Fisken og Havet Nr. 18 SERIE. HAVFORSKNINGSINSTiTUTT BERGEN. RAPPORTER OG MELDINGER fra FiSKERIDIREKTORATETS

Transkript

1 Fisken og Havet RAPPORTER OG MELDINGER fra FiSKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTiTUTT BERGEN SERIE B 1974 Nr. 18

2 BLÅSKJELL I OSLOFJORDEN. EN OVERSIKT OVER BIOLOGI OG ØKONOMISK BETYDNING av Bjørn Bøhle Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Statens Biologiske Stasjon Flødevigen Redaktør Erling Bratberg SERIE B 1974 Nr. 18

3 Arbeidet er utført som delprosjekt i fra Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen, Statskraftverkene. Prosjektleder Grim Berge, Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. Bergen/Arendal november 1974.

4 - 3 - FOREKOMST Blåskjell (Mytilus edulis) finnes langs hele norskekysten, i østersjøen, langs de Europeiske kyster 9 rundt de Britiske øyer, i Middelhavet og til Afrikas vestkyst. Forøvrig finnes nærstående arter. i de fleste kystregioner av verdenshavene I Norge finnes blåskjell fra tidevannsonen og ned til 2-10 m dyp, bl. a. avhengig av de hydrografiske forhold. I Oslofjorden finnes blåskjell nær stein- og bløtbunn, vesentlig i 0-3 m i hele området, både på BØHLE (1964, 1965) fant de største forekomstene innenfo ( g. 1). Ved Osloøyene (2) lå blåskjellene i tykke lag bløtbunn, langs Nesodden (4) i tykke klaser på den bratte fjellveggen. På sydsiden av Hurumlandet (8) og i Holmestrandsfjorden var det gode forekomster på fjellgrunn. Både på østsiden og på vestsiden fra Horten til Tønsbergfjorden (11) var det områder med meget blåskjell. I følge WIBORG og B0HLE (1968) synes det som om blåskjell vesentlig finnes der det er endel ferskvannstilsig, men en kjenner foreløbig ikke den direkte årsakssammenheng. Forekomst av blåskjell kan også begrenses av beitere, f.eks. sjøstjerne og flyndre. PETHON (1967) har påvist at i Ytre Oslofjord kan ærfugl beite blåskjellbestanden praktisk talt helt ned. Det er i de seneste år ikke gjort undersøkelser over forekomster av blåskjell i Oslofjorden, men forandringene siden begynnelsen av 1960-årene er igvis små - bortsett fra Indre Oslofjord hvor den økende forurensningsbelastning kan ha influert på vekst og forekomst. FORPLANTNINGSBIOLOGI Blåskjellene gyter i april-mai når vanntemperaturen er 8_10 0 C (BØfILE, 1965). Skj ellene er særkj ønnet. Egg og spermier gytes fritt i sjøen hvor befruktningen foregår. Ett hunn skjell kan gyte flere millioner egg i løpet av 1-2 uker som slippes fritt i sjøen hvor befruktningen foregår. Larvene lever pelagisk i 3-4 uker. Når de er ca. 0,3 mm fester de seg på alger, bunnen, bryggestolper etc.

5 - 4 - OSLO BUNDEFJOR DEN 50'45' 59'15' 10'30' 10'45' Fig. 1 Lol<aliteter (.) undersøl,t i juli-august Områder med blåskjellfelt er skravert. 1. Bundefjorden (Haslum), 2. Osloøyene (;"]almøya, Ormøya, Gressholmen, Hovedøya, Lindøya, Nald<l'lOlmen, Herbern og Bygdø). J, Leangbukten, Konglllngen, Langaara og Gaasøya.. lt.. I\"8soddens vestside. 5. i'\ærsn8s. 6" Torvøy og Furuholmen. 7. Småskjær. 8. Haralclstangen, Brtvil(slcjær og Ramvikholmen. 9. Ilolmestrandsf,jorden (Langøy og B,jer],øyskjærene). 10. Hamsholmen, Steinkloss, Lane;eskjær, Bj erkøy O{~:; i"-arøsund Tønsberg-jorden (Melsomvik). (Etter DollIe, 19(5). Observasjoner fra 1965 tydet på at blåskjell også kan gyte i september-oktober. I Indre OSlofjord påviste B0HLE (1971) at avsetningen av yngelen i 1966 (Fig. 2) foregikk juni i månedskiftet juli-august. I 1963 var det mest av pelagiske blåskjellarver i sjøen hyppigst 18. juni - 2. juli, men det ble ikke observert yngelavsetning hverken i kan yngelavse sund eller i variere meget fra

6 - 5 -!,- I ))(lilo I I 1500.lO()(I() E,,- ~5000.-" 1000 ~OOOO 5-..c Z o;, c v,...l ti.d C I 4 7 I () X I 4 7!O 13 May June Jul) Fig. 2 Antall blåskjellarver pr. 225 cm 2 forsokspanel (o) og gjennomsnittlig lengde (o) ved Snarøya i (Bøhle, 19'71) VEKST Blåskjell ernærer seg ved å filtrere vannet for planteplankton ("groe") og mikroskopiske rester av døde planter og dyr (detritus) - og kan filtrere partikler ned til 2-3 pm. Blåskjellenes viktigste føde utgjøres av små planktonalger (nakne flageilater, 4-20 pm). Store blåskjell filtrerer 1-l.j liter sjøvann pr. time, avhengig bl.a. av temperaturen. Blåskjellenes vekst varierer meget fra sted til sted, selv over små avstander og er vesentlig avhengig av næringstilgang og temperatur (B0HLE, upubl.). Ved en næringsmengde som sannsynligvis tilsvarer forholdene i Oslofjorden (60-80 x 10 6 algeceller/l, dvs mg organisk stoff/l - -tørrvekt), hadde blåskjellene optimaltemperatur for vekst på 16_18 C (Fig. 3). Ved 24 C har skjellene en tydelig redusert vekst. Når næringsmengden ble meget liten ble også veksten meget liten, uansett temperatur. Laboratorieforsøk synes å vise at optimal saltholdighet for vekst er /00 (B0HLE, upubl.).

7 ~ 08 w :;; LO 07.~.~. ~, ~ <t :::J 06 o > o 05 z w OL. (fl <t w O::: u 03 z f- 02 :r: C) w :;; _. e L. TEMPERATURE (Oc ) Fig. 3. Vektøkning av små blåskjell (lengde ved start av forsøk: 13 mm) ved forsøkjellig temperatur og næringsl.;onsentrasjon (x 10 6 algeeeller - Isochrysis galbana pr. liter sjøvann). (Manuskript under bearbeidelse). Hvis mengden av næringspartiklene er liten, vil en økning av strømmen l<unne tenkes å betinge en høyere vøksthastighet. Blåskjell som sitter høyt i rjæren (tidevannsonen) vil rå dårlig vekst rordi de periodevis er tørrlagt. Ved vekstrorsøk på bunnen på 2-3 m dyp ved Nøtterøy vokste blåskjell rra O til 48 mm på 1i år og ble ca. 60 mm 2i gamle (B0BLE, 1964). Det var tydelig nedsatt vekst i vinterhalvåret (oktobermai). Fig. 4 viser eksempel på blåskjellenes vekst i rorsøksanlegg ror dyrking av blåskjell. Ved en alder av i år (desember) var skjellene i Tønsbergrjorden - i gjennomsnitt 40 mm lange, mens de ved Drøbak var bare 30 mm. Etter li år var blåskjellene mer enn mm. jell som st i varierende saltholdighet vil kunne nedsatt vekst p g.a osmotiske fors Iser (B0HLE 1973) tte

8 ~o o 50 / 2: 40 o~>' 2: w o ~e (') Z w 1.-J il/; III I it / " / III 0/ J A S O N D O o MANED ALDER Fig. 4. Vekst av blåskjell i dyrkingsanlegg ved Drøbak (.) og i Tønsbergfjorden - Nelsomvil< (o). (Bøhle, 1972). KULDED0DELI GH1<.,~ De daglige tidevannsvariasjoner i lorden er forholdsvis små, bare cm. Vannstanden er imidlertid sterkt influert av vær og vind. I vintre med nordlig vid og kulde kan vannstanden i lange perioder bli så lav at blåskjell som er i 0-80 cm dyp bli tørrlagt og fryse ihjel (B0HLE, 1961d. Dette ble st den kalde vinteren da så godt som alle blåskjell ned til nevnte dyp gikk til grunne. BLÅSKJELLFOH.GIFTNINGER e J t

9 - 8 - Blåskjell som er tatt i nærheten av kloakkutslipp kan ved fortæring gi di og oppkast. Sykdommer forårsaket av baterier og virus er ikke påvist i forbindelse med blåskjell i Norge. Den annen type blåskjellforgiftning fo s av giftproduserende planktonalger som kan forekomme i tilstrekkelig mengde i sommerhalvåret, særlig i områder som er innelukkede og forurensede (Indre Oslofjord). Blåskjellene filtrerer fra sjøvannet og har evne til å samle opp giften slik at de som ser skjellene blir syke. Giften er meget sterk og symptomene er muskellammelser. Giftige skjell ble forøvrig st i Os rd flere Bomre i årene, dvs. i mai, juni og juli når skjellene er utgytt og har dårlig kvalitet. Ved dyrking av blåskjell høstes skjellene enten tidlig om våren før gytingen eller om høsten når de giftige planktonalgene vanligvis ikke forekommer. KO~WERSIELL UTNYTTING AV NATURLIGE FOREKOMSTER I beretningen fra "Foreningen til fremme av fiskeriet innenfor Drøbak" opplyses at i perioden e det år om annet levert kg blåskjell ved Oslo skebrygger. De kvanta som ble levert til agn var langt større. t hele utgjorde kg pr. år. I tillegg ble store mengder blåskjell gravet av linefiskere, som kom helt fra Kragerø og gravet i Indre Oslofjord, vesentlig innenfor Nesodden. Om høsten og vinteren kunne de fylle båtene sine på et par dager (ofte hl, dvs. ca. 10 tonn). Den totale mangde blåskjell som ble gravet i hele Oslofjorden antas å ha vært opp til tonn årlig. I de senere år har omsetningen av blåskjell vært ubetydelig og registreres ikke ved Fiskehallen i Oslo. Noen få linefiskere graver blåskjell til agn om vinteren. DYRKING AV BLÅSKJELL En rekke steder i Oslofjorden ligger forholdene godt til rette for dyrking av blåskjell. Produksjon av planteplankton er høy og mengden av næringspartikler likeså. Ved beregninger ut fra generelle data for ant ank sjon, har en kommet frem ti at rikt vann e retisk mulig å ere 5 B0ULE,

10 - 9 til ca. 750 hektar, skulle det være g å ere tonn pr. år Ved denne beregningen har en tatt til næringskonkurranse fra andre som også filtrerer vannet for partikler. I et slikt behøver elve anlegget ikk ha større utst enn J~ heletar 9 fordel t ere stede I lo rdområdet er det bare i Tøn jorden at g av jell har kommet ~ men po en e resurse i flere andre områder. Noen av ene ikevel ut lukke fo og fordi de er utsatt fo og vind DISKUSJON OG KONKLUSJON for sekvensene av kjølevannsutsi skjell kunne bli fø kjernekraf i sjøvannst uren vek en vannet likevel er e om våren og sommeren vil randret eller bedret - øk holder seg på henimot 24 C i lange veksten, selv midt sommeren er En moderat temperaturøkn planteplankton vil kunne føre til en vil neppe ig Moderat t t at Hvi 9 vi lsvarende bl jell j turldene tte tivt on av sendrede temperturforhold ør se ikke grei r eg konkurransen med andre r plankt an veksten t den annen side vil rester av st sme (detritus) i kjølevannet kunne i et posit til blåsk føde i dette området en fo emperatur om hø og vinteren, vil blåskjellenes kj gå raskere og gyt komme tidligere enn vanlig. edes vil larvenes kunne li forskjøvet i tid slik at de ikke får passende vil nedsette veksten eller større dødeli t. Bl jell lever fastsittende nær overflaten og e t s emperaturvariasjoner. Deres biolo viser at de lett t seg endrede miljøforhold og overlever ekstreme c om vinteren minst om omme beit g g an a sskuring l s re er Id r t

11 Siden den kommersielle telse av url forekomster av blåskjell i Oslofjorden er minimal, vil evt. økonomiske skadevirkninger forårsaket av kjølevannsutsi antas å bli moderate. Ved oppdrett av blåskjell vil en temperaturøkning om våren og høsten være en positiv faktor som kan ttes idet den antas å gi en mulig økning i veksthastighet. Det er imidlertid vanskelig å antyde konsekvensene for ynge sjonen. REFERANSER ANON Foren til Fremme av Fiskeriet i Oslofjorden innenfor Drøbak. Beretninger for årene BOHLE, B Trekk ved bl jellets bi lo 1 Oslofjorden BOULE, B Hovedfagoppgave i Marinbiologi pp. Universitetet i Oslo Undersøkelser av blåskjell (l\lytilus edulis L.) i Oslofjorden. Fiskets Gang 51: BOHL~, B Settlement of' mussel larvae J'vlyti~~edulis on suspended collectors in an waters. p in Crisp,D.F.ed. Fourth European Marine Biology Symposium Cambridge University Cambridge Tl " ress. BOHL~, B Blåskjell og blåskjel Fisken og Havet OFTEBRC, T Ser. B (1) pp. 11 fig. Occurrenee of para ly tie shellfish poison in mussels (Mytilus edults L) from Norwegian waters Nord.Vet.Med. 17: OFTEBRO, T. og BOHLE, B Undersøkelser av mytilitoksin i PE'l'HON, p blåskjell (Nytilns edulie L.) F=hl?kets Ganv': Lr WIBORG, K.F. og BOHLE, B [;"'ood and feeding habi ts o:f the Common l~ider (Soma teria mollissim a). ~. [.lag. Zool. 15: Forekomster av matnyttige skjell (Huslinger ) i norske kystfarvann (med et tillegg om sjø snegl er) e ;;;...;;::.=.::.::.;;;;,...:..;:~...;::.:::.=: '-I-! og

12 FISKEN OG HAVET, SERIE B Oversikt over tidligere artikler finnes i tidligere nr Nr. l G. Berge og R. Pettersen: Telleinstrument for marine partikler. Videreutvikling av eggtelleren. " Nr. 2 E. Egidius: Vibriose. A. Johannessen: Lakselus. " Nr. 3 B. BØhle: Blåskjell og blåskjelldyrkning. " Nr. 4 K. Palmork og S. Wilhelmsen: UndersØkelse av fisk fra oljeforurenset område av Gisundet. " Nr. 5 Anon.: Lover og forskrifter av betydning for oppdrettsnæringen. " Nr. 6 R. Sætre: En hydrografisk undersøkelse i Matrevågen, Nordhordland. " Nr. 7 E. Bakken: Oversikt over Norges fiskeriressurser. " Nr. 8 F. Kjelstrup Olsen: Vestlandstoktene " Nr. 9 F. Utne: Foring og forsammensetninger til Ørret og laks i matfiskproduksjonen. S. Ugletveit: Pigmentering av lakse- og ØrretkjØtt. S. Ugletveit: ForsØk med ulikt vanninnhold i foret til regnbueørret (Salmo gairdneri) ved oppdrett i sjøvann.

13 197U. Nr. 10 K.F. Hiborg og K. Hansen s 1< o o g' Il t nyt tel se av raud;'l te (Calanus finmarchicus GUJlnerus). It Nr. 11 O. Ingebrigtsen: Presentasjon av Fisk og Forsøk, Matredal. Il Nr. 12 E. Ellingsen: Drisling i Oslofjordområdet. En oversikt over biologi og økonomisk betydning. 11 Nr. 1 J D.S. Danielssen: Sild i Oslofjordområdet. En oversikt over biologi og økonomisk betydning. ti Nr. 14 S.A. Iversen: TvIakrell i Oslofjordområdet. En oversikt over biologi og økonomisk betydning. Il Nr. 15 S. Tveite: Ål i Oslofjordområdet. En oversikt over biologi og økonomisk betydning. It Nr. 16 S. Tveite: Torsk i Oslofjordområdet. En oversikt over biologi og økonomisk betydning. Il Nr. 17 E. Ellingsen: f{eker i Oslofjordområdet. En oversikt over biologi og økonomisk betydning.