PLANBESKRIVELSE FOR E6 RANHEIM VÆRNES STREKNING E6 SØR FOR REITANKRYSSET

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE FOR E6 RANHEIM VÆRNES STREKNING E6 SØR FOR REITANKRYSSET Statens vegvesen, planprosjektet E6 Ranheim Værnes,

2 Innhold... 1 PLANBESKRIVELSE FOR E6 RANHEIM VÆRNES... 1 STREKNING REITEN SØR... 1 Sammendrag... 3 Bakgrunn for planforslaget... 4 Planområdet... 4 Hensikten med planforslaget... 5 Målsettinger med planforslaget... 6 Beskrivelse av planforslaget, planlagte tiltak... 7 Beskrivelse av planlagte miljøtiltak Risiko- og sårbarhetsanalyser Geoteknikk Hydrologi Naturmiljø Anleggsgjennomføring Alternativer vurdert Planalternativ 0 (fremlagt offentlig ettersyn) Planalternativ Planalternativ Planalternativ Planalternativ Planprosess Planoppstart og offentlig ettersyn Begrenset høring Grunneierkontakt Virkninger av planforslaget Konsekvenser for omgivelsene dersom planlagte tiltak ikke gjennomføres Vegprosjektets anbefalte løsning planalternativ Referanser

3 Sammendrag Det er under offentlig ettersyn utarbeidet et revidert planforslag for Reitankrysset. Årsaken er til dels nye opplysninger og geoteknisk stabilitet og til dels vilkår om egengodkjenning i forhold til jordvern og manglende belysning av naturmangfold fra fylkesmannen i Sør Trøndelag. Planendringen legger til rette for utvidelse av reguleringsplanområdet sør for Reitan i forhold til planforslaget lagt ut til offentlig ettersyn. Nytt planområdet ble kunngjort ved planoppstart. Fire alternative planforslag er utarbeidet for planområder sør for Reitankrysset under offentlig ettersyn. På alle planforslagene er E6 kryss med tilhørende ramper og tekniske anlegg tilnærmet uendret. Planendringene omfatter følgende forhold: - Massetiltaksområde for terrengtiltak med sikte på bedre geoteknisk stabilitet er tatt inn i planforslaget. Innenfor området skal terrenget jevnes ut ved at ravinedalenes høydetopper tas ned og terrenget jevnes ut. - Massetiltaksområder for bedre landbruksdrift er utvidet i størrelse. Innenfor området tas det sikte på å deponere overskuddsmasser fra veganlegget i Reitankrysset og til å benytte matjord fra veganlegget til jordforbedring. Planforslaget legger til rette for at deler av dagens skog kan omdisponeres til dyrkbar mark. - Rundt Sagelva er det foreslått regulert en hensynssone med sikte på bevaring av naturmiljøet i elva med kantsoner. Ravinedalene som vender ned mot vassdraget inngår i hensynssonen. Alle tiltak innenfor hensynsonen forutsetter godkjent gjennom en helhetlig tiltaksplan. - Kommunal veg, Hasetvegen, foreslås enten regulert i dagens trasé eller lagt om slik at vegen får adkomst fra det nye Reitankrysset. Malvik kommune ønsker at den kommunale vegen legges om. Vegprosjektet støtter kommunens ønske da ny vegtrase vil gi bedre adkomst til Skjenstad avfallsmottak. Flytting av den kommunale vegen muliggjør at dagens Hasetveg, som går via Malvik kirke og Torp Øvre kan nedklassifiseres til privat veg etter at ny veg er åpnet for trafikk. Samhandling er gjennomført med kommune, fylkesmannen og NVE. Grunneiernes synspunkter er innarbeidet. Ved arbeidsmøte i midten av april ble det gitt anbefalinger til endelig utforming av et revidert planforslag. Tiltakshaver har utarbeidet et revidert planforslag der alle faglige synspunkter som har kommet inn er ivaretatt. Det er utarbeidet to varianter av det samme planforslaget, ett der den kommunale Hasetvegen ligger i dagens trasé og ett der Hasetvegen er flyttet slik at vegen får adkomst via Reitankrysset. Vedlagt er planalternativ - Planalternativ 3,- Hasetvegen uendret (som før, men med terrengtiltak) - Planalternativ 4,- Hasetvegen flyttet (anbefalt alternativ) 3

4 Bakgrunn for planforslaget Planområdet Planområdet ligger langs E6 ved området Reitan, Søre Malvik, Årli og Nedre Vulu. Ved E6 er det i dag avkjøring til Fv 950 ved Storsand fra krysset, Planområdet er nedenfor vist på kart med ortofoto fra google maps og Finn kart, (utttrekk ) Oversiktstegning dagens vegsystem Planområdet er ganske sammenfallende med tiltaksområdet for bygging av dagens E6 på slutten av tallet. Det ble da oppført en større fylling i dalen for å sikre veggrunn for E6, Sagelva ble lagt i kulvert under E6 og det ble gjennomført omfattende terrengtiltak ved E6, landbruksområdene og Sagelva. 4

5 Det er hos tiltakshaver tilgjengelig god fotodokumentasjon fra utbyggingen på slutten av tallet. Denne dokumentasjonen er aktivt benyttet ved utarbeidelse av planforslaget. Planavgrensningen for reguleringsplanforslaget fremlagt ved offentlig ettersyn er vist med røde linjer på kartet nedenfor. Revidert planforslag er utvidet jamfør oransje linje. Hensikten med planforslaget Planforslagets hensikt er å svare ut vegplanens målsettinger om økt trafikksikkerhet og bedre pålitelighet ved E6- strekningen. Nytt kryss har en viktig funksjon i å redusere omkjøringer fra E6 på Fv 950 og avlaste Fv 950 for gjennomgangstrafikk. Det er stor trafikk på strekningen E6 Trondheim Stjørdal. Bedre kapasitet på E6 og enhetlige kryssområder med tilstrekkelig dimensjon til å håndtere forventet trafikkvekst, er et viktig tiltak for å sikre at stamvegen, som også er en del av det europeiske TEN-T-nettverket (Trans European Network Transportation) får en pålitelig trafikkavvikling. Nytt Reitankryss er vurdert å kunne redusere risiko for trafikkulykker og skadegraden ved eventuelle ulykker. Dette ved at E6 på strekningen utformes i henhold til gjeldende vegnormalstandard. Nytt kryss ivaretar arealbehovet for fremtidig gang- og sykkelveg og fremtidig kollektivholdeplass ved Reitan. Arealene til disse formålene er ikke regulert, da det i dag ikke er et dokumentert behov for gang- og sykkeltrafikk i krysset. Reguleringen sikrer at arealene til fremtidig etablering av disse tiltakene erverves til vegformål. Miljøtiltak er en del av planforslaget da det skal etableres rensedammer for å sedimentere vegvann fra E6 samt slam og forurenset vann fra vegutbyggingen. Overskuddsmasser fra veganlegget skal benyttes til å forbedre landbruksdriften ved tilgrensende dyrkamark. E6 5

6 legges på bru med 80 meters åpning under. Dagens vegfylling fjernes og dalen åpnes opp. For kulturlandskapet er det en viktig hensikt at den langsgående grønnstrukturen som i dag går på langs av E6 forsterkes ved ny E6- bru. Målsettinger med planforslaget Planforslaget har som målsetting å ivareta gjeldende krav og forskrifter. Samtidig ønsker tiltakshaver å legge til rette for Malvik kommunes plan om ny adkomst til Hasetvegen fra nytt Reitankryss. Planforslaget legger til rette for riggområder ved krysset. Dette for å sikre kortreist anleggstrafikk og massehåndtering. Riggområder regulert Samfunnssikkerhet er et viktig tema som berører planforslaget ved vegforslaget for E6 og terrengtiltak sør for E6. Hydrologisk rapport stiller krav om nytt flomløp for Sagelva. Det foreslås lagt et rør fra Sagelva og under det nye krysset. Rører skal avlaste dagens vannkulvert i Sagelva for vann i perioder med flom og eller kraftig nedbør. Geoteknisk rapport stiller krav om tiltak for å bedre områdestabiliteten ved landbruksområdene på begge sider av Sagelva og erosjonssikting av sidekanter av Sagelva. Terrengavlastning er det viktigste tiltaket for å oppnå bedre geoteknisk stabilitet. Dette innebærer utjevning av dagens terreng og et netto uttak av masser fra området. Regulert massedeponi ved Pedersborg ved Forbordvegen vurderes som aktuelt mottak av terrengmasser som tas ut av det regulerte landbruksområdet sør for Reitankrysset. Anleggsgjennomføring nær E6 og trafikkavvikling der E6 trafikk opprettholdes langs E6 i hovedparten av anleggsperioden er en annen viktig målsetting som er ivaretatt i reguleringsplanforslaget. Foreslåtte riggområder og anleggsbelter vil muliggjøre at midlertidige veger for E6- trafikk og anleggstrafikk kan etableres ved kryssområdet i anleggsperioden samtidig som utstyrslager, maskinpark og andre elementer i kryssets rigg lokaliseres nær fremtidig E6. Riktig detaljeringsnivå er vektlagt ved utarbeidelse av revidert planforslag. E6- anlegget med tilhørende infrastruktur som grøfter, nytt flomrør og tekniske vegelementer er planlagt jamfør gjeldende standardkrav og har liten fleksibilitet. Ny rensedam kan plasseres på ulike steder langs det nye E6- krysset, men størrelsen er gitt. Det er behov for riggområder og teknisk vegareal med rensedam å begge sider av E6. Midlertidige anleggsområder for massetiltak med sikte på jordbruksformål og bedre geoteknisk stabilitet har stor usikkerhet i forhold til anleggsgjennomføring og dermed også reelt arealbehov. Før anleggsarbeidet starter opp skal det gjennomføres nærmere geotekniske undersøkelser samtidig som det må utarbeides konkrete driftsplaner for landbruket. Reguleringsbestemmelsene stiller strenge krav til miljøhensyn ved anleggsgjennomføring. 6

7 De regulerte arealene er satt såpass romslig at det er tilstrekkelig areal både til ranking av matjord, egne arealer for sortering av masser og milljøtiltak som midlertidige renseanlegg, ledevoller, grøfter osv. Tiltak som skal gjennomføres i Sagelva er per tidspuunkt definert til utvidelse av dagens vannkulvert, uttak av nytt VA- rør for flomhåndtering samt erosjonssikring av fire elvekanter. Før anleggsarbeidet starter opp skal det utarbeides en detaljert plan for ytre miljø og en tiltaksplan for Sagelva. Det må forventes at anleggsveger og riggområder berører kantskog som må reetableres. Detaljert beskrivelse av planlagte tiltak vil komme i en helhetlig tiltaksplan. I reguleringsplanen er det valgt å regulere en bred hensynssone rundt elva for å sikre at de fleste tiltakene som kan påvirke naturverdier i vassdraget med kantvegetasjon og vannkvaliteten blir behandlet i tiltaksplanen. Beskrivelse av planforslaget, planlagte tiltak Planområdet er nedenfor vist med skjematiske fargekoder for de ulike planformålene. Nytt veganlegg er ikke markert med fargekode. TEGNFORKLARING: Uten farge,- regulert veg Oransje farge, terrengtiltak for bedre arrondering av dyrka mark Grønn farge, Terrengtiltak for geoteknisk stabilitet Blå farge,- riggområde for veganlegget Rosa farge,- hensynssone naturmiljø rundt Sagelva Nytt Reitankryss Reitankrysset utvides med et nytt fullverdig kryss. Krysset har i dag fullverdig adkomst fra vest og avkjøring mot øst, men mangler en østgående påkjøringsrampe. Rampen er nødvendig for at trafikk kan kjøre fra Fv 950 ved Storsand og på E6 i nordgående retning Trafikkavvikling og bedre vegstandard er prosjektutløsende behov for at Reitankrysset planlegges som et fullverdig ruterkryss. 7

8 Dagens E6 kryss har en dårlig standard der vanskelig lesbarhet og utypisk utforming har ført til mye feilkjøring mot rampe og kjøreretningene. Det er ikke registrert ulykker i krysset, men farefull kjøring. Planprosjektet har vurdert at nytt Reitankryss og E6 vil kunne avlaste Fv 950 for trafikk gjennom Hommelvik sentrum. Det er beregnet at ca 26 % av trafikken mellom Vikhammer og Storsand (som har Hommelvik og Stjørdal som mål) vil kunne kjøre E6 i stedet dersom rampen bygges. E6 vil i krysset legges på to bru i hver av kjøreretningene. Dette vil føre til at dagens dårlige kurvatur rettes ut og at terrenget under E6 åpnes opp. Da E6 ble bygd på slutten av 80- tallet ble E6 anlagt på en stor fylling. Det opprinnelige dalføret ble delt i to. Nytt kryss vil føre til gjenåpning av terrenget i den naturlige dalen. For landskap, lokalklima og natur har fjerningen av dagens vegfylling en svært stor positiv effekt. Fra krysset foreslås en ny driftsadkomst til Sagelva. Dagens adkomst, som går fra Vuluvegen, planlegges tilbakeført til landbruksområde. Tekniske vegarealer for E6 I sideterrenget til E6 er det i krysset avsatt et område for tekniske veganlegg. Belysning, skilter, VA- og EL- ledninger, teknisk bu og rensedam for vegvann er blant funksjonene som skal etableres i området. Under E6 skal det legges en ny vannkulvert som skal ha funksjon som flomløp i perioder med høy vannstand. Rensedammer for vann fra vegen er regulert i teknisk vegareal på begge sider av E6. Rensebassengene skal utføres som et lavt sedimenteringsbasseng med en størrelse på mellom m 2. Overvann fra en vegstrekning på ca. 4 km på begge sider av E6 skal samles opp i tette grøfter og ledes til de åpne rensedammene. Før vann fra renseanleggene slippes ut i resipient skal det foretas prøvetaking. Krav i vegnormalene og i EU`s vanndirektiv er bakgrunnen for at E6- utvidelsen må bygges med renseanlegg. For å optimalisere areal for fremtidig landbruk er rensedammen foreslått plassert parallelt med ny Hasetveg slik at teknisk infrastruktur blir samlet på et mindre areal. Bildene nedenfor viser eksempel på rensedammer. Kommunal veg Lokalveg fra E6, Hasetvegen, er regulert i planforslaget. Det er utarbeidet ett planalternativ der dagens Hasetveg opprettholdes i dagen trasé og ett alternativ der vegen omlegges slik at det oppnås tilknytning fra nytt Reitankryss. 8

9 Omlegging av Hasetvegen vil avlaste lokalvegsystemet ved at trafikanter som skal til avfallsmottaket på Skjenstad og Vuluvegenkan kjøre via Reitankrysset i stedet for via Malvik kirke, Torp øvre og Stav undergang. Vegomlegging er viktig for Malvik kommune da dagens lokalveg ikke er dimensjonert for gjennomgangstrafikk og spesielt ikke for transport med store biler og tilhengere som har kommunens avfallsmottak som målpunkt. Midlertidig riggområde Riggområder er avsatt på begge sider av krysset. Nytt kryss er et stort anleggstiltak som forutsetter riggområder i umiddelbar nærhet til konstruksjonen som skal bygges. Det er mange elementer som skal inngå i arbeidet med å bygge E6- bruer i hver av kjøreretningene og til de store terrengtiltakene. Trafikksikkerhet i anleggsfasen gjør at det foreslås tosidige riggområder for å begrense kryssende anleggstrafikk i krysset og dermed også både trafikkavvikling. Midlertidig anleggsbelte Anleggsbelte er regulert langs hele E6. Trafikkavvikling i anleggsfasen i form av interimsveger er en av de viktige funksjonene i anleggsbeltet. Det er begrensede omkjøringsmuligheter langs strekningen siden Fv 950 har begrenset kapasitet og er i for dårlig stand til å fungere som omkjøringsveg for E6- trafikk. Gjennomføringsstrategien er derfor å avvikle trafikken på E6 under anleggsdriften. Midlertidig massehåndtering M5b: Planen har avsatt et område for deponering av overskuddsmasser og forbedring av eksisterende dyrkamark. Hensikten med tiltaket er å forflytte matjord som må tas fra kryssområdet til tilliggende dyrkamark. Planen legger til rette for omdisponering av et mindre skogområde til dyrkamark samt terrengtiltak for utflating av dagens landbruksarealer. Innenfor deponiområdet kan det fylles nytt terreng med en høyde på inntil 2,5 meter. Samtidig vil noe terreng tas av og flyttes internt i området for å oppnå ønsket arrondering. M5c: Planen har ett område der det skal gjennomføres terrengtiltak for å oppnå bedre geoteknisk stabilitet. Terrenget vil i dette området senkes for å avlaste E6 og Sagelva. Masser som skal tas ut av planområdet planlegges kjørt til det planlagte massedeponiet ved Pedersborg - Forbordvegen. Hensynssone Sagelva er regulert med en bred hensynssone for bevaring av naturmiljø og med en faresone for høyspent. Innenfor hensynssonen skal alle tiltak i anleggsfasen behandles i en samlet tiltaksplan. 9

10 Beskrivelse av planlagte miljøtiltak Reguleringsbestemmelsenes vilkår for gjennomføring av anlegg ved landbruks- og naturområder er svært omfattende. Nedenfor er vilkår fra bestemmelsene oppsummert: - Adkomst til landbruksarealer skal være sikret under anleggsperioden. Behov for omkjøring skal søkes begrenset i vekstsesongen - Matjord som tas av veganlegget skal benyttes til jordforbedring ved tilgrensende bruk - Terrengtiltak på dyrket mark skal kun utføres med rene masser jamfør tilstandsklasse 1 i TA Jordmasser som flyttes intern i anlegget skal være dokumentert fri for smittsomme sykdommer og uønskede arter. -Tiltak for å redusere risiko for jordpakking skal gjennomføres. Det skal utleggelse et dekke med duk og stein for å skåne jorda samtidig som egne anleggsveger skal etableres. - Avskjærende grøfter og ledevoller skal etableres i utkanten av anleggsområder der det er fare for tilslamming av eksisterende natur- og landbruksverdier. - Egne arealer ved anleggsområdene for sortering av masser skal inngå i rigg- og massedeponier. - Områder for terrengtiltak og massedeponi skal ha en arrondering som ikke begrenser drift av tilgrensende arealer. Nytt terreng skal utformes med en kotehøyde, form og kantarealer tilpasset fremtidig landbruksdrift av arealene. - Området skal kartlegges for fremmede, skadelige arter og plantesykdommer før anleggsarbeidet startes opp. Masser med uønskede arter og plantemateriale skal behandles som forurenset avfall. - Olje, kjemikalier og andre forurensende stoffer skal oppbevares i et område avsatt til denne bruken. Det avsatte området skal ha tett dekke og sluk for å hindre avrenning og forurensning til grunnen. - Ved anleggsområder som berører eller grenser til landbruksområder og naturområder med registrert verdi, skal tilhørende fagkompetanse være til stede under prosjektering, utførelse og etterkontroll av tiltaket. - Under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet skal det utvises aktsomhet for å unngå skade på arter, naturtyper og økosystemer, jf. Lov om forvaltning av naturens mangfold 6. - Miljødirektoratets håndbok «Slipp fisken fram!» skal legges til grunn for gjennomføring av inngrep og tiltak i vassdraget. 10

11 - Alle tiltak innenfor hensynssone for bevaring av naturmiljø skal avklares nærmere gjennom en helhetlig tiltaksplan for vassdraget. Tiltaksplanen skal godkjennes av fylkesmannen og NVE og skal minimum omfatte beskrivelse av tiltak, forslaget og krav til forberedende arbeider og avbøtende tiltak, anleggsgjennomføring og tilbakeføring eventuelt restaurering etter skade. Tidspunkter for anleggsgjennomføring skal avklares i tiltaksplanene. - Nødvendige beskyttelses- og avbøtende tiltak skal være etablert før anleggsstart. - Etterundersøkelser av miljøtiltak og tilbakeføring til dyrkamark skal minimum gjennomføres ett og fem Risiko- og sårbarhetsanalyser Geoteknikk Geotekniske vurdering av området er utført av NGI og Reinertsen. Det er registrert kvikk- og sensitiv leire på begge sider av Sagelva.Øst for planlagt massedeponi er det påvist kvikkleire og nord for deponiet er det registrert antatt kvikkleire i grunnen. Et mulig skred i området vil kunne bli omfattende og vil kunne gi mulig påvirkning av stabiliteten og sikkerhetsfaktoren for E6. Faregraden er vurdert til middels fare med tiltakskategori K4. Selv om sideskråningene til Sagelva er relativt stabile, er de såpass steile og høye at fagkyndig geotekniker har vurdert at kravene til stabilitet i henhold til NVE s retningslinjer ikke kan oppfylles uten tiltak. Tiltak som erosjonssikring av elva, heving av elvebunnen og avlastning av sideterrenget til Sagelva er anbefalte tiltak for å bedre områdets stabilitet. I Sagelva er det registrert punktvis sideerosjon i yttersving av meanderende deler innenfor planområdet. Det anbefales tiltak for å stoppe erosjonen basert på eksisterende situasjon, altså uansett om E6 utbedres eller ikke. Terrengavlastende foreslås i planforslaget som et tiltak for å begrense sannsynligheten for at Sagelvas elvebunn må heves for å bedre områdets stabilitet. Dokumentasjonsgrunnlaget til reguleringsplanen er ikke tilstrekkelig for å fastslå krav til gjennomføring av terrengavlastning og nye koter ved massedeponier. Nye grunnundersøkelser forutsettes gjennomført som en del av byggeplanarbeidet. Skissen nedenfor viser mulige terrengtiltak. Blått område er område for terrengmessig arrondering / jordforbedring. Rødt område er område for deponering av masse med inntil 2,5 meter. Området er i dag skog. Grønt område er foreslått område for terrengavlastning. 11

12 Bildene nedenfor er hentet fra NGI s tekniske fagnotat: Hydrologi Eksisterende kulvert er 350 m langt og har to retningsendringer. Fall varierer i kulverten og øker ved hver retningsendring i strømningsretning (2,5 %, 3,7 % og 6 %). Ved befaring viste seg det, at vann kommer ut i bølger/pulserende strømning. 12

13 For å sikre ny E6 mot flom med et gjentaksintervall 200 år og klimatillegg for regionen, er det krav om at kulverten skal bygges om eller at det etableres et flomrør for eksistsrende kulvert. For å redusere omfang av tiltaket i Sagelva og unngå konflikt med nasjonale naturverdier er det valgt å legge til rette for at flomrør skal anlegges som en del av det fremtidige Reitankrysset. Det nye overløpsrøret skal ha en diameter på 1,5 til 2 meter. Vannkulverten for Sagelva går under en del av E6- anlegget som skal utvides som en del av vegutbedringen. Kulverten må forlenges med inntil 15 meter oppstrøms i Sagelva. Skråningen på sørsiden foreslås sikret med en støttemur slik at utvidelsen av kulverten ikke berører vassdragets kantvegetasjon unødvendig. Plan for vann og avløp utarbeidet av Asplan Viak AS i Naturmiljø Sagelva er i utgangspunktet anadrom fra sjøen og opp til fossen ved Torpaunet. Fra Torpaunet til oppstrøms dagen E6 fins det stasjonær ørret i mindre omfang. Oppstrøms E6 er det gode forhold for stasjonær ørret. /4/ Det er flere mindre vatn i vassdraget som bidrar til økt vannføring i perioder med lite tilsig. Det fins elvemusling i vassdraget. Området er, som det fremgår av kartet nedenfor klassifisert til svært viktig med verdikategori A, sone BN Det er spesielt elvemuslingen som krever spesiell oppmerksomhet i anleggs- og driftsperiode for vassdraget. God vannkvalitet er svært viktig for at bestanden skal kunne opprettholdes og utvikle seg. Lokale naturverdier er knyttet til hele vassdraget med 13

14 tilhørende raviner. Ved befaring i området i april 2016 ble det både registrert rådyr og ekorrn. Grunneiere har informert om at det er oter nedstrøms for E6. Anleggsgjennomføring Midlertidige formål for anleggsgjennomføring skal opphøre når vegtiltaket er ferdigstilt. Kommune skal, etter regelverk fra Statens kartverk, sørge for at reguleringsplanen endres til etterbruk landbruk. Områder for midlertidige terrengtiltak, bakkeplanering og riggområder skal være tilbakeført til landbruksformål senest ett år etter av vegen er åpnet for trafikk. Det er i reguleringsbestemmelsene lagt opp til etterkontroll etter fem år. Regulerte anleggsområder skal kun disponeres av veganlegget. Dette gjør at det også er veganlegget som er ansvarlig for at anleggsområder tilbakeføres på en tilfredsstillende måte. Hvilken kvalitet fremtidige arealer skal ha er i reguleringsplanen beskrevet som dyrkbar mark. Risikovurderinger gjennomført for planarbeidet har beskrevet nytt Reitankryss som svært viktig for trafikkavvikling i permanent situasjon og anleggsperioden. I anleggsperioden er det vurdert at hovedruten ved planlagt omkjøring for Væretunnelen vil gå fra Reppekrysset til Reitankrysset. Nytt Reitankryss vil avlaste Vikhammerdalen som går fra Leisadkrysset til Fv

15 Alternativer vurdert Følgende planalternativer er utarbeidet og vurdert under offentlig ettersyn: Planalternativ 0 (fremlagt offentlig ettersyn) Vegtiltak - E6-kryss med ramper: m 2 - Vegtekniske anlegg: m 2 Kommunal veger: 7780 m 2 15

16 Midlertidige anleggsområder / landbruk R9/ LL: 4800 m 2 Anleggsbelte /LL m 2 Planalternativ 1 Massedeponiet M5b er tatt inn i planforslaget. Dette for å sikre at matjord som tas fra veganlegget kan nyttes til å bedre landbruksforholdene i nærliggende område. Vegtiltak Massedeponiet M5b hadde en størrelse på ca 20 daa. Planalternativ 2 Planforslaget har tatt ut den nye vegtraseen for den kommunale vegen Hasetvegen samtidig som teknisk vegareal med rensedammen er flyttet for å optimalisere arealer med sammenhengende dyrket mark. Arealbeslaget til kommunal veg er i dette forslaget 2600 m2. Vegteknisk anlegg er redusert til m2. 16

17 Planalternativ 3 Massedeponiet M5b er utvidet for å optimalisere mulighetene for arrondering av terreng tilpasset moderne maskinelt landbruk. Det er innført et nytt arealformål M5c for å kunne sette egne bestemmelser og geotekniske tiltak. Det er satt en bred hensynssone rundt Sagelva. Hasetvegen er opprettholdt i dagens trasé. Vegtiltak - E6-kryss med ramper: m 2 - Vegtekniske anlegg: m 2 Kommunal veg: m 2 Midlertidige anleggsområder / landbruk R9/ LL: m 2 M5b/LL: m 2 M5c/LL: m 2 Hensynssone for Sagelva med kantsone: m 2 Planalternativ 4 Planalternativ 4tilsvarer planalternativ 3 bortsett fra at Hasetvegen er omlagt slik at det oppnås adkomst til kommunalvegen fra det nye Reitankrysset. Den kommunale vegen er regulert som en vegflate med bredde 20 meter. Reguleringsbestemmelsene tillater at det innenfor vegarealet oppføres en kommunal veg med bredde 7 meter med sidearealer. Vegens bredde vil sannsynligvis ikke bli bredere 13 til 15 meter da ny veg vil ligge flatt i terrenget etter at terrengavlastende tiltak er gjennomført. Årsaken til at det reguleres et vegatral for kommunal veg med bredde 20 meter er at vegens plassering skal optimaliseres etter geoteknikk og landbruk når mer detaljerte fagvurderinger foreligger ved byggeplanlegging. 17

18 Tiltakshaver anbefaler at reguleringsplanen som fremmes til sluttbehandling og vedtak legger til grunn planalternativ 4. Planprosess Planoppstart og offentlig ettersyn Planoppstart for hele reguleringsplanområdet E6 Ranheim Værnes ble kunngjort Dette i henhold til i henhold til Plan og bygningslovens Offentlig ettersyn ble gjennomført i perioden til Fylkesmannen hadde ved offentlig ettersyn vilkår om egengodkjenning etter jordloven. De var krav om at foreslåtte kryssløsning for E6 ved Reitan måtte tas ut av planforslaget. Det var i tillegg krav til reguleringsbestemmelsenes innhold. Begrenset høring Minihøring om revidert planforslag for Reitan med massedeponi M5b ble sendt fra Malvik kommune 15. mars. Planalternativ 0, 1 og 2 ble fremlagt. Fylkesmannens svarbrev , hovedpunkter oppsummert: - Reguleringsplanen E6 Ranheim Værnes svært utfordrende for jordvern og naturmangfoldet uavhengig av hvilken løsning som velges ved Reitankrysset. - Planalternativ uten ny kommunal veg i ivaretar landbrukets arealinteresser best, innsigelse til alternativ 0 og 1. - Det er positivt at det vurderes alternative kryssløsninger ved Reitankrysset for å redusere forbruket av dyrka mark. - Det er viktig at flytting av rensedam, etablering av nytt massedeponi M5b og ny kryssløsning for Reitankrysset ikke medfører fare for økt avrenning og forurensning av Sagelva eller store inngrep i kantvegetasjonen langs elva. Det er viktig at både vannkvaliteten i Sagelva sikres og at det ivaretas et kantskogbelte langs vassdraget som et viktig element i naturtypen og som en buffer mot deponi og veg. 18

19 - Ut fra de tilsendte dokumentene har vi ikke nok grunnlag til å vurdere konsekvensene for verdiene i Sagelva av de foreslåtte alternativene for Reitankrysset og nytt massedeponi. Med bakgrunn i måi om å ivareta Sagelva som en viktig naturtype og som leveområde for en truet art fremmes vilkår for egengodkjenning til de foreslåtte endringene av reguleringsplanen inntil konsekvensene for de foreslåtte tiltakene i forhold til vassdraget er vurdert. Fylkesmannen vil gi en ny uttalelse til endringsforslagene når en slik vurdering foreligger Samhandlingsmøte ble gjennomført 18.april Møtet hadde som hensikt å avklare reguleringsplanforslag for Reitankrysset med tilliggende arealer. Vegprosjektet ga informasjon om geoteknikk, natur og arealplan, mens kommune, NVE og fylkesmannen kom med spørsmål og anbefalinger. Det ble formidlet ny kunnskap om geotekniske forhold som har konsekvenser for valg av løsninger. Det viste seg også at det var behov for erosjonssikring ved elvekanten på fire steder i Sagelva. 21. april skrev fylkesmannen at de ønsker en ny begrenset høring for å gi ny uttalelse. Samtidig ønskes et nytt møte for å vurdere planutformingen, valg av løsning og gjennomføring av tiltak for Sagelva nærmere. Denne planbeskrivelsen er et svar på kravet om ny begrenset høring. Grunneierkontakt Tiltakshaver har hatt kontakt med grunneierne i forbindelse med utarbeidelse av revidert planløsning. For landbruket vil løsningen legge bedre til rette for maskinelt landbruk ettersom terrenget flates ut og deler av skogen i området omdisponeres til fulldyrka mark. Grunneierne har på telefon til tiltakshaver uttrykt en meget positiv holdning til planendringen. Bondelaget i Sør Trøndelag og i Malvik kommune er orientert om det reviderte planforslaget per e-post. De har ikke gitt tilbakemeldinger. 19

20 Virkninger av planforslaget Trafikk Omlegging av Hasetvegen gjør at fremtidig Reitankryss kan betjene adkomst til blant annet Skjenstad avfallsmottak. Dagens veg via Malvik kirke og Øvre Torp avlastes. Vegforbindelsen under E6 ved Stav undergang vil, av hensyn til landbruksdrift, beholdes som i dag. Fremtidig atkomst for Hasetvegen, SKV8, fra E6 krysset til avfallsanlegget vil være en fremtidsrettet løsning for kommunen. Tiltaket innebærer at deler av dagens Hasetveg kan nedklassifiseres til landbruksveg dersom kommunen ønsker dette. Planforslagets trafikkvurderinger har vist at nytt Reitankryss med avkjøring i østlig retning har svært positive trafikkeffekter for E6, Fv 950, nødsituasjoner og ved trafikkomlegging ved stengte tunneler. Nytt kryss vil avløse fylkesvegen for trafikk. Dette er vurdert å gi positive virkninger for lokale miljøutfordringer og trafikksikkerhet ved Fv 950 på strekningen Storsand Hommelvik og Vikhammerdalen. Jordvern Permanent omdisponering av dyrkamark for etablering av et nytt kryss er ikke til å unngå. Tekniske vegareal er justert for å begrense arealbeslaget. Rensedam er foreslått lagt i forlengelse av kryss og kommunal veg for å redusere behovet for driftsveger. Dagens driftsveg til Sagelva med rister for kulverten under E6 foreslås flyttet fra Vuluvegen til nytt Reitankryss. I en fremtidig situasjon vil det benyttes mindre areal til driftsveg for vannkulverten enn i dag. Midlertidige anleggsområder for terrengtiltak vil etterlate et landbruksareal med en samlet størrelse på mellom 50 til 60 daa dyrkamark. Hele terrenget i området skal endres ved at det deponeres overskuddsmasser fra veganlegget for å oppnå dyrkbart landbruksareal på deler av dagens skog og utflating av dagens dyrkamark. På begge sider av Sagelva skal terrenget avlastes for å oppnå bedre geoteknisk stabilitet for E6- anlegget og Sagelva. Arealregnskapet er ikke eksakt, da landbruksmessig gevinst er avhengig av grunneiers landbruksplaner og kvalitet på landbruksarealet etter anleggsperioden. Reguleringsplanen legger etter endringen bedre til rette for jordbruk der terrenget flates ut og der det omdisponeres skog for å oppnå større sammenhengende dyrket mark. Nytt terreng vil være langt bedre tilpasset et moderne, maskinelt landbruk enn i dag da ravinedalene som ligger utenfor elvesonen jevnes ut. Ny kommunal veg, Hasetvegen, vil etter terrengtiltakene kunne legges flatt i terrenget. Nødvendig areal til tekniske vegarealer langs vegen vil være begrenset til grøfter, belysning, vegskilt og teknisk infrastruktur i bakken. For jordvernet har forslagsstiller vurdert at omlegging av kommunal veg ikke vil gi vesentlige negative virkninger da vegen vil ha en beskjeden plassering i utkanten av dyrkamarka. Ny Hasetveg er plassert så nærme ravinedalene som skal bevares langs Sagelva som er vurdert som geoteknisk forsvarlig. Størrelsen på sammenhengende dyrkbart areal er optimalisert. 20

21 Jordbrukets kulturlandskap Vegprosjektet oppfatter at revidert planforslag legger til rette for å gjennomføre terrengtiltak som topografisk vil gi et jevnere dalrom. Ravinene ned mot Sagelva skal beholdes. Åpning av dalen under E6 ved at den store vegfyllingen fra vegutbyggingen som ble bygd på slutten av 80- tallet fjernes sammen med at E6 legges på bru, vil gi stor positiv virkning for landskap, landbruk og mikroklima. Mikroklimaet i dalen vil bli bedre når dalføret åpnes opp under E6. Årli gård og Hasetvegen sett fra skogkant ved ravine Sammenhengende grøntdrag på tvers av E6 vil forsterkes når dagens E6- fylling fjernes og E6 legges på bru. 21

22 Naturmiljø For de nasjonalt viktige naturverdiene i Sagelva, elvemusling og sjøørret og de mange lokale naturverdiene i elva med tilgrensende ravinedaler er det positivt at det avsettes en bred hensynssone. Kravet om en helhetlig tiltaksplan sikrer at tiltak må ses under ett. I tiltaksplanen inngår det krav om før- og etterregistreringer og detaljert dokumentasjon på tema som gjennomføring, tidsmessige restriksjoner og avbøtende tiltak. Tiltaksplanen skal godkjennes av NVE og fylkesmannen. Dette gjør at det vil bli en bred prosess for utførelse av tiltaksplanen under byggeplanlegging av tiltaket. Dagens situasjon forutsetter erosjonssikring av sidekanter i de meanderende deler av vassdraget uavhengig av vegtiltaket- Dersom erosjonssikring skal gjennomføres uavhengig av vegprosjektet, vil det ikke bli stilt krav om en helhetlig tiltaksplan. Fagvurderinger etter naturmangfoldloven skal i byggeplanfasen og ved anleggsgjennomføring foretas. For å unngå at midlertidige anleggsområder langs vassdraget forringer vannkvaliteten er det for midlertidige anleggsområder stilt detaljerte krav om avskjærende grøfter, ledevoller og tildekking av masser med duk og stein. Vegvannet fra E6 og terrengvann under anlegget skal også føres til egne rensedammer. Dette vurderes som et viktig risikoreduserende tiltak for naturmiljøet i og ved Sagelva. Vilttrekk er registrert i området pg det er mange spor etter rådyr i skogen langs elva. Ved utvidelse av E6 skal det oppføres sammenhengende viltgjerder. Ved vegkryss vil det ikke være mulig å avskjære viltet fra å komme inn i veganlegget da lokalveger krysser E6. For å redusere fare for viltpassasje i kryssområdene er det vurdert som viktig å ivareta noen skogområder utenfor E6 anlegget slik at opphold utenfor viltgjerdene ivaretar krav til beiteog hvilearealer for vilt. Fareområder Nødvendig terrengavlastning for å bedre geoteknisk stabilitet vil føre til at dagens situasjon med mange små bakker jevnes ut. Dagens høyspent berøres av ny E6 og må hensyntas i byggeplan og anleggsgjennomføring. Nytt flomløp og forlengelse av Sagelvas kulvert skal gjennomføres. 22

23 Ved innløpet til kulverten under E6 er elvestrengen smal og nærmest kanalisert med plastring på begge sider av elva Konsekvenser for omgivelsene dersom planlagte tiltak ikke gjennomføres I anleggsperioden er det nødvendig med en avkjørsel i østgående retning for bruk til anleggstrafikk og midlertidig trafikkomlegging. Uten et godt kryss på Reitan forventes det trafikkøkning i anleggsperioden på fv950 mellom Storsand g Hommelvik samt Vikhammerdalen. Dette har negativ betydning for sikkerhet, trafikkavvikling, fremkommelighet og miljøforhold for boligbebyggelse langs fv950. Dette gjelder både i anleggsfasen og i driftsfasen. Den alternative omkjøringen via Vikhammerdalen er ikke egnet for toveistrafikk med store biler (for smal/ svingete veg). Det er en mye mer problematisk omkjøring enn fra Reitan. Inngrepet under anleggsperioden vil omfattende også for alternativet etter Fylkesmannens vilkår om å videreføre dagens E6 reguleres. Dagens E6 har dårlig kurvatur som forutsettes forbedret for å tilfredstille kravene i vegnormalene. For å anlegge ny overløpsledning «bypass» for Sagelva, må deler av dagens fylling fjernes og gjenetableres. Midlertidig rundkjøring i Reitankrysset er vurdert som et krav for trafikksikker trafikkavvikling i anleggsfasen. Reguleringsbestemmelsene stiller rekkefølgekrav om utbedring av Storsandkrysset. I perioder med trafikkomlegging under anleggsperioden kan det forventes en hovedrute fra Reitankrysset til Reppekrysset. Det vil være en besparelse i å slippe å bygge midlertidig kryss for trafikkavvikling under anleggsperioden, som vil være tilfelle dersom dagens løsning beholdes. Videre vil det å bygge 23

24 et fullverdig kryss i midlertidig fase, gjøre det mer attraktivt å kjøre E6 (unngår unødig overføring trafikk til Fv950). Alternativet vil være en rundkjøring i plan i anleggsperioden. Vegprosjektets anbefalte løsning planalternativ 4 Tiltakshaver anbefaler at planforslaget utvides med eget areal til hensynssone for bevaring av naturmiljø og større midlertidig areal for terrengtiltak med sikte på bedre driftsforhold for landbruket. Årsaken er å ivareta intensjonene i Lov om jordvern og lov om forvaltning av naturens mangfold på en best mulig måte. For å redusere ulemper i anleggsperioden, er det i reguleringsbestemmelsene stilt detaljerte krav om avbøtende tiltak. Kommunal veg, Hasetvegen, foreslås flyttet slik at vegen får adkomst fra det nye kryssområdet. Dette er et viktig tiltak for Malvik kommune. Kommunen har i sine langsiktige planer et mål om å legge om lokalvegsystemet i hele området. Planen legger til rette for at vegomleggingen gjøres som en del av E6- prosjektet. For landbruket er det en fordel at anleggsperioden begrenses i omfang og at blir en samlet anleggsperiode for alle planlagte tiltak i området. Belastningen på både dyrkamark og naturmiljø er langt større i en anleggsperiode enn i en fremtidig situasjon der veganleggene er oppført og tatt i bruk. Dersom Hasetvegen ikke legges om som del av E6- utbyggingen er det en reell fare for at Malvik kommune vil flytte vegen kort tid etter at E6- anlegget er ferdigstilt. Det kan ikke tas for gitt at kommunen vil tilbakeføre dagens Hasetveg dersom de i fremtiden bygger en ny kommunal veg, slik planforslaget viser. For landbruket er det uheldig at landbruksarealet blir oppsplittet da dette begrenser sammenhengende drift og gir mange kantarealer med dårlig driftskvalitet. Små uhensiktsmessige teigar har større risiko for å bli omdisponert til anna formål. Det er og ei kjensgjerning at dette presset er enda større i tilknyting til eit stort vegkryss. I gjennomførte arealvurderinger er det gjort arealbetraktninger for den nye føringen av Hastvegen, SKV8 «Notat om arealregnskap og landbruk» er det utført et arealregnskap for tiltaket som omfatter vegareal for E6, lokalveger, jordbruksjord etc. Dette viser at det ut i fra landbruksarealer er liten forskjell på en planløsning der Hasetvegen ligger i dagens trasé eller en situasjon der den kommunale vegen flyttes mot Sagelva. Arealregnskapene vurderer ikke de viktige faktorene for landbruksdrift som sammenhengende arealer og flatt terreng. Dersom gevinster at disse kvaliteter tas inn i et regnskap, vil også tallene endres. Ved dagens Reitankryss ligger det ein avlang trekanta teig mellom E6 og Hasetvegen. Bygginga av det nye krysset vil føre til at trekantforma blir tydlegare. Flytting av lokalvegsystemet vil føre til et noe større forbruk av dyrkamark enn ved en situasjon der dagens veg ligger uberørt. Fordelen med å flytte vegen, saman med stabiliserende terrengtiltak, er at denne teigen kan innlemmes i tilgrensende dyrkamark. Ved ei slik innlemming av teigen vil ein bli kvitt ein del av kantarealer. Overskuddet per dekar vil i en fremtidig situasjon der kantarealer er redusert i omfang kunne gi bedre produksjonsareal og på sikt større avlinger for grunneier. 24

25 Referanser Geoteknikk Teknisk notat Massedeponi M5b, NGI , datert Vedlegg til teknisk notat, anbefalt kotekart for massedeponi M5b, NGI Naturmiljø Sagelva Beskyttelse av vannmiljøet, Asplan Viak Vurdering av tiltak etter naturmangfoldloven, Statens vegvesen Hydrologi Teknisk plan for VA- anlegg, GG 111 og GH 120, Asplan viak Trafikk E6 Reitankrysset redegjørlse for valg av kryssløsning og vurdering av Aarealbruk, Asplan Viak Arealplan Notat utsvar av vilkår om egengodkjenning, Statens vegvesen Notat arealregnskap og dyrkamark, Statens vegvesen XXX 25