Om brødrene Anker og inspirasjon fra utlandet

Transkript

1 Om brødrene Anker og inspirasjon fra utlandet I det følgende kan du lese hvordan fremtredende norske borgere tilknyttet riksforhandlingene på Eidsvoll i 1814 var blitt ideologisk påvirket av sine reiser til kontinentet. Lengre opphold i England, Frankrike, Tyskland ga inspirasjon og medvirket til at vi fikk en demokratisk fremvekst i Norge i løpet av 1700-tallet. Og brødrene Ankers møter med en ledende økonom påvirket til slutt Grunnlovens utforming. Peder Anker var godseier og spilte en viktig rolle i den norske nasjonsbyggingen. Han ble Norges første statsminister, fra 1814 til Peder Anker ( ) Hans bror, Bernt Anker, var blant annet forretningsmann, skipsreder, trelasteksportør og skogeier. Han var Norges rikeste mann rundt 1800, og hadde tusener av ansatte. Bernt Anker ivret også for norske interesser, og arbeidet for eget norsk universitet og en norsk bank. Og han var sammen med sin bror Peder på studiereise. Blant annet til Tyskland som student ved et Bergakademie. En stor del av dette innlegget kommer til å handle om Bernt Anker.

2 Bernt Anker ( ) Fetteren til Peder og Bernt Anker het Carsten. Han var en forretningsmann, embetsmann og politiker. Carsten Anker ble kjent som en av dem tronfølgeren i Norge, prins Christian Frederik, lyttet mest til i tiden etter han ankom Norge i Carsten Anker eide forøvrig bygningen der riksforsamlingene fant sted i 1814, senere kjent som Eidsvollsbygningen.

3 Eidsvollsbygningen Hva var Bernt Ankers rolle? Kan denne aristokratiske storkjøpmannen sies å ha bidratt til utviklingen av demokrati og nasjonal selvstendighet i Norge? Førsteamanuensis Kai Østberg stiller seg dette spørsmålet i publikasjonen: Dilettantisme, demokrati og nasjonal selvstendighet. Bakgrunnen for at frigjørende tanker meldte seg er at det norske aristokratiet på 1700-tallet var i ferd med å endre seg, og det brøt seg løs fra normer tilhørende en tidligere epoke tallets lette, aristokratiske omgangsform var i en viss forstand undergravende på de gamle rangog standssystemer ved at det innebar en svekkelse av formelle skranker og gamle hierarkier. (s. 5) Forfatteren trekker parallellen til vår tid, og mener å kunne finne igjen lignende idealer i dag: En ting vi i den rike verden har til felles med 1700-tallets aristokrater, er den lette og lekende og underholdningssøkende livsholdningen, som blant annet er muliggjort av at materiell velstand har nådd alle. Innenfor den rike verden er derfor den aristokratiske livsform blitt demokratisert, den er blitt allemannseie. (s. 5) Bernt Anker selv var med på å stifte et amatørteater i Christiania i Han skrev skuespill og medvirket også selv i stykkene. Kai Østberg mener at dette teaterets virke bidro til fremveksten av demokratiske verdier blant byens borgere: Det er min påstand at både den sosiale og organisatoriske aktivitet rundt teaterdriften og selve skuespillervirksomheten [ ] virket som en treningsarena for demokratiske holdninger og demokratiske sosiale praksiser. (s. 9) Alle kunne bli medlem i dette teateret, kalt Det dramatiske Selskab. Østberg mener da også at teateret i Norge på 1700-tallet var en ny arena for borgerne, der de kunne møtes for å utveksle synspunkter:

4 Et av de bidrag det dramatiske selskap ga til en demokratisk utvikling i Norge, ligger i det Ida Bull har beskrevet som etableringen av en sfære for borgerlig offentlighet i Norge på og 1800-tallet. Klubben og foreninger utgjorde møteplasser hvor meninger kunne utveksles og nye ideer formidler på tvers av eneveldets statiske og toppstyrte rang- og privilegiesystem. De bidro til å utvikle den øvre middelklasses identitet og skapte større likhet innenfor denne, samtidig som de avgrenset seg mot lavere lag og etter hvert også mot kvinnene. Disse 1700-tallets selskaper ble også forløpere for den store assosiasjonsbølgen på 1800-tallet, som etter hvert også mobiliserte bøndene, husmennene og den nye arbeiderklassen. (s. 11) At Bernt Ankers mange initiativ i seg selv var viktige i nasjonsbyggingen, er noe forfatteren kan bekrefte: Bernt Ankers strålende selskapelige rolle var noe mer enn bare en privat rolle. [Den var] viktig for å ivareta hans forretningsmessige interesser, men den var også viktig som et fyrtårn både for Christiania-befolkningen og hele Norges identitet og selvfølelse. (s. 12.) Hvordan var egentlig Bernt Anker som person? Engelskmannen E.D. Clarke, senere professor ved Cambridge, ga følgende omtale av Anker: Hans Navn er saa nøie knyttet til Christianias og Norges Historie at ingen Reisende, som har udgivet en Skildring af Landet fra Bernt Ankers Tid har forsømt at bemærke det. Han var fortrolig med de bedste engelske Forfattere i næsten enhver Videnskabsgren og ikke lidet bevandret i andre Nationers skrifter. Han var i Sandhed i alle Henseender et ganske ualmindeligt Menneske. Hvis der nogensinde var en Mand hos hvem alle Betingelser var forenede til at danne en Fædrelandsven, Statsmand, Samfundets Ven og Formynder, den Fattiges hjelper i Nøden, det offentliges Velgjører, Beskytteren af Geniet, Litteraturen og Kunsten, da var det Bernt Anker. (s. 16)

5 Samtidig kunne Bernt Anker være kontroversiell. Stykkene som ble oppført kunne være samfunnskritiske og fremstå som en kritikk av standssamfunnet. Særlig oppføringen av et tysk teaterstykke ble kritisert: Størst oppsikt av alle vakte oppføringen av Schillers Die Raüber (1781) på tysk i 1790-årene. Dette var et nærmest revolusjonært stykke, skarpt kritisk til klasseskiller, religiøst hykleri og økonomisk ulikhet i samtidens Tyskland. Bernt Anker engasjerte seg i oppførelsen av dette. (s. 13) Anker bidro likevel positivt inn i den norske nasjonsbyggingen. Østberg bruker sterke uttrykk for å illustrere hvor viktig Bernt Anker var for Norge: At egennytte og forfengelighet spilte en stor rolle i mange av hans initiativer, er utvilsomt. Men at han bidro til å skape en sterkere bevissthet om Christiania og Norges identitet og Norges interesser, er like utvilsomt. Når tusenvis av mennesker (inntil ifølge Anker selv) avhang av hans forretningsvirksomhet for sitt levebrød, var det da også i noen grad slik at det som var godt for Bernt Anker, var godt for Norge. (s. 17) Forfatteren oppsummerer at Anker sterkt var med på å forme et Norge basert på demokratiske prinsipper. Jeg ser Bernt Anker som en sentral figur i overgangen fra et eneveldig og rangbasert styre til et mer demokratisk styresett og samfunnsliv i Norge. Denne overgangen faller også sammen med fremveksten av en sterkere norsk identitet og et krav om norsk politisk uavhengighet. (s. 20)

6 Kan man sammenligne forretningsmannen Bernt Ankers betydningsfulle rolle i det norske næringsog samfunnsliv på tallet med statusen en konge blir til del? Ja, mener Østberg: Bernt Anker er det nærmeste man kommer en norsk konge før En moderne ukronet, protodemokratisk konge, som både hadde rikdommen, sjarmen og skuespillertalentet som kunne blende, samt viljen til å påta seg sosialt og nasjonalt ansvar og viljen til å være i dialog med offentligheten gjennom selskapslivet og bruk av medier. (s. 20) Bernt Anker var veldig internasjonalisert rettet, grunnet egen næringsvirksomhet i andre land. Han fikk på den tiden de største inntektene gjennom salg av trelast til England. Men Bård Frydenlund, forfatter av en historisk biografi om Peder Anker, vektlegger begge brødrene Ankers ambisjoner innen europeisk handel. Frydenlund slår i Norges Banks skriftserie fast et av suksesskriteriene deres: Sterk internasjonal orientering. Handelseliten i Christiania var svært godt informert om øvrig europeisk handel og dets utvikling, og var nødt til å være internasjonalt orientert for å være konkurransedyktige. (s. 101) Brødrene Anker reiste ut i Europa for å lære mer, på såkalte dannelsesreiser. Preben Munthe (professor emeritus ved UiO) skriver også i Norges Banks skriftserie om disse reisene: Unge adelsmenn og sønner av velstående foreldre i Europa på 1700-tallet tilbrakte gjerne flere av sine ungdomsår på såkalte dannelsesreiser. I tillegg til språkkunnskaper og viktige kontakter for senere års forretningsvirksomhet, gav disse reisene også muligheter for de unge til å motta intellektuelle stimulanser fra europeisk tenkning innenfor filosofi, økonomi og politikk. (s. 103) Munthe trekker i sitt innlegg - ifølge ham selv de lange linjene fra reisene som familien Anker gjennomførte på 1760-tallet til dannelsen av Norges Grunnlov vel 50 år senere (s. 103). Også den verdenskjente skotten og økonomen, professor Adam Smith, reiste rundt i Europa på denne tiden, som privatlærer. Hans prinsipper om en frimarkedsfilosofi skulle senere få et internasjonalt gjennombrudd gjennom publikasjonen av hovedverket best kjent som The Wealth of Nations.

7 Adam Smith ( ) Kommer: Brødrene Anker møter grunnleggeren av sosialøkonomien, professor Adam Smith, i Glasgow og senere i Toulouse. Grunnloven i 1814 skulle bli betydelig påvirket av disse møtene. Stian Aske Norsk-Tysk Forretningskommunikasjon