Protokoll fra instituttrådsmøte for MBI Onsdag 25. juni

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt Protokoll fra instituttrådsmøte for MBI Onsdag 25. juni Tilstede: Rein Aasland (leder), Dag Helland (gr.a), Aurelia Lewis (vara gr.a), Kari Fladmark (gr. A), Øyvind Strømland (gr.b), Ann Kristin Frøyset (gr.c), Gunhild Brukbakken (gr.c); Ida Lavik (gr.d); Vegard Tveit (gr.d). Sekretær: Administrasjonssjef Andrea Grimnes Verneombud: Lill K. Knudsen Sak 11/14 Innkalling og dagsorden ble godkjent. Sak 12/14 Orienteringssak Protokoll fra forrige møte (Vedlegg 1) Regnskap pr mai 2014 og prognose for 2014 (Vedlegg 2) HMS Sak 13/14 Budsjettforslag for 2015 og langtidsbudsjett for Instituttrådets kommentarer: Fremlagt budsjettforslag og kommentarer til budsjettforslaget ble godkjent med enkelte korrigereringer. Instituttleder ble gitt fullmakt til å oversende korrigert og endelig budsjettforslag til fakultetet innen fristen 1. juli. 1) Kommentarer til budsjettforslag for 2015 og langtidsbudsjett for (vedl3gg 3) 2) Budsjettabeller 1-7 (inkl i vedlegg 3) Sak 14/14 Eventuelt ingen saker AGr side 1 av 1 Postadresse: Postboks 7803 NO-5020 Bergen Norge Telefon: Telefaks: Direkte linje saksbehandler: E-post: post@mnfa.uib.no Internett: Org.no Besøksadresse: Thormøhlens g. 55 Bergen

2 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Molekylærbiologisk institutt Protokoll fra instituttrådsmøte for MBI Torsdag 6. mars 2014 Til stede: Rein Aasland (leder), Nathalie Reuter (gr. A), Aurelia Lewis (gr.a, vare for Kari Fladmark), Øyvind Halskau (gr. A vara for Dag Helland), Øyvind Strømland (gr.b), Gunhild Brubakken (gr.c), Ann Kristin Frøyset (gr.c); Helene Torkildsen (gr. D, vara for Kjetil Thorstensen; Christina Tronstad (gr.d) Andre: Verneombud Lill K. Knudsen, HMS-koordinator Sigrid G. Bruvik, Seniorkonsulent (forskerutdanning) Knut Olav Daasvatn Sekretær: Administrasjonssjef Andrea Grimnes Saksliste Sak 06/14 Innkalling og dagsorden ble godkjent. Sak 07/14 Orienteringssak Protokoll fra forrige møte (Vedlegg 1) HMS: o Fra og med dette møtet, er HMS et fast orienteringssak hvor både Instituttrådets medlemmer, ledelsen og administrasjonen orienterer om aktuelle HMS-saker. o HMS-rapport for 2013 (Vedlegg 2) kommentar til HMS-rapporten fra instituttleder: Instituttleder presiserte i møtet at det ved flere spørsmål i rapporten er vanskelig å vurdere om svaret er: 'Ja' det er gjort eller 'Må bli bedre'. Dette er først og fremst en konsekvens av at mye av HMS-arbeidet er kontinuerlig, dvs at en ikke kan si seg ferdig med mange HMS-relaterte problemstillinger. Et spesifikt område der instituttleder i ettertid mener han heller burde sagt 'Må bli bedre' enn 'Ja', er på spørsmålet: «Har instituttet risikovurdert alle kjemikalier». Denne bekymringen er formidlet til fakultets HMS-koordinator. Fakultetets HMSkoordinator mener imidlertid at når instituttet har registrert alle kjemikalier inn i ECO-online og kartlagt om det knyttets risiko til dem eller ikke, er det ikke feil å si 'Ja' på dette spørsmålet, selv instituttet kontinuerlig jobber med å gjennomgå og forbedre instituttets tiltak for å redusere risiko ved bruk av slike kjemikalier. Sak 08/14 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved Molekylærbiologisk institutt: Handlingsplan (Vedlegg 3) I handlingsplanen presenteres instituttets mål for kommende periode og de tiltak som MBI ser på som de viktigste virkemidlene for å nå handlingsplanens mål. I tillegg til handlingsplanen har instituttet en tiltaksliste (Vedlegg 4). Denne tiltakslisten dekker a) alle pågående og planlagte tiltak; b) en plan for fremdrift i gjennomføring av nye tiltak; c) hvem som er ansvarlig og d) allerede gjennomførte tiltak. Vedtak: Instituttrådet godkjenner fremlagt handlingsplan for HMS ved Molekylærbiologisk institutt for perioden side 1 av 2 Postadresse: Postboks 7803 NO-5020 Bergen Norge Telefon: Telefaks: Direkte linje saksbehandler: E-post: post@mnfa.uib.no Internett: Org.no Besøksadresse: Thormøhlens g. 55 Bergen

3 Sak 09/14 Meldinger for 2013 og planer for 2014 for Molekylærbiologisk institutt Utdanningsmelding (Vedlegg 5) Forskerutdanningsmelding (Vedlegg 6) Forskingsmelding (Vedlegg 7) Vedtak: Rådets studentrepresentanter kunne, som kommentar til utdanningsmeldingen, meddele at Heliks har bestemt seg for å ha større fokus på rekruttering fra bachelorprogrammet. De vil bidra med flere nye tiltak rettet mot bachelor-studenter i 1. og 2. semester. Heliks deler instituttets tro på at tidlig følelse av tilhørighet til MBI og Heliks vil gi økt trivsel. Instituttrådet ba om noen mindre tilføyelser i forskningsmelding og forskerutdanningsmelding. Instituttleder fikk fullmakt til å forfatte endringene i meldingene. Følgende endringer er gjort: - Forskerutdanningsmelding: i) setning om kvalitet i forskerutdanningen (første avsnitt) og ii) anmodning til UiB om å vurdere policy-endring vdr. dedikerte emner for ph.d.- kandidater. - Forsknignsmelding: i) Sitat fra Biofagevalueringen om fagets betydning (pkt. 4a) og ii) Forenklet tekst om karanteneregler i Forskningsrådets FRI-program (pkt 6, 5te avsnitt). Instituttrådet stiller seg bak de endelige meldingene som ble sendt fakultetet innen fristen 7. mars (se Vedlegg 5, Vedlegg 6 og Vedlegg 7). Sak 10/14 Eventuelt ingen saker under eventuelt. Vedlegg oppdatert etter behandling av instituttrådsmøtet: ndling.pdf AGr

4

5

6

7 Kommentarer til budsjettforslaget for 2015 og langtidsbudsjett for Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Innledning Faglig omstilling og utvikling Forskningsprogram og forskningssamarbeid ved MBI MBI en viktig aktør innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP PROTEINMODIFIKASJONER: et nytt satsings- og samarbeidsområde innen molekylær biovitenskap Fast vitenskapelig stab Utdanning og studentrekruttering Formidling Instituttets handlingsrom Rammebetingelser Eksterne midler/boa Interne ressurser/satsninger innen rammen Rekrutteringsstillinger i rammen og utenfor rammen Forskningsinfrastruktur - Utstyr, tekniskpersonell, areal og HMS Instrumentering / utstyr UiBs DNA-sekvenslaboratorium Teknisk stab skal dekke mange funksjoner HMS Renovering av laboratoriefasiliteter på MBI Administrativt utviklingsarbeid ved Mat.nat Sammendrag a) Instituttets to nye forskningsprogrammer, MetaSig og NucReg, startet opp medio 2013 og er nå vel etablerte ved MBI. Programmenes deltakere har inngått forpliktende samarbeid basert på felles forskningsinteresser, på tvers av instituttets tre vitenskapelige satsingsområder. b) Instituttets forskningsprogram er og skal i økende grad være sterke aktører innen fakultetets satsing innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP (molecular life science). Instituttets ambisjon er å skape samarbeid innen molekylær biovitenskap på tvers av institutter og fakultet, randsone og næringsliv. MBI: Budsjettforslag

8 c) På basis av MBIs styrke og kompetanse innen PROTEINMODIFIKASJONER, vil vi i løpet av det kommende året ta initiativ til et nytt Proteinenes aminosyrer kan forskningssamarbeid. Vi vil søke MODIFISERES med hundrevis av ulike partnerskap for dette initiativet både innen kjemisk grupper, gjerne mer enn 10 per MatNat, MOF og i randsonen. Vår ambisjon protein, og ofte i respons på er at dette initiativet skal bli miljøpåvirkning. Dette øker repertoaret konkurransedyktig for ekstern finansiering av proteinenes funksjonelle egenskaper langt utover det som kodes av genomet. d) For å realisere nye samarbeid innen Kunnskap om proteinmodifiaksjoner er PROTEINMODIFISERING, anmodes det om to avgjørende i forståelse av nye stipendiatstillinger som tiltak utenfor sykdomsutvikling og for bioteknologisk rammen. Disse vil bli øremerket anvendelse av proteiner. samarbeidsprosjekter med MBI og andre partnere på f.eks. MN og/eller MOF. e) Instituttets største omstillingstiltak innen rammen har vært og er etablering av forskningsprogrammene og oppfølging av dette ved strategisk bruk av instituttets rekrutteringsstillinger, infrastruktur, tekniske ressurser og driftsmidler som er til fordeling. BFS-kandidat innen PROTEINMODIFSERING er forventet å kvalifisere for et professorat i 2016 (instituttet vil da besette et professorat som blir ledig pga avgang til pensjon). Kompetanse ved rekruttering inn i ledige tekniske stillinger vil også vurderes nøye for å støtte den faglige utviklingen optimalt. f) Strategisk fokus på samarbeid og allianser både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Fortsatt fokus på å publisere forskning av høy kvalitet og arbeide for en kvalitetsheving av søknader om eksterne midler. a) Siden 2005 er instituttets faste vitenskapelig stab redusert fra 14 til 10. På tross av dette har vi hatt en markant kvalitetsutvikling i vitenskapelig produksjon og vi opprettholder et høyt utdanningsvolum. Satsing og styrke innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP, gjør det nødvendig å øke instituttets vitenskapelige stab, både med hensyn til forskning og undervisning. b) I dialog med fakultetsledelsen både i 2012 og 2013 var det enighet om at instituttet må budsjettere med et NYTT PROFESSORAT som tiltak utenfor rammen. Scientific Advisory Board har tilrådd at dette bør allokeres når man ser hvordan de to programmene utvikler seg (derfor 2016). Instituttets styrke og planlagte satsning innen PROTEINMODIFISERING aktualiserer dette behovet og må forberedes nå. c) En stadig økende andel av den tekniske stab må brukes til administrative oppgaver knyttet til drift av laboratoriene i henhold til gjeldende regler og krav til sikkerhet. I tillegg krever dagens avanserte teknologier flere kompetente senioringeniører. Det er derfor et stort behov for å øke den tekniske staben ved MBI, synliggjort ved anmodning om to nye TEKNISKE STILLINGER som tiltak utenfor rammen. a) Etter betydelige kutt i eget driftsbudsjett, lå instituttet an til å oppnå et driftsbudsjett i balanse fra og med 2016, i langtidsbudsjett utarbeidet for Store kutt i grunnbevilgningen og betydelig økning i husleien i 2014, ført til en kritisk innsnevring av instituttets handlingsrom og fleksibilitet. b) Instituttet opplever en viss nedgang i den eksternt finansiert virksomhet. Nedgangen i NFR-midler er dog ikke så stor som tallene viser, siden alle våre tre NFR-prosjekter kommer fra "fellesløftet". Disse tre prosjektlederne har nå NFR-karantene fra å søke FRIPRO-prosjekter. Instituttet arbeider målrettet for å styrke vår posisjon i MBI: Budsjettforslag

9 konkurransen om eksterne midler dels ved bruk av egne ressurser til å styrke "vannskorpekandidater" og ved veiledning, assistanse og kvalitetssikring av søknader. c) Uten betydelige endringer i rammebetingelsene vil MBI få et akkumulert underskuddet som allerede i 2015 vil være nær 4 millioner. Budsjettforslaget for 2015 og langtidsbudsjettet for er basert på forventninger om økt ekstern finansiering. Innfrir ikke dette vil underskuddet øke. a) Instituttet har en jevn studenttilgang på bachelor. Det er potensiale for styrket rekruttering til masterprogrammet (dvs. flere gode søkere som takker ja til våre 24 plasser og økt rekruttering fra egne bachelorstudenter). En intervju-basert undersøkelse i BA-programmet i 2014 viste at første del av programmet fungerer bra, mens studentene ønsker mer kontakt med instituttets forskning i siste del av studiet. Tiltak for å øke trivsel og tilhørighet iverksettes. Målet er at flere velger videre masterstudium ved MBI. b) Sammen med BIO og II, har vi bedt om at fakultetet bidrar til å utvikle et nytt og moderne fysisk læringsmiljø på Marineholmen. c) Både BA- og MA-studentene har sårt behov for et større emnetilbud (siste del BA og MA). Dette fordrer styrking av undervisningsstaben (se pkt. om fast vitenskapelig stab ovenfor). Instituttet vil også arbeide målrette for å finne grunnlag for mer utdanningssamarbeid med våre søsterinstitutter. a) Instituttets behov for både ny instrumentering og utskifting av eldre, slitt utstyr er kronisk stort. Prioritert er 1) Mikroskala termoforese: en helt ny teknologi for kvantitativ måling av molekylære interaksjoner. 2) Konfokalmikroskop, både for å få tilgang til state-of-the art mikroskopteknologi og fordi kapasiteten på tilgjengelig mikroskopi er sprengt. 3) Äkta PURE proteinrenser m/kjøling, "arbeidshest" for rensing av proteiner. Utover dette har instituttet et stort behov for utskifting av eldre utstyr. b) Instituttet styrker sitt faglige engasjement innen NMR-basert strukturbiologi. c) MBI har sammen med EIA utarbeidet skisseprosjekt og er i gang med finprosjektering for renovering av ca halvparten av instituttets forskningsarealer. EiA har bekreftet at de har midler til å gjennomføre deler av dette arbeidet i 2014 og det resterende i Instituttet har funnet frem til midlertidig løsning for å samlokalisere ansatte i de nye forskningsprogrammene, samtidig som deler av arealene kan tømmes for renovering. d) MBI drifter UiBs DNA-sekvenslaboratorium (for tradisjonell DNA-sekvensering). Etterspørselen er fortsatt stor og dette driftes med brukerbetaling og et årlig tilskudd på 200K. Sekvensmaskinen er gammel men vil, med en oppgradering på ca. 1000K, kunne fungere en god stund til. Nyanskaffelse ligger på K. e) Instituttet har investert betydelige ressurser (både teknisk stab og driftsmidler) i nødvendig modernisering av laboratorie- og kjemikaliesikkert (HMS). Nye regler og krav vil øke behovet på dette området og er nok et argument for at instituttet trenger en større rammebevilgning. MBI: Budsjettforslag

10 Innledning MBIs budsjett for 2015 og langtidsbudsjettet bygger på instituttets strategiske plan ( ) som legger vekt på fokusering av forskningen og dermed strammere prioriteringer av ressursene. For å oppnå dette, er våre ressurser og forskningsaktivitet samlet rundt tre vitenskapelige satsingsområder: i) biomolekylære struktur-funksjonsrelasjoner ii) signalisering og regulering i biologiske systemer iii) beregningsorientert biologi. Disse tre områdene reflekterer instituttets beste kompetanse og potensiale og ligger til grunn for etableringen av de to forskingsprogrammene MetaSig og NucReg sammen med råd fra instituttets Scientific Advisory Board (SAB). 1 Faglig omstilling og utvikling 1.1 Forskningsprogram og forskningssamarbeid ved MBI Instituttets to nye forskningsprogrammer, MetaSig og NucReg, startet opp medio 2013 og er nå vel etablerte ved MBI. Programmenes deltakere har inngått forpliktende samarbeid basert på felles forskningsinteresser, på tvers av instituttets tre vitenskapelige satsingsområder. Forskningsprogrammene ved MBI: MetaSig: Proteinmodifisering og cellulær signalisering; 3 forskningsgrupper. NucReg: Molekylære mekanismer for genregulering og biomolekylære interaksjoner; 5 forskningsgrupper. Hver av programmene har ca 25 ansatte og studenter. Forskningsgruppen CellStress er foreløpig ikke tilknyttet et forskningsprogram. Denne gruppen arbeider med cellulært stress og nevrodegenerativ sykdom og benytter sebrafisk som modell. Begge forskningsprogrammene har et utstrakt forskningssamarbeid både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En av professorene i MetaSig er tilknyttet CBU (Computational Biology Unit) mens NucReg har en partner i SLRC (Lakselus SFI) og aktivitet mot NMR (strukturbiologi). Av totalt 35 publikasjoner i 2013 (våre faktiske tall), har 21 internasjonale medforfattere. I tillegg har forskningsgruppen CellStress har etablert nytt samarbeid med både NIFES og HUS/MOF. Instituttet benytter nå egne ressurser primært i form av rekrutteringsstillinger og infrastrukturelle prioriteringer til å stimulere til ny og slagkraftig aktivitet i forskningsprogrammene. Det er allerede etablert flere nye interne forskningsprosjekter og flere fellessøknader om ekstern finansiering er sendt. 1.2 MBI en viktig aktør innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP Instituttets forskningsprogram er og skal i økende grad være sterke aktører innen fakultetets satsing innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP (molecular life science). Instituttets ambisjon er å skape samarbeid innen molekylær biovitenskap på tvers av institutter og fakultet, randsone og næringsliv. Det viktigste intrafakultære samarbeidet innen molekylær biovitenskap er innen bioinformatikk (med CBU: som i 2014 er overført til UiB, med Institutt for informatikk som vertsinstitutt og MBI og Institutt for biologi som partnere). I tillegg er våre aktivitet innen MBI: Budsjettforslag

11 biomolekylær NMR (med Kjemisk institutt og Institutt for biomedisin) og partnerskapet i lakselus SFI relatert til molekylær biovitenskap. MBI er også vertskap for Uni Research sin stadig voksende forskningsgruppe innen anvendt bioteknologi. En av NucRegs forskningsgrupper er partner i ett av Uni Researchs prosjekter (ETEC vaksine). Forskerskolen i Molecular and Computational Biology (MCB) kan videreutvikles til å bli et enda viktigere element i fakultetets satsing innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP. MCB har MBI, BIO, II/CBU, Sars-senteret og Biomedisin som partnere. Søknad om fornyet status som forskerskole oversendes fakultetet i disse dager. MCB-stipendiatene har også bedt om at det blir mer og bedre aktivitet i denne forskerskolen. 1.3 PROTEINMODIFIKASJONER: et nytt satsings- og samarbeidsområde innen molekylær biovitenskap Med grunnlag i MBIs styrke og kompetanse innen PROTEINMODIFIKASJONER (se faktaboks), vil vi i løpet av det kommende året ta initiativ til et nytt forskningssamarbeid. Vi vil søke partnerskap for dette initiativet både innen MatNat, MOF og i randsonen. Vår ambisjon er at dette initiativet skal bli konkurransedyktig for ekstern finansiering. Dette forskningsfeltet har et bredt spektrum av problemstillinger innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP, som biomedisin og sykdomsforskning, bioteknologi, og evolusjonsbiologi. Proteinmodifikasjonenes bioinformatikk er en særskilt utfordring og våre forskere har spisskompetanse her, bl.a. fra tidligere EU-prosjekt. Proteinmodifikasjoner spiller også en nøkkelrolle i systembiologiske tilnærminger. Proteinmodifikasjoner Etter at proteinene er syntetisert på ribosomene, kan deres aminosyrer modifiseres med et utall forskjellige kjemiske grupper. Slike modifikasjoner kan gi proteinene nye funksjoner og enzymer kan få nye katalytiske egenskaper. De fleste proteiner blir sannsynligvis modifisert, og mange med ti-talls forskjellige modifikasjoner. På denne måten gir kombinatoriske modifikasjoner et antall varianter av proteiner som langt overstiger det som er kodet i genene. Mange proteinmodifikasjoner skjer som resultat av miljøpåvirkning, både naturlig og menneskeskapt. Utforsking av proteinmodifikasjoner har vært meget krevende, både teknisk og bioinformatisk. Ny teknologi (bl.a. avansert massespektrometri) har imidlertid åpnet for en ny æra innen dette forskningsfeltet, og det er nå er ett av de ledende tema innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP. De fleste (kanskje alle) cellulære prosesser reguleres ved proteinmodfikasjoner. Feil i systemene kan gi sykdom og kreft. Thomas Arnesens BFS-projsekt handler utelukende om proteinmodfikasjoner. For å realisere nye samarbeid innen proteinmodifisering, anmodes det om to nye stipendiatstillinger som tiltak utenfor rammen. Disse vil bli øremerket samarbeidsprosjekter med MBI og andre partnere på f.eks. MN og/eller MOF. Vår ambisjon her er å komme i posisjon til å konkurrere om fremtidig sentre som SFF og Jebsen. MBI: Budsjettforslag

12 2 Fast vitenskapelig stab Siden 2005 er instituttets faste vitenskapelig stab redusert fra 14 til 10. På tross av dette har vi hatt en markant kvalitetsutvikling i vitenskapelig produksjon og vi opprettholder et høyt utdanningsvolum (Fig. 1). For at fakultetets satsing innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP skal bli suksessfull, er det avgjørende at Molekylærbiologisk institutt gis er økt handlingsrom i form av en økt vitenskapelig stab. Med kun 10 fast vitenskapelige ansatte har instituttet begrenset kapasitet til å bidra til samarbeid på tvers, både innen forskning og undervisning. I dialog med fakultetsledelsen både i 2012 og 2013 var det enighet om at instituttet må budsjettere med et NYTT PROFESSORAT som tiltak utenfor rammen. Scientific Advisory Board har tilrådd at dette bør allokeres når man ser hvordan de to programmene utvikler seg (derfor 2016). Instituttets styrke og planlagte satsning innen PROTEINMODIFISERING aktualiserer Figur 1. Stillinger og vitenskapelige publikasjoner (DBH) ved MBI. Teknisk- og administrative stillinger er korrigert for frikjøp (1-1,5 stillinger gjennom perioden) dette behovet. Selv om instituttet vil vurdere muligheten for å konkurrere om en tredje BFSstipendiat for å få dette til, vil det likevel være nødvendig med en rammeøkning for å kunne tilby fast stilling etter BFS-perioden. 3 Utdanning og studentrekruttering Instituttet har en jevnt god studenttilgang på bachelorprogrammet. Det er imidlertid potensiale for en styrket rekruttering til masterprogrammet, dvs. flere gode søkere som takker ja til våre 24 plasser og økt rekruttering fra egne bachelorstudenter. En intervju-basert undersøkelse i BA-programmet i viste at første del av programmet fungerer bra, mens studentene ønsker mer kontakt med instituttets forskning i siste del av studiet. Med en målsetning om at flere studenter velger videre masterstudier ved MBI, er og blir flere tiltak for å øke trivsel og tilhørighet iverksatt: bl.a.: i) Instituttet inviterer bachelorstudentene til en Molekylærbiologisk dag spesielt tilrettelagt for dem. ii) Nytt opplegg for programmøter er prøvd ut og blir videreutviklet. iii) Instituttets nye websider og Facebook-side fyller, i tillegg til formidlingsformål, også et behov for web-basert kommunikasjon med både stab og studenter. Sammen med BIO og II, har vi bedt om at fakultetet bidrar til å utvikle et nytt og moderne fysisk læringsmiljø på Marineholmen. 1 Rapporten "MOL100 pittelitt, så litt mer med MOL200, så MOL202. Da liksom BAM", MBI MBI: Budsjettforslag

13 Både BA- og MA-studentene har sårt behov for et større emnetilbud (siste del BA og MA). Dette fordrer styrking av undervisningsstaben (se avsnitt 2). Vi vil også intensivere dialogen med våre søsterinstitutter med tanke på å utvikle et større undervisningssamarbeid. I tråd med fakultetets rekrutteringsstrategi, arbeider også instituttet målrettet med rekruttering til bachelorstudiet. Molekylærbiologisk dag (fagdag) for 2. og 3. års-elever fra videregående skoler på fortrinnsvis Vestlandet, gjennomføres årlig og er svært populært (ca 100 deltakere) og godt likt både av elever og lærere. I tillegg arbeider instituttets studieseksjon med økt og aktiv bruk av instituttets webside for å nå ut til potensielle studenter. 4 Formidling Instituttets arbeider målrettet med å øke den vitenskapelige produksjonen. Hovedfokus er imidlertid på økning av publikasjonskvaliteten; vårt mål er å øke andelen artikler i de ledende tidsskrifter. Instituttet har de siste 8 årene hatt en positiv trend i antall publikasjoner på nivå 2 (se Figur 1) og frekvensen av godt siterte artikler i topptidsskrifter øker. Økt satsning innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP bør i årene fremover vises igjen i form av større og sterkere vitenskapelig produksjon. Instituttet har investert en god del i å lage nytt og godt innhold på UiBs nye websider. I tillegg lanserte vi våren 2014 MBIs Facebook-side. Denne oppnår over 500 "clicks" når vi har gode oppslag. Det er likevel et stort behov for å øke instituttets produksjon av god faglig webbasert forskningsformidling. MBI har ikke hatt tilstrekkelig fokus på forskningsformidling til den kunnskapssøkende allmenheten. Det kan være utfordrende å formidle godt fra den mest grunnleggende molekylærbiologiske forskningen og våre forskere har vært lite i media og heller ikke deltatt i Forskningsdagene de siste årene. Instituttledelsen vil intensivere arbeidet med denne delen av vårt samfunnsoppdrag, bl.a. ved bruk av incentiver (premiering) og tilbud om skolering. 5 Instituttets handlingsrom 5.1 Rammebetingelser Etter betydelige kutt i eget driftsbudsjett, lå instituttet an til å oppnå et driftsbudsjett i balanse fra og med 2016, slik det ble vist i langtidsbudsjett utarbeidet for Store kutt i grunnbevilgningen og betydelig økning i husleien i 2014 har imidlertid ført til en kritisk innsnevring av instituttets handlingsrom og fleksibilitet. En gledelig økning av aktivitet i forskningsprogrammene og -gruppene har også ført til et svakere driftsresultat. Uten betydelige endringer i rammebetingelsene, vil MBI få et akkumulert underskuddet som allerede i 2015 vil være nær 4 millioner. I langtidsbudsjettet for er det lagt inn en optimistisk forventning om økt ekstern finansiert aktivitet ved MBI, sammenliknet med budsjettåret 2014, og forventning om nye strategiske tildelinger fra fakultetet. Innfri ikke dette, vil det redusere instituttets handlingsrommet og bidra til betydelig høyere driftsunderskudd enn synliggjort i vedlagt budsjett. Først og fremst grunnet mindre dekningsbidragsinntekter, gaveforsterkningsmidler og fra fall av mulige leiestedsinntekter. MBI: Budsjettforslag

14 5.2 Eksterne midler/boa Økt uttelling i konkurranse om eksterne midler er av stor betydning. Først og fremst fordi eksterne midler finansierer vår forskningsaktivitet og økt uttelling vil gi økt forskningsaktivitet ved institutt. Viktige kilder for eksterne forskningsmidler for MBI er Forskningsrådet, Kreftforeningen og HelseVest. Flere av våre forskere har også fått bevilgninger fra andre kilder, bl.a. gjennom bilaterale forskningsprogram. Instituttet har per i dag ingen EU-prosjekter, men våre dyktigste forskere arbeider ivrig og målrettet med å få gjennomslag i Horizon To av våre forskere deltar i EUs COST-programmer. Den totale forskningsporteføljen ved MBI har endret seg betydelig de siste årene. I 2014 er porteføljen på ca. 14 millioner mot nær 20 millioner i toppåret Tidligere år frem til og med 2012, utgjorde instituttets NFR portefølje mellom 9 og 12 millioner, dette sank til bare 5 millioner i 2013 og ytterligere til 2.8 millioner i Nedgangen i NFR-finansierte prosjekt er langt større enn nedgangen i porteføljen som helhet. Dette viser at en langt større andel av porteføljen nå er finansiert gjennom andre eksterne kilder f.eks BFS og Kreftforeningen. I 2014 er imidlertid NFR-aktiviteten høyere enn regnskapstallene viser. Dette fordi alle våre tre NFR-prosjekt er Fellesløftprosjekter. Forskningsaktiviteten tilsvarer 6 millioner, men kun 50% er finansiert av NFR, det resterende kommer som tilskudd fra UiB og synliggjøres ikke regnskapsmessig som aktivitet ved MBI. Økt finansiering gjennom NFR og EU vil med de insentiver som ligger i RBO-ordningen også bidra til en bedret økonomisk situasjon for instituttet og dermed bidra til økt handlingsrom for prioritering av interne midler. Finansiering fra NFR og EU vil ikke bare gi bedret uttelling i fordeling av RBO-midler. Dette er finansieringskilder der vi også forventer å få dekket inn leiestedskostnader for prosjektenes bruk av MBIs laboratoriefasiliteter. Instituttet oppfordrer fakultet og UiB sentralt til å forhandle frem avtaler med Kreftforeningen og HelseVest, slik at forskningsprosjekt finansiert av dem også kan belastes for leiestedskostander. Leiestedskostnader er gjennom TDI-modellen definert som en direktekostnad. Ved MBI er denne beregnet til å utgjøre ca pr årsverk. Den største utfordringen for MBI er å vinne igjennom med flere søknader om eksterne midler. Instituttet har bare 10 fast vitenskapelige stillinger (inkl. instituttleder). Våre dyktigste forskere har allerede FRIMEDBIO-prosjekter og er i Forskningsrådets karantene. Andre har fått svært god (excellent) vurdering, uten å vinne fram. Ved rekruttering til et nytt professorat vil potensialet til innhenting av eksterne midler og konkurranse evne/kvalitet være avgjørende. Instituttet trenger flere som kan vinne igjennom i denne konkurransen. Samtidig arbeider instituttet intenst for å få flere i vår vitenskapelige stab til å søke andre eksterne finansieringskilder enn FRIMEDBIO i NFR, f.eks. de tematiske programmer som BIOTEK2021. Dette fordrer at forskerne søker nye alliansepartnere innen både akademia og næringsliv. Muligheter for deltakelse i initiativer rettet mot neste runde SFF undersøkes. Gjennom et strategisk fokus på samarbeid og allianser både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, fortsatt fokus på å publisere forskning av høy kvalitet og samarbeid internt om søknadsskriving, arbeider instituttet målrettet for en kvalitetsheving av søknader om eksterne midler. MBI: Budsjettforslag

15 5.3 Interne ressurser/satsninger innen rammen Intern satsning innen instituttets rammetildeling gjøres som nevnt under punkt 1.1 via instituttets etablerte forskningsprogram og forskningsgrupper. Instituttets handlingsrom er fortrinnsvis begrenset til prioritering av instrumenter, allokering av tekniske støttefunksjoner og rekrutteringsstillinger (se Tabell 6a). 6 Rekrutteringsstillinger i rammen og utenfor rammen Instituttet bruker rekrutteringsstillinger strategisk og primært knyttet til styrking av forskningsprogrammene. To av stipendiatstillingene ble allokert til forskningsprogrammene i 2013, og sammen med de to strategisk tildelte postdoktorstillingene (ultimo 2014), er disse nå med å bygge opp ny aktivitet i tråd med strategi og den faglige utviklingsplanen vi har lagt. I forbindelse med overføring av CBU til UiB, er en postdoktorstilling allokert til MBI og knyttet til professor Reuter og aktivitet i MetaSig-programmet. I løpet av 2015 vil vi ha tre rekrutteringsstillinger i egen ramme til omfordeling. Noen av disse er allerede brukt strategisk inn som egenandel inn i NFR-søknader. Innfrir disse, vil stillingene allokeres dit. Disse NFR-søknadene utgår alle fra forsknings-programmene. Instituttet har i inneværende år 3 strategisk tildelte stipendiatstillinger (tildelt i 2012). Instituttet har ambisjoner om å være sentrale og delta aktivt i fakultetets strategiske satsinger og da spesielt innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP, og de tilknyttede aktivitetene innen bioinformatikk og biomolekylær NMR. I instituttets langtidsbudsjett er det budsjettert med fire nye stipendiatstillinger tildelt strategisk i perioden 2015 til I budsjettet for 2015, ber vi om tildeling av to nye stipendiatstillinger utenfor rammen innen MOLEKYLÆR BIOVITENSKAP for å realisere den nye satsingen innen PROTEINMODIFIKASJONER (se kap. 1.3 ovenfor). Disse vil bli øremerket samarbeidsprosjekter med MBI og andre partnere på f.eks. MN og/eller MOF. 7 Forskningsinfrastruktur - Utstyr, tekniskpersonell, areal og HMS 7.1 Instrumentering / utstyr Instituttets behov for både ny instrumentering og utskifting av eldre, slitt utstyr er kronisk og stort. For å kunne hevde oss i forskningsfronten innen molekylærbiologi og molekylær biovitenskap generelt, er vi helt avhengige av tilgang til en moderne og up-to-date instrumentpark. Dette har også avgjørende betydning for å kunne være en attraktiv partner i forskningssamarbeid og internasjonale prosjekter. I tillegg til selve innkjøpskostnadene, krever avansert utstyr også kostbare service-avtaler og ofte allokering av høyt kvalifisert, teknisk personell og vitenskapelig spisskompetanse. Anskaffelsen av LC-MS/MS (bevilget i 2013-budsjettet) er et godt eksempel. For å etablere denne teknologien investerer instituttet nå både teknisk personell og en av de nylig tildelte postdoktorstillingene. Likeledes styrker vi nå vår forskningsaktivitet innen NMR-basert strukturbiologi. Selv om Forskningsrådets INFRAstrukturprogram ivaretar en god del av behovene for de største og mest kostbare instrumenteringer (som f.eks. ny nasjonal NMR-platform), er det svært vanskelig finne finansiering for mellomskala og mindre utstyr. Dette er en nasjonal utfordring og ikke unikt for MBI. MBI: Budsjettforslag

16 I dette budsjettforslaget prioriterer vi følgende: 1) Mikroskala termoforese (MST; Kostnad: 2270K): Dette er en helt ny teknologi for kvantiativ måling av molekylære interaksjoner. Teknologien kom på markedet i 2011 og vi fikk instrumentet demonstrert i MST vil komplementere NMR, ITC, og BiaCore og være attraktivt for alle som utforsker interaksjoner med proteiner (både ved MBI, BIO, Sars og Biomed). 2) Konfokalmikrosop (Kostnad: 4400K). Dette er et instrument for bruk i karakterisering av celles molekylære fenotyper. Kapasitet og tilgjengelighet til state-of-the-art konfokalmikroskopi er prekær og vi ser det som helt nødvendig å anskaffe et slikt mikroskop på Marineholmen. Instrumentet vil kunne benyttes av forskere ved både MBI, BIO og Sars-senteret. 3) Äkta PURE proteinresner m/kjøling (Kostnad: 450K), Dette vil være en "arbeidshest" for rensing av proteiner. Instituttet har 3 slike instrumenter pr. i dag, med varierende grad av funksjonalitet. Ett av dem er rede for utrangering. Det nye instrumentet har kjøling som er vesentlig for rensing av mange typer proteiner. Det vises til Tabell 2 for en fullstendig liste over prioritert utstyr. I tillegg til dette har instituttet et stort behov for utskifting og opprustning av eldre, utslitt utstyr, hvorav flere er angitt i den uprioriterte listen. Et eksempel er risteinkubator for dyrking av bakterier (se boks). Når vi likevel ikke prioriterer dette øverst nå, men heller et Blant MBIs "arbeidshester" er våre risteinkubatorer for dyrking av bakterier: Vi har to slike med 3 inkubatorer i hver (innkjøpt for ca år siden). Den eldste av disse viser nå tegn til alvorlig slitasje og vil nok stoppe en gang i nær fremtid, - og dette vil med ett slag halvere kapasiteten. Nyinnkjøp er i størrelsesorden 500K. instrument med helt ny teknologi, så illustrerer dette godt det dilemma vi står i hele tiden: det å balansere mellom spennende ny teknologi og utskifting av nødvendig gammel UiBs DNA-sekvenslaboratorium MBI drifter UiBs DNA-sekvenslaboratorium (for tradisjonell DNA-sekvensering). Etterspørselen er fortsatt stor og dette driftes med brukerbetaling og et årlig tilskudd fra UiB/MN på 200K. Brukerbetalingen dekker årlig serviceavtale (ca. 280K/år), som utgjør ca. 25% av enhetsprisen. Sekvensmaskinen er gammel men vil, med en oppgradering på ca 1000K, kunne fungere en god stund til. Nyanskaffelse ligger på K. Siden finansieringsmodellen ikke gir rom en slik oppgraderingskostnad, må det snarest lages en plan for finansiering av en slik oppgradering. Brukerfinansiering av en slik investering vil ikke være bærekraftig. 7.2 Teknisk stab skal dekke mange funksjoner Det er en utfordring at stadig større andel av den tekniske stab må brukes til administrative oppgaver. Dette er imidlertid nødvendig for at vi skal kunne drifte våre laboratorier i henhold til regelverk og krav som gjelder. I tillegg trenger instituttet flere høyt kompetente senioringeniører som kan gå inn med forskningsstøtte innen dagens avanserte teknologi. Det er et stort behov for å øke den tekniske staben ved MBI. Det er derfor anmodet om to nye tekniske stillinger utenfor nåværende ramme. Innen utgangen av 2016 vil instituttet ha avgang til pensjon blant teknisk ansatte og vi vil gjøre en nøye vurdering av instituttets behov for kompetanse ved nytilsetting. MBI: Budsjettforslag

17 7.3 HMS Instituttet har investert betydelige ressurser (både teknisk stab og driftsmidler) i nødvendig modernisering av laboratorie- og kjemikaliesikkehet (HMS). Nye regler og krav vil øke behovet på dette området. Nok et argument for at instituttet trenger en større rammebevilgning. Den forestående innføring av eksponeringsregister for helsefarlige stoffer vil ytterligere øke ressursbehovet. Vi har per i dag ikke full oversikt over konsekvensene av dette nye regelverket. I dialogmøtet med fakultetet i 2013, ble det gitt en lovnad til instituttet om at fakultetet ville se etter muligheter til å økonomisk støttet instituttets etablering av FELLES KJEMIKALIEROM. Basert på denne lovnaden forskutterte instituttet en kostnad på over ,- til nødvendige ombygninger og anskaffelser. KJEMIKALIEROMMET er nå i drift og tilfredsstiller kravene til både oppbevaring og håndtering av kjemikalier. Instituttet fikk gjennom søknad om midler til HMS-tiltak i 2014, et tilskudd fra fakultetet på ,- som gikk til to nye avtrekkskap/ sikkerhetsbenker. Instituttet sitter foreløpig igjen med de resterende kostnadene på ca I tillegg må instituttet oppgradere det ildsikre rommet som ligger vegg i vegg med kjemikalierommet, med ildsikre skap og kjemikalieskap med avtrekk for å innfri krav som stilles til oppbevaring av løsemidler (tilsammen ca ). Det er imidlertid ikke rom for dette tiltaket innenfor instituttets økonomiske rammer. 7.4 Renovering av laboratoriefasiliteter på MBI MBI har sammen med EIA utarbeidet skisseprosjekt og er i gang med finprosjektering for renovering av ca. halvparten av instituttets forskningsarealer. EiA har bekreftet at de har midler til å gjennomføre deler av dette arbeidet i 2014 og det resterende i Instituttet har funnet frem til midlertidig løsning for å samlokalisere de ansatte i de nye forskningsprogrammene, samtidig som deler av arealene kan tømmes for renovering. 8 Administrativt utviklingsarbeid ved Mat.nat Mange av de administrative oppgavene ved instituttet varierer i omfang fra år til år. Særlig innen rekruttering og nytilsetting (personal) kan omfanget variere fra 15 nytilsettinger ett år til kanskje bare 2 året etter. Instituttet har ingen personalkonsulent og med denne variasjonen i omfang er det heller ikke forsvarlig å øke den administrative staben med et årsverk allokert til personalsaker. Instituttets administrative stab består i dag av en førstesekretær, en forskningsrådgiver, en økonomikonsulent, en studiekonsulent og en administrasjonssjef. Alle stillingene har arbeidsoppgaver utover sitt spesialområde. Administrasjonen består av generalister med stor fleksibilitet. Det er en fordel med forskningsnær administrasjon, men i en liten administrasjon som vår, er det vanskelig å bistå med mer spisset kompetanse rettet mot mer spesialiserte og avanserte behov. Instituttet har stor forventning til det administrative utviklingsarbeidet som nå starter ved MN. Vi er rede til å finne løsninger for samarbeid både på tvers av institutt og sammen med fakultet som bidrar til bedre tjenester og bedre bruk av fakultetets administrative ressurser totalt. MBI: Budsjettforslag

18 Tabell 1: Budsjettforslag 2015 Grunnbevilgning Ansvarssted: Molekylærbiologisk institutt Drift Investering Total Budsjettramme 2014 (hovedfordeling) Reduksjon i resultatbaserte inntekter 2015: Konsekvensjusteringer (strategiske tildelinger) : Tilskudd til avdelingsingeniør Sekvenslaboratoriet Universitetsstip ( ) Nestleder (Signalisering og regulering) Universitetsstip ( ) Biomolekylære struktur-funksjonsrelasjoner (NMR) Universitetsstip ( ) BFS-egenandel Signalisering og regulering/-funksjonsrelasjoner Strategisk tildeling som egenandel BFS ( ) Signalisering og regulering/- funksjonsrelasjoner Universitetspostdoktor ( ) styrke nyetablert forskningsprogram (NucReg) Universitetspostdoktor ( ) styrke nyetablert forskningsprogram (MetSig) Universitetspostdoktor ( ) til CBU ved Reuter (Tiltak innenfor eksisterende ramme er beskrevet i teksten og nederst i tabell 6) Konsekvensjustert ramme Tiltak utenfor eksisterende ramme: Justert grunnbevilgningsramme: Justert til et nivå som gjør at instituttet på sikt, kan drive i balanse og ha noe handlingsrom med dagens lønns- og aktivitetsnivå Nytt professorat m/startpakke fra Vil bli et tydelig strategisk tiltak innen MOLEKYLÆR LIVSVITENSKAP. Stillingen skal bidra med høy kompetanse i instituttets satning innen PROTEINMODIFIKASJONER. (etter anbefaling fra SAC avventer instituttet nyrekruttering til 2016) 2 tekniske årsverk, senioring. (halvårsvirkning i 2015) - Økt behov for avansert tekniskassistanse Ny startegisk tildeling: 2 nye Stipendiatstilling fra 2015 stimulere forskningsprogrammene tilforskningssamarbeid med aktuelle partener i MBIs satsning innen PROTEINMODIFIKASJONER Likestillingsmidler Utstyrsinvesteringer (tabell 2) HMS: Støtte til instituttets etablering av Felles Kjemikalierom HMS: Nytt inventar i seminarrom (bord) Sum foreslått ramme Tillegg for inntekter til avskrivninger Tillegg for instituttinntekter (art 3xxx) Sum foreslått budsjett Skal også vise behov for støtte til iverksetting av strategiske satsinger med eventuelle planer for egen delfinansiering (se tiltak innenfor rammen nederst i tabell 6 a) for egen satsning

19 Tabell 2: Innspill om støtte til basisutstyr Ansvarssted: Tekst Egenandel Totalbeløp U/F 1. MST U/F 2. Konfokal-FM U/F 3. Äkta PURE/kjøl U/F 4. Frysetørker U/F 5. Nucleofector U/F 6. IR-kvant U/F 7. Invert-FM U/F 8. DSC U/F UPRIORITERT (må skiftes ut når det ryker, men får høy prioritet først da) RealTime PCR U/F Nanodrop U/F CO2-inkubator U/F Bioruptor U/F vanlig-fm U/F risteinkubator U/F plateleser U/F Protein-HPLC/kjøl (alt til Äkta PURE/kjøl) U/F Sum Forslagene bør inkludere angivelse av instituttes egen avsetning til utstyr (egenandel). Undervisningsutstyr og vitenskapelig utstyr bør settes opp separat i egne utstyrspakker. Tabell 3: Infrastruktur, nasjonal karakter (kan søkes f.eks forskningsrådet) Ansvarssted: Tekst Prosjektleder Egenandel Totalbeløp Sum Infrastruktur innen Norges forskningsråds satsinger; Avansert vitenskapelig utstyr, storskala forskningsinfrastruktur, vitenskapelige databaser og samlinger, eletronisk infrastruktur (einfrastruktur) Tabell 4: Prioriterte forslag vedrørende bygg, ombygginger m.m. Ansvarssted: Tiltak Prioritet Ferdigstillelse Egenandel Totalbeløp Renovering av 5. etg - Laboratoriefasiliteter DEL 1 (starter i 2014) og Del 2 (startert i 2015) - finansiering til dette er allerede allokert til ved EiA HØY 2014/ Læringsmiljø for bachelorstudenter på Marineholmen (viser til behov og forslag til løsning fremmet i brev fra BIO, MBI og II mai HØY 2014/2015 0? 2014) Renovering av 5. etg - Laboratroiefasiliteter DEL 3 og Del ca 6 millioner Sum 0 0 Bør sees i sammenheng med instituttenes forsknings- og undervisningsplaner.

20 Tabell 5a: Budsjett for bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) i 2015 Ansvarssted: Finansieringskilde Total BOA Netto dekningsbidragsinntekter stipendiater postdoktorer rekrutter Antall Antall Sum 1. Forskningsrådet ,4 4 7,4 2. EU, spesifisert etter - EU utdanning og annet - EU forskning 3. Andre bidrag, spesifisert etter: 0 - statlige etater - kommunale og fylkeskommunale etater - organisasjoner gaveforsterkning gaver ,5 2,5 4 - privat næringsliv - stiftelser ,3 1,3 - utenlandske bidragsytere utenom EU Oppdragsvirksomhet Sum ,9 8,8 13,7 Budsjettforslaget skal inneholde et anslag over instituttets totale bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA). I tillegg skal antall rekrutteringsstillinger (stipendiater og postdoktorer) budsjetteres, samt netto dekningsbidragsinntekter ( ).

21 Tabell 6 a) BUDSJETTFORSLAG ENKELT 1) Budsjett og regnskap ) Budsjettforslag ) Langtidsbusjett Budsjett Regnskap Budsjettforslag Langtidsbudsjett GRUNNBEVILGNING: INNTEKTER (Grunnbevilgning) Inntekter fra Kunnskapsdepartementet: Hovedramme året før (art 3900) Endringer i rammen ??? Kjente endringer i strategiske tildelinger (3900) Tildelinger utenom rammen: Andre inntekter (3xxx) Sum inntekter UTGIFTER (Grunnbevilgning) Investeringer (47xx) Sum Investeringer (47xx) Lønnsutgifter (5xxx): Faste lønnsutgifter inkl. MCB og Sekvenslab Variable lønnsutgifter Universitetsstipendiatstillinger Universitetspostdoktorstillinger Redusertelønnskostnader Sum lønnsutgifter Drift: Sum driftskostnader (6-7xxx) Internhandel: Overhead (901x/911x) Egenandel til prosjekter (9152) Husleie (9141) Administrasjonskostnader Internhandel, refusjoner m.m. (90xx/91xx) inkl sekvenslab Sum internhandel Sum utgifter ÅRSRESULTAT før overføringer Overføringer (8900) Resultat (Grunnbevilgning)

22 BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT AKTIVITET (BOA): Estimert aktivitet Forskningsrådet Estimert aktivitet EU utdanning og annet Estimert aktivitet EU forskning Estimert aktivitet statlige etater Estimert aktivitet kommunale og fylkeskommunale etater Estimert aktivitet organisasjoner Estimert aktivitet gaveforsterking Estimert aktivitet gaver Estimert aktivitet privat næringsliv 0 0 Estimert aktivitet stiftelser Estimert aktivitet andre bidrag utland Estimert aktivitet oppdragsvirksomhet Sum BOA Beløp i 1000 HELSEVEST Strategisk satsing/omstilling innenfor eksisterende ramme: Viser til kapittel 1: Faglig omstilling og utvikling, i vedlagt "Kommentarer til budsjettforslag". Instituttledelsen vil vurdere å synliggjøre omfanget av de omtalte satninger i denne tabellen, før budsjettforslaget sende fakultetet. Til bruk startegisk innenfor rammen: * Driftsmidler pr år ca * Ledig professorrat (går til Arnesen BFS-kandidat) satsning inne PROTEINMODIFISERING * Reallokering og/eller ny kompetanse i ledige tekniske stillinger (4 mnd år 2014, 2 x havle år fra 2016 og utover) * Ledige stipendiatstillinger innen for rammen er 3 i 2015, 2 i 2017 og 1 i Programdannelsen innebar en startegisk satsning og fagligomstilling som omfattet så å si alle ansatte ved instituttet. Sum omfordeling I denne tabellen skal planlagte strategiske satsinger og omstillinger spesifiseres. Dette kan være nye tiltak som trer i verk i perioden, avvikling av virksomhet eller

23 3) Langtidsbusjett Budsjett Regnska Budsjettforslag Langtidsbudsjett GRUNNBEVILGNING: p INNTEKTER (Grunnbevilgning) Inntekter fra Kunnskapsdepartementet: Merknad Hovedramme året før (art 3900) Reduksjon i rammen kommer som en konsekvens av utfasing av stillinger gitt utenom basisrammen Lønns- og priskompensasjon Tilskudd til å dekke nye sastser U-stip Kutt sentralt (1,9%) og ved fakultetet (2,3%) Resultatmidler omfordeling ??? Vanskelig å beregne Endring i husleieinntekter over GB Kjente endringer i strategiske tildelinger: Tilskudd til avdelingsingeniør Sekvenslaboratoriet Universitetsstip ( ) Bioinformatikk Universitetspostdoktorer ( ) Strategisk tildeling som egenandel BFS ( ) 4 år Universitetsstip ( ) BFS-egenandel Universitetsstip ( ) Nestleder Universitetsstip ( ) NMR (startpakke) Universitetspostdoktorer ( ) CBU UniversitetsPostdoktor ( ) implementering av nye forskningsprogram Ramme tildeling Forventning om nye strategiske tildelinger: 2 nye stipendiatstilling fra ufordelt fra fakultetet nye stipendiatstillinger fra juli ny stipendiatstilling fra ufordlet fra fakultetet en ny stip fra ny stipendiatstilling fra ufordlet fra fakultetet en ny stip fra 2017 Likestillingsmidler Tildeling til fornying av utstyrspark Andre inntekter: SE TABELL 1 og tabell 2 FOR FLERE TILTAK UTENFOR RAMMEN blant annet NYTT PROFESSORAT fra 2016 inntekt forskerskole ' inntekter forskerskolen inntekt utleie lokaler div husleie UniResearch inntekter sekvensering eksterne inntekter sekvensering, inntekter div (div salg av tjenseter) div inntekter 150 sum andre inntekter (3xxx) Sum inntekter (3XXX)

24 UTGIFTER (Grunnbevilgning) Investeringer (47xx) Avhenger av øremerkede midler til formålet Lønnsutgifter: Faste lønnsutgifter (5001,-2) inkl. ref sykef., lønn MCB og Sekvenslab Variable lønnsutgifter (50xx) (red drift tilsvarende U-lab, bedømmelse PhD, div lønn) lønn dekket av forskningsgr annum; lønntil undervisningshjelp,/sensur/disputas Universitetsstipendiatstillinger prosjekt inkl. ref syk/sva inkludert forventning om tildeling av 2 ny stipstilling i 2015 og 1 ny i 2016 og 1 i 2017 Universitetspostdoktorstillinger prosjekt Andel faste lønnsmidler totalt tilgjengelige midler (sum inntekter) 80 % 78 % 77 % 75 % 80 % 80 % Sum lønnsutgifter Drift: Fellesdrift (eksl 140' til investeringer ) Undervisning (inkl timelønnet/sensur ekstrahjelp) Drift og belønningsmidler til programmidler/forskningsgr (annuumbasis) Interne prosjektmidler (inkl egenandel til likestillinsgtiltak og små driftsmidler) Øremerkede midler forskningsgruppemidler overført fra tidligere år Øremerkede midler (instleder og stedfortreder) MCB-forskerskole (eksl lønn seniorkonsulent) Sekvenslaboratoriet (eksludert lønn) HMS-tiltak Likestillingstiltak Redusert pga kostnader ført på budsjetter/lønn eller internhandel ' lønnskostander undervisning+sensur + disputas, 229' DB for sekvenslaben; telefon 70', 300' ufor Sum driftskostnader (6-7xxx) Internhandel: Overhead (9011) OBS inkluderer forventning om flere nye prosjekter fra NFR, BFS og EU Egenandel til prosjekter (9152) OBS inkluderer forventning om flere nye prosjekter fra NFR, BFS og EU Husleie (9141) Egenfinansiering prosjekt ( tilskudd BFS-Arnesen )(9151) Administrasjonskostnader (128,4' pr BOA årsverk, 9188) OBS inkluderer forventning om flere nye prosjekter fra NFR, BFS og EU Adminstrasjonskostn. Til UiB sentralt (64,2' pr årsverk intern rekrutteringsstilling) Avslutning av prosjekt Internhandel, refusjoner m.m. (90xx/91xx) inkl sekvenslab og forskerskole forskerskolen (inkl tilskudd fra MBI), 1040 sekvenslab, 229' DB fra sekvenslab, refusjon lønn 167' P Diverse inntekter Inntekter til HMS-tiltak Små driftsmidler Inntekter til dekning av husleie for KF-stillinger via Gavef.midler Inntekter til bruk av LEIESTED for KF-stillinger via Gavef.midler om rom for dette/før o Inntekter til admkostnader (BOA) KF-stillinger fra Gavef.midler Leiestedsinntekter. Gammel modell: FoU ved MBI 50' pr årsverk/ Ny modell 115' pr å OBS inkluderer forventning om flere nye prosjekter fra NFR og EU Inntekter til avskrivning for bruk av utstyr pr årsverk 40' /utgår ved bruk av ny modell Tilskudd fra fakultetet til admkostnader for BFS-årsverk Internhandel, kostnader m.m. (91xx) Tilskudd forskerskolen 100', 229' DB belastet Sekvenslab, 70' telefon, 300' ufordeltpott Sum internhandel Sum utgifter ÅRSRESULTAT før overføringer Overføringer (8900) fra året før