Forskningsmelding 2011

Transkript

1 Molekylærbiologisk institutt Forskningsmelding 2011 I. Generell omtale Forskningen ved instituttet er i all hovedsak basert på eksperimentell forskning men med en voksende aktivitet innen bioinformatikk/beregnings-orientert molekylærbiologi. Eksperimentell molekylærbiologi er meget kostnadskrevende, både med hensyn på krav til moderne infrastruktur og instrumentering og til drift og gjennomføring av eksperimentene. Således er forskningen ved instituttet helt avhengig av ekstern finansiering. Dette gjelder også forskningsprosjektene som både stipendiater og studenter deltar i. Betydningen av dette viser seg i at instituttet har mer enn 40% av sitt budsjett fra eksterne kilder. Instituttet har i 2011 holdt denne andelen på samme nivå som i 2010, og regner med å holde dette også i inneværende år. Vi har imidlertid en målsetning om å øke denne andelen i årene som kommer. Instituttet har de senere årene hatt en jevn bedring i den vitenskapelige produksjon, både kvantitativt og kvalitativt selv om antallet artikler på nivå II er noe lavere i 2011 enn året før. Likefullt, ser vi at våre forskere deltar i stadig flere artikler i de fremste tidsskrifter (som Nature, PLoS One, PLoS Genetics, og American Journal of Human Genetics), og ser med glede på at det er økende ambisjoner i så måte hos den vitenskapelige staben. Det er likefult klart at for mange av forskerne ved instituttet har lite og tildels ingen ekstern finansiering og ditto mulighet for vitenskapelig produksjon. Noen av disse er blant dem som vil pensjoneres i løpet av de nærmeste fire år. Det er imidlertid gledelig å se de to sist ansatte førsteamanuenser etablere seg på instituttet med ny og spennende aktivitet. Instituttet gjennomførte i 2011 innkjøp av to nye og kostbare instrumenter som fornyer vår kapabilitet innen kvantitativ analyse av proteiners funksjon. Disse innkjøpene ble gjort dels med midler fra universitetet/fakultetet men også med betydelig andel fra gaveforsterkningsordningen på basis av våre prosjekter som har hatt finansiering fra Kreftforeningen. Denne ordningen har gitt instituttet en meget verdifull innsprøytning som gjør det mulig å heve standarden på vår teknologi-base til internasjonalt nivå. Derfor er det også forstemmende å oppleve at Regjeringen nå har valgt å avvikle denne ordningen. Våren 2011 ble også instituttets nye strategiplan for endelig utarbeidet. Strategidokumentet inneholder en meget grundig og god analyse av instituttets situasjon, styrker og svakheter, og legger fram en rekke velbegrunnede og gjennomtenkte tiltak for å styrke instituttets forskning og utdanning. Den nye instituttledelsen har denne planen som fundament for sitt arbeid. Instituttet har flere strategisk viktige samarbeid med våre nabomiljøer, deriblant felles sebrafiskfasilitet med Institutt for biologi, flere forskere som også er knyttet til Computational Biology Unit, og - ikke minst - vår deltakelse i forskerskolen MCB (Molecular and Computational Biology Research School). Vi har også i 2011 fortsatt dialogen med forskere fra Kjemisk institutt og Institutt for biomedisin med tanke på å utvikle flere og sterkere samarbeid. Instituttets forskere var delaktige i to initiativer for å søke status som Senter for fremragende forskning (SFF). Mens ett av disse viste seg prematurt og ble terminert før søknad, ble det andre initiativet, Centre for Computational Gene Regulation (CCGR), gjennomført med søknad. Denne søknaden førte imidlertid ikke fram og vi har, sammen med de andre partnerne, foretatt en grundig analyse og debrifing av dette med tanke på å videreutvikle dette til suksess ved neste korsvei og/eller i andre sammenhenger. Det var også særs gledelig at en av våre forskere er partner i det nye Salmon Louse Research Centre som fikk SFI-statis i Dette vil bevirke en betydelig ny aktivitet på instituttet. I løpet av høsten 2011 deltok også instituttet i første møte i arbeidsgruppen som skal lage en innstilling om en mulig ny satsing innen "life science" ved Fakultetet. Instituttleder deltar

2 aktivt i dette arbeidet og dette skjer parallelt med arbeidet for å implementere instituttets nye strategiplan. Høsten 2011 fikk instituttet sitt andre BFS-prosjekt i det Thomas Arnesens søknad ble innvilget. Med to slike unge og meget lovende forskere i staben, merker vi allerede en betydelig ambisjonsheving og motivasjon for å styrke instituttets forskning. Begge BFS-gruppene er allerede godt i sving med å etablere sine forskningsgrupper ved instituttet, og Reuter styrker sin beregningsbaserte aktivitet på CBU samtidig som hun bygger opp eksperimentell aktivitet på MBI. Fjoråret kulminerte med offentliggjøring av forskningsrådets biofagevaluering. Evalueringen peker i sin "executive report" på molekylærbiologiens sentrale posisjon innen moderne biologi og skriver bl.a.: "Molecular biology continues to play an immense role in basic biological research, disease etiology investigation, disease prevention and diagnostics, systems biology, environmental biotechnology, plant sciences, veterinary sciences, industrial biotechnology, chemical biology, nanobiotechnology and related fields. It forms the basis for innovation and industrial exploitation and it is clear that its importance will not decline in the foreseeable future." Vårt institutt fikk imidlertid en bedrøvelig vurdering med karakteren "fair to good". Selv om evalueringen korrekt har identifisert instituttets viktigste svakheter, er det vår oppfatning at panelet ikke har sett instituttets styrker og potensiale for en god utvikling. Dette blir særskilt kommentert i et eget avsnitt nedenfor. II. Kvalitativ omtale av hver resultatindikator Resultatindikatorer Publikasjoner: Totalt antall publikasjonspoeng % andel publikasjoner på nivå II Måltall Resultat ,1 24 Måltall Totalt antall utvekslinger Midler fra forskningsrådet: Omfang av forskning finansiert av forskningsrådet 12 11,3 12,5 EU-tildeling: Omfang forskning finansiert av EU 0,8 0,7 0,6 Bidrags- og oppdragsfinansiering totalt 20, ,5 Bidrags- og oppdragsvirksomhet som ikke er regnskapsført ved UiB eller Uni Research* 0,9 1,12 1,5 Likestilling: % andel kvinner i vitenskapelige stillinger *** *) Omfang som ikke fremkommer av UiBs regnskapssystemer, men som det gjennom flere år har vært krevd rapportering for, for å synliggjøre totalt omfang av virksomheten. **) Instituttlederstillinger er her regnet som administrative stillinger og derfor ikke inkludert Publikasjoner Instituttet har de senere årene vist en signifikant forbedring i vitenskapelig publisering både i antall (publikasjonspoeng er opp fra 14 til 19) og økende andel artikler på nivå II. I 2011, hadde vi imidlertid en nedgang i antall artikler på nivå II, men mener likefullt at de økede antall artikler i prestisjetunge tidsskrifter er et tegn på at instituttets vitenskapelige produksjon har en meget god trend. Vi oppnår et forholdsvis lavt antall publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt og er klare over at dette dels skyldes at for mange av staben ikke lenger har ekstern finansiering og derved ikke har reell mulighet til å bidra signifikant til instituttets vitenskapelig produksjon. Men, siden tradisjonene for publisering innen vårt fag, både nasjonalt og internasjonalt, i stor grad er dominert av arbeider basert på samarbeid mellom to og ofte flere forskningsgrupper, gir selv våre beste arbeider liten uttelling i denne indikatoren. Dette viste seg også i at kun to av våre faste vitenskapelige oppnådde minst ett publikasjonspoeng i Instituttet akter ikke å endre måten vi arbeider og publiserer på for, i seg selv, å forbedre denne indikatoren, men baserer vår strategi

3 for styrking av forskningen og publiseringen på de beste og meste anerkjente tradisjoner i vårt fag. Dette vil, naturligvis - på sikt - også føre til økning i publiseringspoeng og antall artikler på nivå II. Instituttet fortsetter derfor bl.a. sitt interne system for belønning av vitenskapelig produksjon, som vi anser som godt tilpasset vårt fag, og vi vil fortsette den årlige prisbelønning av den beste publikasjon som utgår fra forskning på instituttet. Utveksling Omfanget av utveksling viser en viss økning og forventes å ligge på dette nivå de nærmeste årene. Ordningen med forskningstermin benyttes i tråd med fakultetets intensjoner og er en meget viktig måte å øke stabens internasjonale relasjoner og forskingskompetanse. Flere av instituttets postdoktorer høster erfaring fra utenlandsopphold mens andelen av stipendiater som har utenlandsopphold fortsatt er lavt. Instituttet deltar i ett EU-finansiert Marie Curie ITN med en utenlandsk stipendiat. Dette nettverket har stor aktivitet og trekker også med stipendiatens veileder i et større internasjonalt forskningsnettverk. Flere andre forskere er også involvert i forberedelser til søknad om Marie Curie nettverk. Ekstern finansiering Instituttet har en betydelig portefølje av eksternt finansierte prosjekter på et relativt stabilt nivå, men regner med at det er mulig å øke denne porteføljen noe i årene som kommer. Gaveforsterkningsordningen har vært meget viktig for instituttet og har muliggjort fornying og oppgradering av instrumentparken. At denne ordningen nå avvikles er særs uheldig for instituttet. Likestilling Instituttet doblet kvinneandelen i den faste vitenskapelig stab ved forrige tilsettingsrunde og har i dag to kvinner i den faste vitenskapelige staben og dertil en kvinne blant de to BFS-stipendiatene. Når disse tre i tillegg er meget dyktige, aktive og synlige på instituttet, regner vi med at dette vil ha en positiv effekt på den kommende generasjon av forskere ved instituttet. Det er allerede en stor andel av kvinner blant våre studenter, stipendiater og postdoktorer. Mulighetene for en videre bedring i kjønnsbalansen i den faste vitenskapelige staben må naturligvis utstå til nye ansettelser kan skje. III. Kommentarer til biofagevalueringen Instituttet fikk en bekymringsfullt svak vurdering i biofagevalueringen og vår forskning ble funnet å være "fair to good". Som nevnt ovenfor, ser vi at fagpanelet korrekt har identifisert flere av våre svake sider, mens våre styrker og potensiale i liten grad er blitt sett. Dersom "fair to good" er ment å være et dekkende uttrykk for gjennomsnittet ved instituttet, så kan det kanskje forsvares i det at så pass mange i vår vitenskapelige stab har liten og tildels ingen vitenskapelig produksjon. Men dersom vurderingen er ment å vise spennet i kvalitet, er det klart at flere av instituttets forskere fortjener vurderingen "very good", og det er også noen fremragende elementer. Det er like fullt svært bekymringsfullt å ha en slik situasjon når instituttet samtidig er så pass lite. Spesifikke kommentarer: - Evalueringen peker på at instituttet trenger en revitalisering og at det trengs et nytt og dynamisk fokus på forskningsstrategien. Det pekes også på at instituttet ikke har noen klar strategi for framtidig rekruttering. Til dette er å si at det ble i både tekst og møte, vist til instituttets nye strategiplan som tydelig peker på strategiske tiltak for å bedre på nettopp dette. Ang. rekruttering ble det også vist til at instituttet har skjerpet rekrutteringen med en ny BFSstipendiat og, på det tidspunkt, men en ny kandidat (som i ettertid fikk tildeling). Strategiplanen har også påpekt behovet for å samle kreftene ved instituttet i mer slagkraftige forskningsgrupper

4 og at dette forsterkes ved framtidige ansettelser. Den nye instituttledelsen har umiddelbart iverksatt en prosess med nettopp dette for øyet. - Evalueringen peker på at situasjonen for instituttets utviklingsbiologiske forskning (basert på sebrafiskmodellen) er sårbar. Det er helt korrekt og det er per i dag ingen vesentlig ekstern finansiering innen det området. Det innebærer at en evt. ny aktivitet her må bygges opp fra grunnen. To av de yngre forskerne er i dag i ferd med å ta i bruk sebrafiskmodellen, men det er enda uklart om de i tilstrekkelig grad vil kunne bære en slik oppbygning alene. Det er nemlig slik at å drifte et sebrafisklaboratorium er meget kostbart og krever en stabil stab av røktere. En investering på dette området må baseres på en betydelig andel av ekstern finansiering. Dette er også grunnen til at den nye strategiplanen har endret fokus på dette feltet. - Evalueringen peker på at instituttets "protein unit" er bra men trenger mer fokus og oppgradering av biofysisk instrumentering. Dette er korrekt og instituttet har allerede gjennomført flere tiltak for å styrke vår teknologiske plattform for proteinstudier. Den nye instituttledelsen har stort fokus på dette. En svakhet ved biofagevalueringen er at den ikke ser på forskningskvaliteten i lys av de evaluerte instituttenes forutsetninger. Slik ser vi at flere av våre søstermiljøer ved andre institusjoner, som også karakteriseres ved f.eks. betydelig undervisningsansvar, får tildels svake evalueringer. Dette kan til en viss grad tilskrives biofagevalueringens innretning som i stor grad er tilrettelagt for Forskningsrådets behov. I dette bildet er det klart at vårt institutts nye strategiplan er et langt bedre grunnlag for vurdering av instituttets kvaliteter og potensiale. Det er derfor denne planen som i all hovedsak vil legges til grunn for det videre utviklingsarbeidet for forskningen ved instituttet. IV. Generell kvalitativ presentasjon av resultater, planer, utfordringer og prioriteringer Instituttet erkjenner at vi har betydelige utfordringer for å gjøre vår forskning kvantiativt og kvalitativ bedre, mer fokusert og mer bærekraftig. Samtidig ser vi at det er flere positive trender, særlig med hensyn på en økende kvalitet og gjennomslagskraft blant våre publikasjoner. Flere av våre forskere nyter også høy anseelse nasjonalt og internasjonalt mens andre er i god posisjon til å hevde seg godt i tiden som kommer. Dersom instituttets økonomiske situasjon ikke forverres dramatisk i tiden som kommer, regner vi med å kunne fornye den vitenskapelige stab ytterligere og derved komme over i en situasjon med adskillig større og jevnt stigende kvalitet. Den nye instituttledelsen har iverksatt en prosess som har som mål å skape sterkere forskningskonstellasjoner internt, å utvikle våre forskningsallianser lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og derigjennom skape en betydelig økning i den eksternt finansierte prosjektporteføljen. Et av målene her er også å skape rom for at de av våre forskere som ikke har egen ekstern finansiering skal kunne bidra med sin kompetanse. En av våre forskere er partner i den nye SFI for lakselusforskning. Fellesløftet ga oss også to nye prosjekter i fjorårets søknadsrunde og en av de nylig tilsatte fikk tilslag på et nytt prosjekt med støtte fra Kreftforeningen. Vi har også fokus på å bli mer slagkraftige vis-à-vis andre programmer i Forskningsrådet (f.eks. BIOTEK2021) og på den internasjonale arena. Siden instituttet nå har 4 unge forskere i starten av sin uavhengige forskningskarriere (2 førsteamanuenser og 2 BFS-stipendiater) vil ett av instituttets hovedfokus være å sikre at disse fire får optimale forhold for å utvikle sine forskningsprogrammer og forskningsnettverk. Dette var fokusområder for den første forskersamlingen som ble gjennomført i februar Dette er også grunnen til at en av de sist tilsatte er trukket inn i instituttets nye lederteam. Nå når gaveforsterkningsordningen avvikles, mister instituttet en viktig kilde til ressurser som har vært prioritert mot opprustning og modernisering av vår instrumentpark. Selv om de nå nyinnkjøpte instrumentene har innebygget nødvendige serviceavtaler, har vi også en noe eldre instrumentpark som ikke har slike avtaler, deriblant 3 Äkta-maskiner som er helt essensielle for rensing av proteiner i vår proteinfacilitet. Det er helt avgjørende for den framtidige utviklingen av

5 instituttets forskning at vi kan finne nye kilder til å opprettholde en moderne instrumentpark. Tilsvarende betraktninger gjelder også vår forskning basert på sebrafisk som modell, hvor det er nødvendig å sikre betydelig ekstern finansiering for å kunne videreutvikle dette området. I dette bildet er det også nødvendig å ta på alvor at Forskningsrådets nye bevilgninger til infrastruktur nå kun rettes mot de store og nasjonale teknologiplattformer. Mens dette er viktig og riktig, gjenstår de mindre og mellomstore infrastrukturer (i 2-20 millionersklassen) uten langsiktige planer for finansiering og er overlatt til institusjonene selv å bære. Dette er en meget risikabel strategi. Instituttledelsen vil derfor arbeide for og sammen med våre nærmeste alliansepartnere, for å møte denne utfordringen. Instituttet vil fortsette å utvikle våre relasjoner og samarbeid med andre miljøer lokalt på Marineholmen, ved UiB og i Bergensregionen. Samarbeidet med CBU og Institutt for informatikk innen bioinformatikk og beregningsorientert biologi er meget viktig. Men vi vil også arbeide sammen med miljøene ved Kjemisk institutt og Institutt for biomedisin med tanke på revitalisering av planene for ny nasjonal infrastruktur innen NMR og strukturbiologi. De investeringer som har vært gjort for å styrke instituttets kompetanse innen forskning på proteinstruktur, proteinfunksjon, bioinformatikk og modellering er del av en langsiktig satsing for å plassere MBI sentralt og solid i den post-genomiske æra. Instituttet ser svært positivt på at fakultetet i sin nye strategi har utpekt life science som et av de nye, mulige satstingsområder. Her deltar instituttet meget aktivt og har som ambisjon å innrette våre beste kvaliteter i en framtidig satsing innen dette feltet i tråd med instituttets nye strategiplan. I dette arbeidet vil det også inngå grundige analyser og betraktninger om hvilke områder som skal styrkes samt evt. behov for prioritering av nye områder ved framtidige rekruttering. Som et essensielt instrument i utviklingen av instituttets forskning, vil vi trekke inn og igjen gjøre bruk av instituttets Scientific Advisory Board (SAB). SABs leder er allerede kontaktet med dette for øye. Avslutningsvis peker vi på store utfordringer knyttet til Universitetets nye policy og rammer for den eksternt finansierte forskningen, hvor særlig BFS-prosjektene og vår forskning med støtte fra Kreftforeningen kommer svært dårlig ut og de facto må subsidieres fra grunnbevilgning og dekningsbidrag fra andre prosjekter for å kunne driftes. Det er forstemmende å se at disse aktivitetene, som hører til våre beste forskningskvaliteter, ikke gis holdbare vilkår. Instituttledelsen vil arbeide iherdig for å bøte på dette.