Møteinnkalling. Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Utvalg: Møtested: Havmannen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Orienteringssaker: - Barnehagesjef Anita Vonstad orienterer om hovedopptaket i barnehagene Anne Guri Frøystein fra Mo Hornmusikk orienterer om øvingslokaler Christine Schybaj Antonsen Leder Britt Oddvang Sekretær Side1

2 Saksliste Pkt. 1 Pkt. 2 Pkt. 3 Pkt. 4 Pkt. 5 Godkjenning av innkalling og saksliste Valg av protokollgodkjennere Habilitet/Permisjon Spørsmål Orienteringer Utvalgssaksnr PS 33/14 RS 9/14 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Referat fra møte i Samarbeidsutvalget i Langnes barnehage /380 RS 10/14 Referat fra møte i samarbeidsutvalget /381 RS 11/14 Referat fra møte i samarbeidsutvalget 29. november /381 RS 12/14 Referat fra møte i samarbeidsutvalg/skolemiljøutvalg /381 RS 13/14 Referat fra møte i samarbeidsutvalget 20. mars 2014/381 RS 14/14 Referat fra møte i samarbeidsutvalget 2014/381 RS 15/14 Referat fra møte i samarbeidsutvalget 24 januar /381 RS 16/14 Referat fra møte i samarbeidsutvalget /381 PS 34/14 Brukerundersøkelse - Barnehager /2385 PS 35/14 Kulturmidler annen fritidssyssel, hobby, humanitær o.l /1147 PS 36/14 Støtte til prosjekt - Carmina Burana 2014/2172 PS 37/14 Støtte til reise til Petrozavodsk 2014/2218 PS 38/14 Strategiplan kultur /1656 PS 39/14 Omstillingsprosjekt for kulturavdelingen /2499 PS 40/14 PS 41/14 PS 42/14 Praktiske og økonomiske effekter av en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler Delprosjekt skole - optimalisering av ungdomsskolestruktur HØRING - Skolekretsendring Storforshei og nedleggelse av skolestedene Grønfjelldal og Storvoll 2014/ / /1877 Side2

3 PS33/14Referatsaker Side3

4 REFERAT FRA MØTE I SAMARBEIDSMØTE I LANGNES BARNEHAGE Tilstede; Signe Sandmo, Magdalena Jagiello, Eli M. L.Hauberg, Annika Sivertsen, Åse Kildal. Saker. Sak 1 Valg av representanter til Samarbeidsutvalget. Signe Sandmo og Eli M. L. Haugberg ble valgt inn i samarbeidsutvalget. Magdalena Jagiello ble vara. Sak 2 Konstituering av samarbeidsutvalget. ( valg av leder til samarbeidsutvalget) Eli M.L.Haugberg ble gjenvalgt som leder i samarbeidsutvalget. Sak 3 Barnehagens webbside. Link til vår webbside Vi diskuterte barnehagens nye webbside og bruken av den. Planene til avdelingene blir lagt ut på webbsiden under avdelinger. Vi kommer i tillegg å dele ut planene her i barnehagen. Etter hvert kommer planene bare på webbsiden. Slik at foreldrene kan hente dem der. Barnehagen fikk gode tilbakemeldinger på webbsiden. Sak mai og barnetog. Vi fortsetter med å gå i barnetoget på Lyngheim og på Hauknes. Barnehagen sokner til begge disse skolekretsene og har barn i begge kretsene. Vi har mest barn fra Åga / Hauknes området. Diverse. Det ble foreslått å komme i gang med møter for Samarbeidsutvalget på høsten, slik at foreldrene fikk møte hverandre og gjort de valg som skal gjøres. I tillegg får utvalget møtes og sette opp mulig agenda for utvalgets barnehageår. Snerydding. Ved mye snøfall er det til tider dårlig brøytet, særlig på øversiden. Det er jo dessverre slik at alle skoler, barnehager, eldresenter osv. vil ha det brøytet til kl. 7. Vi prøver å få det brøytet så tidlig som mulig. Åse Kildal ( politikerrepresentant) skulle ta dette videre. Med vennlig hilsen Elin Bergersen styrer og sekretær i samarbeidsutvalget. Side4

5 RANA KOMMUNE GRUBEN UNGDOMSSKOLE SKOLEALLEEN MO I RANA TLF FAKS: MØTEREFERAT SKOLEMILJØUTVALGET VED GRUBEN UNGDOMSSKOLE Møtedato Referent Hilde Pedersen Arkiv / Jnr D-saksarkiv B41.2 / U31-14 Tilstede : Kamilla Kristoffersen 10A, Nina Johansen 9B, Nina Marthinussen foresatt, Kari Jonassen - foresatt, Stig Martiniussen - ped.personal, Sigurd Hognestad- ped.personal, Roy Berg rektor, Hilde Pedersen-øvrig Fraværende personale Veronica Pedersen politisk representant Are Nakling vara politisk representant, meldt forfall Side5

6 Sak 1 Ungdata, Helsefremmede skoler -spørreundersøkelse om ungdommenes livssituasjon i Rana, gjennomgang av resultat, refleksjon. Roy presenterte resultatene og det ble reflektert over noen av resultatene Noe av det som kom frem av undersøkelsen: - Elevene trives godt på skolen, likt på kjønn - Scorer lavt på skulk, tredje minst i Nordland og under landsgjennomsnittet. - Høyere andel av jenter som vil ta høyere utdanning - Røyk/snus lav andel - Helse og trivsel, her ligger Rana på landsgjennomsnittet - Veldig stor forskjell mellom jenter og gutter hvor de ble spurt om depressivt stemningsleie og ensomhet. Mye høyere score for jentene. Sak 2 Skolens prosjekter Prosjekt 1: Bedre læringsmiljø - et prosjekt hvor det er jobbet for å få til en bedre struktur/organisering i arbeidet ved skolen - fokus på god læring til elevene - Bente Bakken ved PPT Rana har vært med i prosjektet i 2 år - Prosjektet skal fases ut til våren, men det vil jobbes med fortsettelse av prosjektet her ved skolen. Prosjekt 2: Ungdomsskole i utvikling - skolen som institusjon med ulik kompetanse jobbes det for å kompetent, helhetlig, praktisk, varierende. - med hovedvekt på regning og lesing - Høgskolen i Nesna følger oss opp i prosjektet Prosjekt 3: Leselos - Sigurd hadde en presentasjon av hva Leselos er. - Lesing i ALLE fag, elevene skal lese for å lære. - For eksempel ved en prøve kan eleven finne svar på oppgaven ved å lese teksten, studere kart, lese grafer/statistikker etc - Det ble presentert gode eksempler hvordan det jobbes med dette i 9B. Sak 3 Det fysiske læringsmiljøet ved skolen - det fysiske læringsmiljøet i vinter har vært varierende - skolen har vært stengt pga kulde - renholdet etter jul var ikke tilfredstillende noe som skyldes for lite renholdspersonell til oppgaven her ved skolen. Men ble bedre etter det hadde vært møte mellom avdelingene Side6

7 Sak 4 Omstillingsprosjektet - Rektor og leder av FAU orienterte om omstillingsprosjektet - 16 juni skal det opp i kommunestyrmøte hvilken skolestruktur kommunen vil ha. Møtet avsluttet kl. 10:45 Side7

8 MØTEPROTOKOLL SKOLEMILJØUTVALGET/ SAMARBEIDSUTVALGET VED LYNGHEIM SKOLE. 29.november 2013 på Lyngheim skole kl Tilstede: Line Solfjell Thomas Ildgruben Ninja Nilsen Kristiansen Frida Lindgaard Hanne Torrissen Eliza Andersen Trine Aas Karl-Hans Rønning Nils Notler representant fra Lyngheim skoles foreldreråds arbeidsutvalg representant fra Lyngheim skoles foreldreråds arbeidsutvalg representant fra Lyngheim skoles elevråd representant fra Lyngheim skoles elevråd representant fra de ansatte ved skolen representant fra de ansatte ved skolen. andre tilsatte ved skolen rektor Lyngheim skole representant valgt av Rana kommune Forfall: Ingen SAK 11/2013 Godkjenning protokoll møte 13.juni 2013 Vedtak: Protokollen ble enstemmig godkjent SAK 12/2013Referatsaker. Informasjon fra foreldreråd Bomberommet. Tegninger utarbeidet. Kostnadsoverslag utarbeidet. Jobber videre med saken FAU jobber aktivt med trafikksituasjon ved skolen. Møter med park og idrett om saken. Foreldrerepr. har laget forslag til løsninger som er videresendt til planavd. i kommunen. I dette forslaget er det foreslått 3 ulike alternativer. FAU vil sette i gang natteravning FAU ønsker at skolen jobber aktivt med digital dømmekraft. Forslag om at temaet tas opp på foreldremøter i alle klasser hvert skoleår Informasjon fra elevråd Elevrådet har gjennomført kafe ved skolen. Salg av kaker. Inntekter går til elevrådet. Elevrådet aktivt med på å fremme et godt miljø her på skolen. Informasjon fra rektor. Handlingsplan møt uønska atferd (mobbing) er utarbeidet og framlagt for alle foreldre på foreldremøter. Side8

9 Lyngheim skole overtatt en god del møbler fra biblioteket som skal brukes i forbindelse med utviklingen av biblioteket til et mediatek Sak 13/2013 Valg av leder i samarbeidsutvalget/skolemiljøutvalget 2013/2014 Vedtak: Leder: Thomas Ildgruben Nest leder: Line Solfjell Enstemmig Sak 14/ mai 2014 Vedtak: Stålkameratene tilbys arrangementet Enstemmig Sak 15/2013 Møte plan skoleåret Vedtak: Fredag 17.januar, fredag 21.mars, fredag 6.juni Enstemmig Sak 16/2013 Eventuelt Ingen saker til behandling Møtet avsluttet kl Karl-Hans Rønning Sekretær Side9

10 RANA KOMMUNE Skonseng skole Langfjellveien Skonseng Tlf e-post: skonseng. Referat Samarbeidsutvalg/skolemiljøutvalg Skonseng skole Personalrommet mandag 12. mai 2014 klokken Representanter / Vararepresentanter Lisa Heggli Politisk representant Anette Røssvoll Vara politisk representant Ikke innkalt Helen Saghei Elevrepresentant (Leder Ikke møtt Elevråd ) Jonas Kalkenberg Guttormsen Elevrepresentant Ikke møtt May Helen Ruud Lærerrepresentant Ann- Jorid Sakrihei Lærerrepresentant Tore Rasmussen Vararepresentant lærere Ikke innkalt Merete Hovind Representant for andre ansatte Renate Bøkestad Foreldrerepresentant Laila Haugsdal Foreldrerepresentant ( leder Forfall Fau ) Anni Breivik Rektor 22 13/14 Saker Utvalg ANSVAR Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak: Saksliste og innkalling godkjent SU/ SMU rektor 23-13/ / /14 Godkjenning av referat fra forrige møte mandag 10. februar Vedtak: Referat er godkjent Hva opptar elevene nå? Referat fra elevråd. Kontaktlærer fra elevråd refererte siden elevene var fraværende. Valg av leker til 17. mai, regler for bruk av bordtennisbord og innvielse av bordene, arrangement av knekkebrødfest og kjøp av leker/aktivitetsmatriell. Vedtak; Orienteringen er godkjent. Hva opptar foreldrene nå? Referat fra foreldreråd. Arrangement av 17. mai og kjøp av bordtennisbord til elevene, Vedtak: Orienteringen er godkjent SU/ SMU SU/ SU rektor Elevrådsrep foreldrerep 26-13/14 Hva opptar de ansatte nå? Det er en travel periode nå, med foreldremøter og kartlegginger. Ellers er alle spent på resultatet av lønns og SU Ansatte representant Side10

11 27-13/ /14 arbeidstidsforhandlingene. Vedtak: Orienteringen er godkjent Hva opptar politikerne nå? Det har vært lite skolerelaterte møter siden forrige møte. Vedtak: Orienteringen er godkjent Orientering fra Rektor. Om planlegging av kommende skoleår-budsjett,bemanning, elevtall,konsekvenser for organisering, bortfall av kulturskoletimen, mulig endring av leksehjelp, Matordning i SFO med mer. Planleggingen er i full gang. Noe økning i elevtall, men nedgang i bemanning. Ingen ansatte må likevel flytte fra skolen pga nedgangen Noen klassetrinn må gå sammen en del timer, og det er et kunststykke å få organisert skolen for å få brukt ressursene på en best mulig måte og for å få oppfylt kravene i opplæringsloven på en best mulig måte. Vedtak: Tas til orientering SU SU Politiker Rektor 29-13/ / /14 Oppdatering av temaplan for foreldremøter. En del drøfting omkring nettvett og spillevett. Vedtak: Temaplan tas til orientering Skolens plan for kvalitetsutvikling (strategisk plan ).Skolesjefen har fått forelagt planen på et møte 6. mai. Vedtak Planen tas til etterretning Eventuelt. Kort drøfting om tidspunkt for møter i SU- Hva er hensiktsmessig? SU SU SU/ SMU Rektor Rektor Skonseng skole 13. mai 2014 Anni Breivik rektor og sekretær Side11

12 VS: Referat fra SUmøte Side12 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/13180_fix.html Side 1 av Hei. Her kommer en redigert utgave av ref. SU-møtet som ble sendt i går. Makuler den dere fikk i går...!!!! Med hilsen Vigdis Seljeli Angelsen Sekretær Skonseng skole Telefon: E-post: vigdis.angelsen@rana.kommune.no -----Opprinnelig melding----- Fra: Breivik, Anni Sendt: 14. mai :53 Til: 'Lisa Heggli' Kopi: Angelsen, Vigdis Synnøve Seljeli Emne: SV: Referat fra SUmøte Rettet! Anni Breivik -----Opprinnelig melding----- Fra: Lisa Heggli [mailto:lcheggli@online.no] Sendt: 13. mai :20 Til: Breivik, Anni Emne: SV: Referat fra SUmøte Hei I sak 27-13/14 er jeg ikke helt enig at det har vært liten politisk aktivitet. Det jeg sa var at det har vært lite skolerelaterte saker siden forrige SU møte. Er dette noe du kan gå med på å endre? Mvh Lisa Heggli > From: Breivik Anni [Anni.Breivik@rana.kommune.no] > Sent: :02:46 CEST > To: Ruud May Helen [May.Helen.Ruud@rana.kommune.no], Sakrihei Ann Jorid [Ann.Jorid.Sakrihei@rana.kommune.no], Hovind Merete [Merete.Hovind@rana.kommune.no], Rasmussen Tore [Tore.Rasmussen@rana.kommune.no], "Røssvoll Anette" [Anette.Rosvoll@rana.kommune.no], "Angelsen Vigdis Synnøve Seljeli" [vigdis.seljeli.angelsen@rana.kommune.no] > Cc: rente_o@hotmail.com, laila.s.haugsdal@gmail.com, lcheggli@online.no > Subject: Referat fra SUmøte > > > > > > **************************************************************************** > Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit > This has been scanned for viruses by Serit > ****************************************************************************

13 VS: Referat fra SUmøte Side13 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/13180_fix.html Side 2 av **************************************************************************** Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit ****************************************************************************

14 . Båsmo Ungdomsskole Båsmo Ungdomsskole Båsmoveien Mo i Rana Møte samarbeidsutvalget BUS Torsdag 20.mars kl på skolens konferanserom. Til stede: Tommy Hanssen, Kenneth Johansen, Lars M Høgås, Lail Gaup, Merethe Tuven (vara for Berit Lillebryggfjell), Tonje Tangen, Andreas Nyland og Ståle Krokstrand. Referat: 1. Referat fra sist møte ingen oppfølgingssaker 2. Status BUS mars 2014 a. Alle beskriver en bra hverdag. i. Stikkord: 1. Harmoni 2. Små klasser nøkkelen til suksess 3. Foreldreengasjement varierer fra klasse til klasse 4. Klasserom forskjell på fasiliteter 5. IKT mobilfritt matfriminutt fungerer godt 6. Natteravner sjekkes opp i FAU 7. Godt samhold få konflikter 8. Skoleball sist fredag godt oppmøte 9. Holdningsskapende arbeid i alle klasser 3. Ungdataundersøkelsen oppsummering a. Oppsummering RK kopi delt ut resultatet av hele undersøkelsen ligger på it s learning b. To hovedutfordringer: psykisk helse (jenter) og dataspill (gutter) ellers et veldig bra resultat Side14

15 april 11, 2014 c. Foreldremøter viktig fora for å ta opp tema i. Dialogspill forslag til metodikk d. «Makta» må sitte hos foreldrene regler heime 4. Strategisk plan BUS : a. BUS har sin egen strategiplan gjeldende for perioden denne ligger på it s learning b. Satsing på «regning i alle fag» - aksjon på BUS i vår i. For lite praktisk matematikk ii. For få forsøk i faget naturfag (elevinnspill) iii. Aktuelt å dele elevene annerledes (nivå, strategi, læringsstil) 5. Ressurser for neste skoleår a. Dårligere ressursgrunnlag for BUS i. Grunn: færre elever (185-20=165) + mindre spesuv. ii. Konsekvens: nedbemanning (ca 2 lærerårsverk) b. Mål: fortsatt ni klasser, men høyst usikkert i. Hvilket trinn som evt. må deles i to er ikke avklart 6. Ny ungdomsskole på Ytteren a. Fleksibelt bygg, med baseløsninger b. Innspill til romprogram er utarbeidet av lærere og ledelse ved BUS og SUS - blir levert til bygningsavdelingen 27.mars Dette dokumentet legges etter hvert ut på it s learning. c. Skisse av en tenkt base kopi delt ut d. FAU blir orientert på tirsdag foresatte må selv vurdere å komme med innspill utover dette e. Elevrådet blir invitert til å delta i «konkurranse» - innspill til nytt skolebygg (inne og ute) 7. Evt. Telefon Telefaks Side15

16 RANA KOMMUNE Skonseng skole Langfjellveien Skonseng Tlf e-post: skonseng. Referat Samarbeidutvalg/skolemiljøutvalg Skonseng skole Personalrommet mandag 10 februar 2014 klokken Representanter / Vararepresentanter Lisa Heggli Politisk representant Helen Saghei Elevrepresentant (Leder Elevråd ) Jonas Kalkenberg Guttormsen Elevrepresentant Forfall May Helen Ruud Lærerrepresentant Ann- Jorid Sakrihei Lærerrepresentant Merete Hovind Representant for andre ansatte Renate Bøkestad Foreldrerepresentant Laila Haugsdal Foreldrerepresentant ( leder Fau ) Anni Breivik Rektor Vararepresentanter møter bare ved særskilt innkalling. Forfall medes Anni Breivik tlf eller e- post anni.breivik@rana.kommune.no Sakspapirer deles ut og gjennomgås på møtet 12 13/14 Saker Utvalg ANSVAR Godkjenning av innkalling og sakliste Vedtak. Innkalling og saksliste godkjennes SU/ SMu rektor 13-13/ / / / /14 Godkjenning av referat fra forrige møte mandag 4 nov Vedtak; Referatet godkjennes Hva opptar elevene nå? Referat fra elevråd Har arrangert skoleball. Skal lage åpningsmarkering når det kommer bordtennis bord ute Vedtak : Orienteringen godkjennes Hva opptar foreldrene nå? Referat fra foreldreråd.!7. mai og oppsetting av bordtennisbordene Fau har kjøpt Vedtak; Orienteringen godkjennes Hva opptar de ansatte nå? Lærerne er oppatt av hve som kommer av ny arbeidstidsordning, og av daglig arbeid. Vedtak : Orienteringen godkjennes Hva opptar politikerne nå? Har fått orientering om resultatet av nasjonale prøver, Retningslinjer for farlig skoleveg er under revidering, endringer av skolekretser og nedlegging av skoler. SU/ SMU SU/ SU SU SU rektor Elevrådsrep foreldrerep Ansatte representant Politiker Side16

17 18-13/ / /14 Vedtak: Orienteringen godkjennes Orientering fra Rektor. Budsjett, planlegging av kommende skoleår, nye årshjul skjema for foreldresamtaler og vurdering er utarbeidd Vedtak: Orienteringen godkjennes Oppdatering av risikovurdering i forhold til brann Vedtak: Tas til orientering Arbeidet med skolens strategiske plan. Orientering om arbeidet så langt. Regner med å kunne legge fram ferdig plan for SU 12. mai. Vedtak Tas til orientering SU Smu SU Rektor Rektor Rektor 21 13/14 Endring av møte plan. Neste møte mandag 12. mai kl SU/ SMU Rektor Skonseng skole 10 mars 2014 Anni Breivik Leder su Side17

18 MØTEPROTOKOLL SKOLEMILJØUTVALGET/ SAMARBEIDSUTVALGET VED LYNGHEIM SKOLE. 24.januar 2014 på Lyngheim skole kl Tilstede: Thomas Ildgruben Ninja Nilsen Kristiansen Frida Lindgaard Kristine Brørs Line Sandvær Hanne Torrissen Eliza Andersen Trine Aas Karl-Hans Rønning Nils Notler Forfall: Line Solfjell representant fra Lyngheim skoles foreldreråds arbeidsutvalg representant fra Lyngheim skoles elevråd representant fra Lyngheim skoles elevråd representant fra Lyngheim skoles elevråd representant fra Lyngheim skoles elevråd representant fra de ansatte ved skolen representant fra de ansatte ved skolen. andre tilsatte ved skolen rektor Lyngheim skole representant valgt av Rana kommune representant fra Lyngheim skoles foreldreråds arbeidsutvalg SAK 1/2014 Godkjenning protokoll møte 29.november 2013 Vedtak: Protokollen ble enstemmig godkjent SAK 1/2014 Referatsaker. Informasjon fra foreldreråd FAU informert om at leirskoletilbudet for 7.klasser i Rana utgår fra og med FAU jobber aktivt med trafikksituasjon ved skolen. Møter med park og idrett om saken. Foreldrerepr. har laget forslag til løsninger som er videresendt til planavd. i kommunen. I dette forslaget er det foreslått 3 ulike alternativer. FAU anmoder om at foreldre kan møte på informasjonsmøte om strategisk plan for kulturavd. Åpnet møte 28.januar fra kl til kl Informasjon fra elevråd Elevrådet ønsker at gjerdet mot Sagbakken settes opp. Likeså bør det settes opp gjerde mellom parkeringsplass og håndballbane. Ringeklokka bør få kraftigere lyd. Rektor følger opp disse saker ovenfor de ansvarlige. Innkjøpt utebordtennisbord settes opp til våren. Informasjon fra rektor. Informasjon om budsjett konsekvenser Lyngheim skole Leirskoletilbudet for 7.klasser i Rana kommune avvikles Matpenger evt. matpakke innføres på sfo. Tidspunkt ikke avklart. Side18

19 Sak 2/2014 Framlegging av utkast strategisk plan Lyngheim skole Rektor gjennomgikk utkast strategisk plan Lyngheim skole Prosess og bakgrunn for valg av tre områder. Endelig forslag til strategisk plan blir framlagt i neste møte når innspill fra teamene er innarbeidet. Sak 3/2014 Eventuelt Ingen saker til behandling Møtet avsluttet kl Karl-Hans Rønning Sekretær Side19

20 Ark. B11 Jnr. 80/14 RANA KOMMUNE Selfors barneskole Sportsalleen Mo i Rana Tlf Faks e-post: selfors.barneskole@rana.kommune.no Referat fra Samarbeidutvalg/skolemiljøutvalg Selfors Selfors barneskole Representanter Jarl Stian Johansson, Politisk representant - møtt Leo Brandt Davidsen Elevrepresentant (Leder Elevråd ) Meldt avbud Dina Johanne Bohlin Elevrepresentant - møtt Marthe Stålem Lærerrepresentant - møtt Hanne Cecilie Pedersen Lærerrepresentant - møtt Bente Antonsen Representant for andre ansatte - møtt Marit Jamtli Foreldrerepresentant - møtt Monja Rønning Foreldrerepresentant Meldt avbud Synnøve F. Jensen Rektor - møtt 25-13/14 Saksliste og innkalling godkjent. Vi blir enige om at alle representantene gir tilbakemelding både på om de kan og ikke kan møte /14 Elevrådet har siden sist fått utarbeidet og vedtatt skolelogo. Denne skal brukes i alle sammenhenger hvor det blir naturlig. Administrasjonen har tatt den i bruk på planer/skriv, mens det er innkjøpt gensere/skorter med logoen på. Populært tiltak. Nå er det utlyst konkurranse på navn og beskrivelse av historia til fuglen slik at vi blir bedre kjent med han. Dette er en del av skolens merkebygging. Elevrådet selger kaffe og kaker på foreldremøtene. For en del av inntektene har de kjøpt inn store sjakkbrett til klassene /14 FAU har avholdt møte med SEVEL, SUL, og representanter fra kommunenivå leder for bydrift og skolesjef for å høre hvilke planer det er for gymsal og rom for mat- og helse. Vi fikk ingen klargjørende svar. Det er ikke tatt stilling til om eksisterende gymsal skal rives eller, renoveres. Det ble også sagt at bygningen som i dag huser ungdomsskolen vil stå ei stund videre, slik at barneskolen kan bruke matog helse-rommene der selv om ungdomsskolen er nedlagt. Politisk representant understreker at dersom det kommer initiativ fra SUL om å bygge og drifte et allaktivitetshus med kommunens som leietaker, så vil vi kunne finne ei god løsning på denne utfordringa raskere, og evt. bli prioritert Side20

21 fram i køen /14 Skolens arbeid med 9- a i opplæringsloven. Psykososialt miljø. Orientering om hvordan det arbeides på dette området /14 Miljørettet helsevern. Skolen har hatt tilsyn, og fikk avvik på at vi ikke har tilfredsstillende internkontrollsystem. Dette avviket er nå rettet opp og godkjent /14 Økonomi og ressurser neste skoleår. Skolen har nå fått tildelt ressursene for neste skoleår. Vi kommer til å strekke oss langt for å få deling på de klassene som er over 30 barn. Elevrådsrepresentanten understreket at selv om hun har et ønske om at klassen hun går i fortsatt skal være en klasse, så er det viktig med mye deling. Klassen har til sammen 35 barn /14 Framlegging av skolens strategiske plan. Tas til etterretning_. Selfors Synnøve F.Jensen Rektor Side21

22 Arkiv: A12 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Anita Vonstad Brukerundersøkelse - Barnehager 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 34/ Formannskapet Rådmannens innstilling Brukerundersøkelsen for barnehager 2014 tas til orientering. Saksopplysninger Som et ledd i barnehagesjefens mål om 100 % fornøyde brukere, gjennomføres det årlig en brukerundersøkelse som går ut til foreldre og foresatte i barnehagene. Siden 2007 har dette blitt gjennomført både i kommunale og private barnehager. Vurdering Undersøkelsen viser at brukerne av barnehagene i Rana er godt med tilbudet de mottar. Undersøkelsen er et viktig verktøy i internt bruk for forbedring/justering av det tilbudet vi gir til våre innbyggere. Barnehagesjefen er meget fornøyd med årets resultat. Vedlegg: 1 Resultat av brukerundersøkelsen Brukerundersøkelse til foreldre/foresatte Side22

23 ALLE BARNEHAGER BRUKERUNDERSØKELSE Hvilken gruppe tilhører skjemaet? Ikke aktuelt for samlerapport (0) TOTAL 0.0% 1290 BARNETS TRIVSEL I BARNEHAGEN 2. Hvor fornøyd er du med: 1. Barnets trivsel i barnehagen 2. Barnets forhold til andre barn i barnehagen 3. Barnets forhold til personalet i barnehagen 4. Måten barnet ditt blir tatt i mot om morgenen Snitt Misfornøyd 5.6 9/1289 (0.7%) /1281 (1.1%) 5.6 0/1289 (0.0%) /1279 (1.1%) BARNEHAGEN SOM LÆRINGSARENA 3. Hvor fornøyd er du med barnehagens arbeid med: Snitt Misfornøyd 5. Lek 5.6 7/1287 (0.5%) 6. Læring /1283 (0.9%) 7. Uteliv / fysisk 23/ aktivitet (1.8%) 8. Musikk og /1279 Side23

24 drama (1.7%) 9. Forming /1277 (1.2%) 10. Barnehagens eget satsningsområde 5.7 0/494 (0.0%) PRAKTISK OMSORG 4. Hvor fornøyd er du med barnehagens arbeid med: 11. Kosthold/måltider 12. Klær/påkledning Snitt Misfornøyd /1282 (2.1%) /1282 (3.6%) SAMARBEID BARNEHAGE/HJEM 5. Hvor fornøyd er du med: 13. Informasjonen du får om ditt barn 14. Informasjonen om det som skjer i barnehagen 15. Kvaliteten på foreldresamtalene 16. Måten barnehagen ivaretar dine behov/bekymringer/klager o.l. 17. Innholdet/formen på foreldremøtene Snitt Misfornøyd /1286 (2.8%) /1287 (2.9%) 5.6 7/1269 (0.6%) /1280 (1.6%) 13/1247 (1.0%) HELHETEN PÅ BARNEHAGETILBUDET 6. Hvor fornøyd er du med: 18. Stabiliteten i barnehagen 19. Kompetansen i barnehagen 20. Det totale tilbudet dere får i Snitt Misfornøyd /1282 (2.0%) 5.6 8/1281 (0.6%) 5.6 7/1275 (0.5%) Side24

25 barnehagen 7. Evt. kommentarer: TOTALRESULTAT Gjennomsnittet av alle svar avgitt Antall Svar Snitt Antall svar Antall svar som er fornøyd/misfornøyd av alle svar avgitt Tilbake til Hovedmeny Powered By Emix as Misfornøyd 351 (1.4%) Fornøyd (98.6%) Side25

26 BRUKERUNDERSØKELSE 2014 BARNEHAGER I RANA. I Rana har vi en årlig brukerundersøkelse for alle barnehagene. Brukerundersøkelsen bidrar til å gi oss viktig informasjon om hva dere synes om det barnehagetilbudet dere og ungene har. Resultatene oppsummeres, sammenlignes og rapporteres til barnehagesjefen og politikerne. Undersøkelsen er bygd opp med en skala fra 1 ( svært misfornøyd) til 6 ( svært fornøyd). Skåringer på 1, 2 og 3 blir oppsummert som ulike grader av misfornøyd, mens skåringer på 4, 5 og 6 oppsummeres som ulike grader av fornøyd. Sett kryss i den ruta du mener passer best med din oppfatning. Vi setter stor pris på å få disse tilbakemeldingene fra dere og det virker motiverende (uansett resultat) fordi det forteller oss hva vi bør forbedre eller forandre. Etter at undersøkelsen er ferdig, vil dere få tilbakemelding om resultatet, og om hva vi har tenkt å gjøre av tiltak. VI HAR SOM MÅL Å FÅ INN SVAR FRA ALLE OG BER DERE OM Å HJELPE OSS Å GREIE DET INNEN FRISTEN. FRIST FOR INNLEVERING: Takk for hjelpa. Barnehagesjefen i Rana 2014 Side26

27 Navn: BARNETS TRIVSEL I BARNEHAGEN. Svært misfornøyd Hvor fornøyd er du med: Barnets trivsel i barnehagen 2. Barnets forhold til andre barn i barnehagen 3. Barnets forhold til personalet i barnehagen 4. Måten barnehagen møter barnet ditt på: Svært fornøyd Kommentarer: BARNEHAGENS AKTIVITETER. Hvor fornøyd er du med barnehagens arbeid med: 6. Lek 7. Læring 8. Uteliv / fysisk aktivitet 9. Musikk og drama 10. Forming 11.«sett inn barnehagens eget satsningsområde» Svært misfornøyd Svært fornøyd Kommentarer: PRAKTISK OMSORG Hvor fornøyd er du med barnehagens arbeid med: 11. Kosthold / måltider 12. Klær / påkledning Svært misfornøyd Svært fornøyd Kommentarer: Barnehagesjefen i Rana 2014 Side27

28 SAMARBEID BARNEHAGE / HJEM. Svært misfornøyd Hvor fornøyd er du med: Informasjonen du får om ditt barn. 16. Informasjonen om det som skjer i barnehagen. 17. Kvaliteten på foreldresamtalene. 18. Måten barnehagen ivaretar dine behov/ bekymringer/ klager o.l 19. Innholdet / formen på foreldremøtene. Svært fornøyd Kommentarer:.. HELHETEN PÅ BARNEHAGETILBUDET. Svært misfornøyd Hvor fornøyd er du med : Stabiliteten i barnehagen 23. Kompetansen i barnehagen 24. Det totale tilbudet dere får i barnehagen Svært fornøyd Kommentarer:. Øvrige kommentarer: Barnehagesjefen i Rana 2014 Side28

29 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Bente Bogen Kulturmidler annen fritidssyssel, hobby, humanitær o.l Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 35/ Rådmannens innstilling Tildeling av driftsmidler til allmenn kulturorganisasjoner foretas slik det framgår av vedlagte tabell. Saksopplysninger Saksutredning: Tildeling av driftsmidler til allmenn kulturorganisasjoner foretas slik det framgår av vedlagte tabell. Beløpet som står til rådighet for formålet er som er mindre enn i Det er i år 44 søkere mot 55 søkere i 2013 Det søkes om til sammen De fleste organisasjoner driver sin virksomhet uten store endringer i forhold til tidligere. Vurdering: Når beløpet til fordeling ikke kan imøtekomme de summene som det søkes om, har man valgt å foreslå å tildele et så likt tilskudd som mulig, men det er ikke tildelt et høyere beløp enn det søkes om. De lag og organisasjoner som drifter forsamlingshus, har jeg valgt å foreslå å gi et større tilskudd, da disse husene er viktige i små bygdesamfunn. Jeg har også valgt å foreslå å tildele Ytre Rana historielag et høyere tilskudd ut i fra det arbeidet de gjør for å ivareta historie og kulturminner. Det har også vært tradisjon for å vurdere barne- og ungdomsarbeidet som særs viktig, og for disse organisasjonene har jeg valgt å gi et større tilskudd. Dette gjelder speidere, lørdagsklubben, klubb-spoty og Utskarpen kulturverksted. Dalselv ungdomsklubb får dessuten et større tilskudd for å kompensere for at de må betale husleie i leide lokaler etter at Rana kommune tok i bruk deres lokaler tilknyttet skolen Jeg har også foreslått å gi et økt tilskuddet til Karelens Venner da de gjør en formidabel innsats for handicappede barn i vår vennskapsby Petrosavodsk i Russland. Vedlegg: - Søknader 2014 Side29

30 Side30 Side 2 av 2

31 Bank/post Ant. Søknad Forslag Søknad Forslag Merknad Lag / adresse konto medl Humanitære organisasjoner: Rana handikap lag Einly Eriksen, Toften 9, 8610 Mo i Rana NFU -Norsk Forbund for Utviklingshemmede Barbara Preisemann, Bannatynesv. 17, 8622 Mo i Rana Psoriasis og eksemforbundet, Mo i Rana Frits Larsen, Granheiv. 29, 8610 Mo i Rana Foreningen for Brystkreftopererte (Brystkreftforeningen Rana og Omegn) Elin Ramstad, Karl Bustnesv. 1D, 8622 Mo i Rana Synshemmedes forening i Rana og omegn Steinar Volden, Fairbanksveien 14, 8610 Mo i Rana Karelens Venner Sigrun Olsen, Sørlandsveien 62, 8624 Mo i Rana HLF Rana (tidligere Rana Hørsellag) Terje Lrsen, Lagneset 26A, 8624 Mo i Rana Rana Parkinsonsforening Steinar Arnesen, Skonsengengan 9, 8615 Skonseng Diabetesforbundet Rana Grethe Stavem Limstrand, Lihauan 69, 8615 Skonseng Norsk Folkehjelp Ole Anton Ødegård, Søderlundmyra 49, 8622 Mo i Rana Pensjonistforeninger Rana komm. Pensjonistforening Signe Sakrihei, Ytterenv.36, 8614 Mo i Rana NVIO, avd. Rana og omegn (FN-veteranforening) Morten Urvik, Oskarbakken 1, 8618 Mo i Rana Postpensjonistene Greta Kreutzer. Langneshøgda 15, 8624 Mo i Rana Speidere: Mo KFUM/KFUK speidere Elin Skonseng, H.Bogevoldsveg, 8622 Mo i Rana Selfors Speidergruppe Carina Berge, Aspveien 2, 8616 Mo i Rana Kristelige foreninger: Side31

32 Bank/post Ant. Søknad Forslag Søknad Forslag Merknad Lag / adresse konto medl Lørdagsklubben Eldbjørg S. Aurdal, Forsbakkvn. 3, 8613 Mo i Rana Klubb-Spoty Håkon Dahl Mathisen, Fangelveien 8, 8618 Mo i Rana Kultur-/hobbyorganisasjoner: Ranen Husflidslag Randi Opdalshei, Saltfjellv. 965, 8630 Storforshei Rana Slektshistorielag Frank endresen, Kveldsolgt. 30, 8618 Mo i Rana Ytre Rana Historielag og museum Håkon Røli, Nesnav. 1792, 8725 Utskarpen Øvre Dunderlandsdalen Historielag Nils-Henrik Lande-Thomassen, Stillvassveien 45, 8630 Storforshe Rana Danselag Einar Grunnvåg, Brannklokkeveien 16, 8622 Mo i Rana Rana Zoologiske Forening Per Ole Syvertsen, Langmoheia 9D, 8626 Mo i Rana Mogruppen av NRRL Morten Johansen, Postboks 3093, 8603 Mo i Rana Polarsirkelen Frimerkeklubb Rolf Mathisen, Gaukveien 40, 8616 Mo i Rana Rana Kameraklubb Alexander Brudevoll, Postboks 95, 8604 Mo i rana Polarkatten Katteklubb Astrid M Arntzen, Coldevinsgt. 3A, 8610 Mo i Rana Norsk Ornitologisk forening Per Ole Syvertsen, Langmoheia 9D, 8626 Mo i Rana Ungdomslag/Bygdeutvalg: UL Huskallen Rudolf Nyland, Flostrandveien 614, 8725 Utskarpen UL Dagry Britt Nancy Westgaard, Alternesv. 1, 8616 Mo i Rana UL Heim Ivar Brendberg, Nesnavn. 782, 8725 Utskarpen Side32

33 Bank/post Ant. Søknad Forslag Søknad Forslag Merknad Lag / adresse konto medl Hammeren Ungdomslag, Postboks 1138, 8601 Mo i Rana Stein Kristian Moe, s-kr-moe@online.no Dalsgrenda Samfunnshus Herlof Øverdal, Sørlandsveien 611, 8617 Dalsgrenda AL Forsamlingshuset Hammernes Harald Olsen, Hammerneset, 8615 Skonseng Røssvold og Skonseng Samfunnshus Stig Jonny Forshei, Saltfjellv. 312, 8615 Skonseng Røvassdalen BUL Knut Storvik, Røvassdalv. 418, 8615 Skonseng Årlig tilskudd Dalsgrenda bygdeutvalg Anne Blyseth, Mølnhusvn. 46, 8617 Dalsgrenda Dalselv ungdomsklubb Remi Knappstad, Sørlandsvn. 538, 8617 Dalsgrenda Mellomsjona bygdelag Torbjørn Hagen, 8725 Utskarpen Utskarpen kulturverksted Petter Nymo, Nesnaveien 1350, 8725 Utskarpen Friluftsorganisasjoner: Rana Kystlag Arnt Ivar Lillevik, Ringveien 13, 8613 Mo i Rana Andre organisasjoner Nordsjona Båtforening Svein Larsen, Flostrandveien 340, 8725 Utskarpen Bjøllånes Sanitetsforening Bente Hermansen, Andfjellv Storforshei Bygdenytt Utskarpen Petter Nymo, Nesnaveien 1350, 8725 Utskarpen Sum totalt: Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Lag Humanitære organisasjoner: Rana Revmatikerforening Mange aktiviteter og kurs for sine medlemmer Rana handikap lag Diverse aktiviteter, arr. blant annet ferietur for medlemmer med stort hjelpebehov Norsk Forbund for Utviklingshemmede Aktivitet og sosiale tiltak, org.opplæring for utvklh. Mo Psoriasisforening Interesseorganisasjon for målgruppa Foreningen for Brystkreftopererte Interesseorganisasjon for målgruppa, og har mange aktiviteter Synshemmedes forening i Rana og omegn Interesseorganisasjon for målgruppa, og har mange aktiviteter Norges Blindeforbund Interesseorg. for målgruppa. Gir ut Nordland lydavis Karelens Venner Vennskapssamarbeid og støtter flere barnehjem i Petrosavodsk Mental Helse Rana Interesseorganisasjon for målgruppa, og har mange aktiviteter HLF Rana (tidligere Rana Hørsellag) Interesseorganisasjon for målgruppa, og har mange aktiviteter Rana Parkinsonsforening Interesseorganisasjon for målgruppa, og har aktiviteter blant annet bassengtrening Ryggforeningen, Rana og omegn Interesseorganisasjon for målgruppa, og har mange aktiviteter Adhd Norge avd. Rana og Hemnes lokallag Interesseorganisasjon for målgruppa, har samtalegrupper og sosiale aktiviteter Norsk Folkehjelp Har blant annet sanitetsgruppe, ungdomsgruppe og sosialutvalg Personskadeforbundet LTN (tidligere Landsforeningen for trafikkskadde) Interesseorganisasjon for målgruppa, og har flere aktiviteter Pensjonistforeninger: Side37

38 Rana komm. Pensjonistforening Interesseorganisasjon for målgruppa, og har mange aktiviteter NVIO Rana og Omegn FN-veteranforening Interesseorganisasjon for målgruppa, og har aktiviteter og kameratstøttegruppe Mo eldreforening Interesseorganisasjon for målgruppa, og har aktiviteter og faste møter på Mo Bo- og eldresenter Postpensjonistene Interesseorganisasjon, arrangerer turer og har aktiviteter for målgruppa Speidere: Mo KFUM/KFUK speidere Speideraktiviteter for barn og unge Selfors Speidergruppe Speideraktiviteter for barn og unge Kristelige foreninger: Lørdagsklubben Aktivitetsklubb for barn og unge Mo Menighet Driver med aldersinndelte grupper med småbarnsang. Åpent for alle Familiekirka - Barne og ungdomsarbeid Driver ukentlig klubb for barn og ungdom, samlinger, leirer etc., musikkgrupper og søndagsskole. Kultur-/hobbyorganisasjoner: Fortidsminneforeningen i Rana Bevaring av fortidsminnesmerker Ranen Husflidslag Kurs og aktiviteter i forming og estetiske fag Rana Slektshistorielag Skape interesse for slektsgranskning Ytre Rana Historielag og museum Museum med flere bygninger har blant annet restaurert Svarta Bjørn stua Øvre Dunderlandsdalen Historielag Gir ut bygdebøker, arrangerer turer og temakvelder samt ruster opp gammel ferdselsvei Rana Seniordans Lagets viktigste aktivitet er dans, deltar på stevner og arrangerer kurs Rana Danselag ( tidligere Rana gammeldans) Side38

39 Interesseorganisasjon, arrangerer fester og turer for medlemmer Stiftelsen Moholmen 8 (Sara Lundstua) Stiftelse for Moholmen 8 Sara Lundstua Mogruppen av NRRL Intresseorganisasjon for radioamatører Polarsirkelen Frimerkeklubb Interesseorganisasjon med byttemøter og aktivitetsmøter Rana Kameraklubb Interesseorg. For fotointeresserte Rana Paintballklubb Ønsker å være et spennende alternativ til den tradisjonelle idretten og tilby ungdomer et godt sosialt, morsomt og rusfritt miljø. Rana Hagelag Interesseorg, for hageinteresserte. Ungdomslag/Bygdeutvalg: UL Huskallen Ungdomslag med forsamlingshus Sjona UL Framhjålp, Ungdomslag med forsamlingslokale i Nordsjona UL Heim Ungdomslag med forsamlingshus i Straumbygda Langvassgrenda Bygdelag Bygdelag med forsamlingshus i Langvassgrenda Dalsgrenda Samfunnshus Drifter Dalselv samfunnshus AL Forsamlingshuset Hammerneset Drifter forsamlingshuset på Hammerneset Røssvold og Skonseng Samfunnshus Drifter Røssvold og Skonsengs Samfunnshus Røvassdalen BUL Drifter gamle Røvassdalskola. Har medlemstreff, bandøvinger, konserter Dalsgrenda bygdeutvalg Gir ut avis og driver Barnas hobbyverksted Dalselv ungdomsklubb Ungdomsklubb for alle klassetrinn Side39

40 Mellomsjona bygdelag Bygdelag som drifter forsamlingshuset i Mellomsjona Friluftsorganisasjoner: Rana Kystlag Interesseorganisasjon vedlikeholder blant annet Sigurdbrygga Andre organisasjoner Norsdsjona Båtforening Interesseorganisajon med eget klubbhus i Nordsjona Bjøllånes Sanitetsforening Interesseorganisasjon drifter Storvoll forsamlingshus Nordlysbuen Forum for åndelig vekst Dalselv Teaterlag Driver revygruppe og kabaretgruppe Dalselv idrettslag Fotball, idrettsskole, ski, dame-/herretrimm, ballspill, aerobics, barneidrett, skating. Side40

41 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Støtte til prosjekt - Carmina Burana Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 36/ Rådmannens innstilling Helgeland Kammerkors søknad om et tilskudd på kr til framføring av Carmina Burana i Gruben kirke søndag 25.mai innvilges. Konto , kulturelle tiltak Saksopplysninger Helgeland Kammerkor er et regionalt kor som samler sangere fra hele Helgeland, og som har et høyt ambisjonsnivå med vanskelige framføringsoppgaver. Nå skal koret, i samarbeid med distriktsmusikerne i Rana, framføre Carl Orffs berømte verk av middelaldersanger, Carmina Burana. Prosjektet har budsjettert med utgifter på kr I budsjettet er inntektene ført opp med kr På forespørsel opplyser koret at differansen er søkt om dekning for hos Norges korforbund. Denne søknaden blir ikke besvart før i juni. Helgeland Kammerkor kommer til å framføre konserten både i Alstahaug, Nesna, Vefsn og Rana, og søker om et tilskudd på fem tusen kroner fra hver av kommunene. Vurdering Rana har et rikt kormiljø, med aktivitet innen ulike sjangre. Helgeland Kammerkor er et verdifullt tilskudd på regionbasis, som gir spesielt interesserte korsangere i Rana mulighet til å gjøre store, vanskelige oppgaver sammen med sangere fra hele Helgeland. Dette gir også oss som publikum i Rana mulighet til å oppleve verker som en normalt må til store byer for å kunne overvære. Jeg foreslår at søknaden om fem tusen kroner imøtekommes. Side41

42 Side42 Side 2 av 2

43 Carmina Burana 2014 Samarbeidsprosjekt mellom KammeRana og Helgeland Kammerkor Utgifter Arrangering til KammeRana Honorar eksterne musikere (slagverker, trombone) Overnatting (8 musikere) Diett (8 musikere) leie lokaler: Nesna 2500 Gruben 3000 Sandnessjøen 2500 Annonsering Diverse utgifter/forutsigbare 8000 Sum utgifter Billettinntekter: 4 konserter x kr.150 x 100 publikum Sponsormidler 4000 Kulturmidler fra kommuner: Rana 4000 Alstahaug 4000 Nesna 4000 Vefsn 4000 Sum inntekter/finansiering Side43

44 Til: Side 1 av 1 Helgeland Kammerkor v/bodil Torgersen Ibsens gt Sandnessjøen Nesna, Rana kommune Postboks Mo i Rana Søknad om støtte til prosjekt Med dette søker vi støtte/sponsormidler til prosjektet Carmina Burana på Helgeland. I mai får publikum på Helgeland muligheten til å oppleve et av musikkhistoriens mest ikoniske og storslagne verk, nemlig Carmina Burana av Carl Orff. Det er mulig takket være et fruktbart samarbeid mellom musikerne i KammeRana og Helgeland Kammerkor, som også bidrar med hver sin musikalske avdeling i tillegg til hovedverket. Konserten framføres i Alstahaug, Nesna, Vefsn og Rana, og viser med all mulig tydelighet at når helgelendinger samarbeider, kan vi nå store høyder! Carmina Burana er et verk som sjelden framføres på disse kanter, hovedsakelig fordi det krever et stort symfoniorkester i tillegg til kor. KammeRana og Helgeland Kammerkor søker derfor økonomisk støtte til å få spesialskrevet arrangementer og til å leie inn to ekstra frilansmusikere, slik at det blir mulig å framføre verket i mindre format, men uten at det mister sin musikalske sprengkraft. Vi forventer at minst 500 publikummere vil benytte seg av denne sjeldne muligheten til å høre Carl Orffs berømte musikk framført live. Vi håper Rana kommune vil støtte oss med kr 5000,-. Vårt kontonummer er Med vennlig hilsen Helgeland Kammerkor v/ Trude Gystad sekretær Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit file:///clephorte/pdfdocproc/ephorte/7574fix.html Side44

45 Arkiv: 223 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Støtte til reise til Petrozavodsk Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 37/ Rådmannens innstilling Strykekameratene får et tilskudd på kr for å reise med ungdommer på besøk til musikkskolen i Petrozavodsk. Dekkes konto , tilskudd vennskapsbysamarbeid Saksopplysninger Strykekameratene organiserer strykeelever ved Rana kulturskole og Prima musikkskole til frivillig musikalsk aktivitet på fritida. Foreningen arrangerte et orkesterprosjekt i januar, med besøk fra Ranas vennskapsby Petrozavodsk. Besøket var sterkt preget av musikkfaglig samvær, og kulminerte i et prosjektorkester med omkring førti musikere som framførte symfonisk musikk av Schubert og Sibelius. Nå er Strykekameratene invitert på gjenvisitt til musikkskolen i Petrozavodsk. Reisen vil finne sted siste uka i juni, og mesteparten av utgiftene dekkes gjennom dugnad og egenandeler. Vurdering Det musikalske samarbeidet som har utviklet seg mellom Rana og Petrozavodsk er enestående, og i særklasse det beste og mest fruktbare samarbeidet Rana har hatt med noen vennskapsby noen sinne. Jeg anbefaler at vi fra kommunen går inn og støtter Strykekameratenes reise. Side45

46 Strykekameratene c/o Rana kulturskole Postboks MO I RANA Telefon Epost tuvacath@online.no Orgnr Rana kommune SØKNAD OM STØTTE TIL REISE TIL PETROZAVODSK Strykekameratene arrangerte et orkesterprosjekt i januar 2014, med samarbeid mot øst. Vi hadde besøk av elever og lærere fra en videregående skole i Petrozavodsk, med musikklinje for hele Karelen. Det kom 6 elever og 3 studenter i alderen år, 3 lærere og en rektor. Prosjektorkesteret besto av ca 40 musikere som spilte Schuberts ufullendte symfoni og symfonisk musikk av Sibelius. Musikerne i prosjektet var Strykekameratenes medlemmer i ungdomsorkesteret, øvrige unge og voksne amatører og profesjonelle i Rana på strykeinstrument og andre orkesterinstrument, unge blåsere fra Rana kulturskole, samt unge strykere og blåsere fra Petrozavodsk. I tillegg hadde vi med oboist fra Musikk i Nordland, og hornister fra Vefsn. Anders Brasetvik var leid inn som dirigent. Prosjektet fikk betydelig støtte fra Barentssekretariatet og fra UNOFs internasjonale midler. Rana kommune støttet et sosialt arrangement som avslutning på samarbeidet, med kr. Det lå mye dugnadsarbeid bak prosjektet, som også kom andre amatører enn egne medlemmer til gode. Vi har fått svært positiv tilbakemelding fra alle deltakere. Etter dette prosjektet er Strykekameratene med gjestemusikere invitert på gjenbesøk til musikkskolen i Petrozavodsk. Reisen vil foregå fra 22.juni med retur Mo 30.juni. Vi tilbys gratis innkvartering på skolens internat. Våre kostnader vil være knyttet til reise tur/retur, det vil si bussleie og overnatting i Finland på turen. Strykekameratenes medlemmer og foresatte har gjort mye dugnadsarbeid for å kunne gjennomføre en slik reise, og vi samarbeider med Gruben barnekor om å søke Barentsmidler til felles bussleie. Vi tillater oss likevel å søke Rana kommune om ytterligere midler til reisen. Vi ser for oss at det blir deltakere i regi av Strykekameratene. Kostnader: Leie av buss: kr (totalt kr, deles med Gruben barnekor) Overnatting i Finland kr (200 kr pr pers i campinghytte, 2 overnattinger) Diett: ca kr pr person (8 dager, hvorav 4 reisedager) Vi søker Rana kommune om støtte på kr for å dekke deler av reisekostnadene. Med vennlig hilsen styret i Strykekameratene v/tuva Cathrine Daae L Side46

47 Arkiv: C00 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Kristin Michalsen Strategiplan kultur Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 38/ Eldrerådet Kommunalt råd for funksjonshemmede Formannskapet Kommunestyret Ungdomsrådet Rådmannens innstilling Det framlagte forslaget vedtas som strategisk kulturplan for Rana kommune Saksopplysninger Bakgrunn: Den første strategiplanen for kultur ble vedtatt i kommunestyret 19. juni I november 2011 vedtok formannskapet å sette i gang rulleringen av planen. Vedtaket var forankret i det overordnede strategiplanvedtaket i kommunen. Planen skulle sluttbehandles i løpet av På grunn av kapasitetsforhold ble arbeidet forsinket. Det ble besluttet å samordne arbeidet med den nye strategiplanen for kultur med sluttføringen av planarbeidet med Rana kommunes nærmiljøsatsning og arbeidet med planleggingen av Ranas vertskommunerolle for elever i videregående skole. I samråd med rådmannen besluttet kultursjefen å stille reserverte fondsmidler til nærmiljøutvikling og utvikling av vertskommunerollen til disposisjon for et halvt årsverk for å arbeide med kulturplanen. Prosjektperioden ble startet 14. oktober Høringsutkastet til den strategiske kulturplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn 10. mars 2014, med frist for høringsinnspill 31. mars Planen ble sendt for politisk behandling i utvalg for oppvekst og kultur 30. april. Planen ble ikke behandlet på bakgrunn av ønske om å endre formen og strukturen på planens innhold. Den er nå bearbeidet og har blitt delt inn i to deler. Del 1 er den strategiske delen med strategiske mål som skal jobbes for i denne planperioden, og del 2 som inneholder en beskrivende del. Formål med planen: I juni 2007 ble det innført en egen kulturlov i Norge. Denne loven pålegger både staten, fylkeskommunene og kommunen å jobbe aktivt for et godt kulturtilbud til alle i befolkningen. I lovens 1.føremål, står det: Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. Side47

48 Denne loven ligger til grunn for Rana kommunes strategiske kulturplan, og gir retning for planens innhold. Dette er en strategisk plan og ikke en handlingsplan. Planen skal ikke inneholde konkrete budsjett og bevilgninger til kulturformål, dette skal framgå i kommunens budsjetter, økonomiplaner og kulturavdelingens årlige virksomhetsplaner. Planen er retningsgivende for hvilke tiltak og oppgaver som skal prioriteres de neste 10 årene, og presenterer hva som skal satses på og hvilke behov som foreligger i det kommunale, private og frivillige kulturlivet. Planen inneholder formål med kulturvirksomhetene i kommunen, strategiske målsetninger og utfordringer som må jobbes med fremover. Idrett og friluftsliv er ikke en del av denne planen. Siden forrige plan er idrett og friluftsliv som ansvarsområde flyttet til teknisk avdeling. Ansvarsområdet har en egen kommunal plan, Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Planens visjon: Den strategiske kulturplanen har den samme visjon som forrige kulturplan: Kultur for alle. Dette betyr at Rana kommune ønsker at alle innbyggerne skal kunne få oppleve, delta på, utøve og lære om kultur. Dette betyr at det må tilrettelegges for at alle samfunnsgrupper får mulighet til dette, slik at ingen demografiske grupper faller utenfor. Slik er visjonen beskrevet i planen: Visjon: Kultur for alle Kulturavdelingen skal, i tråd med føringene i kommuneplanen og kulturloven, arbeide for å gi alle Ranas innbyggere et mangfoldig tilbud om kulturelle opplevelser, selvutvikling, kulturaktivitet og fritidstilbud. Kommunen skal støtte og oppmuntre fritidsvirksomheten som skjer i lag og foreninger, også kalt tredje sektor. Det må bygges ut nødvendige arenaer for kulturell utfoldelse. Rana kommune skal legge til rette for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere, kulturelle institusjoner og formidling av kunst og kultur. Kommunen skal arbeide for kulturell deltagelse og forståelse i befolkningen, bl.a. gjennom å prioritere den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken og videreutvikle kulturskolen. Rana kommune skal verne viktige kulturminner og legge vekt på kunnskap om lokal og regional kulturarv. Som kommune i et område med gammel samisk tilstedeværelse, har Rana et særlig ansvar for å støtte samisk kultur. Verden befinner seg i en ny folkevandringstid, og det er viktig for lokalsamfunnets bærekraft inn i framtida å legge til rette for kulturell integrering av innvandrere som slår seg ned her. Kulturavdelingen i Rana skal samarbeide med andre offentlige avdelinger, private og tredje sektor for å nå sine mål. Kommunen skal støtte kulturbasert næringsutvikling. Kommunen skal sette fokus på å bedre folkehelsen gjennom kulturtiltak. Planens innhold: Side 2 av 6 Side48

49 Kultur har en mangeartet betydning, og i denne sammenheng har vi operert med et utvidet kulturbegrep. Begrepet rommer det som oppleves, utføres, produseres og tilbys av kulturelle utrykk både innenfor og utenfor bykjernen, for store og små. Kulturplanen er delt inn i to deler. Del 1 er den strategiske delen og inneholder strategiske målsettinger for kultur i kommunen. Denne delen er delt inn i overgripende mål, mål for fritidskulturlivet, ikke-kommunale kulturaktører, kulturarenaer, samepolitiske mål, kommunens rolle som vertskommune for elever og studenter, nærmiljøet, næring, folkehelse og kommunens kulturavdeling. Del 2 er den beskrivende delen, og inneholder inngående beskrivelser av kulturområdene i kommunen. Denne delen er ment for å beskrive og gi et godt innblikk i det kulturelle mangfoldet som er i Rana kommune og gi bakgrunnsinformasjon for de strategiske målene i planen. Formålet er at dette blir en bruksplan og et verktøy i arbeidet med fremtidige budsjett-, økonomiog virksomhetsplaner. Prosess: Kristin Michalsen har vært prosjektleder for arbeidet med ny kulturplan og har jobbet med prosjektet fra oktober 2013 til april Følgende grupper og personer har deltatt i denne planprosessen: Prosjektleder: Kristin Michalsen Prosjekteier: Vigleik Haga Styringsgruppe: Ledergruppen for kultur For kino/samfunnshus: Kristin Kildal For bibliotek: Hilde Rokkan For kulturskolen: Øyvind Lunde For fritidsavdelingen: Bente Bogen Referansegruppe: Utvalg for oppvekst og kultur Ledergruppen for kultur har blitt oppdatert på arbeidet med kulturplanen i ukentlige møter og har kommet med innspill underveis. Alle i ledergruppen for kultur har hatt omvisning med prosjektansvarlig på de respektive arbeidsstedene og hatt individuelle møter om planens innhold på hvert sitt fagområde. Utvalg for oppvekst og kultur har fått orientering om planarbeidet i alle møtene frem til ferdig plan og har kommet med innspill underveis. Gjennom hele planperioden har prosjektleder og kultursjef hatt jevnlige møter om kulturplanen. Det har vært viktig å involvere både frivillige og profesjonelle aktører innenfor kultur i planarbeidet. Prosjektleder har vært på omvisning på kino, bibliotek, kulturskolen, Ungdommen hus, kultur for funksjonshemmede, fritidsklubbene på Båsmo, Gruben og Storforshei, Ranenget aktivitetssenter, Nordland Teater, Rana museum og Prima musikkskole. I tillegg har det blitt holdt fire åpne møter hvor lag og foreninger har blitt invitert til å komme med meninger og innspill på planarbeidet. Fra disse innspillene har det blitt utviklet strategiske mål som belyser de frivillige sine egne behov for at det skal bli tilrettelagt for deres virksomhet i kommunen. Møtene ble delt inn tematisk hvor det ble sendt ut invitasjoner til lag og foreninger som er registrert i foreningsregisteret til kommunen. I tillegg er møtene gjort kjent gjennom kommunens informasjonsannonser. Alle møtene ble holdt i kommunestyresalen og ble delt inn på følgende måten: Side 3 av 6 Side49

50 Møte 1: 7. januar 2014 Humanitære organisasjoner Møte 2: 14. januar 2014 Musikk, kor, korps, dans og teater Møte 3: 21. januar 2014 Kultur, hobby, kirkelige foreninger, pensjonistforeninger og speideren Møte 4: 28. januar 2014 Nærmiljøutvalgene, velforeningene, ungdomsklubb/lag, samarbeidsutvalget, forsamlingshusene og lekestuer/barnelag På det siste møte ble også rektorene for alle barneskoler, ungdomskoler og videregående skole, foreldreutvalgene og elevrådene invitert. Det ble også styret i Ungdommens hus, ungdomsrådet og studentforeningen. Prosjektleder har hatt møter med eldrerådet, kommunalt råd for funksjonshemmede og ungdomsrådet. Det har vært varierende oppmøte på de åpne møtene, med størst oppmøte på 14. januar, hvor musikk-, kor-, korps-, dans- og teaterforeninger ble invitert. Det har likevel vært veldig nyttig å arrangere slike møter, og innspillene har vært verdifulle og gitt innsikt i behov og aktivitet i foreningene. Høringsuttalelser: I løpet av tiden planen lå ute for offentlig ettersyn, kom det inn 6 høringsinnspill og noen muntlige bemerkninger. Høringsuttalelsene kan leses i sin helhet, som vedlegg til dette saksfremlegget. Innsendte høringsuttalelser: 1. Snorre Petersen 2. 4/4 Forum for takt og tone og Smeltedigelen 3. Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk teater 4. Elena J. Beck 5. Ung kultur (brukergruppe i Ungdommens hus) 6. Ungdomsrådet i Rana Kommune Kommentarer til innspillene: Flere av innspillene pekte på at denne planen ikke inneholder konkrete handlingsplaner med tidsperspektiver på når målene skal gjennomføres. Den generelle tilbakemeldingen på disse innspillene er at dette er en strategisk plan som fokuserer på hvilke mål kommunen har for kulturområdet de neste 10 årene, og de konkrete handlingsplanene vil komme i de årlige budsjett og økonomiplanene. 1. Snorre Petersen: Innspillet inneholder 4 punkter. I. Det kommenteres at tidsfristen for å komme med innspill på planen er for kort. Dette tas til etterretning og det kan vurderes lengre høringsfrist i neste rullering av planen. II. I dette punktet blir det kommentert at det ikke bare er behov for øvingslokaler i nærmiljøene, men også at disse lokalene må være egnet til sitt formål. Dette er et godt poeng og det blir tatt med i del 2 av planen at kulturformål må sidestilles med idretten når skoler og gymsaler skal renoveres eller bygges, slik at akustikken blir tilpasset for musikk og annen kulturbruk. III. I det tredje punktet blir det påpekt at det er et stort behov for et kulturhus og at Mo samfunnshus ikke er egnet som konsertlokaler. Vi noter denne kommentaren og Side 4 av 6 Side50

51 IV. erkjenner at Mo samfunnshus har sine begrensinger, men at dette er viktige lokaler for det frivillige kulturlivet så lenge det ikke finnes et eget kulturhus i sentrum. Det siste punktet peker på at denne planen ikke inneholder tidsperspektiver for når målene skal gjennomføres. Til dette vil jeg henvise til den generelle kommentaren til innspillene om at dette er en strategisk plan og ikke en handlingsplan. 2. 4/4 Forum for takt og tone og Smeltedigelen: I. Innspillet påpeker at planen ikke er konkret i når og hvordan målene skal oppnås og at det ikke er lett å vite hva som kan forventes av tiltak de neste 10 årene. Til dette innspillet vil jeg referere til den generelle tilbakemeldingen om hvilken type plan dette er. II. Planen oppleves for lang, og foreslås å kortes ned. Dette er notert og kan vurderes i neste rullering. III. Til slutt bes det om at Bakeribyggfestivalen og brukerne av bakeribygget nevnes i planen. Vi er enige i at denne festivalen bør være nevnt i planen og har tatt det med i del 2 om profesjonelle aktører. 3. Åarjelhsaemien Teatere/ Sydsamisk teater: Cecilia Person har sendt inn et forslag til tekst om ÅST som de ønsker skal stå i delen om profesjonelle aktører. Forslaget er bearbeidet og tatt med i del 2 av planen. 4. Elena J. Beck: Dette innspillet går ut på konkrete tiltak på kulturområdet. Dette mener vi passer bedre i handlingsplaner og virksomhetsplaner, derfor tas ikke forslagene med. 5. Ung kultur: Denne brukergruppen i Ungdommens hus har sendt inn forslag til endring i avsnittet om fritidsavdelingen. Innspillet er skrevet direkte inn i plandokumentet, og er forandringer av setninger og tilføyelser av informasjon. Gruppen ønsker å sette større fokus på hva Ungdommens hus brukes til og de andre tilbudene fritidsavdelingen har for barn og unge, som det forebyggende arbeidet som foregår på tvers av avdelingen med utekontaktarbeidet. Andre endringer er blant annet å presisere tydeligere hvilke tilbud Ranenget motorsenter har for barn og ungdom. Innspillet fra U-kultur har vist at det er viktig for denne brukergruppen å få frem hva fritidsavdelingen arbeider med, men vi mener denne informasjonen kommer fram i avsnittet slik det allerede er skrevet. 6. Ungdomsrådet i Rana kommune: Ungdomsrådet mener de forskjellige brukerne burde få si hva de mener om sine fritidstilbud og hva som er konsekvensene for kuttene i kulturbudsjettet. De mener det blir vanskelig å gjennomføre målene med kuttene som det nå er budsjettert med. Rådet mener også at det øvrige innholdet i planen er bra. Planen blir ikke endret etter dette innspillet, men innspillet viser at det er økonomiske utfordringer knyttet til gjennomføringen av planen. Side 5 av 6 Side51

52 Vedlegg: 1 Strategiplan kultur - uttalelse 2 Høringsinnspill på strategisk kulturplan fra 4/4 Forum for takt og tone og Smeltedigelen 3 Høringsinnspill på strategisk kulturplan fra Åarjelhsaemien Teatere 4 Høringsinnspill på strategisk kulturplan 5 Høringsinnspill på strategisk kulturplan fra ung kultur 6 Høringsinnspill fra Ungdomsrådet i Rana kommune på den strategiske kulturplanen Strategiplan kultur, del 1: strategisk del Strategiplan kultur, del 2: beskrivende del Side 6 av 6 Side52

53 Side53 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/7946_fix.html Side 1 av Hei Så i Rana Blad datert 14. mars at kommunen ønsket innspill til "Høringsutkast: Strategiplan kultur " Dette er en interessant plan og har en del merknader til det som er skrevet i dette utkastet. 1. Tidsfristen for uttalelser er altfor kort når den settes til 31. mars. Å behandle en slik viktig plan som skal gjelde i 10 år fram i tiden krever mer enn 14 dagers høringsfrist. Personer som ikke har kultur som sitt arbeidsfelt, må som regel kalle inn styret/medlemmene i organisasjonen til møte for å kunne behandle et slikt viktig tema. I tillegg må også disse personene ha tid til å sette seg inn i hva planen går ut på. Dette krever som regel mere tid enn 14 dager og slik tidsfristen er satt, kan den virke ekskluderende på mange frivillige organisasjoner. Det var vel ikke meningen. 2. Under punktet "Frivillige" står det bl.a. at "Det største behovet er møtelokaler, øvingsrom, oppbevaringslokaler og en scene hvor disse foreningene kan ha utøvende aktivitet. Videre står det at det også er viktig at lokalmiljøene har øvingslokaler og framføringsarenaer." Her må det ikke bare sikres at foreninger har gode avtaler for bruk i kommunale bygg som samfunnshus, skoler og gymsaler, men også at disse lokalene er brukbare til sitt formål. Slik det er i dag tilbys bl.a. skolekorps gymsaler som rent akustisk er helt ubrukbare til korpsets formål. Ingen lokaler i Rana, såvidt jeg kjenner til, er egnet til den aktiviteten som skolekorpsene driver. Dette er frustrerende for korpsbevegelsen i Rana og vil i ytterste konsekvens føre til at ingen elever orker å begynne som aspiranter i sitt nærkorps. Samme problematikken har en forøvrig også for de tre aktive "voksenkorpsene" vi har i Rana, nemlig Vikabandet, Gruben musikkorps og Mo Hornmusikk. 3.På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor kommer spørsmålet om et regionalt kulturhus inn i bildet. Det er i planen nevnt Mo samfunnshus som en viktig arena for kulturtilbudet i sentrum av byen. Til dette er å si at samfunnshuset kan brukes til dans, festing, møtevirksomhet etc., men som konsertlokale er det helt ubrukbart. Akustisk er det ikke anvendelig i det hele tatt. Realiseringen av et kulturhus på Mo bør være et av de viktigste punkter i hele strategiplanen. I kommuneplan for Rana er ikke kultur nevnt som eget fokusområde og derfor er det viktig at det lages et strategiplan for dette. Rana har en visjon om at innbyggertallet i kommunen i løpet av en viss periode skal komme opp på og da er det viktig at bl.a. realiseringen av et kulturhus iverksettes. All erfaring fra andre byer viser at bygging av kulturhus ikke bare genererer økt aktivitet av kulturtilbud, men at også handel og øvrig næring får en oppblomstring i så henseende. 4. Planen er for lite konkret mhp målsettinger. Savner her tidsperspektiv for både etablering av øvelseslokaler for kor/korps og etablering av et regionalt kulturhus. Ja - det skal være formål og visjoner i en plan, men også konkret ting som skal tidfestes, følges opp og iverksettes og som en skal måles på når tidsperioden er utløpt. Håper strategiplanen genererer en konkret handlingsplan for kulturlivet i Rana og at det frivillige kulturliv inviteres til å være med på dette. Så et spørsmål til sist: Hvorfor er det ikke tatt med noen fra de frivillige organisasjoner i arbeidsgruppa? Med vennlig hilsen Snorre Petersen Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit

54 Side54 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/11183_fix.htm Side 1 av Fra: bjørn bonsaksen (bbonsaksen@hotmail.com) Sendt: :00:12 Til: Michalsen, Kristin Kopi: Emne: Høring strategi - kultur Vedlegg: > HØRINGSUTTALELSE: > Generelt > > Å lage en strategiplan for kultur for er 10-års periode er et ambisiøst > tiltak. Men det er vanskelig å se for seg hvordan kulturlivet i kommunen > ser ut i 2024 ved å lese høringsutkastet. Under overskfitenene > "Strategiske mål" blir det for vagt til å forstå hva som skal settes i > verk. Det er heller ikke mulig å vurdere måloppnåelse opp mot mange av > de formulerte målene. > > Eksempler: > s. 19 kulepunkt 2 "Rana kommune skal sørge for gode tilskuddsordninger" > s. 24 kulepunkt 4 "Styrke tilskuddsordningene" > s. 31 kulepunkt 2 "Riktig tilbud i sentrum mht boforhold, handel, > kultur, service, offentlige tjenester og kollektivtransport, samt parkering" > > Hva er gode tilskuddsordninger, når kan man si at tilskuddsordningene er > styrket, og hvordan vet man at tilbudet i sentrum er riktig? > > Mange av de strategiske målene er formulert mer som planlegging: > Eksempler: > s. 11 kulepunkt 2 "Planlegge økt salskapasitet" > s. 19 kulepunkt 3 "Utvikle stimuleringstiltak for kunstnere" > s. 24 kulepunkt 1 "Lage føringer for leie av kommunale bygg til lag- og > foreninger" > > Vi kunne ønsket oss en Strategiplan for kultur som var mer konkret og > forpliktende styringsdokument, slik at vi som kulturaktører tydelig > kunne lese hva vi kan forvente, og eventuelt ikke forvente de nærmeste > 10 årene. Planen bør etter vår mening kortes ned betraktelig og være mer målrettet. Og trekke ut noen punkter som er strategisk viktig og målbare I omtalen av festivaler ønsker vi at Bakeribyggfestivalen og brukeren av Bakeribygget også nevnes dersom den formen som er valgt nå beholdes (Selv om det ikke gjør planen kortere :)) For eksempel: " Bakeribyggfestivalen på Bakeribygget som er et samarbeidsprosjekt mellom Bakeribyggets medlemmer(brukere) og arrangørforeningen 4/4 Forum For Takt og Tone er en liten, hyggelig men viktig festival. Bakeribyggets medlemmer(brukere) gjør en stor innsats under planleggingen

55 Side55 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/11183_fix.htm Side 2 av og gjennomføringen av både Bakeribyggfestivalen og Smeltedigelen Musikkfestival AS. På vegne av 4/4 Forum for takt og tone og Smeltedigelen Hilsen/Best regards Bjørn Bonsaksen Skolegata 11 A 8624 Mo i Rana/Norway (+47) (mobil) (+47) (work) Smeltedigelen ( Denne epost har blitt kontrollert for virus av Serit This has been scanned for viruses by Serit

56 Åarjelhsaemien Teatere / Sydsamisk teater Åarjelhsaemien teatere er en prosjektbasert professionell teater som virker over hele det sørsamsike området, fra Nordland og ned til Femund I Hedmark Fylke. Man arbeider bevist for å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst med sørsamisk språk og kultur som sentrale grunder. Barn og unge er viktige målgrupper I arbeidet. Åarjelhsaemien Teatere ble stiftet i 1985 av eldre samer fra Norge og Sverige som ei amatørteatergruppe. Siden da har virksomheten utviklets og fra 2012 er man organisert som et aksjesellskap der Rana Kommune er en av tre eiere. Teatret er samlokalisert med Nordland Teater I Mo I Rana, en viktig garant for en fagliglig miljø som er veldig givende for arbeidet. Det historiske samarbeidet med det sørsamiske området, også på svensk side, baseres på et unikt nettverk som ofte går ut over fylkes, kommune og landegrensene. Her fins professionally kunstnerer, amatører, andre teatere, norske og samiske skoler. Side56

57 Side57 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/11180_fix.htm Side 1 av Fra: Beck, Elena (elena.beck@rana.kommune.no) Sendt: :09:09 Til: Michalsen, Kristin Kopi: Haga, Vigleik Emne: en innspill Vedlegg: Hei Kristin. Min sjeff Øyvind Lubde sa at jeg kan gjøre en innspill til kultur strategiplan. Jeg savner en felles arena for kultur i Rana. Alle organisasjoner, institusjoner har sin virksohet og har egen startegi for utvikling. men hva kommune vil gjøre for at det skal skje mer samarbeid mellom kulturaktører og på hele kulturområde? Kan en arena være f.eks. en folkefestival der lokale kulturorganisasjoner viser seg fram gå på konserter til hver andre, promoterer sin virksomhet til alle, spesiell viktig å vise det til ungre generasjon. Noe lignende som Kulturdager i Rana. Det skjer mange festivaler som er arena for gjesteartister og en liten del av lokale kulturaktører. Men det finnes ingen tiltak for å fokusere på kulturaktører fra Rana som hoved mål. En av problem i Rana- mangel på samarbeid mellom forskjellige kulturgrupper. Kulturdagene eller noe lignende kunne gi mulighet til å samle de fleste kulturorganisasjoner på en arena. Slik folkefest vil øke entusiasme, fremme tilhørighet og stolthet av å være ranværing. Det kan bli både norske grupper og representer fra andre nasjoner som bor i Rana. De kan vise tradisjoner fra sine kilturer : Russland, Tailand, Filipinene, Tyskland m.m. På slik arena vil det vises mangfold av kulturer og tradisjoner i Rana. Konkrett innhold av slik arrangement bestemmes av aktørene selv: musikk, mat, dans, kunst m.m. Andre ting jeg savner i Rana: koordinering av kulturarrangementer. Det burde gjøres en kulturkalender som sesongprogram. Den må utarbeides med arrangører. For å lage slik sesong kulturprogram/kalender vil alle grupper som har arrangementer møtes og avtale om tidsplan i løpet av året når de store konserter skal skje. Slike møter burde gjøres gjevn. Noe lignende Kulturråd trengs i kommune. Lykke til med høringen! Med vennlig hilsen Elena J. Beck- produsent ved Rana Kulturskole P.b Mo i Rana tlf mobil:

58 Høringsinnspill på strategisk kulturplan fra ung kultur. Utdrag fra innsendt innspill direkte i høringsutkastet. Alle innspillene fra ung kultur er tatt med i dette utdraget. Fritidsavdelingen Fritidsavdelingens virksomhet per 2014 retter seg inn mot barn, ungdom og funksjonshemmedes fritid, og driver kulturaktivitet og fritidsvirksomhet med et forebyggende (og byggende!) perspektiv. Fritidsavdelingens virksomhetsområde er fritidsklubber, Ungdommens hus, kulturtiltak funksjonshemmede og oppsøkende feltarbeid blant barn og unge. Engerutvalget (Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4), mener at folkebibliotek, kulturskole og fritidsklubber utgjør den kulturelle grunnmuren i Norge. Utvalget definerer tre aktivitetsområder inn under begrepet fritidsklubb: Tradisjonelle fritidsklubber, kulturhus for ungdom og ungdomskaféer. Dette er lavterskeltilbud som også passer for dem som faller utenfor organiserte fritidsaktiviteter, og er videre et supplement til organiserte aktiviteter. Her kan barn og ungdom med ulik sosial og kulturell bakgrunn møtes på tvers av interesser. I et forebyggingsperspektiv balanserer fritidsavdelingen mellom det kulturpolitiske og sosialpolitiske. Det finnes ulike måter å dele inn forebyggingsbegrepet på og i dag benyttes ofte begrepene: universell, selektiv og indikativ forebygging. Det er universell forebygging som er fritidsavdelingens viktigste plattform. Universell forebygging omfatter alt som gjøres for å skape gode og trygge oppvekstforhold. Grunnlaget for et godt forebyggende arbeid legges gjennom en helhetlig satsing på et oppvekstmiljø som inkluderer alle, og hvor alle blir sett og får benyttet sine ressurser. Gode fellesarenaer er en forutsetning for å sikre barn og unge gode utviklingsmuligheter, uavhengig av økonomi, etnisitet eller religion. Fritidsavdelingen er tilgjengelig for barn og unge i deres fritid. Og brukermedvirkning er et av de viktigste prinsippene i virksomhetens drift. Avdelingen har åpningstider for deler av virksomheten fram til kl på hverdager og til kl på fredager. Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet Fra og med januar 2012 er fritidsklubbene og den oppsøkende virksomheten (til daglig kalt «Utekontakten») organisert i ett team, der de samme ansatte både arbeider som klubbledere og med oppsøkende feltarbeid. Gjennom den store kontaktflaten med mange ungdommer får en god oversikt over både ungdomsmiljøer og enkeltindivider som befinner seg i risikosonen. Resultatene viser at dette ble en vellykket og riktig sammenslåing av tidligere separate underavdelinger. Side58

59 Rana kommune har tre fritidsklubber lagt til nærmiljøene Gruben, Båsmo og Storforshei. Disse er åpne for aldersgruppa junior, og ungdom, og er et lavterskel fritidsog aktivitetstilbud. At disse er plassert i de unges nærmiljø er en viktig forebyggingsstrategi, og når stort sett de unge til og med ungdomsskolenivå. Det skjer imidlertid en endring når de unge begynner på videregående skole. Ungdom får nye venner, på tvers av nærmiljøene, og behovet for andre møteplasser kommer klart til syne. For denne målgruppen har Ungdommens hus er en viktigere arena, på samme måte som det har vært for de mange hybelelever som Rana er vertskapskommune for. Tidligere kommunale fritidsklubber på Mo, Selfors, Utskarpen og Åga er lagt ned av budsjettmessige årsaker. Et godt forebyggende ungdomsarbeid er god samfunnsøkonomi. Det gir bedre levekår for den enkelte og sparer kommunene for dyre "reparerende" tiltak i etterkant. Det tar tid å få tillit i risikoutsatte ungdomsgrupper. Arbeid med denne målgruppen krever derfor kontinuitet og stor vekt på tillitsskapende arbeid. Det oppsøkende arbeidet baserer seg på frivillighet. Kontakt oppstår når de unge har tillit til feltarbeiderne og selv ønsker hjelp. Mange har tidligere ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, eller er skeptisk til kontakt med det offentlige hjelpesystemet. Feltarbeiderne jobber derfor tverrfaglig med både skoler, barnevern, politi, SLT-koordinator, og konfliktrådet. Aktivitetssenter Ranenget motorsenter er et aktivitetssenter for motorinteressert ungdom med fokus på trial. Ungdoms- og motorsenter gir tilbud om «spenningsaktiviteter» til barn og ungdom som tradisjonelt ikke deltar i organisert virksomhet. Senterets primære målgruppe er barn og ungdom i alderen år. Motorsenteret har som hovedmål å skape spennende og utfordrene fritidsaktiviteter for barn og unge under trygge og kontrollerte forhold og med fokus rettet mot trafikksikkerhetsarbeidet. Motorsenteret tilbyr bl.a verkstedplass etter gjør det selv prinsippet hvor brukerne selv står for innholdet, men med faglig og kyndig veiledning. Her arbeides det med å få etablert et motortilbud til funksjonshemmede med fokus på ATV. Rockens hus er øvingslokaler til lokale band som der kan leie øvingslokaler til rimelig pris. Dette er en viktig arena for utvikling av rytmisk uttrykksform i Rana. Her er rockeverksteder som er fullt utstyrt for band i etableringsfasen, og et eget lydstudio. Mesteparten av drift og vedlikehold utføres av brukerne på dugnad. Side59

60 Ungdommens hus Ungdommens hus er et kultur- og aktivitetssenter for eldre ungdom med målgruppe år som eneste lavterskel tilbudet for de over 18 år, der egenaktivitet og kulturproduksjon kjennetegner aktiviteten. Ungdommen står selv for aktiviteter og har de senere årene hatt en økning i bruken av tilbudet. Med gode tilbud for Rana s ungdom og tilflyttende studenter er dette et vellfungerende tilbud etter satte strategiske mål. Består av: Svang Cafê, Prosjektkontor, fotostudio, musikkstudio, blakbox, møterom, tegne og tekstilrom m.m Det er gjort politisk vedtak om at dette tilbudet skal utredes med sikte på nedleggelse, og at fritidstilbudet til ungdom i framtiden skal utvikles i tilknytning til den enkeltes nærmiljø. Utredningen blir lagt inn som delprosjekt i kulturs avdeling av kommunens omstillingsprosjekt. Viktige aspekter å belyse blir byutvikling, eldre ungdoms kultur- og fritidsbehov, lokaliteter mm. Kulturtiltak funksjonshemmede Dette er et tilbud til funksjonshemmede i alle aldre der disse tilbys flere faste fritidsaktiviteter i uken med egene lokaler i Seff-gården hele året. Dette gjøres i nært samarbeid både med andre avdelinger i Rana kommune, fylkeskommunen, foreldre, lag og foreninger, noe som gir et mangfoldig og innholdsrikt tilbud. Av store arrangementer som avdelingen har ansvar for er Vinteraktivitetsuken Nordland (VAKU) og Sommeraktivitetsuken Nordland (SAKU). Dette er aktivitetsuker som gjennom mange år har blitt faste arrangement med deltakere fra mange kommuner. Det er bare en ansatt som til Daglig arbeider med disse tiltakene, men muligheten til å trekke på fellesressurser i fritidsavdelingen gjør at gjennomføringsevnen er stor. Fritidsavdelingens felles visjon Rana kommune skal være som en god kommune å vokse opp i, der alle barn og unge har mulighet til å utvikle sine kreative evner og talent. Formål med virksomheten: Fritidsavdelingen skal stimulere barn, ungdom og funksjonshemmede i alle aldre til allsidige kulturelle og sosiale aktiviteter gjennom å gi et aktivt fritidstilbud Avdelingens virksomhet skal både ha et kulturelt og et forebyggende perspektiv Avdelingen skal aktivt oppsøke ungdom i miljøer der ungdom ferdes Strategiske mål: Sørge for at virksomheten får nødvendig status og prioritet ved forankring på politisk og administrativt nivå Side60

61 Utarbeidelse av en sektorovergripende, kunnskapsbasert barne- og ungdomsplan Sørge for at barn, unge og funksjonshemmede gis mulighet for deltakelse, brukermedvirkning og tilgang på informasjon om sine egne muligheter Elever på barne- og ungdomsskoletrinnet skal ha et åpent lavterskeltilbud i sitt eget nærmiljø der de har mulighet til å utvikle sin kreativitet og skaperevne Kommunen må ha et tett samarbeid med fylkeskommunen og hjemkommunene med sikte på å gi tilreisende førsteårselever i videregående skole et godt fritidstilbud Et sentrumsnært, brukerstyrt kultur- og aktivitetstilbud for videregående elever og studenter. Handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming som gjør kommunale fritidstilbud mulig å bruke for alle. Utvikle Gruben samfunnshus som kultur- og fritidsarena, for barn og unge. Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene. Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom. Side61

62 Innspill til stategiplan kultur Av Ungdomsrådet i Rana Vi syntes det burde stå noe om hva de forskjellige brukerne syntes om «sitt» fritidstilbud å hva det gjør for dem. Det burde også stå litt om konsekvensene av kuttene som evnt kommer. Det vil ikke være mulig å fullføre kulturplanen sånn som det står hvis innskjæringene blir så store. (Syntes heller ikke at kulturplanen og nedskjæringene burde vedtas på samme møte.) Det står i kulturplanen «Fremme forebyggende arbeid for barn og unge» men det gjør man ikke når både ungdommenshus og utekontakten blir nedlagt/overført. Samtidig vil vi si at vi syntes oppbygningen å innhold ellers i planen er veldig bra. Side62

63 Side63 Illustrasjon: elevarbeid kulturskolen

64 KULTUR FOR ALLE Strategiplan kultur, del 1 Sammenfatning med punktvise målsetninger og strategiske oppgaver Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. Fra kulturloven, vedtatt i Stortinget 12.juni 2007 Side64

65 Overgripende mål Skaffe byen en god kulturhusløsning, med rom for opplevelse og utøvelse av kultur Styrke ordninger som støtter fritidskulturlivet Øke støtten til profesjonell kunst og andre profesjonelle kulturytringer Vedta regler for utsmykking av kommunale bygg Fornye og videreutvikle verneplanen Utvikle museumsvirksomheten i Rana, med vekt på industrikultur, naturhistorie og samisk historie Utvikle en plan for å styrke og synliggjøre samisk kultur og kulturhistorie Videreutvikle tilrettelagte kulturtilbud og arenaer for eldre Ha en helhetlig organisering av kommunens kulturarbeid Side65

66 Kommunen og fritidskulturlivet Foreningene er grunnlag for det meste av innbyggernes kulturelle egenaktivitet Ressurser til frivillig sektor utløser store tilleggsressurser, og forløser krefter som skaper og bevarer samfunnets kollektive kulturopplevelse Det profesjonelle kulturlivet samarbeider ofte med det organiserte fritidskulturlivet, og på den måten får vi sterke synergier Kommunens kulturarbeid er basert på omfattende samarbeid med den frivillige virksomhet, og skal ha nær kontakt med dette Frivillig kulturvirksomhet legger grunnlag for nye generasjoner med profesjonelle kulturaktører Frivillig kulturliv styrker kommunens status som kulturkommune Side66

67 Mål for kommunens samhandling med fritidskulturlivet Lage føringer for leie av kommunale bygg til lag- og foreninger, og tilstrebe å imøtekomme kulturlivets behov for akustiske- og romlige tilpasninger Bidra til å få i gang et aktivt musikkråd Samarbeide med frivillig sektor om informasjonsarbeid og felles møteplasser Styrke tilskuddsordningene Etablere samarbeid med foreninger for å bedre tilbudet til innflyttere som bosetter seg i Rana Side67

68 Kommunale mål i forhold til ikkekommunale kulturaktører Samarbeide med og støtte private og foreningsdrevne tilbud innen kulturlivet Tilrettelegge for festivaler og arrangementer Være en aktiv støttespiller for Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere Samarbeide tett med Helgeland museum om å tilrettelegge for driften ved Rana Museum, herunder vedlikehold av historiske eiendommer Arbeide for realisering av bedre og større lokaler for Rana museum ved utbygging og modernisering av Museumsgården Ta høyde for museets rolle som arena for kunstformidling ved ombygging av lokalene Side68

69 Arenaer, rom for kultur Et sentralt kulturhus i Rana må gi rom og scene for store konserter og forestillinger, og inneholde øvingslokaler og lager for det lokale kulturlivet Kulturhuset må ha brukervennlige leiepriser Gruben samfunnshus utvikles som bydelshus Rockens Hus på Hauknes pusses opp Konfesjonsnøytralt seremonilokale utredes Tilskuddsordning til grendehus etableres Det tas høyde for kultur- og fritidsaktiviteter ved ombygging og nybygging av skoler i Rana Byen må ha lokaler for kunstformidling Side69

70 Samepolitiske mål Utvikle en plan for å styrke og synliggjøre samisk kultur og kulturhistorie Ta inn samiske objekter i kulturminneplanen Utrede samiskspråklig stedsnavnskilting på innfartsveiene til kommunen og byen Konsolidere støtten til Åarjelhsaemien teatere Støtte utvikling av en større utstilling om samisk historie og kultur ved Rana museum Styrke og synliggjøre samiske medier i biblioteket Støtte næringsutvikling som understøtter samiske tradisjoner Side70

71 Mo i Rana som vertskommune for tilreisende elever og studenter Det legges til rette for rusfrie kultur- og fritidsalternativer for eldre ungdom i sentrum Tilrettelagte hybeltilbud for tilreisende førsteårselever i videregående utredes Det etableres samarbeid med videregående skole og Campus Helgeland for å informere elever og studenter om kultur- og fritidstilbud Side71

72 Nærmiljøer og nærmiljøutvalg Det søkes midler til å opprette et prosjekt for å undersøke behov og forutsetninger for å opprette nærmiljøutvalg i alle skolekretser og andre aktuelle grendelag Prosjektet må utvikle maler for hvordan utvalgene skal settes sammen og organiseres slik at de får lokal legitimitet Prosjektet må legge vekt på å utrede mulig samhandling mellom utvalgene og kommunens avdelinger Prosjektet må legge vekt på å utrede utvalgenes stilling i forhold til det politiske styringssystemet i kommunen Side72

73 Kultur og næring, folkehelse og universell mulighet til deltagelse og opplevelse Etablere faste kontaktrutiner og møtepunkter mellom næring og kultur Utvikle regelmessig kontakt med reiselivet Ta hensyn til helseperspektivet under utvikling av kommunale kulturtilbud Videreutvikle den kulturelle spaserstokken Arbeide for etablering av et ressurssenter for seniorkultur I samarbeid med RAVO tilrettelegge for kulturell deltagelse for nye innvandrere Oppfylle det lovpålagte kravet i Kulturloven av 2007 om å tilrettelegge for alle innbyggeres rett til kulturell deltagelse og opplevelse Side73

74 Prioriterte strategiske mål og andre strategiske oppgaver for de kommunale virksomhetene i kulturavdelingen Side74

75 Prioriterte strategiske mål biblioteket 1. Videreutvikle bruken av biblioteket som sosial møteplass og som arena for litteratur, kultur, opplevelser og debatt 2. Investere i selvbetjeningsmaskiner for utlån og innlevering for å effektivisere bibliotektjenestene 3. Formalisere og få på plass driftsmessig samarbeid med universitetsbiblioteket, legge til rette for biblioteket som læringsarena for studenter på Campus Helgeland og styrke kompetansen innenfor veiledning, rådgivning og fagkunnskap blant de ansatte 4. Styrke bibliotekets samiske samlinger 5. Videreutvikle tjenester og tilbud til flerspråklige Side75

76 Andre strategiske oppgaver, biblioteket Havmannprisen og Bokdagen skal fortsette som årlige arrangement Styrke og videreføre bokbussens tjenester og funksjon Fortsette å samarbeide tett og godt med Nordland fylkesbibliotek Ta i bruk nye digitale tjenester, som f. eks e-bøker Styrke samarbeidet med skolene og barnehagene for arrangement innrettet mot barn og unge i biblioteket Side76

77 Prioriterte strategiske mål fritidsavdelingen 1. Et rusfritt kultur- og aktivitetstilbud til eldre ungdom i sentrum 2. Etablere flere åpne lavterskeltilbud til elever på barne- og ungdomsskoletrinnet i deres eget nærmiljø, der de kan utvikle kreativitet og skaperevne 3. Gi tilreisende førsteårselever i videregående skole et godt fritidstilbud 4. Utarbeidelse av en sektorovergripende, kunnskapsbasert barne- og ungdomsplan 5. Utvikle Gruben samfunnshus som kultur- og fritidsarena, for nærmiljøet og for barn og unge 6. Tilpasse Ranenget motorsenter til bruk også av funksjonshemmede Side77

78 Andre strategiske oppgaver, fritidsavdelingen Handlingsplan for økt tilgjengelighet og universell utforming som gjør kommunale fritidstilbud mulig å bruke for alle Arbeide for å forankre virksomheten bedre på politisk og administrativt nivå Sørge for at barn, unge og funksjonshemmede gis mulighet for deltakelse, brukermedvirkning og tilgang på informasjon om sine egne muligheter Styrke tilpassede tilbud til funksjonshemmede Øke aktivitetstilbudet i sommermånedene Etablere forsvarlige hybelordninger for skoleungdom Bidra til fortsatt få førstegangskriminelle i Rana Side78

79 Prioriterte strategiske mål kino og samfunnshus 1. Samordne kioskdriften med den øvrige kinodriften 2. Utrede framtidig organisering av kinodriften med sikte på å gjøre den til en selvstendig økonomisk enhet 3. Øke visningskapasiteten med flere saler 4. Utbedre ventilasjonsanlegget i kino og samfunnshus Side79

80 Andre strategiske oppgaver, kino og samfunnshus Holde følge med den teknologiske utviklingen og sørge for at kinoen alltid ligger i forkant med hensyn til utstyr og opplevelseskvalitet Videreutvikle tilbudet om alternativt innhold i kinoen, bl.a. direkteoverføringer fra større evenementer Bidra til å få fram gode løsninger for et framtidig kulturhus Skifte gulv i samfunnshuset Side80

81 Prioriterte strategiske mål kulturskolen 1. Øke antall elevplasser og redusere ventelistene 2. Videreutvikle undervisningstilbudet innen flere uttrykksformer 3. Gjøre tiltak for å styrke korps- og orkestermiljøet 4. KammeRana skal utvikle nye tilbud av høy kvalitet som når ut til nye og ulike publikumsgrupper 5. Utvide og styrke samarbeidet med aktører i musikk- og kulturlivet, lokalt og regionalt 6. KammeRana skal utnytte og styrke samarbeidsmuligheter med aktører utenfor regionen, blant annet med vennskapsbyer Side81

82 Andre strategiske oppgaver, kulturskolen Holde sosialt forsvarlige priser på tjenestene og bli en kulturskole for alle Samarbeide med grunnskolene Befeste og styrke distriktsmusikerordningen gjennom høy kvalitet, utvikling og fornyelse Samarbeide med lokalt musikk- og kulturliv Distriktsmusikerne skal være musikalske utøverforbilder for barn og unge, og bidra til utvikling av framtidas publikum KammeRana skal gi opplevelser til eldre gjennom den kulturelle spaserstokken Samarbeide med Den kulturelle skolesekken Fremme samarbeid med andre kulturaktører Side82

83 Formålsdefinisjoner for de kommunale virksomhetene i kulturavdelingen Side83

84 Formålsdefinisjoner biblioteket Biblioteket skal være en åpen, tilgjengelig og inkluderende arena for hele befolkningen Biblioteket skal fungere som en lokal arena for litteratur, kultur, opplevelser, debatt og engasjement Biblioteket skal være det naturlige senter for innbyggerne i Rana når de søker kunnskap, informasjon og litterære opplevelser Det skal være et tilgjengelig kulturelt ressurssenter for den flerspråklige delen av Ranas befolkning Biblioteket skal fremme interessen for litteratur og bidra til økt leselyst blant alle grupper av befolkningen Bokbussen skal være et tilbud til barnehager, institusjoner og dem som ikke har lett adkomst til biblioteket, og fungere som supplement til skolebibliotekene Biblioteket skal bidra aktivt til den kulturelle skolesekken Side84

85 Formålsdefinisjoner fritidsavdelingen Fritidsavdelingen skal bidra til at Rana kommune fremstår som en god kommune å vokse opp i, der alle barn og unge har mulighet til å utvikle sine kreative evner og talent Fritidsavdelingen skal gi et aktivt fritidstilbud som skal stimulere barn, ungdom og funksjonshemmede til allsidige kulturelle og sosiale aktiviteter. Avdelingens virksomhet skal både ha et kulturelt og et forebyggende perspektiv, og oppsøke ungdom i miljøer der ungdom ferdes Side85

86 Formålsdefinisjoner kino og samfunnshus Kinoen skal være en inkluderende møteplass for fellesskapelige opplevelser der folk i Rana tilføres nye impulser, opplevelser, kunnskap og innsikt Kinoen skal tilby et allsidig kinoprogram, med bredde og kvalitet, til barn og unge, familier, skoler, barnehager, pensjonister og innbyggere generelt, og gi tilpassede tilbud til grupper som har spesielle behov Kinoen skal være medspiller til den kulturelle skolesekken Avdelingen skal ivareta kulturhusfunksjoner i begrenset omfang inntil Rana får eget kulturhus Avdelingen skal stille til rådighet samfunnshuslokaler Side86

87 Formålsdefinisjoner kulturskolen Rana kulturskole skal være et kunst- og kulturfaglig ressurssenter i kommunen og sørge for støtte- og veiledningstjenester til kulturlivet i kommunen Kulturskolen skal gi undervisningstilbud i ulike kulturfag til alle interesserte til sosialt forsvarlig pris Skolen skal ivareta barn og unge med særlige kunstneriske evner Tilbudet skal gjenspeile lokalt kulturliv, og bidra til utvikling av nye kunstneriske uttrykksformer Rana kulturskole skal bidra til å styrke de estetiske fagenes egenverdi Side87

88 Formålsdefinisjoner KammeRana (distriktsmusikertjenesten) KammeRana skal gi barn, unge, voksne og eldre muligheter til musikkopplevelser av høy kvalitet lokalt og regionalt Distriktsmusikerordningen skal tilby tilleggskompetanse til kommunenes og regionens musikk- og kulturliv, både det profesjonelle og det fritids- og amatørbaserte Side88

89 Side89 Illustrasjon: elevarbeid kulturskolen

90 Strategisk kulturplan Innholdsfortegnelse Bakgrunn og historikk... 3 Formål og visjon... 3 Visjon: Kultur for alle... 3 Bakgrunn... 4 Organisering og arbeidsprosess... 4 Kommunale, statlige og fylkeskommunale føringer... 5 Idrett og folkehelse... 6 Kommuneplan for Rana , Strategisk del... 6 Kulturloven... 6 Historikk for kulturavdelingen... 7 Strategisk kulturplan 2007 Vurderinger fra forrige planperiode... 8 Kultur i Rana kommune... 9 Kommunale avdelinger... 9 Kino/Mo samfunnshus... 9 Mo samfunnshus... 9 Kinoen... 9 Bibliotek Sosial møteplass og arena for kultur, litteratur, kunnskap og debatt Bokbussen Digitale tjenester Sømløs og samlet bibliotektjeneste med universitetsbiblioteket Kulturskolen KammeRana Fritidsavdelingen Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet Aktivitetssenter Ungdommens hus Kulturtiltak funksjonshemmede Fritidsavdelingens felles visjon Profesjonelle aktører Statlige og fylkeskommunale virksomheter Private aktører Festivaler Nordland Teater Forestillinger, arrangement og samarbeidspartnere Vinterlysfestivalen Side90

91 Strategisk kulturplan Teaterets visjon er: Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk teater Rana Museum Museumsgården Stenneset friluftsmuseum og Bredek fjellgård Samlinger og magasiner Frivillige Samisk kultur Språk, en kulturindikator Kultur Samiske kulturminner Vennskapskommuner Kultur i by og mark Det offentlige rom en kulturell møteplass Kultur- og naturminnevern Kulturarenaer i Rana Rana som vertskommune for elever i videregående skole og studenter ved Campus Helgeland Hybelhus Kulturtilbud i sentrum Kultur i hele samfunnet Kultur og næringsliv Kultur og folkehelse Kultur og nærmiljøet Nærmiljøutvalgene Erfaringer fra satsing på nærmiljøutvalg Veien videre Kultur for alle Et flerkulturelt samfunn Kulturtilbud for funksjonshemmede Kultur for eldre Kultur for barn og unge Kildeliste: Side91

92 Strategisk kulturplan Bakgrunn og historikk Formål og visjon Innhold i livet, hele livet, kultur er for alle. Slik lyder Rana kommunes visjon på hva kultur skal være i vår kommune. Dette var visjonen for den forrige strategiplanen, og videreføres i denne. Visjonen skal fremme målsetninger hvor kommunen arbeider for at alle innbyggerne skal kunne utøve, delta på, tilegne seg kunnskap om og oppleve kultur. For å oppnå dette er planen delt inn i avsnitt som forteller noe om de kommunale, private, profesjonelle og frivillige aktørene på kultur, hvilke virksomheter dette er og hvilke målsetninger kommunen har for at tilbudene skal være tilgjengelige og nå ut til befolkningen. I tillegg belyser planen kulturbegrepet i sammenheng med andre samfunnsfunksjoner, som folkehelse og næring. Planen viser hvordan kommunen må tilrettelegge for at alle skal kunne få et godt kulturtilbud, gjennom å sette fokus på forskjellige grupper og deres behov. I denne sammenheng er det satt fokus på barn og unge, eldre, flerspråklige og funksjonshemmede. Det er også satt fokus på nærmiljøene i denne planen, fordi kultur må finnes der folk bor og ikke bare i bykjernen. Arbeidet nærmiljøutvalgene, lag, foreninger og enkeltpersoner gjør, er viktig for å sikre et godt og bredt tilbud for kommunen. Visjon: Kultur for alle Kulturavdelingen skal i tråd med føringene i kommuneplanen og kulturloven, arbeide for å gi alle Ranas innbyggere et mangfoldig tilbud om kulturelle opplevelser, selvutvikling, kulturaktivitet og fritidstilbud. Kommunen skal støtte og oppmuntre fritidsvirksomheten som skjer i lag og foreninger, også kalt tredje sektor. Det må bygges ut nødvendige arenaer for kulturell utfoldelse. Rana kommune skal legge til rette for profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere, kulturelle institusjoner og formidling av kunst og kultur. Kommunen skal arbeide for kulturell deltagelse og forståelse i befolkningen, bl.a. gjennom å prioritere den kulturelle skolesekken, den kulturelle spaserstokken og videreutvikle kulturskolen. Rana kommune skal verne viktige kulturminner og legge vekt på kunnskap om lokal og regional kulturarv. Som kommune i et område med gammel samisk tilstedeværelse, har Rana et særlig ansvar for å støtte samisk kultur. Verden befinner seg i en ny folkevandringstid, og det er viktig for lokalsamfunnets bærekraft inn i framtida å legge til rette for kulturell integrering av innvandrere som slår seg ned her. Kulturavdelingen i Rana skal samarbeide med andre offentlige avdelinger, private og tredje sektor for å nå sine mål. Kommunen skal støtte kulturbasert næringsutvikling. Kommunen skal sette fokus på å bedre folkehelsen gjennom kulturtiltak. 3 Side92

93 Strategisk kulturplan Bakgrunn I 2007 ble det vedtatt en strategisk kulturplan for Rana kommune. Denne planen gjaldt for årene og inneholdt strategiske målsettinger for arbeidet med kultur i kommunen. Det daværende Kulturutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe som utarbeidet et utkast til planen, deretter ferdigstilte kultursjefen kulturplanen med bakgrunn i utkastet. Planens utforming var korte fremstillinger av de utvalgte kultursatsningsområdene i kommunen. Målet var å nå ut bredt, med en samlet visjon: «innhold i livet hele livet, kultur er for alle» (Kulturplanen, 2007). I november 2011 vedtok Formannskapet å sette i gang arbeidet med en ny strategisk kulturplan. Vedtaket er forankret i det overordnede kommunale planstrategidokumentet. Kulturplanen skulle sluttbehandles i 2012, men arbeidet ble forsinket av kapasitetsgrunner. Det ble derfor vedtatt i oppvekst- og kulturutvalget 24. april 2013 at arbeidet med en ny strategisk kulturplan samordnes med sluttføring av planarbeid med Rana kommunes nærmiljøsatsing og arbeidet med planlegging av Ranas vertskommunerolle for elever i videregående skole. Det ble opprettet en prosjektstilling knyttet til arbeidet med den nye planen, med oppstart 14. oktober Organisering og arbeidsprosess Kristin Michalsen har vært prosjektleder for arbeidet med ny kulturplan og har jobbet med prosjektet fra oktober 2013 til april Følgende grupper og personer har deltatt i denne planprosessen: Prosjektleder: Kristin Michalsen Prosjekteier: Vigleik Haga Styringsgruppe: Ledergruppen for kultur For kino/samfunnshus: Kristin Kildal For bibliotek: Hilde Rokkan For kulturskolen: Øyvind Lunde For fritidsavdelingen: Bente Bogen Referansegruppe: Utvalg for oppvekst og kultur Ledergruppen for kultur har blitt oppdatert på arbeidet med kulturplanen i ukentlige møter og har kommet med innspill underveis. Alle i ledergruppen har hatt omvisning med prosjektansvarlig på de respektive arbeidsstedene og hatt individuelle møter om planens innhold på hvert sitt fagområde. Utvalg for oppvekst og kultur har fått orientering om planarbeidet i alle møtene frem til ferdig plan og har kommet med innspill underveis. Gjennom hele planperioden har prosjektleder og kultursjef hatt jevnlige møter om kulturplanen. Det har vært viktig å involvere både frivillige og profesjonelle aktører innenfor kultur i planarbeidet. Prosjektleder har vært på omvisning på kino, bibliotek, kulturskolen, Ungdommen hus, kultur for funksjonshemmede, fritidsklubbene på Båsmo, Gruben og Storforshei, Ranenget aktivitetssenter, Nordland Teater, Rana museum og Prima musikkskole. 4 Side93

94 Strategisk kulturplan I tillegg har det blitt holdt fire åpne møter hvor lag og foreninger har blitt invitert for å komme med meninger og innspill på planarbeidet. Fra disse innspillene har det blitt utviklet strategiske mål som belyser de frivillige sine egne behov for at det skal bli tilrettelagt for deres virksomhet i kommunen. Møtene ble delt inn tematisk hvor det ble sendt ut invitasjoner til lag og foreninger som er registrert i foreningsregisteret til kommunen. Alle møtene ble holdt i kommunestyresalen og ble delt inn på følgende måten: Møte 1: 7. januar 2014 Humanitære organisasjoner Møte 2: 14. januar 2014 Musikk, kor, korps, dans og teater Møte 3: 21. januar 2014 Kultur, hobby, kirkelige foreninger, pensjonistforeninger og speideren Møte 4: 28. januar 2014 Nærmiljøutvalgene, velforeningene, ungdomsklubb/lag, samarbeidsutvalget, forsamlingshusene og lekestuer/barnelag På det siste møte ble også rektorene for alle barneskoler, ungdomskoler og videregående skole, foreldreutvalgene og elevrådene invitert. Det ble også styret i Ungdommens hus, ungdomsrådet og studentforeningen. Prosjektleder har hatt møter med eldrerådet, kommunalt råd for funksjonshemmede og ungdomsrådet. Det har vært varierende oppmøte på de åpne møtene, med størst oppmøte på 14. januar, hvor musikk-, kor-, korps-, dans- og teaterforeninger ble invitert. Det har likevel vært veldig nyttig å arrangere slike møter og innspillene har vært verdifulle for å få en innsikt i behov og aktivitet i foreningene. Kommunale, statlige og fylkeskommunale føringer Det er mange føringer som ligger bak arbeidet med en kulturplan, både statlige, fylkeskommunale og kommunale føringer, som alle gir retninger for innholdet i denne strategiske kulturplanen. De kommunale føringene er nedfelt i Kommunal planstrategi , Kommuneplan for Rana , Strategisk del, budsjetter og økonomiplaner. I tillegg er det fylkeskommunale og statlige føringer, som Kulturloven og Nordland fylkeskommune sine kulturdokumenter: Regional kulturstrategi for Nordland og Museumsplan for Nordland , Strategi for visuell kunst i Nord-Norge Nordnorsk kunstliv mot På det kommunale nivå er det delplaner som også er førende i forbindelse med en kulturplan, og det er; Kommunedelplanen folkehelsearbeid , Kommunedelplan for idrett og friluftsliv , Verneplan for Rana Kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg 2002, Kommunal strategiplan for museumsvirksomhet i Rana og Strategisk næringsplan Mo i Rana Dette er planer som alle har betydning for hvilke målsettinger det skal være på kulturområdet i Rana. 5 Side94

95 Strategisk kulturplan Idrett og folkehelse Kommunedelplan for idrett og friluftsliv dekker idrettsdelen av kulturområdet. Fra og med 2009 er det kommunale idrettsarbeidet i Rana ikke lenger organisert i kulturavdelingen, slik det var da den forrige planen ble skrevet. Derfor vil idrett og friluftsliv ikke inngå i denne planen. Det er imidlertid viktig å understreke at idrett er en del av det offentlige kulturbegrepet i Norge. Idrettsarbeidet er organisert under kultur på statlig og fylkeskommunalt nivå, og kommunens utgifter til idrettsarbeid rapporteres som kulturkostnader i KOSTRA. Kommunedelplan folkehelsearbeid er en plan som tar for seg de overordnede strategiene for hvordan kommunen skal tilrettelegge folkehelse i alle kommunale planer og se folkehelse i et perspektiv som omhandler alle deler av samfunnet, inkludert kultur. I likhet med folkehelseplanen vil den strategiske næringsplanen være et overordnet plandokument som ser på visjoner og fremtidsperspektiver for Rana kommune og byen Mo i Rana. Kommuneplan for Rana , Strategisk del Den gjeldende kommuneplanen, Kommuneplan for Rana , Strategisk del, var også gjeldende for Strategiplan kultur 2007, det vil derfor være naturlig å bygge videre på de samme målene fra kommuneplanen i denne kulturplanen. Kultur er ikke nevnt som et eget fokusområde, men blir nevnt flere steder og er gjennomgående i hele planen. Fokusområdene i kommuneplanen er i hovedsak: en vekstvisjon for kommunen på opp til innbyggere, Mo i Rana som landsdelens tredje største by og Mo i Rana som industrielt sentrum nord for Dovre. I kommuneplanen er det satt målsetninger for kultur i forholdt til vekst i kommunen, Mo i Rana som regionssenter, næring, folkehelse, barn og unge, eldre, funksjonshemmede, minoritetsspråklige, utdanning og samisk kultur. I kulturplanen blir hovedfokuset å se hvordan kommunen kan sikre et bredt kulturtilbud, dette innebærer også tilrettelegging for enkelte samfunnsgrupper og områder, slik at det finnes et tilbud for alle og at alle kan ta del i og oppleve kultur i Rana kommune. Kulturloven I 2007 vedtok Stortinget Kulturloven. I denne slås det fast at staten, fylkeskommunen og kommunen har plikt til å ivareta kulturens plass og tilgjengelighet i samfunnet. Kulturlovens helhet er grunnlaget for denne planens visjon, og loven gjør det klart at kommunalt ansvar for kultur er viktig og lovpålagt. Lovens paragraf 1, 2, 4 og 5 beskriver lovens formål, definisjoner og hvilke oppgaver kommunen har for å kunne innfri lovens krav: 1.Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2.Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c. delta i kulturaktivitet, 6 Side95

96 Strategisk kulturplan d. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. 4.Fylkeskommunens og kommunens oppgåver Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5.Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Historikk for kulturavdelingen Kulturavdelingen i Rana kommune har endret seg siden den forrige kulturplanen ble skrevet i Da bestod kulturavdelingen av kultursjefen, kulturkontoret, kino/samfunnshus, bibliotek, kulturskolen, barne- og ungdomsavdelingen og Moheia fritidspark. I 2008 ble fritidsparken og idrettskonsulenten overført til teknisk avdeling, og fra og med da ble idretten helt tatt ut av kulturavdelingen. I løpet av planperioden er det gjort betydelige reduksjoner i kulturbudsjettet. Bare siden 2009 utgjør kuttene i kulturbudsjettet tilsammen 21,2 prosent av nettoen. Til tross for dette har avdelingen oppnådd mange av målene i planen. I stor grad har dette skjedd ved omorganiseringer og effektivisering av driften, ikke minst innenfor fritidsavdelingen. Kulturkontoret ble nedlagt i 2011 og oppgavene er delvis fordelt mellom driftsavdelingene og kultursjefen. Andre oppgaver er lagt ned eller lagt på is. Manglende engasjement innenfor kulturvern og museumsutvikling er eksempler på oppgaver som burde vært arbeidet med, men som det ikke har vært kapasitet til å ta tak i. Driften av Ungdommens hus ble flyttet fra utviklingsavdelingen til kulturavdelingen i I budsjettet for 2014 ble det vedtatt at driften av ungdommens hus skulle utredes med sikte på nedleggelse. Dette blir utredet i forbindelse med omstillingsprosjektet. Kultur for funksjonshemmede, fritidsklubbene og aktivitetssentrene, Ungdommens hus og utekontaktarbeidet er en del av Fritidsavdelingen. I budsjett og økonomiplanen for 2014 ble det også vedtatt at «Utekontakten» skulle flyttes over til Helse og sosialavdelingen. Vedtaket byr på en spesiell utfordring ettersom fritidsavdelingen i januar 2012 reorganiserte og samlet fritidsklubbdriften og utekontaktarbeidet i et felles team der de samme ansatte arbeider på begge områdene. Dette var en nødvendig omlegging for å gjøre det mulig å fortsette med oppsøkende virksomhet, etter store budsjettkutt der to årsverk måtte tas bort. 7 Side96

97 Strategisk kulturplan Hele administrasjonene til fritidsavdelingen er samlokalisert i Seff-gården, hvor en også finner aktivitetslokalene til kultur for funksjonshemmede, Ungdommens hus, Svang kafe og utekontaktarbeidets «Åpent hus». Andre endringer siden 2007 er at Kulturskolen har fått nye lokaler i Rådhusalleen 7 og 8, der skolen disponerer gode undervisningsrom og en felles sal for musikk og teater. I 2013 flyttet Biblioteket inn i nye lokaler i Campus Helgeland (tidligere Stakobygget), hvor det nå er samlokalisert både med fylkesbiblioteket og Nordland universitetsbibliotek. Strategisk kulturplan 2007 Den forrige kulturplanens utforming er kort og presis, hvor hver virksomhet er beskrevet med formål, utfordringer og strategiske mål. Styrken i en slik plan er at den har blitt aktivt brukt i de årlige virksomhetsplanene til kulturavdelingen. Gjennom virksomhetsplanene har kulturavdelingens tjenesteavdelinger: kino, bibliotek, fritidsavdelingen og kulturskolen, gått gjennom hva avdelingene har fått gjennomført og hva de har oppnådd av målsetningene fra kulturplanen. Mange av målene har blitt realisert og mange av målene er kontinuerlige mål som hele tiden må prioriteres for å oppnå visjonen om kultur for alle. Strategiplanen fra 2007 har med andre ord ikke vært en «skrivebordsplan», men et aktivt arbeidsdokument fundert på et enstemmig kommunestyrevedtak. Kommuneplan Økonomiplan Budsjett 2016 Budsjett 2015 Budsjett 2014 Strategiplan kultur Årlige virksomhetsplaner kultur Drift Kultursjef Kino/Samfunnshus Bibliotek Fritidsavdeling Kulturskole Resultater, erfaringer, utvikling, nye behov, rasjonaliseringer, endringer i ytre rammevilkår mm Figur som illustrerer sammenhengen mellom planer, budsjett og drift. 8 Side97

98 Strategisk kulturplan Kultur i Rana kommune Kommunale avdelinger Rana kommunes kulturavdeling omfatter: Kultursjefen Kinoen og Mo samfunnshus Rana bibliotek Kulturskolen Fritidsavdelingen som inneholder fritidsklubber med utekontaktarbeid, Ungdommens hus, Rockens Hus og Kultur for funksjonshemmede. Kulturkontoret, med ansvar for allmenn saksbehandling, kultur- og kontaktarbeid, er lagt ned av budsjettmessige grunner siden forrige plan. Kino/Mo samfunnshus Kinodriften er samorganisert med driften av Mo samfunnshus og har tilholdssted i sentrum av Mo i Rana. Kinoen har to saler, minisalen med 63 ordinære seter og 3 plasser til funksjonshemmede og storsalen med 382 ordinære seter og 4 plasser til funksjonshemmede. Den store kinosalen blir i tillegg til kinovisning leid ut til kulturarrangement. Det er primært det lokale frivillige kulturlivet som får tilgang til å leie salen. Mo samfunnshus har en stor sal med plass til 180 gjester og en liten sal med plass til 80 gjester og et felles storkjøkken til begge salene. Mo samfunnshus Begge samfunnssalene er viktige arenaer for kulturtilbudet i sentrum av Mo i Rana og er mye brukt av foreninger og til arrangementer. Det er viktig å ha en flerbruksarena som dette i sentrum som kan brukes til øving, dans, fest, konserter og andre arrangement og at utleieprisene er lave for foreninger som ønsker å bruke lokalene. En endring i organiseringen av kinoen vil berøre frivillige organisasjoner sin tilgang på lokaler, fordi driften av kinoen henger sammen med driften av Mo samfunnshus, og med utleie av kinosalen til kulturarrangement. Kinoen Siden forrige kulturplan ble skrevet i 2007 har kinoen fått betydelige oppgraderinger som nye stoler i begge salene og en omfattende teknisk endring med digitalt fremvisningsutstyr. Dette har fått betydning for kinoens organisering som stadig er i utvikling. Kommunestyret vedtok i budsjettet for 2014 at kinoen skal evaluere driften med spesiell fokus på ressursbruk og organisering. Derfor blir det i denne planperioden naturlig å ta stilling til hvordan kinoen skal drives og organiseres i fremtiden. Det er store svingninger i kinomarkedet fra år til år og derfor er kinodriften avhengig av å kunne planlegge investeringer på lang sikt og ha mulighet til å ta raske avgjørelser med tanke på uforutsette kostnader. I tillegg har Norges eneste spesialiserte kinokioskselskap, Location, signalisert at de ønsker å trekke seg ut av kioskdriften. Kinoen må nå vurdere om den skal gå inn i en ny rolle som driver av 9 Side98

99 Strategisk kulturplan kinokiosken, eller søke andre samarbeidspartnere. Dette er både et økonomisk spørsmål, og et spørsmål om hvordan en ønsker at kiosktilbudet ved kinoen skal fungere. Endringer av kinoens lokaliteter og organisering har flere ganger blitt drøftet i Rana kommune. Det har flere ganger blitt gjort utredninger om kinodriften, og i noen av disse er kinodriften vurdert i sammenheng med kulturhusdrift. Utredningene viser at det vil være gunstig å drive kino og kulturhus i felles organisasjon. Slik vil man kunne ha rasjonell samdrift av administrasjon, bemanning og andre tjenester, som billettsalg, kioskdrift m.m. I 2012 bestilte rådmannen en rapport fra Rana Utviklingsselskap om mulighetene for privatisering av kinodriften i Rana. Konklusjonen i rapporten var at det er interesse fra private aktører for å drive kino og interesse for å bygge kino, men de potensielle kinodriverne ønsker ikke selv å bygge. Det kom også klart fram i RU-rapporten at forutsetningene for at private skal drive kinoen er at kommunen bidrar med faste tilskudd og/eller gode leieavtaler (RU, 2012). På bakgrunn av dette er det ikke sannsynliggjort at private eiere av kinodriften vil bety billigere eller bedre kinodrift. KOSTRA-tallene har i en årrekke vist at selve kinodriften i kommunen har gått med reelt overskudd. En av utfordringene for kinoen er for lav salskapasitet. To kinosaler er for lite, spesielt etter at digitaliseringen har gjort det enklere å vise filmer over lengre perioder og med en mer spredt visningsstruktur. I tillegg blir Kinoteatret benyttet til mange andre typer arrangement. For å kunne imøtekomme behovet og ytterligere styrke kinoens lønnsomhet må kommunen i denne planperioden se på mulighetene til utbygging av flere kinosaler og få til sammen tre eller fire kinosaler. Etablering av kulturhus er i tillegg viktig for kinodriften, slik at denne kan drive kontinuerlig og uten utleiebelastning. Etablering av kinoen som en selvstendig økonomisk enhet, f.eks. i form av et KS, kan være et hensiktsmessig trekk. Et spennende forbilde her kan være Lyngdal kommune, der hele den tradisjonelle kultursektoren er organisert som et felles KF med kino og kulturhus som «nav». Bibliotek Rana bibliotek flyttet i november 2013 inn i nye lokaler i Campus Helgeland, samlokalisert med fylkesbiblioteket og Universitetsbiblioteket i Nordland avdeling Helgeland. Rana bibliotek er vertsbibliotek for Nordland fylkesbibliotek og har felles boksamling med dem. Nordland fylkesbiblioteket har ansvar for fjernlån til alle bibliotek i Nordland og har samlingen i Rana som basis for dette, og går derfor inn med midler til bokkjøp. Nordland fylkesbiblioteks oppgaver er plan-, utviklings- og prosjektarbeid på fylkesnivå. Fylkesbibliotekets ansatte inngår ikke i driften av Rana bibliotek, men er med på enkelte arrangementer som Havmannprisen og Bokdagen. Sosial møteplass og arena for kultur, litteratur, kunnskap og debatt Lov om folkebibliotek (Folkebibliotekloven) ble våren 2013 revidert, og loven med endringer trådte i kraft fra 1. januar Folkebibliotekloven sier i sin 1. Målsetting: 10 Side99

100 Strategisk kulturplan Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Lovens endringer innebærer et skarpere fokus på bibliotekenes rolle som samfunnsaktør og aktiv arena og møteplass. Det legges føringer i retning av å være en tydeligere arena for offentlig debatt og ivareta litteraturhusfunksjonen lokalt på det enkelte sted. Samtidig skal bibliotekenes tradisjonelle rolle og funksjon ivaretas og videreføres. Lovens nye føringer må prege den videre utvikling av biblioteket i Rana. Biblioteket skal være en arena som kan brukes av lag og foreninger, profesjonelle kulturaktører, politisk diskusjon, utstillinger, foredrag og annen kunnskapsformidling. Kommunens administrasjon bruker selv biblioteket til offentlig ettersyn av kommunale planer og høringsutkast, og har derfor også før revideringen av loven brukt biblioteket til å fremme informasjon om politiske prosesser til innbyggeren i Rana. Biblioteksjefens rolle i forvaltningen av bibliotekets nye rolle som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt må ha stor grad av frihet, innenfor rammen av et oppdrag om åpenhet og ansvarlighet. Biblioteket har lenge tilbudt voksne og barn forskjellige arrangement i biblioteket, som Havmannprisen, Bokdagen, eventyrstund, leksehjelp for flerspråklige innbyggere, Eldres dag og Slektsforskerdagen etc. Biblioteket skal også fremme lokal historie og litteratur gjennom å til enhver tid ha en bred, aktuell og oppdatert lokalsamling. Bokbussen Rana kommune har siden 1981 eid og drevet egen bokbuss, som er organisert som en del av bibliotekdrifta i Rana kommune. Bokbussen besøker skoler og barnehager, institusjoner og andre som ikke like lett kan komme seg til biblioteket. Som en særdeles kostnadseffektiv og faglig god ordning fungerer i praksis bokbussen som det eneste reelle skolebibliotektilbudet på mange av skolene i kommunen. Rana kommune selger i tillegg bokbusstjenester til Hemnes, Rødøy og Lurøy kommuner. Det blir også arrangert eventyrstund, bokprat og andre små arrangementer for barn og unge som besøker bussen. Bokbussen fungerer derfor også som en sosial og kulturell møteplass. Bibliotekets tidligere filialer er nedlagt, og kommunen har valgt å satse på bokbussdekning av ytterdistriktene i stedet for å opprettholde disse. Digitale tjenester Bibliotekreform 2014 setter fokus på digitale tjenester og kompetanseheving i bibliotekene. Dette må være et fokusområde for Rana bibliotek. Gjennom digitale tjenester som e-bøker og 11 Side100

101 Strategisk kulturplan nye bibliotektjenester på nett, som skal utvikles på nasjonalt nivå, vil tilgjengeligheten på skjønn- og faglitteratur bli større og bedre. Dette krever at de ansatte i biblioteket må øke sin kompetanse på dette området for å kunne bistå med opplæring og informasjon om systemene til brukerne. Biblioteket skal også investere i selvbetjente utlåns- og innleveringsstasjoner som et supplement til betjeningen. Sømløs og samlet bibliotektjeneste med universitetsbiblioteket Universitetsbiblioteket i Nordland avd. Helgeland er nå samlokalisert med folkebiblioteket i Campus Helgeland. Målet er å tilby en sømløs bibliotektjeneste for alle typer brukere samtidig som de to institusjonenes egenart og funksjoner ivaretas. Dette betyr at hele biblioteket vil bli en arbeidsplass og arena for kunnskapsøking for studentene. Biblioteket må tilrettelegge gruppearbeidsplasser, lesesalsplasser, og være en aktuell og attraktiv møteplass. Arrangement som er spesielt rettet mot studenter vil etablere biblioteket som en naturlig samlingsplass for denne gruppen bibliotekbrukere. Kulturskolen Rana kulturskole tilbyr undervisning til barn og unge i Rana innen musikk, billedkunst/visuelle fag og teater. Elevene på kulturskolen bidrar hvert år med mange konserter, forestillinger og utstillinger. Rana kulturskole har som mål å ta vare på alle elever, uavhengig av talent, fordi alle skal kunne ha glede av dette tilbudet. Samtidig har kulturskolen et ansvar for å ta vare på og tilby videreutvikling av elever som har særlige evner innen musikk og andre kunstfag. Kulturskolen leverer dirigent- og instruktørtjenester til ulike lag- og foreninger i det frivillige kulturlivet. KammeRana er Rana kulturskoles egen profesjonelle distriktsmusikergruppe bestående av seks musikere som har delvis pedagogisk og delvis utøvende stilling. Rana kulturskole har siden forrige planperiode bygget om og oppgradert lokalene i «Vikengården», samt de tidligere lokalene til Nordland Teater under kinosalen. Skolen har i underkant av 400 elevplasser, og ventelistene er fortsatt lange. Kammersalen er kulturskolens egen lille storstue. Salen brukes flittig som konsert- og øvingslokale og yrer av aktivitet. Den er også gjenstand for utleie til andre aktører. Kulturskolevirksomheten er en lovpålagt virksomhet for alle kommuner. I opplæringsloven 13-6 Kulturskoletilbud står det: «Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.» I tillegg er kommunen forpliktet til å følge kulturloven hvor det står i 1 og 2 at styresmaktene har ansvar for å fremme og legge til rette for å utvikle kulturfaglig kunnskap og kompetanse (LOV, 2007). KammeRana Rana kommune er en av flere vertskommuner i Nordland for distriktsmusikerordningen. KammeRana er Rana kulturskoles egen distriktsmusikergruppe, og de leverer musikkopplevelser av høy kvalitet til folk i alle aldre, både lokalt og regionalt. Konsertproduksjonene spenner fra forestillinger for barn til kveldskonserter for et voksent publikum, institusjonskonserter for eldre og samarbeidsprosjekter med lag/foreninger eller andre profesjonelle aktører. KammeRana ønsker også å sørge for regional aktivitet slik at 12 Side101

102 Strategisk kulturplan ordningen kommer flere til gode enn bare innbyggerne i vertskommunene. Distriktsmusikerne er en uvurderlig støttespiller for musikk- og kulturlivet i regionen ved å sørge for profesjonell tilleggskompetanse. KammeRana har et nært samarbeid med DKS - den kulturelle skolesekken og DKSS den kulturelle spaserstokken. Distriktsmusikerne i KammeRana har delvis pedagogisk og delvis utøvende stilling. Den utøvende delen varierer fra 30 % til 50 %. Distriktsmusikerordningen er et spleiselag med Nordland fylkeskommune, og bidrar til at kulturskolen kan ha et mangfoldig kulturskoletilbud av høy kvalitet innen musikk. Fritidsavdelingen Fritidsavdelingens virksomhet retter seg inn mot barn, ungdom og funksjonshemmedes fritid, og driver kulturaktivitet og fritidsvirksomhet med et forebyggende (og byggende!) perspektiv. Fritidsavdelingens virksomhetsområde er fritidsklubber, Ungdommens hus, kulturtiltak funksjonshemmede og oppsøkende feltarbeid blant barn og unge. Engerutvalget (Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4), mener at folkebibliotek, kulturskole og fritidsklubber utgjør den kulturelle grunnmuren i Norge. Utvalget definerer tre aktivitetsområder inn under begrepet fritidsklubb: Tradisjonelle fritidsklubber, kulturhus for ungdom og ungdomskaféer. Dette er lavterskeltilbud som også passer for dem som faller utenfor organiserte fritidsaktiviteter, og er videre et supplement til organiserte aktiviteter. Her kan barn og ungdom med ulik sosial og kulturell bakgrunn møtes på tvers av interesser. I et forebyggingsperspektiv balanserer fritidsavdelingen mellom det kulturpolitiske og sosialpolitiske. Det finnes ulike måter å dele inn forebyggingsbegrepet på og i dag benyttes ofte begrepene: universell, selektiv og indikativ forebygging. Det er universell forebygging som er fritidsavdelingens viktigste plattform. Universell forebygging omfatter alt som gjøres for å skape gode og trygge oppvekstforhold. Grunnlaget for et godt forebyggende arbeid legges gjennom en helhetlig satsing på et oppvekstmiljø som inkluderer alle, og hvor alle blir sett og får benyttet sine ressurser. Gode fellesarenaer er en forutsetning for å sikre barn og unge gode utviklingsmuligheter, uavhengig av familiebakgrunn. Fritidsavdelingen er tilgjengelig for barn og unge i deres fritid, og har brukermedvirkning som viktig prinsipp i virksomheten. Avdelingen har åpningstider for deler av virksomheten fram til kl på hverdager og til kl på fredager. Fritidsklubber og oppsøkende virksomhet Rana kommune har tre fritidsklubber lagt til nærmiljøene Gruben, Båsmo og Storforshei. Disse er åpne for aldersgruppa junior, og ungdom, og er et lavterskel fritids- og aktivitetstilbud. At disse er plassert i de unges nærmiljø er en viktig forebyggingsstrategi, og når stort sett de unge til og med ungdomsskolenivå. Det skjer imidlertid en endring når de unge begynner på videregående skole. Ungdom får nye venner, ofte på tvers av nærmiljøene, og behovet for andre møteplasser kommer klart til syne. For denne målgruppen har Ungdommens hus vært en viktigere arena, på samme måte som det har vært for de mange hybelelever som Rana er vertskapskommune for. 13 Side102

103 Strategisk kulturplan Tidligere kommunale fritidsklubber på Mo, Selfors, i Utskarpen og Åga er lagt ned av budsjettmessige årsaker. Et godt forebyggende ungdomsarbeid er god samfunnsøkonomi. Det gir bedre levekår for den enkelte og sparer kommunene for dyre "reparerende" tiltak i etterkant. Det tar tid å få tillit i risikoutsatte ungdomsgrupper. Arbeid med denne målgruppen krever derfor kontinuitet og stor vekt på tillitsskapende arbeid. Det oppsøkende arbeidet baserer seg på frivillighet. Kontakt oppstår når de unge har tillit til feltarbeiderne og selv ønsker hjelp. Mange har tidligere ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet, eller er skeptisk til kontakt med det offentlige hjelpesystemet. Feltarbeiderne jobber derfor tverrfaglig med både skoler, barnevern, politi, SLT-koordinator, og konfliktrådet. Fra og med januar 2012 er fritidsklubbene og den oppsøkende virksomheten (til daglig kalt «Utekontakten») organisert i ett team, der de samme ansatte både arbeider som klubbledere og med oppsøkende feltarbeid. Gjennom den store kontaktflaten med mange ungdommer får en god oversikt over både ungdomsmiljøer og enkeltindivider som befinner seg i risikosonen. Resultatene viser at dette har vært en vellykket og riktig sammenslåing av tidligere separate underavdelinger. Aktivitetssenter Ranenget motorsenter er et aktivitetssenter for motorinteressert ungdom med fokus på trial. Her arbeides det med å få etablert et motortilbud til funksjonshemmede med fokus på ATV. Rockens hus er øvingslokaler til lokale band som der kan leie øvingslokaler til rimelig pris. Dette er en viktig arena for utvikling av rytmisk uttrykksform i Rana. Her er rockeverksteder som er fullt utstyrt for band i etableringsfasen, og et eget lydstudio. Mesteparten av drift og vedlikehold utføres av brukerne på dugnad. Ungdommens hus Ungdommens hus er et kultur- og aktivitetssenter for eldre ungdom med målgruppe år, der egenaktivitet og kulturproduksjon kjennetegner aktiviteten. Det er gjort politisk vedtak om at dette tilbudet skal utredes med sikte på nedleggelse, og at fritidstilbudet til ungdom i framtiden skal utvikles i tilknytning til den enkeltes nærmiljø. Utredningen blir lagt inn som delprosjekt i kulturs avdeling av kommunens omstillingsprosjekt. Viktige aspekter å belyse blir byutvikling, eldre ungdoms kultur- og fritidsbehov, lokaliteter mm. Kulturtiltak funksjonshemmede Dette er et tilbud til funksjonshemmede i alle aldre der disse tilbys fritidsaktiviteter hele året. Dette gjøres i nært samarbeid både med andre avdelinger i Rana kommune, fylkeskommunen, foreldre, lag og foreninger, noe som gir et mangfoldig og innholdsrikt tilbud. Av store arrangementer som avdelingen har ansvar for er Vinteraktivitetsuken Nordland (VAKU) og Sommeraktivitetsuken Nordland (SAKU). Dette er aktivitetsuker som gjennom mange år har blitt faste arrangement med deltakere fra mange kommuner. Det er bare en ansatt som til 14 Side103

104 Strategisk kulturplan daglig arbeider med disse tiltakene, men muligheten til å trekke på fellesressurser i fritidsavdelingen gjør at gjennomføringsevnen er stor. Fritidsavdelingens felles visjon Rana kommune skal fremstå som en god kommune å vokse opp i, der alle barn og unge har hatt mulighet til å utvikle sine kreative evner og talent. Profesjonelle aktører Det profesjonelle kulturlivet er en viktig del av forutsetningene for å kunne oppfylle visjonen om kultur for alle innbyggerne i Rana. De kommunalt drevne kulturvirksomhetene er bare en del av tilbudene lokalsamfunnet har å tilby. Av profesjonelle kulturaktører kan man skille mellom individuelle kunstnere og utøvere og større kulturinstitusjoner. Bredden går fra kontinuerlige tilbud om kulturopplæring, kulturformidling og kulturopplevelse, til større tidsavgrensede arrangement. Statlige og fylkeskommunale virksomheter Nasjonalbiblioteket og Nordland fylkesbibliotek har begge avdelinger i Rana og tilfører kommunen mange arbeidsplasser og et større fagmiljø på disse områdene. Ved Polarsirkelen videregående skole er det opplæring i kulturfagene media, design, kunst og teater og det tilbys utdanning innen kulturfag ved Campus Helgeland. Private aktører Tip Toe ballettstudio er en godt etablert og en populær danseskole med årlige oppvisninger. Det har i nyere tid dukket opp flere danseskoler, som Streetjazz, som tilbyr hiphop, Cheerleading og mye mer. Prima musikkskole er en nyetablert musikkskole i sentrum av Mo i Rana, som også arrangerer konserter og seminarer. Slike skoler gir Rana flere muligheter til opplæring innen musikk og dans, og er med på å styrke kulturlivet. Det er flere kunstnere, dansere og musikere som holder til i Rana som tilfører kommunen bredde i kulturuttrykkene. Rana har mye kompetanse innen kulturbasert næring og det er mediebedrifter, designfirmaer, fotostudioer og lydstudioer i kommunen. Lokalavisa Rana Blad er den sterkeste formidleren av lokale nyheter, men det er andre aktører på dette området også, som lokalradioen Radio Rana. Festivaler Det er mange festivaler i kommunen og de er med på å sette Rana på kartet. Noen av festivalene har greid å utvikle seg til å bli faste kulturarrangement som mange engasjerer seg i og som mange gleder seg til å delta på. Dette er happenings som skaper liv og rører i bybildet. I 2014 har Smeltedigelen 10 års jubileum og har blitt en musikkfestival i sentrum av byen med kvalitetsfylte musikkinnslag fra lokale og internasjonale artister. Verket en er av de nye musikkfestivalene og spiller på Ranas industrihistorie med festivalområde rett under industriparken. I tillegg har Rana musikkfestivalene Smelteverket, Sjonafestivalen, Svartisfestivalen og Lavorock. I 2014 får Rana for første gang vinterfestivalen Rød Snø som arrangeres midt i sentrum. Det er ikke bare musikkfestivaler som arrangeres. Byen har blant annet en av landets største teaterfestivaler, Vinterlysfestivalen, som har blitt avholdt hvert år 15 Side104

105 Strategisk kulturplan siden Havmanndagene var tidligere en kommunalt drevet kulturfestival, men har i takt med budsjettkuttene på kultursektoren blitt minimert til en dag med kunstutstilling i regi av Kunstforeningen og bokprisutdeling på biblioteket. Bakeribyggfestivalen er et samarbeidsprosjekt mellom Bakeribyggets medlemmer og arrangørforeningen 4/4 Forum For Takt og Tone. Bakeribyggets medlemmer gjør en stor innsats under planleggingen og gjennomføringen av både Bakeribyggfestivalen og Smeltedigelen Musikkfestival AS. Nordland Teater Nordland Teater er regionteater i Nordland, og har tilholdssted i Mo i Rana. Teatret ble opprettet i 1979 og er et aksjeselskap. Nordland fylkeskommune eier 60 % av aksjene, Rana kommune eier 40 %. Det offentlige driftstilskuddet fordeles i henhold til avtale med 70 % fra staten, 18 % fra fylkeskommunen og 12 % fra Rana kommune. Avtalen er en standardavtale for regionale kulturinstitusjoner med statstilskudd. Tilskuddets størrelse fastsettes i praksis av staten, som største bidragsyter. Kommunens tilskudd er i 2014 fastsatt til kroner, og utgjør 12,2 % av det samlede kulturbudsjettet i Rana. I 2005 satte teatret, med betydelig støtte fra Rana kommune, opp sitt eget bygg med tre scener: Hovedscenen med 234 plasser, BlackBox med 120 plasser og Teaterkaféen med 100 plasser. I tillegg inneholder bygget skuespillergarderober, gjestegarderober, sminkerom, kontorer og møterom for administrasjonen og teknisk stab, lys- og lydverksted, systue, rekvisittrom og nærlager. Teatret har stor betydning for Ranas kulturliv, og er et levende eksempel på hva Rana har å by på av gode kulturtilbud. Teatret er blitt mer synlig med eget bygg, og bygget har gitt institusjonen langt bedre muligheter å produsere mange og gode forestillinger enn det hadde tidligere. Teatret har i tillegg eksternt lager, og verksted for snekring, sveising og lakkering. Nordland Teater har en velordnet økonomi, og styrer sin virksomhet innenfor de tilgjengelige økonomiske ressurser. Forestillinger, arrangement og samarbeidspartnere Nordland Teater er et regionteater og har forestillinger i hele Nordland fylke. Det er en prioritet for teateret å dra ut på turne og nå så mange av kommunene i fylket som mulig, og over år nå alle. Teateret har mange samarbeidsparter, og leier ut lokalene til eksterne kulturarrangement. Et av satsningsområdene til Nordland Teater er barn og unge. Det har en egen teatergruppe for ungdom, og egen teaterinstruktør som hjelper amatørskuespillere med instruksjon. Teaterinstruktøren har siden 1993 ledet kunstnerisk virksomhet med totalt 6700 mennesker, noe som har resultert i forestillinger som publikummere har sett. Teateret har et godt samarbeid med sørsamisk teater, Åarjelhsaemien Teatere, som leier kontorlokaler i teaterbygget. Vinterlysfestivalen Vinterlysfestivalen er en teaterfestival som varer en hel uke. Publikumsbesøket er på om lag 8000, og det vises teater, dans, kunst og teaterkonserter med både lokale, nasjonale og internasjonale aktører. Festivalen foregår i alle scenene i teaterbygget, men også andre arenaer 16 Side105

106 Strategisk kulturplan i byen blir tatt i bruk, som samfunnshus, bibliotek, kulturskolen, museum, utesteder og kirker. Dette er en av Norges største teaterfestivaler, og viser hvert år om lag 100 forestillinger. Festivalen ønsker å utvikle seg til et naturlig nasjonalt samlingspunkt for scenekunst. Teaterets visjon er: Nordland Teater skal skape magiske øyeblikk du tar med deg resten av livet. Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk teater Åarjelhsaemien Teatere (ÅST) ble stiftet i 1985 av eldre samer fra Norge og Sverige som en amatørteatergruppe. Siden da har virksomheten utviklet seg, og fra 2012 er teateret organisert som et aksjeselskap, hvor Rana kommune er en av tre eiere. Teateret er et prosjektbasert profesjonelt teater som har sitt virke over hele det sørsamiske området, fra Nordland og ned til Femund i Hedmark Fylke. Dette området går på tvers av landegrensene og dekker store områder i både Norge og Sverige. Teateret har ett sete i Mo i Rana og ett i Tärnaby. ÅST arbeider bevisst for å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst hvor sørsamisk språk og kultur står sentralt i formidlingen. Barn og unge er viktige målgrupper i arbeidet. Teatret er samlokalisert med Nordland Teater, noe som er med på å styrke det faglige miljøet og bidrar til at Rana kommune har en særstilt sterk posisjon innen scenekunst i fylket. Det historiske samarbeidet i det sørsamiske området, både på svensk og norsk side, baseres på et unikt nettverk som ofte går ut over fylkes-, kommune- og landegrensene. Dette samarbeidet finner sted på mange forskjellige arenaer og på mange nivåer. Nettverket omfatter profesjonelle kunstnere, amatører, andre teater, festivaler, foreninger, norske og samiske skoler. Rana Museum Rana museum er i dag organisert som en avdeling i stiftelsen Helgeland museum, som har ansvaret for hele driften og forvaltningen knyttet til Rana museums samlinger. Dette innebærer også arbeidsgiveransvaret. Rana kommune bidrar til driften av Helgeland museum med et årlig rammetilskudd på 25 % av museets budsjett. Staten bidrar med 50 % av budsjettet og Nordland fylkeskommune med 25 %. Rana museum leier i dag lokaler i A/S Museumsgården, som er et aksjeselskap hvor Rana kommune eier 11 aksjer og Rana historielag eier 1 aksje. Rana museum utgjør i dag Museumsgården med samlinger og magasiner i kjelleren, to friluftsmuseer på Stenneset og Bredek og to eksterne lager for samlinger og magasiner. I følge Museumsplan for Helgeland har museet ansvaret for å samle inn, dokumentere, forske og formidle Helgelands naturhistorie og industrihistorie. Det har blitt utarbeidet en lokal museumsplan: Kommunal strategiplan for museumsvirksomheten i Rana , som ligger til grunn for de strategiske målene i denne kulturplanen. Museumsplanen tar for seg tilstanden til Rana museum i dag og ser på to muligheter for forbedring av dagens museumssituasjon: 1) Renovering og fortsatt lokalisering i Museumsgården, Fr. Nansensgt ) Lokalisering i nybygg, Hotellkvartalet (kvartalet langs jernbanen, sør for Kirkegata). 17 Side106

107 Strategisk kulturplan Rana kommunene vil satse på alternativ 1, renovering og fortsatt lokalisering i Museumsgården. Museumsplanen er å få tak i ved henvendelse til Rana kommune eller ved å gå inn på nettsiden: Her presenteres en kort gjennomgang av planens innhold og de strategiske målene. Museumsgården Museumsgården stod ferdig bygd i 1962 og var lenge det eneste museumsbygget i Helgeland som var bygd til formålet. Andre byggetrinn ble ferdig i 1977, og siste byggetrinn var ferdig i Bygget blir brukt til utstillinger, formidling, magasiner, verksteder og kontorer. En del av utstillingsarealet stilles til disposisjon for Rana kunstforening og til konserter, foredrag og sceniske fremføringer. Lokalene i Museumsgården er i dårlig stand. Bygget ivaretar verken energitekniske standarder eller krav til universell utforming. Bygningen mangler heis, og dette er et stort problem for innbyggere som ikke kan gå i trapper. Bygningen mangler klimastyring som gjør det vanskelig å styre temperatur og fuktighet i magasinene, noe som trengs for å kunne bevare samlingene på forsvarlig måte. Tilgjengeligheten for å kunne forske på samlingene er dårlig tilrettelagt, og det er ikke arbeidsplasser direkte knyttet til magasinene. Det er sterkt behov for oppgradering av magasin og lagringsforhold. Stenneset friluftsmuseum og Bredek fjellgård Stenneset er et klassisk bygdetun, bygd opp rundt en gammel gård som blant annet har vært kapellan- og prestegård i Mo (fra 1784 til 1867). Det er i dag 16 bygninger på Stenneset, som består av den opprinnelige prestegården og et sammensatt gårdstun av eldre gårdsbygninger som er flyttet til stedet. Bredek er en fjellgård fra 1830-tallet som ble gitt til Rana kommune i Det er behov for vedlikeholdsarbeid på flere av bygningen på Stenneset og på Bredek. Samlinger og magasiner Museet har i dag en stor kulturhistorisk-, naturhistorisk- og industrihistorisk samling. I den kulturhistoriske samlingen er det mye knyttet til samisk historie. Den kulturhistoriske samlingen består av gjenstander, fotografier, arkivalia, kart, tegninger, antikvariske bøker, kunst, folkemusikkopptak, lydopptak, brev og utklippssamlinger. Siden 1979 har naturhistorisk avdeling bygd opp store samlinger som består av hovedsakelig zoologiske preparater og oppbevares i et tilfluktsrom i sentrum av Mo i Rana. Museet har siden 1988 bygd opp en industrihistorisk samling fra bedriftene AS Norsk Jernverk og AS Norsk Koksverk. I tillegg har museet fått hånd om Rana Blads fotoarkiv fra perioden 1945 til Frivillige Kulturlivet i Rana er mangfoldig og befolkningens kulturelle egenaktivitet viser seg i størst grad i de mange og ulike frivillige foreningene og organisasjonene i kommunen. I 2014 er det 205 foreninger registrert i foreningsregisteret til Rana kommune, og av disse er det 157 som 18 Side107

108 Strategisk kulturplan går under andre kategorier enn idrett og friluftsliv. Vi har humanitære organisasjoner som jobber for å bedre forholdene for utsatte samfunnsgrupper og for å bidra med hjelpearbeid på generell basis. Mange foreninger ivaretar nisjeinteresser som hagestell, maling, hundeklubber og mye mer. Flere foreninger er rettet inn mot barn og unge, men det er synkende deltagelse i flere av disse foreninger. Det er viktig å jobbe for at det legges til rette for at aktiviteten blant barn og unge øker. Rana har mange kor, korps og andre musikkforeninger som arrangerer både store og mindre konserter, og som samarbeider med kommunens kulturavdeling og profesjonelle musikere. Gjennom kommunens møter med foreningene har det dukket opp noen felles behov i forbindelse med hva som trengs av tilrettelegging for denne typen kulturell fritidsaktivitet. Det største behovet er møtelokaler, øvingsrom, oppbevaringslokaler og en scene hvor disse foreningene kan ha utøvende aktivitet. Det kommer utvetydig fram at det er behov for et kulturhus i sentrum av Mo i Rana, som er universelt utformet og har stor kapasitet for publikum og sceneaktivitet. Det er viktig at det er tilgang på møtelokaler, øvingslokaler og oppbevaringsmuligheter i et kulturhus. Det er også viktig at lokalmiljøene har øvingslokaler og framføringsarenaer, derfor må det være ordninger som sikrer foreninger gode avtaler for bruk i kommunale bygg, som samfunnshus, skoler og gymsaler. Det er også viktig at kommunen tar hensyn til all bruk av slike bygg, og at byggene tilrettelegges for det lokale frivillige kulturlivets behov. Ved bygging av nye skoler og gymsaler, og ved renovering av slike bygg, må det tilrettelegges slik at akustikken og rommene er egnet for buk av både idrett, musikk- og det øvrige frivillige kulturlivet. Foreningenes arbeid er viktig for den kulturelle veksten i kommunen, og for at nye generasjoner skal videreføre interessen og engasjementet for kultur. Gjennom foreninger vil nye kunstnere og musikere blomstre og tilføre byen og kommunen fremtidens profesjonelle kulturutøvere, fordi det er gjennom deltakelse i det frivillige kulturlivet interessen og opplevelsen av kultur for de fleste starter. Egenverdien av deltagelse i kulturaktiviteter er en viktig begrunnelse i seg selv for å styrke det frivillige kulturlivet, og denne aktiviteten foregår kontinuerlig, fra uke til uke, og bygger opp Rana som en aktiv kulturby. Samisk kultur Rana kommune har en lang samisk historie, som fremdeles ikke er veldig kjent for mange ranværinger. Mange mener også at landskapsnavnet Rana har sammenheng med den samiske vårgudinnen Rana Niejta. Hun har forøvrig fått sin egen skulptur i Jernbaneparken. Rana ligger i det sør-samiske området som går over områder både i Norge og Sverige. Sørsamisk område går i Norge fra omtrent Rana til Elgå øst for Femunden i Hedemark og i Sverige regnes områdene Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna å være sørsamiske. Rana kommune lagde i 2013 en brosjyre med utdrag fra samisk historie i Ranaområdet, hvor bidragsytere var Håkon Hermanstrand i INTERREG prosjektet 19 Side108

109 Strategisk kulturplan «Sørsamer landskap og historie», Rana museum, Roy Kappfjell og Arna Haga. I denne brosjyren fortelles det at samene har vært bosatt i Ranaområdet helt fra norrøn tid. På tallet lå de samiske bosetningene ved fjordene, langs vassdraga, ved vannene og i fjellet. Samene drev med lønnsarbeid, småbruk, fiske, jakt, håndverk og reindrift. Fra 1900-tallet er det reindriften som tydeligst representerer den samiske befolkningen i Rana, slik det også er i dag. I denne planen vil det settes søkelys på hvordan samisk kultur kan bli mer synlig i Rana, og hvordan dette kan gjøres gjennom kulturtiltak og arrangementer som er med på å sette fokus på språket og kulturen. Rana har en egen sameforening som jobber for å fremme samisk kultur og samiske interesser i kommunen. Språk, en kulturindikator I Norge er det flere samiske språk, og alle er kategorisert av UNESCO som truede språk. Sørsamisk er et av de tre samiske hovedspråkene i Norge, lulesamisk og nordsamisk er de to andre. Sørsamisk er i likhet med lulesamisk et alvorlig truet språk. Språket er en sterk kulturbærer, og det ble i 2008 laget en handlingsplan for samiske språk av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Denne planen påpeker at alle de tre samiske språkene i Norge skal utvikles og være levende språk også i fremtiden. Språkopplæring i samiske språk i Rana foregår i skole når det blir etterspurt av foreldre. Kultur I tillegg til reindriften, er Ranas to største bidragsytere for å synligjøre samisk kultur og språk, kirken og sydsamisk teater - Åarjelhsaemien Teatere. I Den norske kirke er det etablert en egen samisk menighet i sørsamisk område, som har fokus på både sørsamisk språk og kultur. I 2013 ble det i Rana arrangert samiske kirkedager for første gang i Norge. Under de samiske kirkedagene var det kulturelle innslag, sang og musikk, og det deltok rundt 500 personer fra Norge, Sverige, Finland og Russland. Dette ble en stor markering for et samlet samisk folk. Flere lokale menigheter i Rana bruker innslag av samisk språk i gudstjenestene. Nord-Rana menighet har et aktivt samarbeid med den sørsamiske menigheten. Åarjelhsamien Teatere (ÅST) har tilholdssted i Rana, og leier kontorlokaler i teaterbygget til Nordland Teater. ÅST har som formål å fremme og utvikle sørsamisk scenekunst. Rana museum har en stor samisk samling. I sammenheng med den anbefalte oppussingen av museumsgården, vil Rana kommune oppfordre til et eget fokus på å få frem de samiske gjenstandene og Ranas samiske historie. Rana bibliotek tilbyr en rekke bøker på samisk og om samisk kultur og historie. Rana bibliotek samarbeider med den samiske bokbussen, som kjører blant annet i Rana kommune. Samiske kulturminner Det er på tide å revidere den nåværende verneplanen i Rana, og da må en vurdere om de samiske kulturminnene skal være en del av denne planen. På dette området er det flere som interesserer seg for å kartlegge samiske kulturminner. Prosjektet «Sørsamer landskap og historie», er et INTERREG-prosjekt som dokumenterer det sørsamiske kulturlandskapet og 20 Side109

110 Strategisk kulturplan menneskets tilstedeværelse i landskapet. Dette prosjektet er et samarbeid mellom Gaaltije i Östersund, Västerbottens museum, Saemien Sijte på Snåsa og Sijte Jarnge i Hattfjelldal. Vennskapskommuner Rana kommune har siden slutten av 1940-tallet opprettet vennskapsavtaler med kommuner i flere land. I 1947 ble det gjennom Foreningen Norden etablert vennskapsavtaler med Skellefteå i Sverige, Raahe i Finland og Løgstør i Danmark. Disse avtalene har blitt videreført i 1990, 1996 og Løgstør ble gjennom en omfattende kommunereform en del av kommunen Vesthimmerland, og i 2010 vedtok kommunestyre å inngå vennskapsavtale med Vesthimmerland for å etterfølge avtalen med tidligere Løgstør. Andre kommuner og byer Rana kommune har inngått avtaler med er Fairbanks i Alaska, USA i 1965, Sisak i det daværende Jugoslavia og nåværende Kroatia i 1969 og Petrozavodsk i Karelen, Russland i Det har også vært forbindelse mellom Rana og Libreville i Gabon i Afrika, men denne kontakten har ikke vært systematisert og er ikke fulgt opp i nyere tid. Avtalen med Petrozavodsk ble videreført i 2004 og i 2010 og er den kommunen Rana har sterkest kontakt med nå. Dette skyldes mye engasjementet i det frivillige musikkmiljøet og det samarbeid kulturskolen har med musikere i Petrozavodsk. I kommunestyremøtet 2. februar 2010 ble det vedtatt at kommunen skulle ta kontakt med Sisak og Fairbanks for å undersøke interessen for å eventuelt videreføre disse avtalene. Det ble også vedtatt å vurdere samarbeid med Palestina, Brasil, Spania og Island. Kontakten og utvekslingen mellom Rana og vennskapskommunene har vært av forskjellig art, men har i hovedsak foregått gjennom å delta på konferanser, besøke hverandres kommuner og delta på arrangement. Det har både vært utveksling fra administrasjonen og politikere i kommunen og samarbeid med skoler og med frivillige foreninger i Rana med tilsvarende i vennskapskommunene. Med Petrozavodsk har det vært et omfattende musikksamarbeid både på amatørnivå og på profesjonelt nivå. Kultur i by og mark Kultur handler ikke bare om hva man opplever, men også hvor og hvordan man opplever det. Møteplasser i bybildet, utsmykking av hus, kulturminnevern og tilgang på kulturhus er viktige elementer for at innbyggerne i Rana skal oppleve kultur, nå og i fremtiden. Det offentlige rom en kulturell møteplass I den strategiske næringsplanen for Rana er et levende sentrum et av satsningsområdene. I et kulturperspektiv handler det ikke bare om hva som befinner seg i sentrum av bedrifter og bygg, men også hvordan disse byggene ser ut og hvordan områdene rundt byggene er. Hvis Mo i Rana skal fremstå som attraktiv, må det også satses på hvordan byens utendørsarenaer utvikles og brukes til kulturformål, rekreasjon og turistmål. 21 Side110

111 Strategisk kulturplan Kultur- og naturminnevern Kultur- og naturminnevern er viktig, men til dags dato er det mangel på personressurser og kompetanse i kommunen. Det er derfor ønskelig at dette området styrkes, og at det jobbes for å styrke bemanningen på dette området. Det vil være naturlig å samarbeide med Rana museum for å heve kompetansen på kultur- og naturminnevern. Verneplan for Rana kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg ble vedtatt i kommunestyret i Denne planen er den gjeldende kulturminneplanen, men i Kommunal planstrategi er det vedtatt at kommunedelplan for kulturminner, bygninger og andre anlegg skal revideres i I kommentaren til vedtaket står det at dette innebærer en handlingsplan for registrering og bevaring av kulturminner. Planen skal oppdateres i henhold til nye nasjonale mål og inkludere samiske kulturminner. Formålet med verneplanen er: «å bevare Ranas historie og viktigste utviklingstrekk synlig for kommende generasjoner ved å vise hvilke uttrykk denne utviklingen har fått i bygninger, anlegg og konstruksjoner» (2002: 7). I tillegg til denne planen ble det i 2000 skrevet: Miljøplan for Rana, lokal agenda 21, kommunedelplan , som beskriver kommunens plan for kulturminner og kulturmiljøer. I denne planen er visjonen for disse temaene: «De fysiske spor etter fortidas mennesker i Rana skal være en levende og synlig del av befolkningens hverdag, livsutfoldelse og selvforståelse» (2000: 8). Planen tar for seg samiske kulturminner, kulturvern av bygninger og kulturvern innenfor industri og bergverk. I revideringen av verneplanen må det, i tillegg til å inneholde samiske kulturminner, også ses på muligheten for å ta med kulturminner knyttet til industri og bergverk og kulturminner knyttet til veier og bruer. Kulturarenaer i Rana Gjennom de åpne møtene for lag- og foreninger, som ble avholdt i forbindelse med forarbeidet til kulturplanen, kom det igjen tydelig frem at det er et behov for kulturhus. Det har vært mange planer som beskriver hvor og hvordan kulturhuset skal se ut, hvor det skal plasseres og hvordan det skal brukes. Det har enda ikke blitt realisert, men det aktive kulturlivet i byen trenger et hus med scene og storsal hvor det frivillige og det profesjonelle kulturlivet kan avholde arrangementer, teater, konserter, dans og mye mer. Behovet går imidlertid ut over bare en storsal med scene, for de kontinuerlige aktivitetene til foreningene, med øvinger og møtevirksomhet, skaper også behov for lagerplass og øvingsmuligheter. Det er omkring 25 forsamlings- og samfunnshus rundt om i kommunen. Felles for husene er at de skal være arenaer for folks kultur- og fritidsaktiviteter, og at de er sosiale møteplasser knyttet til ulike anledninger. De fleste forsamlingshusene er viktige steder for kulturopplevelser i sine nærmiljøer. Rana har både foreningseide og kommunalt eide hus, og hus med kombinerte eiendomsformer. Kirkene i Rana er alle viktige arenaer for kulturformidling, og brukes av det lokale frivillige kulturlivet og til egne kulturaktiviteter og arrangement. Aktivitetene som krever et forsamlingslokale er mangfoldige og noen ganger er det feiringer av høytider, bryllup eller markeringer av forskjellige slag. Rana er en sammensatt kommune med forskjellige nasjonaliteter og trosretninger. For å kunne tilby lokaler tilrettelagt for seremonier og markeringer som alle kan bruke, er det behov for å skaffe et konfesjonsnøytralt seremonilokale. 22 Side111

112 Strategisk kulturplan Rana som vertskommune for elever i videregående skole og studenter ved Campus Helgeland Rana er vertskapskommune for borteboende elever i videregående skole og tilreisende studenter ved Campus Helgeland. Rollen som vertskommune for elever ved videregående skole har Rana hatt i mange år, og i et mindre omfang for studenter. Med nytt høyskolebygg i Rana har denne rollen blitt større og en viktig rolle for å styrke kommuneplanens målsetning om å tiltrekke seg og beholde unge i etableringsfasen. Kommunen har et ansvar for å ta vare på de unge som kommer for å gå på skole i Rana. Spesielt gjelder dette elever i videregående skole. Hverdagene er delt i tre, skole, hjem og fritid, og hva fritiden er fylt med er viktig for å skape en trygg og meningsfull tilværelse og for å styrke Ranas omdømme som et attraktivt sted å bo, gå på skole og etter hvert også jobbe. Hybelhus Et tiltak for å ta vare på de borteboende elever i videregående skole vil være å etablere hybelhus i Rana. Rana kommune utviklet et hybelhusprosjekt i 2008, hvor målet var å etablere et bemannet hybelhus for førsteårselever med «hybeltrening». Prosjektet inneholdt også et mål om tett samarbeid mellom fritidsavdelingen og Polarsirkelen videregående skole, hvor elevene blant annet skulle bli introdusert til Ungdommens hus som et viktig sosialt møtested. Samarbeidet skulle gi elevene mulighet til å låne vaskemaskin og tilbud om billig middag. Slik utviklingen ble har tilbud om billig middag på Svang kafe og mulighet for å låne vaskemaskin og dusj på Ungdommens hus blitt realisert, men hybelhusordningen har ikke blitt noe av. Samarbeidet mellom Polarsirkelen videregående skole og fritidsavdelingen bør styrkes enda mer. For eksempel kan kommunen samarbeide om å på nytt etablere en «Ung i Rana» messe hvor lag og foreninger får presentere seg for elevene. Denne messen kan også være et tilbud for studentene på Campus Helgeland. Kulturtilbud i sentrum Mo i Rana er en by hvor andelen eldre er stor og blir større, innbyggerne i byen bruker mye tid på hyttene sine, og det generelle bylivet er moderat. For studenter som flytter til byen vil et levende sentrum med gode kulturtilbud og arrangementer være en mulighet for å etablere byen som studentby på lik linje med andre studentbyer på samme størrelse. For både studenter og elever på videregående skole betyr dette blant annet å ha arenaer hvor de selv kan utvikle aktiviteter, sosiale samlingssteder og arrangement. Dette betyr også at det er viktig at kommunen samarbeider med næringslivet, studiestedet, Polarsirkelen videregående skole og Nordland fylkeskommune om tiltak på disse områdene. Kultur i hele samfunnet Kultur og næringsliv Kultur og næringsliv er et perspektiv som ikke bare handler om hvordan kulturaktører er en del av næringslivet, men kan også ses i forhold til en helhetlig næringslivsutvikling i 23 Side112

113 Strategisk kulturplan kommunen. Strategisk næringsplan, Mo i Rana, er et dokument som tar for seg prioriteringene kommunen har for vekst i næringslivet, og ligger til grunn for målsetningen for kultur og næring i denne planen. I næringsplanen er hovedvisjonen: en motor for regional vekst og utvikling med innbyggere innen For å oppnå denne visjonen er målet å få økt tilflytting til Helgeland. I næringsplanen blir det identifisert 5 satsningsområder som med ekstra oppmerksomhet vil kunne bidra med denne type vekst. Satsningsområdene går på tvers av alle bransjer og vil kunne belyse hvordan også kultur bidrar med næringsvekst. Satsningsområdene er: Infrastruktur og logistikknutepunkt Markedsføring og omdømme Kompetanse Rekruttering Et levende sentrum Det er to aspekter ved kultur og næring som er viktig å trekke fram. Det ene er hvordan kulturnæringen bidrar til vekstvisjonen i seg selv og det andre hvordan annen type næring kan benytte seg av kulturnæringen og næringsbasert kultur, for selv å oppnå vekst. I kulturplanen vil vi trekke fram to av punktene som er mest aktuelle for kulturnæringen i kommunen: markedsføring og omdømme og et levende sentrum. I næringsplanen refereres det til trender som peker på at flere ønsker å bosette seg i byer, da vil det være viktig å jobbe med markedsføring og hvordan omdømmet til Rana kan få Mo i Rana til å fremstå som en attraktiv by å flytte til. Her spiller kulturtilbudene en viktig rolle. Rana har nylig fått etablert kommunen som studiested med byggingen av Campus Helgeland. Det er et steg i kompetansebyggingen for de etablerte bedriftene her, og kan bidra til å legge premissene til rette for at nye bedrifter starter opp her. Det er likevel ikke nok å ha et studietilbud, for studentene må ønske å komme akkurat hit. Da må byen ha gode tilbud som etablerer et godt omdømme som sprer seg utenfor kommunegrensene. Kulturtilbudet er med på å skape et slikt omdømme. Det samme gjør gode mediebedrifter som jobber sammen med næringslivet for å profilere byen og kommunen. Næringslivets satsing på musikkfestivaler som Verket, Rød Snø og Smelteverket er med på å bidra med omdømmebygging av byen. I tillegg kan sponsing og samarbeid med frivillig sektor være med på å bygge opp kulturlivet i byen som ikke vil være mulig i like stor grad uten slik støtte. Et levende sentrum er det andre satsningsområdet vi vil trekke fram i kulturplanen, og da er det spesielt et punkt som er viktig: kulturhus. I Næringsplanen står det at det skal jobbes for å legge til rette for kulturbygg i sentrum og markedsplass for arrangement. Kultur og folkehelse Folkehelsearbeid er lovpålagt og noe kommunene i Norge skal drive med. Rana har en egen folkehelseplan; Kommunedelplan folkehelsearbeid , hvor det står at folkehelseperspektivet skal implementeres i hele kommunens plansystem. I et slikt perspektiv blir kultur bare en liten del av arbeidet, men likevel en viktig del fordi kultur handler om hva 24 Side113

114 Strategisk kulturplan vi holder på med på fritiden vår og representerer det vi synes er lystbetont og meningsfullt å gjøre. I folkehelseplanen står det at utfordringene i dagens samfunn er sosiale ulikheter i helse, økende omfang av ikke-smittsomme sykdommer og demografiske endringer, herunder økende andel eldre. I kulturplanen må folkehelseperspektivet ses i lys av disse utfordringene og det må utformes mål hvor kultur bidrar til å bedre folkehelsen. Ut fra utfordringene som identifiseres, vil kulturplanens visjon om kultur for alle være et viktig element i folkehelsearbeidet. Sosiale ulikheter er med på å skape ulikhet i folkehelsen. Innbyggere med lavere utdanning og lavere inntekt har også dårligere helse, derfor vil det være viktig å jobbe for at kulturtilbudene er tilgjengelig for alle og at det finnes et tilbud for alle. Vi har alle ulike interesser og det er derfor viktig å sikre mangfoldet. Den andre utfordringen var økende omfang av ikke-smittsomme sykdommer. I Ungdataundersøkelsen som ble gjennomført på alle ungdomsskoler i Rana og på Polarsirkelen videregående skole, viste resultatene at det er mange som sliter psykisk, spesielt jenter. Forebyggende arbeid og tidlig innsats er en tilnærming som kulturavdelingen allerede har fokus på, spesielt gjennom fritidsavdelingen. Gjennom arbeid i fritidsklubbene og utekontaktarbeidet blir ungdom sett og fulgt opp i fritiden deres. Den siste store utfordringen, som handler om demografisk endring, setter søkelyset på hvilke tilbud vi har og hvordan de er tilrettelagt. Den økende andelen eldre betyr at dette er en viktig gruppe å prioritere, og det må kulturtilbudet gjenspeile. I folkehelseplanen blir kulturavdelingens oppgave og tiltak på dette feltet beskrevet. Tiltakene går ut på å skjerpe fokus på sosioøkonomiske forskjeller i bruk av kulturtilbud, og se på helsefremmende levevaner i tjenester og ulike arrangement. Planen setter også samarbeid med frivillig sektor som et viktig tiltak for å bedre folkehelsen. Kulturavdelingen skal implementere folkehelseperspektivet i sine strategiske målsetninger og virksomhetsplaner Kultur og nærmiljøet Rana kommune er den største kommunen i areal i Nordland, med et innbyggertall på nesten , og med mange grender og bydeler. I følge kommuneplanen strategisk del (2006) er en av visjonene for kommunen å få en befolkningsvekst opp til innbyggere. Målsetningen er å skape en by og en kommune med vekst i næring som skal være et attraktivt sted å vokse opp og bosette seg. En del av strategien er å satse på samfunnsutvikling og øke medvirkningsmulighetene og deltakelsen fra innbyggerne i sitt eget lokalsamfunn. Dette innebærer at bygdene og tettstedene utenfor sentrum, i likhet med alle bydelene i byen, må få arenaer og fora hvor slik medvirkning er mulig. En slik medvirkningsplattform kan være å organisere hver grend og bydel i nærmiljøutvalg for å kunne bidra som en samlende enhet i spørsmål om utvikling og aktivitet i lokalmiljøet. 25 Side114

115 Strategisk kulturplan Nærmiljøutvalgene I Kommuneplanen for Rana strategisk del har kommunestyret trukket fram denne setningen som en av utfordringene for å oppfylle oppgavene i planen: «Å stimulere til engasjement og mobilisering av innbyggerne til å delta i samfunnsutviklinga. Dette vil gi lokalsamfunnet en positiv drivkraft. Det er viktig å etablere nærmiljøutvalg i alle kretsene i kommunen». Det er derfor en av målsetningene for kommunen å opprette nærmiljøutvalg som skal ha innflytelse på utviklingen i sitt nærmiljø. Det ble i 1993 satt i gang et nærmiljøforsøk i regi av miljøverndepartementet kalt «Samvirke mellom lokale og kommunale ressurser (SAM-programmet). I dette forsøket ble det opprettet nærmiljøutvalg i Utskarpen og på Selfors. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) skrev i 1999 en evaluering av SAM-programmet hvor det ble beskrevet tre hovedformål. Det ene var å stimulere innbyggerne til å bidra med å iverksette oppgaver og tjenester som økte lokale fellesgoder, det andre var å øke beslutningsdeltakelsen til folk og få større innflytelse fra lokalbefolkningen i politiske saker. Det siste var å få kommunen til å utvikle organisasjonen slik at samarbeid med frivillige ble satt i system (Carlsson og Nordahl, 1999: 7). Programmet varte i 3 år og det ble bevilget penger direkte fra miljødepartementet. Utskarpen var også med i Bygdepolitisk program som gikk parallelt med SAM-programmet, og som hadde mer fokus på næringsutvikling og på å styrke bosettingen i nærmiljøene. Erfaringer fra satsing på nærmiljøutvalg I rapporten til NIBR og Byggforsk blir det trukket fram flere elementer som ligger til grunn for at nærmiljøutvalg skal fungere. For det første konkluderer de med at utvalgene må ha innflytelse i lokalområdet og mulighet til å påvirke politikerne og kommuneadministrasjonen. Dette kan oppnås ved at utvalgene er demokratisk organisert med faste rutiner og regler for rekruttering, valgordninger, sammensetning av utvalget, budsjett og regnskap. Struktur og kontinuitet er med på å styrke posisjonen til utvalgene og gi dem legitimitet (Carlsson og Nordahl, 1999: 193). For det andre må kommunen opptre med en mottakerkultur og en utspillskultur. Dette kan gjøres ved å etablere arenaer hvor lokalbefolkningen kan delta i diskusjoner om planarbeid og høringsinnspill. På denne måten viser kommunen at utvalgene har legitimitet og innflytelse, og utvalgene kan bidra med å realisere tiltak som kommunen ikke får realisert alene (ibid: 194). Det ble også foretatt lokale evalueringer av programmet hvor konklusjonen var at nærmiljøutvalgene i både Utskarpen og Selfors hadde positive innvirkninger på det lokale samarbeidet mellom kommunen og de frivillige. Ut fra prosjektet ble det vedtatt å opprette utvalg i de andre bydelene og kretsene i kommunene. Dette fungerte først og fremst i grender utenfor sentrum, som Dalsgrenda, Storforshei og Skonseng/Røssvoll, som stort sett har greid å opprettholde nærmiljøutvalgene den dag i dag. Det lyktes ikke i like stor grad i sentrumsområdene. Godt etablerte idrettslag og velfungerende arbeiderlag, var den største grunnen til dette, fordi det lokale engasjementet lå i de allerede etablerte foreningene. Dermed falt interessen for nærmiljøutvalg bort. Fra erfaringene med prosjektet ble det trukket fram 26 Side115

116 Strategisk kulturplan noen anbefalinger for hvordan utvalgene burde organiseres og hvilken rolle kommunen burde ha i samhandling med nærmiljøutvalgene. Ut fra den interne evalueringen av programmet kan man trekke ut tre forhold som står fram som viktige for at utvalgene skal få legitimitet som representant for et nærmiljø og slik ha mulighet til å utrette noen for lokalsamfunnet: 1) Retningslinjer for hvordan utvalgene skal være organisert for å få legitimitet til å representere nærmiljøet 2) Tilskuddsmidler som utvalgene kan bruke på konkrete prosjekter i nærmiljøet 3) Dialog og møter med kommunen, og dialog mellom avdelingene i kommunen om nærmiljøsaker Ut i fra en rekke vedtak i utviklingsprogrammet for Rana, kommunestyrevedtak og vedtak i hovedutvalget for oppvekst, kmn- utvalget og omsorgsutvalget, ble det i 2009 satt sammen en arbeidsgruppe som utarbeidet en anbefaling på videre arbeid med nærmiljøutvalgene. Anbefalingen fra gruppa ble å ta utgangspunkt i barn- og unges oppvekstvillkår med følgende forslag: Det bør opprettes nærmiljøsamarbeid i hver skolekrets med fokus på barns og unges oppvekstkår Skolen vil være en naturlig arena for et slikt samarbeid, og rektor må gis ansvar for å innkalle til møter for å få etablert et slikt samarbeid Alle aktører som jobber med barne- og unge, både kommunale og frivillige aktører i nærmiljøene deltar. (Eks: skoler, FAU, elevråd, barnehager, fritidsklubb, idrettslag, kirke, politi osv.) Utvalget bestemmer selv møtehyppighet, og organisering av utvalget Det bør ligge muligheter for utvalgene til å iverksette aktivitetsprosjekter i de enkelte nærmiljø, enten ved å søke fra en felles nærmiljøpott, eller fra en fast årlig tildeling til hvert utvalg. Det bør være rapporteringsplikt på disse midlene. Dette arbeidet bør være forankret i kommuneledelsen, og det bør være minimum ett fellesmøte pr. år der utvalgsleder, berørte produksjonssjefer og rådmann deltar Gruppa mener også at hvis man etablerer slike utvalg, så har man engasjert naturlige deltagere i et større samfunnsutviklingprosjekt Veien videre Gjennomgangen av utviklingen og anbefalingene for satsning på nærmiljøutvalg viser at det er behov for å undersøke hvordan situasjonen i de forskjellige bygdene og bydelene er i dag, og hvilke forutsetninger nærmiljøutvalg har for å fungere. De opprinnelige utvalgene på Selfors og Utskarpen er fremdeles aktive, og det vil derfor være særlig interessant å se hvordan disse utvalgene har utviklet seg etter SAM-programmet. Videre vil det være muligheter for å søke om eksterne midler for å sette i gang et prosjekt på dette området, hvor kommunen får gjennomført en skikkelig vurdering på hvordan slike utvalg skal organiseres, og hvordan kontakten mellom utvalgene og kommunen skal bli kontinuerlig og reell. Partnerskapsavtaler mellom kommunen og det enkelte utvalg kan være en måte å realisere at både kommune og utvalgene får gjensidig utbytte av samarbeidet. 27 Side116

117 Strategisk kulturplan Kommunen burde søke midler for å opprette et prosjekt for å undersøke behov og forutsetninger for å opprette nærmiljøutvalg i alle skolekretser Oppgaver i en prosjektperiode: Utarbeide føringer for organiseringen og oppgavene til nærmiljøutvalgene Etablere møteordninger hvor utvalgene møter med representanter fra kommuneadministrasjonen og politikerne Undersøke muligheten for tilskuddsordninger og føringer for tilskudd til konkrete prosjekter Kommunen må etablere faste dialogmøter mellom utvalgene og en nærmiljøkontakt Kommunen bør være representert i utvalgene gjennom en sekretær. Dette kan være rektor eller en som rektor utnevner Kultur for alle Denne planen ønsker å bidra med å realisere et godt kulturtilbud for alle innbyggerne i Rana. Da er det viktig å tilrettelegge tilbudene slik at alle får mulighet til å delta på, oppleve og få kunnskap om kultur. I dette avsnittet skal fokuset være på kulturtilbud i et flerkulturelt samfunn, kulturtilbud for funksjonshemmede, for eldre og for barn og unge. Et flerkulturelt samfunn Det gjentagende hovedmålet i kulturplanen og i kommuneplanen for Rana, er en vekstvisjon i kommunen. Det er lagt stor vekt på å gjøre byen og kommunen attraktiv for innflytting. Dette innebærer at innbyggerne i kommunen er mangfoldige og flerkulturelle. Innvandring har flere årsaker: arbeidssøking, studier og å unnslippe krig i eget land. Det å være ny i et fremmed land er en utfordring, og kommunen bør opptre som et godt eksempel for integrering og for å synligjøre nye kulturer som en berikelse til det eksisterende kulturlivet. Kommunen bør se det som sin oppgave å samarbeide med frivillige foreninger om kulturaktiviteter som integreringsprosjekter. Kulturavdelingen bør også lage føringer for støtte til arrangement koblet til religiøse høytider. Kulturtilbud for funksjonshemmede Rana kommune tilbyr kulturtilbud tilrettelagt for funksjonshemmede i fritidsavdelingen, men det må i tillegg være tilrettelagt for at funksjonshemmede kan delta på alle typer arrangement. En viktig forutsetning er at bygninger er universelt utformet slik at det er tilgang for alle. Kommunen kan også jobbe for at det blir enda bedre forutsetninger for bruk av ledsagerbevis. Dette kan gjøres ved å utvikle retningslinjer for at alle kommunale kulturaktører må informere om at deres arrangement støtter ledsagerbevisordningen og at eksterne kulturaktører blir oppfordret til det samme. Det er viktig at kulturavdelingen har en god dialog med det kommunale rådet for funksjonshemmede. 28 Side117

118 Strategisk kulturplan Kultur for eldre Innbyggerstatistikk for Rana viser at den eldre generasjonen er stor i Rana, og at denne gruppen blir større. Kommunen må se på hvor og hvordan de eldre kan få et enda bedre kulturtilbud. Det må settes fokus på transportmuligheter til arrangement man vet er populære blant eldre. Det må også settes fokus på den sosiale siden ved kulturtiltak, og kommunen kan samarbeide med foreninger, skolene og barnehagene om besøksordninger hvor underholdning kan være hovedgrunnlaget. Møteplasser for eldre er viktige for å skape sosiale settinger hvor aktivitetene kan variere og hvor samhørigheten står i fokus. Den kulturelle spaserstokken er et konkret tiltak for å gi eldre profesjonelle kulturtilbud, og må fremdeles være et tilbud kommunen gir i denne planperioden. Eldrerådet kan være en naturlig samarbeidspartner. Kultur for barn og unge Satsning på barn og unge er et gjennomgående tema i hele kommuneplanen, og for å oppnå dette står det blant annet i avsnitt 14; Strategier for tjenester og livskvalitet: «Rana skal satse på ungdom, en forutsetning for et godt samfunn for alle i alle livsfaser er å sikre den kommende generasjonen gode oppvekstvillkår og et godt sted å være». Kommunen har som mål å skape arenaer for kulturelt mangfold der ungdom er vesentlige bidragsytere (ibid: 36) og et strategisk grep rettet mot ungdom er å videreutvikle det forebyggende fritidstilbudet for barn og unge i samarbeid med grunnskole og videregående skole (ibid: 37). I kommunestyrets budsjettbehandlinger for 2014 ble det vedtatt at Ungdommens hus skal utredes med sikte på å avikle driften, men at tilbudet til ungdom skal være det samme, og oppleves som bedre. Forslaget gikk også ut på å flytte tilbudet til nærmiljøene. Derfor må kulturavdelingen i denne planperioden jobbe aktivt med tilbudet til barn og unge, og se hvordan det kan styrkes i nærmiljøene og i sentrum. Dette arbeidet kan ses i sammenheng med arbeidet med utvikling av nærmiljøutvalgene og satsing på nærmiljøene. Kommunen har også forpliktet seg til å se på hvordan barnevernskonvensjonen jobbes med i kommunen i et prosjekt som heter: Vårres unga vårres framtid. Prosjektgruppen har trukket fram to satsingsområder for Rana kommune som er: Medbestemmelse God omsorg, god helse og god utdanning Innenfor kulturområdet vil medbestemmelse være et satsningsområde, hvor samarbeid med ungdomsrådet vil være en arena for medbestemmelse på utviklingen av kulturtilbudene for barn og unge. Styrking av egenstyrte tilbud som fritidsklubber er også med på at barn og unge får være med på å styre sin egen fritid. I barnekonvensjonen står det at barn og unge har rett til hvile, fritid, lek og til å delta i kunst og kulturliv, og at disse forholdene er en viktig indikator på hvordan kommunen løser oppgaven på dette området. 29 Side118

119 Strategisk kulturplan Kildeliste: ABM-utvikling (2006) Bibliotekreformen 2014 Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2009) Handlingsplan for samiske språk Carlsson, Yngve og Berit Nordahl (1999) Lokale utvalg og deltakerdemokrati. Evaluering av SAM programmets forsøk med formalisert samarbeid mellom kommune og innbyggere. Samarbeidsrapport NIBR/Byggforsøk 1999 Finnmark fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Troms fylkeskommune (2011) Strategi for visuell kunst i Nord-Norge Nordnorsk kunstliv mot 2020 LOV nr. 95: Lov om folkebibliotek (folkebibliotekloven) LOV nr. 86: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (kulturlova) NOU 2013: 4 Kulturutredningen Kulturdepartementet Nordland fylkeskommune (2005) Regional kulturstrategi for Nordland Nordland fylkeskommune (2001) Museumsplan for Nordland Rana kommune (2014) Kommunedelplanen folkehelsearbeid for en friskere befolkning Rana kommune og Rana Utviklingsselskap (2014) Strategisk næringsplan Mo i Rana Rana kommune og Helgeland museum (2014) Kommunal strategiplan for museumsvirksomhet i Rana Rana kommune (2013a) Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Rana kommune (2013b) Ranas samiske historie Rana kommune (2012) Kommunal planstrategi Rana kommune (2006) Kommuneplan for Rana , Strategisk del Rana kommune (2002) Verneplan for Rana, kommunedelplan kulturminner, bygninger og andre anlegg Rana kommune (2000) Miljøplan for Rana, lokal agenda 21, kommunedelplan Side119

120 Strategisk kulturplan Rana kommune ( ) SAM-prosjektet: Intern og lokal evaluering av prosjektet, forslag til oppfølging og vedtak i formannskapet. Rana kommunes arkiv (Arkivnr. 031, mappe I IV) Rana. Rana Utviklingsselskap (2012) Rapport mulig privatisering av kinodriften i Rana kommune Vigleik, Haga (2002) Utredning om kinodrift og kulturhus 31 Side120

121 Arkiv: Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Vigleik Haga Omstillingsprosjekt for kulturavdelingen 2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 39/ Eldrerådet Kommunalt råd for funksjonshemmede Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Organiseringen av kulturavdelingen inngår i rådmannens generelle ansvar for å organisere den kommunale virksomheten. 2. Kultur organiseres ikke som del av en oppvekstetat eller oppvekstavdeling. 3. Ungdommens hus restruktureres til et kultur- og aktivitetssenter basert på en allaktivitetsmodell. 4. Kafé Svang legges ned. 5. Vedtaket om å overføre utekontakten til en annen avdeling trekkes tilbake. 6. Omstillingsprosjektets øvrige konklusjoner tas til etterretning. 7. Omstillingsprosjektets foreslåtte budsjettiltak vist i nedenstående tabell aksepteres. Tiltak nedtrekk Årseffekt Konsekvens Fritidsavdelingen: Nedbemanning 1 stilling ved Ungdommen hus Mindre brukerkontakt og veiledning til aktivitet Nedbemanning 1 stilling Svang kafé Mister tilbud om billig mat til hybelboende Innsparing husleie Svang kafé skoleungdom og rusfri kafé for ungdom i sentrum Kinoen: Insourcing kioskdrift Økt inntekt og bedre personalsituasjon Økte leiepriser kino og samfunnshus Dyrere for det lokale frivillige kulturlivet Effektivisering personalbruk kino/samfunnshus Omstilling i forbindelse med digitaliseringen Bibliotek: Nedbemanning 1, 5 stilling Dårligere vedlikehold utlånsmedia Kulturskolen: Bortfall filmtilbud Mindre bredde i kulturskolens tilbud Drifts- og utviklingsbesparelser Reduserte muligheter for tjenesteutvikling Side121

122 Sum redusert budsjett, varige tiltak Varige omstillingsnedtrekk Nedtrekk ved bortfall av kulturskoletimen Kulturskoletimen avskaffes pga. bortfalt statstilskudd Sum totalt: Samlede varige nedtrekk for kulturavdelingen Saksopplysninger Etter avtale mellom rådmannen og kultursjefen har det vært organisert en prosjektgruppe med følgende utredningsmandat: Med sikte på å oppnå en drift som er tilpasset avdelingens budsjettrammer skal gruppa 1. Vurdere mulige samordningsgevinster innen merkantilt område, administrative funksjoner og markedsføring 2. Oppsummere og trekke konklusjoner fra delutredningene 3. Vurdere den framtidige organiseringen av det kommunale kulturarbeidet i Rana kommune og gi en anbefaling 4. Utrede hvordan dagens drift av Ungdommens hus kan avvikles, konsekvenser 5. Foreslå alternative måter å organisere framtidige fritidstilbud til eldre ungdom og utviklingshemmede 6. Utrede i samråd med helse- og sosialavdelingen hvordan utekontaktvirksomheten kan overtas av denne, konsekvenser 7. Utrede rasjonaliseringsmuligheter i driften av kinoen 8. Se på alternative organisasjonsmåter for kinodrift i Rana 9. Utrede rasjonaliseringsmuligheter i driften av biblioteket 1. Vurdere mulige samordningsgevinster innen merkantilt område, administrative funksjoner og markedsføring Prosjektgruppa har vurdert dette spørsmålet grundig, og kommet fram til at det nå ikke ligger noen gevinst i å samordne de merkantile tjenestene mellom driftsavdelingene. Først og fremst henger det sammen med at driftsavdelingene er forholdsvis små, og at driften er sårbar for reduksjon i antall hoder og hender. Det merkantile personalet i kultur er i all hovedsak også disponert til andre oppgaver enn de rent merkantile, og driften er avhengig av dette. Så lenge avdelingene ikke er samlokalisert, er det dette som gir best gevinst. Rådmannens vurdering: Rådmannen har ingen merknader til dette. 2. Oppsummere og trekke konklusjoner fra delutredningene I prosjektrapporten er delrapportene oppsummert, og delrapportene følger som nummererte vedlegg. 3. Vurdere den framtidige organiseringen av det kommunale kulturarbeidet i Rana kommune og gi en anbefaling Side 2 av 5 Side122

123 Rapporten inneholder en drøfting av ulike organisasjonsmodeller. Spørsmålet om å opprette en oppvekstetat er viet spesiell plass, og en egen utredning om dette følger rapporten som vedlegg. Oppvekstetat er et begrep som kan brukes om ulike organisatoriske konstellasjoner. Mest vanlig dreier en oppvekstetat seg om en avdeling der en samler alle funksjoner som retter seg mot barn og unge. Det kan dreie seg om barnehager, skoler, barnevern, helsesøstertjenesten, ungdoms- og juniorklubber, ungdoms- og allaktivitetshus, utekontaktvirksomhet, kulturskoler, barneidrett, PP-tjenesten med mer. En oppvekstavdeling kan selvsagt også bestå av bare noen av disse tjenestene, eller ha med seg oppvekstrelevante deler av andre tjenester. I rapporten drøfter prosjektgruppa foruten oppvekstavdeling en mulig sammenslåing av skole og kultur, fordeling av kulturavdelingen på andre avdelinger kombinert med utskillelse av kinoen, kulturavdelingen som kommunalt foretak, kulturavdelingen samlet som nå, og kulturavdelingen samlet som nå men med kinoen utskilt som kommunalt foretak. I sin vurdering av oppvekstavdeling peker gruppa på at dersom alle virksomheter som retter seg mot barn og unge skal skilles ut og samles i en ny avdeling, vil det bety et meget omfattende organisasjonsarbeid med konsekvenser for hele den kommunale strukturen. Kommunens organisasjon følger i dag en inndeling etter faglige kriterier, det vil si for eksempel undervisning, sosialfag, helsefag, småbarnspedagogikk, tekniske fag, kulturfag etc. Å bygge en avdeling som skal favne hele målgruppa barn og unge, vil bryte opp dette systemet. Sammenslåing av skole og kultur, eventuelt også barnehage, vurderer gruppa som et grep som vil betinge et nytt ledersjikt, og følgelig høyere kostnader uten faglige gevinster. Gruppa peker også på at all erfaring tilsier at en slik modell i større kommuner fører til en kraftig nedprioritering av kulturarbeidet. En oppløsning av kulturavdelingen med spredning til de øvrige produksjonsavdelingene anser utredningsgruppa som både svært komplisert og som et sterkt signal om at kommunen ikke ser på kultur som et viktig område. Gruppa viser i innledningen til organisasjonskapitlet til Kulturloven av Denne understreker at det offentlige har plikt til å tilrettelegge for kulturopplevelser og kulturell deltagelse for alle. Gruppa viser til at kommunen har god erfaring med å organisere kulturarbeidet i egen avdeling, med helhetlig og kulturfaglig kompetent ledelse. Kulturavdelingen har oppnådd gode resultater med små ressurser, og har i alle år hatt god økonomistyring uten budsjettoverskridelser. Prosjektet anbefaler at kommunen beholder kulturarbeidet i en egen avdeling. I tillegg drøfter prosjektgruppa det spesielle behovet kinoen har for å kunne drive mer langsiktig økonomiplanlegging. Bakgrunn er at denne virksomheten har tilnærmet full driftsfinansiering gjennom egeninntekter, men at kinobesøket og tilhørende inntekter har store svingninger fra år til år. Gruppa foreslår derfor at en vurderer en KF-løsning for kinoen, eventuelt en KF-løsning for hele kulturavdelingen dersom dette er nødvendig for å holde avdelingen samlet. Rådmannens vurdering: Rådmannens vurdering av spørsmålet sammenfaller i stor grad med prosjektgruppas syn. Han kan ikke se at det er synliggjort at annen organisering enn dagens automatisk innebærer lavere kostnader eller andre gevinster. Når det gjelder oppvekstetat vurderer rådmannen det slik at med Rana kommunes størrelse vil de enkelte fagområder være for store til å samles i én organisatorisk enhet. I tillegg er det vanskelig å se organiseringen av en oppvekstetat eller oppvekstavdeling Side 3 av 5 Side123

124 isolert fra den øvrige virksomhetsledelsen. Rådmannen må organisere tjenestestrukturen slik at den samlede ledelsen ivaretar oppgavene sine på best mulig måte. Dersom kommunestyret vedtar en oppvekstavdeling, er det rådmannens vurdering at samling av så vidt ulike fagfelt som for eksempel kultur og skole, kultur og sosialfag etc., enten medfører etablering av et nytt ledersjikt over de fagansvarlige for de respektive områdene, eller en ny ledelsesmodell basert på at kommunalsjefer har ansvar for svært mange driftsenheter. Den første modellen gir høyere kostnader og større avstand mellom topp og gulv i organisasjonen, den andre modellen skaper kontrollspennproblemer som i neste omgang vil føre til oppbygging av kostbare stabsfunksjoner. Størst mulig grad av sømløs innsats overfor utsatte grupper og andre som har behov for kommunale tjenester, bør derfor snarere søkes gjennom å bygge samarbeidskulturer på tvers av fagavdelingene, framfor å organisere på tvers av fagområdene. Når det gjelder tanken om kommunale foretak, ut fra hensynet til kinoens særegne økonomi, er rådmannen i utgangspunktet forbeholden. Kommunale foretak kan fungere godt, men fører samtidig til at det blir vanskeligere å gjennomføre en helhetlig styring av kommunens virksomhet. Rådmannen vil derfor at det i tillegg til å utrede foretaksmodellen, også vurderes andre løsninger for å skaffe kinoen den nødvendige økonomiske handlefrihet. Rådmannen er i følge Kommuneloven ansvarlig for å organisere arbeidet i den kommunale organisasjon. Han kan ikke anbefale at det fattes politiske vedtak som overstyrer dette ansvaret. 4. Utrede hvordan dagens drift av Ungdommens hus kan avvikles, konsekvenser Utredningsgruppa tar her til etterretning at det har vært et politisk ønske å legge ned Ungdommens hus, men peker samtidig på en del motforestillinger til helt å fjerne et rusfritt tilbud til eldre ungdom i Mo sentrum. Det pekes også på at kommunen sitter med en husleiekontrakt som løper fram til 2017, med unntak av kontrakten som gjelder kafélokalet. For å nå det vedtatte innsparingsmålet foreslår gruppa at kafé Svang legges ned. Rådmannens vurdering: Rådmannen slutter seg til disse vurderingene. 5. Foreslå alternative måter å organisere framtidige fritidstilbud til eldre ungdom og utviklingshemmede Prosjektgruppa foreslår at dagens drift av Ungdommens hus restruktureres til et kultur- og aktivitetssenter basert på en allaktivitets-modell. Når det gjelder de tilrettelagte kultur- og fritidstilbudene til funksjonshemmede peker rapporten på at disse er samlet under samme tak som mange av de øvrige aktivitetene i fritidsavdelingen, og at de har fordel av dette. Det foreslås derfor ingen endring av dette forholdet. Rådmannens vurdering: Rådmannen slutter seg til konklusjonen i rapporten når det gjelder Ungdommens hus og framtidige fritidstilbud til eldre ungdom og utviklingshemmede. 6. Utrede i samråd med helse- og sosialavdelingen hvordan utekontaktvirksomheten kan overtas av denne, konsekvenser Side 4 av 5 Side124

125 Rapporten konstaterer at utekontakten som egen driftsenhet ble lagt ned i januar 2012, og at utekontaktvirksomheten nå er organisatorisk og personellmessig fullintegrert med fritidsklubbvirksomheten. Det finnes med andre ord ingen enhet som kan overføres. Å splitte opp ressursene i den enheten som nå eksisterer, vil føre til en unødvendig svekkelse av arbeidet med fritidsklubbene, uten at det vil kunne overføres tilstrekkelig med ressurser til at helse- og sosialavdelingen blir satt i stand til å bygge opp en egen utekontakt. Det er også viktig å ta med seg at sammenslåingen av de to virksomhetene i januar 2012 ble gjort både for å spare inn en stilling, og fordi en så synergieffekter av samorganisering. Kulturavdelingen fant her en løsning som var ressursbesparende og samtidig en faglig forbedring. Rådmannens vurdering: Rådmannen slutter seg til vurderingen, og anbefaler at vedtaket om overføring trekkes tilbake. Også på dette området bør det være slik at rådmannen bestemmer organiseringen av kommunens drift. 7. Utrede rasjonaliseringsmuligheter i driften av kinoen Utredningsrapporten går forholdsvis grundig inn i disse problemstillingene, og delrapporten som følger saken som vedlegg er meget informativ når det gjelder kinodrift, både generelt og spesielt om kinodriften i Rana. Det pekes på tiltak som skal bedre kinoøkonomien, der insourcing av kioskdriftene er det sentrale. Rådmannens vurdering: Rådmannen har ingen merknader til disse vurderingene. 8. Se på alternative organisasjonsmåter for kinodrift i Rana Rapporten viser til at spørsmålet om privatisering av kinodriften er utredet av Rana Utviklingsselskap i en egen rapport, og at denne ikke gir grunnlag for å foreslå privatisering hverken av økonomiske eller kulturfaglige grunner. Kinoens behov for mer langsiktighet og kontinuitet i økonomistyringen påpekes. Dette er begrunnet med de store svingningene i billettinntekter fra år til år, kombinert med kinoens høye egenfinansiering fundert nettopp på disse inntektene. Rådmannens vurdering: Rådmannen har ingen merknader til disse vurderingene. 9. Utrede rasjonaliseringsmuligheter i driften av biblioteket Her er konklusjonen at investeringer i nye databaserte automatiseringssystemer gir rom for en viss nedbemanning. Noen nedsider vil det knytte seg til dette også, men sett i forhold til behovet for innsparinger, anbefaler gruppa at en slik bemanning blir gjennomført. Rådmannens vurdering: Rådmannen slutter seg til denne vurderingen. Vedlegg: Omstillingsprosjekt. Kulturavdelingens delprosjekt Side 5 av 5 Side125

126 Omstillingsprosjekt Kulturavdelingens delprosjekt 2014 Side126

127 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Innhold Oppsummeringer og konklusjoner:... 5 Oversikt over tiltak med budsjetteffekt... 5 Bakgrunn:... 6 Hovedmål:... 7 Delmål: Vurdere mulige samordningsgevinster innen merkantilt område, administrative funksjoner og markedsføring: Oppsummering fra delutredningene: Konsekvenser for nedleggingen av Ungdommens hus i 2014 og å flytte utekontakten til helseog sosialavdelingen: Utekontakten: Ungdommens hus: Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser For ungdommene vil konsekvensen av å legge ned ungdommens hus være: Konsekvenser ved å bygge ut et tilbud til eldre ungdom i nærmiljøene: Konsekvenser av overflytting av Utekontakten til helse og sosialavdelingen Utrede rasjonaliseringsmuligheter i driften av kinoen og se på alternative organisasjonsmåter for kinodriften i Rana: Organisering av kino og samfunnshus: Bemanning: Alternative driftsformer: Rasjonaliseringsmuligheter i driften av kinoen/samfunnshuset: Utrede rasjonaliseringsmuligheter i driften av biblioteket: Bokbussen: Nordland fylkesbibliotek og samlokalisering med universitetsbiblioteket: Automatisert utlån/innlevering og e-bøker: Endringer i Lov om folkebibliotek 21. juni 2013: Mulige innsparinger: Vurdere den framtidige organiseringen av det kommunale kulturarbeidet i Rana kommune og gi en anbefaling Alternative organiseringer av kulturavdelingen: Kulturavdeling slik den er i dag: Oppvekstavdeling: Side127

128 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Kulturavdelingen som et kommunalt foretak Kulturavdelingen som nå, men med kinoen som eget kommunalt foretak: Legge ned kulturavdelingen og flytte produksjonsavdelingene til andre kommunale avdelinger: Sammenslåing skole og kultur Fortsatt kulturavdeling Konklusjon fra delutredningene og omstillingsgruppens anbefaling: Ungdommens hus: Utekontaktvirksomheten: Kinoen: Biblioteket: Kulturskolen: Omstillingsgruppens anbefaling på framtidig organisering av kulturavdelingen: Vedlegg: Vedlegg 1: Konsekvensutredning nedlegging av Ungdommens Hus og overføring av Utekontakten til helse- og sosialavdelingen Fritidsavdelingen Formålet med Fritidsavdelingen: Politiske beslutninger og økonomiske konsekvenser for avdelingen: Utekontakten Ungdommens hus Ressurs og kvalitet Forskjellen mellom kulturskole og ungdomshus Konsekvenser ved nedleggelse av Ungdommens hus i 2014 og å flytte Utekontakten til Helse- og sosialavdelingen: Økonomiske konsekvenser nedlegging av Ungdommens hus: Andre konsekvenser Konsekvenser ved overføring av «Utekontakten» til helse- og sosialavdelingen Avslutning: Vedlegg 2: Utredning av kinoens rasjonaliseringsmuligheter i driften og alternative organisasjonsmåter for kinodrift i Rana Kinodriften i dag: Organiseringen: Side128

129 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Kinoen: Kulturhusvirksomheten på kinoen Sceniske aktiviteter (ikke-kino) i Kinoteatret, antall forekomster: KinoAlliansen Mo Samfunnshus: Bemanningen: Endringer som er gjort i arbeidsoppgaver og bemanning for kino/samfunnshus: Organisasjonsendring kino/samfunnshus Oversikt over bemanning og arbeidsoppgaver for Rana kommunale kino/mo Samfunnshus 2014: Fra analog til digital filmfremvisning: Analog kinodrift: Digital kinodrift: Kinoreklame Kioskdriften: Alternative driftsformer: Private selskap og kinokjeder: Kommunalt foretak (KF): Kommunalt aksjeselskap (AS): Interkommunalt selskap (IKS): Rasjonaliseringsmuligheter i driften av kinoen/samfunnshus: Konkrete tiltak: Merkantile oppgaver: Overtakelse av kiosken: kr , Effektivisering personellbruk kino og samfunnshus: kr , Økte leiepriser kino og samfunnshus: kr , Vedlegg 3: Utredning av rasjonaliseringsmuligheter i driften av biblioteket Innledning Bokbussen Forholdet til Nordland fylkesbibliotek Status automatisering og innføring av digitale tjenester i Rana bibliotek Automatisert utlån/innlevering E-bøker Side129

130 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Endringer i Lov om folkebibliotek 21. juni Samlokaliseringen med Universitesbiblioteket Mulige innsparinger - Konklusjon Vedlegg 4: Kulturskolens utredning om mulige samordningsgevinster innen merkantilt område, administrative funksjoner og markedsføring Litt om den nåværende situasjonen ved kulturskolen Arbeidsfordeling i administrasjonen Vurdering Konklusjon Vedlegg 5: Utredning om oppvekstetat Bakgrunn Definisjon av oppdraget: Nærmere om en del av de aktuelle avdelingene: Sentrale føringer: Andre kommuner: Oppsummering: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Lyngdal og Vågan kommunes erfaringer med kulturtjenestene i et felles kommunalt foretak: Lyngdal Kultursenter KF: Kultur i Vågan KF: Side130

131 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Omstillingsprosjektet, kulturavdelingens delprosjekt Oppsummeringer og konklusjoner: 1. Prosjektgruppa anbefaler en fortsatt helhetlig ledelse av kulturoppgavene i Rana kommune, lagt til egen produksjonsavdeling med kultursjef som leder. Kinoen bør være en del av denne avdelingen. 2. I løpet av høsten bør det utredes om det er mulig og ønskelig å organisere kulturavdelingen som kommunalt foretak. 3. Prosjektet anbefaler ikke i denne omgang å omorganisere de merkantile tjenestene i avdelingen. 4. Ungdommens hus anbefales restrukturert til et kultur- og aktivitetssenter basert på en allaktivitets-modell. 5. Kafé Svang må legges ned av budsjettmessige årsaker. 6. Vedtaket om å overføre utekontakten til en annen avdeling er ugjennomførbart, ettersom denne virksomheten ble nedlagt som egen enhet i januar Kinoen overtar kioskdriften og videreutvikler gode organisasjonsstrukturer. 8. Kinoen og samfunnshuset øker utleiesatsene. 9. Kinodriften bør forbli en kommunal virksomhet i kulturavdelingen. Det utredes hvordan den skal få mer langsiktig økonomistyring. 10. Det innføres moderne, automatiserte utlånssystemer ved biblioteket. Oversikt over tiltak med budsjetteffekt Tiltak nedtrekk Årseffekt Konsekvens Fritidsavdelingen: Nedbemanning 1 stilling ved Ungdommen hus Mindre brukerkontakt og veiledning til aktivitet Nedbemanning 1 stilling Svang kafé Mister tilbud om billig mat til hybelboende Innsparing husleie Svang kafé skoleungdom og rusfri kafé for ungdom i sentrum Kinoen: Insourcing kioskdrift Økt inntekt og bedre personalsituasjon Økte leiepriser kino og samfunnshus Dyrere for det lokale frivillige kulturlivet Effektivisering personalbruk kino/samfunnshus Omstilling i forbindelse med digitaliseringen Bibliotek: Nedbemanning 1, 5 stilling Dårligere vedlikehold utlånsmedia Kulturskolen: Bortfall filmtilbud Mindre bredde i kulturskolens tilbud Drifts- og utviklingsbesparelser Reduserte muligheter for tjenesteutvikling Sum redusert budsjett, varige tiltak Varige omstillingsnedtrekk Nedtrekk ved bortfall av kulturskoletimen Kulturskoletimen avskaffes pga. bortfalt statstilskudd Sum totalt: Totale varige nedtrekk for kulturavdelingen 5 Side131

132 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Bakgrunn: Bakgrunnen for prosjektet er kommunestyrets vedtak om at driftsnivået i kommunen skal tilpasses rammer som er redusert i forhold til dagens, og at dette skal oppnås gjennom et omfattende omstillingsprosjekt. Kulturavdelingen ble med sin nåværende sammensetning etablert i Før dette lå også deler av kommunens idrettsarbeid i avdelingen (hele park- og idrettsvirksomheten i kommunen lå hos kultur fram til 2003). Fra og med 2009 utgjør summen av rammenedtrekk i kultur 21,2 % av avdelingens samlede nettobudsjett. Nedtrekket fra 2013 til 2014 er 7,9 % av nettobudsjett 2013 (kr ). I kroner utgjør årets nedtrekk 2,9 millioner. I tillegg må kulturskolen justere ned budsjettet med 0,93 millioner på grunn av at staten har trukket tilbake tilskuddet til kulturskoletimen. Samlet budsjettkutt får da helårsvirkning på 3,8 millioner, dvs. 10,3 %. I vedtaket om budsjett 2014 gjorde kommunestyret følgende vedtak om oppdrag til rådmannen vedrørende kultursektoren: 1. Driften ved Ungdommens hus skal utredes med sikte på avvikling 2. Framtidige fritidstilbud skal organiseres i tilknytning til den enkeltes nærmiljø 3. Dagens drift av kinoen evalueres, med fokus på ressursbruk og organisering 4. Organiseringen ved biblioteket evalueres, med fokus på samlet bemanningsbehov 5. Utekontakten overføres fra kultur til helse- og sosial Punktene 1, 2, 3 og 4 må ses direkte i sammenheng med at kravet til budsjettreduksjon i kulturavdelingen ble økt i budsjettmøtet fra 1 million som foreslått av rådmannen, til 2,9 millioner etter benkeforslag. Utredningsforslagene ble satt fram i sammenheng med forslaget om å øke nedskjæringen. Fritidsavdelingen har gjennomført en analyse av hvordan en avvikling av Ungdommens hus kan skje, og hvilke konsekvenser dette vil ha med hensyn til økonomiske besparelser og tjenestetilbud. Biblioteket og kinoen har gjennomført tilsvarende vedtaksoppfølging. Vedtaket om overføring av Utekontakten representerer en spesiell utfordring etter som denne opphørte å eksistere som egen virksomhet fra og med januar Utekontaktarbeidet har etter dette vært en virksomhet integrert med driften av fritidsklubbene der de samme ansatte både leder fritidsklubber og driver oppsøkende virksomhet. Denne omorganiseringen ga både økt faglig effekt og innsparing av ett årsverk. Etter vedtaket i budsjettbehandlingen i desember 2012, der det skulle hentes ut synergier og effektivitetsbesparelser på 2 mill., har man måttet redusere dette fagområdet med ytterligere 2 årsverk. På bakgrunn av flere tidligere politiske vedtak om utredning av oppvekstavdeling, har kultursjefen på oppdrag av rådmannen gjort en kort utredning av muligheten for og hensiktsmessigheten av en slik omorganisering. Rådmannen ønsker dette belyst i forbindelse 6 Side132

133 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen med en vurdering av hvordan det kommunale kulturarbeidet skal organiseres og ledes i framtida. Nåværende kultursjef går av med pensjon 1.juni. Rådmannen har besluttet at alle ovenstående forhold nå samles i et omstillingsprosjekt for kultur, som avsluttes før sommeren. Hovedmål: Oppnå en drift som er tilpasset kommunens økonomiske rammer Delmål: 1. Vurdere mulige samordningsgevinster innen merkantilt område, administrative funksjoner og markedsføring 2. Oppsummere og trekke konklusjoner fra delutredningene 3. Vurdere den framtidige organiseringen av det kommunale kulturarbeidet i Rana kommune og gi en anbefaling 4. Utrede hvordan dagens drift av Ungdommens hus kan avvikles, konsekvenser 5. Foreslå alternative måter å organisere framtidige fritidstilbud til eldre ungdom og utviklingshemmede 6. Utrede i samråd med helse- og sosialavdelingen hvordan utekontaktvirksomheten kan overtas av denne, konsekvenser 7. Utrede rasjonaliseringsmuligheter i driften av kinoen 8. Se på alternative organisasjonsmåter for kinodrift i Rana 9. Utrede rasjonaliseringsmuligheter i driften av biblioteket 1. Vurdere mulige samordningsgevinster innen merkantilt område, administrative funksjoner og markedsføring: Alle avdelingene i kultur har fått i oppgave å vurdere dagens organisering av de merkantile oppgavene og se på muligheter for å optimalisere og effektivisere disse arbeidsoppgavene. Slik det er i dagens bemanningssituasjon har biblioteket og fritidsavdelingen en ansatt hver som arbeider med merkantile oppgaver. Kulturskolen og kinoen/samfunnshuset har en felles ansatt som jobber med merkantile oppgaver. Disse ansatte har bare deler av sin stilling til disse arbeidsoppgavene og fungerer i tillegg som del av bemanningen i den øvrige virksomheten på driftsavdelingene der de hører til. På biblioteket er denne ansatte delaktig i barne- og ungdomsavdelingen, bokbussen og er aktivt involvert i litteraturformidlingen opp mot skoler og barnehager. Det samme gjelder fritidsavdelingens merkantilt ansatte som har mange oppgaver knyttet til kulturtiltak for funksjonshemmede, blant annet sekretariatsfunksjonen på både VAKU og SAKU. Kulturskolen og kino/samfunnshuset har en felles merkantilt ansatt, som i likhet med biblioteket og fritidsavdelingen, har oppgaver integrert i driften. 7 Side133

134 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Det har tidligere blitt gjort en utredning om de merkantile oppgavene innen kultur, for å identifisere rasjonaliseringsmuligheter. Denne utredningen konkluderte med at dagens ordning var den beste fordi de ansatte er en integrert del av driften. Omstillingsgruppen har i denne utredningen sett på mulighetene for en endring i dagens organisering. En slik endring kan være å samle alle de merkantile oppgavene i kulturavdelingen, slik at flere deler disse oppgavene på tvers av tjenesteavdelingene. På denne måten ville arbeidsoppgavene være mindre sårbare ved fravær. Det ville medføre behov for å utvikle felles løsninger på disse oppgavene. Gevinsten kunne være mer effektive og bedre løsninger, bygget på alle de merkantiles erfaringer og kompetanse. Det ville også medføre mer spesialisering på disse områdene. Ettersom driftsavdelingene i kultur ikke er samlokalisert, har gruppen vurdert det slik at sammenslåtte merkantile funksjoner vil være mindre tidsbesparende og effektive enn dagens løsning. Slik det er nå blir mer gjort og ressursene blir bedre brukt med merkantile medarbeidere som også går inn i deler av driften. Anbefalingen fra omstillingsgruppen blir at dagens organisering består. 2. Oppsummering fra delutredningene: 2. 1 Konsekvenser for nedleggingen av Ungdommens hus i 2014 og å flytte utekontakten til helse- og sosialavdelingen: Driften av Ungdommen hus må ses i sammenheng med hele fritidsavdelingen, som i dag er satt sammen av tjenesteenhetene kulturtiltak funksjonshemmede, fritidsklubb/oppsøkende virksomhet, aktivitetssentrene og Ungdommens hus. At dette er samlet under ett tak med felles budsjett, har medført til at man har en integrert drift som skaper synergier ved både å kunne dra nytte av kunnskap og erfaring på tvers av tjenesteenhetene, men ikke minst er dette nok årsaken til at denne avdelingen har kunne ta de store kuttene, og likevel opprettholde tjenestetilbudet om noe redusert. Fritidsavdelingens virksomhet retter seg inn mot barn, unge og funksjonshemmedes fritid. I et forebyggende perspektiv balanserer fritidsavdelingen mellom det kulturpolitiske og det sosialpolitiske perspektiv med hovedvekt på universell forebygging som er tiltak som retter seg mot alle, uten å skille mellom grupper og individer, der kulturaktiviteter brukes som byggende tiltak Utekontakten: For å kunne etablere en fruktbar relasjon til den enkelte ungdom er det nødvendig å være tilstede i ungdomsmiljøene, derfor er det viktig at feltarbeiderne er tilgjengelig etter skole/arbeidstid. Det oppsøkende arbeidet baserer seg på frivillighet og god kontakt med målgruppen, og her er fritidsklubbene en viktig arena. Feltarbeiderne skal gjøre seg kjent i ungdomsmiljøet, kartlegge svingninger i miljøet, motivere og kanalisere ungdom med hjelpebehov som de kommer i kontakt med, videre inn i hjelpeapparatet. Feltarbeiderne 8 Side134

135 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen jobber derfor tverrfaglig med både skoler, barnevern, politi, SLT koordinator, og konfliktrådet. Virksomheten er siden januar 2012 integrert med driften av fritidsklubbene, og det er de samme ansatte som både leder fritidsklubber og driver oppsøkende virksomhet Ungdommens hus: Kulturutvalget vedtok den å etablere Ungdommens hus i Seff-gården fra Fra ble driften faset inn i regulær kommunal drift og knyttet til kulturavdelingen. I formannskapets vedtak ble husets formål beskrevet slik: «Huset skal være et rusfritt kultur- og allaktivitetshus i Mo i Rana, med målgruppe eldre ungdom, brukerstyrt og med faste strukturer for internt demokrati.» Ungdommens hus drives etter samme modell som andre ungdomshus i de fleste større byer i Norge. I Nord-Norge er Tvibit i Tromsø mest kjent og i Midt-Norge Isak, som holder hus i sentrum av Trondheim Økonomiske konsekvenser: Nedlegging av ungdommens hus i 2014 vil ikke ha noen økonomisk gevinst i 2014 da den korteste oppsigelsestiden som er kafedelen, er på 6 mnd., og oppsigelsesprosessen gjerne tar 3 til 6 mnd. Rana kommune vil dessuten belastes for ombyggingskostnader når kontrakten brytes før i 2017, noe som vil beløpe seg til Økonomiske konsekvenser Husleiekontrakten løper fram til mai 2017 og medfører at kommunen må betale husleie for 2. etg. og deler av kjelleren fram til 2017, noe som vil beløpe seg til ca. 2.mill. Eventuell ombygging for å kunne benytte lokalene til andre formål vil bety en kostnad på mellom og 1. million, avhengig av hva lokalene skal brukes til. Dette vil da generere ut en lengere leieavtale enn til For ungdommene vil konsekvensen av å legge ned ungdommens hus være: Eldre ungdom mister sin uformelle mulighet til å utvikle sine kulturelle ferdigheter og interesser. Hybelungdommer, som er en stor brukergruppe, mister det sosiale samlingspunktet og muligheten til å kunne få et rimelig måltid. Det vil bli flere ungdommer som henger på kjøpesentrene, og mindre aktive ungdommer i sentrum Konsekvenser ved å bygge ut et tilbud til eldre ungdom i nærmiljøene: Det vil være vanskelig å anbefale å legge ned et tilbud til denne målgruppen i sentrum og bygge ut tilbudet i nærmiljøene: Målgruppen eldre ungdom oppholder seg ikke i nærmiljøene på fritiden, da de etablerer nye vennskapsforhold på tvers av nærmiljøene når de begynner på videregående skole. Denne målgruppen har større krav til både utstyr og kompetanse, så det vil bli mye dyrere å gi et slikt tilbud med forventet kvalitet på flere steder. 9 Side135

136 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Konsekvenser av overflytting av Utekontakten til helse og sosialavdelingen. Dette er vanskelig å løse da utekontakten ikke er en egen funksjon i Fritidsavdelingen, men integrert med klubbvirksomheten. Etter de pålagte kuttene vil «restressursen» av den tidligere utekontakten tilsvarer ett årsverk, og vil ikke kunne fungere som en oppsøkende virksomhet i helse og sosialavdelingen. En flytting vil også betinge nye lokaler. De lokalene virksomheten drives i nå er også sambrukt, som del av lokalene til tilpassede aktiviteter for funksjonshemmede. 2.2 Utrede rasjonaliseringsmuligheter i driften av kinoen og se på alternative organisasjonsmåter for kinodriften i Rana: Kinodriften er i dag samorganisert med driften av Mo samfunnshus og er en kommunal virksomhet innenfor produksjonsavdelingen kultur. Kinoen har to saler, minisalen med 63 ordinære seter og 3 plasser til funksjonshemmede og storsalen med 382 ordinære seter og 4 plasser til funksjonshemmede. Den store kinosalen blir i tillegg til kinovisning leid ut til kulturarrangement. Det er primært det lokale frivillige kulturlivet som får tilgang til å leie salen. Mo samfunnshus har en stor sal med plass til 180 gjester, en liten sal med plass til 80 gjester og et felles storkjøkken til begge salene. I 1995 ble det vedtatt i kommunestyret at kinoen fikk status som «selvstendig økonomisk enhet». Dette innbar at virksomheten fikk videreført driftsmessige overskudd og underskudd fra år til år, og at kinoen og samfunnshuset selv skulle dekke sine interne investeringer gjennom driftsoverskuddet. Denne ordningen gjorde det mulig for kinoen å planlegge større investeringer og jevnlige tekniske oppdateringer og vedlikehold. Kinoens overskudd bidro også til å dekke eventuelle underskudd for Mo samfunnshus. Denne ordningen opphørte i 2007 på grunn av Terra-saken i kommunen. Nå er kinoen og samfunnshuset som andre produksjonsenheter i kommunen. Den tidligere ordningen sikret kinoen større stabilitet i et kinomarked som er i store økonomiske svingninger på grunn av variasjonen av større kommersielle filmer som produseres hvert år. Det er aldri en garanti for hvor mange besøkende filmene får fra år til år. Dagens situasjon med teknologiske muligheter for gode filmopplevelser i hver enkeltes hjem og konkurranse fra internettbaserte film- og TV-tjenester som netflix, viaplay og HBO-nordic, setter store krav til kvalitet på kinoopplevelsen. Dette innebærer at kinoen må følge med i den teknologiske utviklingen og holde seg oppdatert på moderne kinomaskiner, lyd og annet utstyr. Kinodriften har vært under stor forandring gjennom en digitalisering av det tekniske fremvisningsutstyret. Digitaliseringen av kinoen har endret arbeidsoppgavene og rutinene for bemanningen. Den teknologiske forandring bringer med seg både fordeler og utfordringer i dagens kinodrift Organisering av kino og samfunnshus: Kinoen holder åpent hver dag hele året, med unntak av julaften, nyttårsaften og St.Hansaften. Dette tilsvarer filmvisning 7 dager i uken, 362 dager i året. Det avvikles 5 til 8 forestillinger daglig. 10 Side136

137 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen I tillegg til produksjon av kinoforestillinger står kinoens administrasjon og personale for den daglige forvaltningen av Kinoteatret som kulturhusscene. Kinoen er lokal arrangør for Riksteatret. I hovedsak er det lag og foreninger hjemmehørende i Rana som er leietagere av samfunnshuset. Lokalene brukes til møtevirksomhet, gammeldans, folkedans, øvelser for musikklivet, konserter, LAN, messer og mye annet. Samfunnshussalene er åpne for leie 7 dager i uken fra kl , fredag og lørdag til kl Bemanning: Kinoens endring i drift har også resultert i endringer i organiseringen av bemanningen og arbeidsoppgaver. Kinoen har kontinuerlig sett på rasjonaliseringsmuligheter og effektivisering av arbeidsressursene. I 2013 endret virksomheten organiseringen av bemanningen som en følge av endringene i maskinistenes arbeidsoppgaver. Det tidligere skillet mellom maskinist/kontrollør og driftstekniker/kinobetjent var ikke lenger relevant. De digitale systemene som er innført i kinoen stiller store krav til koordinering og kompetanse innen informasjonsteknologi, og ut fra situasjonen var den mest logiske organiseringen å samle alt driftsansvaret som har med bygninger og teknologi. De tidligere stillingene som driftstekniker/kinobetjent og maskinist/kontrollør ble slått sammen til tre hele stillinger som opererer innenfor hele spekteret av oppgaver som tidligere lå til disse. En av de ansatte fikk utvidet ansvar som arbeidsleder og koordinator for alle driftsoppgavene på huset, og rapporterer direkte til kinosjefen. Kinomaskinist/driftsbetjent og 1. maskinist/driftsleder jobber 14 dagers turnus, med fri annenhver helg Alternative driftsformer: I kinoutredningen blir alternative driftsformer grundig beskrevet. De ulike formene er: Drift som ordinær kommunal avdeling (dagens modell) Kommunalt foretak Kommunalt aksjeselskap Interkommunalt selskap Private selskap og kinokjeder Dersom kinoen fortsatt skal være en del av kulturavdelingen er bare de to første alternativene aktuelle Rasjonaliseringsmuligheter i driften av kinoen/samfunnshuset: Location, som driver kinokiosken, har sagt opp sin avtale som ekstern driver av kiosken. Kinoen har vurdert det som ønskelig og økonomisk lønnsomt å selv overta driften av kiosken og billettsalget. Overtakelsen av kiosken har et potensiale for inntjening på kr pr. år. 11 Side137

138 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Organisasjonsendringen av bemanningen i 2013 gjør at vi kan redusere kinomaskinist/driftsbetjentfunksjonen med 0,3 årsverk uten at nivået på tjenestetilbudet som vi har per i dag reduseres. En økning i utleiesatsene for storkinoen vil enten medføre økte leieinntekter eller færre utleiedager av kinoen. Ved færre utleieforekomster i kjernetiden for filmvisninger vil billettinntektene øke. 2.3 Utrede rasjonaliseringsmuligheter i driften av biblioteket: Rana bibliotek har i dag 14 ansatte fordelt på 11,9 årsverk. Av disse er ca. 1,9 årsverk knyttet opp mot bokbussens ruter. Biblioteket er åpent mandag og fredag kl , tirsdag til torsdag kl og lørdag kl Biblioteket har årlig ca besøkende og rundt utlån pr. år. Dette er over landsgjennomsnittet Bokbussen: Rana bibliotek har siden 1981 drevet kommunal bokbuss. Bussen kjører 8 ruter over 14 dagers syklus, slik at hvert stoppested blir besøkt hver 14 dag. Rana kommune selger bokbusstjenester til Rødøy, Lurøy og Hemnes, i 2014 ga dette kr i inntekter. Bokbussen blir brukt som arena for direkte litteraturformidling til barn og unge. I tillegg fungerer bokbussen i praksis som skolebibliotek for så å si alle grunnskolene i kommunen. Sjåføren tar også vakter i hovedbiblioteket ved behov og i skoleferier og annet når bussen ikke kjører. De tidligere bibliotekfilialene på mindre steder i kommunen er nedlagt etter en vurdering av at bokbussen er mer hensiktsmessig for å gi distriktene bibliotekdekning Nordland fylkesbibliotek og samlokalisering med universitetsbiblioteket: Rana kommune er vertskommune for Nordland fylkesbibliotek, avdeling Rana. Fylkesbiblioteket er en regional utviklingsaktør, og i tillegg er det dettes oppgave å administrere fjernlån av bøker til andre bibliotek i Nordland. Det innebærer at bibliotekene har felles litteratursamling. Fylkesbibliotekets ansatte går ikke inn i den daglige driften av Rana bibliotek, men det samarbeides om samlingsutvikling og arrangementer. Høsten 2013 flyttet biblioteket inn i nye lokaler i Campus Helgeland og er nå blitt samlokalisert med universitetsbiblioteket i Nordland (UBiN). UBiN har 1,2 årsverk knyttet til biblioteket. Synergiene av samlokaliseringen vil i hovedsak bli for brukerne, som nå kan henvende seg til et sømløst bibliotek. De som jobber i universitetsbiblioteket vil ikke inngå i en felles vaktordning for Rana bibliotek, fordi arbeidsoppgavene i hovedsak er knyttet opp mot studentene. 12 Side138

139 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Automatisert utlån/innlevering og e-bøker: Biblioteket skal investere i nye utlåns- og innleveringsautomater og alarmsikringssystem i forbindelse med innflyttingen i nytt bibliotek og samlokaliseringen med universitetsbiblioteket. Dette er det bevilget investeringsmidler til over budsjettet i 2014, og man har en fordelingsnøkkel på 50/50 finansiering mellom Rana kommune og Universitetet i Nordland. Fra høsten 2013 startet Rana bibliotek med innkjøp og utlån av e-bøker Endringer i Lov om folkebibliotek 21. juni 2013: Endringene i loven har pålagt biblioteket en økt rolle som møteplass, læringsarena, debatt- og kulturarena. For å kunne oppfylle disse kravene forutsetter dette fremdeles gode åpningstider og kvalifisert personale som kan bistå brukerne. Det er behov for økte midler på arrangementssiden Mulige innsparinger: Reduksjonene på biblioteket er på tilsammen kr Denne reduksjonen kan bare tas på bemanning, som tilsvarer 1, 5 årsverk. Investering i automater for selvbetjent utlån- og innlevering vil kunne dekke opp for noen arbeidsoppgaver slik at man likevel ser for seg å opprettholde åpningstider. Videre vil man søke å legge om drift og arbeidsoppgaver slik at brukerne i minst mulig grad blir berørt av de økonomiske nedskjæringene. 3. Vurdere den framtidige organiseringen av det kommunale kulturarbeidet i Rana kommune og gi en anbefaling Da kulturloven tredde i kraft i 2007 kom regjeringen med følgende presisering: Regjeringen vil innføre en enkel, generell kulturlov som gir uttrykk for det offentliges ansvar på kulturfeltet. Hensikten med en generell kulturlov er: å gi kultursektoren ytterligere tyngde og status som offentlig ansvarsområde å tydeliggjøre det ansvaret offentlige myndigheter har for å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet å sikre at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk å sikre et mangfold av kulturaktiviteter å sikre at alle har tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud Kulturloven er enkel, uten detaljerte føringer for bevilgningsnivå, prioriteringer eller organisering av kulturområdet i staten, fylkeskommuner og kommuner. Loven gir stort rom for lokalt selvstyre. Den slår imidlertid fast at fylkeskommunen og kommunen skal sørge for økonomiske eller organisatoriske virkemidler som fremmer et bredt spekter av kulturvirksomhet lokalt og regionalt. Kulturloven ble vedtatt med et bredt flertall i Stortinget. 13 Side139

140 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen 3.1 Alternative organiseringer av kulturavdelingen: I denne delen av utredningen vil gruppen beskrive alternative måter å organisere kulturavdelingen, med avsluttende konklusjon og anbefaling fra omstillingsgruppen Kulturavdeling slik den er i dag: Kulturavdelingen er i dag delt inn i fire tjenesteavdelinger, som ledes av kultursjefen. Tjenesteavdelingene er: Kulturskolen 1. Undervisning i kulturfag 2. Samarbeid og tjenesteyting til fritidskulturlivet 3. Drift av distriktsmusikertjenesten 4. Saksbehandling av søknader om driftsstøtte til kunst- og kulturforeninger Fritidsavdelingen 1. Kultur- og fritidstiltak rettet mot ungdom 2. Tilrettelagte kultur- og fritidstilbud for funksjonshemmede 3. Oppsøkende og forebyggende kontaktarbeid blant unge 4. Saksbehandling av søknader om driftsstøtte til allmenne foreninger Kinoen/Mo samfunnshus 1. Drift av kinovirksomheten 2. Forvaltning av Mo samfunnshus 3. Begrensede kulturhustjenester Biblioteket 1. Drift av folkebibliotektjenester 2. Bokbussdrift Kultursjefen 1. Ledelse av produksjonsavdelingen 2. Driftsoppgaver som ikke ligger i driftsavdelingene Avdelingen er en av kommunens produksjonsavdelinger og ledes av kultursjefen. Etter at kulturkontoret for en del år siden av budsjettmessige grunner måtte legges ned, har kultursjefen i tillegg til oppgavene som produksjonssjef også tatt hånd om generelt kulturarbeid og kontaktarbeid overfor kulturlivet, saksbehandlet fortløpende støttesøknader, ekspedert ferdigbehandlede saker, samt hatt en del mindre arrangementer og organisering av kommunale kulturtiltak. Kinoen/Mo samfunnshus, biblioteket og fritidsavdelingen er beskrevet i delutredningene og vil ikke ytterlige beskrives her. Kulturskolen driver undervisning i musikk, kunst, teater og film. Elevene på kulturskolen bidrar hvert år med mange konserter, forestillinger og utstillinger. Kulturskolen leverer dirigent- og instruktørtjenester til ulike lag- og foreninger i det frivillige kulturlivet. KammeRana er Rana kulturskoles egen profesjonelle distriktsmusikergruppe bestående av seks musikere som har delvis pedagogisk og delvis utøvende stilling. 14 Side140

141 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen I fritidsavdelingen er også kulturtiltak funksjonshemmede, som hvert år arrangerer SAKU og VAKU, samt gjennom hele året tilbyr kulturtiltak, fritidsaktiviteter og arrangementer tilpasset funksjonshemmede Oppvekstavdeling: På oppdrag fra Rådmannen har kultursjefen utredet mulighetene og innholdet i en oppvekstavdeling i kommunen. Utredningen har kartlagt hvilke enheter som har barn og unge i målgruppen. I utredningen deles disse inn slik: Driftsenheter som bare jobber mot barn og unge: Barnehage, skole/sfo, PPT, barnevern, undervisningsdelen ved kulturskolen og SLT-koordinator Driftsenheter som har barn og unge som viktige målgrupper, men også andre målgrupper: Helsesøstertjenesten, familiesenteret og fritidsavdelingen, utøver- og dirigenttjenesten ved kulturskolen Driftsenheter som har barn og unge som likestilt målgruppe med andre grupper: Miljøterapeutisk avdeling, bibliotek og kino I tillegg til disse enhetene er det også andre enheter som har barn og unge i målgruppen, disse er: rustjenesten, bydrift, Moheia fritidspark, byplanavdelingen og vegavdelingen. De fleste enhetene i kommunen har barn og unge som målgruppe, men har forskjellig faglig fokus og mål for arbeidet rettet mot denne målgruppen. I utredningen henvises det til sentrale føringer på samordningen av barne- og ungdomstjenester. Det viser seg ofte at ulempen med å samle slike tjenester er at de fagspesifikke behovene ikke blir godt nok ivaretatt, fordi det faglige spriket blir for stort. I rundskriv Q , som ble utgitt av flere departementer, blir tanken om samordning av barne- og ungdomstjenester sett bort fra, og det pekes i stedet på viktigheten med å samarbeide på tvers av planer, kompetanse, medvirkning og frivillig arbeid for å styrke innsatsen for barn og unge. I NOU 2013: 4, Kulturutredningen, beskrives det at trenden i små kommuner er nedbygging av kulturadministrasjonen, mens trenden i større kommuner går andre veien. I større kommuner har det vært en økning i antall egne kulturetater. Utredningen viser hvordan noen kommuner, som det er naturlig å sammenligne Rana med, har organisert kultur i sin kommune. Kommunene som er sett på er Bodø, Skien, Lillehammer, Harstad, Steinkjer, Sandnes, Stavanger og Trondheim. De fleste av disse kommunene har kommunaldirektører eller kommunalsjefer som leder en overordnet større avdeling, hvor kultur kan inngå. Det er egne kultursjefer eller kulturrådgivere som leder kulturenhetene. Det er ingen enhetlig måte administrasjonen i kommunene i Norge blir organisert på, men alle som her har blitt sammenlignet med har en egen kulturenhet. Det er ingen kommuner som har samlet alle tjenester som har barn og unge som målgruppe. Det vanlige er å dele tjenestene inn etter faglig kompetanse og ikke etter målgruppe. 15 Side141

142 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Kulturavdelingen som et kommunalt foretak En alternativ organisering er å opprette kulturavdelingen som et kommunalt foretak. Denne modellen har bl.a. Lyngdal og Vågan kommune innført. Erfaringene herfra oppsummeres i eget vedlegg. Et kommunalt foretak er en del av kommunens forvaltningsapparat og er ikke et eget rettssubjekt. Det betyr at det ikke er noe rettslig skille mellom kommunen og foretaket. Kommunestyret er øverste organ og bestemmer rammene for styrets myndighet gjennom vedtekter, økonomiplan, budsjett og godkjenning av foretakets regnskap. De ansatte i et KF er ansatt i kommunen, derfor vil det ikke bli en virksomhetsoverdragelse i opprettelsen av et kommunalt foretak. Et kommunalt foretak kan ikke gå konkurs. Det er styret som ansetter daglig leder i foretaket. Det er daglig leder som har ansvaret for den daglige driften av foretaket, og det er styret som har ansvaret og avgjørelsesmyndighet i alle saker som gjelder foretaket og virksomheten. Et KF har mer økonomisk handlefrihet enn en kommunal virksomhet og er en egen økonomisk enhet som rår over egne investeringsmidler og inntjent overskudd. Det er styret og daglig leder som har personalansvaret for de ansatte. Lyngdal kultursenter KF ble opprettet i Hele kultur- og idrettsvirksomheten i kommunen er samlet i dette foretaket. Kulturskolen er foreløpig ikke med i foretaket. Å samle hele kulturavdelingen i et KF kan være en måte å sørge for at kinoen og samfunnshuset med denne mangfoldige virksomheten fortsatt kan være en del av en samlet kulturavdeling i Rana, samtidig som kinoen får møtt sitt behov for langsiktig økonomiplanlegging. Dette alternativet bør utredes nøye Kulturavdelingen som nå, men med kinoen som eget kommunalt foretak: Ett av alternativene kan være å organisere kulturavdelingen slik den er i dag, men opprette kinoen/samfunnshuset som et kommunalt foretak. Kinoen er i en posisjon hvor økonomisk planlegging fra år til år blir for kortsiktig. Det er viktig at kinoen holder seg oppdatert på teknologisk utvikling og har muligheten til å reparere utsyr som blir ødelagt umiddelbart. Enkelte innvesteringer er store, og det vil være behov for å spare penger for å kunne kjøpe inventar og annet utsyr. Det er sterkt ønskelig at kinoen får tilbake muligheten til å styre sin egen økonomi, med mulighet for sparing til inndekning av dårlige kinoår. Utfordringene ved å ta kinoen ut av den samlede kulturavdelingen er at driften er sammensatt, med Mo samfunnshus og utleie av den store kinosalen til lokale kulturarrangement. Dette er en viktig del av driften og har stor betydning for det lokale frivillige kulturlivet i Rana. Å ha kinoen inne i kulturavdelingen er også med på å forankre den kommunale kinodriften i et kulturperspektiv Legge ned kulturavdelingen og flytte produksjonsavdelingene til andre kommunale avdelinger: Dersom det er ønskelig at Rana kommune ikke skal ha en egen kulturavdeling, kan en tenke seg en modell der oppgavene avdelingen utfører i dag dels blir fordelt på andre kommunale avdelinger, dels blir privatisert, dels blir tatt bort. Det vil være å sende et sterkt signal om at 16 Side142

143 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen kultur prioriteres enda mer bort i Rana kommune, og det vil reise en rekke problemer rundt oppsplitting og fordeling av oppgaver. Undervisningsdelen ved kulturskolen vil for eksempel forholdsvis lett kunne legges til skoleavdelingen, mens utøverdelen ikke er spesielt egnet for en slik plassering. På samme måte vil det være med biblioteket, en del av virksomheten kan passe i skoleavdelingen, mens andre viktige deler av bibliotekdriften er ganske fjernt fra skoleavdelingens ansvar. Lignende resonnement kan gjøres når det gjelder fritidsavdelingen og for eksempel helse- og sosialavdelingen. Kinoen vil i en slik modell naturlig måtte vurderes for privatisering eller som kommunalt aksjeselskap. Det er vanskelig å se at en slik modell byr på noen som helst fordeler, og den anbefales ikke Sammenslåing skole og kultur En felles skole- og kulturavdeling er fra tid til annen nevnt, og er en modell som også er prøvd i en del kommuner. I en slik modell kan en videre tenke seg at barnehageavdelingen innlemmes, og mange ser på det som en type oppvekstavdeling. I mellomstore kommuner som har prøvd denne modellen, har erfaringene entydig vist at de innebærer en betydelig nedprioritering av kulturarbeidet. Skolesektoren er stor, tung og rettighetsbasert, i motsetning til kultursektoren som er kommunens minste, og basert på en generell intensjonslov. Det er ingen forhold i Rana som tilsier at det er behov for å eksperimentere med dette. Arbeidsområdene både innenfor skole, barnehage og kultur har slikt omfang, og så stor kompleksitet, at det er urealistisk å tro at en leder kan ta produksjonsansvar for alle. Dermed vil en slik organisering tvinge fram et sjikt av underledere, og vi vil i realiteten snakke om en omstrukturering av hovedmodellen for kommunens organisering, med en kommunalsjef på toppen av en oppvekst- og kultursektor. Dette er ikke forenlig med dagens organisering, heller ikke på de andre produksjonsområdene. Vi snakker med andre ord, dersom vi tar dette grepet, om en eventuell total omlegging av kommuneadministrasjonens ledelse. Hvorvidt det er ønskelig ligger utenfor prosjektgruppas mandat å mene noe om Fortsatt kulturavdeling Kommunen hadde eget kulturstyre fra og med Rana kommune har hatt en helhetlig administrativ ledelse av en samlet kulturavdeling siden innføringen av etatssystemet i Kulturen ble da samlet, og etablert som en av fire etater (de tre andre var skole- og barnehageetaten, sosialetaten (inklusive omsorgstjenestene) og teknisk etat. Dette var et sterkt signal om at kommunen ønsket å styrke og prioritere kulturarbeidet. I denne perioden, som varte fram til 2001, var park og idrett en del av kulturetaten, mens kulturskolen lå i skoleavdelingen. Da vi fikk omorganisering til produksjonsavdelinger, ble ansvaret for idrettsanlegg og parker overført til teknisk, mens kulturskolen ble overført til kultur. De som da satt i ledelsen for kulturskolen opplevde overgangen til kultur som en styrking både av egen virksomhet, og som fordelaktig med hensyn til å komme inn i et kulturfaglig ledelses- og arbeidsmiljø. Ser vi tilbake på de årene som har gått med egen kulturavdeling, i litt varierende form og omfang, ser vi en periode med stor innsats og gode resultater. Innenfor de rammene avdelingen har fått tildelt, er det oppnådd veldrevne tilbud innen de aller fleste områdene. 17 Side143

144 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Kulturlivet i kommunen, både det fritidsbaserte og det profesjonelle, har hatt en felles portal inn til kommunale tjenester på feltet. De ansatte har vært del av et større fagfellesskap enn de ville vært ellers, og kjennetegnes jevnt over av stor arbeidsvilje og høy etisk standard. Det vil være et oppsiktsvekkende signal å sende ut fra Norges tredje største by nord for Trondheim, om kulturavdelingen skulle bli nedlagt. Byen er vertskommune for et regionteater og et samisk teater, for fylkets største museum. Den er kjent for sin gode kino, for sitt store dansemiljø, og etter hvert også for sine mange festivaler. Det forebyggende barne- og ungdomsarbeidet har ført til at Rana nå legges merke til på landsplan for en usedvanlig lav forekomst av førstegangskriminelle. Det hører også med å nevne at kulturavdelingen, i alle disse årene, til dags dato har overholdt sine budsjettrammer. Prosjektgruppa anbefaler at kommunen beholder en samlet kulturavdeling med en helhetlig ledelse. 3.2 Konklusjon fra delutredningene og omstillingsgruppens anbefaling: Ungdommens hus: På bakgrunn av utredningen foreslår omstillingsgruppen at Ungdommens hus ikke legges ned, men at det omdefineres til et kultur- og aktivitetssenter basert på en allaktivitets-modell. Senteret skal være tilgjengelig for lag og foreningers møtevirksomhet og for kreativ aktivitet og opplevelser for ungdom. Senterets primære målgruppe er 16 til 25 år, og får prioritet når huset skal brukes av lag og foreninger, og de skal medvirke til hvilke aktiviteter og tilbud aktivitetssenteret skal ha. For å oppnå budsjettbalanse i forhold til kuttet på 1. mill. i 2014, foreslår utredningsgruppa at Svang kafe legges ned. Sparte personalkostnadene vil beløpe seg til og sparte husleiekostnader vil beløpe seg til ca Dette betinger at husleiekostnadene som i dag ligger i bygningsavdelingen overføres til fritidsavdelingen. Tiltaket vil påføre kommunen en engangskostnad ved uttredelse av kontrakten på kr Arbeidsgruppen vil ikke foreslå alternative måter å organisere fritidstilbudet for utviklingshemmede Utekontaktvirksomheten: Gruppen mener at utekontaktvirksomheten ikke kan overføres til Helse- og sosialavdelingen, fordi denne virksomheten siden januar 2012 ikke har eksistert som eget driftsområde, men som en oppgave som har vært integrert med driften av fritidsklubbene. Gruppa mener at kommunestyrets vedtak i denne saken ble fattet uten at premissene var tilstrekkelig belyst. Vedtaket er ugjennomførbart. 18 Side144

145 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Kinoen: Kinoen har i løpet av de siste årene hatt mange store organisasjonsendringer. I 2010 ble kinoens fremvisningsutstyr digitalisert, som medførte nye arbeidsoppgaver og rutiner for driften. Det ble gjort en omorganisering av bemanningen i 2013, hvor arbeidsoppgavene ble omfordelt. Hele bemanningen i kinoen er integrert for en best mulig drift. Kinoen overtar selv kioskdriften. Dette vil gi en inntjeningsmulighet på kr ,-. Ut i fra kinoens egen utredning vil omstillingsgruppen forslår en effektivisering av personellbruk på kino og samfunnshus med reduksjon på 0,3 årsverk, som vil bety et nedtrekk på kr ,-. En ytterligere bemanningsreduksjon vil medføre kutt i tilbudet. For å kunne innfri hele nedtrekket på kino/samfunnshus foreslås det å økte leiepriser kino og samfunnshus. Dette vil medføre enten økte leieinntekter fra lokale lag og foreninger som bruker salen, eller færre utleiedager på kinoen. Dette øker inntektsmulighetene for billettinntekter på kinoforestillinger. Den mulige inntjeningen blir på ca. kr ,- Kjernevirksomheten i kino/samfunnshuset er kinoforestillinger og utleie av samfunnshuset. Derfor vil dette prioriteres i en omstilling Biblioteket: Biblioteket flyttet inn i nye lokaler november 2013, og er nå samlokalisert med universitetsbiblioteket i Nordland, avdeling Helgeland. Biblioteket har allerede også et årelangt tett samarbeid med Nordland fylkesbibliotek. Effektene av samlokaliseringen er enda ikke klare da man foreløpig bare er i startfasen på å etablere samarbeidet. Fra trådde endringene i folkebibliotekloven i kraft. Den pålegger biblioteket en større rolle som møteplass, og arena for kultur, litteratur, kunnskap og debatt. Det vil kreve at biblioteket har ressurser for å møte disse oppgavene. Ut fra utredningen til biblioteket blir det påpekt de kjernefunksjonene biblioteket trenger for å kunne tilby befolkningen gode bibliotektjenester. Her er gode åpningstider, god bemanning og opprettholdelse av bokbussen det mest sentrale. Det er bevilget investeringsmidler til biblioteket for å kunne automatisere noen av tjenestene. Det vil i praksis si å investere i utlåns- og innleveringsautomater for selvbetjening. Av sikkerhetsmessige og andre grunner vil realiseringen av en slik nedbemanning der en må gå fra 3 til 2 personer på vakt på ettermiddagene, også medføre å kutte magasinservicen på ettermiddagene, og mindre tid til å beskytte utlånsmediene mot slitasje Kulturskolen: Det er ingen politiske føringer på at kulturskolen skal utredes eller komme med ytterlige driftsreduksjoner. Kulturskolen må imidlertid ta ned sitt budsjett med på årsbasis som konsekvens av at statsstøtten til kulturskoletimen ble fjernet. Derfor står kulturskolen med de opprinnelige nedtrekkene i rådmannens forslag: kr ,- ved å fjerne filmtilbudet og kr ,- ved generell driftsinnsparing og utvikling. 19 Side145

146 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen 3.3 Omstillingsgruppens anbefaling på framtidig organisering av kulturavdelingen: Gruppen anbefaler å ta utgangspunkt i dagens organisering av Rana kommune. I denne utredningen er konklusjonen at det er kostnadsmessig og kvalitetsmessig mest effektivt med en organisering slik det er i dag, hvor inndelingen av avdelinger er faglig og ikke etter målgruppen. Organisering av hele kulturavdelingen i et KF bør utredes i løpet av høsten. Omstillingsgruppa foreslår å starte et prosjekt som kan se på hvordan kommunen kan styrke samarbeidet på tvers av avdelingene, spesielt innenfor forebyggende barne- og ungdomsarbeid. Gruppa påpeker også at det er stort behov for å sette i gang et større arbeid med en sektorovergripende barne- og ungdomsplan. Vedlegg: 1. Konsekvensutredning nedlegging av Ungdommens hus og overføring av utekontakten til helse- og sosialavdelingen, med alternative måter å organisere framtidige fritidstilbud til eldre ungdom og utviklingshemmede 2. Utredning av kinoens rasjonaliseringsmuligheter i driften og alternative organisasjonsmåter for kinodrift i Rana 3. Utredning av rasjonaliseringsmuligheter i driften av biblioteket 4. Kulturskolens utredning om mulige samordningsgevinster innen merkantilt område, administrative funksjoner og markedsføring 5. Utredning: oppvekstetat 6. Rådmannens vedtak om organisering utekontakt/fritidsklubb 7. Lyngdal og Vågan kommunes erfaringer med kulturtjenestene i et felles kommunalt foretak 20 Side146

147 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Vedlegg 1: Konsekvensutredning nedlegging av Ungdommens Hus og overføring av Utekontakten til helse- og sosialavdelingen. Fritidsavdelingen Utreding av en nedleggelse av Ungdommens hus og flytting av Utekontakten til helse- og sosialavdelingen kan ikke gjøres uten å se på hele Fritidsavdelingens virksomheten under ett, da hele denne enheten har ett felles budsjett og ressursene brukes på tvers av avdelingens virksomheter. Da Ungdommens hus ble faset inn i drift, ble budsjettet til Fritidsavdelingen økt med kr hvorav kr var lønn og sosiale utgifter til 2,3 årsverk, inkl. drift av kafeen og renhold. Driftsbudsjettet forøvrig var i underkant av kr hvorav kr var prosjektmidler for ungdom, altså et driftsbudsjett i underkant av kr Husleiekostnadene ble lagt til bygningsavdelingen. Ungdommens hus er arealmessig fordelt på tre etasjer, og med et så stramt budsjett ville det vært vanskelig å drive forsvarlig i forhold til arbeidsmiljøloven. Vi ville da ha hatt et hus med masse areal og lite åpningstid. Ved å flytte hele avdelingen under samme tak, kunne vi bruke ressursene på tvers, og vi fikk en mer forsvarlig drift av Ungdommens hus. I tillegg fikk vi sambruksfordeler som blant annet førte til at Kulturtiltak funksjonshemmede fikk egne lokaler. Flyttingen har også resultert i økt besøk på «Åpent hus», (Utekontaktens uformelle møteplass) og flere tilbud til funksjonshemmede. Vi kan konkludere med at vi fikk en mer effektiv drift av hele avdelingen. I budsjettilpasningen for 2012, måtte vi kutte ett årsverk. I stede for å kutte et årsverk på Utekontakten, omorganiserte vi virksomheten slik at vi fikk en tettere samorganisering av Utekontakten og fritidsklubbvirksomheten. Vi fikk et felles team som alle jobbet med både oppsøkende virksomhet og drift av fritidsklubbene (Ungdomskontoret) med en blanding av fritidspedagogisk og sosialfaglig kompetanse. Dette har resultert i at vi har fått en sterkere fagkompetanse på fritidsklubbene og at vi fremdeles har en, om noe redusert, oppsøkende virksomhet til tross for at de opprinnelige ressursene til Utekontakten er redusert med tre årsverk. Formålet med Fritidsavdelingen: Familie, skole/arbeid og fritid er tre viktige faktorer for oss alle. Fritidsavdelingens virksomhet retter seg inn mot barn, ungdom og funksjonshemmedes fritid, og er en del av kommunens forebyggende arbeid. Virksomhetsområde er fritidsklubber, Ungdommens hus, kulturtiltak funksjonshemmede og oppsøkende feltarbeid blant barn og unge. I kulturloven slås fast at kommunen er forpliktet til 21 Side147

148 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen å sikre at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk I et forebyggingsperspektiv balanserer fritidsavdelingen mellom det kulturpolitiske og sosialpolitiske. Det finnes ulike måter å dele inn forebyggingsbegrepet på, og i dag benyttes ofte begrepene universell, selektiv og indikativ forebygging. Universell forebygging er strategier og tiltak som retter seg mot alle, uten å skille mellom grupper og individer. Selektiv forebygging er strategier og tiltak som rettes mot risikogrupper og/eller risikosituasjoner. Indikativ forebygging er strategier og tiltak som rettes mot enkeltpersoner hvor risikofaktorer og/eller konkrete problemer er observert eller opplevd. Universell forebygging innbefatter alt det som gjøres for å skape gode og trygge oppvekstvilkår. Grunnlaget for et godt forebyggende arbeid legges gjennom en helhetlig satsing på et oppvekstmiljø som inkluderer alle, og hvor alle blir sett og får benyttet sine ressurser. Gode fellesarenaer er en forutsetning for å sikre barn og unge gode utviklingsmuligheter, uavhengig av familiebakgrunn. Det er universell forebygging som er fritidsavdelingens viktigste plattform. Fritidsavdelingen er den enheten i den kommunale virksomheten, som er tilgjengelig for barn og unge i deres fritid, og som har brukermedvirkning som viktige prinsipper i virksomheten. Avdelingen har åpningstider for deler av virksomheten fram til kl på hverdager og til kl på fredager. At den oppsøkende virksomheten og klubbdriften er samlet i en enhet, mener vi er en god forebyggingsstrategi. Gjennom den store kontaktflaten med mange ungdommer, får vi en god oversikt over både ungdomsmiljøer og enkeltindivider som befinner seg i risikosonen. Avdelingen samarbeider derfor tverrfaglig med både skoler, barnevern, politi, SLTkoordinator, og konfliktrådet. I følge rundskriv Q-16/2007, utgitt av Departementene, er forebyggende virksomhet nedfelt i en rekke lover og regelverk, som blant annet barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, alkoholloven, sosialtjenesteloven og politiloven, og nå også kulturloven. Forebygging er vanskelig å måle effekten av. Det forskes nå på hva som gjøres av forebyggende arbeid i Rana, bland annet basert på at SLT- koordinator har mottatt en pris, men også hvorfor Rana i flere år har ligget lavt på statistikken over førstegangskriminalitet år. I 2013 viser statistikken at vi hadde 13 førstegangskriminelle mot forventet 35 basert på kommunestørrelse. Et godt forebyggende ungdomsarbeid er god samfunnsøkonomi. Det gir bedre levekår for den enkelte og sparer kommunene for svært dyre "reparerende" tiltak i etterkant. Bergens Tidende laget et regnestykke i mars 2001 der ruskarrieren for en 22 Side148

149 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen "tung rusmisbruker" ble kostnadsberegnet til millioner kroner hvis man fulgte personen gjennom aldersspennet 16 til 44 år. Flere utredninger (bl.a. Det är bättre att stämma i bäcken än i ån. Av SEE AB og Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom,vista analyse 2010/07) peker på at forebygging av kriminalitet, rus og sosiale problemer er noe av det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme en kommune kan bruke penger på, i et langsiktig perspektiv. Politiske beslutninger og økonomiske konsekvenser for avdelingen: Avdelingen har i perioden tatt 45 % av kuttene i Kulturavdelingen, og redusert Fritidsavdelingens budsjett med 34,6 %, Det er ingen avdeling i Rana kommune som har hatt tilsvarende reduksjon i sine budsjett til tross for at denne avdelingen kun bruker 0,07% (7 promille) av kommunenes totale budsjett. Kulturavdelingen som helhet har i samme periode fått budsjettkutt tilsvarende 21,2 %, selv om kulturbudsjettet tilsvarer kun 2,7 % av kommunens totale budsjett. Grunnen til at kuttene i Fritidsavdelingen har vært de største i kulturavdelingen er de politiske føringene som har vært. Der har man ganske presist i budsjettbehandlingen den sagt hvor kuttene skulle tas «Reduksjonen tas i sin helhet ved å hente ut synergi/effektivitetsbesparelse i henhold til RO rapporten. Mao. ved å slå sammen Ungdommens hus og Åpent hus». Effekten skulle være 2 mill. i planperioden , hvorav 1 mill. i Til orientering er «Åpent hus» en del av utekontakt-virksomheten, en uformell møteplass der ungdom selv kan ta kontakt med de ansatte feltarbeiderne, og som er åpen 2,5 timer 4 ganger i uka. Ungdommens hus er et kultur- og aktivitetssenter, og driver altså en helt annen virksomhet, det eneste som hadde noenlunde samme funksjon var miljøarbeiderstillingen på Ungdommens hus. Konsekvensen av budsjettkuttene er at vi har lagt ned to fritidsklubber (Utskarpen og Selfors), redusert antall ansatte på fritidsklubbene, redusert 3 stillinger i det som tidligere var Utekontakten, og 1 stilling som miljøarbeider på Ungdommens hus, og det ligger føringer på ytterligere 1 stilling i I tillegg ligger reduksjonen i kulturavdelingen på 1.9 mill. i 2014, noe som betyr at Ungdommens hus i praksis er nedlagt, før konsekvensutredningen er ferdig. Det ble også vedtatt politisk at «Utekontakten» skal overføres til Helse- og sosialavdelingen i «Utekontakten» opphørte som en egen enhet fra 24. januar 2012, da vi samordnet driften av utekontaktvirksomheten og klubbvirksomheten. Utekontakten Erfaring viser at det tar tid å innarbeide seg og få tillit i risikoutsatte ungdomsgrupper. Arbeid med denne målgruppen krever derfor kontinuitet og stor vekt på tillitsskapende arbeid. For å kunne etablere en fruktbar relasjon til den enkelte ungdom er det nødvendig å være til stede i ungdomsmiljøene, derfor er det viktig at feltarbeiderne er tilgjengelig etter skole/arbeidstid. Det oppsøkende arbeidet baserer seg på frivillighet og god kontakt med målgruppen, og her er fritidsklubbene en viktig arena. Når ungdommene tar kontakt, gjør de det fordi de har tillit til feltarbeiderne og fordi de vil ha hjelp. Frivillighet i samspill med gode relasjoner, er det beste 23 Side149

150 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen utgangspunkt for å få til endring. Mange av disse har tidligere ikke vært i kontakt med hjelpeapparatet eller er skeptisk til kontakt med det offentlige hjelpesystemet. Feltarbeidet beveger seg mellom Universell forebygging og Selektiv forebygging. Feltarbeiderne skal gjøre seg kjent i ungdomsmiljøet, kartlegge svingninger i miljøet, motivere og kanalisere ungdom med hjelpebehov som de kommer i kontakt med, videre inn i hjelpeapparatet. Feltarbeiderne jobber derfor tverrfaglig med både skoler, barnevern, politi, SLT-koordinator, og konfliktrådet. Fritidsklubber, kafeer og kjøpesentrene er arenaer feltarbeiderne bruker. Etter at Ungdommens hus ble etablert er kafeen der et viktig treffpunkt for feltarbeidet, og vi har registrert at det er færre ungdommer som henger på kjøpesentrene nå enn tidligere. Feltarbeiderne er også på skolebesøk på ungdomsskolene og videregående skoler 1 gang pr. uke. Her er det mulig for ungdom å treffe feltarbeiderne uten å måtte komme til byen. «Åpent hus» er feltarbeidets åpne arena der ungdom kan komme og treffe og bli kjent med feltarbeiderne, og det er på denne arenaen tilliten mellom ungdom og feltarbeiderne oftest skapes. Det er i dag mange ungdommer som bruker åpent hus, og det er merkbart flere nå enn da Utekontakten lå i Kirkegata. Vi tror at terskelen er lavere for å oppsøke «Utekontakten» når det ligger i samme hus som Ungdommens hus, det blir mindre synlig at du oppsøker «Utekontakten» enn når det ligger som en egen enhet. I 2012 hadde vi vi totalt treff med 462 ungdommer fordelt på 210 jenter og 252 gutter, på «Åpent hus» hadde vi besøk av totalt 303 ungdommer. 65 av ungdommene var under tettere oppfølging. Vi hadde 46 skolebesøk der hadde vi total 313 treff fordelt på154 ungdommer. I 2013 hadde vi redusert bemanningen og kortere åpningstider på «Åpent hus». Da hadde vi totalt treff med 287 forskjellige ungdommer. På Åpent hus hadde vi besøk av 183 forskjellige ungdommer, hvorav 47 ungdommer var under tettere oppfølging. Ungdommens hus Kort historikk: I 2002 oppsto det en aksjonsgruppe i ungdomsmiljøet, AFUK (Aksjonsgruppa for ungdommens kulturhus), med krav om et sentrumsnært ungdomshus for eldre ungdom, og det ble fra politisk side tatt tak i dette kravet fra ungdommen. Våren 2004 ble det opprettet en prosjektgruppe bestående av politikere, ungdomsrepresentanter og administrativt ansatte fra flere avdelinger som jobber med ungdom. Denne gruppa skulle legge fram en prosjektskisse til et eventuelt ungdomshus. Kommunestyret gjorde følgende vedtak (k.sak 0028/05): Det tas sikte på å realisere et ungdomsstyrt kultur- og fritidstilbud i tråd med de prinsipp prosjektskissen legger opp til i løpet av 2006, og innenfor de økonomiske rammer kommunestyret bestemmer når budsjettet behandles i desember Kommunestyret gjorde følgende vedtak (k.sak 0056/05): 24 Side150

151 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Prosjektet Ungdommens hus etableres Utviklingsavdelingen ble prosjekteier, og 10.mai 2006 ansettes prosjektleder. Kulturutvalget gjorde følgende vedtak: Ungdommens hus etableres i Seff-gården fra Tilbudet etableres med en årlig netto driftsramme på kr ,- for prosjektåret Det tas stilling til endelig ramme for drift av ungdommens hus i budsjett for desember 2006: Kommunestyret i Rana vedtar å bevilge 2,45 mill. til prosjektet ungdommens hus. 20. desember 2006: Prosjektet får ønskede lokaler i sentrum. 22. januar Saken om etablering av ungdommens hus og evalueringsrapporten legges fram for formannskapet. Formannskapet gjorde følgende vedtak: Ungdommens hus fases inn i regulær kommunal drift fra 1. februar Driften knyttes til kulturavdelingen, og innpasses i dennes linjestruktur i tråd med kultursjefens delegerte myndighet. Huset skal være et rusfritt kultur- og allaktivitetshus i Mo i Rana sentrum, med målgruppe eldre ungdom, brukerstyrt og med faste strukturer for internt demokrati. Ungdommens hus blir en del av barne- og ungdomsavdelingen. (I dag Fritidsavdelingen) Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4, Enger-utvalget, som har gjort denne utredningen, mener at folkebibliotek, kulturskole og fritidsklubber er den kulturelle grunnmuren. De beskriver tre forskjellige typer fritidstilbud som ligger i begrepet fritidsklubb: Tradisjonelle fritidsklubber, kulturhus for ungdom og ungdomskafeer. Rollen til disse åpne fritidstilbudene balanserer mellom det kulturpolitiske og det sosialpolitisk. Dette er lavterskeltilbud som passer for dem som faller utenfor organiserte fritidsaktiviteter, og er også et supplement for organiserte aktiviteter. Her kan barn og ungdom med ulik sosial og kulturell bakgrunn møtes på tvers av interesser.» Ungdommens hus ble etter en prosjektperiode på litt over ett år satt i ordinær drift i begynnelsen av Hensikten med tiltaket var fra politisk hold å gi eldre ungdommer et positivt fritidstilbud. Det ble lagt vekt på at det skulle være et kultur- og aktivitetstilbud som i størst mulig grad skulle styres av ungdommen selv. Videre var det et poeng i seg selv at det lå i sentrum, slik at det skulle være enkelt for elever fra videregående skole å kunne møtes. Årsaken til dette er at det skjer en endring når de begynner på videregående skole. Ungdom får nye venner, ofte på tvers av nærmiljøene, og behovet for andre møteplasser kommer klart til syne. Ungdommens hus har vært en viktig arena for denne målgruppen og ikke minst for 25 Side151

152 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen mange hybelelever som Rana kommune er vertskapskommune for. Ungdommens hus består av Svang ungdomskafé, aktivitetslokaler i 2. etasje og blackbox, øvingslokale og møterom i kjelleren. Ungdomskafeen Svang ligger på gateplan og er ofte det første inntrykket man får av huset. Den er åpen hver ukedag fra til 19.00, og har et jevnt besøk med en besøkstopp rundt kl Dette er et tilbud som blir godt mottatt av hybelelever. Å sikre at hybelboende ungdom kan få seg et skikkelig middagsmåltid har vært et viktig mål. Kafeen serverer ellers småretter, kaker og kaffe i flere varianter. Svang er et viktig møtested mellom elever fra andre kommuner og Ranas egne ungdommer, her finnes også en ungdomsscene hvor det stadig er konserter og utstillinger. Som oftest gratis og med utøvere som har en av sine første offentlige opptredener. I aktivitetslokalene finnes det mulighet for å drive med foto, film, radio, maling, musikk, tegning, ja, i prinsippet hva som helst som kan foregå innendørs. Ikke minst planlegging og forberedelser i forbindelse med ting som skal foregå andre steder. Her finnes møterom som benyttes i forbindelse med planlegging av arrangementer, ungdomsrådets møter, de politiske ungdomsorganisasjonene, andre ungdomsorganisasjoner (UMN, Røde kors ungdom, NT-Ung, Ukultur osv.). Møterommet brukes også av andre frivillige organisasjoner, men ungdom mellom 16 og 25 år har fortrinnsrett. Ungdommens hus drives etter samme modell som andre ungdomshus i de fleste større byene. I Nord-Norge er det Tvibit i Tromsø som er det største og mest kjente, og i Midt-Norge er det Isak i Trondheim. Bodø har i mange år drevet kultur- og aktivitetssenter, men gjør dette fordelt på flere steder. Kulturhuset Gimle, Hunstad Kultursenter og Bratten Aktivitetspark utgjør til sammen et meget godt og variert kultur- og aktivitetstilbud til ungdom i Bodø. I Harstad er det Plastelina som utgjør tilbudet til ungdom fra år. Ellers i landet er det i de senere år etablert utallige ungdomskulturhus. Noen av dem er små og har åpent bare noen få dager i uka, men de fleste er større enn Ungdommens hus. Isak har for eksempel 17 ansatte og ca kvm lokaler, mens Tvibit har 14 ansatte og ca like stort lokale som Ungdommens hus. I Tromsø er byggingen av et nytt lokale på ca 3000 kvm i gang. Det er den gamle brannstasjonen som bygges om for 86 mill. kroner, hvorav Tromsø kommune bidrar med ca 50 mill. Ungdommens hus har 2 ansatte i prosjektlokalene og 2 ansatte i 50 %- stillinger i kafeen. Felles for disse ungdomshusene er at de har et mye større fokus på kulturaktiviteter enn de tradisjonelle fritidsklubbene, noe denne tabellen hentet fra «mangfold og engasjement i motvind», en rapport fra Nordlandsforskning nr. 1/2011 viser. 26 Side152

153 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Fokuset på kultur gjør at det stort sett bare er ansatt personer med kulturfaglig kompetanse på ungdomshusene. Kun unntaksvis jobber det personer med barne- og ungdomsarbeider-, eller sosialfaglig kompetanse her, men ofte er dette personer med kulturfaglig tilleggsbakgrunn. Årsaken til dette kulturfokuset er dels at begrunnelsen for å etablere huset vanligvis er kulturpolitisk, men også at man ønsker at de unge skal ha et positivt inntrykk av lokalsamfunnet slik at de skal komme tilbake etter endt utdanning. Den kulturpolitiske begrunnelsen bidrar også til å sikre at Ungdommens hus fortsetter å være et tiltak som er åpent for alle, og ikke er et tiltak for spesielle grupper. Det er en ungdomskulturell arena hvor ungdom kan utvikle kompetanse på ulike områder, og hvor de kan drive med aktiviteter tilrettelagt av, med og for ungdom. Dette forhindrer ikke at tiltaket har stor universell forebyggende effekt og er en viktig motvekt til alkoholfinansiert begivenhetskultur. Fra "kommunal veileder i arbeidet med fritidsklubber og ungdomshus" sakser vi: Vi ser at mange av de artistene som har nådd langt i Norge har sin opprinnelse i et bandrom på en fritidsklubb; Madrugada, Dum Dum Boys, Jan Garbarek og Samsaya har alle startet sin karriere med et slikt utgangspunkt. Den kulturpolitiske argumentasjonen handler derfor om at vi må sikre arenaer for å utdanne fremtidens kulturutøvere. Ungdommens hus i Rana drives i tråd med de politiske vedtak. Sammenlignet med andre ungdomshus, drives Ungdommens hus etter de samme prinsippene, men da ut fra de ressursene som vi har. Til sammenligning hadde Isak i Trondheim et ungdomsgrunnlag i den aktuelle aldersgruppen på ungdommer mens Rana hadde ungdommer. 27 Side153

154 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Besøkstall på Isak, registrert på telleverk, inkludert kafé og kulturfabrikken: Antall årsverk på Isak 11,2 / 17 ansatte/8 heltid. Budsjett: 7,2 mill.+ Inntekt på på utleie. Betaler ikke husleie, men disponerer kvm. Lag og foreninger, ungdomsorganisasjoner og alle over 25 år betaler leie, kun egenaktiviteter år er gratis. Besøkstall registrert på telleverk i prosjektlokalene på Ungdommens hus, uten kafé og blackboks: Snitt: 120 pr. dag i prosjektlokalene. Stipulert med kafé og blackboks, anslagsvis besøk pr. år. Antall årsverk 4, som i 2013 er redusert til 3. Budsjett: kr (Regnskap 2012) uten husleie, men inkludert andel av administrativ lønn i Fritidsavdelingen. Ingen brukere betaler leie for lokalene. Ressurs og kvalitet Ungdommens hus drives med et minimum av ressurser. Kafeen er bemannet med ett årsverk, og prosjektlokalene er etter de vedtatte kuttene i 2013 bemannet med to årsverk, noe som betyr at det kun er en person til stede i åpningstiden de fleste dager i uka. Siden prosjektlokalene er fordelt på to etasjer, andre etasje og kjeller, må noen grupper klare seg mer eller mindre selv. Dette er i mange tilfeller for lite til å gi den hjelp og service som forventes av ungdommene. Som det pekes på i en rapport fra Barne- og likestillingsdepartementet fra 2009, er det en sterk sammenheng mellom de ressurser et ungdomshus råder over og kvaliteten på tiltaket. Dersom ressursene er altfor små, kan man risikere at et ungdomshus virker mot sin hensikt. Når det gjelder Ungdommens hus er vi heldigvis ikke der ennå, men vi balanserer på kanten av stupet. Vi ser allerede nå at det er vanskelig å opprettholde den kvaliteten ungdommene forventer. Dette gjør at de mest kresne ungdommene ikke benytter tilbudet. For å bøte på dette brukes dugnad av brukerne selv, ofte med sponsede materialer og maling, for å opprettholde kvaliteten på lokalene. Det søkes aktivt etter penger fra Frifond og andre steder for å fornye og vedlikeholde utstyr, og det samarbeides med andre for å skaffe ledere til gruppeaktiviteter for eksempel. Dette gjør at vi greier å opprettholde en kvalitet som er tilstrekkelig for dem som har størst behov for tiltaket, men det holder ikke mål for den mest ressurssterke delen av ungdommene. Det er forholdsvis uinteressant for ungdom hva kommunen bruker av ressurser på husleie og strøm. Det er hva som blir brukt på aktivitetsutstyr og kompetente ansatte som har betydning for bruken av tilbudet. Særlig i kafeen merkes det godt at kvaliteten på tilbudet ikke er godt nok til å tiltrekke seg de mest ressurssterke ungdommene. Med én ansatt som både skal betjene kunden og lage mat på kjøkkenet, sier det seg selv at kvaliteten både på mat og kundefokus ikke blir god nok for denne gruppen ungdommer. De ansatte gjør en utmerket innsats for å få dette til, men for å få en slik kvalitetsmessig god kafédrift, vil det kreve flere ansatte. Det er sannsynlig at det ville ført til en større omsetning, men å få en ren ungdomskafe lønnsom vil være vanskelig, da denne kundegruppen ikke har den største kjøpekraften. Det kunne vært mulig å utnytte kafélokalene bedre i og med at vi ikke har åpningstid før kl Husleiekostnadene kunne reduseres ved for eksempel et samarbeid med en privat aktør som kunne drifte en lunsjkafe som var åpen fram til vår åpningstid. 28 Side154

155 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Forskjellen mellom kulturskole og ungdomshus Ungdommens hus er på mange måter mer likt kulturskolen enn utekontakten. Det er likevel store og viktige forskjeller. Kulturskolen drives, som navnet tilsier, som en skole. Det vil si at undervisningen er opplagt og styrt av voksne, til faste tider, og går over lengre tid. Det er også brukerbetaling og en stor grad av forpliktelse involvert. Ungdommens hus har for en stor del det samme formålet, men det drives på en helt annen måte. Her legges det mye større vekt på sosial utvikling i tillegg til den kulturelle. Det er mye større mulighet for å prøve ut nye ting innen kultur, og aktivitetene er mye mer selvdrevet, og det koster lite eller ingenting å prøve ut nye kulturaktiviteter. Kurs som holdes, går over et kortere tidsrom, maksimalt 10 uker, og ofte er det kurs som ungdommene selv etterspør. I ungdommens hus går mye av oppgaven ut på å stimulere ungdom til større deltakelse i kulturelle aktiviteter, mens i kulturskolen går det ut på å lære dem opp i spesifikke ferdigheter innen et spesielt kulturområde. Fra at Rana kommune i 2012 lå 10 % over landsgjennomsnittet i forbruk på aktivitetstilbud for barn og unge, og av mange regnet som en foregangskommune på dette området, vil vi i 2014 ligge på ca. 15% mindre enn landsgjennomsnittet. I rene tall brukte vi 215 kr pr. innbygger i 2012, mens landsgjennomsnittet var 194 kr. pr. innbygger. Tallene for inneværende år og i fjor er ikke klare fra KOSTRA enda, men ut fra våre budsjetter vil vi i 2014 bruke 170 kr pr. innbygger. Trenden på landsbasis har vært en svak økning i forbruket på denne funksjonen (funksjon 231). Det er også verd å merke seg at selv om vi i 2012 lå bare 10 % over gjennomsnittet i forbruk så hadde vi 70 % lengre total åpningstid enn gjennomsnittet. Årsaken til dette er at Ungdommens hus har lang åpningstid hver dag, hele året, og at fritidsklubbene driftes fire dager i uka 36 uker i året. Konsekvenser ved nedleggelse av Ungdommens hus i 2014 og å flytte Utekontakten til Helse- og sosialavdelingen: Økonomiske konsekvenser nedlegging av Ungdommens hus: Innsparingene på å legge ned Ungdommens hus vil for kulturavdelingen bety en innsparing på 1,0 mill., med en halvårseffekt for 2014 på , noe som er tatt med i kulturavdelingens budsjettilpasning for I og med at nedleggingen skal utredes i forkant, vil man nok ikke i 2014 kunne oppnå denne innsparingen. Etter at beslutningen om en eventuell nedleggelse er fattet, vil man måtte gå til oppsigelser med de prosedyrer som dette medfører. Så tidligst i oktober vil vi kunne avsluttet arbeidsforholdene for de berørte ansatte. Husleie- og strømutgiftene ligger i bygningsavdelingen og husleiekontrakten utløper for deler av arealet i mai 2017, mens kafeen og deler av kjeller har en oppsigelsestid på 6 mnd. Vi har vært i møte med representant for huseier, og det finnes ingen mulighet for at vi kan løses fra denne kontrakten. I tillegg vil Rana kommune bli belastet med ombygningskostnadene på kafearealet med hvis kontrakten sies opp. Hvis Rana kommune skal kunne bruke lokalene som har en leietid fram til 2017, vil det kreve store ombygginger, da lokalene nå er tilpasset vår drift. Ifølge huseier vil dette kunne komme 29 Side155

156 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen på et sted mellom og 1 mill., avhengig av hva lokalenes skal brukes til. En slik løsning vil dessuten kreve et lengre leieforhold enn til Andre konsekvenser Et kulturtilbud til eldre ungdom krever stor plass og mye ressurser, noe som det vil være for kostbart å ha på hver fritidsklubb i nærmiljøene (Rapport fra BFD 2009 side 50, Ungdoms fritidsmiljø). Siden ungdomshusene er beregnet på eldre ungdom, stilles det også mye større krav til profesjonelt utstyr og kompetent veiledning, og en oppbygging av dette i de enkelte nærmiljøene vil kreve store investeringer. Fritidsavdelingen har ikke disse ressursene og heller ikke den plassen som dette vil kreve. Konsekvensen vil da være at Ranas ungdom mister tilbudet til denne aldersgruppa. Å legge ned Ungdommens hus, eller å flytte tilbudet til nærmiljøene, vil bidra til at det vil bli mindre ungdom i sentrum. Næringsliv og butikker i sentrum av byen sliter med konkurransen fra sentrene utenfor bykjernen. En nedlegging av et viktig kultur- og aktivitetstilbud til ungdom, vil ytterligere svekke sentrum saktiviteten. Ungdom oppholder seg lengre tid i bykjernen enn de ville gjort uten et tilbud av denne typen. Dette bidrar til å skape liv og røre som næringsliv og butikker etterspør. Ved en nedlegging av kafeen vil ungdom miste en møteplass og oppholdssted i sentrum, hvor det ikke er spiseplikt. Hybelungdommer mister en arena der de lettere kan komme i kontakt med Rana-ungdom. Ungdommen vil også miste en ungdomsscene hvor det stadig er konserter og utstillinger. Som oftest gratis og med utøvere som har en av sine første offentlige opptredener. Konsekvenser ved overføring av «Utekontakten» til helse- og sosialavdelingen. Konsekvensen av politiske beslutninger er at vi ikke har en egen Utekontakt, men en samdrift mellom det oppsøkende arbeidet og fritidsklubbvirksomheten. Det betyr at de ansatte jobber som ansvarlige ledere for hver sin fritidsklubb samtidig som de oppsøker andre ungdomsarenaer, og er til stede på «Åpent hus». Konsekvensen hvis vi skal gjennomføre overflyttingen av ressursen til helse- og sosialavdelingen, vi være at man må ansette flere for å kunne få en forsvarlig drift av «Utekontakten» i helse- og sosialavdelingen. Av den opprinnelige ressursen i Utekontakten, sitter vi igjen med ett årsverk. Vi reduserte ett årsverk i forbindelse med budsjettkuttene i 2012, da vi samordnet fritidsklubb/utekontakten, og vi har ytterligere redusert to stillinger i 2013 og en nå i 2014, og for å etterkomme den reduksjonen som vi ble pålagt i budsjettbehandlingen i desember 2012, vil det ytterligere forsvinne en stilling i Oppsigelsesprosessen er satt i gang i forhold til reduksjonen i Budsjettvedtaket lyder som følger: «Reduksjonen tas i sin helhet ved å hente ut synergi/effektivitetsbesparelse i henhold til ROrapporten. Mao. ved å slå sammen Ungdommens hus og Åpent hus» Effekten skulle være 2 mill. i planperioden , hvorav 1 mill. i Side156

157 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Det må også tas stilling til hvor en eventuell «Utekontakt» skal lokaliseres eller om den skal driftes fra de lokalene som man har i dag. Det vil også ta tid for nye feltarbeidere å innarbeide seg og få tillit i ungdomsmiljøet. At det vurderes å legge ned Ungdommens hus og flytting av «Utekontakten» har skapt sterke reaksjoner blant ungdom, både de som bruker huset mye, men også av de som bruker huset av og til, og ikke minst av ungdommene som er tilknyttet «Utekontakten». Det er viktig at man tar hensyn til FNs barnekonvensjon når man skal gjøre en vurdering om en eventuell nedleggelse. FNs barnekonvensjon er etter at den ble ratifisert, en norsk lov. FNs konvensjon om barnets rettigheter fremhever at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner. FNs barnekonvensjon slår også fast at alle barn og unge har rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem selv. Avslutning: Oppdraget i forbindelse med nedleggingen av Ungdommens hus var todelt: 1. Utrede hvordan dagens drift av Ungdommens hus kan avvikles, konsekvenser 2. Foreslå alternative måter å organisere framtidige fritidstilbud til eldre ungdom Første del av dette oppdraget er forholdsvis enkelt. Ved en full nedleggelse vil driften kunne stanse og de ansatte sies opp i løpet av et halvt år. En full nedlegging vil riktignok ikke gi en full økonomisk effekt før etter tre år. Konsekvensen av dette vil bli at det ikke vil finnes et kommunalt tilbud til målgruppen eldre ungdom. Del to av oppdraget er en større utfordring. Ungdommens hus er styrt av brukerne selv og kan forandre driften fortløpende etter det brukerne vil ha. I utgangspunktet kan Ungdommens hus gjøre hva som helst av kultur og fritidsaktiviteter innenfor de grensene som økonomi, etikk, lover og brukernes fantasi setter. For kommunen er det viktigste å oppfylle sin forpliktelse til å gi målgruppen eldre ungdom et fritidstilbud som er gratis, eller så billig at alle kan bruke det. Man kan derfor tenke seg at andre enn kommunen utfører selve jobben. Det er lite trolig at lag og foreninger eller private skal gi dette tilbudet på frivillig basis. Det er heller ikke mulig å gjøre dette uten fast ansatte, siden stabilitet og oppbygging av relasjoner mellom ansatte og brukere er vesentlig. En slik jobb krever også både kompetanse og personlig egnethet. De aller fleste som er ansatt i Fritidsavdelingen i dag har minst treårig høyskoleutdannelse. Skal andre enn kommunen gi et tilsvarende tilbud er det vanskelig å se for seg at dette kan skje uten store økonomiske overføringer. Noe som neppe blir billigere for kommunen enn dagens fritidstilbud. Vi må derfor anta at utfordringen ligger i å gi et tilsvarende kommunalt fritidstilbud billigere i fremtiden. Fritidsavdelingen har gjennom mange år hatt nedskjæringer på budsjettene og gjort alle de tiltak som kan gjøres for å ta ut effektiviseringsgevinster og synergieffekter uten at dette går ut over kvaliteten på tilbudet. For Ungdommens hus, eller et tilsvarende tilbud, vil det være 31 Side157

158 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen nærliggende å tenke at det kan være en annen plass med billigere husleie. Huset i seg selv er ikke optimalt for drift av kulturaktiviteter, men plasseringen i forhold til brukerne er helt optimal. Dette gjenspeiles i det opprinnelige vedtaket om opprettelsen av ungdommen hus, hvor det står at det skal være sentrumsnært. Selvfølgelig kunne det vært fristende å være plassert i tilknytning til andre kulturaktører som kulturskole, teater og eventuelt et kulturhus. Dette fordrer at fordelene med det er større enn de synergieffektene som finnes med resten av Fritidsavdelingen i dag, eller at resten av avdelingen også kan flytte. En flytting av aktiviteten til Ungdommens hus eller Fritidsavdelingen vil ha negativ økonomisk effekt i en 3-5 års perspektiv på grunn av langsiktige leiekontrakter og store bygge- eller ombyggingskostnader. I tillegg kommer den negative effekten en flytting vil ha for brukerne i flytteperioden. Husleiekostnadene blir heller ikke borte av en flytting av aktiviteten. Aktivitet tar plass, og det koster å drive bygg, uansett om de er private eller kommunale. Kostnadene kommer bare ikke like godt fram dersom byggene er kommunale. En oppdeling av dagens tilbud har også vært vurdert. Ville det ikke latt seg gjøre å ha filmtilbudet på Båsmo, fotostudio på Gruben, musikkstudio på Storforshei for eksempel? Enten på fritidsklubbene eller i forbindelse med skolene? En slik idé ble fort avskrevet som håpløst lite rasjonell i forhold til dagens drift. Det vil kreve langt flere ansatte og totalt sett større lokaler for å komme i nærheten av dagens aktivitetsnivå. I dag driver en ansatt flere aktiviteter, i rom som brukes til flere ting. En annen sak er at det sosiale aspektet med å treffe andre ungdommer som holder på med andre aktiviteter ville blitt borte. Det å treffe andre, gjerne av det motsatte kjønn, er som kjent et ikke uvesentlig incentiv til å holde på med fritidsaktiviteter, særlig i ungdomsårene. Ut fra dette vil det være lite rasjonelt å legge ned driften av aktivitetslokalene i Ungdommens hus for så å tilby et alternativt tilbud et annet sted senere. Anbefalingen fra administrasjonen må derfor bli følgende: Aktivitetslokalene i 2. etasje legger om driften mer i retning av et allaktivitetshus og kafeen legges ned. Det forhandles med huseier om utskilling av blackboxen fra kafedelen, og denne beholdes som i dag. At kafeen legges ned er ingen ønskelig løsning for brukernes del, men det er den eneste løsningen hvor man kan spare en million kroner i driftsutgifter på kort sikt, uten å fjerne det ikke-kommersielle tilbudet til eldre ungdom helt. Kafeen er en støttefunksjon til resten av Ungdommens hus, men bidrar i liten grad direkte til å oppfylle formålet som arena for kultur og aktivitet. Indirekte er bidraget derimot stort, siden den fungerer rekrutterende for resten av huset. Den gjør det også mulig å dra direkte fra skolen til fritidsaktivitetene ved å tilby billig mat. Kafeen har en egen funksjon som møteplass og sosial arena for en stor gruppe ungdommer. Disse ungdommene hang tidligere på kjøpesentrene, og vil sannsynligvis gjøre det igjen ved en nedlegging. Ved en nedlegging av kafeen blir Ungdommens hus det eneste av de sammenlignbare ungdomshusene som ikke har denne funksjonen. Lokalene til kafeen har en oppsigelsestid på 6 måneder, i motsetning til resten av huset, som vi har kontrakt på til i Disse lokalene har også den høyeste husleien. Blackboxen som 32 Side158

159 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen ligger i kjelleren på kafeen har også 6 måneder oppsigelsestid, men har betydelig lavere husleie. Av tekniske årsaker (felles ventilasjon og strøm) ses disse lokalene i sammenheng kontraktsmessig. Huseier mener likevel at med en forholdsvis rimelig investering er det mulig å skille denne ut. Blackboxen er et viktig aktivitetslokale for Ungdommens hus, hvor det meste av teater, dans og musikkaktiviteter foregår. Med kafeen borte vil det være det eneste lokalet som er egnet til ulike forestillinger og utstillinger. Det er derfor viktig at den kan beholdes også etter at kafeen er nedlagt. Husleien for selve kafeen utgjør en halv million i året. De ansatte, to halve stillinger, utgjør omtrent det samme. Disse må da sies opp, eller omplasseres til andre stillinger i kommunen. Til sammen utgjør dette en innsparing på en million kroner. Til fradrag fra dette vil vi få en engangsutgift for oppsigelse av leieavtalen før 2017 på og en foreløpig uspesifisert utgift til omlegging av det tekniske anlegget. Det vil være vanskelig å anbefale å legge ned dette tilbudet i sentrum og bygge ut tilbudet i nærmiljøene, når det er det motsatte som skjer i de fleste andre byer. Bakgrunnen for dette er: Målgruppen eldre ungdom oppholder seg ikke i nærmiljøene på fritiden Det er mye dyrere å opprettholde tilbud med forventet kvalitet på flere steder Driften på Ungdommens hus kan legges om slik at andre målgrupper som lag og foreninger, institusjoner og pensjonister kan bruke ressursene. Driften dreies mer i retning av allaktivitetshus. Dette vil ikke gi en innsparing i driftskostnadene, men kan gi en enda bedre utnyttelse av ressursene. Andre ungdomshus, som Isak i Trondheim, tar betalt for bruk av tilbudet fra andre enn målgruppen år. Også samarbeid med kommersielle aktører kan vurderes. Det finnes eksempel på at ungdomshus leier ut deler av sine lokaler til relevante kulturnæringer. Dette må skje på en slik måte at det ikke skaper et klasseskille, hvor økonomi og ikke evner eller talent, avgjør hva man kan holde på med. En slik utvidelse av brukergruppen er ikke uten risiko. Vi har mange eksempel på at enkelte grupper tar over og dominerer andre svakere grupper. Dette skjer også innenfor ungdomsgruppene, men det er her enklere for de ansatte å ha kontroll på det. Det bør derfor i forbindelse med en omlegging gjøres tiltak som sikrer at den opprinnelige målgruppen, eldre ungdom, gis prioritet. I forbindelse med en omlegging vil det være naturlig å vurdere et navneskifte. 33 Side159

160 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Vedlegg 2: Utredning av kinoens rasjonaliseringsmuligheter i driften og alternative organisasjonsmåter for kinodrift i Rana Kinodriften i dag: Kinodriften er i dag samorganisert med driften av Mo samfunnshus, og er en kommunal virksomhet innenfor produksjonsavdelingen kultur. Kinoen har to saler, minisalen med 63 ordinære seter og 3 plasser til funksjonshemmede og storsalen med 382 ordinære seter og 4 plasser til funksjonshemmede. Den store kinosalen blir i tillegg til kinovisning leid ut til kulturarrangement. Det er primært det lokale frivillige kulturlivet som får tilgang til å leie salen. Mo samfunnshus har en stor sal med plass til 180 gjester og en liten sal med plass til 80 gjester og et felles storkjøkken til begge salene. Organiseringen: Den store kinosalen ble åpnet i 1979, og minisalen ble bygget i Ved årsskiftet 1986/1987 overtok Rana kommune eiendomsretten og driftsansvaret for Mo Samfunnshus. Det er felles drift av Mo samfunnshus, kinoen og utleie av kinosalen til kulturarrangement. I 1995 ble det vedtatt i kommunestyret at kinoen fikk status som «selvstendig økonomisk enhet». Dette innbar at virksomheten fikk videreført driftsmessige overskudd og underskudd fra år til år, og at kinoen og samfunnshuset selv skulle dekke sine interne investeringer gjennom driftsoverskuddet. Denne ordningen gjorde det mulig for kinoen å planlegge større investeringer og jevnlige tekniske oppdateringer og vedlikehold. Kinoens overskudd bidro også til å dekke eventuelle underskudd for Mo samfunnshus. Denne ordningen opphørte i 2007 på grunn av Terra-saken i kommunen. Nå er kinoen og samfunnshuset som andre produksjonsenheter i kommunen. Kinodriften har vært under stor forandring gjennom en digitalisering av det tekniske fremvisningsutstyret. Digitaliseringen av kinoen har endret arbeidsoppgavene og rutinene for bemanningen. Den teknologiske forandring bringer med seg både fordeler og utfordringer i dagens kinodrift. Siden det ikke lenger er fysiske filmruller som fraktes til og fra kinoene, vil kinoene nå få større mulighet til å få de samme filmene samtidig i hele landet, og til å stå friere i programmeringen. Utfordringen er at det nye digitale utstyret er teknisk avansert, og kinoen er avhengig av ekstern support hvis noe blir ødelagt. Det nye utstyret er derfor mer sårbart, og det er større risiko for kansellerte visninger som medfører tap av billettinntekter. Kinoen: Kinoen holder åpent hver dag hele året, med unntak av julaften, nyttårsaften og St.Hansaften. Dette tilsvarer filmvisning 7 dager i uken, 362 dager i året. Det avvikles 5 til 8 forestillinger daglig. I en virksomhet som er så sterkt markedsorientert er et høyt aktivitetsnivå avgjørende for å klare seg best økonomisk. Kinoen har i mange år hatt for liten kapasitet med bare to saler. I 34 Side160

161 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen tillegg blir storkinoen benyttet til mange andre typer kulturarrangement, noe som bryter med kontinuiteten i kinotilbudet. For å utnytte den kapasiteten vi har, programmeres det så mange kinoforestillinger som mulig inn i kjernetiden med størst besøkspotensiale. Kinofilm er ferskvare, og det er avgjørende for besøket at filmen kommer raskt på kino. Film på kino blir fort gammel fordi det stadig kommer nye filmer som får oppmerksomheten i media. Tabellen nedenfor viser antall besøkende på filmforestillinger, produksjon av kinoforestillinger, antall viste filmtitler: År Besøk kino Antall kinoforest. Antall filmtitler Senhøstes 2010 ble det installert digitalkino med 3D i begge kinosalene. Inntekt i millioner kroner 7 6,5 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Billettinntekter kino eks. mva Inntektsår Kulturhusvirksomheten på kinoen I tillegg til produksjon av kinoforestillinger står kinoens administrasjon og personale for den daglige forvaltningen av Kinoteatret som kulturhusscene. Kinoen er lokal arrangør for Riksteatret. Som tabellen nedenfor viser, er det et høyt aktivitetsnivå på utleie av storkinoen. Sceniske aktiviteter (ikke-kino) i Kinoteatret, antall forekomster: År Kveldstid Side161

162 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Dagtid Samlet KinoAlliansen Kinoen i Mo i Rana har vært medlem av KinoAlliansen siden dennes oppstart i Alliansen er en medlemsorganisasjon for frittstående (private og kommunale), ikke kjedetilknyttede kinobedrifter med mer enn besøk per år. Per dato er 25 kinoer tilknyttet alliansen: Bodø, Egersund, Elverum, Førde, Gjøvik, Hamar, Karmøy, Kongsberg, Kongsvinger, Larvik, Lillehammer, Lørenskog, Mo i Rana, Molde, Mosjøen, Namsos, Oppdal, Porsgrunn, Sogndal, Steinkjer, Stjørdal, Stord, Ullensaker, Voss og Årnes. Samarbeidet mellom kinoene gir bl.a. stordriftsfordeler og gunstige innkjøps- og serviceavtaler på kinoteknisk utstyr. Felles tilbudsforespørsler gir lavere utgifter til f.eks. billettformidling over internett, trykking av kinobilletter, modulavtaler for kioskdrift, med mer. Samarbeidet har resultert i en betydelig økning i inntekter fra kinoreklame og visningskvaliteten av denne, i tillegg til gode tekniske løsninger for digital presentasjon av trailere, plakater og annen egenreklame i foajé. Alliansen har et eget markedsråd som utarbeider felles markedsføringsopplegg for medlemmene. KinoAlliansen er også en viktig kollegial arena for utveksling av erfaringer og debatt om alle områder innen kinodrift. Alliansen er representert i utvalg oppnevnt av bransjeorganisasjonen Film & Kino og andre samarbeidsprosjekter innenfor bransjen. KinoAlliansen ledes av et styre, og det er generalforsamlingen som bestemmer hvilke forretningsområder i bransjen styret skal arbeide med på vegne av medlemmene. Hver kino er representert ved kinosjef, og har en stemme på generalforsamlingen. Mo Samfunnshus: I hovedsak er det lag og foreninger hjemmehørende i Rana som er leietagere av samfunnshuset. Lokalene brukes til møtevirksomhet, gammeldans, folkedans, øvelser for musikklivet, konserter, LAN, messer, og mye annet. Samfunnshussalene er åpne for leie 7 dager i uken fra kl , fredag og lørdag til kl Tabellen nedenfor viser antall utleier og brukere av samfunnshuset (utleie til samme arrangør som går over flere dager regnes som ett utleietilfelle): År Lillesal Storsal Antall brukere Side162

163 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Bemanningen: Kinoens endring i drift har resultert i endringer i organiseringen av bemanningen og arbeidsoppgaver. Kinoen har kontinuerlig sett på rasjonaliseringsmuligheter og effektivisering av arbeidsressursene. Endringer som er gjort i arbeidsoppgaver og bemanning for kino/samfunnshus: 1992: Minikinoen åpner. Det ble gjennomført en omfattende omorganisering som tilsvarte en bemanningsnedgang på 27,6 %. Samtidig ble produksjonen, målt i antall kinoforestillinger, mer enn doblet. 2003: Ordningen med felles driftstekniker for rådhuset og kino/samfunnshus opphørte. Kinoen overtok da de servicefunksjoner som driftsteknikerne hadde på samfunnshuset og kinoen, og oppgavene ble fordelt mellom maskinistene og renholderne. Dette innebar alt av tilrettelegging og tilstedeværelse ved utleie både på dag- og kveldstid av begge samfunnshussalene og storkinoen, samt kontrollørfunksjonen i helger og ved ferieavvikling. 2006: Kinoen inngikk avtale med Kraft Foods Norge (Freiakiosken) om billettsalg fra kinokiosken. Billettskranken ble lagt ned og bemanningen på kinoen redusert med 1 årsverk : I løpet av de siste årene er bemanningen i driften redusert med 0,75 årsverk. Det er funksjonene til kinomaskinist/driftsbetjent/kontrollør og renhold som er effektivisert. Organisasjonsendring kino/samfunnshus I 2013 endret virksomheten organiseringen av bemanningen som en følge av endringene i maskinistenes arbeidsoppgaver. Det tidligere skillet mellom maskinist/kontrollør og driftstekniker/kinobetjent var ikke lenger relevant. De digitale systemene som er innført i kinoen stiller store krav til koordinering og kompetanse innen informasjonsteknologi, og ut fra situasjonen var den mest logiske organiseringen å samle alt driftsansvaret som har med bygninger og teknologi. De tidligere stillingene som driftstekniker/kinobetjent og maskinist/kontrollør ble slått sammen til tre hele stillinger som opererer innenfor hele spekteret av oppgaver som tidligere lå til disse. En av de ansatte fikk utvidet ansvar som arbeidsleder og koordinator for alle driftsoppgavene på huset, og rapporterer direkte til kinosjefen. Kinomaskinist/driftsbetjent og 1. maskinist/driftsleder jobber 14 dagers turnus, med fri annenhver helg. Følgende endringer ble gjort: 1. Stillingene som driftstekniker/kinobetjent og maskinist/kontrollør utfases. 2. Det opprettes en stilling som 1. maskinist/driftsleder. Denne har ansvar for arbeidsledelse og koordinering av driften, og deltar selv i denne. 1. maskinist/driftsleder rapporterer til kinosjefen. 3. Det opprettes to stillinger som kinomaskinist/driftsbetjent. 4. Stillingene som kinokonsulent og sekretær tas ut av linjestrukturen, og plasseres i stab hos kinosjefen. 37 Side163

164 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Organisasjonsendringen har medført mer varierte arbeidsoppgaver for alle, og også til en mer robust organisasjon der flere personer kan utføre de samme oppgavene. Dette fjernet et ledd mellom kinosjefen og driftsorganisasjonen som står i direkte kontakt med den daglige driften. Kinokonsulenten ble frigjort fra arbeidsledelse i driften, og på den måten oppnådde en å få en helt nødvendig økning av den administrative kapasiteten ved kinosjefens kontor. Det økte tilbudet på ny film, og forhandlinger om leiebetingelser med den enkelte filmdistributør har økt den administrative arbeidsmengden som følge av digitaliseringen. I tillegg har markedsføringsbildet endret seg, og kravene til revisjon og internkontroll har økt. Oversikt over bemanning og arbeidsoppgaver for Rana kommunale kino/mo Samfunnshus 2014: STILLING: Årsverk: BESKRIVELSE AV FUNKSJON (KORT): Kinosjef - Overordnet ansvar for driften av kinoen inkl. 1 kulturhusfunksjon og samfunnshuset herunder økonomi, personal, utvikling, markedsføring og kinofaglige oppgaver. Kinokonsulent 1 Sekretær 0,5 1. kinomaskinist/driftsleder 1 2 kinomaskinister/ driftsbetjenter i 100% stilling. 1 kinomaskinist/driftsbetjent i 20 % stilling (annenhver lørdag og søndag) 1 renholder i 100 % stilling 1 renholder i 84,5 % stilling 1 renholder i 39,0 % stilling (0,15 årsverk er knyttet til renhold 2,2 2,24 - Budsjett/regnskapskontroll - Løpende annonsering og markedsføring - Internettkommunikasjon - Billettsalgsoppgjør og billettsalgsavtaler - Organisering av forestillinger for særskilte grupper - Stedfortrederfunksjon for kinosjefen. - Merkantile oppgaver inkl. lønn - Oppdatering hjemmesider - Utarbeidelse og distribusjon av informasjon om pensjonist- og babykino - Betjene publikumstelefon - Forefallende oppgaver - Arbeidsledelse for kinomaskinister/driftsbetjenter og renholdere. - Overordnet ansvar for at lokaler, inventar og utstyr er godt vedlikeholdt og renholdt. - Deltar selv i driften med tilhørende oppgaver for kinomaskinister/driftsbetjenter. - Ansvar for brannvernarbeid og oppdatering av brannvernperm. - Klargjøring og fremvisning av film og alternativt innhold, dag- og kveldstid - Billettkontroll og tilsyn med publikum - Løpende vedlikehold av teknisk utstyr og bygninger - Utstillinger i foajéområde - Tilrettelegging for leietagere av kinoen og samfunnshuset på dag- og kveldstid. - Brannvernarbeid og internkontroll - Renhold kino, samfunnshus og de arealer som disponeres av kulturskolen (kammersal, øvingsrom, foaje). - Tilrettelegging for leietagere av kinoen og samfunnshuset på dagtid lørdager og søndager. 38 Side164

165 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen av lokalene i Kinoteatret som disponeres av kulturskolen). Sum årsverk kinoen, samfunnshuset og kulturhusfunksjonen (10 ansatte) 7,94 - Billettkontroll ved ekstraordinære kinoforestillinger på dagtid. - Servering pensjonist- og babykino - Ukentlig oppdatering av utstillingsmontere på kjøpesenter/restaurant Fra analog til digital filmfremvisning: Norge var det første landet som digitaliserte alle kinoene samtidig, det medførte også en stopp for analog distribusjon av kommersiell kinofilm i landet. Denne prosessen var derfor helt nødvendig å gjennomføre i Rana for å kunne fortsette med kinodrift i kommunen. Bakgrunnen for denne omfattende endringen i kinodriften, var blant annet at dette ville være med på å styrke de mindre kinoene, som ville få tilgang på de samme filmene som de store kinoene til samme tid. Tidligere måtte de små kinoene vente på sin tur til å leie filmrullene. Tilgjengeligheten på alle filmer som distribueres i Norge har ikke blitt slik det var forutsett, spesielt gjelder dette mellomstore og mindre filmer. Distributørene må etter digitaliseringen betale en VPF-avgift (virtual print fee), som er en avgift for hver visning et kinohus har av den spesifikke filmen. Dette vil si at mindre og mellomstore kinoer ikke er lønnsomme for distributørene for filmer som ikke trekker like mange besøkende som de store Hollywoodfilmene. Rana er en mellomstor kino og vil måtte holde et høyt årlig besøkstall for å kunne tilby et bredest mulig filmrepertoar. Med digitaliseringen av kinovisningsutstyret må hver ny film som skal vises overføres digitalt til kinoen. Detter tar mellom 10 og 15 timer. Dette er en mer sårbar prosess enn tidligere, fordi tekniske feil i noen av leddene mellom overføring og visning kan føre til avlysninger og tap av billettinntekter. Tidligere var kinomaskinene mekaniske og kunne repareres av maskinistene, med det digitale utstyret er maskinistene avhengig av ekstern support hvis noe blir ødelagt eller ikke fungerer som det skal. Digitaliseringen har også bidratt med mye positivt i kinobransjen. Det har blant annet muliggjort en større og raskere tilgang på de store publikumsfilmene, og økt tilgangen på premierer. Digitaliseringen eliminerer reisetid som de fysiske filmrullene medførte. Dette muliggjør en mer fleksibel visningsperiode, fordi filmrullene ikke må sendes videre til andre kinoer. Oppdateringen har også medført til investering av nytt lerret, teknologiske nyvinninger som 3D-filmer og skarpere bildekvalitet. 3D-filmene har gitt kinoen god inntjeningen, og er fremdeles populære og godt besøkt. Kinoreklamen ble digitalisert enda tidligere enn filmvisningen. Også dette har bidratt til å effektivisere kinodriften og gitt kinoen god inntjening. I dette avsnittet vil forskjellene mellom analog og digital kinovisning beskrives, med fokus på den tekniske endringen og endringer i bemanningens arbeidsoppgaver. 39 Side165

166 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Analog kinodrift: Teknisk utstyr: - I stor sal: 2 stk. 35 mm kinomaskiner fra ca I liten sal: 1 stk. 35 mm kinomaskin fra ca Arbeidsoppgaver maskinister/kontrollør: - Spole og skjøte sammen film og klargjøring for visning - Vedlikehold kinoteknisk utstyrt 1 gang i uken på dagtid - Legge inn filmrullene på kinomaskinene og kjøre forestillinger - Kontroll ved innslipp og utslipp fra kinosalene - Ansvar for å henge opp plakater i foajé - Rydding i kinosalene mellom forestillingene - Påse at brannprosedyrene følges Arbeidsoppgaver driftstekniker: - Dagtidsarbeid - Daglig vedlikehold av bygget - Tilrettelegging og service for leietakere av kinosalene og samfunnssalene - Kontrollør på kveldstid annenhver helg - Avløser ved ferieavvikling for de faste maskinistene. - Maskinist på dagtid (skolevisninger, pressevisninger, babykino og pensjonistkino) - Løpende brannvernarbeid og internkontroll - Påse at brannprosedyrene følges Digital kinodrift: Teknisk utstyr: - 2 stk. Christie DLP cinema projektorer, 2010 modell. - 1 stk. Rosetta TMS, norskutviklet system for styring, planlegging og overvåking 24 timer i døgnet av bruken av kinosystemet - 1 stk. bibliotekserver hvor det er plass til ca. 85 filmer - 2 stk. doremi-digital avspillingsservere, en til hver projektor. Doremi kan lagre 15 filmer. - De digitale kinofilmene heter DCP (digital cinema package). Disse blir sendt til kinoen, enten som fysiske harddisker eller overført på lukket nettverk. Nedlastningen via fibernettet tar mellom 10 og 15 timer, derfor må kinoprojektorene klargjøres for filmvisning et døgn i forveien. Overføringene fra harddiskene tar mellom 1,5 til 3 40 Side166

167 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen timer. I startfasen av kinodigitaliseringen ble filmene oftest sendt til kinoen på harddisk, mens nå er det oftere at filmene overføres til kinoen gjennom fibernettet. - DCP-filmene blir overført til bibliotekserveren - Filmene må videre overføres til avspillingsserveren - KDM (key delivery message). Dette er en nøkkel som frigjør kinopakken i en tidsavgrenset periode, og må legges inn i hver sal og til hver film. - DCP-filmen kan ikke spilles av før den er helt overført til avspillingsserveren. Arbeidsoppgaver kinomaskinist/driftsbetjent: Kinomaskinistoppgaver, to saler - Tar i mot kinofilmene på DCP og overfører dem til bibliotekserveren - Overføre filmen til avspillingsserver - Legge inn KDM i salene, slik at DCP er åpen når filmen skal vises. - Lage spillelister for å kunne kjøre DCP - Tilsyn med det tekniske utstyret, og sørge for at alt fungerer optimalt - Klargjøre kinoprojektorene for filmvisning et døgn i forveien - Ansvaret for lampe- og filterskift kinoprosjektører, begge salene - Rengjøre 3D-brillene mellom kinovisningene - Ansvaret for plakatering i foajeen - Ansvaret for digitalpresentasjon av filmtrailere, plakater m.v. i foajeen - Kontroll ved innslipp og utslipp i begge kinosalene - Påse at brannprosedyrene følges Mo Samfunnshus, to saler - Tilrettelegging og service for leietakerne - Påse at brannprosedyrene følges Renhold - Rydding i salene mellom kinovisningene Driftsteknikeroppgaver - Løpende vedlikehold av teknisk utstyr og bygninger - Løpende brannvernarbeid og internkontroll Utleie kinosalene - Tilrettelegging og service for leietakerne ved utleie av kinoen dag/kveld - Tilrettelegge for bruk av teknisk utstyr og klargjøre kinosalene tilbake til bruk for filmvisninger - Påse at brannprosedyrene følges 41 Side167

168 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Kinoreklame Kinoreklamen ble så tidlig som i 2002 digitalisert i begge salene. Investeringen i dette utstyret ble finansiert av kinoens egne fondsmidler. Fra og med april i år er kinoreklamen vist som DCP. Det vil si at reklamen blir overført via fibernettet og lagt inn på kinoens server. Med overgang til DCP er reklamen integrert i det øvrige digitale kinoutstyret. Fordelene med den nye tekniske løsningen for kinoreklame er at både reklame, trailere og kinofilmen fullautomatiseres. Salg av reklame før filmvisningene er outsourcet til et nasjonalt reklameselsskap som har spesialisert seg på kinoreklame. Tidligere hadde kinoen selv innsalget av lokalreklame, men i 2001 ble også denne delen av reklamesalget satt bort til en profesjonell aktør. kr ,00 Inntekt kinoreklame kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr Kioskdriften: Location Norway AS (Location) har sagt opp sin avtale som ekstern driver av kiosken i Kinoteatret. Leieavtalen utgår Kulturavdelingen ser det både som ønskelig og økonomisk lønnsomt at kinoen selv overtar driften av kiosken og billettsalget. Andre positive virkninger av virksomhetsovertagelsen er at kinoen får en helhetlig og samlet bemanning, som er med på å skape en mindre sårbar organisasjon hvor de ansatte får mer varierte og flere felles arbeidsoppgaver. Kinoopplevelsen starter med å kjøpe kinobillett i kiosken, og med et sterkt fokus på service kan de besøkende få den hjelpen de trenger uansett hvem de møter. Det vil også være lettere å organisere kinoen og samfunnshuset på den mest rasjonelle og arbeidseffektive måten når bemanningen er integrert i driften. 42 Side168

169 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Alternative driftsformer: Kinoteatret i Rana er i dag drevet som en kommunal virksomhet. Ordningen kinoen hadde før Terra-saken, som «selvstendig økonomisk enhet» muliggjorde at kinoen kunne spare inntjente penger i et investeringsfond. Dette fondet sikret kinoen større stabilitet i et kinomarked som er i store økonomiske svingninger på grunn av variasjonen av større kommersielle filmer som produseres hvert år. Det er aldri en garanti for hvor mange besøkende filmene får fra år til år. Dagens situasjon med teknologiske muligheter for gode filmopplevelser i hver enkeltes hjem og konkurranse fra internettbaserte film- og TV-tjenester som netflix, viaplay og HBO-nordic, setter store krav til kvalitet på kinoopplevelsen. Dette innebærer at kinoen må følge med i den teknologiske utviklingen og holde seg oppdatert på moderne kinomaskiner, lyd og annet utstyr. Den tidligere fondsordningen gjorde det mulig for kinoen å spare til store investeringer, som for eksempel utskifting av kinostoler. Oppsparte midler gjorde det mulig å gjennomføre kontinuerlig vedlikehold og reparasjoner. I denne utredningen vil det presenteres noen alternative driftsformer som kan være aktuelle for den fremtidige kinodriften. Dette er bare en presentasjon av driftsformer, og det vil være nødvendig med en mer inngående utreding hvis det bestemmes å gå videre med et ønske om endring av driftsform for kinoen og samfunnshuset. Private selskap og kinokjeder: I 2012 bestilte rådmannen en rapport fra Rana Utviklingsselskap om mulighetene for privatisering av kinodriften i Rana. Konklusjonen i rapporten var at det er interesse fra private aktører for å drive kino og interesse for å bygge kino, men de potensielle kinodriverne ønsker ikke selv å bygge. Det kom også klart fram i RU-rapporten at forutsetningene for at private skal drive kinoen, er at kommunen bidrar med faste tilskudd og/eller gode leieavtaler. På bakgrunn av dette er det ikke sannsynliggjort at private eiere av kinodriften vil bety billigere eller bedre kinodrift. I RU-rapporten er det ikke tatt stilling til hvordan Mo samfunnshus og utleiedelen av kinoen skulle organiseres. Det er i dag to store private kinoaktører i Norge: SF Kino og Nordisk film. I 2013 overtok Nordisk film Oslo kinematografer og Norsk kinos åtte kinoer og ble den andre private kinokjeden i landet etter SF kino, som også styrket sin posisjon ved å kjøpe 49 % av aksjene i Bergen kino. Nå er 25 prosent av markedet i privat eierskap. Kommunalt foretak (KF): Et kommunalt foretak er en del av kommunens forvaltningsapparat og er ikke et eget rettssubjekt. Det betyr at det ikke er noe rettslig skille mellom kommunen og foretaket. Kommunestyret er øverste organ og bestemmer rammene for styrets myndighet gjennom vedtekter, økonomiplan, budsjett og godkjenning av foretakets regnskap. De ansatte i et KF er ansatt i kommunen, derfor vil det ikke bli en virksomhetsoverdragelse i opprettelsen av et kommunalt foretak. Et kommunalt foretak kan ikke gå konkurs. Det er styret som ansetter daglig leder i foretaket. Det er daglig leder som har ansvaret for den daglige driften av foretaket, og det er styret som har ansvaret og avgjørelsesmyndighet i alle saker som gjelder foretaket og virksomheten. Et KF har mer økonomisk handlefrihet enn en 43 Side169

170 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen kommunal virksomhet og er en egen økonomisk enhet som rår over egne investeringsmidler og inntjent overskudd. Det er styret og daglig leder som har personalansvaret for de ansatte. Denne formen for drift vil ligne mest på kinoens tidligere status som «selvstendig økonomisk enhet», forskjellen er at et KF ledes av et styre som har fokus på kinodrift og kan bidra med å styrke kinoen posisjon på denne måten. Hamar kino ble i 2001 et kommunalt foretak. Styret har ikke politiske medlemmer, men er sammensatt av personer fra næringslivet og det kreative kulturmiljøet i Hamar. Kinoen overtok i 2011 kioskdriften selv, noe som har bidratt til stor økonomisk vekst for virksomheten. Kommunalt aksjeselskap (AS): Flere kinoer i Norge er helt eller delvis kommunale aksjeselskap. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt, og ved omgjøring av en kommunal virksomhet til et aksjeselskap vil dette medføre en virksomhetsoverdragelse. De ansatte vil dermed ikke lenger være ansatt i kommunen. Et aksjeselskap har sin egen formue og inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser og har partsstilling i rettsaker og overfor forvaltningsmyndigheter. Dette betyr at selv om kommunen eier alle aksjene, er det selskapet og ikke kommunen som er part i avtaler selskapet inngår og som står ansvarlig for selskapets forpliktelser. Aksjeselskapet kan til forskjell fra et kommunalt foretak, gå konkurs. I et aksjeselskap hvor kommunen eier alle aksjene, vil kommunen være generalforsamling og selskapets øverste organ. Det vil normalt være kommunestyret eller den kommunestyret bemyndiger, som stiller til generalforsamlingen. Hvis det ikke er hele kommunestyret, er det ofte ordføreren alene som stiller. Det er generalforsamlingen som vedtar styrets sammensetning og vedtekter. Selskapet forvaltes av daglig leder og styret. Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital på minst inn selskapet ved stiftelsen, og må til en hver tid ha egenkapital som tilsvarer omfanget av og risikoen ved virksomheten. Et aksjeselskap åpner for muligheten til å selge aksjer ut av kommunen. Det er flere kinoer i Norge som er kommunale aksjeselskap. Ett av dem er Molde kino AS, som gikk fra å være en kommunal virksomhet til å bli et AS i Bakgrunnen var økonomisk press i kommunen og muligheten for å kunne selge virksomheten. Kinoen er fremdeles eid av kommunen i I Rana er Nordland teater et aksjeselskap hvor Nordland fylkeskommune eier 60 % av aksjene og Rana kommune eier 40 % av aksjene. Aksjeselskapet ble opprettet i 1979 for norske regionteatre. Dette selskapet har teater som eneste virksomhet og er finansiert av stat, kommune og fylkeskommunen i tillegg til billettinntekter. Interkommunalt selskap (IKS): Et interkommunalt selskap kan være sammensatt av kommuner, fylkeskommuner og interkommunale selskaper. Selskapet må minst bestå av to deltakere og er et eget rettssubjekt som er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerne. Til forskjell fra et aksjeselskap, hvor 44 Side170

171 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen deltakerne har begrenset ansvar, så har deltakerne i et IKS ubegrenset ansvar for en viss prosent, eller en brøkdel av selskapets forpliktelser. Deltakernes ansvarsandel skal til sammen utgjøre hele selskapets forpliktelser. Selskapets øverste myndighet er representantskapet, som er eiernes organ. Det må velges minst en representant og vara fra deltakerne til representantskapet. Det er styret og daglig leder som forvalter selskapet. Forvaltningen må utøves innenfor rammen av selskapets formål, selskapsavtalen og årsbudsjettet. Representantskapet fastsetter vedtektene og retningslinjene for selskapet. Et IKS kan ikke gå konkurs. Aurora kino IKS er et interkommunalt kinoselskap, hvor Tromsø kommune, Alta kommune og Sør-Varanger kommune er eiere. Selskapet ble stiftet som en fusjon av de kommunale foretakene Tromsø kino KF og Alta kino KF i januar 2009 ble Kirkenes kino tilsluttet Aurora kino, og fra 1. april 2010 overtok selskapet driftsansvaret for Narvik kino. Rasjonaliseringsmuligheter i driften av kinoen/samfunnshus: Denne utredningen har som hensikt å se på rasjonaliseringsmuligheter for kino/samfunnshus og å se på alternative organisasjonsmåter for kinodriften i Rana. Gjennom kommunestyrets budsjettvedtak i desember 2013 ble det vedtatt at kulturavdelingen skulle gjennomføre et nedtrekk på 2,9 millioner. Kinoen/samfunnshusets budsjettramme er redusert med kr ,- fra Konkrete tiltak: Merkantile oppgaver: Det er mulig å overføre noen av de merkantile oppgavene, administrative funksjoner og markedsføringsoppgaver fra dagens kinopersonell til en felles merkantil tjeneste for alle avdelinger i kultur. Disse oppgavene er: - Merkantile oppgaver inkl. lønn - Oppdatering av kommende filmer på hjemmesiden - Utarbeidelse og distribusjon av informasjon om pensjonistkino/babykino - Oppdatering av daglig filmprogram pensjonistkino og babykino på facebook, - Deler av budsjett og regnskapskontroll - Deler av billettsalgsoppgjøret Overtakelse av kiosken: kr ,- Kinoens overtakelse av egen kioskdrift vil gi et positiv økonomisk bidrag for kino/samfunnshus og optimalisere bemanningens oppgaver siden det vil bli en fullstendig integrert virksomhet med kino, kiosk, samfunnshus og utleie til kulturformål. Nåværende kinokioskdrifter, Location Norge AS, overtok i sin tid en driftsavtale fra Kraft Foods Norge AS. Avtalen som ble inngått med Kraft Foods gjaldt fram til og var meget gunstig for kinoen. Det var ikke mulig å oppnå samme gode betingelser ved videreføringen av avtalen med Location. 45 Side171

172 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Location hadde i 2013 budsjettert 2,5 årsverk knyttet til kioskdriften, et omfang kinoen ser som naturlig å overføre ved egen drift. De totale lønnskostnadene inkl. ubekvemstillegg og sosiale kostnader for 2015 blir på ca Det beregnes i kostnader pr. år knyttet direkte til kioskutstyr, og en modul/franchiseavtale vil gi en avgift på ca. kr. 1,- pr. besøkende. Et nøkternt besøkstall på kinoen i 2015 vil være (2013: ), som vil gi en stipulert omsetning på kr Hver besøkende har i de fire siste årene i gjennomsnitt brukt kr. 51,30 i kiosken, dette inkluderer også kiosksalg til øvrige kulturarrangement på samfunnshuset og kinoen. Med en varekostnad på 40% blir det aktuelle regnestykket slik: Stipulert/beregnet netto inntekt av kiosksalget i 2015 Brutto omsetning Kr Lønnskostnader Kr Varekostnader Kr Kostnader lisens kassesystem, forbr.materiell Kr Modulavgift Kr Netto inntekt Kr For kinoen vil det gi en merinntekt på ca. kr ,- i forhold til de to siste årene. Effektivisering personellbruk kino og samfunnshus: kr ,- Organisasjonsendringen av bemanningen i 2013 gjør at vi kan redusere kinomaskinist/driftsbetjentfunksjonen med 0,3 årsverk uten at nivået på tjenestetilbudet som vi har per i dag reduseres. Arbeidet med å se på ressursbruken i avdelingen pågår kontinuerlig, og tilpasningen av bemanningen som følge av endringen i arbeidsoppgaver etter digitaliseringen har gitt en samlet reduksjon i bemanningen på 0,45 årsverk. Ytterligere bemanningsreduksjon vil måtte medføre kutt i tilbudet. Økte leiepriser kino og samfunnshus: kr ,- En økning i utleiesatsene for storkinoen vil enten medføre økte leieinntekter eller færre utleiedager av kinoen. Ved færre utleieforekomster i kjernetiden for filmvisninger vil billettinntektene øke. Lokale lag og foreninger i Rana utgjør hovedgruppen av leietakere på samfunnshuset. Om en økning i utleiesatsene på samfunnshuset vil gi økte leieinntekter forutsetter at brukerne av huset er villige til å leie lokalene til en høyere pris. Utleiesatsene på samfunnshuset er i utgangspunktet holdt lave for det frivillige lag- og foreningslivet for at de skal ha en arena for sin aktivitet. 46 Side172

173 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Vedlegg 3: Utredning av rasjonaliseringsmuligheter i driften av biblioteket Innledning Rana bibliotek har i dag 14 ansatte fordelt på 11,9 årsverk. Av disse er ca. 1,9 årsverk knyttet opp mot bokbussens ruter (inkludert sjåføren). Biblioteket opererer med ettermiddagsåpent til 19 tre dager i uka, åpent til 16 de andre hverdagene, og lørdagsåpent Fra høsten 2013 samlokaliseres vi med Universitets- og høyskolebiblioteket i det nye Campus Helgeland. Vi går da inn i en samarbeidsmodell som i liten grad har vært prøvd; - felles bibliotek for de ulike bibliotektypene. Universitetet i Nordland går inn med 1,2 stilling. Denne stillingen vil i stor grad være knyttet opp mot studentenes faglige behov, og vil ikke inngå i et felles vaktsamarbeid. Biblioteket har årlig ca besøkende og rundt utlån pr. år. Dette ligger over gjennomsnittet både for landsdelen og på landsbasis. Bokbussen Rana bibliotek har siden 1981 drevet kommunal bokbuss. Rana kommune selger bokbusstjenester til nabokommunene Rødøy, Lurøy og Hemnes. I 2014 gir dette oss en inntekt på ,-. Den kjører 8 ruter over en 14 dagers syklus slik at hvert stoppested blir besøkt hver 14. dag. Stoppestedene i Hemnes, Lurøy og Rødøy blir behandlet på samme måte som stoppestedene i Rana. Det siste året har også barne- og ungdomsavdelinga ved hovedbiblioteket brukt bokbussen som arena for direkte litteraturformidling til barn og unge. De planlegger, avtaler og gjennomfører formidlingsopplegg på de forskjellige skoler og barnehager, med opplegg skreddersydd til den enkelte målgruppe. Dette har blitt godt mottatt der det har vært gjort, og vi ser positive effekter i form av økte utlånstall etter en slik formidlingsrunde. I tillegg fungerer bokbussen i praksis som skolebibliotek for så å si alle grunnskolene i kommunen. Det er ikke til å legge skjul på at skolebiblioteksituasjonen på den enkelte skole er meget varierende. For det meste er det så dårlig tilbud at det i realiteten ikke er et bibliotektilbud. Det tas ikke for hardt i, hvis vi sier at uten bokbussen og bibliotekets barneog ungdomsavdeling, ville veldig mange av grunnskolene stått uten et tilfredsstillende bibliotektilbud. I tillegg betjener bokbussen en stor del av barnehagene. Noen få av rutene kjøres med bare sjåføren som personale, men på de fleste rutene er besøket så stort at man må være to for å få gjennomført besøket innenfor den oppsatte ruta. De forskjellige rutene deles mellom flere av de ansatte, på den måten blir bokbussen en enda mer integrert del av biblioteket. Sjåføren tar også vakter i hovedbiblioteket ved behov og i skoleferier og annet, der bussen ikke kjører. På den måten utnytter vi personalet som en felles ressurs på begge steder. 47 Side173

174 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Arbeidet på bokbussens ruter genererer også for- og etterarbeid som må gjøres utenom, som å finne fram og ta med reserverte bøker, følge opp purringer, få innleverte bøker tilbake på hyllene i hovedbiblioteket og å lete fram ny litteratur for å ha ny og oppdatert litteratur i hyllene. Litteraturformidlings-opplegget som gjøres, krever også mye planlegging i forkant. Ruteplanen gjennomgås og vurderes hver vår. Dette gjøres ut fra erfaringer gjort gjennom året, og i samarbeid med dem som skal ha besøk, for å få det til å passe så bra som mulig inn i timeplaner o.l. Forholdet til Nordland fylkesbibliotek Rana kommune er vertsbibliotek for Nordland fylkesbibliotek avdeling Rana. Dette innebærer at vi har en felles litteratursamling som fylkesbiblioteket bruker til fjernlån til andre biblioteker i Nordland. De går inn med ca ,- til innkjøp av litteratur årlig. Vårt mediebudsjett er til sammenlikning på rundt ,-. Rana kommune har avtalefestet å holde mediebudsjettet på et nivå som står noenlunde i forhold til det Nordland fylke går inn med av midler. Vi har fått signaler om at vårt budsjett på er på grensen til å være for lavt i forhold til det de går inn med av midler. Ut over det at vi har en felles samling, er de to institusjonene å se som helt adskilte. Vi samarbeider litt på prosjekt- og arrangementsnivå. Men ellers er fylkesbiblioteket en regional aktør som planlegger og utvikler på fylkesnivå. De inngår derfor ikke i den daglige driften av Rana bibliotek, med unntak av det som har med samlingsutvikling å gjøre. Status automatisering og innføring av digitale tjenester i Rana bibliotek De fleste folkebibliotekene kan sies å være «digitalisert» allerede fra slutten av 80-tallet. Da tok flere og flere i bruk databaserte kataloger og utlånssystemer. Alt som finnes i bibliotekets samlinger må derfor sies å være digitalisert på den måten at alt lagres og kan gjenfinnes elektronisk, og utlån og innlevering registreres i databaser der også alle låneropplysningene lagres, slik at utlån og innlevering enkelt kobles opp mot den enkelte låner. Alle biblioteks databaser er søkbare. Derfor har man i realiteten tilgang til hva som finnes i ethvert bibliotek, ikke bare i Rana eller Norge, men i praksis i hele verden. Bøker og andre media bestilles elektronisk og sendes til det bibliotek der du måtte ønske å hente det, og du kan levere det tilbake på det biblioteket der du måtte befinne deg når du er ferdig. Automatisert utlån/innlevering Rana bibliotek har de siste ti år hatt selvbetjent utlånsautomat, der den enkelte bruker har kunnet låne ut bøkene til seg selv. Den vi hadde da vi flyttet ut av de gamle lokalene var imidlertid utrangert, og biblioteket vil måtte investere i nye automater i forbindelse med at vi flytter inn i nytt bibliotek. Biblioteket i Campus Helgeland blir felles bibliotek for Rana bibliotek og universitets- og høyskolebiblioteket. Universitetsbiblioteket har sterkt signalisert at de har behov for alarmsikring av sin samling, og investeringskostnadene er sett i sammenheng med hverandre, da merking av bøkene med den nye radiobrikketeknologien (RFID) vil fungere både i forhold til registrering av utlån og 48 Side174

175 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen som en alarmsikring av den enkelte enhet. Kostnadene ved dette er anslått til ca. 2 millioner med en deling av kostnadene 50/50, dvs. Rana kommunes andel blir da på 1 million. Dette er satt av på investeringsbudsjettet for Det er i tillegg vedtatt avsatt 1,5 million til videre automatisering og investering i digitale tjenester for Innleveringsautomat har vi ikke tidligere hatt. Disse fås fra helt enkle varianter der man leverer inn boka og setter den på en hylle for videre behandling av personalet, til de mer avanserte som sorterer bøkene ved innlevering. Sorteringsløsningen vil kreve mye plass og burde da ha vært planlagt i forbindelse med byggingen av Campus Helgeland. Sånn som lokalene er, ser vi det som lite aktuelt å velge den løsningen. Ved at kundene kan lever inn selv, sparer vi både litt arbeidstid, samt at vi øker servicenivået ved at kunder slipper å stå i kø ved skranken for å levere inn. Det må likevel presiseres at selv om bøkene leveres inn av kundene, så må de tas hånd om videre av personalet, som må sørge for sortering og utplassering på hyllene. E-bøker E-bokmarkedet i Norge har ikke helt tatt av. Det har vært gjort noen forsøksprosjekt rundt om, uten at det så langt har kommet til noen endelig konklusjon på hva som skal være løsningen for utlån av e-bøker i bibliotekene. Forlagene holder igjen, da de er redde for at «alt skal flyte fritt», og at de dermed ikke skal få solgt så mye som de ønsker og har behov for for å overleve i markedet. Det er også krevende å komme fram til hvilken utlånsplattform (datateknisk) man skal velge, hvordan man skal få det til å fungere i praksis med hensyn til eksemplarer, utlånstid, «innlevering» etc. De vi har undersøkt med som til en viss grad prøver det ut, sier at kostnadene ved det foreløpig er større enn gevinsten. Leserne i Norge har ikke i samme grad som kanskje USA, tatt teknologien i bruk som erstatning for papirbøker. Man kjøper dermed fortsatt inn stort sett samme antall eksemplarer av papirbøkene, selv om man har dem som e- bøker også. I tillegg er det fortsatt veldig mye som ikke kommer som digitale utgaver (ebøker). Prisen på e-bøker er heller ikke spesielt lav, så det ligger ingen stor besparelse i dette pr. i dag. Fra november 2013 inngikk imidlertid Nordland fylkesbibliotek en konsortieavtale med Biblioteksentralen, der de fleste av folkebibliotekene i Nordland er med. Det er forhandlet frem en avtale om etablering av utlånssystemet ebokbib, der ebok-systemet inngår som en felles løsning (konsortium) for hele fylket, uavhengig av biblioteksystem. Nordland fylkeskommune dekker størstedelen av etableringen av utlånssystemet, fordi de ønsker at så mange bibliotek som mulig blir med. Bibliotekene betaler en svært gunstig årlig driftskostnad og bidrar med innkjøp av e-bøker til en felles utlånsbase. E-bøker som kjøpes inn blir derfor felles og kan lånes av alle innbyggere i de kommunene som er med i konsortiet. Når e-bøkene kjøpes inn, blir postene spredt ut til alle bokbasene i konsortiet og blir dermed søkbare i alle bokbaser. Dette sikrer en best mulig utnyttelse av innkjøpte e-bøker samt styrker formidling av litteraturen i bibliotekene uavhengig av medietype. 49 Side175

176 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen E-bøker kan man vanligvis ikke fjernlåne i tradisjonell forstand. Siden de er digitale og underlagt andre regler enn papirbøker, er nest beste alternativ å etablere et konsortium. Det betyr at vi får en felles base av e-bøker. Fylkesbiblioteket bidrar med innkjøp av e-bøker til basen, slik at vi også i denne sammenhengen har fokus på regional utvikling og koordinering. Når e-bøker kjøpes av bibliotek, gjøres det innenfor rammene av avtalen mellom Biblioteksentralen SA og Den norske Forleggerforening. Det innebærer at man ikke får kjøpt lisenser til odel og eie, men for en tidsperiode. Avtalen mellom BS og Forleggerforeningen skal evalueres i 2015, og e-bøkene man kjøper har man derfor tilgang til ut 2015 i første omgang. Det er ventet at det vil komme flere muligheter til å kjøpe e-bøker fra andre tilbydere etter hvert. Avtalen omhandler også konsortier for å kompensere forleggerne for tapt omsetning. Det gjøres ved at man må kjøpe minst tre eksemplarer/lisenser av hver tittel. Endringer i Lov om folkebibliotek 21. juni 2013 Den nye bibliotekloven (LOV nr 108: Lov om folkebibliotek [folkebibliotekloven]. Endret 21. juni 2013) sier i sin formålsparagraf: 1.Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Endringene i loven innebærer et større fokus på biblioteket som møteplass, læringsarena og kulturell arena. Bibliotekenes rolle som formidler, ikke bare av litteratur, men også annet, forsterkes og tydeliggjøres. Det skal ikke bare være en plass å låne bøker og lese aviser. Det skal være det også, men i tillegg skal man bruke bibliotekets rom og ressurser på nye måter og i samarbeid med andre aktører. Rana bibliotek har i alle år hatt små og større arrangementer for ulike grupper av befolkningen. Bokdagen er en etablert suksess, og har etter hvert tatt sikte på å presentere forfattere av et solid nasjonalt format, samtidig som deler av programmet fortsatt skal ha et lokalt og regionalt innhold og særpreg. Denne kombinasjonen har vist seg å være særdeles vellykket, og vi har besøkstall på rundt 1000 denne dagen (5 timer). Havmannprisen er den eneste nordnorske litteraturprisen som er etablert. Den har etter hvert fått en betydelig pengepremie, og den har potensiale til å utvikles til et større arrangement, hvis det legges flere midler til grunn for en økning av aktivitet. Biblioteket har også en rekke andre arrangementer 50 Side176

177 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen i løpet av året. Annenhver fredag inviteres det til eventyrstund i barneavdelingen. Dette er åpne arrangementer som hvem som helst kan delta på, men barnehager, SFO og andre inviteres også med direkte henvendelser. Vi markerer hvert år De eldres dag, slektsforskerdagen, Verdens bokdag og Morsmålsdagen. Vi har som regel hvert år også innom en eller to forfatterturneer, som er på tur gjennom fylket. Hver torsdag er det leksehjelp for flerspråklige elever fra Ravo (Rana voksenopplæring). Dette var bibliotekets initiativ, og har eksistert som et tilbud siden tidlig på 2000-tallet. Her er det frivillige som stiller opp som lærere (pensjonerte lærere og andre), og det er rundt 20 elever som møter opp hver gang. Alle 2. klasser og 8. klasser i grunnskolen blir hver høst invitert til å besøke biblioteket for å bli kjent med hva som finnes og hvordan de kan bruke det. Dette takker nesten uten unntak alle ja til. I tillegg tar mange lærere kontakt for å få komme på besøk og få veiledning og omvisning utenom dette. Med endringene i formålsparagrafen utvides bibliotekets grunnfunksjon. I tillegg til å være et åpent tilgjengelig sted for tilgang til litteratur og informasjon, lovfestes funksjonen som møteplass, sosial arena og debattarena. For å kunne oppfylle lovens krav forutsettes fortsatt gode åpningstider og kvalifisert personale til å bistå brukerne. Vi er avhengige av en bemanningssituasjon med kapasitet til å utvikle, igangsette og gjennomføre aktiviteter, samtidig som vi må ha ansatte nok til å ivareta den daglige drifta i biblioteket. Da tenker vi på å betjene skranker og være tilgjengelig for å bistå kundene, alt fra studenter til barnehager og pensjonister. Et godt bibliotek kjennetegnes ved å ha gode åpningstider, og til dette kreves det tilstrekkelig kvalifisert personale. I tillegg er det behov for en økning av midler på arrangementssida for å kunne leie inn forfattere, foredragsholdere etc. Driftsbudsjettet er skåret ned til et minimum, så der er det svært lite å gå på når det gjelder å disponere midler til annet enn å kjøpe inn litteratur, nødvendig kontormateriell, porto og serviceavtaler samt andre driftskostnader som naturlig påløper. Samlokaliseringen med Universitesbiblioteket Fra høsten 2013 flyttet vi inn i nye lokaler i Campus Helgeland, der vi er samlokalisert med Universitetsbiblioteket i Bodø (UBiN). UBiN har pr i dag 1,2 årsverk knytte til biblioteket. Samlokaliseringen medfører ikke en felles administrasjon, de ansatte på UBiN vil ha bibliotekdirektøren i Bodø som sin leder, mens biblioteksjefen i Rana vil være leder for de ansatte ved Rana bibliotek. Samlokaliseringen vil altså i stor grad være av praktisk samarbeidskarakter, der vi først og fremst har felles lokaler og felles samling. På sikt vil nok dette kunne gi synergieffekter, men da først og fremst for brukerne av biblioteket, som heretter vil ha ett bibliotek å henvende seg til uavhengig av om de er studenter, skoleelever, pensjonister etc. Det vil innebære bedre åpningstider for studiebiblioteket og et samlet større besøk for begge institusjonene. De to institusjonene har likevel så ulike måter å jobbe på og så ulike brukergrupper at en fullstendig integrering på alle nivå pr nå verken er aktuelt eller mulig. For eksempel er vi nødt til å operere med to ulike biblioteksystemer rent teknisk. De som jobber som bibliotekarer på universitetsbiblioteket, arbeider mye med undervisning av 51 Side177

178 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen studenter, der disse skal lære seg å bruke biblioteket i stor grad selvstendig, og også med veiledning i skriving av oppgaver. I perioder går deres tid mye til dette, og det vil i utgangspunktet ikke være aktuelt å inngå i en felles vaktordning med Rana bibliotek. Vi har likevel en felles målsetning om å gjøre tilbudet til brukerne så sømløst som mulig innenfor de gitte rammer. Det er for tidlig i «samlivet» med universitetsbiblioteket til at vi føreløpig kan se noen effekt av samlokaliseringen. Mulige innsparinger - Konklusjon Vi evaluerer jevnlig arbeidsmengde, vaktordninger og arbeidsmetoder med tanke på effektivisering. Det primære i forhold til bibliotekdrifta har vært å beholde gode åpningstider og gi så god service som mulig. God service er selvfølgelig å kunne tilby det brukerne etterspør, men også det å ha et faglig oppdatert personale som kan yte den service som kreves. Imidlertid er det ikke bare skrankene som skal være betjent godt hele tiden. Et godt bibliotek krever en godt vedlikeholdt samling, som igjen krever kvalifisert personale. Det er en rekke arbeidsoppgaver som må ivaretas «bak» for å kunne gi et godt tilbud. Bøker og andre media skal velges, bestilles, registreres og klargjøres for utlån i biblioteket. Dette er operasjoner som hver for seg tar tid og krever faglig kompetanse. Vi har allerede lagt om på vaktordningen, slik at vi fra nyttår 2014 har to på skrankevakt på ettermiddag, mot tre tidligere. Dette innebærer lengre skrankevakter på formiddag og færre å fordele arbeidet mellom på ettermiddagsvaktene, noe som kan innebære større slitasje på den enkelte. Vi har på grunn av liten turnover og at vakante stillinger har blitt trukket inn, en arbeidsstokk med gjennomsnittsalder på over 50 år og med liten og ingen grad av unge nyansatte. Det er bra å ha en stabil stab over år, men det er også sunt for nytenkning og annet å få inn yngre folk av og til. Det må også i større grad legges vekt på å tilpasse arbeidsmengden etter hvert som folk blir eldre, for å holde den enkelte i arbeid så lenge som mulig. Også biblioteksjefen har gått inn som fast lørdagsvakt hver 8. uke i 2013/2014 for å dekke opp for manglende ressurser. Dette er ingen varig løsning. Ved en reduksjon i antall årsverk vil vi likevel prioritere så langt som mulig å beholde åpningstidene på det nivå de er pr i dag. Det vil måtte innebære at andre arbeidsoppgaver må bli nedprioritert. Det vil dermed ta lengre tid før nye bøker kommer til utlån, vi vil måtte gå ned på standarden for klargjøring av bøker, dvs. droppe å legge beskyttende plastomslag på en del bøker. Dette vil føre til hurtigere slitasje og dermed kortere levetid på en del bøker. Med færre ansatte vil vi også ha mindre tid til å planlegge og gjennomføre arrangementer, da flere til enhver tid vil være mer bundet opp til veilednings- og skrankearbeid. De ansatte på Rana bibliotek er tildelt ulike ansvarsområder ut fra kompetanse, erfaring og interesser på ulike områder. Alle inngår likevel som en del av den felles vaktplanen for å kunne betjene biblioteket i åpningstida. Til og med bokbussjåføren har sine vakter og lørdagsvakter innenfor sin arbeidsplan. Når vi skal nedbemanne, er det derfor ikke så lett når det gjelder den enkelte å si at den personen med den funksjonen kan vi klare oss uten. De aller fleste ansatte har jobbet ved Rana bibliotek i mer enn år, og innehar en etter hvert tverrfaglig kompetanse på mange felt. 52 Side178

179 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Merkantilt har vi en person som fører regnskapet, alt som har med fakturering o.l., samt legging av vaktplan i MinVakt og legging av den ukentlige vaktplanen. Det kan anslås at hun bruker ca. 15% stilling på dette. Det regnskapsmessige kunne uten problemer vært trukket ut fra bibliotekets drift, da det ikke er noen spesielle ting ved bibliotekets økonomi som skulle tilsi noe annet. Den personen som gjør disse oppgavene pr i dag er imidlertid i resten av sin 100% stilling meget sterkt inne i arbeidet i barne- og ungdomsavdelingen, med på mange av bokbussens ruter, og en av de aktive opp mot skoler og barnehager når det gjelder litteraturformidling. Den signaliserte reduksjon av budsjettet på kr ,- (med helårseffekt fra 2015) vil måtte tas ved nedbemanning. Dette utgjør ca 1,5 årsverk. Nedbemanningen vil i noen grad kunne tas ved naturlig avgang, men det vil bli behov for å gå til oppsigelse av i hvert fall 0,5 stilling. Det som finnes av driftsmidler for øvrig pr. i dag, er som tidligere nevnt på et minimum av det som må være for å kunne drive. En effektivisering av innlevering og utlån vil kanskje på sikt kunne spare personalressurser inntil 1 stilling (ca ,-). Alarmsikring av bøker og annet vil forhåpentligvis føre til mindre svinn og man kan spare penger på det, men her har vi ingen sikre tall å forholde oss til. Konklusjonen blir at biblioteket over år har blitt nedbemannet med de stillingene som har blitt vakante. Vi har derfor i liten eller ingen grad hatt mulighet til å tilsette nye folk. Arbeidsmengden for den enkelte ansatte har da nødvendigvis blitt større, i og med at vi så langt som mulig har prøvd å beholde det tilbudet som har vært. Vi prøver så langt som mulig å gjøre de prioriteringer og endringer som skal til for å kunne drive mest mulig effektivt, men det er ikke til å komme bort fra at arbeidsmengden og arbeidsoppgavene har økt parallelt med at vi har blitt færre ansatte. Vi nærmer oss nå grensen for å kunne opprettholde det tilbudet vi har bygd opp og ønsker å fortsette med, samt å ha mulighet til å utvikle nye tjenester og oppfylle lovens krav. Blant annet trengs det tilføring av driftsmidler til aktivitet ut over å holde biblioteket åpent for publikum. En ytterligere nedbemanning ut over det som er signalisert i 2014, vil måtte få merkbare konsekvenser for tilbudet. I en nedbemanningssituasjon vil det være funksjoner som ville måtte ivaretas uavhengig av person. Det gjelder: Førstebibliotekarstilingen, som er biblioteksjefs stedfortreder og nestleder Driftsleder for barne- og ungdomsavdelingen Driftsleder for lokalsamlingen Driftsleder for voksenavdelingens samling Merkantil stillingsprosent Bokbussjåfør Det vil ellers i det øvrige være behov for å ha ansatte med formell bibliotekarkompetanse, men den store realkompetansen som ligger hos mange av de ansatte vil også måtte tas med i vurderingen, i enkelte tilfeller på lik linje med formalkompetanse. På den måten vil det til slutt være ansiennitetsprinsippet som vil være utslagsgivende i en nedbemanningssituasjon. 53 Side179

180 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Vedlegg 4: Kulturskolens utredning om mulige samordningsgevinster innen merkantilt område, administrative funksjoner og markedsføring Rana kulturskole har pr. dags dato 16,49 årsverk pluss 0,13 årsverk kjøpt tjeneste, til sammen 16,62 årsverk (vikarer for fast ansatte er ikke medregnet her). Administrasjonen består av følgende stillinger: rektor 100 %, inspektør 100 %, sekretær 50 % og produsent KammeRana 50 %. KammeRana består av seks musikere som til sammen utgjør 2,8 årsverk. Administrasjonen utgjør 18 % av årsverkene ved kulturskolen. Gjennomsnittet på landsbasis ifølge GSI 2013/14 når det gjelder andel årsverk til administrasjon (rektor, inspektør og kontorhjelp) ligger på 14,6 %. Nordland ligger på 15,16 %. Hvis vi regner produsenten for KammeRana som en del av utøvertjenesten blir administrasjonsandelen 15 %. Jeg mener dette gir et litt riktigere bilde av forholdet mellom administrasjon og tjenesteproduksjon ved Rana kulturskole. Rana og Vefsn skiller seg ut med de største distriktsmusikergruppene i Nordland (og Norge). Vefsn kulturskole har 17 % årsverk til administrasjon (uten produsent). For å kunne ha en god distriktsmusikertjeneste er vi avhengig av gode administrative ressurser. Rana kulturskole har en god og velfungerende administrasjon. Vi ligger noe over landsgjennomsnittet når det gjelder prosentandel årsverk til administrasjon, men vi ligger nærmere medianen som ifølge kulturskoleundersøkelsen 2010 ligger på 16,2 %. Litt om den nåværende situasjonen ved kulturskolen En distriktsmusikerstilling som nå står vakant (klassisk gitar)går inn som et av innsparingstiltakene i Behovet for gitar som akkompagnementsinstrument i KammeRana og for viderekomne elever er stort. I tillegg er det alltid behov for å kunne arrangere musikk for distriktsmusikergruppa. Nåværende rektor og tidligere distriktsmusiker på gitar ønsker å kunne avhjelpe det mest prekære akkompagnementsbehovet for utøvertjenesten og for viderekomne elever, samt bidra med arrangementer, hvis tiden strekker til. For å få til dette er det helt nødvendig å utnytte de administrative ressursene ved Rana kulturskole mer effektivt. Rektor har derfor begynt arbeidet med å delegere arbeidsoppgaver som tidligere lå i rektorstillingen til de andre i administrasjonen. Planen er å kunne frigjøre tid for rektor for å kunne ivareta enkelte viktige overnevnte nøkkeloppgaver i tjenesteproduksjonen. Arbeidsfordeling i administrasjonen Inspektør og sekretær har hver sine hovedoppgaver (se oversikt). Med tanke på sårbarheten hvis en av disse stillingene skulle stå ubemannet over lengere tid, er det viktig at inspektør og sekretær kan overta de mest prekære oppgavene til hverandre. Dette arbeidet er vi allerede i gang med. Dette gjelder særlig oppgaver knyttet til kontering, fakturering og arbeid i programmet Cultus. Inspektør, sekretær og produsent har hver sine ansvarsområder og tildelte oppgaver, men flere av oppgavene kan utføres av flere i administrasjonen. Dette gjelder særlig mellom inspektør og sekretær. Dette er viktig for å kunne ha et smidig og godt servicenivå på tjenesten. Både 54 Side180

181 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen kunder og øvrige ansatte kan dermed få hjelp uavhengig av hvem som for øyeblikket er tilgjengelig. Produsenten ved kulturskolen har distriktsmusikergruppa KammeRana som hovedansvar. En del oppgaver knyttet til elevarrangement legges også på produsent. Vurdering I dataprogrammet Cultus har vi oversikt over hele elevmassen, timeplaner, inn- og utmeldinger og instrumentbeholdningen vår. Dette er svært sentralt for kulturskoledriften. Cultus gir også grunnlag for all fakturering til brukerne. I dag er det sekretær som tar seg av arbeidet i Cultus, fakturering av kundemassen og innkommende henvendelser fra elever/foresatte på e-post og telefon. Dette gjør at sekretær har meget god oversikt og kunnskap om både kundemassen og ventelistene, noe som er en forutsetning for å yte god service og klargjøring til fakturering. Jeg ser det slik at denne oppgavekombinasjonen fortsatt bør beholdes av samme person. Sekretær anslår at arbeidet i Cultus utgjør ca. 25 % årsverk. Kontering/attestering av reiseregninger og delt dagsverk for ansatte bør gjøres av en person som de ansatte har lett tilgang til, da det alltid er spørsmål om hjelp knyttet til utfylling av disse skjemaene. En idé angående samordningsgevinst er å ha en felles tjeneste for kontering. Egenheten ved kulturskoledriften gjør det svært viktig at den som skal kontere har god kunnskap om driften ved kulturskolen for å kunne gjøre en fornuftig jobb. Hvis konteringen flyttes ut av kulturskolen, vil funksjonen til attesterer bli meget viktig for å kontrollere at fakturaene blir riktig kontert. Hvis mange av fakturaene må rettes opp eller behandles videre kan det fort bli slik at vi samlet sett bruker like mye eller mer tid til kontering/attestering hvis kunnskapen om driften hos konterer er for liten. En felles konteringstjeneste for barnehage og skole har kanskje noe for seg siden enhetene ligner hverandre. Hvis vi får til en felles konteringstjeneste innen kultur som tilfredsstiller behovet om nødvendig kunnskap om de enkelte driftsenhetene, og resultatet blir at vi faktisk frigjør noe av arbeidskapasiteten, er det en idé vi kan se nærmere på. Med tanke på sårbarhet er det et poeng at mer enn én person kan utføre disse oppgavene. Hvis ikke er vi fortsatt avhengig av enkeltpersoner. Konklusjon De fleste oppgavene i administrasjonen ved Rana kulturskole er av en slik art at det er lite hensiktsmessig å flytte dem ut. En felles konteringstjeneste for kultur som faktisk innebærer en reell avlastning for kulturskolen, vil være noe vi kunne benytte oss av for å frigjøre litt kapasitet. Jeg vurderer det likevel foreløpig slik at egenheten ved kulturskoledriften fortsatt gjør det mest hensiktsmessig og ha konteringsbiten lagt til kulturskolen. Rana kulturskole har gode administrative ressurser. Som tidligere nevnt gjør dette det mulig å frigjøre tid for rektor slik at viktige nøkkeloppgaver i tjenesteproduksjonen kan bli ivaretatt. Dette innebærer en reell effektivisering av de samlede administrative ressursene ved kulturskolen. 55 Side181

182 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Vedlegg 5: Utredning om oppvekstetat Bakgrunn Under fellessamlingen om budsjett- og økonomiplanarbeidet på Rognan høsten 2013 ble forslag om å etablere en oppvekstetat satt fram som en mulig forbedring. Definisjon av oppdraget: Rana kommune organiserte tjenestene i etater fra 1986 til I denne perioden eksisterte det fire etater som omfattet all ekstern tjenesteproduksjon: skole- og barnehageetaten, sosialog omsorgsetaten, teknisk etat og kulturetaten. Etatene var selvforsynte enheter som i tillegg til tjenesteproduksjonen håndterte informasjon, personaladministrasjon og økonomistyring. Etter Adizes-prosessen, fra og med år 2001, ble de fire etatene erstattet av seks produksjonsavdelinger: barnehageavdelingen, skoleavdelingen, kulturavdelingen, helse- og sosialavdelingen, teknisk avdeling og omsorgsavdelingen. De nye produksjonsavdelingene beholdt i prinsippet ikke noe av sine egne støttetjenester. Ressursene som var brukt til dette ble trukket inn og det ble bygd opp fellestjenester som servicetorget, en stor økonomiavdeling, en utvidet personalavdeling og utvidet informasjonstjeneste i serviceavdelingen. Produksjonssjefene skulle sitte på rådhuset i et lederfellesskap med rådmannen og fellestjenestene. Dette er i store trekk situasjonen også i dag. Det er på bakgrunn av dette rimelig å anta at oppdraget om å utrede oppvekstetat egentlig gjelder utredning av oppvekstavdeling. Ettersom de føringene som er gitt heller ikke signaliserer en større omlegging av antall administrative nivåer, må en anta at det en ønsker å se på, er hvilke muligheter og eventuelle fordeler som vil være knyttet til å etablere en oppvekstavdeling innenfor den hovedstruktur kommunen har nå, med ett administrativt ledd mellom administrasjonssjefen og tjenesteproduksjonen. På et annet punkt vil imidlertid etablering av en oppvekstavdeling avvike radikalt fra hovedstrukturen, ettersom denne i dag er bygd opp med avdelinger basert på faglige enheter, mens en oppvekstavdeling vil baseres på målgruppe definert ved alder. Skulle en gjennomføre dette som gjennomgående prinsipp, måtte en også etablere en avdeling som arbeider med tilbud til eldre, og en som produserer tjenester for voksne i yrkesalder. Det kan være flere grunner til å ville utrede en felles produksjonsavdeling for tjenester rettet mot barn og unge. En kan tenke at en slik organisering vil være billigere, at det trengs færre ledere og at det vil gi mer rasjonell bruk av administrative ressurser. En kan også tenke at en slik organisering vil gi et bedre, mer helhetlig og mer sømløst tilbud til målgruppa. For å kunne vurdere en mulig omlegging til felles oppvekstavdeling, må vi se på hvilke avdelinger som produserer oppvekstrelaterte tjenester nå, og vurdere hvilke gevinster og ulemper en sammenslåing vil føre med seg. Enheter i Rana som har barn og unge i målgruppa: 56 Side182

183 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Det er i dag en rekke avdelinger i Rana kommune som produserer tjenester rettet mot målgruppen barn og unge. En forsøksvis systematisk framstilling av disse ser slik ut: Barnehagene Produksjonsavdeling: barnehageavdelingen Tjeneste: tilbyr dagopphold i et pedagogisk og sosialt utviklende miljø Målgruppe: småbarn Faglig forankring: småbarnspedagogikk Grunnskolen PP-tjenesten Produksjonsavdeling: undervisningsavdelingen Tjeneste: grunnskoleopplæring Målgruppe: barn og ungdom Faglig forankring: pedagogikk, didaktikk Produksjonsavdeling: interkommunal tjeneste med eget styre, som arbeider inn mot undervisningsavdelingen Tjeneste: utredning i forhold til læring Målgruppe: barn, ungdom og voksne Faglig forankring: pedagogikk og psykologi Barnevernstjenesten Produksjonsavdeling: helse- og sosialavdelingen Tjeneste: sikre omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter Målgruppe: barn og unge i hjem- og familiekontekst Faglig forankring: sosialfag, helsefag Helsesøstertjenesten Produksjonsavdeling: helse- og sosialavdelingen Tjeneste: fremme helse og forebygge sykdom Målgruppe: barn og unge Faglig forankring: helsefag 57 Side183

184 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Barne- og familieavdelingen Produksjonsavdeling: helse- og sosialavdelingen Tjeneste: koordinere sosiale og veiledende tiltak Målgruppe: barnevern, helsesøstertjeneste, familiesenter Faglig forankring: sosialfag, helsefag, administrasjon, økonomi Miljøterapeutisk avdeling Produksjonsavdeling: Helse- og sosialavdelingen Tjeneste: skape mulighet for bolig, deltagelse og aktivitet Målgruppe: unge og voksne med utviklingshemning Faglig forankring: helsefag, psykologi, pedagogikk Familiesenteret Produksjonsavdeling: helse- og sosialavdelingen Tjeneste: veilede og styrke mestringsevne Målgruppe: barnefamilier Faglig forankring: sosialfag og psykologi Koordinerende enhet Rustjenesten Produksjonsavdeling: helse- og sosialavdelingen Tjeneste: koordinere ytelser for sammensatte behov Målgruppe: barn, unge og voksne Faglig forankring: helsefag Produksjonsavdeling: helse- og sosialavdelingen Tjeneste: hjelp til folk med rusavhengighet, spilleavhengighet og beslektede problemer Målgruppe: eldre ungdom og voksne Faglig forankring: helsefag og sosialfag Fritidsavdelingen Produksjonsavdeling: kulturavdelingen 58 Side184

185 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Tjeneste: utvikle og drive kommunale fritidstilbud, forebygge sosial mistilpasning Målgruppe: barn, ungdom, funksjonshemmede Faglig forankring: fritidspedagogikk, sosialfag Kulturskolen Produksjonsavdeling: kulturavdelingen Tjeneste: undervisning i musikk- og kunstfag, dirigenttjeneste, musikertjeneste Målgruppe: barn og unge, fritidsmusikklivet, musikkpublikum Faglig forankring: musikk, kunstfag, pedagogikk Biblioteket Produksjonsavdeling: kulturavdelingen Tjeneste: formidle litteratur, informasjon og kunnskap, skolebibliotek Målgruppe: barn og unge, eldre, innvandrere, voksne, skoler, barnehager Faglig forankring: bibliotekfag Kinoen Produksjonsavdeling: kulturavdelingen Tjeneste: produsere kinotilbud og ivareta kulturhusfunksjoner Målgruppe: barn, unge, voksne, eldre Faglig forankring: kino- og scenefaglig Bydrift Produksjonsavdeling: teknisk avdeling Tjeneste: tilrettelegging for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Målgruppe: barn, unge, voksne Faglig forankring: teknisk og idrettsfaglig Moheia fritidspark Produksjonsavdeling: teknisk avdeling Tjeneste: tilby arena for svømming og idrett Målgruppe: barn, unge, voksne, eldre 59 Side185

186 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Faglig forankring: teknisk og idrettsfaglig Byplanavdelingen Produksjonsavdeling: teknisk avdeling Tjeneste: arealforvaltning og planbehandling Målgruppe: alle, barn og unge spesielt nevnt i lovkravene Faglig forankring: plankompetanse, arealutvikling Vegavdelingen Produksjonsavdeling: teknisk avdeling Tjeneste: tilrettelegging veinett, gang- og sykkelstier Målgruppe: alle, barn og unge mest behov for tilrettelagte tilbud Faglig forankring: folkehelsekompetanse, teknisk kompetanse SLT-koordinator Produksjonsavdeling: fellestjenestene Tjeneste: tilrettelegge for samordning av forebyggende arbeid Målgruppe: barn- og unge Faglig forankring: sosialfaglig, fritidspedagogikk, politifag Dersom vi ser nærmere på avdelingene finner vi følgende: Driftsenheter som bare jobber mot barn og unge: Barnehage, skole/sfo, PPT, barnevern og kulturskole og SLT koordinator. Driftsenheter som har barn og unge som viktige målgrupper, men også andre målgrupper: Helsesøstertjenesten, familiesenteret, fritidsavdelingen Driftsenheter som har barn og unge som likestilt målgruppe med andre grupper: MTA, biblioteket, kino Nærmere om en del av de aktuelle avdelingene: Historisk har barnehageavdelingen og skoleavdelingen tidligere vært én avdeling, og begge disse steller bare med tilbud til barn og unge. Der er 9 kommunale barnehager og 13 private. 60 Side186

187 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Barnehagene skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Undervisningsavdelingen i Rana består av 15 grunnskoler fra Storvoll i nord til Dalsgrenda i sør. Avdelingen skal sørge for at alle barn får en tilfredsstillende grunnskoleopplæring, slik det slås fast i Opplæringsloven: Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. Nært knyttet til skolene og barnehagene er PPT. PPT-Rana er pedagogisk- psykologisk tjeneste for kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Rødøy og Nordland fylkeskommune. Befolkningsgrunnlaget for tjenesten er på ca innbyggere. PP-tjenesten er en råd- og veiledningstjeneste for førskolebarn, grunnskoleelever og elever på videregående skole. Tjenesten har også ansvaret for oppfølging av skoletilbudet for voksne med spesielle behov. Fagpersonalet er tverrfaglig sammensatt. Faggruppa består av spesialpedagoger, sosionom, vernepleier, barnevernspedagog med særlig kompetanse på lese- og skriveproblematikk, atferdsproblematikk og sammensatte lærevansker. I tillegg er det ansatt to sekretærer. Rana Kulturskole har siden 2001 vært organisert i kulturavdelingen. Skolen skal bidra til å gi gode opplevelser tilknyttet til det å spille; både alene og sammen med andre. Den skal også være en faglig støtte og et kulturpedagogisk senter for samarbeidspartnere i fritidskulturlivet. Det gjelder både overfor barnehager, grunnskoler, lag/foreninger og lokalt kulturliv. Skolens pedagoger, musikere og elever skal sammen bidra til et rikere kulturliv i lokalsamfunnet. Barnevernets formål er definert i Lov om Barnevern. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid. Dette skal de gjøre ved bla. å bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak. Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter. Råd, veiledning og hjelpetiltak skal bidra til at foreldre/foresatte selv kan klare sine omsorgsoppgaver. Slike hjelpetiltak kan f.eks. være å bidra til barnehageplass, gi avlastning i hjemmet og lignende. Denne hjelpen skal være i samarbeid med foreldre eller de som har omsorg for barnet. Helsestasjonstjenesten er helsesøster- og jordmortjenesten i Rana, og kan tilby helsestasjonsog skolehelsetjeneste til barn og ungdom 0-20 år samt svangerskapskontroll. Den er en del av kommunehelsetjenesten som utøver planmessig helsefremmende og forebyggende helsearbeid mot barn 0-5 år. Svangerskapskontroll på helsestasjonen er først og fremst et tilbud til gravide for å bidra til god helse under svangerskapet. Kommunejordmor kan tilby helseundersøkelser, rådgivning, opplysningsvirksomhet samt samlivs- og foreldreveiledning. I denne 61 Side187

188 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen sammenheng tilbys fødsels- og foreldreforberedende kurs for å styrke foreldrenes kunnskaper og trygghet om graviditet, fødsel og barselstid. Tjenesten skal bidra til å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse hos foreldre og barn. Skolehelsetjenesten er et tilbud om helsetjenester til alle skoleelever. Skolehelsetjenesten gir råd og veiledning, gjennomfører helseundersøkelser og vaksinasjoner og kan, når det er behov for det, henvise videre til annet helsepersonell som fastlege eller spesialist. Skolehelsetjenesten har også som oppgave å fremme et godt lærings- og arbeidsmiljø for elevene. Helsestasjon for ungdom gir råd og veiledning om røyk, alkohol, seksualitet, prevensjon, kjønnssykdommer, psykiske problemer, fysisk aktivitet og kosthold. Stasjonen kan også henvise til spesialist. Helsestasjon for ungdom er en deltjeneste utenom den vanlige helsestasjonen. Familiesenteret er samlokalisert med helsesøstertjenesten i Rana og skal være et tilbud til foreldre med barn i alderen 0-20 år med hjelpebehov. Familiesenteret har som formål å bidra til egen mestring. Senteret ønsker å bevisstgjøre foreldrene på egne ressurser, styrke deres kompetanse til å mestre ulike situasjoner, bedre kontakten mellom barn og foreldre, veilede ved psykiske vansker og psykososiale problem og skape nettverk. Familiesenteret tilbys samtaler og veiledning til foreldre som føler seg usikre i foreldrerollen, som strever med å sette grenser og som ønsker hjelp til å se barnas behov i vanskelige faser i livet. Videre tilbyr senteret samtaler med barn og unge som ønsker en voksen å snakke med, ulike gruppetilbud og driver oppfølging av skoleprogram for psykisk helse. Rustjenesten skal sikre hjelp til personer med rusavhengighet, spilleavhengighet og/eller andre sosiale problemer. Rustjenesten har innledet et samarbeid med barneverntjenesten angående til ungdom med rusavhengighetsproblematikk. Seksjonen skal gjennom råd, veiledning, hjelpetiltak og behandling gi hjelp på en slik måte at brukernes hjelpebehov minimaliseres eller avtar helt. På samme måte skal seksjonen tilby råd, veiledning og hjelp til berørte familier. Dersom seksjonen ikke selv kan gi slik hjelp skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. I hovedsak dreier dette seg om mennesker med sosiale, rus og/eller psykiske problemer, familie og parproblemer, personer som faller utenfor det ordinære arbeidsliv og skole, mennesker og familier som på denne bakgrunn er kommet i en vanskelig livssituasjon. Sosialtjenesten etablerte i oktober 09 en heldøgns omsorgsbolig for mennesker med varige følgeskader og eller tilleggsproblematikk som følge av rusavhengighet. Omsorgsboligene er lokalisert i tidligere aldershjemmet på Gruben. Flyktningehelsetjenesten: Asylsøkere og flyktninger som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, har rett til nødvendige helsetjenester på lik linje med andre som oppholder seg i kommunen. Kommunen 62 Side188

189 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen skal sørge for at disse får nødvendig somatisk og psykisk helsehjelp. Dette gjelder både voksne, unge og barn. Miljøterapeutisk avdeling MTA: Avdelingen gir tjenester hjemlet bl.a. i Sosialtjenesteloven. Tjenestene skal bidra til at innbyggere med funksjonshemming og deres familier får mulighet til deltakelse i lokalsamfunnet. Mottagerne av tjenestene er både unge og voksne. Fritidsavdelingen er en forebyggende enhet der virksomheten er rettet mot barn- og unges fritid. Denne skal gjennom sin virksomhet gi et aktivt og godt fritidstilbud til barn- og unge, og har derfor ansvaret for den kommunale fritidsklubbvirksomheten med fritidsklubber på Båsmoen, Gruben og Storforshei. Aldersgrensen på fritidsklubbene er år på juniorklubbene, og år på ungdomsklubbene. I tillegg finnes to aktivitetssentre, Ranenget motorsenter og Rockens hus, der trial og musikk er hovedaktiviteten. Gjennom den oppsøkende utekontaktvirksomheten driver fritidsavdelingen et aktivt forebyggende arbeid i ungdomsmiljøet. De siste to årene har driften av utekontaktvirksomhet og fritidsklubber vært integrert i samme personalgruppe og hatt felles ledelse. Erfaringen med å ha samlet fritidsklubbene og utekontaktvirksomheten i samme avdeling, gjør at man har en forholdsvis god oversikt over hva som rører seg i ungdomsmiljøet. Dette er nyttig i forbindelse med mandagsmøtene med barnevern og politi, og kan kanskje være noe av forklaringen på at Rana ligger så lavt i forhold til sammenlignbare kommuner på førstegangs-kriminalitet blant barn og unge. Ungdommens hus er et tilbud til eldre ungdom, det vil si de som har avsluttet grunnskolen. Her har også ungdomsrådet sin tilhørighet, og en del frivillige foreninger for barn og unge har styremøter o.l. i huset. Fritidsavdelingen skal også gi et godt tilrettelagt og tilpasset aktivitetstilbud til funksjonshemmede. Avdelingens kulturkonsulent for funksjonshemmede samarbeider med andre kommunale enheter, frivillige lag og foreninger, foreldre og interesseorganisasjoner for å gi denne gruppen et godt og meningsfylt fritidstilbud. Bydrift og Moheia fritidspark har ansvar for kommunens engasjement når det gjelder idrett og friluftsliv. Fritidsparken og ansvaret for idrett og friluftsliv ble for en del år tilbake flyttet fra kultur til teknisk fordi tjenestene for en stor del er funksjonelt basert på teknisk fagtilknytning. SLT (Samordning av lokale kriminalforebyggende tiltak) I 2001 inngikk Rana kommunestyre i et forpliktende kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom Rana kommune og Mo i Rana politistasjon. Hensikten var å forsterke samarbeidet mellom politiet og interne etater som jobber med barn og unge i Rana kommune. Fra mars 2003 har Roar Åsland vært ansatt som SLT-koordinator i kommunen og jobber i gråsonen mellom politi, psykiatri og barnevern for å forhindre at barn og ungdom får en uheldig utvikling og får den hjelp de trenger for å få et godt liv. 63 Side189

190 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Sentrale føringer: Vi ser at det er et stort spekter av ulike tjenester som retter seg mot barn og unge. Samtidig er dette en både viktig og sårbar befolkningsgruppe, så det er ikke unaturlig at en stiller seg spørsmålet om ikke innsatsen overfor de yngste burde styrkes gjennom samordning. I NOU , «Barnevernet i Norge Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer» anbefales en samlet barne- og ungdomstjeneste på sosialfeltet der både barnevernet, PPT og helsesøstertjenesten er organisert i samme enhet. Senere evalueringer viser imidlertid at slik samordning av ulike fagområder har klare ulemper, idet de fagspesifikke behovene ikke lenger blir godt nok ivaretatt (se f.eks. Tvetene: masteroppgave ved Nordiska Hälsovårdshögskolan i Göteborg). Det er også ganske innlysende at dersom for eksempel skoler og barnehager i tillegg skulle vært i samme enhet, ville det faglige spriket vært enda vanskeligere å håndtere. Tretten år etter denne NOU-en kom rundskriv Q , utgitt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Arbeidsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, om forebyggende innsats for barn og unge. I løpet av tiden som er gått har man forlatt tankene om samorganisering av ulike fagområder, og peker i stedet på behovet for samarbeid på tvers, helhetlige planer, kompetanse, medvirkning og frivillig innsats. Rundskrivet peker på ulike arenaer for forebygging, som oppsøkende tjenester, fritidsklubber og familiesentre. NOU 2013: 4, Kulturutredningen, beskriver hvordan «den kulturelle grunnmuren», som utredningen definerer som folkebibliotek, kulturskoler og fritidsklubber, har blitt nedprioritert av kommunene de siste årene. Dette har skjedd samtidig som utgiftene til idrettsanlegg, kulturhus og festivaler har økt. Utredningen knytter dette til at det i mindre kommuner også har skjedd en betydelig usynliggjøring av kultursektoren, gjennom nedbygging av egne kulturadministrasjoner i småkommunene. I større kommuner har trenden gått andre veien, der har det vært økning i antall kommuner med egen kulturetat (e.l.). Ser vi til egen kommune har det skjedd en kraftig nedbygging av både kulturadministrasjonen og fritidsklubbtilbudet gjennom mange år. NOU-en peker på at den «usynliggjøringen» av kulturfeltet som nedleggelsen av egne kulturavdelinger medfører, kan være en viktig medvirkende årsak til at den kulturelle grunnmuren i mange kommuner har blitt svekket de siste årene. Andre kommuner: Som det påvises i NOU 2013: 4, er det foretatt sammenslåing av kulturavdelinger med andre avdelinger i mange småkommuner de siste årene, til dels med usynliggjøring av kulturfeltet som resultat. Videre påvises det at andelen større kommuner med egen kulturavdeling har økt. Vi skal se på noen kommuner det er naturlig å sammenligne seg med. 64 Side190

191 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Bodø kommune har organisert sin virksomhet med tre hovedavdelinger for drift, pluss sentraladministrasjon og rådmannsstab. De tre hovedavdelingene er også satt opp med egne stabsfunksjoner. Hovedavdelingene er Oppvekst- og kulturavdelingen, Helse- og omsorgsavdelingen og Teknisk avdeling. Avdelingene ledes av kommunaldirektører, mens f.eks. kulturfeltet har egen kultursjef i sjiktet under kommunaldirektøren. Skien har organisert driften under rådmannen med disse fire kommunalområdene, hvert ledet av en kommunalsjef: Helse og velferd, Oppvekst, Byutvikling, drift og kultur, NAV. Under disse finner vi en rekke tjenesteområder. Lillehammer organiserer driften i tre sektorer under rådmannsnivået: Sektor for by- og samfunnsutvikling, Sektor for helse og velferd, Sektor for oppvekst, utdanning og kultur. I tillegg kommer HR-enhet, stabsenhet, økonomisk planlegging og analyse og kommunale selskaper. Kulturvirksomheten ligger under sektor for oppvekst, utdanning og kultur, og ledes av en kultursjef. Harstad kommune har rådmann med to assisterende rådmenn, og to hovedavdelinger: Oppvekst og Helse og omsorg. Ved siden er det en rekke enkeltenheter som sorterer direkte under rådmennene, derunder bibliotek, tekniske tjenester mm. Kommunen har ansatt kulturrådgiver, «som skal være bindeleddet mellom kulturen, politikken og administrasjonen». Steinkjer har organisert driften i fire avdelinger: Avdeling for oppvekst, Avdeling for helse, Avdeling for omsorg og Avdeling for samfunnsutvikling. Her er kulturskolen under Avdeling for oppvekst sammen med grunnskole, barnehager, voksenopplæring (!) og PPT, mens vi finner barnevernet og barne- og familieavdelingen under Avdeling for helse, og vi finner kino, kulturarrangementer og bibliotek under Avdeling for samfunnsutvikling. Sandnes kommune har fire kommunaldirektører under rådmannen, med ansvar for følgende avdelinger: oppvekst og skoler, oppvekst barn og unge, levekår, kultur og byutvikling. Avdelingen for oppvekst og skoler omfatter grunnskolene, oppvekst barn og unge omfatter barnehagene, barnevernet, fritid, helsestasjoner og PPT, mens kultur, byantikvar, kulturskole og bibliotek er sammen med bymiljø, landbruk, byplan og byggesak under avdeling for kultur og byutvikling. Stavanger kommune har fem kommunaldirektører under rådmannen: oppvekst- og levekår, kultur og byutvikling, økonomi, personal og organisasjon, bymiljø og utbygging. Trondheim har seks kommunaldirektører: oppvekst og utdanning, kultur og næring, byutvikling, helse og velferd, organisasjon, finans. Oppsummering: Vi ser at ulike kommuner organiserer drift og annen virksomhet på vidt forskjellige måter. Det er vanskelig å finne en kommune som uten videre peker seg ut som et forbilde. Det mest 65 Side191

192 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen fornuftige for Rana kommune må derfor være å ta utgangspunkt i den organisasjonen vi har, og utvikle denne i tråd med de erfaringene vi selv har gjort. Det som imidlertid kommer tydelig fram, er at færre enheter under rådmannen stort sett alltid innebærer en spissere pyramide, altså flere ledelsesledd på administrativt nivå. Dette vil naturlig medføre økte kostnader, uten at en nødvendigvis får bedre effekt. Vi ser også at en veritabel oppvekstavdeling, som samler alle virksomheter relatert til oppvekst, ikke finnes i noen kommune. Dette er naturlig, ettersom tjenester rettet mot ungdom er fundert på en lang rekke svært ulike fagfelt. En organisering ut fra faglig tilhørighet, slik Rana kommune har nå, framfor et forsøk på å organisere ut fra målgruppe, er derfor både kostnadsmessig og kvalitativt mest effektivt. Det må antas at ønsket om å utrede oppvekstetat bunner i et ønske om å oppnå bedre tjenester overfor barn og unge, uten at kostnadene til dette skal bli høyere. Dette er selvsagt høyst relevante ønskemål, og i stedet for å eksperimentere med organisasjonsendringer vil en sannsynligvis oppnå bedre resultater gjennom å lete etter forbedringspotensialer innen samarbeid på tvers, helhetlige planer, kompetanse og medvirkning. Omstillingsgruppen anbefaler derfor at en ikke på nåværende tidspunkt går videre med etablering av oppvekstavdeling. For å identifisere forbedringspotensialer i utnyttelsen av kommunens samlede ressurser på oppvekstområdet, ønsker rådmannen å etablere en utredningsgruppe som skal se på muligheten for bedre tverrfaglig samarbeid, mer helhetlig planlegging, samkjøring av kompetanse og økt medvirkning. Utredningsgruppa organiseres i et prosjekt, og settes sammen av ansatte med kompetanse fra kultur, undervisning, barnehage, barnevern og fritid. 66 Side192

193 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Vedlegg 6: RANA KOMMUNE Arkivnr.: 12/246-1 Saksbehandler: Vigleik Haga Arkiv: 031 C SAK: ORGANISERING UTEKONTAKT / FRITIDSKLUBBER Evt. vedleggsliste finnes på slutten av saksframlegget. Rådmannens vedtak: 1. Teamene ved fritidsavdelingen som arbeider med hhv fritidsklubber og utekontaktvirksomhet samles til ett team, kalt ungdomskontoret. 2. Avdelingen etablerer felles målsetting og arbeidsmetode for teamet, med sikte på å optimalisere ressursbruken i forbindelse med forebyggende barne- og ungdomsarbeid. 3. Avdelingsleder peker ut teamleder. Rådmannen i Rana, delegert vedtak kultursjefen, 24.januar 12 Saksutredning: Virksomheten ved fritidsavdelingen har de siste årene vært organisert i følgende team (underavdelinger): Fritidsklubber Ungdommens Hus Kultur- og fritidstiltak for funksjonshemmede Utekontakt Ungdommens hus har også ansvar for Rockens hus på Hauknes og Gruben samfunnshus. Kultur- og fritidstiltak for funksjonshemmede driver en rekke spesielt tilpassede tiltak, bl.a Optimistteatret, vinter- og sommeraktivitetsuker, sommerturer, ukentlige aktivitetsprogrammer. Ungdommens hus legger vekt på at de er et rent kultur- og fritidstilbud. Fritidsklubbteamet har ansvar for fritidsklubber på Båsmo, Selfors, Gruben og Storforshei, samt for motorsenteret i Ranenget. Utekontakten driver oppsøkende virksomhet blant unge i gater og utesteder, lokalmiljøer, klubber og skoler, samt åpen virksomhet i egne lokaler i sentrum. Felles for fritidsklubbvirksomheten og utekontaktvirksomheten er at de har et uttalt forebyggendeaspekt ved målsettingen. Klubbene er også en arena for utekontakten. 67 Side193

194 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Innen en og samme driftsavdeling er det naturlig at vi ser på muligheten for å samordne virksomheter når dette kan gi gevinst i form av bedre ressursbruk og styrket faglighet. Tradisjonelt har fritidsklubbene og utekontakten hatt ulik rekruttering av fagfolk, men målgruppene har i stor grad vært sammenfallende. Klubbene har naturligvis hatt et bredere nedslagsfelt enn utekontakten. Begge teamene består av forholdsvis få ansatte. Det vanskeliggjør fleksibel bruk av arbeidskraften og stor sårbarhet i forbindelse med for eksempel sykemeldinger. I samråd og samarbeid med kultursjefen har avdelingen en tid arbeidet med spørsmålet om å slå sammen klubbvirksomheten og utekontaktarbeidet til ett team. Det har vært avholdt møter med tillitsvalgte (4.oktober 2011) og berørte ansatte (9.november 2011). Naturlig nok har det vært ulike synspunkter på spørsmålet, men flertallet av de som har uttalt seg har i utgangspunktet vært positive. I forbindelse med behovet for å ta ned driftsrammene i Rana kommune, jamfør kommunestyrets budsjettvedtak i desember 2011, er behovet for optimalisering av ressursbruken blitt ytterligere aktualisert. Jeg har vurdert saken grundig på bakgrunn av vurderinger gitt av ledelsen ved avdelingen, synspunkter fra tillitsvalgte og ansatte, kontakt med Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus, samt en vurdering av de konkrete forholdene lokalt. Jeg har disse konklusjonene: 1. Samordning av virksomheten i ett team gir en sterkere og mer robust organisasjon i forhold til fraværsproblematikk 2. Samordning av virksomheten gir større bredde i faglighet, og vil tilføre ny kompetanse i alle deler av virksomheten 3. Samordning av virksomheten gir mulighet for å optimalisere ressursbruken, så vel av økonomi som av personale 4. Samordning av virksomheten vil gi utekontaktvirksomheten mulighet til å delta i å forme fritidsklubbene som en viktig arena Som følge av dette gjør jeg vedtak om å endre teamsammensetningen ved fritidsavdelingen slik at utekontakt- og klubbarbeidet organiseres under ett. 68 Side194

195 Omstillingsprosjekt 2014, kulturavdelingen Vedlegg 7: Lyngdal og Vågan kommunes erfaringer med kulturtjenestene i et felles kommunalt foretak: Lyngdal Kultursenter KF: Lyngdal kultursenter KF ble opprettet i Hele kultur og idrettsvirksomheten i kommunen er samlet i dette foretaket, unntatt kulturskolen. Alle enhetene er samlet i kulturhuset, hvor kulturkontoret og kultursjefen sitter. I tillegg til kulturkontoret og hele kulturadministrasjonen, holder kinoen og biblioteket også til i kulturhuset. Alle enhetene i foretaket er godt integrert i driften. Biblioteket selger billetter til kino og kulturarrangementene på dagtid og kinokiosken selger billetter på kveldstid. Foretaket driver kinokiosken selv, hvor de kjøper modultjenester fra Location. Dette er viktig for kultursenteret fordi kinoopplevelsen starter i kiosken. Styret er satt sammen av politikere, representanter fra næringslivet og kulturlivet. Kultursjef Jan Seland forteller at for dem er det viktig at politikerne er representert i styret fordi uten dem ville det ikke være noen politisk link mellom foretaket og kommunestyret. Hele kulturavdelingen er tatt ut av vanlige politiske utvalg og kommuneadministrasjonen. Styret fungerer som et kulturutvalg. De politikerne som er representert i styret, fronter kultursaker i kommunestyret, og dermed blir kultur fremdeles på den politiske agendaen. Kultursjefen i Lyngdal mener det er veldig positivt å ha et styre som bare har kultur som hovedfokus. Dette styrker kultursatsningen i kommunen. Kultur i Vågan KF: Lofoten kulturhus KF var ferdig etablert i 2009 og ble bygget sammen med et Thon hotell. Dette var en viktig forutsetning for å få realisert et kulturhus for kommunen. Hotellet er den største brukeren av kulturhuset og er dermed med på å styrke inntektene til foretaket. Hotellet har en felles bar og foaje med kulturhuset. I 2013 ble det vedtatt å innlemme hele kulturavdelingen i det kommunale foretaket til kulturhuset. Kulturskolen ble ikke en del av foretaket, men det er mulig at den vil bli det senere. Idrett er en del av Vågan Eiendom KF. Bakgrunnen for dette foretaket var å danne et sterkt fagmiljø innen kultur. Etter opprettelsen har frivilligsentralen blitt med i foretaket og de har startet opp en forsøksordning med en ungdomskoordinator. Denne ordningen har lenge vært nedlagt i kommunen og gjennom samarbeid med ungdomsrådet ønsker Vågan kultur å styrke ungdomsarbeidet. Tidligere har det vært en ungdomsklubb, som nå er nedlagt, og det er planer om å få dette opp å gå igjen. Både Lyngdal kultursenter og Kultur i Vågan har avtaler med kommunen om tjenester. For begge foretakene ligger lønn og regnskap hos kommunen. Kultursjefen i Lyngdal forteller at det er viktig å gjøre gode avtaler med kommunen i opprettelsesprosessen. Foretaket er underlagt kommunen, og derfor er det mange muligheter for avtaler om tjenester fra kommunen. 69 Side195

196 Arkiv: 034 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Jørn Håkon Halmøy Saksfremlegg Praktiske og økonomiske effekter av en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 40/ Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar utredningen om praktiske og økonomiske effekter av en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler til orientering. 2. Dagens kretsgrenser oppheves og inntak og fordeling av elever mellom skolene reguleres i framtida via inntaks- og utjevningsområder. Ny ordning etableres fra skoleåret Ny ordning forutsettes forankret i egen forskrift til Opplæringslovens 8. Det gjennomføres egen prosess høsten 2014 etter forvaltningslovens prosessregler med høring før endelig vedtak i kommunestyret våren Ordningen bygger på følgende prinsipp i. Inndeling i inntaksområder for alle barne- og ungdomsskolene hvor skolesjef delegeres myndighet til å justere avgrensningene ved behov. ii. Fastsetting av maksimum antall elever på hvert årstrinn ved hver skole. iii. Retningslinjer for overflytting til annen skole innenfor Rana kommune. iv. Når eleven registreres til 1. klasse og enkeltvedtak om skolestart fattes, gis skolesjefen fullmakt til å utnytte nærliggende skoler dersom det skulle vise seg at flere elever registreres enn det skolen har kapasitet til. 5. Utredningsarbeidet videreføres via en helhetlig plan for skolestrukturen i Rana som legges fram for kommunestyret våren Fritt skolevalg utredes som del av planarbeidet. Side196

197 Innholdsfortegnelse Rådmannens innstilling... 1 Bakgrunn... 2 Mål og organisering... 3 Tidligere sak om oppheving av kretsgrenser... 4 Lovgrunnlaget... 5 Dagens skolekretser og struktur... 6 Utviklingen i elevtall, klassetall og ansatte Skolekapasitet og utnyttelse Retningslinjer for behandling av søknad om skolebytte i Rana Praktiske og økonomiske konsekvenser av dagens struktur og organisering Hva er praksis i andre kommuner? I hvilken retning bør Rana-skolen gå? Skolebegynnere og klasser sentrumsnære kretser Inntaks- og utjevningsområder Båsmoen-Ytteren-Selfors Oversikt over mulige utjevningsområder innenfor skolekretsene Båsmoen, Ytteren og Selfors. 25 Praktiske konsekvenser av å oppheve kretsgrensene Økonomiske konsekvenser av å oppheve kretsgrensene Oppsummering/konklusjon Trykte vedlegg: Trykt vedlegg 1: Omstillingsprosjektet skoleavdelingens delprosjekt Trykt vedlegg 2: Retningslinjer for behandling av søknad om skolebytte i Rana Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er kommunestyrets beslutning om at det etableres et omstillingsprosjekt der kommunens tjenestenivå og tilbud skal tilpasses kommunens økonomiske ramme. For skoleavdelingen er dette nærmere definert gjennom vedtatt økonomiplan og budsjettvedtak Vedtakene lyder som følger: 1. Det fremmes sak innen 1.halvår 2014 angående struktur i tjenestetilbudet samt samhandling med andre områder. 2. MO U, Gruben U og Storforshei U utredes fram til økonomiplanbehandlingen i juni Side 2 av 35 Side197

198 - Utredningen skal sikre en god prosess og involvering, mht. å optimalisere ungdomsskolestrukturen disse skolene imellom. 3. Rådmannen bes utrede hvilken praktisk og økonomisk effekt en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler vil ha. På bakgrunn av disse er skoleavdelingens delprosjekt innenfor hovedprosjektet konkretisert til følgende områder: 1. Vurdere og fremme sak angående struktur i tjenestetilbudet og samhandling med andre områder. 2. Utrede ei optimalisering av ungdomsskolestrukturen imellom ungdomstrinnene på Storforshei, Mo og Gruben. 3. Utrede praktisk og økonomisk effekt av en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler. Skolesjefens prosjektplan, trykt vedlegg 1, oppsummerer utredningsoppdraget. Denne delutredningen tar for seg praktiske og økonomiske effekter av en oppheving av kretsgrenser ved sentrumsnære skoler. Sentrumsnære skoler er definert til å omfatte alle skoler unntatt Utskarpen og Storforshei barneog ungdomsskoler. Mål og organisering 1. Mål 1.1 Hovedmål Tilpasse tilbud og tjenestenivå til avdelingens ramme 1.2 Delmål 1 Optimalisere ungdomsskolestrukturen imellom skolene Storforshei, Gruben og Mo Endring av struktur færre skoler Utnytte lærekrefter på tvers av skolene 1.3 Delmål 2 Oppheve kretsgrensene ved bynære skoler for å utnytte ledig kapasitet på tvers av eksisterende kretsgrenser 2. Organisering Prosjektansvarlig Rådmann Robert Pettersen Prosjektleder Skolesjef Jørn Håkon Halmøy Prosjektgruppe Rektor Selfors barneskole, Synnøve Flynn jensen Rektor Gruben ungdomsskole, Roy Berg Side 3 av 35 Side198

199 Rektor Storforshei skole, Carl-Aage With Rektor Mo ungdomsskole, Dag Roald Djønne HTV, Johannes Lillevold Assisterende rådmann, Ole Petter Rundhaug Byggdriftsjef, Karsten Holgersen Prosjektsekretær IKT-ansvarlig skoleavdelingen, Rune Botten Referansegruppe FAU ledere og elevrådsledere ved de tre skolene Med hensyn til referansegruppe synes det mest aktuelt å etablere denne ifht delmål 1.Sak om oppheving av kretsgrenser skal sendes ut på høring og berører i mindre gard hele skolemiljø slik sak om optimalisering av ungdomsskolestruktur vil gjøre. Tilkallere: Det vil være behov for kompetanse ut over prosjektgruppa. Disse leverer på bestilling fra prosjektgruppa. I første omgang synes dette å være økonomiavdelingen, plankontoret og serviceavdelingen v/ulla Myhre(skoleskyss). Tilkallere innkalles til møter i prosjektgruppa ved behov. Tidligere sak om oppheving av kretsgrenser Spørsmålet om oppheving av kretsgrensene var sist oppe i Kommunestyret fattet i k.sak 20/2009 Rana-skolene driftstilpasning og kvalitetsutvikling følgende vedtak i pkt. 5: For kvalitativ og effektiv utnyttelse av personalmessige, bygningsmessige og andre ressurser innenfor kommunens rammestyringssystem oppheves tidligere vedtak knyttet til kretsinndeling og bemanningsregler 1. Forslag til kommunal forskrift om plassering av elever i grunnskolen sendes ut på høring med følgende avgrensning: a. Kretsinndeling i. Hele kommunen utgjør en krets for grunnskolen ii. Elever plasseres nærmest mulig bostedsadressen b. Inntaksområder i. Til vanlig skal eleven tas inn på den skolen som er nærmest elevens bosted. Inntaksgrensene mellom skolene kan ut fra skolenes kapasitet variere fra år til år. Dette kan medføre at barn fra samme boområde får plass ved ulike skoler. 2. Fordelingen av skoleavdelingen sin økonomiske ramme mellom de enkelte skoler skjer ut fra en helhetlig pedagogisk vurdering i tråd med kommunens rammestyringsprinsipp 3. Saken legges frem for behandling i Oppvekstutvalget før behandling i formannskap og kommunestyre. Side 4 av 35 Side199

200 Saken ble sendt på høring og det ble avgitt høringsuttalelser fra de fleste skolene, FAU m.v. og majoriteten av uttalelser var negative. Hovedpunktene i høringsuttalelsene kan oppsummeres slik: Elevens beste i sentrum. Verdidebatt, ikke bare en økonomidebatt. Skeptisk til oppheving av kretsgrenser Positiv til en kvalitetsheving i skolen Ved oppfylling av klasser må normer legges til grunn. o Areal (2-2,5m2 pr elev, 6m2 pr voksen) o Ventilasjon o Muligheter for tilrettelegging o Avstander fra arbeidsplass til dør, vindu, ventilasjon Sparte kostnader må komme elevene til gode gjennom en bedre skole. o Må gi bedre økonomi i skolene, ikke et lavere skolebudsjett o Spesialundervisning o Tidlig innsats Retningslinjer for skoleplassering o Hvem avgjør skoleplassering o Hva ligger til grunn (søsken, naboer) o Hvor ofte kan man bli flyttet på? o Maks transportavstand o Skyssmuligheter Nærmiljøene o Nærskoleprinsippet (viktigere jo lavere årstrinn) o Skolene et viktig samlingspunkt o Identitet o Annen skole: en straff for eleven? Konsekvenser ved større klasser o Rom for tilpasset opplæring o Dårligere arbeidsforhold for elev og lærer o Mer fravær for elev og lærer o Mer spesialundervisning Saken ble i 2009 ikke fulgt opp med avsluttende behandling i kommunestyret. Lovgrunnlaget Ved oppheving av den gamle skoleloven i 1998, forsvant forskriftene om kretsordninger. I den nye opplæringsloven 8-1 heter det: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet dei soknar til Side 5 av 35 Side200

201 Opplæringsloven setter rammene for oppheving av alle kretsgrenser, som må følges opp med retningslinjer/regelverk for opptak av elever. Opplæringslovens 8-1 regulerer elevenes skolevalg i grunnskolen: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang». Forarbeidene til 8-1 understreker at også andre forhold skal med i vurderingen. I Ot.prp. nr. 46 ( ) s. 178 uttaler departementet: «Ein grunnskoleelev skal ha rett til å gå på den nærmaste skolen. Det vil seie at arbeidet til kommunen med å fordele elevane mellom dei tilgjengelege skolane skal ta utgangspunkt i et prinsipp om at eleven skal gå på den nærmaste skolen. Vurderinga av kva for skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på same skolen, kapasiteten på skolane og om skolevegen er farleg. Sjå også vurderinga frå opplæringslovutvalet i punkt i NOU 1995:18». Geir Helleland, Opplæringslova, kommentarutgave s. 232: «Kapasitetshensynet gjør seg først og fremst gjeldende når skoleanlegget ikke har plass til flere elever. Når skoleanlegget er fullt, kan kommunen plassere de elvene som har minst tilhørighet ut fra andre hensyn, på en annen skole som har kapasitet. Rettighetene etter 8-1 innebærer dermed ikke noe krav om utvidelse av eksisterende skoleanlegg. Dette er også understreket i NOU 1995: 18 s.133.» Videre:»Skolens kapasitet bestemmes også av antall lærere og annet personale. Opplæringslova 8-2 krever forsvarlig organisering av elevene, noe som også setter krav til skolens personalressurser. Tilførsel av en ekstra elev til skolen vil derfor i en del tilfeller kreve økte personalressurser». Videre s. 233 i kommentarutgaven: «Ut fra en samlet vurdering av topografi, avstand og trafikkforhold kan enkelte boområder ligge like nær to eller flere skoler. Når elver fra slike «gråsoner»skal fordeles, står kommunen forholdsvis fritt, så lenge det legges vekt på hva som gir mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede personalressursene. Elever som kan vise til søsken på den ønskede skolen skal imidlertid gis prioritet, også når de bor i slike «gråsoner»» Dagens skolekretser og struktur Rana kommune har ikke fastsatt skolekretsgrenser via egen forskrift til Opplæringsloven. Side 6 av 35 Side201

202 Kretsinndelingen var uforandret fra 1964 til I 1995 ble Langvassgrenda krets innlemmet i Skonseng krets og i 1997 Røvassdalen krets en del av Skonseng skolekrets. Langnes skolekrets ble innlemmet i Lyngheim skolekrets fra Side 7 av 35 Side202

203 Kretsinndeling fram til 2013: Grunnkrets Barnetrinn Ungdomstrinn Kretsnavn Skole Kretsnavn Skole Dalselv Dalselv skole Hauknes Hauknes skole Mo Mo Ungdomsskole Lyngheim Lyngheim skole Gruben Gruben skole Gruben Gruben Ungdomsskole Selfors Selfors skole Ytteren Ytteren skole Selfors Selfors Ungdomsskole Skonseng Skonseng skole Kommunestyret vedtok , etter høring, sammenslåing av Båsmo og Selfors ungdomsskolekrets i K.sak 78/13. Kommunestyret vil i juni 2014 sluttbehandle sak som omhandler innlemming av grunnkretsene Grønfjelldalen, Dunderland og Storvollen i Storforshei skolekrets. Dagens situasjon i Rana kan oppsummeres slik: Faste inntaksområder for hver skole kun en barneskole i hver krets Storforshei Storforshei skole Storvollen skole Grønfjelldal skole Storforshei Båsmoen Båsmoen skole Båsmo Båsmo Ungdomsskole Alteren Alteren skole Utskarpen Utskarpen skole Utskarpen Utskarpen Ungdomsskole Elever fra samme boområde garanteres plass på samme skole Tilflyttere i løpet av skoleåret får plass på skolen i kretsen Storforshei Ungdomsskole Side 8 av 35 Side203

204 Utviklingen i elevtall, klassetall og ansatte I 1971 var antall elever på barnetrinnet 3043 og på ungdomstrinnet I 2006 var tilsvarende tall 2224 og Elevtallet i Rana Kommune har utviklet seg slik i perioden : (Hentet fra GSI) Skoleår antall klasser antall elever elever pr klasse Årsverk totalt Årsverk undervisning 2007/ ,0 310,9 281,9 2008/ ,3 346,0 314,1 2009/ ,6 311,7 281,2 2010/ ,8 297,4 265,5 2011/ ,5 299,3 269,5 2012/ ,8 316,7 283,1 2013/ ,4 311,4 280,6 360,0 340,0 320,0 300,0 280,0 260,0 240,0 220,0 200,0 Årsverk totalt Årsverk undervisning Elevtallet har gått ned med om lag 360 i perioden samtidig som antall klasser har økt med 5. Antall elever pr. klasse har falt fra 20 til 17,4 i samme periode. Totalt antall årsverk har holdt seg tilnærmet stabilt økt fra 310,9 til 311,4. Side 9 av 35 Side204

205 Skolestruktur og kretsinndeling legger føringene og begrenser mulighetene for effektivisering av skoledriften og forklarer utviklingen i klassetall og antall ansatte. Prognose for elevtallsutviklingen i Rana Folketallet var på personer og 40 år seinere har vi igjen en vekst i befolkningen, men vi mangler fortsatt ca. 300 personer før vi er tilbake på tidligere «toppnivå». I denne perioden har det skjedd store demografiske endringer - i 1965 ble det født 633 barn i Rana og i 2013 var fødselstallet 280, og vi har lavere andel barn og ungdom i befolkningen enn KG 13. Prognosene for perioden bygger på forutsetningen om netto innflytting av 75 personer pr. år åringer Lyngheim 100 Gruben - Side 10 av 35 Side205

206 åringer Lyngheim Gruben åringer Ytteren Selfors Båsmoen - Side 11 av 35 Side206

207 åringer Ytteren Selfors Båsmoen åringer Storforshei Skonseng Hauknes Side 12 av 35 Side207

208 åringer Storforshei 111 Skonseng Hauknes åringer Alteren Dalsgrenda Utskarpen Side 13 av 35 Side208

209 åringer Alteren Dalsgrenda Utskarpen Om prognosene for den enkelte skole Hvis disse prognosene viser seg treffsikre, vil vi se følgende utviklingstrekk fram mot 2020 for 6-12 åringene - barnetrinnet: - Ytteren, Hauknes, Alteren, Utskarpen og Storforshei synkende elevtall - Lyngheim, Gruben, Selfors og Skonseng svakt vekst i elevtallet - Båsmoen og Dalsgrenda tilnærmet uforandret elevtall For åringene ungdomstrinnet viser prognosen fram mot 2020: - Utskarpen, Båsmo U, Selfors U, Storforshei, Mo U synkende elevtall - Gruben stigende elevtall Skolekapasitet og utnyttelse Det er naturlig å synliggjøre hvilken kapasitet skolene i Rana har og hvordan denne er utnyttet. En del kommuner skiller mellom teoretisk og praktisk kapasitet på denne måten: - Den praktiske kapasiteten angir en kapasitet som gir hver klasse et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. - Forskjellen mellom den teoretiske (ut fra fulle klasser) og den praktiske kapasiteten er at en ved angivelse av den praktiske kapasiteten tar hensyn til: o at antall barn pr. trinn ikke er likt o at rommene rent fysisk sett ikke alltid er store nok til å ha 28 eller 30 elever pr. klasse Side 14 av 35 Side209

210 I denne saken opererer vi kun med tall for praktisk kapasitet som er vurdert av skolens rektor med utgangspunkt i kriterier utformet av skolesjefen. Materialet må kvalitetssikres i det videre arbeid med en helhetlig plan for framtidig skolestruktur. Tabell: Skolenes kapasitet og elevtall pr Barnetrinnet Antall elever ved skolen i dag: Total elevkapasitet ved skolen: Belegg i % Skolens totale areal: Areal pr elev pr i dag Alteren % 13,0 Båsmo B % 10,9 Dalsgrenda % 37,4 Gruben B % 15,5 Hauknes % 14,7 Hauknes NY % 14,9 Lyngheim % 15,1 Selfors B % 20,8 Skonseng % 21,7 Storforshei % 25,8 Utskarpen % 34,0 Ytteren % 13,7 Sumfelter % 17,1 Ungdomstrinnet Selfors U % 27,5 Mo U % 21,5 Gruben U % 29,5 Båsmo U % 24,9 Sumfelter % 25,2 Dagens kapasitetsutnyttelse av skoleanleggene Barnetrinnet Beleggsprosenten på barnetrinnet viser stor variasjon og varierer mellom 40 og 75% med et gjennomsnitt på 61%. Dalsgrenda skole har den laveste kapasitetsutnyttelsen med 53 elever på en skole med plass til 129 elever. Den samlede ledige kapasiteten på barnetrinnet er på 1592 elever. Side 15 av 35 Side210

211 Ungdomstrinnet På ungdomstrinnet ligger beleggsprosenten mellom 74 og 87% og det er Selfors U.skole som har den høyeste kapasitetsutnyttelsen gjennomsnittet for alle 4 skolene er 78%. For de kombinerte barne- og ungdomsskolene Utskarpen og Storforshei er beleggsprosenten henholdsvis 53 og 51%. Den ledige kapasiteten utgjør samlet for de 4 rene ungdomsskolene 255 elever. Samlet kapasitetsutnyttelse for Rana-skolene er 64,2 % og samlet ledig kapasitet på barne- og ungdomstrinnet er 1847 elever Ledig kapasitet Elever i dag Kapasitetsutnyttelse andre kommuner Hamar barnetrinnet 2173/2611=83,2%, ungdomstrinnet 982/1050=93,5%, samlet 3155/3661= 86,1% Harstad Samlet 2848/3747= 76,0% Side 16 av 35 Side211

212 Arealbruk ved skolene I gjennomsnitt har hver elev på barnetrinnet 17,1 m2 til disposisjon. Hvis hele skolekapasiteten hadde vært utnyttet, ville hver elev hatt 10,3m2 til disposisjon. Tilsvarende tall på ungdomstrinnet er 25,2m2 og 19,6 m2 Urasjonelle bygg gir selv om kapasitetsutnyttelsen er bedre for ungdomsskolene et høyere arealforbruk pr. elev enn på barnetrinnet. Kristiansand kommune opererer f.eks. med følgende arealnormer: - En ungdomsskole for 150 elever tildeles 12,3 m2 pr. elev (brutto 14,2 m2), mens en skole for 450 tildeles 9,8 m2 pr. elev (brutto 11,3 m2). I arbeidet med romprogrammet for ny ungdomsskole på Ytteren legges m2/elev til grunn forutsatt at gymsalareal leies i annet bygg. Sammenligning med andre kommuner I utredningen fra 2011 som Agenda Kaupang gjennomførte for Harstad kommune er Rana tatt med som en av 7 sammenligningskommuner: Oversikten bekrefter Ranas høye forbruk av areal samtidig som det viser at FDVU prioriteres lavt i budsjettene. Dette er med og forklarer dagens store etterslep i vedlikeholdet. Side 17 av 35 Side212

213 Vurdering av kapasitetsutnyttelsen ved skolene Så langt har vi ikke funnet noen kommune på vår størrelse som har en så lav kapasitetsutnyttelse på sine barneskoleanlegg. Prognosene for de kommende år viser et fallende elevtall som tilsier ytterligere fall i kapasitetsutnyttelse hvis eksisterende skolestruktur videreføres. Målet for de kommende år bør være å forbedre kapasitetsutnyttelsen gjennom en mer effektiv skolestruktur. Retningslinjer for behandling av søknad om skolebytte i Rana. Kommunestyret i Rana gjorde i K.sak 33/04 vedtak om behandling av slike saker se trykt vedlegg 2. En gjennomgang av skolebyttesaker de senere år viser følgende utvikling: saker 2008/ saker 2010/ saker saker Pr. mars saker Antall søknader har som en ser ligget på pr. år og de fleste blir innvilget. Det er kun i særlige tilfeller det innvilges fri skoleskyss i forbindelse med søknad om bytte til annen skolen enn nærskolen. Kommunens praksis er sammenfallende med de en finner i en del kommuner som profilerer seg med «fritt skolevalg». Stort investeringsbehov i Rana-skolene I k.sak 20/2009 vedtok kommunestyret rehabilitering og utvikling av skolebygg med uteområder innenfor en økonomisk ramme på 250 mill.kr. som skulle innarbeides i økonomiplan I k.sak 108/2012 vedtok k.styret : Vedlagte framdriftsplan Samlet plan for skolebygg med kostnadsramme på ca. 539 mill.kr. fordelt over tid tas til etterretning og innarbeides i økonomiplan (2018). I økonomiplanen er det satt av 383,5 mill.kr. til skoleinvesteringer 95 mill.kr. i gjennomsnitt pr. år, og det ligger inne forutsetninger om investeringer i prosjekt som er oppe til vurdering i de skolesakene som nå legges fram for kommunestyret. Erfaring har vist at det er vanskelig å holde vedtatte framdriftsplaner når spørsmål om struktur og dimensjonering ikke er avklart i nødvendig grad. En objektiv vurdering tilsier at dette også gjelder for prosjektene i vedtatt økonomiplan for inneværende periode. Utredningsarbeidet som ligger til grunn for de 2 sakene som nå legges fram for kommunestyret, synliggjør behovet for å prioritere det strategiske planarbeidet innenfor skolesektoren sterkere i Side 18 av 35 Side213

214 Praktiske og økonomiske konsekvenser av dagens struktur og organisering Dagens struktur og organisering har betydelige konsekvenser i forhold til drift og investeringer. Synkende elevtall fører i liten grad til bemanningsreduksjoner samtidig som de fleste skolene får en lite effektiv arealutnyttelse. Ressursbruken utenom bygg er i hovedsak knyttet til bemanning, og kostnadene påvirkes av skolestruktur, beregningsregler og enkeltvedtak. Bemanning i skolene er en direkte konsekvens av: 1. Kretsgrenser/skolestruktur som gir antall KLASSER 2. Vedtatte ressursmodell som gir bemanning pr elev 3. Vedtak som fattes om spesialundervisning Rana kommune har en liberal praksis i forbindelse med søknader om skolebytte og de fleste innvilges. Antallet søknader har vist en økende tendens og speiler endringer i samfunnet. Det gis unntaksvis rett til fri skoleskyss og dagens praksis har mange likhetstrekk med den en finner i kommuner som profilerer seg på å ha «Fritt skolevalg». Til slike valgmuligheter er det i alle kommuner i praksis knyttet gitte betingelser. Hva er praksis i andre kommuner? De fleste kommuner av Ranas størrelse har løst opp sine kretsgrenser og erstattet dette med inntaksområder for den enkelte skole med fleksibilitet i forhold til å gjøre endringer. Oppheving av alle barne- og ungdomsskolekretsgrenser åpner mulighetene for å se elev- og klassetall ved flere skoler i sammenheng. Rektorene ved alle skolene involveres i en prosess for å fordele elever mellom skoler og fastsette endelige inntaksområder og klassetall. Erfaringene er gode og mange kommuner har i tillegg innført fritt skolevalg. Fritt skolevalg er på ulike måter innført i flere norske kommuner. Det kan imidlertid synes som om praktiseringen av ordningene kan virke ganske like enten man definerer det som fritt skolevalg eller ikke. Tromsø kommune: Søknad om skolebytte sendes den skolen det søkes til. Rektor ved den skolen det søkes til, fatter vedtak i søknader om skolebytte. (Brev om skolebytte fra høsten 2013 må sendes skolen man ønsker å bytte til innen 1. februar. Du vil få svar etter 1.april.) Ved prioritering mellom søkere skal følgende momenter telle med i vurderingen: -Bostedets nærhet til skolen -Søsken ved skolen -Trafikk-og sikkerhetsmessige forhold -Sosiale og/eller medisinske forhold -Ønske om miljøskifte -Praktiske årsaker; nærhet til foreldres arbeidssted, søskens barnehage med mer -Søker mener at ønsket skole er bedre tilpasset barnets behov enn nærskolen -Eventuelt andre tungtveiende årsaker Side 19 av 35 Side214

215 Ved søknad om skolebytte der elevens skolevei vil overstige lovfestet skyssgrense, skal skolen eleven flyttet til, som regel dekke skysskostnadene. Kommunen kan vedta særskilt forskrift om skyss. Vedtak om skolebytte er et enkeltvedtak. Ved avslag på søknad skal skolen opplyse de foresatte om klageadgang og klagefristen på 3 uker, jfr. forvaltningslovens 28 og 29. En eventuell klage skal sendes skolen. Dersom skolen etter å ha vurdert saken på nytt ikke finner grunn til å endre vedtaket, sendes klagen til kommunens klageutvalg. Flytting ut av skolekretsen - Vilkår for behandling av søknad om skolebytte gjelder også for søknad om fortsatt skoleplass ved en skole etter flytting ut av skolekretsen. Byrådet gis myndighet til å foreta redaksjonelle og mindre endringer i skolebyttereglene. Byråd for utdanning gis fullmakt til å utarbeide felles saksbehandlingsprosedyrer og fastsette søknadsfrister. Oslo kommune ( ) Oslo bystyre vedtok i 2004 forskrift om skolebytteregler for kommunens grunnskoler. Forskriften var hjemlet i opplæringslovens 8-1. I forbindelse med fritt skolevalg utarbeidet Oslo kommune veiledende inntaksområder(skolegrenser) for alle ordinære grunnskoler. Dette innebærer blant annet: Foresatte vil, så langt råd er, få plass for sine barn ved den nærmeste skolen de etter de veiledende inntaksområdet tilhører, jf. opplæringsloven 8-1. Retten til nærmeste skole etter opplæringsloven 8-1 er likevel ikke en absolutt rett til en bestemt skole. En begrensning kan være kapasitet; antall elevplasser på årstrinnet. Foresatte kan, i henhold til opplæringsloven 8-1 og forskrift om skolebytteregler, søke sine barn over til en annen skole. Søknader om skolebytte for skolestartere som mottas fra innskrivningen om høsten og frem til april, vil i første omgang få et foreløpig svar. Det samme gjelder skolebyttesøknader for elever som skal begynne på ungdomstrinnet (8. årstrinn). Endelige svar på skolebyttesøknader vil bli sendt de foresatte i april/mai. Da vil skolene ha bedre oversikt over antall elever som tilhører skolens veiledende inntaksområde, hvor mange elever som søker seg til/fra skolen, samt organiseringen av elevene i grupper kommende skoleår. Skolebyttesøknader som gjelder de øvrige årstrinnene (2.-7. og ), vil bli besvart umiddelbart. Det er i hovedsak antall ledige plasser på det aktuelle årstrinnet som vil avgjøre hvorvidt søknaden kan bli innvilget. Elever som bor innenfor en skoles veiledende inntaksområde, har første prioritet. Skolen vil deretter innvilge eventuelle søknader fra elever fra andre skolers inntaksområder, ut ifra hvor mange ledige plasser det er igjen. Søknadene vil bli prioritert i henhold til 4 nr. 2 i forskrift om skolebytteregler. Dersom elevens skolevei overstiger skyssgrensen på 2 km for 1. årstrinn og 4 km for årstrinn, vil eventuelle skyssutgifter bli dekket av den skolen eleven bytter til. Utdanningsetaten kan endre de veiledende inntaksområdene. Ved søknad om skolebytte der elevens skolevei vil overstige 2 km for 1.årstrinn og 4 km for 2. til 10.trinn, skal skolen som hovedregel dekke eventuelle skyssutgifter. Når en elev er innskrevet Side 20 av 35 Side215

216 ved/tilhører en skoles veiledende inntaksområde, og foresatte ønsker at eleven skal gå på en annen skole, kan det søkes om skolebytte. I tillegg til forskriften om skolebytte er det utarbeidet felles skjema for: -søknad om skolebytte -søknad om skolebytte -foreløpig svar -svar på søknaden om skolebytte -innvilges -svar på søknaden om skolebytte innvilges ikke Disse skjemaene skal skolene benytte når de fatter enkeltvedtak om skolebytte. Stavanger kommune Stavanger har en ordning med fritt skolevalg der foreldre søker direkte til den skolen de ønsker barnet inn på. Søknader kan innvilges såfremt det er plass på skolen de søker til. For elever som skal starte i 1. og 8. trinn har kommunen en særskilt ordning. Medio oktober får foreldrene melding som angir hvilken skolen barnet foreløpig er registrert ved ut fra familiens bosted. Dersom de foresatte ikke ønsker denne skoleplasseringen, gis det mulighet til å oppgi et annet første skolevalg og eventuelt et alternativ nr 2 innen en fastsatt frist. Medio januar får foresatte skriftlig melding om hvilken skole barnet er tatt inn ved. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages. Kristiansand kommune Nærskoleprinsippet gjelder på samme måte som i Tromsø. Dersom nærskolen ikke har kapasitet, kan en elev bli henvist til en annen skole med ledig plass. Skoleplassering avgjøres i mars/april av rektor ved den enkelte skole. I Kristiansand er det også anledning til å søke om å få gå på en annen skole enn den eleven «hører til». Innvilges dette, gis ikke skoleskyss selv om avstanden skulle tilsi det. Rektor ved ønsket skole gjør enkeltvedtak. Sandnes kommune Elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen de hører til. Skolen/kommunen vil sende brev til foresatte når barnet kommer i opplæringspliktig alder. I brevet blir det opplyst om hvor man skal møte og til hvilket tidspunkt, og informert om hvilke rettigheter opplæringslova gir i den forbindelse. Elever kan etter søknad tas inn ved en annen skole i kommunen enn den de hører til, under forutsetning av at det er ledig kapasitet på denne skolen. Ved et slikt skolebytte frafaller en eventuell rett til gratis skoleskyss. Trondheim kommune Trondheim har ikke fritt skolevalg, men nærskoleprinsippet gjelder slik at eleven får skolested i henhold til kretsgrenser. Det er anledning til å søke seg til en annen skole. I praksis er det kapasiteten på den enkelte skole er bestemmende hvorvidt søknaden skal innvilges eller ikke. Kommunen tar forbehold om skyss i de tilfeller der eleven får plass på annen skole enn hjemmeskolen. Fredrikstad kommune Følger opplæringsloven i forhold til nærskoleprinsippet og rett til å søke annet skolested. I Fredrikstad gjøres det enkeltvedtak om skolested når barna skal starte i 1. og 8. klasse. Det er fagsjef for skole som gjør vedtak både om tildeling av skolested og skolebytte. Side 21 av 35 Side216

217 Bærum kommune Det er fritt skolevalg i Bærum. På innmeldingsskjemaet til første trinn, er det avsatt plass dersom de ønsker at eleven skal gå på en annen skole enn den de har mottatt skjemaet fra. Foreldrene kan til enhver tid søke eleven over til en annen grunnskole. Det er ikke noe spesielt søknadsskjema for det. Skolens kapasitet vil avgjøre om det vil være mulig å oppfylle foreldrenes ønsker. Skulle det være flere søkere enn det er ledige plasser, vil skolen måtte prioritere. Søsken på skolen, nærhet til skolen, skoleveien og andre spesielle forhold vil ha betydning for prioriteringslisten. Skolene har ikke ventelister til fremtidige ledige plasser. Dersom det skulle bli en ledig plass, kan foreldrene be skolen om å ta kontakt. Bergen kommune Nærskoleprinsippet gjelder. Hvilken skole eleven hører til, avgjør kommunen etter en konkret vurdering. Vurderingen skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til om for eksempel søsken er plassert på den samme skolen, kapasiteten på skolen og om skoleveien er farlig. Som hovedregel skal elevene tildeles plass ved den skolen som ligger nærmest hjemmet, målt langs korteste gangbare vei som er åpen for allmenn ferdsel. Elever kan ha rett til plass ved den skolen de har søsken selv om dette ikke er den nærmeste. Kommunen kan henvise elever til en annen skole enn den nærmeste når kapasitetshensyn gjør det nødvendig. Det skal tas utgangspunkt i kapasiteten på opptakstidspunktet. Elever som kommer inn i opptaksområdet på et senere tidspunkt, kan derfor bli tildelt annen skoleplass enn øvrige barn i nærområdet. Elever som søker om å få gå ved en annen skole enn den de hører til, skal til vanlig få søknaden sin innvilget dersom skolen har ledig kapasitet, og elevsammensetningen for øvrig gjør det forsvarlig. Drammen kommune Har ikke fritt skolevalg, men følger opplæringslovens bestemmelser. Èn skole oppleves som mer attraktiv enn naboskolene og det har derfor vært nødvendig å lage særskilte skolegrenser i den delen av byen. I to andre bydeler er det etablert fleksible inntaksområder slik at elevinntaket kan reguleres etter størrelsen på kullet. I hvilken retning bør Rana-skolen gå? Oppheve kretsgrensene Kommunestyret har bedt rådmannen utrede praktiske og økonomiske konsekvenser av å oppheve kretsgrensene tilknyttet sentrumsnære skoler. Utredningsarbeidet har synliggjort behovet for økt fleksibilitet for å sikre en mer effektiv drift av våre skoler. Oppheving av kretsgrensene innebærer at skolelederne delegeres myndighet til å fordele elevene mellom skolene med utgangspunkt i de føringene som ligger i Opplæringslovens 8.1. Mange kommuner på Ranas størrelse har erstattet ordningen med skolekretser med å definere inntaksområder for den enkelte skole og egne utjevningsområder områder som kan vurderes i sammenheng med flere inntaksområder for å oppnå nødvendig fleksibilitet. Etablert praksis er at når eleven registreres til 1. klasse og enkeltvedtak om skolestart fattes, gis skolesjefen fullmakt til å utnytte nærliggende skoler dersom det skulle vise seg at flere elever registreres enn det skolen har kapasitet til. Side 22 av 35 Side217

218 Det anbefales her at Rana organiserer sitt inntak av elever til de ulike skolene etter de samme prinsippene. Kommunal forskrift om skoletilhørighet Det anbefales å oppheve ordningen med skolekretser og erstatte disse med inntaksområder for den enkelte skole. Inntaksområdene kan være overlappende og elever bosatt i utjevnings- /grenseområder kan bli tildelt skoletilhørighet ved en av flere alternative nærskoler. Kommunen velger selv om disse skal forankres via en forskrift og anbefalingen er her at vi velger en slik løsning. Det må skje via en egen prosess som følger forvaltningslovens saksbehandlingsregler for forskrift. Myndighet til å endre grensene for inntaksområdene bør delegeres til skolesjefen. Fritt skolevalg Dette bør utredes nærmere og rådmannen foreslår at dette tas opp som et utredningstema i arbeidet med en helhetlig plan for framtidig skolestruktur. Skolebegynnere og klasser sentrumsnære kretser Bygger på framskriving av dagens elevtall uten flyttebevegelser elever klasser elever klasser elever klasser elever klasser elever klasser Alteren Båsmo B Dalsgrenda Gruben B Hauknes Lyngheim Selfors B Skonseng Storforshei Utskarpen Ytteren Totalt Inntaks- og utjevningsområder Båsmoen-Ytteren-Selfors Bosettingsmønster og bystruktur gjør at det er noe avstand mellom en del av våre bynære skoler. I en slik struktur får bare en del av skolene inntaksområder som tilfredsstiller «nærskoleprinsippets krav» samtidig som det overlapper naboskolens inntaksområde, og dermed definerer gråsoner/utjevningsområder hvor elever kan tilhøre flere nærskoler. I vår gjennomgang har vi vurdert mulighetene for utjevningsområder mellom følgende skoler: o Hauknes og Dalselv Side 23 av 35 Side218

219 o Lyngheim, Selfors og Gruben o Alteren, Båsmoen og Ytteren o Båsmoen, Ytteren og Selfors Konklusjonen er etter vår gjennomgang at det kun er mellom skolene Båsmoen-Ytteren og Selfors vi ser noen mulige «case» som vil kunne gi effektiviseringsgevinst. Disse illustreres nærmere i dette avsnittet. Case Båsmoen-Ytteren-Selfors Etter en nøyere gjennomgang har vi konkludert med at det kun er mellom barneskolene Båsmoen-Ytteren-Selfors hvor inntaksområder kan utformes uten å komme i konflikt med nærskoleprinsippet. I dette eksempelet illustreres hvordan flytting av elever kan skje mellom de 3 skolene for å oppnå reduksjoner i klassetall elever klasser elever klasser elever klasser elever klasser elever klasser Båsmo B Selfors B Ytteren Totalt Mulig reduserte klasser Mulig reduserte kostnader kommenta rer Flytte 6 elever fra Ytteren til Selfors eller Båsmo vil redusere med en klasse på Ytteren. Kommentar til tabellen: Flytte 10 elever fra Ytteren til Selfors eller Båsmo vil redusere med en klasse på Ytteren. Flytte 3 elever fra Selfors til Lyngheim og Ytteren vil redusere med en klasse på Selfors Flytte 2 elever fra Ytteren til Båsmo samt 2 elev fra Ytteren til Selfors vil redusere med en klasse på Ytteren Årskostnaden for 1 klasse på barnetrinnet er beregnet til ,- inkl. spesialundervisning. Samlet besparelse i perioden er beregnet til 3,44 mill. kr. Det vil være mulig å hente inn større effekt jo større utjevningsområdene blir. Samtidig kommer nærskoleprinsippet inn og gjør at slike store utjevningsområder ikke er forenlig med dagens skolestruktur. For å oppnå visualisert effekt i dette caset vil noen kunne hevde at vi beveger oss i grenseland i forhold til nærskoleprinsippet. Når det gjelder antall elever som må flyttes, er det tatt ut fra et klassedelingstall på 28 samt at det ved oppstart alltid bør være plass til to tilflyttere til kretsen. Side 24 av 35 Side219

220 I det etterfølgende illustreres caset med følgende kart: - Utjevningsområder mellom barneskolene Båsmoen-Ytteren og Selfors o Område langs begge sidene av Ytrabekken Heimestenget og områdene langs Heimengvegen, Brennstadmoen og Rønningen/Hansgården o Område fra Selforssjøen til Grannesvegen på Ytteren. - Geografisk fordeling av barn som skal begynne i 1.klasse hvert år i Oversikt over mulige utjevningsområder innenfor skolekretsene Båsmoen, Ytteren og Selfors Utjevningsområdene er utformet slik at de er bosted for minimum det antall skolebegynnere som vurderes overflyttet for å optimalisere klassetallet det enkelte år mellom disse 3 skolene i Nedenfor illustreres antall skolebegynnere hvert år i perioden innenfor de definerte utjevningsområdene. Side 25 av 35 Side220

221 Figur 1: Geografisk fordeling av barn som skal begynne i 1.klasse høsten 2015 Figur 2: Geografisk fordeling av barn som skal begynne i 1.klasse høsten 2016 Side 26 av 35 Side 221

222 Figur 3: Geografisk fordeling av barn som skal begynne i 1.klasse høsten 2017 Figur 4: Geografisk fordeling av barn som skal begynne i 1.klasse høsten 2018 Side 27 av 35 Side 222

223 Praktiske konsekvenser av å oppheve kretsgrensene Det vil være nødvendig med nye administrative rutiner for å fastlegge skoletilhørighet. Det må fastsettes søknadsfrister og rutiner for hvordan saker som dukker opp utover i skoleåret skal behandles. Administrasjonen må tilrettelegge en teknisk løsning hvor man på kommunens heimeside kan finne hvilken skole som hører til de ulike adressene i Rana. Dersom man f.eks. i en flytteprosess har spesifikke ønsker om hvilken skole de skal tilhøre, vil det da være lettere å skaffe seg denne informasjonen selv. I hht opplæringsloven har elever i grunnskolen rett til å gå på den skolen som ligger nærmest, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Det foreslås utarbeidet en kommunal forskrift om skoletilhørighet der kommunen deles inn i ulike inntaksområder og hver skole utgjør ett inntaksområde. Inntaksområdene for flere skoler kan overlappe hverandre disse områdene kalles utjevningsområder, og er områder hvor avstanden til f.eks. to skoler kan være tilnærmet lik. En annen ordning kan være å ha større geografiske inntaksområder, for eksempel knyttet til ungdomsskolested. Ved en slik ordning vil man imidlertid også måtte ta kapasitetsmessige reservasjoner og nærskoleprinsippet kan ikke fravikes. Ordningen kan medføre en del kostnader til skyss. For foreldrene og elever vil en slik ordning kunne gi en viss valgmulighet. Det må også gis bestemmelser om hvordan fritt skolevalg da skal praktiseres mellom ungdomsskolene. Ordningen vil være begrensende på retten til fritt skolevalg særlig for elever fra distriktet. Søknad om skoletilhørighet må fremmes overfor den aktuelle skolen innenfor en frist, i en del kommuner satt til 1. desember. Vedtak vil da kunne fattes innen utgangen av desember. Vedtak om skoletilhørighet er å betrakte som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan dermed påklages. Klagen må være skriftlig og begrunnet. En eventuell klage leveres skolen. Klagefristen er 3 uker etter at melding om vedtaket er mottatt. Dersom vedtaket opprettholdes, går saken til Fylkesmannen til endelig avgjørelse. Økonomiske konsekvenser av å oppheve kretsgrensene På kort sikt vil en teoretisk kunne redusere klassetallet med 1 klasse hvert år i perioden innenfor kretsene Ytteren og Selfors ved å flytte elever mellom skolene Båsmoen-Ytteren- Selfors. Med en beregnet årskostnad på kr ,- vil dette gi et bidrag til det udekkede omstillingsbehovet innenfor skoleavdelingen. Disse endringene forventes ikke å utløse økte kostnader til skoleskyss. På lengre sikt vil oppheving av kretsgrensene sammen med endringer i skolestrukturen kunne bidra til økt kapasitetsutnyttelse og lavere enhetskostnader. Vurderingene i forhold til nærskoleprinsippet må til enhver tid gjøres ut fra gjeldende skolestruktur og hvis skoler vedtas nedlagt, vil dette påvirke utformingen av inntaksområder og gråsoner/utjevningsområder. Oppheving av kretsgrensene vil gi økt fleksibilitet og muligheter for å tilpasse skoledriften i forhold til endrede forutsetninger. Side 28 av 35 Side223

224 Oppsummering/konklusjon I perioden må skoleavdelingen ta sin andel av det totale nedtrekket på 86 mill kr. som er nødvendig for at Rana skal tilnærme seg driftsnivået for kommunegruppe 13. Det framstår som umulig å gjennomføre kostnadsreduksjoner i det omfanget som er nødvendig for nærme seg gjennomsnittet for kommunegruppe 13 uten å gjøre endringer i skolestrukturen. Kapasitetsutnyttelsen er i Rana-skolene er lav og ligger spesielt lavt for barnetrinnet. Denne vil falle ytterligere de kommende år hvis dagens organisering videreføres. Mange kommuner har de siste årene gjennomført større utredningsprosjekt innenfor skolesektoren med innleie av konsulenter med nødvendig fagkompetanse. Agenda Kaupang har utført flere slike, bl. annet for Harstad og Kongsvinger, og de inneholder et faktagrunnlag som vil være viktig når strategiske vedtak skal fattes innenfor tjenesteområdet. For Harstads del var bakgrunnen for stor skolekapasitet og at det var nødvendig å redusere drifts-kostnadene. En utredet ulike alternativer til framtidig skolestruktur, med et beregnet innsparingspotensial på mill. kroner pr. år. Utfordringene rundt struktur på ungdomstrinnet belyses i egen sak til kommunestyret. I det videre arbeid bør den samlede strukturen i undervisningstilbudet gjennomgås og arbeidet med strategisk planlegging innenfor sektoren må prioriteres for å sikre et godt beslutningsgrunnlag for økonomiplanen Trykte vedlegg: - Vedlegg 1 Omstillingsprosjektet skoleavdelingens delprosjekt - Vedlegg 2 - Retningslinjer for behandling av søknad om skolebytte i Rana. Trykt vedlegg 1: Omstillingsprosjektet skoleavdelingens delprosjekt 1. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er kommunestyrets beslutning om at det etableres et omstillingsprosjekt der kommunens tjenestenivå og tilbud skal tilpasses kommunens økonomiske ramme. For skoleavdelingen spesielt er dette nærmere definert gjennom vedtatt økonomiplan og budsjettvedtak Vedtakene lyder som følger: 4. MO U, Gruben U og Storforshei U utredes fram til økonomiplanbehandlingen i juni Utredningen skal sikre en god prosess og involvering, mht. å optimalisere ungdomsskolestrukturen disse skolene imellom. 5. Rådmannen bes utrede hvilken praktisk og økonomisk effekt en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler vil ha. Side 29 av 35 Side224

225 På bakgrunn av disse er skoleavdelingens delprosjekt innenfor hovedprosjektet konkretisert til følgende områder: 4. Utrede ei optimalisering av ungdomsskolestrukturen imellom ungdomstrinnene på Storforshei, Mo og Gruben. 5. Utrede praktisk og økonomisk effekt av en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler. Arbeidet med å styrke kvaliteten på læringsarbeidet skal ivaretas gjennom plan for skole- og kvalitetsutvikling Planen er vedtatt av kommunestyret høsten Planen er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratets veilederkorps, skolene, administrativ skoleeier, leder og nestleder i oppvekstutvalget og organisasjonene. De to områdene ses i sammenheng og handteres innenfor samme prosjektorganisering. Område 2 prioriteres da dette raskest kan gi økonomisk effekt. 3. Mål 3.1 Hovedmål Tilpasse tilbud og tjenestenivå til avdelingens ramme 3.2 Delmål 1 Optimalisere ungdomsskolestrukturen imellom skolene Storforshei, Gruben og Mo Endring av struktur færre skoler Utnytte lærekrefter på tvers av skolene Sentralisere deler av tjenestetilbudet 3.3 Delmål 2 Oppheve kretsgrensene ved bynære skoler for å utnytte ledig kapasitet på tvers av eksisterende kretsgrenser 4. Organisering Prosjektansvarlig Rådmann Robert Pettersen Prosjektleder Skolesjef Jørn Håkon Halmøy Styringsgruppe Strategisk ledergruppe Prosjektgruppe Rektor Selfors barneskole, Synnøve Flynn jensen Rektor Gruben ungdomsskole, Roy Berg Rektor Storforshei skole, Carl-Aage With Rektor Mo ungdomsskole, Dag Roald Djønne HTV Utdanningsforbundet, Johannes Lillevold HTV Fagforbundet, Siv Østerdal Assisterende rådmann, Ole Petter Rundhaug Side 30 av 35 Side225

226 Byggdriftsjef, Karsten Holgersen Prosjektsekretær IKT-ansvarlig skoleavdelingen, Rune Botten Referansegruppe FAU og elevråd ved skolene Med hensyn til referansegruppe synes det mest aktuelt å etablere denne ifht delmål 1. Sak om oppheving av kretsgrenser skal sendes ut på høring og berører i mindre grad hele skolemiljø slik sak om optimalisering av ungdomsskolestruktur vil gjøre. Tilkallere: Det vil være behov for kompetanse ut over prosjektgruppa. Disse leverer på bestilling fra prosjektgruppa. I første omgang synes dette å være økonomiavdelingen, plankontoret og serviceavdelingen v/ulla Myhre(skoleskyss). Tilkallere innkalles til møter i prosjektgruppa ved behov. 5. Framdrift Nr Dato Hendelse Presentasjon av oppdrag for prosjektgruppe Framlegg av prosjektplan for styringsgruppe Møte i prosjektgruppe Møte i prosjektgruppe Orientering framdrift i utvalg for oppvekst og kultur Møte med referansegruppe 12:00-14: Møte i prosjektgruppe Møte Rune, Ole Petter og Jørn Håkon 08:30 10: Møte i prosjektgruppe Orientering til utvalg for oppvekst og kultur Møte i prosjektgruppe Møte i prosjektgruppe Møte med referansegruppe 12:00-14: Møte i prosjektgruppe Deadline for ferdigstilling av saksframlegg 16 Månedlig Rapportering til styringsgruppe 17 Månedlig Rapportering til møte mellom rådmann, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud Sak til utvalg for oppvekst og kultur Sak til formannskap Sak til kommunestyret Side 31 av 35 Side226

227 Framdriften over legger opp til å ferdigstille saksframlegg for kommunestyret 16. juni Prosjektleder vurderer det slik at det ikke er mulig å forsere dette da sak om oppheving av kretsgrenser og eventuell endring av struktur imellom de 3 ungdomsskolene ikke kan skje før det har vært gjennomført høring. Det vurderes videre slik at saksframlegg må legges fram for utvalg for oppvekst og kultur før behandling i kommunestyret. Sak kan tidligst legges fram for oppvekst og kultur i møte 30. april 2014, og senere for kommunestyret 20. mai Ei eventuell høring etter dette vil strekke seg ut over skolestart 2014/2015. Det betyr at det ikke vil være mulig å iverksette endringer som gir økonomisk effekt for budsjettåret Aktivitet Delmål 1 Optimalisere ungdomsskolestrukturen imellom skolene Storforshei, Gruben og Mo Endring av struktur færre skoler Utnytte lærekrefter på tvers av skolene Sentralisere deler av tjenestetilbudet 1. Avklare/tolke kommunestyrets vedtak 2. Beregne kostnader til investering og drift av alternativ struktur til dagens a. Investeringskostnader b. Driftskostnader bygg c. Lønnskostnader d. Skysskostnader 3. Vurdere og sette opp konsekvenser for kvalitet ved endring av struktur 4. Vurdere befolkningsmønster og infrastruktur i forhold til framtidig struktur 5. Vurdere ulike løsninger for utnyttelse av lærekrefter på tvers av skoler 6. Vurdere sentralisering av tilbud til elever med særlige behov 7. Rekruttering og kompetanse Aktivitetene skal føre fram til saksframlegg til utvalg for oppvekst og kultur, formannskap og kommunestyre. Delmål 2 Oppheve kretsgrensene ved bynære skoler for å utnytte ledig kapasitet på tvers av eksisterende kretsgrenser 1. På bakgrunn av elevtall og elevtallsprognoser vurdere økonomisk effekt 2. Vurdere praktiske konsekvenser for barn og familier 3. Vurdere ivaretakelse av nærskoleprinsippet 4. Vurdere skysspørsmål 5. Vurdere fritt skolevalg i sammenheng med oppheving av kretsgrenser Aktivitetene skal føre fram til saksframlegg til utvalg for oppvekst og kultur, formannskap og kommunestyre. Saksframleggene som legges fram for kommunestyret skal danne grunnlag for videre arbeid med en skolebruksplan, der framtidig skolestruktur og investeringer i denne ses i et langsiktig strategisk perspektiv. Målsettingen for en slik plan må være å skape bredest mulig politisk tilslutning for å avklare framtidig struktur og investeringer i denne. Side 32 av 35 Side227

228 6. Risiko Uavklarte rammer for drift ut over budsjettåret Det er mange forhold som skal utredes og tida er knapp. Svake muligheter for god prosess og brei involvering jfr. kommunestyrets vedtak i pkt. 2 s Økonomi Det avsettes lønnsmidler tilsvarende 30 % stilling til frikjøp av prosjektsekretær. Mo i Rana, prosjektansvarlig prosjektleder Trykt vedlegg 2: Retningslinjer for behandling av søknad om skolebytte i Rana. Lovhjemmel for retningslinjer for skolebytte er Opplæringsloven 8-1 Skolen: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.( ). Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Kommunestyret i Rana gjorde den i sak 33/04 vedtak om behandling av slike søknader. I vedtaket sies det: Elever i grunnskolene i Rana kan etter særskilt søknad få innvilget rett til skolegang ved annen skole enn den skolen der de etter kommunens kretsinndeling tilhører. Innvilgelse av slik søknad forutsetter positivt råd om dette fra mottakerskolen. Skolen kan stille krav til eleven før det gis råd om opptak, og det kan inngås kontrakt mellom eleven og skolen om hvordan disse kravene er tenkt innfridd. Søknad fra foresatte om skolegang for elever ved annen skole enn den eleven etter kretsinndelinga tilhører, stiles til skolesjefen og sendes ønsket skole for uttalelse. Skolesjefen fatter vedtak i saken etter at skolen har uttalt seg og etter at det har vært møte mellom skolen, eleven og foreldrene. Elever som får innvilget skolegang ved skole utenfor egen skolekrets, har ikke rett til gratis skoleskyss. Hvis eleven har skoleskyss (eller har rett til skoleskyss) til skolen i egen krets, kan foreldrene få utbetalt et skysstilskudd som er lik kommunens nettobesparelse ved at denne ikke benyttes. Side 33 av 35 Side228

229 1. Det sendes begrunnet søknad om skolebytte til skolen eleven ønskes flyttet til. Søknaden stiles til skolesjefen. 2. Rektor ved skolen det søkes til innhenter opplysninger om eleven fra skolen eleven søker seg fra. 3. Rektor innkaller, etter at søknad er mottatt og det er innhentet opplysninger fra skolen eleven søker seg fra, til møte med foresatte og elev. 4. På bakgrunn av opplysninger fra skolen eleven søker seg fra, søknad om skolebytte og skolens møte med elev og foresatte, utarbeider rektor ved skolen det søkes til ei tilråding til skolesjef. 5. Søknad som er stilet til skolesjef og sendt skolen sendes til skolesjef sammen med rektors tilråding. Skolesjef gjør vedtak i saken. Skoleskyss i forbindelse med vedtak om skolebytte: Når søknad om skolebytte er begrunnet i pedagogiske eller sosiale forhold som kan relateres til skolen, kan skoleskyss innvilges. Eksempler på dette kan være at skolen det søkes til har særlig kompetanse eller tilbud for å ivareta en elevs opplæring, eller at gode sosiale forhold for eleven ikke lar seg ivareta av skolen eleven søkes bort fra. Dersom bytte av skole er et tiltak for å hindre mobbing eller sikre bedre tilpasset opplæring, er det snakk om å sikre retten til opplæring (Oppl.loven 9a-1). Det vil da etter en nærmere vurdering ikke settes som forutsetning at skyss dekkes av foresatte. Dersom eleven ønsker en annen skole for å opprettholde kontakten med venner eller for å lette praktiske forhold for de foresatte, vil skolebytte ikke være et tiltak for å oppfylle retten til opplæring. I slike situasjoner kan det stilles som krav at skyssen dekkes av de foresatte. Jfr. rundskriv Udir , Særlege problemstillingar i samband med retten til skyss. Eksempler på begrunnelse for skolebytte og avveininger i forhold til rett til fri skoleskyss: Familien planlegger å flytte og ønsker at barnet skal starte ved skolen i kretsen de flytter til før de har fått bostedsadresse i ny krets. - Ikke skyss Eleven har knyttet vennskap i krets det flyttes fra og foresatte ønsker av denne grunn å opprettholde skoletilhørighet i den kretsen de er flyttet fra. Ikke skyss Eleven mistrives på skolen i den kretsen eleven tilhører og det søkes om skolebytte for miljøskifte. Ikke skyss Eleven blir mobbet ved skolen det søkes fra, og det søkes om skolebytte for å gi eleven bedrede psykososiale forhold. - Skyss Det er ikke mulig å gi eleven et tilfredsstillende opplæringstilbud i skolen i kretsen der eleven bor - Skyss Side 34 av 35 Side229

230 Eleven søkes til annen skole av praktiske årsaker: Dette kan blant annet være knyttet til bringing og henting fra SFO. - Ikke skyss Eleven får ny bostedsadresse etter foresattes samlivsbrudd, endrer skolekrets, men det ønskes fortsatt skolegang i kretsen der eleven har bodd. Ikke skyss Side 35 av 35 Side230

231 Arkiv: 034 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Jørn Håkon Halmøy Saksfremlegg - delprosjekt skole - optimalisering av ungdomsskolestruktur Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 41/ Formannskapet Kommunestyret Ungdomsrådet Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar utredning om optimalisering av ungdomsskolestruktur mellom skolene Mo u., Gruben u. og Storforsheis ungdomstrinn til orientering. 2. Kommunestyret gir rådmannen i oppgave å utarbeide en helhetlig plan for framtidig skolestruktur som a. skal sikre en framtidsrettet og robust skolestruktur som bidrar til å styrke kvaliteten i opplæringa. b. skal klargjøre kostnader for investering og drift av bygg og skole innenfor en realistisk økonomisk ramme og framdrift. c. legger til rette ei kretsgrenseordning tilpasset ny struktur. d. legges fram for kommunestyret våren 2015 og innarbeides i økonomiplan for Innhold Rådmannens innstilling... 1 Bakgrunn... 3 Om prosjektet... 4 Hva har prosjektgruppa lagt i formuleringen «optimalisering» av ungdomsskolestrukturen... 6 Dagens situasjon... 7 Status på skoleanleggene i dag... 7 Kapasitet i dagens skolebygg... 8 Historisk elevtallsutvikling og prognoser framover... 9 Side231

232 Økonomiske betraktninger rundt de utredede alternativene... 9 De ulike alternativene Oppsummering av alternativene Skole og kvalitet...17 Føringer i ungdomsskolemeldinga...17 Skolestørrelse og kvalitet Befolkningsmønster og infrastruktur i forhold til framtidig skolestruktur Utnyttelse av lærekrefter på tvers av skoler Sentralisering av tilbud til elever med særlige behov Rekruttering og kompetanse Vurdering Vedlegg: Vedlegg 1: K. sak 108/12 «Oppgradering av skoleanlegg i Rana» - utdrag...26 Vedlegg 2: Uttalelse fra rektorene ved de sentrumsnære ungdomsskolene dat Vedlegg 3: Prosjektplan Side 2 av 36 Side232

233 Bakgrunn Kommunestyret i Rana gjorde i forbindelse med behandling av økonomiplan følgende vedtak: MO U, Gruben U og Storforshei U utredes fram til økonomiplanbehandlingen i juni Utredningen skal sikre en god prosess og involvering, mht å optimalisere ungdomsskolestrukturen disse skolene i mellom. Utredningen handteres i sammenheng med Rana kommunes omstillingsprosjekt - herunder skoleavdelingens delprosjekt til dette. Omstillingsprosjektet har som hovedmål å tilpasse tjenestetilbudet til de rådende økonomiske rammer. Økonomiplanen for perioden skisserer en vesentlig rammereduksjon for kommunen som helhet. Skoleavdelingen må påregne å ta sin andel av denne rammereduksjonen. Skoleavdelingens andel av vedtatt budsjett til tjenesteproduksjon for 2014 utgjør 19,3 %. Ufordelt omstillingsbehov i gjeldende økonomiplan er 84 mill. kr. Et anslag på oppgaven avdelingen står overfor, basert på avdelingens relative andel av totalbudsjettet, utgjør 16,2 mill. kr. Dette er bare et bilde på den utfordringen avdelingen kan stå overfor i neste økonomiplanperiode. En annen vinkling er KOSTRA-tallene der Rana kommune sammenlignes med andre kommuner. Her er utgangspunktet gjennomsnittet i den gruppen Rana tilhører - KOSTRA-gruppe 13. Rana kommune bruker mer til grunnskoleundervisning enn gjennomsnittet i gruppe 13. Tallene for 2012 og foreløpige tall for 2013, viser at Rana bruker over 30 mill. kr mer enn gjennomsnittet i gruppa. Hvis en tar med at Rana har en lavere arbeidsgiveravgift enn de andre kommunene i gruppa, blir avviket over 50 mill. kr. Beregnes skoledriftens andel av omstillingsbehovet i forhold til avviket mot KG 13 (inkl. arbeidsgiveravgift) blir utfordringen 24,1 mill. kr. Tallet er selvsagt ikke bare knyttet til ressursbruk i skoleavdelingen, men inkluderer drift, vedlikehold og forvaltning av byggene. Arbeidsgiveravgiften har imidlertid mest betydning for virksomheter med stor andel lønnsutgifter. Rådmannen er bedt om å utrede ei optimalisering av ungdomsskoledriften mellom ungdomstrinnet ved Storforshei, Mo ungdomsskole og Gruben ungdomsskole. I tillegg skal administrasjonen utrede praktiske og økonomiske konsekvenser av ei oppheving av kretsgrensene i bynære områder. Dette siste presenteres som egen sak. Innledningsvis gjør rådmannen oppmerksom på at de innsparingene som kan muliggjøres ved iverksettelse av tiltak som følge av de vedtak kommunestyret har gjort, ikke vil være tilstrekkelig til at skoleavdelingen kan bidra i den størrelsesorden som er skissert over. Rådmannen gjør også oppmerksom på at de tiltak som er utredet ikke kan iverksettes uten at det gjøres større investeringer i skolebygg. Renovering av eksisterende bygg og etablering av nye tar tid. Eksempelvis vedtok kommunestyret i K.sak 108/12 å igangsette prosessen med etablering av ny ungdomsskole på Ytteren høsten Skolen er, om alt går smertefritt og etter planen, beregnet å stå ferdig til skolestart 2016/2017. Side 3 av 36 Side233

234 Om prosjektet Utredningsarbeidet har vært gjennomført som prosjekt i tråd med vedlagte prosjektplan (vedlegg 3). Under er referert bakgrunn, mål og organisering av prosjektet. Til sist i denne delen er det gjort noen avgrensinger og tatt noen forbehold på bakgrunn av den tid og kapasitet det har vært mulig å legge inn i gjennomføringen av prosjektet. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er kommunestyrets beslutning om at det etableres et omstillingsprosjekt der kommunens tjenestenivå og tilbud skal tilpasses kommunens økonomiske ramme. For skoleavdelingen spesielt er dette nærmere definert gjennom vedtatt økonomiplan og budsjettvedtak Vedtakene lyder som følger: 1. MO U, Gruben U og Storforshei U utredes fram til økonomiplanbehandlingen i juni Utredningen skal sikre en god prosess og involvering, mht. å optimalisere ungdomsskolestrukturen disse skolene imellom. 2. Rådmannen bes utrede hvilken praktisk og økonomisk effekt en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler vil ha. På bakgrunn av disse er skoleavdelingens delprosjekt innenfor hovedprosjektet konkretisert til følgende områder: 1. Utrede ei optimalisering av ungdomsskolestrukturen imellom ungdomstrinnene på Storforshei, Mo og Gruben. 2. Utrede praktisk og økonomisk effekt av en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler. Arbeidet med å styrke kvaliteten på læringsarbeidet skal ivaretas gjennom plan for skole- og kvalitetsutvikling Planen er vedtatt av kommunestyret høsten Planen er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratets veilederkorps, skolene, administrativ skoleeier, leder og nestleder i oppvekstutvalget og organisasjonene. De to områdene ses i sammenheng og handteres innenfor samme prosjektorganisering. Område 2 prioriteres da dette raskest kan gi økonomisk effekt. Side 4 av 36 Side234

235 1. Mål 1.1 Hovedmål Tilpasse tilbud og tjenestenivå til avdelingens ramme 1.2 Delmål 1 Optimalisere ungdomsskolestrukturen imellom skolene Storforshei, Gruben og Mo Endring av struktur færre skoler Utnytte lærekrefter på tvers av skolene Sentralisere deler av tjenestetilbudet 1.3 Delmål 2 Oppheve kretsgrensene ved bynære skoler for å utnytte ledig kapasitet på tvers av eksisterende kretsgrenser 2. Organisering Prosjektansvarlig Rådmann Robert Pettersen Prosjektleder Skolesjef Jørn Håkon Halmøy Styringsgruppe Strategisk ledergruppe Prosjektgruppe Rektor Selfors barneskole, Synnøve Flynn jensen Rektor Gruben ungdomsskole, Roy Berg Rektor Storforshei skole, Carl-Aage With Rektor Mo ungdomsskole, Dag Roald Djønne HTV Utdanningsforbundet, Johannes Lillevold HTV Fagforbundet, Siv Østerdal Assisterende rådmann, Ole Petter Rundhaug Byggdriftsjef, Karsten Holgersen Prosjektsekretær IKT-ansvarlig skoleavdelingen, Rune Botten Referansegruppe FAU og elevråd ved skolene Med hensyn til referansegruppe synes det mest aktuelt å etablere denne ifht delmål 1. Sak om oppheving av kretsgrenser skal sendes ut på høring og berører i mindre grad hele skolemiljø slik sak om optimalisering av ungdomsskolestruktur vil gjøre. Tilkallere: Det vil være behov for kompetanse ut over prosjektgruppa. Disse leverer på bestilling fra prosjektgruppa. Side 5 av 36 Side235

236 Med den tid som har vært avsatt til prosjektet har det ikke vært mulig å handtere alle sider ved utredningen på en god måte. Dette kommer klart til uttrykk i prosjektgruppa. Spørsmål som omhandler skole og kvalitet er komplekse og skaper stort engasjement så også i dette prosjektet. Når det gjelder spørsmål knyttet til skolestørrelse og kvalitet, er det vanskelig å finne eller skape konsensus rundt entydige svar. Dette har vært særlig aktualisert knyttet til Storforshei skole. Hva vil reiseavstand til skolen bety for elevenes utbytte av opplæringen? Og er det slik at de mindre ungdomstrinnene ikke er i stand til å gi et godt opplæringstilbud? Skolen selv oppfatter og erfarer at de, til tross for at de er et lite ungdomstrinn, er i stand til å gi elevene ei god opplæring. Dette har gjort at ikke alle deltakerne i prosjektgruppa kjenner seg bekvem med deler av utredningen. De tillitsvalgtes representanter i prosjektgruppa vil levere egen uttalelse om utredningen som her er gjort. Skoleskyss er ikke, som planlagt da prosjektplanen ble lagt, tatt med i utredningen. Slik det er i dag har mange av eleven som sokner til de 3 skolene rett til skyss. Færrest ved Gruben ungdomsskole. For Mo ungdomsskole har elever fra Hauknes og Dalsgrenda rett til fri skoleskyss. For de som sokner til Storforshei skole har elever som rekrutteres fra Skonseng skole rett til fri skoleskyss, men også en del elever fra Storforshei bareneskolekrets. Forholdet rundt skyss er ikke belyst nærmere, men endringer i kostander til skoleskyss er ikke vurdert å være av vesentlig økonomisk betydning. Tid og kapasitet har også gjort at det ikke har vært mulig å sikre involvering slik det har vært ønskelig. Det har vært avholdt 2 møter i referansegruppa. I det første møtet ble det orientert om prosjektet. I det andre møtet, mot slutten av prosjektperioden, ble innholdet i foreliggende sak presentert. Hva har prosjektgruppa lagt i formuleringen «optimalisering» av ungdomsskolestrukturen Prosjektgruppa har diskutert og til dels vært uenige i hva som ligger i begrepet «optimalisering» i denne sammenheng. Skal det ses på ei optimalisering innenfor dagens struktur, eller skal en se på ei strukturendring der disse skolene ses opp mot hverandre, og der en eller flere av skolene legges ned og samlokaliseres i eksisterende eller nytt bygg? Gitt utgangspunktet om tilpasning av tjenestetilbudet til rådende økonomiske rammer, har prosjektgruppa landet på at det må ses på strukturelle endringer. Det betyr ei samlokalisering av to eller alle de tre skolene. Ei optimalisering som ikke betyr reduksjon i antall enheter vil ha begrenset eller ingen økonomisk effekt hva angår kostander til opplæring. Prosjektgruppa har dermed sett på flere ulike løsninger til skolestruktur disse skolene imellom. I arbeidet har en blant annet sett på økonomiske konsekvenser av ulike løsninger og hvordan disse vil påvirke kostnader til opplæringen i form av lønnskostnader til det pedagogiske personalet. Hvilke konsekvenser de ulike løsningene kan gi for kvaliteten på opplæringstilbudet. Hvordan driftskostnader til bygg påvirkes og endres ved endring av struktur og reduksjon i antall kvadratmeter som skal driftes. Hvordan kostnader til investeringer påvirkes av de ulike alternativene og herunder hvilken effekt dette har på kapitalutgiftene. Side 6 av 36 Side236

237 Prosjektgruppa har sett på følgende ulike alternativ og forsøkt å vekte disse opp mot hverandre: 1. Skolestrukturen beholdes som i dag. Ungdomsskolen på Mo beholdes som den er. Det bygges ny skole på Gruben og lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. 2. Ungdomstrinnet på Storforshei overføres til Gruben ungdomsskole. Det bygges ny ungdomsskole på Gruben for dette elevtallet. Mo ungdomsskole beholdes som i dag. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. 3. Ungdomstrinnet på Gruben overføres til Mo ungdomsskole. Mo ungdomsskole bygges ut for dette elevtallet. Ungdomstrinnet ved Storforshei opprettholdes og skolen renoveres. 4A. Ungdomstrinnene ved Mo u. og Storforshei u. overføres til Gruben. Det bygges ny ungdomsskole på Gruben for dette elevtallet. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Mo ungdomsskole omdisponeres eller selges. 4B. Ungdomstrinnet ved Mo u. overføres til Gruben. Det bygges ny skole for dette elevtallet på Gruben. Ungdomstrinnet ved Storforshei opprettholdes og skolen renoveres. 5. Ungdomstrinnet på Storforshei og Gruben overføres til Mo ungdomsskole. Mo u. bygges ut for å handtere dette elevtallet. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Dagens situasjon Status på skoleanleggene i dag Som utgangspunkt videre i denne delen av utredningen gis en kort beskrivelse av de eksisterende skoleanleggenes beskaffenhet: Mo ungdomsskole: Skolen ble renovert og ferdigstilt i 2006/2007. Skolen har kapasitet til å handtere rundt 420 elever. Det er i dag 315 elever ved skolen. Skolen er en klassisk klasseromskole, er i teknisk god stand, men anses å være noe utdatert når det gjelder utforming og planløsning. Skolen mangler rom- og planløsninger som gjør den tidsriktig i forhold til krav og føringer i dagens læreplan. Dette gjelder særlig rom orientert mot valgfag og utdanningsvalg og en mer praktisk orientert opplæring. Klasserommene ved skolen er små og har kapasitet til elever. Renoveringen har i hovedsak måttet forholde seg til bestående bygningsmasse. Dette har medført lite fleksible romløsninger. Skolen er dermed ikke godt tilpasset nye krav i læreplanen. Storforshei skole: Barneskoledelen, administrasjon, personalrom og gymanlegg er relativt nylig renovert og anses å fylle krav til dagens standard hva gjelder tilpasning til læreplan og lovverk. Ungdomsskoledelen disponeres til opplæring for elever på ungdomstrinnet, men har også spesialrom som brukes av elever på barnetrinnet. Ungdomsskoledelen er utformet som ei tradisjonell klasseromskole og anses ikke å være godt tilpasset nye krav og forventinger til ungdomsskoledrift. Ungdomsskolefløyen er ellers i teknisk dårlig stand. Side 7 av 36 Side237

238 Hele skoleanlegget ved Storforshei har kapasitet til nærmere 320 elever. Det er i dag 165 elever totalt ved skolen. For neste skoleår vil det være vel 70 elever på skolens ungdomstrinn. Gruben ungdomsskole: Skolebygget er i teknisk dårlig stand, og anses ikke som riktig å renovere. Kostnadene til renovering av bygget nærmer seg kostnadene til nybygg. Skolen har i dag 186 elever, men kapasitet til nærmere 280 elever. Kapasitet i dagens skolebygg Alle de eksisterende byggene har relativt store arealer sett i forhold til elevtallet. Dette skyldes i hovedsak utformingen av byggene der transportarealer opptar en vesentlig større del av arealet enn de gjør i moderne skolebygg. I tillegg er skolene, da de ble bygget, dimensjonert for et høyere elevtall enn hva tilfellet er i dag. Ved de sentrumsnære ungdomsskolene disponerer i dag hver elev vel 25 kvadratmeter. Ved etablering av nye skolebygg regner en i underkant av 15 kvadratmeter pr. elev som tilstrekkelig areal. Tabellen under viser hvordan kapasiteten er utnyttet ved de sentrumsnære ungdomsskolene. Dette er rektorenes vurdering av kapasitet med utgangspunkt i kriterier satt av skolesjefen. Vurderingene er ikke tilstrekkelig kvalitetssikret, men gir et bilde av situasjonen pr. dato. Elevtall i dag Areal i m2 Kapasitet Belegg Areal pr. elev i dag(m2) Selfors U % 27,5 Mo U % 21,5 Gruben U % 29,5 Båsmo U % 24,9 Sumfelter % 25,2 (Kapasitet og utnyttelse av denne ved de sentrumsnære ungdomsskolene) Et godt skoleanlegg bør også ha utearealer som innbyr til fysisk aktivitet. For elever på barnetrinnet er fysisk aktivitet forskriftsfestet, men behovet blir ikke mindre når elevene kommer over i ungdomsskolen. Elevene tilbringer store deler av dagen på skolen og i et folkehelseperspektiv er det viktig at det legges til rette for fysisk aktivitet. Av disse tre skoleanleggene er det bare Gruben ungdomsskole som tilstrekkelig gir elevene slike muligheter. Generelt kan en si at for de tre skolene som her er utredet er byggene enten i dårlig teknisk stand og/eller har en planløsning som er dårlig tilpasset dagens krav til skolebygg. For skolene Gruben og for Storforsheis ungdomsskoledel er byggene over tid dårlig vedlikeholdt. For Gruben ungdomsskoles del er skolen i så dårlig forfatning at sanering synes å være riktig. Når det gjelder prinsipper for utforming av moderne skolebygg vises det ellers til utdrag fra K. sak 108/12 (vedlegg 1). Side 8 av 36 Side238

239 Historisk elevtallsutvikling og prognoser framover Diagrammet under viser hvordan elevtallet ved de tre skolene har utviklet seg fra år 2000 og fram til i dag, og hvordan prognosen for elevtallsutvikling ser ut fram mot Tallene her er SSBs og oppdatert pr Disse er basert på flyttemønsteret de siste 5 år med ei netto tilflytting tilsvarende 75 personer pr. år Gruben U Mo U Storforshei U (Elevtallsutvikling historisk og prognostisert ) Økonomiske betraktninger rundt de utredede alternativene Det vil videre gjøres økonomiske og noen kvalitative betraktninger rundt de ulike alternativene der følgende forhold vil belyses: Kostnader til skoledrift Kostnader til forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygningsmasse Investeringskostnader Kapitalkostnader Muligheter for bredde og tyngde i kompetanse For FDVU (forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling) kostnader er det beregnet 650 kr. pr m2. Dette er høyere enn hva som regnskapsføres pr. i dag, men er lagt til grunn ved alle alternativene for å gi et mer riktig sammenligningsgrunnlag. Det innebærer at det brukes 100 kr. pr m2 til vedlikehold. I dag brukes ca. 25 kr. pr m2. Beløpet er for lavt og medfører etterslep. Side 9 av 36 Side239

240 Det estimeres derfor et beløp på 100 kr. pr. m2 for å sikre forsvarlig løpende vedlikehold. Ved de gjennomførte og planlagte renoveringene av skolebygg har kommunen i stor grad finansiert ordinært vedlikehold med lån og oppsparte fondsmidler. Dette er utgifter som skulle vært finansiert med løpende inntekter. Slik det er i dag ligger det «skjult» vedlikehold i investeringskostnadene og dermed de årlige kapitalutgiftene. Kostnader til skoledrift er beregnet med utgangspunkt i lønnskostnadene for å drive en klasse på ungdomstrinnet. For å beregne kostnadene til å drive en klasse er det tatt utgangspunkt i antall undervisningstimer den enkelte elev skal ha etter nasjonal fag- og timefordelingsplan. I tillegg beregnes 5 timer til deling av klassen i fag som kunst- og handverk, mat og helse og språklig fordypning. Med dette som utgangspunkt er lønnskostnadene for å drive en klasse pr. skoleår rundt kr I tillegg kommer kostander til spesialundervisning. Disse er beregnet til 20 prosent av de totale lønnskostnadene for pedagogisk ansatte. Lønnsutgiftene for pedagogisk personale i en ungdomsskoleklasse er dermed beregnet til vel 1,1 mill. Dette anses å være et «konservativt» estimat. Ved sammenslåing av skoler faller deler av kostnadene til ledelse av skolen bort. En skole skal ha kun en rektor. Videre vil kostander til annen ledelse og merkantile oppgaver kunne reduseres noe. I oppsettet under er bare reduserte lønnskostnader til rektor tatt med. Disse er beregnet til I hovedsak øker lønnskostnadene ved en lite sentralisert drift fordi elevtallet i den enkelte klasse ikke fylles opp. I dag varierer elevtallet pr. klasse ved skolene Mo u., Gruben u. og Storforsheis ungdomstrinn fra 20 til 28 elever. I praksis følges de gamle klassedelingsreglene som tilsier et delingstall på 30 elever for ungdomstrinnet. De ulike alternativene Utgangspunktet her er framskriving av dagens elevtall ved skolene. Alternativene er urealistiske i den forstand at det ikke er mulig å etablere nye skolebygg i denne takten. Det gir likevel et bilde på hvordan antall klasser ved de ulike alternativene varierer og hvordan dette påvirker kostnadene til skoledrift. Investerings- og kapitalkostnader er estimat beregnet på bakgrunn av kostnad pr kvadratmeter. FDVU kostnader er beregnet som beskrevet over. Uavhengig av alternativ er renovering av ungdomstrinnet ved Storforshei tatt med. Dette fordi ungdomsskolefløyen også brukes til opplæring på barnetrinnet. Det må vurderes om renoveringen her kan gis noe mindre omfang dersom overføring av skolens ungdomstrinn til Mo eller Gruben realiseres. Side 10 av 36 Side240

241 1. Skolestrukturen beholdes som i dag. Ungdomsskolen på Mo beholdes som den er. Det bygges ny skole på Gruben og lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Årskostnad Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftskostnader Årlige reduserte lønnskostnader - skole Dette er «nullalternativet» og viser kostnadene for drift, vedlikehold, investering og kapitalutgifter ved de aktuelle skolebyggene slik strukturen er i dag. Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 25. Klassetallet vil reduseres med 2 klasser til 23 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2017/2018. Alternativet vil gi ei ny og tidsriktig skole på Gruben, mens Storforshei skoles ungdomsskolefløy vil få ei teknisk oppgradering. Alternativet vil ikke bidra til å redusere kostandene til skoledrift. Alternativet gir ingen endring i struktur og vil dermed ikke gi de stordriftsfordeler som ei sentralisering av driften kan gi. Det vil heller ikke bidra til å gi den tyngde og bredde i kompetanse som det gjøres noe rede for i avsnittet om «Skole og kvalitet», og det er grunn til å tro at de to minste enhetene og særlig Storforshei vil få problemer med å gi et tilstrekkelig variert tilbud. 2. Ungdomstrinnet på Storforshei overføres til Gruben ungdomsskole. Det bygges ny ungdomsskole på Gruben for dette elevtallet. Mo ungdomsskole beholdes som i dag. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Årskostnad Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftsutgifter Årlige reduserte lønnskostnader - skole Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 24. Klassetallet vil reduseres med 2 klasser til 22 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2017/2018. Alternativet vil gi ei ny og tidsriktig skole for elevene fra Gruben og Storforshei. Kostnader til skoledrift reduseres noe. Alternativet gir 2 skoler med rundt 300 elever. Dette vil kunne gi brukbare muligheter for å rekruttere kompetanse og skape bredde og tyngde i denne, men elevtallet ved skolene vil likevel nærme seg grensen for å oppfylle dette. Side 11 av 36 Side241

242 3. Ungdomstrinnet på Gruben overføres til Mo ungdomsskole. Mo ungdomsskole bygges ut for dette elevtallet. Ungdomstrinnet ved Storforshei opprettholdes og skolen renoveres. Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftsutgifter Årskostnad Årlige reduserte lønnskostnader - skole Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 23. Klassetallet vil reduseres med 1 klasse til 22 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2017/2018. Alternativet kan bidra til å gjøre Mo ungdomsskole noe mer tidsriktig ved å legge til fasiliteter som skolen pr. i dag mangler teknologirom, minglearealer, musikkrom, rom tilrettelagt for valgfag og praktisk orientert opplæring. Den vesentlige andelen av klasserom vil likevel fortsatt være små i areal, og kan medføre at en ikke kan begrense antall klasser i ønsket grad. Kostnader til skoledrift kan reduseres med rundt 3 mill. Investeringskostnadene er relativt lave sett mot andre alternativ. Alternativet gir en skole med rundt 500 elever der muligheten for å rekruttere og beholde kompetanse er god. Det vil gi gode muligheter for å tilby elevene bredde og tyngde i opplæringstilbudet. Storforshei skole opprettholdes ved alternativet og vil ikke ha samme mulighet til å gi bredde og tyngde i tilbudet. 4A Ungdomstrinnene ved Mo u. og Storforshei u. overføres til Gruben. Det bygges ny ungdomsskole på Gruben for dette elevtallet. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Mo ungdomsskole omdisponeres eller selges. Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftsutgifter Årskostnad Årlige reduserte lønnskostnader - skole Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 20. Klassetallet vil reduseres med 1 klasser til 19 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2016/2017 da det øker med 1 klasse til 20 klasser. Alternativet vil redusere kostander til skoledrift med nærmere 6,4 mill, og er det mest rasjonelle alternativet i dette henseende. Videre vil det gi ei moderne og tidsriktig skole for alle elevene. Investeringskostnadene er høyest for dette alternativet, men må ses i sammenheng med et eventuelt salg av Mo ungdomsskole. Alternativet vil gi ei skole med rundt 600 elever, og samler alle elevene ved de 3 kretsene. Dette vil gi det «sterkeste» alternativet med hensyn til tyngde i kompetanse, og vil ha potensiale til å tilby hele spekteret av språklig fordypning, valgfag og utdanningsvalg i et nytt og moderne ungdomsskolebygg. Side 12 av 36 Side242

243 4B Ungdomstrinnet ved Mo u. overføres til Gruben. Det bygges ny skole for dette elevtallet på Gruben. Ungdomstrinnet ved Storforshei opprettholdes og skolen renoveres. Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftsutgifter Årskostnad Årlige reduserte lønnskostnader - skole Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 21. Klassetallet vil reduseres med 2 klasser til 19 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2016/2017 da det øker med 1 klasse til 20 klasser. Alternativet vil redusere kostnadene til skoledrift i samme størrelsesorden som ved alternativ 4A. Investeringskostnadene er noe mindre enn ved alternativ 4A. Dette vil gi ei moderne skole for elevene som i dag tilhører Gruben og Mo ungdomsskole. Mulighetene for å gi et bredt og faglig solid opplæringstilbud og å rekruttere og beholde kompetanse er som for alternativ Ungdomstrinnet på Storforshei og Gruben overføres til Mo ungdomsskole. Mo u. bygges ut for å handtere dette elevtallet. Lokaliteter for ungdomstrinnet på Storforshei renoveres. Årskostnad Investering Årlige kapitalutgifter Årlige driftsutgifter Årlige reduserte lønnskostnader - skole Antall klasser ved alternativet vil for 2014/2015 være 23. Klassetallet vil reduseres med 1 klasse til 22 fra skoleåret 2015/2016, og senere holde seg stabilt på dette nivået fram til og med skoleåret 2017/2018. Alternativet vil i all hovedsak være som alternativ 3, men investeringskostnadene ved Mo u. øker for å gi plass til elever fra Storforshei. Reduserte lønnskostnader for skoledrift blir de samme som for alternativ 3. Når antall klasser ikke reduseres tilsvarende alternativ 4A, som også samler alle skolene i en, skyldes dette størrelsen på klasserommene ved Mo ungdomsskole. Mulighetene for å gi et bredt og faglig solid opplæringstilbud og å rekruttere og beholde kompetanse er som for alternativ 4A. Side 13 av 36 Side243

244 Oppsummering av alternativene Oppsummeringen under er ei avveiing der kostnader til drift av bygg, kapitalkostnader, kvalitet på bygg og skolestørrelse ses mot kvaliteten på opplæringa som kan gis elevene. Hensynet til nærmiljøet og skolens samspill med dette ikke er vektlagt som det viktigste elementet for å gi god kvalitet på opplæringen. (Oversikt over årlige kapitalutgifter, kostnader til drift av bygg og reduserte kostnader til opplæring ved de ulike alternativer.) Side 14 av 36 Side244

245 På bakgrunn av det som er redegjort for over vil alternativet med ny ungdomsskole på Gruben for alle elevene ved de 3 skolene (alternativ 4A) være det alternativet som gir mest rasjonell skoledrift og vil kunne sikre alle elvene full bredde i opplæringstilbudet. Det vil også gi alle elevene ei ny, moderne og tidsriktig skole. For elevene på ungdomstrinnet fra Storforshei betyr dette at de mister sin skole i nærmiljøet med de konsekvenser dette måtte gi for identitet, tilhørighet, trygghet og foreldreengasjement. Det betyr også at enkelte elever fra denne kretsen vil få lang reisevei til skolen. For elevene som i dag sokner til Mo ungdomsskole vil ikke konsekvensene bli de samme. Elevene her rekrutteres fra barneskolene Hauknes, Dalsgrenda og Lyngheim. Reiseavstanden blir akseptabel og ungdomsskoleelevene fra Hauknes og Dalsgrenda går også i dag på ei skole utenfor sitt nærmiljø. Det samme må vel i noen grad også kunne sies å gjelde for elevene som bor i Mjølanområdet. Disse sokner også til Mo ungdomsskole. Alternativet gir de høyeste investeringskostnadene, og kommunen sitter igjen med et nylig renovert skolebygg på Mo som må omdisponeres til andre formål eller selges. Med hensyn til investeringskostnader og årlige utgifter til drift av bygg er overføring av elevene ved Gruben til ei utbygd Mo ungdomsskole det billigste alternativet (alternativ 3). Det vil også gi reduserte kostnader til skoledrift, men ikke i samme størrelsesorden som alternativet over. Blant annet fordi arealene i klasserommene på Mo ungdomsskole setter begrensninger på antall elever pr. klasse. Elevene ved Storforshei u. får ei skole i nærmiljøet, men mulighetene for å gi et bredt opplæringstilbud i hele fagspekteret vil være begrenset for denne skolen. Alternativ 5, som innebærer å overføre elever ved alle de tre skolene til ei utbygd Mo ungdomsskole, har noe større investerings- og driftskostnader enn alternativ 3. Alternativet samler alle elevene i de 3 kretsene med de muligheter det gir for å gi alle elevene ved de berørte skolene et bredt opplæringstilbud, der hele spekteret av valgfag, tilvalgsfag og utdanningsvalg kan tilbys. Dette vil representere ei stor skole med robuste fagmiljø. For elevene fra Storforshei betyr dette at de mister skolen i sitt nærmiljø og at noen av elevene vil få lang reisevei til skolen. Elever fra eksisterende Gruben u. mister også skolen i sitt nærmiljø, og det må påregnes at noen flere av elevene vil få behov for skoleskyss. Alternativet medfører ei større utbygging av Mo ungdomsskole og dermed noe større mulighet til å modernisere denne enn hva tilfellet er for alternativ 3. Alternativ 4B, som innebærer ei ny skole for elevene fra Mo og Gruben lokalisert til Gruben, gir relativt høye investeringskostnader, men er det billigste alternativet med hensyn til drift av skolebygg. Alternativet gir også billigere skoledrift enn de andre alternativene bortsett fra alternativ 4A. Alternativet gir ei ny stor og moderne skole for elevene fra Mo og Gruben. Elever ved Gruben vil beholde skolen i sitt nærmiljø, mens elever fra Dalsgrenda, Hauknes og Lyngheim vil få nytt skolested. Med hensyn til skole i nærmiljøet berører alternativet elever fra Lyngheim sterkest. Skolen vil ha potensiale til å gi full bredde og tyngde i opplæringstilbudet for elever fra eksisterende Mo og Gruben ungdomsskoler. For elever fra Storforshei vil forholdet bli som beskrevet under alternativ 3. Alternativ 2, som innebærer ei ny skole for elever fra Storforshei og Gruben lokalisert til Gruben, vil gi to skoler med rundt 300 elever på Mo og på Gruben. Alternativet gir minst å hente på skoledrift mens investeringskostnadene er moderate sett i forhold til alternativ 4A og 4B. Side 15 av 36 Side245

246 De to skolene vil kunne få problemer med å gi elevene full bredde og tyngde i opplæringstilbudet. Alternativet innebærer videre at elvene ved Storforshei mister skolen i nærmiljøet, og at reisetiden blir lang for enkelte av disse elevene. Alternativ 1, som innebærer at eksisterende skolestruktur opprettholdes for de 3 skolene, betyr ei ny og tidsriktig skole for elevene fra Gruben krets, og at lokaliteter for ungdomsskolen på Storforshei renoveres. Elevtallet ved skolene vil være som i dag og det som er kommentert tidligere hva angår skole og kvalitet vil være som i dag. Alternativet gir ikke mulighet til å redusere kostander til skoledrift, og utgiftene til drift av bygg vil være relativt høye ved dette alternativet. Det ligger mange avveiinger i et eventuelt valg av ny skolestruktur for elevene som sokner til disse eksisterende skolene. Når avveiingene skal gjøres må punktene under ses mot hverandre: Kvaliteten på opplæringstilbudet Kvaliteten på skolebyggene Kostnader til opplæringen Kostnader til drift av skolebygg Kostnader til kapitalutgifter Den optimale løsningen synes å være alternativ 4A. Dette gir, som beskrevet, et nytt og moderne skolebygg for alle elvene. Drift av bygningsmassen er billigst, og det gir best uttelling med hensyn til skoledrift. Investeringskostnadene er høyest ved dette alternativet. Alternativet innebærer at Mo ungdomsskole må omdisponeres eller selges. Kapital som tilflyter ved et eventuelt salg må ses i sammenheng med de totale investeringskostnadene for alternativet. Alternativ 5, ei skole for alle elevene ved ei utbygd Mo ungdomsskole, er den strukturen som best ivaretar alle forholdene samlet. Ikke minst er investeringsutgiftene ved dette alternativet atskillig lavere enn for alternativ 4A. Det viktigste ankepunktet ved dette alternativet er at Mo ungdomsskole, selv med ei større modernisering, aldri vil bli ei moderne og tidsriktig skole. Å opprettholde dagens struktur synes å være det dårligste alternativet. Her er kostnadene til drift av bygg høyest, det er ingen ting å hente på rasjonalisering av skoledrift og mulighetene for å skape sterke og robuste fagmiljø er svakest ved dette alternativet. Side 16 av 36 Side246

247 Skole og kvalitet Føringer i ungdomsskolemeldinga Fra skoleåret 2012/2013 ble Stortingsmelding 22 ( ) - «Ungdomsskolemeldinga» satt i verk. I sammendraget av meldinga sier Kunnskapsdepartementet blant annet : «Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsresultater.» «For å motivere elevene til økt innsats må opplæringen og skolehverdagen være praktisk, variert, relevant og utfordrende.» «Økt valgfrihet kan skape bedre motivasjon hos elevene og gi økt lyst til læring. Behovet for mer varierte tilbud skal skje gjennom økt valgfrihet innenfor fellesskolen, ikke gjennom spesialklasser eller elitetilbud.» Innføring av valgfag er et av virkemidlene som skal bidra til økt valgfrihet. Valgfagene er innført suksessivt, men fra høsten 2014 skal alle elevene på ungdomstrinnet tilbys valgfag. Det er nå utviklet læreplaner for tilsammen 14 ulike valgfag. Et minstekrav er at skolene tilbyr 2 valgfag. Meldinga har fått modne i skolene og en ser at den gir nye og endrede utfordringer med hensyn til kompetanse for å ivareta kvalitet på opplæringen og den bredde i de tilbud som forventes. Flere av ungdomsskolene klarer ikke å gi den ønskede bredde i valgfagstilbudet, og elevene vil oppleve å ikke ha en reell valgmulighet. Faget utdanningsvalg i ungdomsskolen skal gi elever på ungdomstrinnet smakebiter på utdanningsprogrammene i videregående skole. Faget skal bidra til å gjøre elevene i grunnskolen i stand til å gjøre gode valg med hensyn til videregående opplæring, og den viktigste intensjonen med faget er å hindre feilvalg, omvalg og frafall. Det er nå i samarbeid mellom videregående skole og grunnskolen i kommunen utviklet såkalte minilæreplaner for programmene i videregående skole. Det er grunnskolens ansvar å drive opplæring i faget. Når vi går i gang med opplæring etter de nye læreplanene til høsten, vil ingen av ungdomsskolene klare å tilby smakebiter på alle de 13 utdanningsprogrammene, og de minste skolene kun et fåtall noe avhengig av hvordan tilbudet organiseres. Ungdomsskolene skal jfr. Forskrift til Opplæringsloven 1-8 tilby opplæring i minst ett fremmedspråk i tillegg til engelsk. I grunnskolen i Rana er det språkene tysk, fransk og spansk som tilbys. I dag tilbyr bare 2 av de 6 skolene med ungdomstrinn alle disse tre språkfagene, og 3 av dem bare ett i tillegg til engelsk. Dette oppfyller for så vidt forskriften, men gir ikke alle elevene en reell valgmulighet. Forskrift til Opplæringsloven 14-2 b inneholder regler om kompetansekrav til den som skal tilsettes på ungdomstrinnet. For fagene norsk, engelsk og matematikk stilles det krav om 60 studiepoeng med relevant utdanning. I dag er det mange elever som får undervisning i disse fagene der læreren ikke har denne kompetansen. Grunnskolen i Rana registrerer i økende grad lekkasje av kompetanse til videregående skole. Noe av forklaringen kan nok skyldes lønns- og arbeidsvilkår. En vesentlig forklaring til lekkasjen henger nok også sammen med tynt faglig fellesskap og små fagmiljøer ved noen av ungdomstrinnene. Antall lærere og dermed bredde i kompetanse avhenger i vesentlig grad av antall elever - jo flere elever jo flere lærere. Og videre: jo flere lærere på samme skole jo større bredde og Side 17 av 36 Side247

248 tyngde i kompetanse. En vil, med dagens elevtall og prognoser framover, ikke være i stand til å gi elevene nødvendig bredde og tyngde i opplæringen uten at det gjøres endringer i skolestrukturen. For skolene som er utredet har i dette perspektivet Storforshei skole de største utfordringene, men også kommunens øvrige skoler med ungdomstrinn nærmer seg en kritisk grense med hensyn til elevtall. I notat fra rektorene ved de bynære ungdomsskolene (vedlegg 2) gir de uttrykk for bekymring rundt problemstillingene som er skissert over. Sammenhengen mellom skolestørrelse og muligheten til å gi elevene de valgmuligheter og den bredde i tilbud som er intensjonene i ungdomsskolemeldinga er for rektorene åpenbar. Det uttrykkes også bekymring for at vi, slik rektorene uttrykker det, ikke er i stand til å gi elevene i ungdomsskolen et likeverdig skoletilbud. Skolestørrelse og kvalitet Noe avhengig av hvilket motiv man går inn i forskningen på skolestørrelse og kvalitet med, pekes det på ulike vektige forhold. Avsnittet her referer til Tone H. Sollien, Asplan Viak, som har gjort en gjennomgang av forskningsresultater for å vurdere om små skoler gir bedre kvalitet faglig og sosialt enn større skoler. Det foreligger begrenset med empirisk forskning på temaet i Norge, og Sollien støtter seg i hovedsak på internasjonale metastudier. Hva som er «stort» og hva som er «lite» når det gjelder skolestørrelse varierer sterkt fra land til land. Mens en i Norge definerer skoler med et elevtall rundt 50 som små snakker en i internasjonal forstand om skoler på barnetrinnet opp mot 300 elever som små, og for det som defineres som ungdomstrinn og videregående skole opp mot 900 elever. Sollien viser til et engelsk forskningssenter som har vurdert all foreliggende forskning om sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet i engelske «secondary schools»: Forskerne understreker at man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner ut fra den foreliggende forskningen, men funnene antyder at: Stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål: Jo større skolen er, jo bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen. Men, samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene. Det er relativt få studier som undersøker sammenhengen mellom skolestørrelse og læreres oppfatninger av skolemiljøet, men i studiene som finnes er det en tendens til at lærerne følte noe mindre tilfredshet med læringsmiljøet i de større skolene enn i de mindre skolene. Det var vanskelig å se noen systematiske sammenhenger mellom størrelse og den sosiale kompetansen til elevene. Kostnader per elev blir redusert med økt skolestørrelse. Side 18 av 36 Side248

249 Selv om forskningen fastslår sammenhenger, er det vanskeligere å finne forskning som kan si noe sikkert om årsaker. Det kan for eksempel være at grunnen til at man gjennomgående finner bedre faglige resultater på større skoler, er at disse skolene i større grad har lærere med mer spesifikk faglig fordypning i ulike fag, men dette kan ikke slås fast ut fra den foreliggende forskningen. Flere forhold som påvirker skolens mulighet til å skape gode læringsresultater ligger utenfor skolens kontroll. Hva elevene tar med seg inn i skolen på bakgrunn av sosioøkonomisk status er vesentlig, og former skolens virksomhet. Samtidig er det skolens oppgave å bidra til å utligne forskjellene elevene kommer inn i skolen med. Forskning underbygger at skolen kan bidra til god faglig og sosial læring hos alle elevene uavhengig av bakgrunn ved at: Lærere har høye forventninger til alle elevene ved skolen, uavhengig av deres bakgrunn og karakteristika (foreldres utdanning og inntekt, elevenes kjønn og innvandrings-bakgrunn) Skolen satser både på kunnskap, sosial omsorg og kontroll. Skolens ledelse er tydelig og synlig, veileder personalet, følger opp beslutninger, lytter til lærerne og planlegger sammen med dem. Organiseringen av skolen er preget av velstrukturerte og planlagte aktiviteter og klare prosesser for utvikling. Det legges stor vekt på læring av faglige ferdigheter, og de faglig svake elevenes tilbys intensivert opplæring. Elevene legger vekt på faglig læring og verdsetter gode prestasjoner. Skolens verdigrunnlag er tydelig for alle, og alle lærere vet hvordan verdigrunnlaget skal konkretiseres i hverdagen. De faglig svake elevene skilles ikke ut i egne aktiviteter, men det tas hensyn til den faglige spredningen blant elevene. Elevene samarbeider aktivt om faglige oppgaver. Overganger mellom aktiviteter er godt planlagt. Lærerne behersker varierte undervisningsmetoder og bruker faglig relevant viten fra elevenes hverdagsliv. Side 19 av 36 Side249

250 Sollien oppsummerer sitt arbeid slik: Elevenes faglige utbytte: Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Tilpasset opplæring og like muligheter Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktigst å huske på at «mindre skoler» i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning på tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser på muligheten for å bruke lokalsamfunnet som læringsarena (se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av den positive rollen de små bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene får til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fådelte skoler. Samarbeid med hjemmene Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen på dette området har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Ut fra dette konkluderer vi at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen på skolene. Uavhengig av valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider i forhold til det man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen. (Tekst i kursiv er sitater fra Solliens gjennomgang) Side 20 av 36 Side250

251 Befolkningsmønster og infrastruktur i forhold til framtidig skolestruktur Prosjektet har hatt som mål å vurdere hvordan befolkningsmønster og framtidig infrastruktur eventuelt skal vektlegges ved valg av struktur. Kommuneplanens arealdel / kommunedelplan Mo og omegn gir pekepinn om framtidig ny boligbygging i områdene i et 10-årsperspektiv. Det legges til rette for videreføring av byggeområder for småhusbebyggelse i Brennåsen med potensiale for tomter / boenheter. Det antas at dette området vil vokse med boliger i året noe avhengig av når og om det etableres flyplass. Det er åpning for ny feltutbygging av boliger i Beltlia på Ytteren, samt en del mindre områder og tomter i andre bydeler (Selfors, Gruben). Det er også potensiale for ny småhusbebyggelse vest for Båsmo (Løkberg) som krever ny overordnet offentlig infrastruktur (veg og avløp). Fortettingen med nye sentrumsnære boligprosjekt forventes å fortsette. Slik nybygging påvirker utskiftingen i de store småhusområdene som ble utbygget på og 80-tallet og er trolig den utviklingen som i størst grad vil påvirke antallet skolebarn i kretsene. Her er vanskelig å gi prognoser. Den viktigste indikatoren vil være alder på småhusbebyggelsen. Første slike utskifting kommer gjerne med stor kraft etter år. Deretter vil utskifting skje litt mer kontinuerlig uten slike store topper som er registrert i Åga / Hauknes de siste årene. De viktigste endringene en kan se for seg mht infrastruktur er etablering av flyplass innenfor det som i dag er Gruben ungdomsskolekrets og ny E6 som vil få noe betydning for skyssavstand og skysstid mot Storforshei. Det har ikke vært lagt mye arbeid i vurderinger rundt befolkningsmønster og infrastruktur, men også dette er viktige avveiinger som må tas med for å sikre at det etableres en skolestruktur som er «bærekraftig» i et lengre perspektiv. Utnyttelse av lærekrefter på tvers av skoler I grunnskolen i Rana er det liten tradisjon for at lærere underviser på andre skoler enn den de har som sitt tjenestested. Unntaket er lærere som underviser minoritetsspråklige elever. Det finnes ellers noen eksempler der lærere har delt sitt årsverk og har tilsettingsforhold både i grunnskole og videregående skole. Disse har gjerne kompetanse som er etterspurt i begge skoleslagene fortrinnsvis i språkfagene tysk, fransk eller spansk. Tendensen har vært at disse lærerne etterhvert har økt sin stillingsstørrelse i videregående skole og til slutt avsluttet tilsettingsforholdet til kommunen. Som det er beskrevet tidligere er det særlig for språkfagene, valgfagene og faget utdanningsvalg det er vanskelig å gi tilstrekkelig bredde i opplæringen, og der utnyttelse av lærerkreftene på tvers av skoler synes mest aktuell. Det har vært vurdert å transportere elever imellom skolene, men dette vil koste tid i transport for hele elevgrupper mellom skolene. Det vil også generere økte kostnader til skyss. En lærer er del av et kollegium og virker, ut over den tiden han eller hun står i klasserommet, i et fellesskap som skal bidra til å gi elevene et helhetlig skoletilbud. I lærernes bundne tid som ikke er knyttet til klasserommet gjøres det utviklings- og planleggingsarbeid. Det settes av felles tid til Side 21 av 36 Side251

252 dette arbeidet, og det er viktig at de som er tilsatt ved skolen er del av dette. Dersom lærer skal undervise ved flere skoler, reduseres muligheten til å opprettholde kontinuitet i utviklings- og planleggingsarbeid. Arbeidsdagen til lærer blir mer fragmentert og mulighetene for å holde oppe styrken i- og vedlikeholde fagmiljø reduseres. Videre vil den tida lærer kan undervise reduseres ved transport mellom skoler. Som nevnt over har lærere som underviser minoritetsspråklige elever tilsettingsforhold til flere skoler. Erfaringene her er at arbeidsgiveransvaret blir utydelig, og at lærerne får et svakere kollegialt forhold til andre ansatte ved skolen. Å bruke lærere på tvers av skoler vil kunne styrke bredden i opplæringen ved de minste skolene, men vil ikke være videre rasjonelt dersom en ser dette mot kostnader for opplæringen. Da vil en sentralisering av hele skoledriften gi langt større gevinst. I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan lagt fram for kommunestyret desember 2013, lå det forslag om å legge ned ungdomstrinnene ved Utskarpen og Storforshei skole. Dette ble ikke vedtatt. Dersom disse skolene også inngå i en framtidig skolestruktur, kan en tenke seg at ei ny stor ungdomsskole på Ytteren kan bidra med kompetanse til ungdomstrinnet ved Utskarpen. Det samme kan en se for seg for ungdomstrinnet ved Storforshei dersom ungdomstrinnene ved Mo u. og Gruben u. slås sammen. Det som er påpekt over mht til lærers arbeidsforhold og deltakelse i det faglige fellesskapet vil fortsatt gjelde. En kan være nødt til å renonsere på dette for å kunne forsvare tilstrekkelig bredde i opplæringstilbudet for elevene ved de to minste skolene. Ny teknologi åpner for nye muligheter for utnyttelse av lærers kompetanse. Bruk av nettbaserte løsninger for fjernundervisning øker i omfang og ved høyskoler og universiteter og i noen grad i videregående skoler gjør en seg nytte av dette. For elever i grunnskolen som har rett til samiskopplæring brukes fjernundervisning i dag. Dette betinger at eleven har assistent som hjelper til med oppkobling og tilsyn. Det er usikkert hvor godt dette egner seg til større elevgrupper på ungdomstrinnet. Lærers fysiske tilstedeværelse i klasserommet som klasseleder og relasjonsbygger er nok viktigere på dette trinnet enn ved universiteter og høyskoler. Det er likevel viktig å vurdere og kanskje også prøve ut slike løsninger. Sentralisering av tilbud til elever med særlige behov Alle barn i grunnskolealder har rett og plikt til opplæring. Noen av eleven i grunnskolen har behov for opplæring, pleie og omsorg som strekker seg langt ut over det vi vanligvis forbinder med grunnskoleopplæring. Å ivareta denne elevgruppen på en god måte er i mange sammenhenger utfordrende både for elev, heim og skole. Gruppen er uensartet og krever stor grad av individuell tilrettelegging. Det er et mål at disse elevene skal inkluderes i skolefellesskapet, men erfaringene tilsier at inkluderingen avtar når elevene nærmer seg og går inn ungdomsskolealderen. Avhengig av skolestørrelse rekrutterer skolene elever fra denne elevgruppen med varierende mellomrom. Statistisk vil de minste skolene rekruttere færre og sjeldnere enn de største skolene. Ved Gruben barneskole, som er kommunens største skole, er det et jevnt tilfang av elever i denne gruppen. Skolen har derfor opprettet en egen avdeling for å ivareta disse elevene. Side 22 av 36 Side252

253 Det er i tillegg til spesialpedagoger ansatt personale som har syke- og vernepleiefaglig kompetanse. Dette har gitt skolen mulighet til å etablere et tilbud som nå har vedvart over tid. Mo ungdomsskole, som er kommunens største ungdomsskole, har et lignende tilbud. Enkelte foresatte som har barn i andre skolekretser har søkt sine barn over til disse skolene. Ved disse to skolene har en innenfor eksisterende bygningsmasse forsøkt å lage rom- og planløsninger som er tilpasset de særlige behovene disse elevene har. Skolene har vært kreative og funnet løsninger, men når arealene i utgangspunktet ikke er tilrettelagt for dette formålet blir det vanskelig å få på plass nødvendige funksjoner som heis, stellerom, medisinrom mm. Et høyt elevtall vil gi et jevnt tilfang av denne elevgruppen. Dette kan gjøre skolen i stand til å etablere tilbud som består over tid. Det er vanskelig å eksakt si noe om antallet i gruppen, men for de tre ungdomsskolene som er utredet her anslås det at et sted mellom 6 og 10 elever vil ha behov for et slikt tilbud. Sett i et økonomisk perspektiv vil flere elever i et fellesskap med personale som har spesialisert kompetanse for å ivareta dem også være et mer rasjonelt tilbud. Oppsummert vil et høyt elevtall gi et jevnt tilfang av elever i denne gruppen. Et jevnt tilfang av elever vil sikre kontinuitet i arbeidsstokken. Kontinuitet sikrer real- og formalkompetanse over tid. Kompetanse over tid trygger personalet og vil bidra til et bedre og mer robust opplæringstilbud for denne elevgruppen. Rekruttering og kompetanse Som nevnt i ulike sammenhenger over stilles det økte krav til kompetanse og bredde for opplæringen på ungdomstrinnet. Skoleavdelingen har pr. dato ingen helhetlig oversikt over kompetansen i avdelingen og vurderinger rundt dette temaet kan dermed fort oppfattes som synsing og ellers lite eller dårlig dokumentert. Sammenlignet med KG 13 er gjennomsnittsalderen på lærerne i Rana relativt høy. Andelen lærere under 40 år er for Rana 37 prosent mens for KG 13 43,4 prosent. Andelen lærere som er over 50 år er for Rana 37,3 prosent mens for KG 13 33,2 prosent. Samtidig er det slik at en del av lærerne som nå forlater yrket som følge av alder har kompetanse som avdelingen har lite av og som det også er vanskelig å rekruttere. Dette gjelder blant annet språkfaglig kompetanse. Når nytt skoleår legges til rette på vårhalvåret før skolestart, må skolene gå gjennom sitt personale og gjøre vurderinger på bakgrunn av økonomisk ramme og behov for skoleåret som kommer. Hvor mange lærere har rektor ramme til å ha i sin stab og hvilken kompetanse er det viktigst å ha på plass? Det er ikke rektor ved den enkelte skole som gjør tilsetting av personale. Dette gjøres på skolesjefens nivå etter innstilling fra den enkelte rektor. Skolesjefens erfaring er at det er vanskeligst å finne kvalifisert personale til de minste og mest perifere skolene. Det er mer attraktivt å jobbe ved de sentrumsnære og større skolene. Tendensen er også at de som tilsettes ved de mer perifere skolene etterhvert søker seg til sentrumsnære større skoler. Dette gjelder både lærere og skoleledere. Side 23 av 36 Side253

254 Avdelingen anser å ha en betydelig utfordring med å sikre tilstrekkelig og god kompetanse i alle fag og emner ved alle skoler. Rådmannen har i dette avsnittet pekt på noen tendenser, men presiserer igjen at det mangler en helhetlig oversikt over avdelingen kompetanse og dermed også en tydelig presisering av hvilke fagområder som det særlig bør rettes fokus mot. Vurdering I dette saksframlegget er det gjennom tallmateriale, og argumentasjon rundt kvalitet forsøkt illustrert at eksisterende struktur mellom skolene Mo u., Gruben u. og Storforsheis ungdomstrinn ikke er framtidsrettet. Dette verken med hensyn til kvalitet eller kostnader for så vel drift av bygg som opplæring. Elevtallet skolene er dimensjonert for er høyere enn det elevtallet vi har i dag. Areal pr. elev nærmer seg det dobbelte av det en dimensjonerer moderne skolebygg med. Arealene er i tillegg lite hensiktsmessige. Skolebyggene er utdaterte og for noens del utrangerte. Utearealene er, for så nær som Gruben, forsømt og lite tilrettelagt for fysisk aktivitet. Ordinært vedlikehold over tid tas, ved renovering og nybygg, igjen med lån og oppsparte fondsmidler i stedet for løpende driftsmidler. Elevtallet synker og krav til kompetanse og mangfold i opplæringa øker. Disse størrelsene er ikke forenelig. For kommunens ungdomsskoleelever vil ei sentralisering av ungdomsskoledriften gi et framtidsrettet ungdomsskoletilbud. Ei sentralisering vil bidra til å sikre nødvendig kompetanse i alle fag. Dette vil gi attraktive arbeidsplasser og muligheten for å rekruttere og beholde kompetanse vil styrkes. Og det vil, ikke minst, kunne gi moderne skolebygg for alle elevgrupper orientert mot nye krav og forventninger til opplæringa på ungdomstrinnet. Elevene som i dag starter opplæringa på barnetrinnet vil nærme seg arbeidslivet 15 til 20 år fram i tid. De vil møte nye yrker og et utdannings- og arbeidsmarked vi i dag bare aner konturene av. Økende spesialisering og nye retninger i både næringsliv, offentlige tjenester, utdanning og forskning vil prege deres framtid. De vil møte en stadig mer globalisert og multikulturell verden der krav til å handtere flere språk og nye medier vil øke. De vil reise mer og møte utfordringer som dagens voksengenerasjon ikke har måttet forholde seg til. Det er denne framtida vi skal gi elevene mulighet til å gå inn i og beherske. Dersom skolen sammen med foreldrene og samfunnet forøvrig skal gi elevene den kunnskap, faglig og sosialt, som skal gjøre dem i stand til å møte denne framtida, må vi styrke den samfunnsbæreren som skolen representerer. Det gjør vi ikke ved å opprettholde strukturer som er laget for en annen tid. Framstillingen her har pekt på behovet for å styrke bredde i opplæringstilbudet til elevene. Særlig har det vært lagt vekt på å sikre elevene valgmuligheter. Like viktig er det at lærerne elevene møter i basis- og redskapsfagene norsk, matematikk og engelsk har et solid og trygt faglig fundament. Dette sikrer vi best ved at lærerne er del av større faglige fellesskap der de inspirerer hverandre og kollektivt hever egen kompetanse til det beste for elevene. Side 24 av 36 Side254

255 Eier- og lederskap utøves på flere nivå i skolen - fra skoleeier ved kommunestyret til lærers lederskap i klasserommet. Det siste er det viktigste, men det forutsetter at leddene over klarlegger rammer og skaper den forutsigbarhet som er nødvendig for at lærer skal kunne utøve sitt lederskap. I Rana kommune har skolestruktur vært satt på den politiske agendaen i tiår bakover i tid, men lite er endret. Med jevne mellomrom er den ene eller andre skolen foreslått nedlagt. Bygg blir ikke vedlikeholdt fordi det signaliseres at skolen kan komme til å bli lagt ned. Det skapes uro i lokalmiljø, blant foresatt, elever og de ansatte i skolen. Dette er verken forutsigbarhet eller klare rammer. De som sterkest berøres av dette er dem skolen er til for elevene. Innledningsvis påpekte rådmannen at de vedtak kommunestyret har gjort, og som er grunnlaget for skoleavdelingens del av omstillingsprosjektet, ikke vil være tilstrekkelig til at skoleavdelingen kan bidra til omstilling i den størrelsesorden som er skissert. Ved å endre strukturen for en avgrenset del av kommunes skolestruktur uten å se hele bildet, risikerer vi å renovere eller bygge nytt der vi i neste omgang kan bli nødt til å gjøre nye grep. Gjenoppbyggingen av Grønfjelldalen skole kan være et eksempel. Kanskje er renoveringen av Mo ungdomsskole et annet? Vurderinger av- og senere valg om framtidig skolestruktur er viktige og vanskelige beslutninger. Det har vært forsøkt satt sammen prosjekter og ulike arbeidsgrupper for å arbeide fram et grunnlagsmateriale som skulle gi Kommunestyret mulighet til å gjøre langsiktige valg. Her kan nevnes «Kvalitet i skolen» og «Skole for framtida». Oppgaven har vært kompleks og forsøkene har «strandet». Vurderinger av hva som gir god kvalitet i skolen har mange fasetter og når dette kobles mot økonomi og struktur blir bildet ytterligere komplisert. Rådmannen anbefaler likevel at en med dette dokumentet som bakteppe gjennomfører en helhetlig gjennomgang av kommunens skolestruktur. Gjennomgangen må gjøre rede for hvordan kvaliteten på opplæringa kan styrkes og hvordan investeringer i renovering og nybygg kan realiseres innenfor realistiske økonomiske rammer og med en realistisk framdrift. Målsettingen skal være å framskaffe et beslutningsgrunnlag i form av en helhetlig plan som trygger kommunestyret til å gjøre valg for en framtidsrettet og robust skolestruktur. Vedlegg: 1. K. sak 108/12 «Oppgradering av skoleanlegg i Rana» - utdrag 2. Uttalelse fra rektorene ved de sentrumsnære ungdomsskolene dat Prosjektplan Side 25 av 36 Side255

256 Vedlegg 1: K. sak 108/12 «Oppgradering av skoleanlegg i Rana» - utdrag UNDERVISNINGSFAGLIG GJENNOMGANG AV RENOVERINGSPROSJEKTET. Når det nå er satt politisk trykk bak og stilles investeringsmidler til disposisjon for renovering og byggtekniske utbedringer ved de fleste av grunnskolene i kommunen, er det viktig at arbeidet som gjøres gir skolebygg som tilfredsstiller krav i-, og bedre muliggjør oppfyllelse av Opplæringslov og læreplanverk. Hvordan opplæringstilbudet vil være organisert og tilrettelagt framover i tid vet vi noe om, men det er et faktum at pedagogiske trender svinger fortere enn det er mulig å gjøre større bygningsmessige endringer. Dette betyr at det er nødvendig å legge i bunnen arkitektoniske løsninger som åpner for fleksibel bruk av skolebyggene. Skolebygg som kan ta høyde for nye undervisningsformer, nye måter å organisere skoledagen på, og som kan endres uten for store kostnader. Skoleavdelingen har sammen med bygningsavdelingen i Rana kommune besøkt Trondheim kommune og blitt presentert for hvordan Trondheim kommune tenker rundt renovering og nybygg av skoler. I Trondheim har en funnet fram til noen prinsipielle føringer for hvordan ei grunnskole i kommunen skal utformes. I tett dialog med brukerne av skolebyggene er renoveringer og nybygg utformet med disse prinsippene som utgangspunkt. Trondheim kommune har de siste 15 år lagt Opplæringslov, læreplan og senere læringsplakaten til grunn for mål og retningslinjer for utvikling av skolebygg i Trondheim. Disse gjengis her: a. Generelle hovedmål for skolebygg i Trondheim skape et tidsriktig skoleanlegg som skal være en ressurs for å løse utfordringene i læreplanen gjøre bygget så fleksibelt at gruppestørrelser, organisasjonsformer, undervisningsopplegg og arbeidsmåter lett kan tilpasses senere læreplaner/formål utforme en skole som skal være et kultursentrum i nærmiljøet vektlegge et godt og estetisk arbeidsmiljø for elever og ansatte b. Retningslinjer for utvikling av skoleanlegg i Trondheim Alle trinn skal ha sin elevbase (med garderober, arbeidsplasser for elevene, formidlingsrom, grupperom, felles aktivitetsareal, lager ) IKT skal være et naturlig hjelpemiddel på alle trinn og i de fleste fag Skolebiblioteket og øvrige spesialrom skal være lett tilgjengelig og brukes aktivt som tillegg til elevbasene Det skal tilrettelegges en fellesarena i skolebygget der det er mulighet for samling av alle skolens elever litt avhengig av størrelsen på skolen Det skal tilrettelegges for kantinedrift / skolemåltid for elevene Administrasjonsavdelinga skal være lett tilgjengelig for besøkende og ansatte / elever Personalrommet skal også være møterom for andre brukergrupper / nærmiljøet Alle rom skal brukes mest mulig i løpet av dagen / uka, og det skal finnes gode løsninger for ulike sambruksfunksjoner Det skal sikres god tilgjengelighet / funksjonalitet også for funksjonshemmede elever (universell utforming) Side 26 av 36 Side256

257 Skoleanlegget skal invitere til nærmiljøtiltak og aktiv bruk etter ordinær arbeidstid. Soneinndeling skal skille mellom private områder (elevbaser, lærerkontor, administrasjon) og offentlige deler av skolebygget (elevkantine, fritidslokale, musikkavdeling evt. andre spesialrom) Det skal være lett tilgjengelighet til skolens uteområde slik at dette blir en lærings- / aktivitetsarena i forlengelse av innearealet Skoleanleggets uteområde skal deles i aktivitetssoner som gir rom for forskjellige aktiviteter. Skolens nærområde kan bidra til ytterligere mulighet for fysisk utfoldelse og rekreasjon Det skal legges vekt på trafikksikkerhet i skoleområdet, både i forbindelse med parkering, vareleveranser og henting / bringing av elever Punktene her er diskutert i møte med rektorene i grunnskolen i Rana og det er i stor grad faglig enighet om at disse også kan legges til grunn som mål og retningslinjer for skolebygg i Rana kommune. Retningslinjene bidrar til å sette en standard for hvordan et moderne skolebygg skal utformes. Det er viktig å legge premisser i bunnen for utvikling av nye og renovering av gamle skolebygg. Kommunen trenger skolebygg som er funksjonelle og i tråd med de utfordringer som stilles gjennom lov og planverk. Samtidig legger retningslinjene her til rette for bruk av skolen som et aktivum for nærmiljøet ellers. Retningslinjer for utforming og tanke bak nye skolebygg vil bidra til løsninger som ikke ensidig avhenger av den enkelte skole og rektors oppfatning, men likevel i tett dialog med disse og andre brukere av skolebygget. Skolearkitektur Skolebygg kan grovt deles inn i 3 kategorier: Klasseromsskoler er betegnet som tradisjonelle skoler med korridor og tilstøtende klasserom. For de som har passert 40 år er dette den skolen de kjenner. De fleste av skolebyggene i Rana kommune er bygget etter dette prinsippet og typiske eksempler er Hauknes skole, Selfors ungdomsskole og Mo ungdomsskole. Skoletypen tok høyde for da lovhjemlede klassedelingsregler. Disse ble opphevet i Det meste av undervisningen foregår i faste grupper i klasserommet og har i tillegg rom for estetiske fag og praktisk relaterte fag som naturfag, mat og helse og kroppsøving. Baseskoler knyttes gjerne sammen med begrepene kompaktskoler eller fleksible skoler. I de senere år faller nybygde skoler innenfor denne kategorien. Base viser til den delen av bygget som ivaretar elevens behov for arbeidsplass, gruppetilhørighet og skap for oppbevaring. Basen består av et større areal med plass til elever, garderober, toalett, lagringsplass, formidlingsrom, aktivitetsareal og grupperom. Disse rommene ligger i umiddelbar nærhet til hverandre og er til sammen base for elevgruppen på et trinn eller flere avhengig av antall elever. Rom og utstyr i basen skal dekke elevenes behov gjennom hele skoledagen. I tillegg til basene finnes det rom for praktisk relaterte fag, eks. naturfag, realfag, kroppsøvingsfag, estetiske fag og mat/helsefag. Rana kommune har i dag ingen skoler som er bygd etter dette prinsippet. Nærmest en slik løsning er kanskje Skonseng skole. Åpne skoler kjennetegnes ved et arealprinsipp der et bibliotek, mediatek eller auditorium utgjør sentrum i et større åpent areal eller landskap. Arealet for opplæring er i mindre grad enn Side 27 av 36 Side257

258 baseskolen og klasseromsskolen avdelt med vegger. Selfors barneskole ble opprinnelig bygget som ei åpen skole, men er senere bygget igjen og framtrer i dag mer som ei klasseromsskole. Etter besøk i Trondheim fikk skole- og bygningsavdelingen oversendt rapport: Undersøkelse av skolebygg i Trondheim, SINTEF Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke det fysiske miljøets betydning for trivsel, læring og utvikling i skolen. Langt på vei viser undersøkelsen at baseskolen framheves å ha kvaliteter som understøtter trivsel, læring og utvikling bedre enn andre løsninger. I media pågår for tiden en debatt rundt ulike løsninger mht. utforming av skolebygg. I de siste 10 år har baseskole som begrep vunnet fram, og når nye skoler utformes legges ofte prinsipp for slike skoler til grunn. Dette blant annet med støtte i Nasjonal rådgivningstjeneste for barnehage og skoleanlegg. Det foreligger samtidig forskningsrapporter og andre innspill i debatten som viser til undersøkelser og oppfatninger som ikke udelt mener basekoler er den beste løsningen for nye eller moderniserte skolebygg. Blant annet gjennom Erlend Vinjes kritiske blikk på nettopp Nasjonal rådgivningstjenestes presentasjon av baseskolen. Vinje peker på at det finnes lite forskningsmessig belegg for å påstå at baseskolen er den beste utformingen for å skape god læring. Hva gir baseskolene som en ikke finner i den tradisjonelle klasseromsskolen. Fleksibilitet for å imøtekomme nye pedagogiske føringer om tilpasset og differensiert opplæring. Fleksibilitet til å variere arbeidsformer og faglig tilnærming Byggteknisk løsning som gjør det lettere å inkludere alle elever Større mulighet for varierte gruppestørrelser Fleksibilitet til å gjøre byggtekniske endringer uten stor kostnader Det er vanskelig å kategorisk framheve den ene løsningen som bedre enn andre, og det drives god opplæring i kommunens skoler uavhengig av byggets karakter. Det som likevel er viktig er at skolebyggene får ei utforming som styrker skolenes mulighet til å variere organisering, undervisningsform og arbeidsmåter og som tar høyde for endringer i pedagogisk praksis. Når skolebygg skal renoveres/oppgraderes, vil det måtte inngås kompromisser som følge av eksisterende byggtekniske løsninger sett opp mot økonomiske forhold. Men det bør likevel legges føringer for utforming i tråd med de retningslinjer som er skissert over. Blir kompromissene for mange bør det vurderes om eksisterende bygg i det hele tatt er hensiktsmessig å renovere. Kommunen trenger skolebygg som fyller behovene også fram i tid. Kommunens skolebygg har i dag en gjennomsnittsalder på over 40 år. Om skolebyggene vi bygger og renoverer i dag skal være tjenlige i et slikt perspektiv, må det legges til rette fleksible løsninger. Side 28 av 36 Side258

259 Vedlegg 2: Uttalelse fra rektorene ved de sentrumsnære ungdomsskolene dat Uttalelse fra rektorene i de bynære ungdomsskolen i Rana kommune 1. Bakgrunn: Skolealternativ Antall elever i ungdomsskolen Mo U 320 +/- Gruben U 190 +/- Selfors U med Ytteren 190 +/- Selfors /- Båsmo U 170 +/- Båsmo U med Ytteren 270 +/- 2. Utfordringer Sammenlignet med nasjonalt nivå, er tre av de fire sentrumsnære ungdomsskolene i Rana relativt små. Faglig sett, gir dette en rekke utfordringer i forhold til å møte de nye kravene til lærerens kompetanse og elevenes valgfrihet. 2.1 Kvalifisert personell Krav til kompetanse Jfr kap. b i forskrift til opplæringsloven, heter det: 14-2 b)den som skal tilsetjast i undervisningsstilling på årstrinn, må fylle eitt av desse krava: Allmennlærarutdanning, jf. nasjonal rammeplan. Ved tilsetjing for undervisning i faga norsk, matematikk eller engelsk må vedkommande ha minst 60 studiepoeng relevant utdanning for tilsetjingsfaget Det har vist seg å være en utfordring for ungdomsskolene å få tak i tilstrekkelig antall pedagoger som oppfyller kravet til høyere utdanning i basisfagene. Konsekvensen av dette er at mange elever pr. i dag undervises av lærere som ikke har tilstrekkelig utdannelse i faget noe som igjen kan gå utover kvaliteten på undervisningen. Side 29 av 36 Side259

260 2.1.2 Krav til fremmedspråk Jfr. 1.8 i forskrift til opplæringsloven, heter det: 1-8. Opplæring i framandspråk og språkleg fordjuping i grunnskolen Elevane på ungdomstrinnet i grunnskolen skal i tillegg til opplæring i engelsk ha opplæring i eit framandspråk til eller språkleg fordjuping i engelsk, norsk eller samisk. ( )Skoleeigaren skal tilby opplæring i framandspråk i minst eitt av dei fire språka tysk, fransk, spansk eller russisk etter læreplanen i framandspråk på nivå I ved kvar skole. ( )Skoleeigaren skal tilby opplæring i språkleg fordjuping i minst eitt av faga norsk, engelsk eller samisk ved kvar skole. Selv om vi klarer å tilfredsstille kravet i forskriften ved å tilby minst et fordypningsfag, og minst et fremmedspråk på hver skole, er det likevel beklagelig at det ikke skal være reelle valgmuligheter for elevene ved de minste ungdomsskolene. Flere skoler sliter med å gi tilbud om mer enn et fremmedspråk på grunn av manglende lærerkompetanse. Felles for alle skolene, er at tilbudet er sårbart. Vi har så få lærere som behersker fremmedspråk, at om en blir syk/slutter/går over til vgs, så lammes hele tilbudet. Dette har vært et stort problem for flere av skolene. Vi opplever at videregående skoler danner større fagmiljøer som gjør disse arbeidsplassene mer attraktive. Med begrenset antall kvalifiserte lærer, så taper ungdomsskolene i konkurransen også om denne kompetansen Elevenes valgfrihet I Meld. St. 22 Motivasjon Mestring Muligheter, vektlegges elevenes motivasjon gjennom økt valgfrihet: Økt valgfrihet kan skape bedre motivasjon hos elevene og gi økt lyst til læring. Behovet for mer varierte tilbud skal skje gjennom økt valgfrihet innenfor fellesskolen, ikke gjennom spesialklasser eller elitetilbud Utdanningsvalg St.meld. 30, Kultur for læring, vektla tre tiltak for å gjøre yrkes- og utdanningsvalget lettere for elevene og å redusere omfang av omvalg og frafall. Faget Utdanningsvalg er ett av disse tiltakene. Utdanningsvalg har til hensikt å hjelpe ungdomsskoleelevene i prosessen med å velge framtidig utdanning og yrke og å gjøre dem bevisste på egne interesser og forutsetninger. Faget åpner opp for å gi elevene en smakebit på hva de 13 utdanningsprogrammene i videregående opplæring går ut på. I realiteten ser vi at vi mangler kompetanse og personell. Det er rett og slett ikke folk nok til å ta seg av 13 studieprogram fra videregående opplæring. Side 30 av 36 Side260

261 2.2.2 Valgfag Jfr. Meld. St. 22 Motivasjon Mestring Muligheter, vil det fra høsten 2012 innføres valgfag igjen i ungdomsskolen. For tiden er åtte fagplaner klare for høsten Fra høsten 2013 er det forespeilet at det kommer fagplaner for ytterligere fem. Som tidligere nevnt, er det kompetanse og ressurskrevende å gi elevene flere valgmuligheter. Vi er samtidig bevisste på at om intensjonene om økt motivasjon skal kunne oppfylles, er det påkrevd at elevene føler at de har et reelt valg og at dette oppleves likt for alle ungdomsskoleelever i Rana. 3. Tanker om struktur Det er fire rene ungdomsskoler i kommunen. Med unntak av Gruben ungdomsskole, rekrutterer de andre skolene fra to eller flere barneskoler. Dette har ikke voldt store problemer mht til spørsmål om ungdomsskole i nærmiljøet. Det kan til og med tenkes at for en elev fra Dalsgrenda eller Hauknes er det kult å dra inn til byen på skole. Elever fra Ytteren som går på Selfors ungdomsskole har ikke annen tilknytning til Selfors enn skolen. De har samme idrettslag, samme skolekorps og samme kirke som elever fra Båsmo ungdomsskole. Spørsmålet om skole i nærmiljøet bør ikke problematiseres for mye. I dag har ungdomskoleelever, via ulike, sosiale medier, felles arrangement osv, god kontakt med elever fra andre skoler i kommunen. Foreldrerådets arbeidsutvalg ( FAU) ved Selfors ungdomsskole har i to omganger utalt seg om at en de ikke ønsker en ungdomsskole bare for elever fra Selfors på Selfors. Dette begrunner de med at miljøet blir for lite ut fra et sosialt perspektiv. Etter ett samliv i en klasse over syv år, er det mange elever som har godt av en ny start med nye relasjoner. Fra et skoleadministrativt synspunkt vil en 1 10 skole, med en liten ungdomsskoledel på Selfors, føre til forsterkning av de øvrige punktene som beskrives i dette brevet. 4. Struktur for framtida. Det viktigste for oss i en fremtidig skoledebatt, er kvalitet, kompetanse, enhetlighet og langsiktighet. Vi trenger tilstrekkelig mange lærere med tilstrekkelig mye kompetanse i tilstrekkelig mange fag. Vi ønsker at skoletilbudet skal oppleves likt, uavhengig om du er elev på Båsmo eller på Gruben. Vi ønsker en skolestruktur som kan romme nåtidens krav til innhold, og morgendagens håp om et Rana som vokser utover innbyggere. Vi ser for oss tre sentrumsnære ungdomsskoler som hver kan romme elever. Det vil gi oss struktur for framtida Den Med vennlig hilsen Roy Berg Rektor Gruben ungdomsskole Ståle Krokstrand Rektor Båsmo ungdomsskole Fritz Grigel Rektor Selfors ungdomsskole Dag Roald Djønne Rektor Mo ungdomsskole Side 31 av 36 Side261

262 Vedlegg 3: Prosjektplan Omstillingsprosjektet skoleavdelingens delprosjekt 1. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er kommunestyrets beslutning om at det etableres et omstillingsprosjekt der kommunens tjenestenivå og tilbud skal tilpasses kommunens økonomiske ramme. For skoleavdelingen spesielt er dette nærmere definert gjennom vedtatt økonomiplan og budsjettvedtak Vedtakene lyder som følger: 1. MO U, Gruben U og Storforshei U utredes fram til økonomiplanbehandlingen i juni Utredningen skal sikre en god prosess og involvering, mht. å optimalisere ungdomsskolestrukturen disse skolene imellom. 2. Rådmannen bes utrede hvilken praktisk og økonomisk effekt en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler vil ha. På bakgrunn av disse er skoleavdelingens delprosjekt innenfor hovedprosjektet konkretisert til følgende områder: 1 Utrede ei optimalisering av ungdomsskolestrukturen imellom ungdomstrinnene på Storforshei, Mo og Gruben. 2 Utrede praktisk og økonomisk effekt av en oppheving av kretsgrensene ved sentrumsnære skoler. Arbeidet med å styrke kvaliteten på læringsarbeidet skal ivaretas gjennom plan for skole- og kvalitetsutvikling Planen er vedtatt av kommunestyret høsten Planen er utarbeidet gjennom et samarbeid mellom Utdanningsdirektoratets veilederkorps, skolene, administrativ skoleeier, leder og nestleder i oppvekstutvalget og organisasjonene. De to områdene ses i sammenheng og handteres innenfor samme prosjektorganisering. Område 2 prioriteres da dette raskest kan gi økonomisk effekt. 3. Mål 3.1 Hovedmål Tilpasse tilbud og tjenestenivå til avdelingens ramme 3.2 Delmål 1 Optimalisere ungdomsskolestrukturen imellom skolene Storforshei, Gruben og Mo Endring av struktur færre skoler Utnytte lærekrefter på tvers av skolene Sentralisere deler av tjenestetilbudet Side 32 av 36 Side262

263 3.3 Delmål 2 Oppheve kretsgrensene ved bynære skoler for å utnytte ledig kapasitet på tvers av eksisterende kretsgrenser 4. Organisering Prosjektansvarlig Rådmann Robert Pettersen Prosjektleder Skolesjef Jørn Håkon Halmøy Styringsgruppe Strategisk ledergruppe Prosjektgruppe Rektor Selfors barneskole, Synnøve Flynn jensen Rektor Gruben ungdomsskole, Roy Berg Rektor Storforshei skole, Carl-Aage With Rektor Mo ungdomsskole, Dag Roald Djønne HTV Utdanningsforbundet, Johannes Lillevold HTV Fagforbundet, Siv Østerdal Assisterende rådmann, Ole Petter Rundhaug Byggdriftsjef, Karsten Holgersen Prosjektsekretær IKT-ansvarlig skoleavdelingen, Rune Botten Referansegruppe FAU og elevråd ved skolene Med hensyn til referansegruppe synes det mest aktuelt å etablere denne ifht delmål 1. Sak om oppheving av kretsgrenser skal sendes ut på høring og berører i mindre grad hele skolemiljø slik sak om optimalisering av ungdomsskolestruktur vil gjøre. Tilkallere: Det vil være behov for kompetanse ut over prosjektgruppa. Disse leverer på bestilling fra prosjektgruppa. I første omgang synes dette å være økonomiavdelingen, plankontoret og serviceavdelingen v/ulla Myhre(skoleskyss). Tilkallere innkalles til møter i prosjektgruppa ved behov 5. Framdrift Nr Dato Hendelse Presentasjon av oppdrag for prosjektgruppe Framlegg av prosjektplan for styringsgruppe Møte i prosjektgruppe Møte i prosjektgruppe Orientering framdrift i utvalg for oppvekst og kultur Side 33 av 36 Side263

264 Møte med referansegruppe 12:00-14: Møte i prosjektgruppe Møte Rune, Ole Petter og Jørn Håkon 08:30 10: Møte i prosjektgruppe Orientering til utvalg for oppvekst og kultur Møte i prosjektgruppe Møte i prosjektgruppe Møte med referansegruppe 12:00-14: Møte i prosjektgruppe Deadline for ferdigstilling av saksframlegg 16 Månedlig Rapportering til styringsgruppe 17 Månedlig Rapportering til møte mellom rådmann, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud Sak til utvalg for oppvekst og kultur Sak til formannskap Sak til kommunestyret Framdriften over legger opp til å ferdigstille saksframlegg for kommunestyret 16. juni Prosjektleder vurderer det slik at det ikke er mulig å forsere dette da sak om oppheving av kretsgrenser og eventuell endring av struktur imellom de 3 ungdomsskolene ikke kan skje før det har vært gjennomført høring. Det vurderes videre slik at saksframlegg må legges fram for utvalg for oppvekst og kultur før behandling i kommunestyret. Sak kan tidligst legges fram for oppvekst og kultur i møte 30. april 2014, og senere for kommunestyret 20. mai Ei eventuell høring etter dette vil strekke seg ut over skolestart 2014/2015. Det betyr at det ikke vil være mulig å iverksette endringer som gir økonomisk effekt for budsjettåret Aktivitet Delmål 1 Optimalisere ungdomsskolestrukturen imellom skolene Storforshei, Gruben og Mo Endring av struktur færre skoler Utnytte lærekrefter på tvers av skolene Sentralisere deler av tjenestetilbudet 1. Avklare/tolke kommunestyrets vedtak Side 34 av 36 Side264

265 2. Beregne kostnader til investering og drift av alternativ struktur til dagens a. Investeringskostnader b. Driftskostnader bygg c. Lønnskostnader d. Skysskostnader 3. Vurdere og sette opp konsekvenser for kvalitet ved endring av struktur 4. Vurdere befolkningsmønster og infrastruktur i forhold til framtidig struktur 5. Vurdere ulike løsninger for utnyttelse av lærekrefter på tvers av skoler 6. Vurdere sentralisering av tilbud til elever med særlige behov 7. Rekruttering og kompetanse Aktivitetene skal føre fram til saksframlegg til utvalg for oppvekst og kultur, formannskap og kommunestyre. Delmål 2 Oppheve kretsgrensene ved bynære skoler for å utnytte ledig kapasitet på tvers av eksisterende kretsgrenser 1. På bakgrunn av elevtall og elevtallsprognoser vurdere økonomisk effekt 2. Vurdere praktiske konsekvenser for barn og familier 3. Vurdere ivaretakelse av nærskoleprinsippet 4. Vurdere skysspørsmål 5. Vurdere fritt skolevalg i sammenheng med oppheving av kretsgrenser Aktivitetene skal føre fram til saksframlegg til utvalg for oppvekst og kultur, formannskap og kommunestyre. Saksframleggene som legges fram for kommunestyret skal danne grunnlag for videre arbeid med en skolebruksplan, der framtidig skolestruktur og investeringer i denne ses i et langsiktig strategisk perspektiv. Målsettingen for en slik plan må være å skape bredest mulig politisk tilslutning for å avklare framtidig struktur og investeringer i denne. 6. Risiko Uavklarte rammer for drift ut over budsjettåret Det er mange forhold som skal utredes og tida er knapp. Svake muligheter for god prosess og brei involvering jfr. kommunestyrets vedtak i pkt. 2 s Økonomi Det avsettes lønnsmidler tilsvarende 30 % stilling til frikjøp av prosjektsekretær. Mo i Rana, Side 35 av 36 Side265

266 prosjektansvarlig prosjektleder Side 36 av 36 Side266

267 Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Jørn Håkon Halmøy HØRING - Skolekretsendring Storforshei og nedleggelse av skolestedene Grønfjelldal og Storvoll Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 42/ Formannskapet Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Det etableres ny skolekrets for Storforshei skoles barnetrinn. Ny skolekrets skal bestå av grunnkretsene: Storforshei Nevernes Grønfjelldalen Dunderland Krokstrand Stormdalen 2. Skolestedene Storvoll og Grønfjelldal legges ned. 3. Ny kretsinndeling og nedlegging av skolestedene Storvoll og Grønfjelldalen iverksettes fra Saksopplysninger Bakgrunn Grønfjelldalen og Storvoll skolested var fram til slutten av 90- tallet selvstendige skoler med egen administrasjon og rektor. Grønfjelldal skole rekrutterte sine elever fra grunnkretsen Grønfjelldal og Storvoll skole fra grunnkretsene Krokstrand og Dunderland. På slutten av 90- tallet ble skolene organisert som del av skolen på Storforshei og underlagt rektor ved Storforshei skole. Administrasjonen ved Storforshei skole ble rigget for å handtere dette. Det ble den gang ikke gjort formell endring av skolekretsgrensene i tråd med saksbehandlingsreglene som Utdanningsdirektoratet nå ber kommunene om å praktisere ved endring av kretsgrenser. Skolene ble heller ikke formelt nedlagt som selvstendige skoler. Side267

268 I mars 2007 brant Grønfjelldalen skole ned og elevene ble overført til Storforshei skole. Skolen ble vedtatt gjenoppbygd og sto ferdig i november Kommunestyret vedtok i juni 2010 oppstart ved skolestedet fra skoleåret 2010/2011. Storvoll skole har fra og med skoleåret 2013/2014 ingen elever. Elevene ble i forkant av skoleåret av foresatte søkt overført til Storforshei skole. Om skolekretsgrenser Ordningen med skolekretsgrenser har som viktigste hensikt å regulere hvilken skole elevene har som sin nærskole. Den enkelte skolekrets består av grunnkretser. I dag praktiseres dette for kretsene der Grønfjelldal og Storvoll skole ligger slik at elevene som bor i grunnkretsene Krokstrand og Dundeland har Storvoll skole som sin nærskole. Elevene som bor i grunnkretsen Grønfjelldal har Grønfjelldal skole som sin nærskole. I praksis er ikke skolene lenger selvstendige skoleenheter, men ledes og administreres av rektor ved Storforshei skole. Skolene handteres som perifere «klasserom» ved Storforshei skole. Blant annet er det slik at søknader om skolebytte mellom Storvoll, Grønfjelldal og Storforshei skole behandles av rektor ved Storforshei skole. Slike søknader behandles for de øvrige skolekretsene av skolesjefen. Kretstilhørigheten for elever i området har funnet sin form gjennom praksis, men er ikke vedtatt politisk. Administrasjonen har gjennom høringsrunden og senere politisk behandling ønsket å sørge for at kretstilhørigheten for elevene i grunnkretsene som i praksis har tilhørt Storforshei skolekrets presiseres og vedtas politisk. Elevtallsutvikling Ei framskriving av elevtallet for grunnkretsene som sokner til skolestedene Grønfjelldal og Storvoll basert på SSBs tall, viser at elevgrunnlaget for eksisterende Storvoll skolested har hatt ei negativ utvikling for så å flate ut fram mot I 2005 var det 14 elever som soknet til Storvoll skolested. I 2019 vil det være 4 elever som sokner til skolestedet. For skolestedet Grønfjelldal er det ei positiv utvikling fram mot I 2014 er det 8 elever som sokner til skolestedet mens framskrivingen viser at det i 2019 vil være 14 elever. Framskrivingene baserer seg på Statistisk sentralbyrås tall for hvem som er bostedsregistrert i kretsene pr Faglige forhold Begge skolestedene har et begrenset antall ansatte, og det vil ikke alltid være mulig å oppfylle krav til kompetanse og faglighet, og det faglige fellesskapet blir svært tynt. Elevene skal sikres tilstrekkelig kompetanse i alle fag og emner, og skolen har også ansvar for å ivareta elevenes eventuelle behov av spesial- og sosialpedagogisk karakter. Sosiale forhold I forkant av at elevene ved Storvoll skole ble søkt over til Storforshei skole, avholdt skolesjefen møte med de foresatte til elevene. Skolejefen oppfattet det slik at foresatte søkte sine barn overført fordi miljøet ved skolen ble for lite til at elevene fikk nødvendige sosiale utfordringer og mulighet til å knytte sterkere og flere kontakter med elever på samme alder. Det samme antas å være tilfelle for elevene ved Grønfjelldalen skolested. For i noen grad å motvirke dette, har elever fra Storvoll og Grønfjelldalen skolested siden 2007 en dag pr. uke hatt sitt opplæringstilbud ved Storforshei skole. Side 2 av 5 Side268

269 Økonomiske forhold Skolestedene Grønfjelldalen og Storvoll har, med noen variasjoner på bakgrunn av elevsammensetting, over år vært bemannet med to til tre årsverk for hvert av skolestedene. Siste skoleår var det ved Storvoll skole nærmere 1,5 årsverk til det pedagogiske arbeidet. Til renhold av bygget ble det satt av ei 40 % stilling. Vedlikehold og drift av bygget beløp seg til ,- pr. år. Til sammen kostnader på nærmere ,- pr. år. Grønfjelldalen har pr. dato ett årsverk til det pedagogiske arbeidet. Drift av bygget inkludert renholdsstilling i 30% beløper seg til drøyt ,- pr. år. Til sammen kostnader i overkant av ,-. I tillegg er det avsatt noe administrasjonsressurs ved Storforshei skole for å ivareta ledelse og administrasjon av skolestedene. For ledelse og administrasjon av begge skolestedene ble denne beregnet til 20% stilling. Dette tilsvarer lønnsutgifter på rundt ,- pr. år. Da elevene ved Storvoll skole ble overført til Storforshei skole, medførte ikke dette økte lønnseller driftsutgifter ved Storforshei skole. Elevene gikk inn i eksisterende klasser ved Storforshei skole. Det samme vil være tilfelle om elevene som i dag får skoletilbud ved Grønfjelldalen skolested overføres til Storforshei skole. Kostnadene til skoledrift ved Grønfjelldal og Storvoll skolested beløper seg til rundt 1,8 mill noe avhengig av elevsammensettingen. Nedlegging av skolestedene Grønfjelldal og Storvoll vil bety en mer rasjonell drift av grunnskoleopplæringen for elever som i dag bor i de grunnkretsene som i praksis tilhører Storforshei skolekrets. Høring Den 27. mars 2014 ble sak om endring i kretsgrenser for Storforshei krets og nedlegging av skolestedene Grønfjelldal og Storvoll sendt ut på høring. Dette i tråd med rundskriv Udir der Utdanningsdirektoratet informerer om saksbehandlingsregler i forbindelse med skolenedleggelser og kretsgrenseendringer. Høringsfristen ble satt til 18. mai Kommunen har ved høringsfristen mottatt 2 høringsuttalelser (utrykt vedlegg 2 og 3). Uttalelsene er gitt på vegne av FAU og flere av de lokale lag og foreninger som har tilknytning til de 2 skolestedene. For Grønfjelldalen har følgende bidratt til et felles svar på høringen: FAU Grønfjelldal skole v/ Heidi Ramsvik Moltekarten gårds- og naturbarnehage v/ Solveig Fagerjord Grønfjelldal ungdomslag v/ Solveig Fagerjord Samarbeid i Grønfjelldal (SiG) v/ Elisabeth Coldevin Grønfjelldal grunneierlag v/ Jørn Coldevin For Storvoll er svar på høringen sendt fra Storvoll skoles husstyre der følgende lag og foreninger er representert: Bjøllånes sanitetsforening v/ Elin Aasheim Rødahl U.L.Dølaklonken v/ Line Terese Olsen Bjøllånes skytterlag v/ Sissel Angelsen Side 3 av 5 Side269

270 Øvre Dunderlandsdalen Historielag v/ Nils-Henrik Lande-Thomassen Øvre Dunderlandsdalen Grunneigerlag v/ Fred Thoresen Dalamix v/ Iren Rødahl Under vil rådmannen oppsummere det som oppfattes som det vesentlige i de to høringsuttalelsene: FAU og lag og foreninger knyttet til Grønfjelldal skolested FAU, lag og foreninger tilknyttet Grønfjelldalen skolested gjør rede for sin oppfatning om hvordan skolestedet i Grønfjelldalen og bygdas kamp for en skole på stedet er blitt handtert. De stiller spørsmål ved kommunens prioritering av skoledriften ved skolestedet der det påpekes at ledelsesressursen har vært for liten til å utvikle og sette seg inn i skolens drift. De uttrykker liten tilfredshet med den formelle behandlingen av skolestedet og kretsgrenseordningen for denne. Ellers påpeker de det de oppfatter som et paradoks eller rot: «Nå, når vi er i den situasjonen at vi ønsker å få en snarlig avgjørelse på skolenedleggelse - slik at vi kan søke om å få leie bygget for å drive Montessoriskole til høsten - må det plutselig en formell politisk avgjørelse til. For et rot!» Uttalelsen avsluttes med: «Kjære Rana kommune, vær så snill - legg ned Grønfjelldal skole, og gjør det fort. PS: Er dere utviklingsorienterte og velger å se på oss og bygda vår som en ressurs - i stedet for en klamp om foten - lar dere oss leie det tomme skolebygget til drift av vår nye skole. Dere vil ikke angre.» Lag og foreninger knyttet til Storvoll skolested påpeker at lokalsamfunnene på Storvoll og i Grønfjelldalen blir skadelidende, og at skolen er et være eller ikke være for lokalsamfunnet mener at den positive utviklingen ved Rana Gruber og ny E6 kan gi økt tilflytting viser til betydningen av skolebygget som et aktivum for aktiviteter i lokalsamfunnet ønsker ikke at kommunen legger ned skolen, men lar den være hvilende dersom befolkningsvekten skulle blomstre opp igjen Side 4 av 5 Side270

271 Vurdering Rådmannen tar uttalelsene fra FAU og lag og foreninger i Grønfjelldalen til orientering. Når det gjelder FAU og lagenes oppfatning av at det har vært satt av for lite ressurser til ledelse av skolen, mener rådmannen at denne har vært tilstrekkelig og forsvarlig for å gi elevene som har hatt sin skolegang her et skoletilbud i tråd med opplæringsloven. At det nå gjøres formelle grep for at kretsgrensene i området skal presiseres og vedtas etter gjeldende regler anser rådmannen som nødvendig og riktig. Når det til slutt gjelder eventuell leie av skolebygget i Grønfjelldalen, vil rådmannen legge fram egen sak om dette. Med hensyn til uttalelsen fra lag og foreninger tilknyttet Storvoll skolested vurderer rådmannen det slik at potensialet for ny vekst for de grunnkretsene som er tilknyttet Storvoll skolested ikke er stort nok til å forsvare en opprettholdelse. Rådmannen vurderer det slik at uttalelsene fra høringspartene tilknyttet Storvoll skolested ikke er vektige nok til å opprettholde skolestedet. Dette sett opp mot forventet elevtallsutvikling, skolefaglige og sosiale forhold og de økonomiske konsekvensene av en opprettholdelse. Det samme gjelder for skolestedet i Grønfjelldalen der rådmannen ellers tar uttalelsen derfra til orientering.... Sett inn saksutredningen over denne linja Vedlegg: Trykte: Vedlegg 1 - Høring Nedleggelse av skolestedene Grønfjelldal og Storvoll og endring av kretsgrenser for Storforshei skole Utrykte: Vedlegg 2-4: 2. Høringsuttalelser fra lag og foreninger tilknyttet Storvoll skolested 3. Høringsuttalelser fra FAU, lag og foreninger tilknyttet Grønfjelldal skolested 4. Framskriving av elevtall for skolestedene Grønfjelldal og Storvoll Side 5 av 5 Side271

272 Til høringspartene Mo i Rana, Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2014/ SKOLE/JHH Høring om nedleggelse av skolestedene Grønfjelldal og Storvoll og endring av kretsgrenser for Storforshei skole Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandling av sak 98/13 Budsjett 2014 og økonomiplan å legge ned Grønfjelldal skole. Elevene ved Storvoll skole ble av foresatte våren 2013 søkt overført til Storforshei skole. Søknader om overføring ble innfridd og Storvoll skole har vært stengt som skole siden skolestart 2013/2014. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak om nedleggelse av Grønfjelldalen skole og administrasjonens stenging av Storvoll skole, er det utarbeidet høringsutkast om nedleggelse av skolene Grønfjelldalen og Storvoll. Høringen foreslår tilhørende endring av skolekretsgrenser slik at Storforshei skole blir nærskole også for elever fra grunnkretsene Krokstrand, Dunderland og Grønfjelldalen. Høringen gjennomføres i henhold til og i tråd med Udir Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser (vedlegg 1). Bakgrunn Grønfjelldalen og Storvoll skolested var fram til slutten av 90- tallet selvstendige skoler med egen administrasjon og rektor. Grønfjelldal skole rekrutterte sine elever fra grunnkretsen Grønfjelldal og Storvoll skole fra grunnkretsene Krokstrand og Dunderland. På slutten av 90-tallet ble skolene organisert som del av skolen på Storforshei og underlagt rektor ved Storforshei skole. Administrasjonen ved Storforshei skole ble rigget for å handtere dette. Det ble den gang ikke gjort formell endring av skolekretsgrensene i tråd med saksbehandlingsreglene som Utdanningsdirektoratet nå ber kommunene om å praktisere ved endring av kretsgrenser. Skolene ble heller ikke formelt nedlagt som selvstendige skoler. I mars 2007 brant Grønfjelldalen skole ned og elevene ble overført til Storforshei skole. Skolen ble vedtatt gjenoppbygd og sto ferdig i november Kommunestyret vedtok i juni 2010 oppstart ved skolestedet fra skoleåret 2010/2011. Storvoll skole har fra og med skoleåret 2013/2014 ingen elever. Elevene ble i forkant av skoleåret av foresatte søkt overført til Storforshei skole. Adresse: Telefon: Internett: Org.nr: Rådhusplassen 2 Telefax: E-post: postmottak@rana.kommune.no Bankgiro: Pb 173, 8601 Mo i Rana Side272