket. 174

175 Berekna klimafotavtrykk for Hordaland fylkeskommune 2016 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram tonn CO Administrasjon Opplæring Tannhelse Andre Fylkesvegar Bilruter Fylkesvegferjer Båtruter Sporvegar Forbruksmateriell og utstyr Transport eigne køyretøy Energi Bygg og infrastruktur Kjøp private tenester Kjøp andre tenester Figur 2 Berekna klimafotavtrykk for Hordaland fylkeskommune 2016 jamfør analyse (Asplan Viak) inklusive klimagassar frå heile verdikjeda, uavhengig av kor CO2-utsleppet finn stad (til dømes produksjon av bussmateriell) Korleis kan vi redusere klimagassutsleppa? Tiltaka i det nye handlingsprogrammet er vurderte etter dei tre kritieria relevans, effektivitet og styring. Tiltaka får anten høg, middels eller låg verdi for kvart kriterium. Oversikta syner at fylkeskommunen nytter sitt varierande handlingsrom innan dei ulike temaa. Medan mange tiltak innan transport har middels til høg relevans, effektivitet og styringsgrad, prioriterer ein meir indirekte tiltak innan andre område med lågare relevans, effektivitet og styringsgrad. 1. Relevans: Kor store klimagassutslepp omfattar sektoren tiltaket rettar seg mot? Moglege utsleppskutt Vurdering > tonn (vegtrafikk) Høg relevans tonn (sjøfart, jordbruk og Middel relevans kombinasjonar) < tonn (andre sektorar) Låg relevans 2. Effektivitet: Kor sterk er samanhengen mellom resultatet og den ønska effekten? Samanheng mellom resultat og effekt Direkte Over eitt ledd Over fleire ledd Vurdering Høg effektivitet Middel effektivitet Låg effektivitet 3. Styringsgrad: Kor stor kontroll har fylkeskommunen og kommunar på innhald, prosess og ressursar? Fylkeskommunal/kommunal styring Eiga verksemd eller politisk ansvar Fagleg/prosessuell integrasjon Finansiering Vurdering Høg styringsgrad Middel styringsgrad Låg styringsgrad 175

176 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram Tiltaksoversikt 2017 TEMA 1: Samarbeid Framlegg til budsjett Relevans Effektivitet Styring 1.1 Klimaråd Hordaland Middels Låg Høg 1.2 Fylkespolitikarar som klimaambassadørar - Middels Låg Høg 1.3 Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune Middels Høg Høg 1.4 Grøne innkjøp Middels Middels Høg 1.5 Kompetanseheving klimatiltak i kommunane Middels Låg Høg 1.6 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland Middels Middels Høg 1.7 Tilskot til kommunale klimatiltak søkbar pott Middels Låg Høg 1.8 Tilskot til masteroppgåver Middels Låg Middels 1.9 Biblioteket som offentleg arena for Klimadebatt Middels Låg Høg SUM TEMA TEMA 3: Energi 3.1 Biogass og bioøkonomi Høg Låg Middels SUM TEMA TEMA 4: Bygningar 4.1 Frokostmøte Middels Låg Middels 4.2 Utviklingsprosjekt for smarte fylkeskommunale energiløysingar Middels Høg Høg SUM TEMA TEMA 5: Areal og transport 5.1 Miljøstrategien til Skyss - Høg Høg Høg 5.2 Oppretta sikker og sentral sykkelparkering ved VGS Høg Middels Høg 5.3 Klima- og miljøkrav i utbyggingsprosjekt - Middels Middels Høg 5.4 Tilrettelegging for låg- og nullutsleppsdrosjar - Høg Middels Middels 5.5 Hydrogenbilar i flåte Høg Høg Middels 5.6 Infrastruktur for låg- og nullutsleppskøyretøy Høg Middels Middels 5.7 Pådrivar for kortare reisetid med tog Bergen - Oslo - Høg Låg Middels 5.8 Mobilpunkt - Høg Låg Middels 5.9 Miljødifferensierte bompengar - Høg Middels Høg SUM TEMA

177 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram Tiltaksoversikt 2017 Framlegg til budsjett Relevans Effektivitet Styring TEMA 6: Næring og teknologi 6.1 Klimapartnar Middels Middels Middels 6.2 Kortreiste grønsaker og potetar - Middels Låg Låg 6.3 Forsking hydrogenteknologi Middels Låg Låg 6.4 Fylkeskommunalt hydrogennettverk Middels Låg Middels SUM TEMA TEMA 7: Klimatilpassing 7.1 Klimatilpassing i kommunar Høg Middels Middels 7.2 Vassprosjekt for elevar i vidaregåande skule Høg Låg Høg SUM TEMA TOTAL SUM

178 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram TEMA 1: Samarbeid Frå Klimaplan for Hordaland : Strategi A: Samarbeid mellom politiske nivå 1. Klimaråd Hordaland Pådrivar for klimafokus nasjonalt og lokalt. 2. Klimanettverk Hordaland - Samarbeid mellom kommunar om å løyse praktiske utfordringar. Strategi B: Samarbeid mellom offentleg, privat og forsking og utvikling 3. Fylkespolitikarar som klimaambassadørar i styre og råd. 4. Klimapartnar Hordaland Forpliktande samarbeid mellom private og offentlege verksemder for å få ned klimagassutsleppa. 5. Klimaservice Hordaland Nedskalering av klimadata for bruk i kommunal klimatilpassing. Tiltak 1.1 Klimaråd Hordaland Ansvar: HFK Klima- og naturrressursseksjonen Innhald: Klimarådet skal medverke til å nå nasjonale og globale klimamål, måla i Klimaplan for Hordaland og måla i dei kommunale klima- og energiplanane. Klimarådet skal vere ein møteplass for politikarar i Hordaland og ein stad for utveksling av idear og erfaringar med klimaarbeid. Det skal medverke til synergieffektar på tvers av kommunegrenser og forvaltingsnivå og gjere klimafylket Hordaland endå meir synleg, slagkraftig og resultatretta i klimaarbeidet. Klimarådet skal ta opp klimasaker generelt, og spesielt saker av politisk interesse for Hordaland og hordalandskommunane. Det skal ta opp tiltak i Klimaplanens handlingsprogram og kommunale klima- og energiplanar der politisk initiativ kan medverke til betre måloppnåing og resultat. Det kan samarbeide med andre nettverk og fora med tilsvarande føremål. Klimarådet er sett saman av politiske leiarar frå: Hordaland fylkeskommune, Bergen kommune Kommunane i Hordaland representert ved dei interkommunale regionråda Kommunar som ikkje deltek i eit interkommunalt råd i Hordaland Ungdomens Fylkesutval Kvart organ peiker ut ein fast representant og ein vararepresentant til å delta i Klimarådet. Fylkeskommunen leiar Klimarådet. Resultatmål: Jamlege møte, studietur og eventuell oppfølging. Kostnad og finansiering: Kr frå Klimaplanen. Kritiske suksessfaktorar: Oppfylle behova som kommunar og andre har til å ta opp konkrete problemstillingar og kome med løysingar. Start og slutt: Starta Permanent. Relevans: Kommunal sektor omfattar fleire utsleppssektorar. Relevansen er middels. Effektivitet: Effekten kan berre utløysast over fleire ledd. Effektiviteten er difor låg. Styring: Fylkeskommunen er integrert fagleg og i prosessen. Det sikrar middels styring. Middels relevans Låg effektivitet Middels styring 178

179 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram Tiltak 1.2 Fylkespolitikarar som klimaambassadørar Ansvar: HFK samarbeid mellom regionalavdelinga og økonomi- og organisasjonsavdelinga Innhald: Det offentlege bør nytte aktivt si eigarmakt slik at bedriftene prioriterer tiltak som vil bidra til å redusere klimautfordringane. Fylkestingspolitikarar som er oppnemnte styrerepresentantar i bedrifter må få ein gjennomgang av klimaplanen, kva dei kan medverke til i den aktuelle verksemda gjennom å foreslå miljøsertifisering og liknande. Nye fylkespolitikarar får kurs i kva dei kan be verksemder, der dei har styreplass på vegner av HFK, til å gjere for å bli meir klimavenlege. Resultatmål: Gjennomført opplæring. Kostnad og finansiering: - Kritiske suksessfaktorar: Avhengig av samarbeid mellom seksjonar. Start og slutt: Relevans: Retta mot fleire sektorar. Det utgjer middels relevans. Effektivitet: Effekten kan berre utløysast over fleire ledd. Effektiviteten er difor låg. Styring: Fylkeskommunen står for gjennom-føringa, men ikkje oppfølginga. Det sikrar middels styring. Middels relevans Låg effektivitet Middels styring Tiltak 1.3 Miljøstyring av Hordaland fylkeskommune Ansvar: HFK Regionaldirektøren og miljøkoordinator Innhald: Miljøstyringa i Hordaland fylkeskommune byggjer på miljøsertifisering av konsernet og alle delar av organisasjonen. Kvar leiar har ansvar for å følgje opp si eining sine miljøprestasjonar og gjere tiltak for å redusere klimagassutsleppa som verksemda knytt til eininga fører med seg. Det interne miljøhandlingsprogrammet listar opp små og store tiltak som skal gjere det muleg å nå klimamåla. Store område som innkjøp av tenester til transport og bygg/anlegg har eigne tiltak i klimaplanens handlingsprogram, mindre tiltak i eiga drift kjem berre fram i det interne miljøhandlingsprogrammet. Dei tiltaka som er planlagt finansiert over det interne miljøhandlingsprogrammet i 2018 er mellom anna følgjande: Miljørekneskapssystem for eiga drift og klimagassfotavtrykk; Utvikle Grøne innkjøp i HFK; Resertifisering og førstegangssertifisering av vidaregåande skular; Deltaking i Klimapartner Hordaland er eit toppleiaransvar; Nullutsleppsbilar til tenestekøyring; Sykle til jobben og sykkelpleie på arbeidsplassen ved starten av sykkelsesongen; Kampanje H2018 avfall; Redusere matsvinn og bruk av (raudt) kjøt i HFK; Resultatmål: Reduksjon av CO2-utslepp og energibruk i eiga verksemd i samsvar med Klimaplan for Hordaland. Kostnad og finansiering: Kr frå Klimaplanen og kr frå investeringsbudsjett. Kritiske suksessfaktorar: Oppfølging i alle einingar og i toppleiinga. Start og slutt: Starta Permanent driftsoppgåve. Relevans: Retta mot fleire sektorar. Det utgjer middels relevans. Effektivitet: Effekten kan utløysast direkte i eige verksemd. Det sikrar høg effektivitet. Styring: I eiga verksemd har fylkeskommunen høg styring. Middels relevans Høg effektivitet Høg styring 179

180 Tiltak 1.4 Grøne innkjøp Ansvar: HFK Innkjøpsseksjonen og Klima- og naturressursseksjonen Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram Innhald: Klimafotavtrykket til Hordaland fylkeskommune syner at innkjøpte tenester har store klimagassutslepp knytt til seg. Også for andre innkjøp er det viktig å stille miljøkrav i kontraktane og jobbe systematisk for å redusere klima- og miljøpåverknadene frå fylkeskommunen sine aktivitetar. Resultatmål: Meir kunnskap om korleis fylkeskommunen kan utløyse utsleppsreduksjonar gjennom miljøkrav i offentleg innkjøp. Kostnad og finansiering: Kr frå Klimaplanen. Kritiske suksessfaktorar: Start og slutt: Relevans: Retta mot fleire sektorar. Det utgjer middels relevans. Effektivitet: Effekten kan utløysast over eitt ledd. Effektiviteten er difor middels. Styring: Fylkeskommunen bidreg fagleg og finansielt. Det sikrar middels styring. Middels relevans Middels effektivitet Middels styring Tiltak 1.5 Kompetanseheving klimatiltak i kommunane Ansvar: HFK Klima- og naturressursseksjonen Innhald: Kommunane er heilt sentrale aktørar for å omstille samfunnet i klimavenleg retning. Fylkeskommunen har ei viktig rolle for å støtte kommunane i dette arbeidet og tiltaket rettar seg mot kompetanseheving og nettverkssamlingar for kommunane i fylkte. Resultatmål: 2 nettverkssamlingar. Kostnad og finansiering: Kr frå Klimaplanen. Kritiske suksessfaktorar: Samarbeid med kommunane. Start og slutt: Relevans: Retta mot fleire sektorar. Det utgjer middels relevans. Effektivitet: Effekten kan berre utløysast over fleire ledd. Effektiviteten er difor låg. Styring: Fylkeskommunen bidreg fagleg og finansielt i samarbeid med kommunane. Det sikrar høg styring. Middels relevans Låg effektivitet Høg styring Tiltak 1.6 Miljøsertifisering av kommunane i Hordaland Ansvar: Kommunane i samarbeid med HFK Klima- og naturressursseksjonen. Innhald: Utlysing av stønad til miljøsertifisering i kommunane. Dette for å innføre systematisk miljøstyring og få eit godt administrativt grunnlag for arbeid med miljø- og klima i kommunen. Resultatmål: Nye sertifiserte kommunale einingar i Kostnad og finansiering: Kr frå Klimaplanen. Kritiske suksessfaktorar: Interesse og kapasitet hos kommunane. Start og slutt: Oppstart 2012 Relevans: Retta mot fleire sektorar. Det utgjer middels relevans. Effektivitet: Effekten utløysast over eitt ledd av deltakarane. Effektiviteten er difor middels. Styring: Fylkeskommunen bidreg fagleg og finansielt, medan kommunane gjennomfører. Det sikrar middels styring. Middels relevans Middels effektivitet Høg styring Tiltak 1.7 Tilskot til kommunale klimatiltak Ansvar: HFK Klima- og naturressursseksjonen 180

181 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram Innhald: Kommunane er heilt sentrale aktørar for å omstille samfunnet i klimavenleg retning. Det kan vere vanskeleg å skaffe tilstrekkeleg finansiering til små og store kommunale klimatiltak og fylkeskommunen stiller difor med midlar for å realisere fleire tiltak i fylket. Dette skal ikkje erstatte «Klimasats»-ordninga til Miljødirektoratet, men kan nyttast som lokale midlar for å utløyse stønaden eller til klimatiltak som ligg utafor ordninga. Resultatmål: Tilskot til gode kommunale klimatiltak for heile søknadspotten. Kostnad og finansiering: Kr frå Klimaplanen. Kritiske suksessfaktorar: Samarbeid med kommunar. Start og slutt: Pågåande. Relevans: Retta mot fleire sektorar. Det utgjer middels relevans. Effektivitet: Effekten kan berre utløysast over fleire ledd. Effektiviteten er difor låg. Styring: I eiga verksemd har kommunane styring. Fylkeskommunen bidreg. Det sikrar høg styring. Middels relevans Låg effektivitet Høg styring Tiltak 1.8 Tilskot til masteroppgåver Ansvar: HFK Klima- og naturressursseksjonen Innhald: Utviklinga av nye prosjekt eller kvalitetssikring av oppstarta tiltak kan ofte styrkast gjennom vitskaplege studie. I avgrensa høve kan klimaplansekretariatet nytte mastergradstudentar til å få fram verdfull informasjon. Gjennom tiltaket vil vi styrkje samarbeidet med forskingsmiljøa i Hordaland, medverke til auka kunnskap og utvikle betre klimatiltak. Tema som er av særleg relevans for Vestlandet vil bli prioritert. Resultatmål: forstudie eller undersøkingar med relevans for eksisterande eller framtidige tiltak. Kostnad og finansiering: Kr frå Klimaplanen. Kritiske suksessfaktorar: Kontakt med forskingsinstitusjonar, utval av studentar, integrering i tiltaksutviklinga. Start og slutt: Langsiktig. Relevans: Retta mot fleire sektorar. Det utgjer middels relevans. Effektivitet: Effekten kan berre utløysast over fleire ledd. Effektiviteten er difor låg. Styring: Fylkeskommunen bidreg fagleg og finansielt. Det sikrar middels styring. Middels relevans Låg effektivitet Middels styring 181

182 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram Tiltak 1.9 Folkebiblioteket som pådrivar for ein grønare kvardag Ansvar: Fylkesbiblioteket Innhald: Endringar i Biblioteklova har ført til at folkebiblioteka utviklar seg til å bli viktige uavhengige, sosiale møte-plassar og lokal arenaer for debatt og meiningsutveksling. I Regional kulturplan for Hordaland ( ) står det at fylkeskommunen kan bidra med koordinering, arrangementsstøtte og ved å sende utstillingar og turnear til biblioteka. Med utgangspunkt i Klimaplanen er det mogleg å initiere ei rekke tiltak i folkebiblioteka, som t.d. utstillingar, arrangement og debattar. Målet er å medverke til at innbyggjarar i alle delar av fylket kjem nærare å gjere fleire (miljø- og) klimavenlege val. Resultatmål: Alle fokebiblioteka skal få tilbod om utstilling, foredrag og eit debattopplegg hausten Kostnad og finansiering: Kr frå Klimaplanen og kr frå biblioteka. Personalressursar i fylkesbiblioteket er ikkje medrekna. Kritiske suksessfaktorar: Tilboda må vere klare tidleg, slik at biblioteka får det inn i haustprogramma sine. Samarbeid med gode aktørar som kan bidra med innhald i tiltaka. Start og slutt: Januar 2018 desember Relevans: Retta mot eit generelt publikum. Relevan-sen kan bli påverka av kva tema som blir valt. Effektivitet: Tiltaket vil vere ein av mange kjelder som påverkar folk sine val med miljø- og klimakonsekvensar. Svak samanheng mellom gjennomføring av tiltaket og ønska effekt. Styring: Fylkeskommunen gjennomfører tiltaket, så det er høg grad av styring frå HFK. Middels relevans Låg effektivitet Høg styring 182

183 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram TEMA 3: Energi Frå Klimaplan for Hordaland : Strategi A: Energieffektivisering skal vere førstevalet 1. Energieffektivisering i bygningar (stasjonære føremål), i næringsliv (prosessføremål) og i transport (mobile føremål). Strategi B: Vere ein føregangsregion i produksjon og lagring av fornybar energi 2. Fossil energi skal produserast med lågast moglege klimagassutslepp og i aukande grad erstattast med fornybar energiproduksjon. 3. Utvikle og ta i bruk nye former og teknologiar for energiproduksjon og lagring av energi. Kompetanse, forsking og utdanning på energifeltet skal styrkjast. Verkemiddel må sikre utvikling, produksjon og tilgang til marknad/ sluttbrukar. Arbeide for betre vilkår for ny fornybar energi, som solenergi, offshore vindkraft, geotermi og bølgje/tidevasskraft. 4. Energiproduksjonen må skje med minst mogleg arealkonfliktar, og med omsyn til naturmangfald, friluftslivområde og store landskapsverdiar i fylket. Jf. Fylkesdelplan for små vasskraftverk. 5. Effektivisere og modernisere eksisterande vasskraftverk, t. d. via lite konfliktfylte O/U-prosjekt. 6. Prioritere fornybar energiproduksjon kor lagring av energien er mogleg utan tap av naturmangfald. 7. Byggje ut nær- og fjernvarmenett med grunnlast frå tilgjengelege fornybare energikjelder, avfall eller spillvarme for å sanere oljefyringsanlegg og auke bruk av vassboren varme. Ulike fossilfrie energikjelder bør testast ut som spisslast og reservekapasitet. Strategi C: Utvikle påliteleg distribusjonsnett for energi 8. Utvikle distribusjonsnettet slik at fornybar energi i størst mogleg grad kan erstatte fossil energi. 9. Kraftnettet skal ha kapasitet og drift som sikrar høg leveringstryggleik av elektrisitet. Energioverføringa må skje med minst mogleg energitap. Effekttoppane i straumnettet må kunne dempast på etterspurnadssida. 10. Lokal bruk av energiressursane hindrar unødig energitap gjennom distribusjon og lagring. Kraft- og varmenett må vere ope for levering av småskala produksjon av kraft og varme der dette kan gje betre utnytting av ressursane. 11. Kraftnettet skal byggjast med minst mogleg arealkonfliktar. Ein skal ta omsyn til naturmangfald, friluftsområde og store landskapsverdiar i fylket, jf. Fylkesdelplan for små vasskraftverk. 12. Kraftnett med lågare spenningsnivå skal kablast når det er naudsynt på grunn av busetnad, naturmangfald, friluftslivområde og store landskapsverdiar. 13. Komplett infrastruktur for elektrifisering av transport skal byggjast ut i heile fylket innan

184 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram Tiltak 3.2 Biogass og bioøkonomi Ansvar: HFK Klima- og naturressursseksjonen Innhald: Som ein del av biogasstrategien treng ein fokus på kunnnskapsutvikling og nettverk. Det omsøkte interreg-prosjektet under leiing av Østfold fylkeskommune, «Biogas North Sea», kan verte ramme for arbeidet, føresett støtte frå Interreg-programmet. Prosjektet skal - stimulere sluttbrukarmarknaden - bidra til infrastrukturutbygging - styrke bruken av restråstoff frå biogassproduksjonen - syte for erfaringsutveksling på tvers av verdikjeda Endeleg prosjektsøknad vert sendt inn mars Hordaland fylkeskommune søkjer å gjere prosjektet mest mogleg relevant for aktørar i regionen, jamfør biogasstrategien. Resultatmål: Deltaking i internasjonalt prosjekt med aktørar frå Hordaland. Kostnad og finansiering: Kr over Klimaplanen. Kritiske suksessfaktorar: Interreg-støtte. Start og slutt: Oppstart hausten Relevans: Retta mot sektorane energi, avfall og transport. Det utgjer høg relevans. Effektivitet: Effekten kan berre utløysast over fleire ledd. Effektiviteten er difor låg. Styring: Fylkeskommunen bidreg prosessuelt og finansielt. Det sikrar middels styring. Høg relevans Låg effektivitet Middels styring 184

185 Klimaplan for Hordaland : Handlingsprogram TEMA 4: Bygningar Frå Klimaplan for Hordaland : Strategi A: Meir effektiv energibruk 1. Bygge og rehabilitere til energismarte og miljøvenlege bygg. 2. Fylkeskommunale bygg skal vere førebilete på miljø- og klimavenleg bygging og rehabilitering. Strategi B: Energikonvertering 3. Avvikle oljefyr og etablere alternative fornybare energikjelder. 4. Bruke meir bioenergi i nær- og fjernvarmeanlegg. 5. Hordaland fylkeskommune skal gå føre som eit godt døme og energikonvertere eigne bygg. Strategi C: Meir miljø- og klimavenleg materialbruk 6. Bruke meir og utvikle miljø- og klimavenlege materialar, produkt og tekniske løysingar med låge klimagassutslepp. 7. Spesifisere miljø- og klimavenleg materialbruk i fylkeskommunens eigne prosjekt og bruke livssyklusvurderingar. Strategi D: Auka kompetanse og rådgjeving 8. Utvikle eit solid, komplett og operativt kompetansemiljø på energi- og klimavenlege bygg, og samarbeide med FoU-miljø som CMR lokalt og Sintef og NTNU nasjonalt. 9. Gi råd om energieffektive løysingar til huseigarar, entreprenørar og kommunar. 10. Samarbeide om erfaringsutveksling og opplæring og utvikle samarbeidsfora i heile fylket. 185