Veiledningshefte. for Landsforeningen mot seksuelle overgrep

Transkript

1 Veiledningshefte for Landsforeningen mot seksuelle overgrep 1

2 Innholdsfortegnelse: Hvorfor et veiledningshefte? s. 3 Dette er LMSO s. 3. Litt historikk s. 4 Ideologisk plattform s. 5 Interessepolitisk program dette starr vi for s. 6 Organisasjonen hvordan vi skal jobbe sammen s. 7 Om nettverksorganisasjon s. 8 Lokallag s.9 Erfaringskunnskap s.10 Å fortele om sitt liv s.11 Brukermedvirkning s.12 Hjelpeinstanser s Hjelpeinstanser for barn s. 16 Vedtekter s.17 2

3 Hvorfor et veiledningshefte? LMSO er foreløpig en liten organisasjon med medlemmer spredt over store deler av landet. Men den vokser! På landsmøtet i april 2015 ble det bestemt at organisasjonen har behov for en kortfattet orientering om ulike sider ved LMSO` s virksomhet, satsingsområder og praktisk informasjon til medlemmer som på ulike vis ønsker å engasjere seg. Det kan være alt fra medlemsrekruttering til foredrag og etablering av lokallag. LMSO har vedtatt et styringsdokument som omfatter organisasjonsstruktur, handlingsplan, interessepolitisk program, vedtekter og retningslinjer. I dette veiledningsheftet vil du finne de viktigste punktene fra styringsdokumentet i tillegg til praktiske råd og opplysninger som du kan trenge i ditt engasjement for LMSO. På LMSO sin hjemmeside finner du alle dokumentene som organisasjonen arbeider ut fra. Det meste i dette heftet er hentet derfra. Men først: Dette er LMSO LMSO er en medlemsbasert interesseorganisasjon for mennesker som rammes av seksuelle overgrep, deres pårørende, fagfolk og andre interesserte over hele landet. Organisasjonen har foreløpig ingen ansatte, men vi arbeider for å få lønnsmidler til administrative funksjoner. Alt arbeid i LMSO er pr. dato basert på frivillighet. Trondheim kommune bidrar med et kontor som LMSO disponerer. Formålet med organisasjonen er å sette seksuelle overgrep og traumer på dagsordenen. Vi vil bidra til å skape større åpenhet om seksuelle overgrep som samfunnsproblem, og vi jobber for at mennesker som berøres av seksuelle overgrep og incest får muligheter til å gjenerobre sine ressurser, og for at overgrepsutsatte barn skal bli oppdaget og hjulpet. Organisasjonen har et særlig fokus på arbeid mot seksuelle overgrep i nære relasjoner. LMSO er partipolitisk og religiøst nøytral. LMSO har vært og er organisert på tradisjonelt vis med landsmøte som øverste organ, med arbeidsutvalg knyttet til prosjekter og et styre som besørger den daglige drifta. På landsmøtet i 2015 ble det vedtatt at organisasjonen skal arbeide mot å bli en nettverksorganisasjon med selvstyrte medlemmer og team. Etter et opplæringsprogram skal nettverkene i stor grad overta oppgaver som styret tradisjonelt har hatt ansvar for. Dette temaet blir behandlet nærmere på s.6 i veiledningsheftet. 3

4 Litt historikk 2004: Landsforening mot seksuell overgrep ble stiftet i Trondheim 1. oktober, men da under navnet Blålys. Dette skjedde i forbindelse med overgrepsutsattes egen innsats for få realisert et behandlingstilbud for mennesker med traumer etter seksuelle overgrep. Året etter kom første utgave av tidsskriftet Synlig, som nå utgis på nett med ujevne mellomrom. Utdrag fra Herbjørg Wassmo sin 2006: Enhet for traumebehandling ved Betania Malvik i Malvik kommune tar i mot de første brukerne. Året etter utgir Blålys Norges første informasjonsbrosjyre om seksuelle overgrep: STOPP seksuelle overgrep. Også 2007 mottar Blålys penger fra PsykAid Psykologistudentenes årlige innsamlingsaksjon. 2012: Blålys skifter navn til Blålys Landsforeningen for seksuelt misbrukte og deres pårørende. Året etter endres navnet igjen til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) og åpnes opp for alle mennesker som berøres av seksuelle overgrep, også fagfolk og andre interesserte. 2014: LMSO markerer sitt 10-årsjubileum under arrangementet Stortromme for åpenhet. Forfatteren Herbjørg Wassmo tildeles Blålysprisen. Den er tidligere gitt til Mary-Ann Oshaug i 2011, Mental Helse i 2010, Anna Luise Kirkengen i 2007 og Traumeteamet ved Betania Malvik i Blålys, nå Landsforeningen mot seksuell overgrep, har hatt varierende medlemsoppslutning, svingende engasjement og skiftende offentlig støtte og oppmerksomhet. I 2007 hadde LMSO 400 medlemmer, og en periode fikk organisasjonen midler til å lønne en daglig leder (2007 til 2013). Det arbeides for igjen å få på plass lønnsmidler til administrative funksjoner. I mellomtiden drives organisasjonen kostnadseffektivt gjennom frivillig innsats både i styresammenheng og ellers. LMSO fylte 10 år i 2014, men organisasjonen er fortsatt under oppbygning. Medlemsmassen og engasjementet er størst i Midt-Norge. Det er et mål å øke tilstedeværelsen i hele landet. Flere steder ønsker ildsjeler at det opprettes lokallag, noe det arbeides med å få realisert. 4

5 Ideologisk plattform LMSO har i løpet av årene utviklet et sett grunnverdier gjennom behandling på Landsmøte som er organisasjonens høyeste organ. Disse verdiene er oppsummert slik etter Landsmøtet 2015: Samfunnsoppdrag: Sette seksuelle overgrep på dagsordenen og bidra til å skape et mer åpent og modig samfunn. Visjon: Vårt siktemål er å gjøre alle uskyldige stemmer sterke, og skape verdige liv. Det betyr at LMSO vil bytte ut ensomhet og stillhet med fellesskap og engasjement. Våre kjerneverdier: Ærlighet. Mot. Likeverd. Det betyr blant annet at vi formidler brukerkunnskap på en måte som favner alle medlemmene våre, at vi med tillit og respekt anstrenger vi oss for å holde det vi lover, og at vi skal være modige på våre medlemmers og samfunnets vegne. Menneskesyn: Mennesket har en medfødt verdighet som intet overgrep kan ødelegge. Og mennesket har evner til å hele seg selv, men kan trenge støtte for å gjenvinne sine ressurser. Det betyr at vi anerkjenner personenes iboende verdi enten de selv er den bevisst eller ikke. For å være en av oss, behøver du bare å være deg selv. Om du ikke greier det, er også det helt greit. LMSOs hovedmål er: Å synliggjøre seksuelle overgrep som et stort samfunnsproblem. Å styrke kunnskapen om konsekvensene av seksuelle overgrep. Å samordne et effektivt påvirkningsarbeid for å ivareta og forbedre rettighetene til mennesker som rammes av seksuelle overgrep. 5

6 Interessepolitisk program dette står vi for: Vi vet at seksuelle overgrep kan føre til mye menneskelig smerte fra alvorlige psykiske og fysiske helseskader til sosiale og personlige konsekvenser som tap av livskvalitet, relasjonsvansker og manglende tro på egen verdi. Senskader kan gi seg uttrykk i ulike lidelser som gjør de utsatte til storforbrukere av helsetjenester, både i psykisk og somatisk helsevern. fagkompetanse i utarbeidelse av både opplysnings- og undervisningsmateriell og i påvirkningsarbeidet og behandlingstilbudene. Og brukermedvirkning på systemnivå må bli en realitet. Det kan være vanskelig å se at seksuelle overgrep er en grunnleggende årsak til lidelsene. Ofte fører det til at seksuelt misbrukte får en eller flere diagnose uten å bli behandlet for traumer etter seksuelle overgrep. (Les: Anna Luise Kirkengen: Hvordan krenkede barn blir syke voksne Siste rev. utg. 2015). Bedre kunnskap om seksuelle overgrep er nøkkelen til å skape optimale tjenester og rettigheter. Dette er god samfunnsøkonomi. LMSO har identifisert en rekke områder der det er viktig at våre erfaringer og vår kunnskap får konsekvenser for arbeidet som gjøres på ulike felter i samfunnet. Grunnlaget for å lykkes i dette arbeidet er først og fremst at samfunnet det store vi - innser at seksuelle overgrep er et stort samfunnsproblem. Seksuelle overgrep foregår i alle samfunnslag, og både menn og kvinner blir misbrukt og er misbrukere. Som et viktig ledd i arbeidet for å øke kunnskap om seksuelle overgrep i nære relasjoner, må erfaringskompetanse likestilles med I LMSOs styringsdokument (s.13 s.18) er en rekke punkter innenfor ulike områder der LMSO vil... listet opp. De to siste punktene gjelder alltid og overalt: LMSO vil: At det skal være åpenhet og rom for å snakke om seksuelle overgrep. At det settes økt fokus på seksuelle overgrep på alle arenaer der barn oppholder seg. 6

7 Organisasjonen - hvordan skal vi jobbe sammen? På Landsmøt 2015 ble dette vedtatt: «LMSO ønsker en gradvis overgang til å bli en nettverksorganisasjon. Denne organisasjonsformen er beskrevet i styringsdokument av april Både geografisk satsing og innsatsområder skal ivaretas og utvides. Styret blir bedt om å arbeide videre med dette som mål.» Overgangen fra å være en tradisjonell oppbygd organisasjon til nettverksorganisasjon vil kreve litt ekstra av oss. Parallelt med at vi engasjerer oss i ulike prosjekter, skal vi lære oss å tenke og handle på nye måter for å få realisert det vi har bestemt. Styret skal legge til rette for nødvendig opplæring. LMSO er en landsorganisasjon og ulike lokale forhold gjør at arbeidet i og for LMSO gjøres noe ulikt. Lokale nettverk består av utsatte, pårørende men også fagfolk og andre interesserte. Nettverksorganiseringen har en kjerne som består av landsmøtet, styret og en administrativ stab. Rundt denne kjernen organiseres den lokale aktiviteten. A bli selvstyrt medlem betyr at du får mer sjølråderett over det DU Målet er: Å ha fokus på hvert menneskes potensial og kompetanse. Å utvikle et miljø hvor vi støtter hverandres selvutvikling. Å utvikle trygge og sunne relasjoner. Å utvikle en kultur som ivaretar medlemmenes følelsesmessige, kreative og sårbare sider, i tillegg til de rasjonelle. Å utvikle et sunt samarbeidsklima. De viktigste bærebjelkene for å lykkes med nettverksorganiseringa er 1. Selvledelse individuelt og i team som betyr at bestemmelsesrett og ansvar flyttes fra styret til selvstyrte medlemmer og selvstyrte team. 2. Arbeidsformer som tar i bruk hele mennesket som betyr at det er bruk for hele deg i det arbeidet du gjør i LMSO. 3. Utvikling gjennom å lytte til kollektive impulser i organisasjonen som betyr at vi utvikler oss i takt med omgivelsene. 7

8 Mentor, selvstyrte medlemmer, selvstyrte team og rådslag. Nettverksorganiseringen som LMSO har vedtatt å arbeide med betyr at organisasjonen må lære seg noen få, men viktige begreper for å forstå hva dette handler om: Mentorer fungerer som bindeledd mellom kjernen (styret og stab) og resten av organisasjonen. De har ansvaret for å overføre organisasjonens retningslinjer og kultur til nettverket, og for å veilede selvstyrte medlemmer og team ved behov. Selvstyrte medlemmer er medlemmer som har fått grunnleggende opplæring i LMSO`s tankegang for å kunne representere organisasjonen. De har rett til å opprette prosjekt og ta avgjørelser i såkalte rådslag. Rådslag har funksjon som rådgivingsgrupper, - og består av minst tre personer der mentor har fast plass. Selvstyrte team består av medlemmer som har gått sammen om et prosjekt ut fra felles interesse. Medlemmer er de som har betalt kontingent og bidrar aktivt eller passivt i LMSO. Vanlige medlemmer kan ikke sette i gang prosjekt eller ta avgjørelser på vegne av organisasjonen. (Les mer i styringsdokumentet s. 4-6) Eksempel på selvstyrte team i full blomst. 8

9 Hvordan starte lokallag i LMSO? Jeg starter der jeg er som sjølstyrt medlem sammen med en til eller flere. Ett av styremedlemmene i LMSO sentralt = min kontaktperson = min mentor Jeg har lest og underskrevet Lokallag -mentor- avtalen, satt meg inn i LMSOs styringsdokument, dvs. retningslinjene og vedtektene, og har fått GO fra mentor = LMSO sentralt Jeg definerer og lager oversikt over hva jeg først og fremst ønsker å gjøre/bidra med : Verve medlemmer samle noen (aktive) støttespillere/medhjelpere hvordan? Hva er de viktigste/mest åpenbare aktivitetene som kan settes i gang der jeg bor? Hvordan spre informasjon til hjelpeapparat, skoler, helsesøstre, andre om at LMSO har et lokallag? Skaffe oversikt over mulige økonomiske bidragsytere: kommunen, sanitetslag, hvem andre? Hvordan kan jeg drive lokalt påvikningsarbeid i helsesektoren/i politikken? Jeg har sjøl ansvaret for å sette opp budsjett, lage aktivitetsplan og regnskap. LMSOs styre via mentor godkjenner søknader. Aktiviteter rapporteres til mentor. Åpenhet er alfa omega. Jeg spør mentor en gang for mye heller enn en gang for lite når jeg lurer på noe men vi respekterer hverandres tid Jeg representerer LMSO i alt jeg gjør i LMSO-regi. Det forplikter. 9

10 Erfaringskunnskap hånd i hånd med fagkunnskap Traumer etter seksuelle overgrep vies for liten oppmerksomhet i samfunnet. Seksuelle overgrep er som oftest omgitt av stillhet. Ett av våre hovedmål er å styrke kunnskapen om konsekvenser av seksuelle overgrep. Derfor vil LMSO fokusere på hvordan erfaringskunnskap og fagkunnskap gjensidig kan berike hverandre i kampen mot seksuelle overgrep. Det er en menneskerett å få snakke om sin virkelighet. Incest er et traume som folk helst ikke vil vite noe om. LMSO har som mål å lyse inn i dette tabuområdet. LMSO arbeider for at fagpersoner i mye større grad skal benytte brukerkunnskap i forhold til overgrepsproblematikk generelt og behandlingsprosesser spesielt. En som har vært utsatt for overgrep blir vanligvis behandlet for sine symptomer, ikke for traumene som har forårsaket symptomene. Overgrepsutsatte blir som oftest spurt om hva som «feiler» dem, ikke hva som har hendt dem, hvordan dagene deres er, og hva de trenger. Fortsatt er det for lite fokus på seksuelle overgrep i profesjonsutdanninger og i videreutdanningstilbudene. LMSO vektlegger både erfaringskunnskap og fagkunnskap i arbeidet mot seksuelle overgrep. Kunnskapsområdene utfyller hverandre. Kunnskap fra det levde livet gir ekspertkunnskap om hvor skoen trykker. Fagkunnskap bygger modeller over erfaringskunnskap og bidrar med relevant teori og forskning. Alle er eksperter på eget liv. Mange av LMSO sine medlemmer er eksperter på seksuelle overgrep. Din ekspertise er viktig for LMSO. Å ta i bruk den kollektive kunnskapen både hos utsatte og fagfolk i arbeidet mot seksuelle overgrep er et klart mål for LMSO. 10

11 Å fortelle om sitt liv Det å være i stand til å fortelle historien om sitt liv kan være krevende for enhver av oss. Å skulle fortelle historien om sitt liv med seksuelle overgrep krever ekstra mye. Som medlem i LMSO er det nettopp dette vi kan øve oss på både av hensyn til oss sjøl og våre nærmeste, og fordi samfunnet trenger å høre hvordan det er å leve med seksuelle overgrep. For å reagere. For å bekjempe overgrep. Ekspertkunnskap Vi vil være en ærlig organisasjon, og det betyr at vi løfter fram erfaringskunnskap, usminket og sannferdig ekspertkunnskap fra menneskers levde liv. Den som utsettes for seksuelle overgrep blir ofte skjøvet ut i ensomhet og stillhet. LMSO har som mål å bytte ut ensomhet og stillhet med fellesskap og engasjement. Innsamling av kunnskap fra levde liv gir oss et mandat til å forhandle om rettigheter og tilbud til vår gruppe. Hver av oss har sitt eget utgangspunkt og sine egne barrierer: Hva har jeg fortalt i mine nærmeste omgivelser til mine barn, for eksempel? Hva vil og er jeg i stand til å fortelle i møte med sykepleierstudenter? Eller lærere på ungdomsskolen? Hva kan og ønsker jeg å bidra med i møte med representanter for min kommune som LMSO søker pengestøtte hos? I LMSO vil vi være modige. Men alle skal kunne være modige på sine premisser. Viktigst er følelsen av å kunne mestre litt mer og litt til. Gjerne med støtte fra andre i LMSO. Konsekvenser av åpenhet Når du setter ord på historien din, spesielt i fellesskap med andre med tilsvarende erfaringer, vil du oppleve gjenkjenning. Dette medfører som oftest at du innser at det er helt normalt å bli preget av de seksuelle overgrepene du har opplevd. Det er ikke DU som er feil, det er det du har blitt påført som er feil. Ansvaret kan endelig plasseres der det hører hjemme; hos krenkeren. Du kan legge fra deg noe av skammen og skyldfølelsen. Dette oppryddingsarbeidet er viktig og bearbeiding tar tid. LMSO er for mange et rom der åpenhetens pris på godt og vondt kan testes og diskuteres med absolutt jevnbyrdige. 11

12 Brukermedvirkning Brukermedvirkning handler om at hjelpeapparatet bruker din erfaringskompentanse for å kunne gi best mulig hjelp til deg. Målet med brukermedvirkning er å øke kvaliteten på tjenestene og at du som bruker har økt innflytelse på din egen livskvalitet. Brukermedvirkning på tre nivå: Det er ikke alltid lett å skille mellom de forskjellige nivåene av brukermedvirkning det finnes tre nivå: 1. Individuell brukermedvirkning betyr at du som benytter deg av et tjenestetilbud får innflytelse på ditt eget tilbud. 2. Representativ brukermedvirkning, også kalt brukermedvirkning på systemnivå innebærer at flere brukere går sammen i et likeverdig arbeid med tjenesteapparatet og er aktivt med i planleggings og beslutningsprosesser, fra start til mål. Ved brukermedvirkning på systemnivå arbeides det ofte i ulike utvalg, råd og prosjektgrupper. Representanter for ulike brukerorganisasjoner eller brukerutvalg kan velges inn av brukerne for å representere brukergruppa sin interesse i arbeidet. 3. På politisk nivå deltar brukergrupper og brukerorganisasjoner før politiske beslutninger fattes. Brukerrepresentanter legger da premisser for politiske beslutninger. Du kan delta gjennom brukerorganisasjoner: LMSO er en brukerorganisasjon og som medlem her eller i en annen brukerorganisasjon kan du å arbeide med brukermedvirkning på systemeller politisk nivå. Landsforeningen mot seksuelle overgrep jobber på både system- og politisk nivå. 12

13 Hjelpeinstanser kan vise til Støttesentre mot incest og seksuelle overgrep i Norge: Akershus Incestsenteret i Follo, Langgaten 9, 1430 ÅS Tlf: Aust-Agder Støttesenter mot seksuelle overgrep Agder Langbryggen 13, 4. etg, 4841 ARENDAL Tlf: / Vest-Agder Senter mot seksuelle overgrep Agder Markensgate 37, 2. etg, postboks 330, 4663 KRISTIANSAND Tlf: Buskerud BRIS Buskerudregionens incestsenter Haugesgt.1, postboks 237, 3001 DRAMMEN Tlf Finnmark Norasenteret IKS, Krise og incestsenteret i Øst-Finnmark postboks 347, 9915 KIRKENES Tlf: Hedmark Senter mot incest og seksuelle overgrep, Elverum Storgata 16, postboks 242, 2401 ELVERUM Tlf: Hamar Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, Lindbergbakken 3 B, 2318 HAMAR Tlf:

14 Hordaland Senter mot incest og seksuelle overgrep i Hordaland St. Jacobsplass 9, 1. etg, 5006 BERGEN Tlf: Tlf: / Møre og Romsdal Støttesenter mot incest Møre og Romsdal Øvrevei 9, 6419 MOLDE Tlf: Telemark Senter mot seksuelle overgrep Telemark Langbrygga 6, 3724 SKIEN Tlf: Nord Trøndelag Senter mot incest Nord Trøndelag Staupslia 41, postboks 146, 7601 LEVANGER Tlf: Oslo Senter for seksuelt misbrukte menn Skippergata 30, postboks 821 Sentrum, 0104 OSLO Tlf: Stiftelsen støttesenter mot incest Oslo Akersgata1-5, postboks 568 Sentrum, 0105 OSLO Tlf: Troms Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep, Troms Søndre Tollbodgate 9, 3.etg., postboks 1231, 9262 TROMSØ Tlf: Vestfold Incestsenteret i Vestfold Glitneveien 22, 3151 TOLVSRØD Tlf: Oppland Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Glassverksgata 5, 2815 GJØVIK Tlf: Sør Trøndelag Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør Trøndelag Parkveien 17, 7030 TRONDHEIM 14

15 Telefon: Landsdekkende telefon for incest og seksuelt misbrukte og deres pårørende. Døgnåpent: tlf Døgnavdelinger St. Olav Hospital, Nidaros DPS Regional behandlingsenhet for relasjonstraumer Nidaros DPS Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Traumepoliklinikken Modum Bad Oslo Eilert Sundtsgate Oslo Telefon: Postboks 1893 Lade 7440 Trondheim. Telefon: Modum Bad Avdeling for traumebehandling og interpersonlig terapi Modum Bad 3370 Vikersund, Telefon: Viken senter Senter for psykiatri og sjelesorg, Altevannsveien, 9360 Bardu, Telefon: / Telefax: Polikliniske dagtilbud: Traumepoliklinikken, St. Olav Hospital Hjelpeinstanser for barn og unge Er du voksen og bekymret for et barn eller en ungdom? Kjenner du til noen som er utsatt for overgrep men ikke vet hvem du skal snakke med? Eller har du venner du er bekymret for? Alarmsentralen for barn og unge er en gratis nødtelefon for unge som er utsatt eller unge som er bekymret for venner, men også for voksne som er bekymret for 15

16 barn og unge. Du kan ta kontakt selv om du er i tvil: Telefon (mellom kl ) Hva skjer når du kontakter alarmsentralen? De som jobber på sentralen vurderer hvor alvorlig situasjon er. Hvis det er nødvendig vil du få hjelp med en gang. Ellers blir barnevernet kontaktet der du bor, slik at de får vite hvordan barnet/ungdommen har det. Alarmsentralen kan også gi gode råd i en vanskelig situasjon. Mer info på nettsidene til Alarmsentralen for barn og unge. Barnevernsvaktene er åpne når andre kontorer er stengt. Barnevernvaktene har taushetsplikt. Les mer på: Klaraklok.no Nettsted hvor barn kan stille spørsmål og få svar fra kvalifiserte fagfolk: Formål, målgruppe, arbeidsoppgaver, medlemskap, organisasjon og organisasjonsform, personlig ansvar, økonomi og revisor, habilitet, medarbeidere og suspensjon fra tillitsverv, opphør av medlemskap, signatur og vedtektsendringer/oppløsning. Det viktigste punktet er kanskje dette: Organisasjonen skal drive interessepolitisk arbeid for å sikre at: Lov- og regelverk utvikles og etterleves slik at behovene til mennesker som rammes av seksuelle overgrep blir ivaretatt. Rammebetingelsene i samfunnet endres slik at mennesker som har blitt rammet av seksuelle overgrep kan lykkes i samfunnet ut fra sine forutsetninger. Brukermedvirkning ivaretas i alle ledd i forvaltningen og hjelpeapparatet. Kunnskap om seksuelle overgrep gjøres tilgjengelig for samfunnet. Det følger 2 vedlegg med vedtektene som i sin helhet finnes på LMSO`s hjemmeside / i styringsdokumentet. (Vedlegg 1: Praktisk rettledning for vurdering av inhabilitet hos tillitsvalgte i organisasjonen. Vedlegg 2: Regulativ for dekning av reisekostnader) Om LMSO`s vedtekter Vedtektene ble vedtatt første gang på stiftelsesmøtet Endringer er vedtatt på Landsmøtene , , , , , og Vedtektene er ikke veldig omfattende, men dekker følgende områder: 16