FFI F O K U S FFI. Presidentens dilemma: militære eller opinionen? Forsvarets forskningsinstitutt
|
|
- Tordis Holm
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 F O K U S Fo r s va r e t s forskningsinstitutt - Forsvarsfaglig tidsskrift - Fe b Presidentens dilemma: militære eller opinionen? Foto: Scanpix/REUTERS/Larry Downing President George W. Bush er øverstkommanderende for verdens mektigste militære makt. Men kan Bush bruke denne makten som han vil? De amerikanske militære og amerikansk opinion begrenser på ulikt vis hans handlefrihet. De militære ønsker frihet til å bruke avgjørende makt hvis makt først skal brukes. Amerikansk opinion ønsker allierte og FNs støtte. Presidentens dilemma blir hvem han skal ta mest hensyn til de militære eller opinionen. Den amerikanske debatten om Irak viser hvor vanskelig det er å forene militære og sivile hensyn. Artikkelen diskuterer denne problemstillingen, og peker på at USAs indre debatt også har klare føringer for målene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Artikkelforfatter er forsker Tore Nyhamar, Forsvarets forskningsinstitutt
2 2 Dilemmaene USAs president står overfor ved beslutninger om bruk av militær makt er viktige for dagens internasjonale situasjon. Skal internasjonale regler håndheves med makt, trenger FN amerikanske militære midler. Evnen til å flytte og forsyne militære styrker dit det trengs, vil nærmest mangle uten amerikansk medvirkning. Dette vil også gjelde robuste fredsbevarende operasjoner. USAs tendens til å ville unngå FN ved bruk av militær makt er et problem for dem som ønsker en utvikling av et internasjonalt samfunn. Men en demonstrasjon av for sterk amerikansk militær overlegenhet fører også til bekymringer. Ny militærteknologi gjorde det mulig å bombe Milosevic ut av Kosovo helt uten egne tap. Kombinasjonen av USAs globale evne til krigføring med små tap og en ny unilateralt orientert nasjonal sikkerhetsstrategi som omfatter bruk av forkjøpsangrep, skaper frykt for at USA vil ta seg til rette. Først skal vi se på hva de som gjennomfører en militær operasjon de amerikanske militære tenker om bruk av makt. Deretter tar vi opp den amerikanske opinionens holdninger. Til slutt skal vi se på hvordan USAs indre debatt om bruk av virkemidler påvirker forskjellige mål i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Powelldoktrinen: Alt eller ingenting Offiserer ønsker sjelden krig. De militære holder som regel igjen når man diskuterer bruk av militærmakt. I 1990 var Colin Powell forsvarssjef, og han var skeptisk til politikernes ønske om en militær aksjon for å få Irak ut av Kuwait. Han foretrakk istedet en oppdemning mot videre irakisk ekspansjon. I dag er generalen utenriksminister og stadig på linje med det amerikanske offiserskorpset i sin skepsis til et militært angrep på Irak. Tilhengerne av angrep finner man i den sivile ledelsen av Pentagon (Loeb & Ricks 2002). President Bush hilser militære og sivile. Kan han få begge grupper til å fortsette å applaudere? Foto: Scanpix/ AP Photo/Elise Amendola Militære doktriner er grunnleggende læresetninger for bruk (og utvikling) av militære styrker for å nå bestemte mål. Den tradisjonelle amerikanske tenkemåten er at i krig overvelder og beseirer man motstanderen gjennom overlegen ildkraft. Dette utgangspunktet ble forsterket av de amerikanske militæres erfaringer i Vietnam. Lærdommen de militære trakk av Vietnamkrigens gradvise opptrapping, hvor det aldri ble klart om målet var å beseire eller demme opp for Vietcong eller for Nord- Vietnam, var at USA måtte bruke avgjørende makt når landet først bruker militær makt. Frykten for å miste opinionens støtte slik som i Vietnam har vært en viktig drivkraft for utviklingen av nyere amerikanske militære doktriner. Man legger til grunn at opinionen vil godta en krig for lettforståelig mål, med en hurtig avgjørende seier. Klart definerte mål er per definisjon en nødvendig forutsetning for å avgjøre noe. Prinsippet om avgjørende makt blir gjerne
3 kalt Powell-doktrinen, etter Colin Powells tid som forsvarssjef i Powell-doktrinen forfekter avgjørende makt snarere enn overveldende makt: De militære maktmidler må være tilstrekkelige til å nå målet (Clark 2001:7; Daalder & O Hanlon: ). Ikke politisk bruk av militærmakt Powell-doktrinen satte standarden for militære intervensjoner. Var det ikke mulig å samle avgjørende militær styrke for å beseire motstanderens militære styrker hurtig og fullstendig, burde ikke USA intervenere militært. Golfkrigen i 1991 er paradeeksempelet på krig etter Powell-doktrinen. Politikernes vankelmodighet og opinionens manglende støtte til langvarig krig fikk ingen betydning, fordi man hadde sikret seg militær handlefrihet gjennom en teknologisk overlegenhet som garanterte små egne tap. Men Powell-doktrinen påvirket også på godt og vondt amerikansk politikk overfor Bosnia, Rwanda, Kosovo og Øst-Timor. Den er restriktiv når det gjelder bruk av militær makt: Diplomatiske muligheter skal være forsøkt og uttømt, og terskelen for nødvendig maktbruk blir lett så høy at man bestemmer seg for å la være. Måten å føre krig på påvirker altså i sin tur spørsmålet om militære midler skal tas i bruk. I tillegg til en høy terskel for humanitær intervensjon i amerikansk utenrikspolitikk, gjør amerikanske militære doktriner fredsbevarende operasjoner vanskelig. Powell-doktrinen er negativ til fredsbevarende operasjoner fordi de er langvarige, underlagt sterke politiske restriksjoner, og ofte har diffuse mål. Amerikanske styrker skal slippe å slite på ubestemt tid med en hånd på ryggen for uklare mål. Endelig er det en utbredt oppfatning blant amerikanske militære at det for en militær styrke er en direkte motsetning mellom det å løse fredbevarende oppdrag og styrkens evne til å vinne hurtig og avgjørende. Fredsbevaring ødelegger militære avdelingers stridsevne. Tvangsdiplomati (coercive diplomacy) er politisk bruk av militærmakt. De ti siste årenes forsøk på å håndtere Saddam Husseins Irak ved flyforbudssoner og bombing er et eksempel på tvangsdiplomati. Powell-doktrinen avviser per definisjon politisk bruk av militær makt. Krigføring har ikke som mål å påvirke eller overbevise, men å ødelegge motpartens vilje til militær motstand, noe som skjer ved bruk av avgjørende makt. Synet på krig som avgjørende maktbruk gjør det vanskelig for amerikanske militære ledere å akseptere allierte begrensninger på egen handlefrihet. De kan akseptere alliert deltagelse i sine operasjoner, men da under amerikansk kommando. Kriger med mer enn en hånd på rattet er en vederstyggelighet. Powelldoktrinen står sterkt i retningslinjene for å benytte militærmakt, som nylig ble frigitt (Rumsfeld 2002). For Pentagon har luftkampanjen i Kosovo blitt selve eksempelet på hvordan militære operasjoner ikke skal ledes. Det er uakseptabelt å la (utenlandske) politikere godkjenne hvert enkelt bombemål. Hensynet til militær handlefrihet gjør amerikanerne skeptiske til å la NATO lede militære operasjoner. Hvis andre NATO-land skal ha noen rolle i høyintensitetskrig der USA er med, er det som en koalisjon av de villige og kapable ledet av USA. Amerikanske militære doktriner påvirker altså utenrikspolitikken, ved gjøre terskelen for å motta militære bidrag fra allierte i høyintensitetskrig høy ved å insistere på amerikansk ledelse. Suksess sammen med likesinnede De vanligste forestillingene er at amerikansk opinion er uinteressert i omverdenen, motstander av internasjonale organisasjoner (særlig FN) og fredsbevarende operasjoner, og at den verdsetter amerikanske liv over alle andre hensyn. Det vakte derfor stor oppsikt da Steven Kull og Mac Destler (1999) publiserte sine resultater. De viste at gjennomsnittsamerikaneren verken var isolasjonistisk eller unilateralistisk, stort sett støttet FN og foretrakk at USA handlet gjennom internasjonale organisasjoner. 1 Antagelsen om at amerikansk opinion er lite opptatt av internasjonale spørsmål ble bekreftet. Men lav interesse er ikke det samme som motstand mot internasjonalt engasjement. James Lindsay (2001) karakteriserte treffende stemningen i amerikansk opinion som apatisk internasjonalisme rett før 11. september På spørsmål om USA skal trekke seg tilbake eller delta aktivt i verdenspolitikken, vil to av tre at man skal delta. Opinionens støtte til en internasjonal rolle har med små variasjoner ligget fast gjennom hele Den kalde krigen til i dag. Lav interesse betyr altså ikke at holdningene er ubefestede og omskiftelige. Amerikansk opinion er positiv til FN, og den legger i motsetning til eliten vekt på å styrke organisasjonen. Men verken amerikansk elite eller opinion er imot fredsbevarende operasjoner i regi av FN og NATO. Støtten varierer mellom 57% og 91%, men er langt fra ubetinget. Støtten øker 3
4 4 hvis USA har stemt for operasjonen (Holsti 2002:32). Det er selvfølgelig verken prinsipielt eller praktisk mulig å tvinge USA eller noe annet land til å delta i en internasjonal militær operasjon mot sin vilje. Kravet om amerikansk aksept er en indikasjon på spinkle kunnskaper. Det mest slående er likevel at støtten til NATO og FN er så sterk, tross for helt gale forestillinger om hva disse organisasjonene kan få USA til å gjøre. Meningsmålingene viser også at verken elite eller opinionen viker tilbake for at amerikanske fredsbevarende styrker står under utenlandsk kommando. Det er oppsiktsvekkende hvor stor vekt amerikansk opinion legger på at militær maktbruk skal skje sammen med andre. På spørsmålet Når det finnes et problem i verden som krever maktbruk, er det vanligvis best for USA å ta seg av problemet sammen med andre land i FN, heller enn å forsøke alene?, svarte 89% ja og 8% nei. Undersøkelsen stilte også det motsatte spørsmålet, som eliminerer ja-effekten (at folk uansett spørsmål foretrekker å svare positivt). På spørsmålet Er det bedre for USA å handle alene enn å arbeide gjennom FN, fordi USA da kan handle raskere og sannsynligvis med større utsikt til suksess?, svarte 29% ja og 66% nei. Det finnes en rekke undersøkelser som viser at et stabilt flertall av amerikanere legger avgjørende vekt på at man har allierte ved bruk av militærmakt. Har USA allierte, støtter de militær aksjon. Handler USA alene, motsetter de seg militær aksjon. FN betraktes som en metode for risikospredning og byrdedeling, noe amerikansk opinion verdsetter høyt. Opinionens holdning utgjør en rammebetingelse for enhver amerikansk presidents beslutning om å bruke militær makt. Mønsteret kommer igjen til uttrykk i den amerikanske opinionens holdning til militær aksjon overfor Irak. En meningsmåling fra Gallupinstituttet tatt opp september 2002 viste at 79% av amerikanere er tilhengere av et fremtidig militært angrep på Irak hvis det har støtte av FN, mens 19% er motstandere. Dette faller til 37% tilhengere og 58% motstandere hvis USA skal angripe alene. 2 Forsvar av allierte Den folkelige oppslutningen om å forsvare allierte med militær maktbruk er ikke selvsagt. Under halvparten (44%) av amerikanere synes det er veldig eller litt viktig å forsvare sine alliertes sikkerhet. Oppslutningen har aldri vært overveldende. Den har variert mellom 33% Stealth-jagerflyet F-117 representerer en av mange unike amerikanske kapasiteter. Amerikanernes sterke satsing på militærteknologi er et forsøk på å forene militære og politiske hensyn. Foto: U.S. Air Force/Staff Sgt. Aaron D. Allmon II
5 til 61% (Gulfkrigen) fra 1974 til i dag. Men oppslutningen om militære aksjoner til fordel for USAs allierte øker hvis USA deltar som en del av en multilateral styrke (Kull & Destler, 1999:29-31). En fare er at undersøkelsene feiltolker opinionen, fordi svarene på en generell, hypotetisk krise ikke vil være de samme som hvis døde amerikanske soldater begynner å komme hjem etter gatekamper i Bagdad. Allment bør meningsmålinger av hypotetiske problemstillinger tas med en klype salt. Men undersøkelser av konkrete situasjoner gir samme svar. Da opinionen ble spurt om hva man skulle gjøre etter at 18 amerikanske soldater var drept i Somalia, svarte 37% at forsterkninger burde sendes, 26% ville ha gjengjeldelse og 10% ville fortsette som før. Da man spurte om den pågående krigen i Bosnia, gikk svarene opp og ned over tid, men i gjennomsnitt ville 67% av amerikanerne intervenere der, selv under den forutsetning at egne tap kunne nå mann. Gjennomsnittet av de tolv tilgjengelige meningsmålingene tatt under luftkampanjen i Kosovo viser at den hele tiden hadde klar støtte i amerikansk opinion. Et flertall (riktignok mindre, men aldri under 50%) støttet også en bakkekrig (Jentleson 2002: ). Oppfatningen om at opinionen ikke tolererte egne tap stod så sterkt at enkelte trodde at amerikanerne ville unngå bakkestyrker i operasjon Enduring Freedom i Afghanistan høsten Virkeligheten er mer nyansert. Opinionen skiller mellom intervensjon for å bekjempe aggresjon som truer amerikanske interesser, og intervensjon for å reformere andre stater. Den tolerer tap for å bekjempe aggresjon, og er imot innsats av amerikanske militære for å innføre demokrati hvis det fører til tap (Holsti, 2002: 41). Følgelig har Bushadministrasjonen lagt vekt på trusselen fra masseødeleggelsesvåpen fra Irak. Selv denne konklusjonen må kvalifiseres: En viktig grunn til at amerikansk opinion støttet aksjonen i Kosovo og den fredsbevarende operasjonen i Bosnia, selv om de feilaktig trodde at amerikanerne led tap, var at den ble tolket som å bekjempe Milosevic aggresjon. I årene fikk Clinton-administrasjonen støtte til en ikke-intervensjonspolitikk ved å definere Bosnia som et spørsmål om demokrati. I fikk den samme administrasjonen støtte til en militær intervensjon ved å definere Kosovo som oppdemning av Milosevic aggresjon. De mange erfaringene man i mellomtiden hadde gjort med Milsosevic, er en nyttig påminnelse om at politiske ledere ikke står fritt til å definere situasjonen etter eget forgodtbefinnende. Virkeligheten er viktig. Det var lettere å få gehør for at Milosevic var en aggressor i 1999 enn i Men begge ganger var det et manøvreringsrom for politisk lederskap. President Bush har hatt få problemer med å fremstille Iraks Saddam Hussein som en aggressor, uten at det betyr at han kan lykkes med å fremstille hvem som helst som aggressor. I sum: Amerikansk opinion er selektiv i sin støtte til militær intervensjon, snarere enn å være instinktivt imot. Den jevne amerikaners holdning til bruk av militærmakt kan kort oppsummeres som: Tilbøyelig til å støtte aksjoner med FN-mandat som foretas sammen med allierte Tilbøyelig til å støtte aksjoner for å forhindre eller stoppe aggresjon Lite tilbøyelig til å støtte aksjoner for å innføre demokrati eller fjerne et regime Tilbøyelig til å støtte aksjoner for å hjelpe allierte som er angrepet Mer tilbøyelig til å støtte angrepne allierte som har gjort mye for å hjelpe seg selv Villig til å tolerere tap hvis de er enig i målet for aksjonen og tror at det vil nås Spiller folkemeningen noen rolle? Opinionen og meningsmålinger beslutter ikke om USAs militære styrker skal brukes. Ved beslutninger om bruk av militærmakt, har Kongressen en formell rolle som folkets valgte representanter. Men når det kommer til stykket, har Kongressen aldri blokkert for militær handling når Presidenten har ønsket det. Kongressen har ingen myndighet til å ta egne initiativ om bruk av militær makt. Formelt bestemmer Presidenten alene. Men alle studerer meningsmålinger, og opinionen gir rammen som Presidenten og Kongressen handler innenfor. I et enkelttilfelle kan Presidenten se bort fra opinionen, men det er allikevel vanskelig å se at man i et land som USA over tid kan føre en politikk som trosser folkeviljen. Militære eller opinionen? Når president George W. Bush overveier bruk av militær makt, står han overfor uforenelige hensyn. De militære ønsker handlingsfrihet, mens opinionen ønsker allierte innenfor en internasjonal folkerettslig ramme. President Clinton la mest på vekt på opinionen, og valgte dermed ofte bort det militære alternativet. Bush har så langt prioritert de militæres ønsker. Pierre 5
6 6 Hassner (2002:11) peker på motsetningen i at frykten for å miste befolkningens oppslutning har forsterket vekten av å overvelde og knuse motstanderen i amerikansk militære doktriner. Behovet for støtte fra en innenlandsk opinion får amerikanske militære doktriner til å legge så stor vekt på frie hender til å nå de militære mål at USA ikke kan ha allierte. Men den samme opinionen vil ha allierte for å gi sin støtte. Rent militær logikk gir også begrensninger på presidentens handlefrihet. Han må unngå politisk tvangsdiplomati til fordel for aksjoner der det settes inn tilstrekkelige styrker til å oppnå en militær avgjørelse, uten at sluttresultatet blir en fredsbevarende operasjon. Disse motsetningene gir rammene for en amerikansk president etter den kalde krigen. President Bush kan ikke gjøre som han vil. Norske allierte? Norsk sikkerhetspolitikk står overfor dilemmaer: Vi trenger mer enn de fleste USA som alliert, men samtidig kan amerikansk politikk komme til å utfordre det internasjonalt normverk som vi også trenger beskyttelse av. Og ikke minst, det internasjonale normverket vi ønsker, trenger amerikansk militær makt. Norsk forsvarspolitikk slites mellom ønsket om å utvikle kapasiteter som gjør oss til en attraktiv alliansepartner, og behovet for nasjonale kapasiteter hvis vi må greie oss uten allierte. Norge ønsker som andre europeere ikke et amerikansk hegemoni, men et internasjonalt samfunn med felles verdier og normer. Norge ønsker seg sterkere enn de fleste at amerikanske militære aksjoner inngår i en ramme hvor de styrker internasjonale normer. Spørsmålet er hvordan man skal få det til. Tony Blairs svar er å være en håndfast støtte, som amerikanerne kan regne med når de fatter sine beslutninger. Han ønsker å intervenere sammen med amerikanerne for selv å bidra til sanksjonene av normene. Det at man kan spille på lag med amerikansk opinion kan bidra til å gjøre dette til en farbar vei (Coker, 2002:8). Det andre svaret er å protestere når amerikanerne overveier militære aksjoner. Svakheten er at man ikke tilbyr noen alternativ løsning på utfordringen som for eksempel Saddam Hussein representerer. Videre vil protestlinjen bidra til å styrke de amerikanske grupper som legger vekt på militær handlefrihet - amerikanerne kan ikke samarbeide når andre ikke vil. Amerikansk og norsk soldat bevarer freden sammen. Vil USAs militære makt bli brukt mer til fredsbevarende operasjoner? Foto: FMS/Torbjørn Kjosvold De allierte ønsker at USA skal engasjere seg sterkere i fredsbevarende operasjoner. Igjen gjør størrelsen på USAs militære
7 styrker at landet nesten er en nødvendig deltager i alle større internasjonale fredsbevarende operasjoner. Men man kan også registrere en viss fredsbevaringstretthet på europeisk hold. Mange ønsker slutt på arbeidsdelingen hvor amerikanerne står for krigføringen i høyintensitetsfasen som i Bosnia, Kosovo, og Afghanistan og europeerne bidrar mest i fredsbevaringen etterpå. En annet spørsmål er de langvarige virkningene for det internasjonale samfunn av at det finnes bare en makt som kan gjennomføre omfattende militære operasjoner. USA vil åpenbart dominere verden i de kommende tiår, men det er forskjell på å være den som kan mest og det å være den eneste som kan. Hvis europeerne gir fra seg ambisjonen å besitte mobile militære styrker med evne til å nedkjempe en motstander, kan USA bli det internasjonale samfunn istedenfor å være den dominerende makten innenfor det internasjonale samfunn. De allierte ønsker ikke at amerikanske militære aksjoner skal begrunnes bare av USAs nasjonale interesser. Da vil aksjonene underminere folkeretten, marginalisere Sikkerhetsrådet og svekke det internasjonale samfunns normer. Internasjonal kapasitet Norge trenger militære allierte. USAs interesse for NATO avhenger av at alliansen bidrar til å løse problemer som USA ser som relevante. Forslaget om en NATO Response Force (NRF) på soldater med et globalt operasjonsområde, må sees i dette perspektivet. Ideen er i godt samsvar med Norges langsiktige interesser. Mye tyder på at jo mer intense former for militære operasjoner man kan være med på, jo høyere blir synligheten og den politiske gevinsten. Ved siden av hensynet til norsk internasjonal politisk synlighet, finnes altså hensynet til de langsiktige politiske virkningene hvis USA blir alene om evnen til å føre krig. Den eneste farbare vei for Norge til å være med amerikanerne i høyintensitetsfasen av en militær operasjon er med militære nisjekapasiteter. Selv da vil det koste. Slike militære kapasiteter kan ikke improviseres. De kan bare skapes av bevisst og langsiktig satsning på materiell, trening og bygging av tillit (Aabakken 2002). Nisjekapasiteter vil som regel inngå i større strukturer, noe som skaper utfordringer for relevansen i en nasjonal norsk ramme. For norsk sikkerhetspolitikk er det verd å merke seg at alliertes egne anstrengelser for å forsvare seg har betydning for innstillingen til amerikansk opinion. Alliert hjelp er ikke lenger den selvfølgelighet det var under den kalde krigen. Det å skape alliert velvilje for Norge har derfor blitt et selvstendig hensyn i norsk sikkerhetspolitikk. Nasjonal kapasitet USA kan lett bli opptatt av andre og viktigere saker enn små og store bekymringer vi måtte ha i våre nærområder. Norsk nasjonal forsvarsplanlegging må derfor sikte mot å kunne håndtere utfordringer på egenhånd. Allerede i dag trenger norske myndigheter evnen til å håndtere sikringsoppgaver i Nordsjøen, og til å håndheve internasjonale regler i norske havområder på egen hånd. Det er viktig å bevare kontrollen over daglig virksomhet, evne til å minske muligheten for opptrapping til krise, og ha evnen til å krisehåndtering som hindrer videre opptrapping. I et par tiårs perspektiv er det ikke sikkert at NATOs sikkerhetsgaranti vil være godt nok. Da må Forsvaret organiseres og trenes for å løse et bredere oppgavespekter. Hæravdelinger som kan føre moderne strid på egenhånd er ikke en kapasitet som kan improviseres. Et viktig hensyn i dagens planlegging er å unngå og miste kapasiteten til å utvide Forsvaret. Mister man først kapasitet helt, tar det uforholdsmessig lang tid å bygge evnen opp igjen. 1 Kull og Destler ledet PIPA-prosjektet (Program on International Policy Attitudes). Dette laget et vell av data fra som måler utviklingen etter den kalde krigen. 2 Gallup meningsmåling, tatt opp september Samme sted gjengir en meningsmåling fra september, med litt forskjellig spørsmålstilling, som gir nesten samme resultat. 7
8 w w w. F F I. n o Forsvarets forskningsinstitutt, Instituttveien 20, Postboks 25, 2027 Kjeller, telefon A - P O S T Referanser -FOKUS nr 1 februar 2003 design/produksjon opplag 2000 ISSN Clark, Wesley K. (2001): Waging Modern War. Publicaffairs, New York. Coker, Christopher (2002): September 11th and its Implications for EU and NATO, The Norwegian Atlantic Committee. Security Policy Library 1. Daalder, Ivo & O Hanlon, Michael (2001): Winning Ugly. NATO s War to Save Kosovo. Brookings, Washington DC. Holsti, Ole R. (2002): Public Opinion and Foreign Policy s i Robert J. Lieber, Eagle Rules: Foreign Policy and American Primacy in the 21th Century. Prentice Hall, Upper Saddle River New Jersey. Jentleson, Bruce W. (2002): Use of Force Dilemmas, s i Robert J. Lieber, Eagle Rules: Foreign Policy and American Primacy in the 21th Century. Prentice Hall, Upper Saddle River New Jersey. Kull, Steven & Destler, I.M. (1999): Misreading the Public: The Myth of a New Isolationism. Brookings, Washington DC. Lindsay, James M. The New Apathy: How an Uninterested Public Is Reshaping Foreign Policy, Foreign Affairs 79 (September/October 2000): 2-8. Loeb, Vernon & Ricks, Thomas (2002): Rumsfeld s Style, Goals Strain Ties in Pentagon, Washington Post, October 16, p. A01. Rumsfeld, Donald P. (2002): Guidelines for Committing Forces, /10/14/international/14MTEX-WEB.html. The National Security Strategy of the United States of America, The White House, Washington DC, September 17, Aabakken, Ola (2002): Interoperabilitet - kostnadsdriver og styrkemultiplikator, -rapport 2002/ Artikkelforfatter Tore Nyhamar (f.1961) cand. polit. (1988) og dr. polit i statsvitenskap fra UiO (1996). Han har vært ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, og i var han Visiting Scholar ved George Washington University. Nyhamar har vært forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt () siden Der har han fra november 2001 ledet prosjektet Terrorisme og teknologi: Nye rammer for norsk sikkerhet (Tete). Prosjektet kartlegger hvordan bekjempelse av internasjonal terrorisme og den militærteknologiske utviklingen påvirker rammebetingelsene for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Kontaktinformasjon Forsvarets forskningsinstitutt Postboks 25, 2027 Kjeller E-post: ffi@ffi.no Telefon: Militært nummer s hjemmesider: Faglig ansvarlig for dette nummeret er Thomas Hegghammer e-post: thomas.hegghammer@ffi.no E-post til Fokus: fokus@ffi.no
Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.
Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort
DetaljerInnhold. Viktige datoer og hendelser i boken... 14. Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21
Innhold Viktige datoer og hendelser i boken... 14 Anslag... 18 Hvorfor denne boken?... 18 Om boken... 20 Hvorfor VG?... 21 Kapittel 1 Nyhetsdekning av krigen i Irak: Journalistikk, propaganda eller psykologisk
DetaljerEU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen
EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet
Detaljer«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»
Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge
DetaljerSi vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav
Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk
DetaljerSanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall
Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til
DetaljerKRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010
KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble
DetaljerKrever granskning av norske bombe- mål i Libya
1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om
DetaljerHI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver
HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116
Detaljer# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.
Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til
DetaljerNORGE I KRIG. Et undervisningsopplegg om krigens regler og Norges utenrikspolitikk
NORGE I KRIG Et undervisningsopplegg om krigens regler og Norges utenrikspolitikk 1 «Den militære strategien har nå begynt å gi resultater. Den styrket ikke Taliban, som noen hevdet, den har ført Taliban-styrkene
DetaljerVi trener for din sikkerhet
Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag
DetaljerLast ned Fredsnasjonen Norge - Kristoffer Egeberg. Last ned
Last ned Fredsnasjonen Norge - Kristoffer Egeberg Last ned Forfatter: Kristoffer Egeberg ISBN: 9788248921462 Antall sider: 719 Format: PDF Filstørrelse: 22.60 Mb Er Norge en fredsnasjon? En aktør som prioriterer
DetaljerSamfundsmøte 27. oktober
Samfundsmøte 27. oktober Norsk forsvarsevne Beslutningsprotokoll 1. Møtet er satt - 18:05 2. Styreprotokoll - Dagsorden godkjent 3. Politisk femminutt - Eivind Rindal: Engasjer deg i studentpolitikk og
DetaljerForutsetninger for å ta forskning i bruk
Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig
DetaljerSikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler.
1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 13. oktober 2003 ved Utenriksminister Jan Petersen Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. Ærede forsamling, Mine damer
DetaljerVerdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt
sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er
DetaljerNorges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?
Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig
DetaljerSamling og splittelse i Europa
Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike
DetaljerTerje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
DetaljerStatsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011
Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring
DetaljerNordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige
Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,
DetaljerMangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013
Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000
DetaljerIntervensjon i konflikter
Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det
DetaljerSkrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48
Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt
DetaljerIFS Innsikt. Obama-administrasjonens nye nasjonale sikkerhetsstrategi. Svein Melby
Institutt for forsvarsstudier Norwegian Institute for Defence Studies Juni 2010 IFS Innsikt Obama-administrasjonens nye nasjonale sikkerhetsstrategi Svein Melby Institutt for forsvarsstudier og IFS Innsikt
DetaljerAngrep på demokratiet
Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som
DetaljerRESULTATRAPPORT Bistand og konflikt
2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør
DetaljerInternasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten
Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved
DetaljerFilosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerKonflikter i Midt-Østen
Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen
DetaljerVæpnede konflikter i endring Globale trender og krigens endrede karakter Partnerforum Tirsdag 10 april 2018
Væpnede konflikter i endring Globale trender og krigens endrede karakter Partnerforum Tirsdag 10 april 2018 General (p) Sverre Diesen Væpnede konflikter i endring Hvordan kan en mulig europeisk fremtidskrig
DetaljerHoldninger til ulike tema om Europa og EU
Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike
DetaljerHvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.
Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige
DetaljerBemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003
Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i
DetaljerTrenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015
Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid
DetaljerLast ned Tøffe valg - Hillary Rodham Clinton. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Tøffe valg Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Tøffe valg - Hillary Rodham Clinton Last ned Forfatter: Hillary Rodham Clinton ISBN: 9788202443856 Antall sider: 686 Format: PDF Filstørrelse: 23.53 Mb «Vi må alle ta tøffe valg i livene våre»
DetaljerLikestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive
Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser
DetaljerYDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER
YDMYKELSE, VERDIGHET OG POLITISKE IDEOLOGIER Formålet med denne undersøkelsen er å lære mer om hvordan folk forholder seg til ydmykelse. Vi ønsker å se dette i sammenheng med holdninger til politiske ideologier.
DetaljerLinda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)
Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre
DetaljerFredsnasjon og USA-alliert
Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret,
DetaljerSt.prp. nr. 80 (2001-2002)
St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792
DetaljerNYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK
PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker
DetaljerProf. Dr. philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole, Vinterkonferansen, Høyskolen Innlandet, Rena, 15.2.
Russisk revisjonisme strategisk respons? Prof. Dr. philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole, Vinterkonferansen, Høyskolen Innlandet, Rena, 15.2.2018 Strategi er Interaksjon
DetaljerHoldninger til Europa og EU
Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober
DetaljerParti nr 8: fredspolitikken i Rødt
Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning
Detaljerinnhold forord del i europeiske sikkerhetspolitiske aktører... 21
forord... 11 kapittel 1 innledning... 13 Pernille Rieker Europeiske sikkerhetspolitiske aktører.... 14 Sikkerhetspolitiske instrumenter... 16 Aktører og instrumenter i felt... 19 Oppsummering... 19 del
DetaljerGjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:
Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.
DetaljerDu setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet
TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?
DetaljerEndres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?
Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet
Detaljer3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien
3 Global nedrustning Hva gjør du når din fiende er væpnet til tennene? Ruster opp, selvsagt! Dette kapitlet introduserer noen sentrale begreper og tenkemåter i forbindelse med opp- og nedrustning. Nøkkelen
DetaljerChina, China, China. Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole
China, China, China Øystein Tunsjø Professor Senter for asiatiske sikkerhetsstudier Institutt for forsvarsstudier Forsvarets høgskole En verden uten en global leder? Når har vi hatt en global verdensorden?
DetaljerPedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring
Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva
DetaljerHR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN
HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser
DetaljerTaking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik
Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters
DetaljerMenneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati
Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerEn verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.
En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak
DetaljerTrump og den amerikanske politiske krisen
Trump og den amerikanske politiske krisen Hilde Eliassen Restad Førsteamanuensis Internasjonale studier Bjørknes Høyskole Twitter: @hilderestad Dette foredraget skal handle om et USA i krise: 1. Trump:
DetaljerKoloniene blir selvstendige
Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3
DetaljerDet handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring
Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser
DetaljerKina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:
Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerMeningsmåling Holdninger til Forsvaret
Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse
DetaljerFFIs overordnede. strategi. Forsvarets FFI forskningsinstitutt
FFIs overordnede strategi Forsvarets FFI forskningsinstitutt ffis strategiske målbilde Visjonen vår Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar Formålet vårt Forsvarets forskningsinstitutt er Forsvarets
DetaljerLikhet, ansvar og skattepolitikk
Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)
DetaljerDen enkelte må få ta ut det beste i seg
av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger
DetaljerMENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.
MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.
DetaljerPer Arne Dahl. Om å lete etter mening
Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerÅ være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.
Liv er bevegelse Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig. Idrettsutøvere i verdensklasse kan være inspirerende. Selv
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerFFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184
FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 Sammendrag av rapporten Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak Forfattere Tonje Grunnan 21. desember 2016 Godkjent av Kjersti Brattekås, fung. forskningsleder
DetaljerSUBTRAKSJON FRA A TIL Å
SUBTRAKSJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til subtraksjon S - 2 2 Grunnleggende om subtraksjon S - 2 3 Ulike fremgangsmåter S - 2 3.1 Tallene under hverandre
DetaljerInnbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune
Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling
DetaljerMeningsmåling Holdninger til Forsvaret
Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse
DetaljerInger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor
Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)
DetaljerHva taler for og imot at vi vil se større endringer i norsk kommune- og forvaltningsstruktur i tiårene som kommer?
Partnerforum/KMD 19.3.2015 Hva taler for og imot at vi vil se større endringer i norsk kommune- og forvaltningsstruktur i tiårene som kommer? Jostein Askim, Institutt for statsvitenskap, UiO Kommune- og
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerFAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne
FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om
DetaljerPå en grønn gren med opptrukket stige
Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap
DetaljerFolk forandrer verden når de står sammen.
Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks
DetaljerHandlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet
Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Innspill til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 2250 FNs sikkerhetsråd skrev desember 2015 historie ved å vedta resolusjon
DetaljerKUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID. Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars.
KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID OG REGIONALT SAMARBEID Fylkesforum for folkehelse, «Samarbeid gir god folkehelse» 27. mars. Rica hotell Bodø Hva skal vi snakke om? Kunnskapsbasert folkehelsearbeid (hvordan
DetaljerManikeisme fra New School
Janne Haaland Matlary Manikeisme fra New School Paul Bermans kategorier er overforenklende og manikeiske. Hvorfor overforenklende? Og hvorfor er det et problem? Berman plukker ut to kategorier for en bred
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerKapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge
Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning
DetaljerBli venn med fienden
Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerSøknadsskjema The Lightning Process TM seminar
Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer
DetaljerUtdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett
Utdrag av rapporten TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010 Foto: Statnett Rapporten er kun for internt bruk, og skal ikke videresendes uten tillatelse fra TNS Gallup Om Energibarometeret TNS Gallups
DetaljerFamiliepraksis og likestilling i innvandrede familier
Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier Fafo-frokost 6.oktober 2009 Hanne C. Kavli og Marjan Nadim Kommentarer: Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt Forsker Thomas Walle Tema
DetaljerValgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning
ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil
DetaljerGIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.
GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter
DetaljerHundre og femti års ulydighet
Hundre og femti års ulydighet 1 / 5 //]]]]> ]]> Bok: Sivil ulydighet og andre politiske tekster Henry D. Thoreau Den arabiske vårens ikkevoldelige rettighetsforkjempere har latt seg inspirere av Henry
Detaljer