Fagplan Bachelor førskolelærerutdanning Hovedmodell Rev

Transkript

1 Fagplan Bachelor førskolelærerutdanning Hovedmodell Rev

2 Innhold Vedtatt av HR 2. Mai 2007 Revidert 2010: : Praksisuker, : pensum Pedagogikk (JOB) og Fysisk fostring (KBJ)og : Pensum RLE 1. klasse Sist endret : Gjelder studipoengfordeling pedagogikk og bacheloroppgaven (gif) DEL 1: Fagplan for bachelor-førskolelærerutdanning , hovedmodellen. Generell del... 4 Innledning... 4 Mål... 4 Innhold... 6 Organisering og arbeidsmåter... 7 Vurdering Litteraturliste DEL 2: Fagplan for bachelor-førskolelærerutdanning, hovedmodellen Temaområde 1: Barn i lek og skapende aktivitet (1. studieår) Temaområde 2: Natur, kultur og samfunn (2. studieår) Temaområde 3: Profesjonalitet og faglig fordypning (3. studieår) DEL 3: Plan for basisgrupper Arbeid i basisgrupper Mål Organisering av basisgrupper Ansvarsfordeling DEL 4: Plan for veiledet pedagogisk praksis Prinsipper Overordnede mål for praksis Mål for praksisperiodene Grunnskolepraksis Organisering av praksisopplæringen Møter og veiledning Praksiskontrakt Praksisrapport Vurdering i praksisperioden

3 DEL 5: Regler for avsluttende vurdering og skikkethetsvurdering

4 DEL 1: Fagplan for bachelor-førskolelærerutdanning , hovedmodellen. Generell del Innledning Denne fagplanen er utarbeidet i tråd med Lov om Universiteter og Høgskoler av 1. april 2004 og Rammeplan for førskolelærerutdanning av 2003 (RP 2003). 1.1 Førskolelærerutdanningen en yrkesrettet utdanning Førskolelærerutdanningen er en yrkesrettet utdanning og omfatter ti fag som til sammen utgjør en helhet. I tillegg kommer den valgfrie fordypningsenheten som gjennomføres 3. studieår. Førskolelærerutdanningen kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i barnehagen. Med ett års relevant videreutdanning kan førskolelærere, etter dagens ordning, tilsettes for arbeid på første til fjerde klassetrinn i grunnskolen. 1.2 Fem kompetanseområder RP 2003 fastsetter at all lærerutdanning skal bidra til å utvikle studentenes kompetanse innen fem særskilte områder som er sentrale i utøvelsen av lærer-/førskolelæreryrket. Kompetanseområdene er: Faglig kompetanse Didaktisk kompetanse Sosial kompetanse Endrings- og utviklingskompetanse Yrkesetisk kompetanse Disse kompetanseområdene utgjør ulike aspekter av en mangfoldig yrkeskunnskap som kjennetegner førskolelærerens profesjonskunnskap. De ulike kompetansene vil gjøre seg gjeldende i varierende grad i ulike typer situasjoner i arbeidet i barnehagen. Studiet tar sikte mot å utvikle studentenes kompetanse innen alle disse områdene. Mål RP 2003 beskriver hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger studiet sikter mot å utvikle hos den enkelte student. Dette er overordna mål som avspeiles i planene for temaområdene og plan for pedagogisk praksis. 2.1 Førskolelærerens oppgaver Studiet tar utgangspunkt i de grunnleggende rammene som er nedfelt i Lov om barnehager, i Opplæringsloven, og i gjeldende planer for barnehage og grunnskole. Utdanningen må 4

5 fokusere på de utfordringene førskolelæreren møter i konkretiseringen av disse rammene i sin yrkesutøvelse. Førskolelærerens hovedoppgaver er pedagogisk arbeid med barn i nært samarbeid med foreldre/foresatte, og ansvar for faglig utvikling på arbeidsplassen. Arbeidet må forankres i et pedagogisk og etisk grunnsyn, som ivaretar barnets evne til erkjennelse, innlevelse, opplevelse og medvirkning. Dette er vesentlig i barnets forhold til andre mennesker og til natur, miljø, kunst og kultur. Vesentlig er også utviklingen av grunnleggende begreper, språk, estetisk sans, kunstneriske uttrykksformer, kropp og bevegelse. For å kunne møte disse utfordringene i yrket er det nødvendig at studentene møter og bearbeider de samme områdene i studietiden. 2.2 Teori og praksis i førskolelærerutdanningen Utdanningen bygger på at teori og praksis er to likeverdige kunnskapskilder som må sees i sammenheng. Utdanningen skal danne grunnlag for et reflektert møte mellom teoretisk fagkunnskap og praktisk yrkeskunnskap slik at disse to kan framstå som en meningsfylt enhet. Alle fagene og praksis i utdanningen skal forberede studenten for førskolelærerens oppgaver. 2.3 Pedagogisk praksis i førskolelærerutdanningen Førskolelæreryrket er et praktisk yrke, og praksis har derfor en sentral plass i studiet. Gjennom praksisperiodene skal studentene utvikle sin faglige dyktighet. De skal bli fortrolige med yrkesutøvelsen og få erfaring med de arbeidsområdene en førskolelærer har i barnehagen. Førskolelærerutdanningen er allsidig med stigende krav til selvstendighet og ansvar. I løpet av utdanningen skal studentene lære å planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid. Praksisperiodene skal dessuten legge grunnlaget for kritisk refleksjon over yrkesutøvelsen. Det legges til rette for et godt samarbeid mellom praksisbarnehagene, studentene og lærerne. Alle studenter skal gjennom sin basisgruppe ha tilknytning til minst en praksisbarnehage hvert studieår. Denne barnehagen skal fungere som referansebarnehage som studentene kan benytte utenom periodene med veiledet praksis. 2.4 Ansvar for egen læring Studiet innebærer forskjellige læringsformer. I tillegg til forelesninger og annen lærerstyrt aktivitet må studentene ta ansvar for å tilegne seg innholdet i fagplanen både gjennom egenstudier, arbeid i basisgrupper, samt gjennom arbeidskrav og mapper som arbeids-, lærings- og vurderingsform. (Se kap. 4.1.) 5

6 Innhold 3.1 Studiets verdier og kunnskapsinnhold Førskolelærerutdanningen ved DMMH er forankret i kristne og humanistiske verdier og tradisjoner som står sentralt i vårt samfunn og vår kultur, og som også er nedfelt som verdigrunnlag for barnehagen og skolen. Høgskolen vil legge særlig vekt på verdier som menneskeverd og nestekjærlighet, likeverd, solidaritet og internasjonal forståelse, og forvaltning av naturen og menneskets skaperevne. Førskolelærerutdanningens kjennetegn og styrke er fagbredden slik den kommer til uttrykk gjennom de ti fagene drama, forming, musikk, norsk, RLE (religion, livssyn og etikk), samfunnsfag, fysisk fostring, naturfag, matematikk og pedagogikk, alle med fokus på barn. Fagene ivaretar fagspesifikke og tverrfaglige emner i tråd med Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006), Rammeplan for førskolelærerutdanningen (2003) og de ovennevnte verdier. 3.2 Veiledning Veiledning i førskolelærerutdanningen har til oppgave å yte hjelp til studentens personlige og faglige kompetanseutvikling. Dette er en oppgave som vedrører faglærere, praksisveiledere og praksislærere i praksisbarnehagene. Veiledning i studier av fag og fagområder og veiledning som retter seg mot yrkesrollen må ses i sammenheng, gjennom sammenkopling av faglig, pedagogisk og praktisk innsikt. Veiledning tar dels utgangspunkt i studentenes arbeid med og i pedagogisk praksis, dels i arbeid med oppgaver og aktiviteter i fag og fagområder ellers. Veiledning i pedagogisk praksis Veiledning i pedagogisk praksis er et felles ansvar for alle lærergrupper i utdanningen, og siktemålet er at studentene kan gjøre praksiserfaringer gjennom hele studiet. Praksisveileder har likevel et koordinerende ansvar for studentenes praksis, og praksislærer har et særlig ansvar for den praktiske siden av praksisopplæringen i barnehagen. Veiledning i temaområdene Veiledning skjer dels individuelt, dels i forhold til arbeid og aktiviteter i grupper. Hver basisgruppe skal ha en kontaktlærer som gruppen har særlig kontakt med og som veileder gruppen i deres generelle læringsprosesser (se del 3 om basisgrupper og klasseteam). I tillegg vil klassens faglærere veilede studenter i oppgaver knyttet til problemstillinger i fagspesifikke og tverrfaglige tema, knyttet til mappebidrag eller andre arbeider. Alle lærere har ansvar for å undervise, veilede, vurdere og legge til rette for et godt læringsmiljø. 6

7 Organisering og arbeidsmåter 4.1 Organisering av studiet Studiet er organisert slik at hvert studieår er bygd opp rundt et overordnet, tverrfaglig temaområde. Disse overordnede områdene er inndelt i mer avgrensede deltema, der ulike fag vil stå mer eller mindre sentralt i samarbeid om innhold. Mål og innhold i temaområdene skal sikre at de overordnede målene og hovedemnene for hvert fag, slik disse er formulert i RP 2003, ivaretas. Temaområdene er bygd opp med tanke på en studieprogresjon i mål, innhold og arbeidsmåter. Studentens møte med studiet og med barnet i barnehagen er sentralt i de to første deltemaene. De følgende deltemaene utvider perspektivet ved at det legges større vekt på faglig arbeid med og overfor barn alene og i grupper, og ikke minst på førskolelæreren som pedagogisk leder for øvrige ansatte i barnehagen. I det siste studieåret vektlegges refleksjon over og forståelse av førskolelærerprofesjonen i et større samfunnsperspektiv. Førskolelærerne skal møte og mestre en yrkesverden i forandring, og derfor blir endrings- og utviklingskompetanse, og vurdering av kvalitet i barnehagen, viktige stikkord her. I siste studieår får også studenten mulighet til å fordype seg i et mer avgrenset fagområde. 4.2 Generelt om arbeidsformer i studiet Det er viktig at studentene møter og gjør erfaringer med mange ulike arbeidsformer. Dels følger valg av arbeidsformer av de ulike fagenes særegne tradisjoner og innhold. Dels handler det om at studentene skal utvikle både en praktisk og teoretisk basert kompetanse, i samsvar med førskolelæreryrkets mangfoldige krav. I barnehagen er samtalen vesentlig for kontakt med barn og voksne. Evnen til å uttrykke seg muntlig må trenes opp gjennom utdanningen. Samtale om og presentasjon av egne oppfatninger og kunnskaper overfor andre vil derfor stå sentralt. Gjennom forelesninger og annen lærerstyrt aktivitet, gjennom selvstendig lesing av litteratur og skriving av fagtekster, og ikke minst gjennom samarbeid med andre studenter, vil studentene tilegne seg en bred og variert kunnskap og kompetanse. Sentrale arbeidsformer i studiet er: Forelesninger Diskusjon og samtale, muntlig presentasjon av oppgaver Lesing av fagpensum Skriving av fagtekster og arbeid med mappebidrag av ulik slag Prosjektarbeid Arbeid i naturen Formidling Observasjon Estetisk/kunstneriske aktiviteter Arbeid i basisgruppe med og uten veileder (se del 3) 7

8 Praktisk arbeid i barnehage og andre pedagogiske institusjoner Overnattingsturer og ekskursjoner Internett som kunnskapskilde og kommunikasjonsmiddel Veiledning Det gis ikke undervisning i alle områder innen fagene, så studenten må ta eget ansvar for å studere deler av pensum som det ikke undervises i. Se for øvrig arbeid i basisgrupper, del 3, punkt Studiedeltakelse All undervisning i førskolelærerutdanningen er obligatorisk. For å få godkjent de ulike delene av førskolelærerutdanningen, og få gå opp til aktuelle eksamener, må studenten ha oppfylt alle obligatoriske arbeidskrav. For nærmere oversikt over krav til deltakelse og utføring av obligatoriske oppgaver, vises det til fagplanens Del 2, punkt 5: Vurdering, samt til presiseringsskriv i de enkelte fag. Studenter som ikke har fått godkjent alle obligatoriske arbeidskrav, vil ikke få vurdert eksamensmapper eller kunne gå opp til prøver under eksamensvilkår. Se ellers Forskrift om studentopptak, eksamen m.v., og Reglement og retningslinjer for mapper, og Regler for vurdering og behandling av arbeidskrav. Tilstedeværelse i pedagogisk praksis Se Del 4, punkt Studiemodell og organisering Førskolelærerutdanningen, beskrevet i RP 2003, består av pedagogikk, fagligpedagogiske studier og fordypningsenhet med bacheloroppgave. Praksisopplæringen er inkludert i de ulike studieenhetene. Til sammen utgjør dette 180 studiepoeng over tre år. De tre, overordnede temaområdene, ett for hvert studieår er Barn i lek og skapende aktivitet Natur, kultur og samfunn Profesjonalitet og faglig fordypning Undervisningen i pedagogikk er gjennomløpende alle tre år, med avsluttende vurdering hvert år. En nærmere beskrivelse av innholdet i de ulike temaområdene finnes i Del 2. Fag og studiepoengene er fordelt ulikt over de tre temaområdene, slik nedenstående studiemodell viser: 8

9 Temaområde/fag Semester H10 V11 H11 V12 H12 V13 Bach. oppg. Sum Drama Forming Musikk Fysisk fostring Religion, livssyn og etikk Matematikk Naturfag Norsk Samfunnsfag Pedagogikk Fordypningsenhet Sum Uker praksis Fordelingen av antall studiepoeng per semester tar hensyn til lengden på praksisperiodene, slik at semester med mye praksis har tilsvarende mindre undervisning. 4.5 Bacheloroppgave I 3.studieår inngår en fordypningsenhet på 30 stp. I dette studiet inngår også en bacheloroppgave på 15 stp. Arbeidet med bacheloroppgaven skal gi studentene en utdypet erfaring med faget pedagogikk og det aktuelle fordypningsfaget. Oppgaven skal ta utgangspunkt i en problemstilling, og legge vekt på så vel metodiske kunnskaper og ferdigheter, som refleksjon over og drøfting av teori hentet både fra det pedagogiske og fordypningsfaglige området. 9

10 4.5 Mulighet for internasjonalisering i 2. studieår Comparing Childhoods I 2.klasse er det mulig å søke seg over på en alternativ studieperiode der praksis i utlandet er inkludert. De som får dette innvilget, skifter en periode fagplan til Comparing Childhoods. Dette studiet starter normalt ved årsskiftet og varer til og med praksisperioden. Undervisningen foregår på engelsk, sammen med utenlandske utvekslingsstudenter ved DMMH. Undervisningen er blant annet en forberedelse for utenlandsoppholdet. I den perioden man følger Comparing Childhoods, vil arbeidskrav og oppgaver gitt etter den herværende fagplanen erstattes av arbeidskrav og oppgaver gitt etter fagplanen til Comparing Childhoods. 4.6 Organisering av praksisopplæringen Veiledet pedagogisk praksis har et omfang på 20 uker, fordelt på alle 3 studieår. Inntil to av disse ukene kan legges til grunnskolens 1. klassetrinn. Endelig plan for praksis vil foreligge i løpet av høsten I tillegg til den veiledede praksis som høgskolen organiserer, oppfordres studentene til å bruke referansebarnehagen(e) flittig gjennom hele studiet (se Del 3). Praksisperiodene er fordelt slik utover i studiet (med forbehold om endringer): Studieår Temaområde Praksis 1. Barn i lek og skapende aktivitet 5 uker veiledet pedagogisk praksis, høsten 2. Natur, kultur og samfunn 7 uker veiledet pedagogisk praksis i vårsemesteret 3. Totalt Profesjonalitet og faglig fordypning 2 uker veiledet grunnskolepraksis i høstsemesteret. 6 uker veiledet pedagogisk praksis i vårsemesteret 20 uker veiledet pedagogisk praksis I 2. studieår er det muligheter for å gjennomføre praksis i løpet av utlandsstudiene. Det blir informert om muligheten for å søke slik praksis om høsten 2. studieår Organisering i klasselærerteam Klasselærerteamet skal arbeide etter prinsippet om likeverd mellom fagene i utdanningen og ut fra det særlige omfang hvert enkelt fag har, slik det framgår i RP 2003, i vedtatt studiemodell og med utgangspunkt i fagplanen for kullet. Organisering av innhold i undervisningen blir drøftet i klasselærerteamet. 10

11 Sammensetting av klasseteam Hvert klasseteam består av: Klassestyrer (leder av klasseteamet) Klasselærere (lærere som underviser i teamet) To studenter (valgt av studentene i klassen) Klasselærerteam har faste møter med møteplikt. Klassestyrer sørger for at det skrives referat fra hvert møte i klasseteam. Klasseteamets oppgaver Klasseteamet drøfter faglige problemstillinger og planlegger videre arbeid. Tema som tas opp kan være: Koordinering av undervisningsopplegg Drøfting av aktuelle faglige problemstillinger Organisering av fellesopplegg Koordinering av studentenes arbeid Emner innenfor temaområdet Pensum og annen litteratur Arbeidet i basisgrupper Studentsaker Når studentsaker tas opp, fratrer studentrepresentantene møtet. Studentrepresentantene har ansvar for å drøfte og forberede saker i samarbeid med de andre studentene i klassen. Studentene kan fremme saker gjennom studentrepresentantene, kontaktlærer eller direkte til klassestyrer. Studentrepresentantene rapporterer tilbake til de andre studentene muntlig eller skriftlig. Lærere fremmer saker gjennom klassestyrer. Kontaktlærer har ansvar for å fremme saker og problemstillinger som er kommet fram i basisgruppene. Vurdering Vurdering er både veiledning underveis i studiet og en endelig evaluering på slutten av studiet. Vurdering er derfor en viktig del av læringsprosessen og skal bidra til at studentene utvikler forståelse for formålet med studiet og får innsikt i egne forutsetninger for førskolelæreryrket. Gjennom vurderingen i løpet av studiet skal studentene få veiledning om bl.a. arbeidsgang, arbeidsresultat og samarbeid. Videre skal vurderingen tjene til å gi informasjon til tilsettingsorgan og andre institusjoner om de kvalifikasjonene studentene har for arbeid i barnehage og grunnskolens 1.klassetrinn, eller for videre studier. Vurderingene er også et middel høgskolen kan bruke for å vite om kvalitetsmålene er nådd, og om det er behov for endringer. 11

12 Vurderingsformene skal være varierte og avspeile innhold og arbeidsformer i hvert enkelt temaområde. Vurderingen omfatter: Studentenes vurdering av eget arbeid (spesielt i forhold til praksis, prosjektarbeid, gruppearbeid, aktivitet i timene, deltakelse for å fremme konstruktivt studiemiljø) Student- og lærervurdering av innhold, opplegg og arbeidsform knyttet til plan for temaområdene. Gjennom slike vurderinger, systematisert gjennom arbeid med handlingsplan for vurdering av studiekvalitet, vil studentene medvirke til utvikling av utdanningen, både på kort og lang sikt. Lærervurdering av studentenes arbeider under studiet og ved slutten av studiet. Vurderingene som studentene gjør av høgskolens virksomhet inngår i høgskolens system for utvikling av studiekvalitet. Denne type vurderinger gjøres i hovedsak i desember og juni via et Internett-basert spørreskjema. Det er obligatorisk for studentene å gjennomføre denne vurderingen, og det settes av tid på undervisningsplanen til det. Disse systematiske vurderingsordningene er studentenes viktigste kanal til å påvirke egen og etterfølgende studenters arbeidshverdag ved DMMH Obligatoriske arbeidskrav Gjennom hele studiet er det lagt inn obligatoriske arbeidskrav som studenten må ha oppfylt for å få godkjent de ulike delene av førskolelærerutdanningen, og for å få gå opp til aktuelle eksamener. Se ellers Forskrift om studentopptak, eksamen m.v. og til Reglement og retningslinjer for mapper, og Regler for vurdering og behandling av arbeidskrav. Praksisperiodene er obligatoriske og har egne regler for bestått praksis. Se Plan for pedagogisk praksis (Del 4). 5.2 Vurderingsformer Vurderingsformene vil variere, men en av arbeids- og vurderingsformene i studiet er mapper, som innebærer at oppgaver og arbeider av ulike slag blir kommentert og gitt veiledning på av medstudenter og lærer. Hvordan mappebidrag og eksamensmappen i det enkelte fag skal være, vil faglærer gjøre rede for. Se også presiseringsskriv for hvert fag. For oversikt over konkrete mappebidrag som skal gjennomføres, se Del 2 pkt. 5: Vurdering, for hvert temaområde. Hvert emne, fag eller fagkombinasjon skal ha en sluttkarakter på studentens vitnemål. Ved avsluttet fagstudium skal et bestemt antall bidrag utgjøre eksamensmappen, som inngår som grunnlag i avsluttende vurdering i faget/fagkombinasjonen, sammen med skriftlige og/eller praktiske/estetiske eller muntlige eksamensformer. For hvert fag/fagkombinasjon vil det være egne regler for hvordan eksamen blir utformet, og for hvordan ulike deler av avsluttende vurdering vektes. Disse reglene skal formidles til studentene ved oppstart av de aktuelle enhetene gjennom en såkalt presiseringsinstruks. Det vises for øvrig til Forskift om 12

13 studentopptak, eksamen m.v. og til Reglement og retningslinjer for mapper, og Regler for vurdering og behandling av arbeidskrav. 5.3 Skikkethetsvurdering Som en del av vurderingen av den enkelte student inngår også vurdering av studentens skikkethet for yrket som førskolelærer. En slik vurdering reguleres av Universitets- og høyskoleloven 4-10, og Kunnskapsdepartementets forskrift av : Forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene ( html). Se Fagplanen Del 5: Regler for avsluttende vurdering og skikkethetsvurdering. Litteraturliste Fagene som inngår i de tre, overordnede temaområdene vil ha egne litteraturlister. Det er også egne litteraturlister for fordypningsenheter 3. studieår. I tillegg kan hver enkelt faglærer anbefale utfyllende litteratur i tilknytning til de enkelte deltemaene, hvis dette er hensiktsmessig. Det tas forbehold om endringer i litteraturlistene, og det henvises til Høgskolens nettsider for publisering av senere korrigerte utgaver av litteraturlistene. DEL 2: Fagplan for bachelor-førskolelærerutdanning, hovedmodellen Temaområde 1: Barn i lek og skapende aktivitet (1. studieår) 1. Innledning Studentene møter høgskolen med ulike erfaringer og forutsetninger, ut fra sin kulturelle bakgrunn. I løpet av den første studietiden legges det vekt på å utvikle et godt læringsmiljø i basisgrupper, klasser og ved studiestedet. Studenten skal utvikle bevissthet om seg selv, kunnskap om barn, og samspillsprosesser mellom barn, og mellom barn og voksne. Leken utgjør en sentral del av barndommen, og barnets utvikling og læring er nært knyttet til lek, noe som forutsetter at studenten tilegner seg kunnskap og forståelse for lekens uttrykk og mangfold. Det er viktig at studentene tidlig, både enkeltvis og i grupper, gjør erfaringer med barn i barnehagen, og reflekterer over egen rolle i forhold til barns opplevelser og utviklingsmuligheter i barnehagen. Studenten skal gjennom kunnskap i ulike fagområder kunne legge til rette for et godt pedagogisk miljø. Hva slags syn man har på barn og oppdragelse, på seg selv og sine medmennesker, er en del av den enkeltes livssyn, som igjen påvirker pedagogisk praksis. Studenten må derfor utvikle bevissthet om eget pedagogiske grunnsyn som grunnlag for didaktisk tenkning og planlegging. 13

14 2. Mål Studenten skal i løpet av temaområde 1: utvikle forståelse og bevissthet for det å være student i forpliktende samarbeidsrelasjoner til andre tilegne seg kunnskap om barn i lek, utvikling og samhandling, med særlig fokus på å forstå barns utvikling i et kultur- og samspillsperspektiv tilegne seg kunnskaper om og forståelse for grunnleggende elementer innenfor de estetiske fagområdene, fysisk fostring og Religion, livssyn og etikk utvikle kunnskap om og ferdigheter i tilrettelegging av skapende, ekspressive, fysiske og kulturelle aktiviteter for barn, som del av barnehagens pedagogiske virksomhet 3. Innhold Deltema: a. Studentrolle, samarbeidslæring og studieteknikk Studentrollen og læring gjennom egen aktivitet Egenutvikling og innsikt i egne forutsetninger Sosial kompetanse, gruppeprosesser og samarbeidslæring b. Møte med barnet og barnehagen Samhandling voksne barn, fortellinger og lekerfaringer fra egen barndom som tilnærming til faglig innsikt Fagenes tilstedeværelse i barnehagens virksomhet Pedagogisk teori og grunnsyn som utgangspunkt for arbeid med barn Observasjon som grunnlag for didaktisk tenkning og planlegging Merkedager og høytider i barnehagen c. Lek, utvikling og samspill Barn i lek, utvikling og samspill Barns læring, opplevelser, væremåter og uttrykksformer Barn med behov for hjelp og særskilt støtte Småbarns særegne samværsformer og kroppslige språkhandlinger Uteaktiviteter og friluftsliv Barns undring over livsspørsmålene d. Skapende og ekspressive aktiviteter for barn Barns dramatiske lek og dramapedagogisk arbeid i barnehagen Barns to og tredimensjonale visuelle uttrykk Tilrettelegging av estetisk arbeid i barnehagen Musikk og sanglek, dans og ekspressive aktiviteter Formingsaktiviteter ute og inne Barn i møte med religiøse fortellinger, ritualer og kunstuttrykk 14

15 e. Verdisyn og menneskeverd Menneskesyn og menneskeverd. Etisk refleksjon, og barn som unike individ Religionenes betydning for barns personlige og kulturelle identitet. Barn i sorg og krise. Samtale med barn og voksne i vanskelige livssituasjoner Pedagogisk grunnsyn og verdispørsmål Teater og samfunn 4. Arbeidsmåter Sentrale arbeidsmåter i denne temaperioden vil være basisgruppearbeid, tverrfaglige estetiske prosjekt, markatur med overnatting, og vinterkurs. Vinterkurs er et tverrfaglig samarbeid mellom fagene fysisk fostring, RLE, forming og pedagogikk. Gjennomført vinterkurs er et arbeidskrav i fysisk fostring. Se Del 1 punkt Vurdering Temaområde 1 For nærmere presisering av mappebidrag og arbeidskrav henvises det også til presiseringsinstruksen i faget (jfr i Forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Dette dokumentet kan du finne på Når ikke annet er nevnt, skal det studieadministrative systemet (p.t. MSTAS) foreta sammenslåingen av karakterer som er vektet med bestemt prosentsats. Drama (4+6 studiepoeng) Arbeidskrav Gjennomført prosjekt i drama, med visning. Gjennomført fortellerkurs med individuell oppgave om fortelling i barnehagen. (2.praksisperiode) Gjennomført teaterbesøk, med felles refleksjon i klassen Deltatt i tverrfaglig didaktisk gruppearbeid i referansebarnehagen, med godkjent rapport (Samarbeid drama, forming og musikk) Avsluttende vurdering 1. Individuell skriftlig eksamen, 3 timer. (etter påske) 40%. 2. Praktisk eksamen: Barneteater - forestilling i gruppe, gruppesamtale etter forestilling. Individuelle karakter ut fra felles vurderingskriterier. 60 % Forming (4+6 studiepoeng) Arbeidskrav Tre godkjente formingsprodukt, se presiseringsinstruks faget Deltatt i tverrfaglig didaktisk gruppearbeid i 15

16 referansebarnehagen, med godkjent rapport. (samarbeid drama, musikk og forming) Noe forming legges til vinterkurset. Mappebidrag Avsluttende vurdering Mappebidrag 1: Kunstformidling Mappebidrag 2: Analyse av en barnetegning 1. Praktisk eksamen: Utstilling av utvalgt formingsprodukt, med refleksjonsskriv (60%) 2. Eksamensmappe: To mappebidrag, helhetlig vurdert. (40%) Fysisk fostring (4+7 studiepoeng) Arbeidskrav Gjennomført hjerte- og lungeredning/ førstehjelp (HLR) Godkjent skriftlig oppgave i observasjon og tolkning av barns motorikk Gjennomført vinterkurs og skriftlig oppgave Praktisk metodisk rapport Avsluttende vurdering Individuell skriftlig eksamen 4-timer (100%) Musikk (4+6 studiepoeng) Arbeidskrav Deltatt i tverrfaglig didaktisk gruppearbeid i referansebarnehagen, med godkjent rapport (Samarbeid drama, forming og musikk) Presentasjon av gruppearbeid med estetiske virkemidler Godkjent gitarkurs Godkjent individuelt sangrepertoar (10 selvvalgte og 10 fra klassens valg) Mappebidrag Avsluttende vurdering Gjennomføring av en praktisk musikksamling for barn, med individuelt didaktisk refleksjonsnotat. Gruppeoppgave/individuell oppgave. Eksamensmappe (40%) Skriftlig eksamen, 4 timer (60%) Pedagogikk (6+7 studiepoeng) Arbeidskrav 1. Studentrolle og samarbeid i basisgruppa 2. Voksne i samspill med barn 3. Gjennomført 1. utkast til mappebidrag 1 16

17 4. Gjennomført 1. utkast til mappebidrag 2 Mappebidrag Mappebidrag 1. Barns lek Mappebidrag 2. Barn og mestring Avsluttende vurdering Eksamensmappe: Mappebidrag 1 og 2 med ett (1) refleksjonsskriv. Helhetlig vurdering Teller 20% av samlet karakter i faget Religion, livssyn og etikk Arbeidskrav Avsluttende vurdering 1) Gjennomført personlig plandokument for RLE-faget 2) Gjennomført referat fra oppgitt fagtekst 3) Gjennomført notat om verdier i eget pedagogisk grunnsyn 4) Gjennomført rapport med refleksjon fra formidling av religiøs fortelling 5) Gjennomført referat fra gruppesamtale med faglærer; praksisfortelling med etisk refleksjon 6) Gjennomført skriving av fagtekst med tre alternative oppgaver 7) Gjennomført veiledningssamtale om eksamensmappen på grunnlag av innlevert disposisjon Alle arbeidskrav er individuelle Arbeidskrav 3-5 er relatert til praksis, men inngår ikke som oppgaver i plan for praksis. Studenten skriver en rapport på grunnlag av gjennomførte arbeidskrav. Rapporten skal dokumentere fagkunnskap i RLE og inneholde refleksjon og egen læringsprosess. Det gis nærmere retningslinjer for rapporten i presiseringsinstruksen. 6. Litteratur Felles litteratur, gjelder for alle studieår Lov om barnehager (barnehageloven). Lov av 17. juni 2005, nr. 64. (2005). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lastes ned fra Kunnskapsdepartementet: Lastes ned fra: 17

18 FNs konvensjon om barnets rettigheter. (2003). Oslo: Barne- og familiedepartementet. (Vedtatt av De forente nasjoner 20. november Ratifisert av Norge 8. januar Revidert oversettelse mars 2003 med tilleggsprotokoller) Lastes ned fra fns_barnekonvensjon.pdf Kunnskapsdepartementet. (2005). Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Bae, B. m.fl. (2006). Temahefte om barns medvirkning. Oslo: Kunnskapsdepartementet Bjørn, I. & Juuso, R. (2006). Temahefte om samisk kultur i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet Bølgan, N. (2006). Temahefte om IKT i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet Friis, P. (2006). Temahefte om menn i barnehagen, om å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Gjervan, M. (Red.). (2006). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Høigård, A., Mjør, I & Hoel, T. (Red.) (2010) Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet Lysklett, O. (Red.). (2006). Temahefte om natur og miljø. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Mørland, B. (Red.). (2008). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Reikerås, E. (2007). Temahefte om antall, rom og form. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Rossholt, N. (2006). Temahefte om likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Pedagogikk Abrahamsen, G. (1997) Det nødvendige samspillet. Oslo:Tano Aschehoug (kap. 1,2,3 og sider) Askland, L. (2006). Kontakt med barn. Innføring i førskolelærerens arbeid på grunnlag av observasjon. Oslo: Gyldendal akademisk. (kap.1,2,3,4 og sider) Bae, B. (1996) Det interessante i det alminnelige. Oslo: Pedagogisk Forum. (Kap. 2, 8 og9, 49 s) Birkeland, Å. & Carson, N. (2009). Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (Kap. 1,2,3 og sider) 18

19 (Felleslitteratur Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T.H. (2000). Skrive for å lære. Skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 1 9, 136 s) Fennefoss, A. T.& Jansen K. E. (2008) Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. Pedagogisk dokumentasjon gjennom tolkning og analyse Bergen: Fagbokforlaget (Kap sider) Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere. En innføring, 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1 4, 136 s) Haugen, S., Løkken, G. & Røthle, M. (Red.). (2005). Småbarnspedagogikk fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen akademisk forlag. (Kap. 1,2,3,4 og 7 og sider) Hendry, L. & Kloep, M. (2003). Utviklingspsykologi i praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 1, 2, 3 og sider) Kolle, T. Larsen, A. S. & Ulla, B. (2010) Pedagogisk dokumentasjon inspirasjoner til bevegelige praksiser Bergen: Fagbokforlaget (132 sider) Lillemyr, O.F. (2001). Lek på alvor. Førskolebarn og lek - en spennende utfordring. (2. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1,2,3,4 og sider) Løkken, G. & Søbstad, F. (2006). Observasjon og intervju i barnehagen. (3. utg). Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 1,2,3 og 5 og sider) Nordland, E. (2004). Gruppen som redskap for læring. (3. opplag) Oslo: Gyldendal akademisk. (kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6 og sider) Ruud, E. B. (2010) Jeg vil også være med! Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen Oslo: Cappelens Akademiske forlag (Innledning og Del I. 74 sider) Kompendium Lek og barndom. (2005) Trondheim: Tapir (150 sider) Drama Larsen, A-M (2004). Kwesuka sukela - once upon a time : how to use play drama and theatre in storytelling. Trondheim: Queen Maud's College. College of Early Childhood Education (ss ) Guss,F G (2003) Lekens drama 2 : en artikkelsamling. Oslo : Høgskolen i Oslo. Avdeling for lærerutdanning (122s). Lindqvist, G. (1997). Lekens muligheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (ss s). Forming Carlsen, K., Samuelsen, A. (1992). Inntrykk og uttrykk. Estetiske fagområder i barnehagen. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (143 s). Danbolt, G. (2002). Blikk for bilder. Om tolkning og formidling av billedkunst. Oslo: abstrakt forlag. (ss ). 19

20 Haabesland, A. & Vavik, R. (2000). Kunst og håndverk - hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget. (185 s). Klausen, S. & Grangaard H. (2000). Vis hvad vi gør! En bok om dokumentation og rummets betydning i det pædagogiske arbejde. København: Forlaget Børn & Unge. (96 s). Kunnskapsdepartementet. (2006). Læreplanverket for kunnskapsløftet. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (ss ). Letnes, M. & Jæger, H. (2008). Bilde + tekst = språklig vekst. I: Kibsgaard, S. (Red.). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kapittel s). Utbildningsradion. (1994). Ett barn har hundre språk. Video. Stockholm: Utbildningsradion. Utbildningsradion. (1994). Målarprogram från Klara barnstuga målaratelje. Video. Stockholm: Utbildningsradion. Marit Holm Hopperstad (2005), Alt begynner med en strek, når barn skaper mening med tegning.oslo. Cappelen Marit Hofstad: Små barns kroppspraksis når de tegner og maler. FoU i praksis 2008, rapport fra konferanse om praksisrettet FoU i lærerutdanning. (12 s.) Musikk Angello, E. & Smeundseth, M. (2008). Språk + Musikk = Sprustikk. I: Kibsgaard, S. (Red.). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kapittel s). Ramfjord, L. (2005). Gi lyd! Lydarbeid og musikk med barn. (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. Stehouwer, G. & Nilsen, H. (1994). Musikk mellom liten og stor. Oslo: Norsk Musikkforlag. (80 s). Sæther, M. (2008). Musikk og grunnleggende læring i et stimulerende miljø i barnehagen. I: Kibsgaard, S. (Red.). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (Kapittel s). Sæther, M. & Aalberg E. (2006). Barnet og musikken. Oslo: Universitetsforlaget. Barnesangbok etter klassens valg. Ca 100 s. Noter og aktuelle artikler kommer i tillegg til bøkene. Ca 100 s. Fysisk Fostring Sandseter, E.B., Hagen, T.L & Moser, T. (2010). Kroppslighet i barnehagen - pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse. Gyldendal akademiske forlag, Tilegg: utdelt materiale i forbindelse med undervisning 20

21 RLE Bugge, R. G. (2008) Når krisen rammer barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget (ss ). Eide, S. B., & Skorstad, B. (2005). Etikk - refleksjon og handling i sosialt arbeid. (ss ). Oslo: Gyldendal akademisk. Eidhamar, L. G. (2002). Små mennesker - stort mangfold: religioner og livssyn i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Eidhamar, L.G.& Leer-Salvesen (2008) Nesten som deg selv. Kristiansand: Høgskoleforlaget (ss ). Fatland, T. (2000). Palmegrener og gåsunger: metodisk opplegg om påske. Oslo: IKO-forlaget. Fatland, T., & Skeie, E. (1997). Med høy til pute: Betlehemsbarnet i bildekunst og fortelling. Oslo: IKO-forlaget. Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. [Oslo]: Akademika. Sødal, H. K. (2009). Kristen tro og tradisjon i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Utfyllende Bakken, I. (2000). Har Gud vinger?: Barns religiøse spørsmål. Oslo: IKO-forlaget. Bergem, T., & Vetvik, T. R. (2005). Ikke alt som teller kan telles. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Devold, S. F. (2004). Hvem skapte Gud? Askim: Kabb. Sagberg, S. (2006). Lærer og menneske: å være ekte i møte med religiøs tro. [Oslo]: Unipub. Stabell-Kulø, A. (2002). Religioner du møter: historiske perspektiver og norske utfordringer. Oslo: Kommuneforlaget. Bibelen eller Det nye testamente. 21

22 Temaområde 2: Natur, kultur og samfunn (2. studieår) 1. Innledning Studenten må utvikle bevissthet om barnehagens rolle som kulturformidler og kulturskaper, og om hvordan barnehagens innhold bidrar til danning av barns identitetsutvikling. Kultur handler både om å gi rom for kultur formidlet til barn, så vel som for barns egen kultur. Barnehagen må forholde seg til en barnekultur i endring, og det mediesamfunn barn og barnehagen omgis av. Vi lever i et flerkulturelt samfunn som krever innsikt i og forståelse for ulike kulturelle og religiøse uttrykksformer. Gjennom førskolelærerstudiet skal studentene utvikle kjennskap til, toleranse og respekt for ulike kulturer, og bli i stand til å etablere møtesteder i barnehage og skole slik at alle barn får styrket sin kulturelle identitet. Språk og kultur henger nøye sammen. Tale- og skriftspråket former vår forståelse og våre uttrykk. I arbeidet med barn må førskolelæreren ha kunnskap om, og kunne legge til rette for barns utvikling av muntlig og skriftlig språk, både som kommunikasjon, og som symbol for matematiske prosesser. Førskolelæreren må ha kunnskap om dette fagområdet både for barnehagealderen, og for grunnskolens 1.klassetrinn. Fagområdet vil derfor tas opp igjen i tilknytning til praksis i grunnskolen i 3. studieår. I norsk kultur har opplevelser i og av naturen stått sentralt, og barnehagen må legge til rette for at barn kan møte naturen på måter som gir opplevelser av glede, undring, mestring og fellesskap, og studentene må få både kunnskaper og erfaringer som gjør dem i stand til å gi barn slike naturopplevelser. Utvikling av barnehagen som danningsarena forutsetter kunnskap om pedagogisk ledelse, både teoretisk og praktisk. Det krever videre kunnskap om og ferdigheter innen muntlig og skriftlig kommunikasjon, samarbeid og veiledning, samt kunne se barnehagen som organisasjon, og være i stand til å initiere og lede endringsprosesser. Dette skal temaområde 2 ivareta gjennom både teoretisk og praktisk arbeid. 2. Mål Studenten skal i løpet av temaområde 2: tilegne seg kunnskap om og forståelse for barnehagens rolle som kulturformidler som del av barns danningsprosess tilegne seg kunnskap om og innsikt i sosialisering, og flerkulturell barndom utvikle bevissthet om sammenhengen mellom natur, kultur og helse, og hvordan naturopplevelser og naturforståelse kan gi innhold til barnehagens liv, samt ha betydning for barns og voksnes helse utvikle ferdighet i å planlegge, gjennomføre og vurdere kulturelle uttykk og naturopplevelser for, med og av barn 22

23 tilegne seg kunnskap om barns muntlige og skriftlige språkutvikling og matematiske kompetanse, og ferdighet i å arbeide med dette i barnehage og grunnskolens 1.klasse tilegne seg kunnskap om og forståelse for kommunikasjon, samspill og veiledning som forutsetning for pedagogisk lederskap, og kunne analysere/ vurdere barnehagen som organisasjon og arbeidsfellesskap 3. Innhold Deltema a) Barnehagen som kulturskaper og kulturformidler kulturelle uttrykk og fortellinger, både lokale, nasjonale og globale formidling og vurdering av barnelitteratur og andre kulturprodukter og kulturaktiviteter for, med og av barn. barns leik og spill som matematisk aktivitet barnehagens fysiske miljø ute og inne naturlekeplassen; leik og forming med naturmaterialer barnehagens samfunnsmandat, og utvikling av kulturell tilhørighet b) Barnet i møte med tall, teknikk og naturvitenskap planter og dyr, økologi og miljøvern kropp, helse og mat struktur og orden i naturen og kulturen antall, rom og form; måleenheter og måleredskaper vårt fysiske verdensbilde og mangfoldet i naturen matematisk oppdagelse gjennom form og mønster faktabøker for barn c) Kultur, oppvekst og identitet i en lokal og samfunnsmessig sammenheng barnet og familien i et samfunnsperspektiv (sosialisering) sosial ulikhet og likestilling barn og barnehage i mediesamfunnet nasjonale minoriteter, to-språklighet og dobbelkulturell tilhørighet naturstudier i nærmiljøet tall og telling som kulturprodukt; teknologiens betydning for barn i et moderne samfunn d) Språk og kommunikasjon, muntlig og skriftlig kommunikasjon og samspill barns muntlige språkutvikling og observasjon av barns språklige uttrykk barns begrepslæring gjennom utforsking og logisk argumentasjon barns utvikling av grunnleggende lese-, skrive- og matematiske kompetanser. pedagogisk arbeid med lesing, skriving og matematikk i barnehagen. lek og læring i formelle og uformelle læringssituasjoner 23

24 språk som tenkeredskap for barn sakspreget skriving, muntlig presentasjon og IT-bruk e) Ledelse, samarbeid og veiledning sosiologiske perspektiver på samhandling teoretiske perspektiv på ledelse, veiledning og foreldresamarbeid ledelsesteori, motivasjonsteori, teorier om pedagogisk lederskap, personal- og foreldresamarbeid barnehagen som organisasjon, lederroller og endringsstrategier f) Tilpasset opplæring og spesialpedagogisk hjelp tilpasset opplæring og spesialpedagogisk hjelp ulike funksjonsvansker hos barn språkvansker, lese- og skrivevansker 4. Arbeidsmåter Sentrale arbeidsmåter i denne temaperioden vil være framlegg individuelt og i gruppe, tverrfaglig prosjekt, ekskursjoner. Se forøvrig Del 1 punkt Vurdering Temaområde 2 Om mappebidragene henvises det også til presiseringsinstruksen i faget (jfr i Forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Dette dokumentet kan du finne på som kan modifisere nedenstående. Når ikke annet er nevnt, skal det studieadministrative systemet (p.t. MSTAS) foreta sammenslåingen av karakterer som er vektet med bestemt prosentsats. Matematikk (6+4 studiepoeng) Arbeidskrav Godkjent gruppeoppgave med presentasjon av matematikk i barns kultur. Utføres i referansebarnehage/praksisbarnehage. Godkjent oppgave om barns matematiske forståelse. Godkjent tverrfaglig gruppearbeid innen tema teknikk. Samarbeid matematikk og naturfag. Godkjent gruppearbeid med muntlig presentasjon av didaktisk opplegg i matematikk for de eldste barna i barnehagen. Avsluttende vurdering Individuell skriftlig eksamen, 5 timer. 24

25 Naturfag med miljølære (9+5 studiepoeng) Arbeidskrav Avsluttende vurdering Godkjent eksperimentell oppgave i forbindelse med praksis Godkjent artssamling Godkjent tverrfaglig gruppearbeid innen tema teknikk. Samarbeid matematikk og naturfag Godkjent miniutstilling av naturmaterialer Godkjent rapport fra Vitenskapsmuseet eller Vitensenteret. 6 timers individuell skriftlig eksamen. 25

26 Norsk (9+6 studiepoeng) Arbeidskrav (Se presiseringsinstruks i fagene) Eksamen Deltakelse i tverrfaglig gruppeoppgave om Barn og barnehage i mediesamfunnet med muntlig presentasjon. Samarbeid norsk, samfunnsfag og pedagogikk Godkjent gruppeprosjekt med individuell presentasjon om kulturelt mangfold i barnehagen. Samarbeid norsk, samfunnsfag og pedagogikk Oppgave i analyse og formidling av litteratur i barnehagen, i samarbeid med en medstudent Individuell oppgave i analyse av barns språk og dialoger i barnehagen Individuell oppgave i analyse av en tekst laget av et barn i barnehagen Individuell skriftlig 6-timers prøve Samfunnsfag (3+5 studiepoeng) Arbeidskrav Godkjent tverrfaglig gruppeoppgave om Barn og barnehage i mediesamfunnet med muntlig presentasjon. Samarbeid norsk, samfunnsfag og pedagogikk. Godkjent gruppeprosjekt med individuell presentasjon om kulturelt mangfold i barnehagen. Samarbeid norsk, samfunnsfag og pedagogikk. Avsluttende vurdering 2. studieår: Skriftlig individuell eksamen (60%) 3. studieår: Eksamensmappe (40%) 26

27 Pedagogikk (7+7 studiepoeng) Arbeidskrav (Se presiseringsinstruks i fagene) Mappebidrag Deltakelse i tverrfaglig gruppeoppgave om Barn og barnehage i mediesamfunnet med muntlig presentasjon. Samarbeid norsk, samfunnsfag og pedagogikk. Godkjent tverrfaglig gruppeprosjekt med individuell presentasjon om kulturelt mangfold i barnehagen. Samarbeid norsk, samfunnsfag og pedagogikk. Innlevering 1. utkast til mappebidrag 3. Innlevering 1. utkast til mappebidrag 4. Mappebidrag 3: Individuell oppgave om barns læring i barnehagen Mappebidrag 4: Individuell oppgave om tilpasset opplæring og spesialpedagogisk hjelp. Eksamen Eksamensmappe: To mappebidrag med felles refleksjonsskriv. Vurderes helhetlig. Teller 20% av samla karakter i faget. 27

28 6. Litteratur Felles For felles litteratur alle tre studieår, se Litteratur 1. studieår. Matematikk Carlsen, M., Wathne U., Blomgren G. (2011). Matematikk for førskolelærere. Bergen: Høyskoleforlaget. Ridar, K. (red)(2008). Med mattebriller i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget. Lossius M. H. (2009). Matematikk for små inspirasjon for store. Tangenten tidsskrift for matematikkundervisning. Kompendium (2010). Matematikk i førskolelærerutdanningen. NY Naturfag med miljølære Johansson, S. (1995). Rundt i naturen sammen med barna, 1 og 2. Oslo: AdNotam Gyldendal. (252 s.+180 s). Langholm, G. (Red.) (2011). Forskerfrøboka: Barn og Natur. Bergen: Fagbokforlaget 257s DMMH (2004). Naturfag med miljølære. Kompendium. Trondheim: Tapir akademiske forlag. (188 s). Sosial- og helsedirektoratets nettsider om mat og måltider i barnehagen: Norsk Balling, G. (2006): Fortælling mellem børnekultur og børns kultur. Fortælling som formidlingsform for 3-6 årige. Børnekulturens netværk, København. Lastes ned fra Husby, O. & Kibsgaard, S. (2002): Norsk som andrespråk i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget, (kap. 3, 4 og 5). Høigård, A. (2006): Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Oslo: Tano Aschehoug. Krogstad, A. (2009): Samtaler om litteratur i barnehagen. I Mørreaunet, S., Glaser, V., Lillemyr, O. F. og Moen K. H. (red.): Inspirasjon og kvalitet i praksis med hjerte for barnehagefeltet. s Letnes, M. og Jæger, H. (2008). Bilde + tekst = språklig vekst i Kibsgaard, S. (red.): GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. 28

29 Lorentzen, R. T. (2008): Skriving i barnehagen - eller leikeskriving? i Lorentzen, R. T. og Smidt, J. (red.): Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Mjør, I., Birkeland, T. og Risa, G. (2006). Barnelitteratur sjangrar og teksttypar Landslaget for norskundervisning (LNU), Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Moe, M. (2004): Pedagogikk og estetikk, eller: Er det mulig å skrive noe som helst av litterær verdi for den målgruppen som bruker store deler av dagen på å trekke stikkontakter ut av veggen?, Olsson, L. (2008): En barnelitteratur under påvirkning Ramsfjell, A. (2008): Hva er barnelitteratur?. Foredrag ved Norsk barnebokinstitutt høsten 2008 Rhedin, U. (2001): "Småbarnsbilderboken och det lilla barnet" i Møte mellom ord og bilde. Ein antologi om bildebøker. Landslaget for norskundervisning (LNU), Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Sandvik, M. og Spurkland, M. (2008): Allan, Angelika og Albert Åberg = sant! i Kibsgaard, S. (red.): GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Selmer-Olsen, I. & Sando, S. (red.) (2003): Mediebarndommen, DMMHs Publikasjonsserie nr 2/2003 (Artiklene til Kirsten Drotner, Barbro Johansson, Elise Seip Tønnesen, Klaus Thestrup og Carsten Jessen). Semundseth, M. (2008): Hva er det beste du vet å spise? om hvordan en tekst blir til gjennom dialog i Lorentzen, R. T. og Smidt, J. (red.): Å skrive i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Semundseth, M. (2006). Førskolebarns tekstproduksjon i hjemmet. Barn, 4/2006. Semundseth, M. (2008). God Læring i et Språkstimulerende Miljø i Kibsgaard, S. (red.): GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. SmartPed (2008). Hva er en bildebok? Deles ut. Østenstad, I. (2004). Trenger barn barnebøker? Aalberg, E. og Semundseth, M. (2009): Skapende læring i norsk og musikk sprusikk. Kronikk i Utdanning 10/

30 Pedagogikk Amundsen, H.M. ( 2011). Dannelsens topologi I Glaser,V. & Moen, K.H. &Mørreaunet, S. & Søbstad, F.(2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (12 s) Andersson, B.-E. (2008). Hva gör det med barn å gå i barnehage hele dagen? I Glaser, V. & Bølstad, J. (red.) (2008). Moderne oppvekst. Nye tider nye krav. Oslo: Universitetsforlaget (16 s) Bae, B. (u.d.). Å se barn som subjekt noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehage. Birkeland, Å. & Carson, N. (2009). Veiledning for førskolelærere. (2. utgave). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 5-8 (110 sider) Eriksen, T.B ). Oppvekst i det moderne, I Glaser, V. & Bølstad, J. (red.) (2008). Moderne oppvekst. Nye tider nye krav. Oslo: Universitetsforlaget (6 s) Gjems, L.( 2011). Læring i samtaler og samhandling mellom voksne og barn i barnehagen. I Glaser,V. & Moen, K.H. &Mørreaunet, S. & Søbstad, F.(2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (10 s) Gjervan, M., Andersen, C. & Bleka, M. (2006). Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk. (162 s.) Glaser, V (2008). Individualisering av barnet nye tider og nye krav til det moderne foreldreskap, I Glaser, V. & Bølstad, J. (red.) (2008). Moderne oppvekst. Nye tider nye krav. Oslo: Universitetsforlaget (12 s) Gotvassli, K-Å. (2004). Et kompetent barnehagepersonale. Om personal- og kompetanseutvikling i barnehagen. (2. utgave). Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 1-3 (37 s.) Gunnestad, A. (2007). Didaktikk for førskolelærere. (4. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap s.). Holthe, V.G. (2003). Profesjonalisering av barneoppdragelsen. (2. utgave). Oslo: Universitetsforlaget. (Kap.1, 3, 6 og s.) Hougaard, B. (2008). Curling en modell for forældrerollen i dage og fremtiden? I Glaser, V. & Bølstad, J. (red.) (2008). Moderne oppvekst. Nye tider nye krav. Oslo: Universitetsforlaget (18 s) Haaland, F. H & Dale, F. (2005). På randen av ledelse. En veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 6 (16 s.) Kanstad, M. (2011). Gjensidighet i tillit og respekt I Glaser, V. & Moen, K.H. &Mørreaunet, S. & Søbstad, F.(2011). Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget (10s) Kibsgaard, S. (2008). Barnehagen, et kraftsenter for læring. I: Kibsgaard, S. (Red.). GLSM i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (9 s.) 30