RAPPORT SÁMI GIRJERIEMUT/ SAMISK LITTERATURFESTIVAL

Transkript

1 RAPPORT SÁMI GIRJERIEMUT/ SAMISK LITTERATURFESTIVAL 2005 v/ Samerådet, Samisk litteraturfestival Prosjektkoordinator Laila Østby- Paulsen Karasjok 19. desember 2005 Rapport Samisk Litteraturfestival 2005 Side 1

2 1. Innledning Den første Samiske litteraturfestivalen ble arrangert i Karasjok fra september 2005 i tidligere DSF's (Den Samiske Folkehøyskolen) lokaler. Programmet hadde et innholdsrikt og variert program for folk i alle aldrer både for store og små, for reisende og beboerne i Karasjok. Arbeidsgruppa for Samisk litteraturfestivalen jobbet med å få et mest mulig variert og mangfoldig program med forskjellige aktiviteter og opplevelser som var knyttet til festivalens tema Fra myter, berettelser og joikepoesi som bok og til litteratur, der utgangspunktet for festivalen var møtet mellom samiske tradisjoner, den muntlige overleveringens kunst og den moderne skriftkulturen. Festivalens hovedmål var å bidra til å skape en ny positiv utvikling for samisk skriftkultur og vekke øket interesse for samisk litteratur og språk som angår hele det samiske kultur- og språkområdene. Målet var også å gjøre samiske forfattere og samiske bøker kjent for allmennheten, og presentere nye forfatterstemmer samtidig som det samiske språkets situasjon sto i fokus. 2. Organisering Samerådet sammen med SÁLAS og Sametingets bibliotekskonsulent i Sverige arbeidet for å få til en egen samisk bokmesse, som ikke ble realisert den gangen. Tanken og ideen har fulgt Samerådets kulturutvalgs virksomhetsplan år etter år. I mars 2003 ble det holdt seminar i Lakselv om bl.a. ideen til en felles Samisk bokmesse eller litteraturfestival. Etter seminaret tok Samerådet initiativ til å danne en arbeidsgruppe, som skulle jobbe videre med planleggingen av litteraturfestivalen. Organisasjoner som arbeidet med litteratur (litterære organisasjoner) ble tilbudt til å utse representanter til arbeidsgruppen. I desember 2003 hadde arbeidsgruppen sitt første møte med valgte representanter fra Samerådets kulturutvalg, SGS/ Sámi Girječálliid Searvi/ Samisk Forfatter Forening, SFS/ Sámi Fágagirjjálačálliid- ja jorgaleaddjiidsearvi/ Samisk Faglitterær forfatter og oversetter forening og SÁLAS (Samisk forlegger- og avisforening). Arbeidsgruppens oppgave var å ordne den første samiske bokmessen: sette retningslinjer og målsetning, planlegge innehold og finansiering av bokmessen. Samerådet i Utsjok var prosjektleder og økonomisk ansvarlig for Samisk Litteraturfestival der de i juni år 2005 ansatte Laila Østby- Paulsen som prosjektkoordinator til festivalen/ bokmessen i Karasjok. Prosjektkoordinator har samarbeidet med det samiske litterære systemet som forfattere (fag- og skjønnlitterære), forlag, utgivere, brukere/lesere, biblioteker, undervisningsinstitusjoner, kritikere, medier, distributører/bokhandlere, bevilgende myndigheter og arbeidsgruppa til Samisk Litteraturfestival under prosjektarbeidet. Arbeidsgruppa for Samisk Litteraturfestival 2005 bestod av følgende medlemmer: Prosjektkoordinator Laila Østby Paulsen (ansatt fra juni-05) komiteens leder Kristina Utsi, SÁLAS / Sámi lágádus ja aviisasearvi (Samisk forleggerog avisforening) Rapport Samisk Litteraturfestival 2005 Side 2

3 Leena Aikio, Samerådets kultursekretær (vikarierende kultursekretær Jenny Laiti høsten 2004) Inga Ravna Eira, Samerådets kulturutvalg Isak Samuel Hætta, SGS - Sámi Girječálliid Searvi /samisk forfatterforening, John T. Solbakk, SFS - Sámi fágagirjjálaš čálliid- ja jorgaleaddjiidsearvi / Samisk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Fremtidig organisering Den endelige framtidige organiseringen for Samisk Litteraturfestival er ikke avgjort. Etter forslag fra arbeidsgruppen forutsetter Samerådet at man innen et år har vurdert og avgjort den framtidige organisasjonsformen i samarbeid med samerådet, de litterære organisasjonene og foreningene. Ønskelig utvikling av organiseringen av litteraturfestivalen er at det dannes en stiftelse der foreninger og organisasjoner knyttet til det samiske litterære systemet har ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av litteraturfestivalen. 3. Programmet Programmet til Samisk litteraturfestival/ bokmesse ble utarbeidet av litteraturfestivalens arbeidsgruppe. Når finansieringen var klar, ansattes en prosjektkoordinator som arbeidet og hadde ansvar for å realisere programmet utafra festivalens tema Fra myter, berettelser og joikepoesi som bok og til litteratur, i samråd med Samerådets kultur sekretariat og litteraturfestivalens arbeidsgruppe. Formålet var å formidle samisk litteratur og kulturliv til det øvrige samfunnet, samt å vekke interessen for samisk litteratur. Rammen for festivalprogrammet var utstillinger, bokmesse, seminarer, diskusjoner, barne- og ungdomsfestival, teaterforestillinger, kveldsarrangement med konsert Seminarer Under den første Samiske Litteraturfestivalen ble det satset fra første stund å holde kvalitet på seminarene med forelesere representert fra alle samiske områder som både fra Sverige, Finland og Norge. I følge programmet var det totalt 6 seminarer som ble arrangert med fulle hus på enkelte seminarer. Alle seminarene ble simultantolket mellom samisk, og norsk og ved noen seminarer ble det hvisknings tolket mellom norsk og russisk. Temaene for seminarene var: - Tradisjonell kunnskap og hvem har opphavsretten til tradisjonell kunnskap? - Samisk litteratur sett fra internasjonalt perspektiv - Bøker søker lesere! - Hvorfor anmelde og kritisere bøker? - Myter og berettelser. Hvorfor er det viktig å holde fortellertradisjonen ved liv? - Joik som poesi Rapport Samisk Litteraturfestival 2005 Side 3

4 Første seminaret Hvem har opphavsretten til tradisjonell kunnskap? som ble holdt på fredagen var av hovedinnleder John Trygve Solbakk fra Sámikopiija fra Karasjok, Norge. Deretter holdt Maj-Lis Skaltje fra Sverige foredrag om tradisjonell kunnskap, der hun konkretiserte forelesningen med kunnskapen som samene har om ild og ildens funksjoner. Samme fredagen hadde litt. prof. stip. Harald Gaski fra universitetet i Tromsø foredrag om Samisk litteratur sett fra internasjonalt perspektiv. Han fortalte om urfolkslitteraturens plass sett fra et internasjonalt perspektiv, og om hans egne forelesninger om samisk litteratur for ulike universiteter og institusjoner i verden. Etter foredraget ble det vist en film med representanter fra andre språk og kulturer i verden som fortalte hvordan de var blitt kjent med den samiske litteraturen. Filmvisningen var et prosjekt tilknyttet dette seminaret (se mer detaljert informasjon om filmprosjektet under teknisk arrangør 3.6 ). Seminarene under disse dagene var suksess med fullsatte rom. Lørdagen begynte med seminaret bøker søker lesere!. Hovedinnleder for seminaret var bokforlagseier Åge Persen fra Iđut AS, Norge (Å P fra bokforlaget Iđut, Porsanger). Seminarets hovedtema var om i hvilken utstrekning samiske bøker når lesere i de ulike områdene der samene bor. Samiske bøkers salgstall ble sammenlignet med salget av norske utgivelser, hvordan man når lesere på de ulike landene der samene bor og problemstillinger til distribusjon og salg av samiske bøker i de samiske landegrensene. I den påfølgende paneldebatten deltok representanter fra de samiske forlagene: (Brita Kåven) Davvi Girji, Karasjok, (Per L Boine) DAT, Kautokeino, (John Trygve Solbakk) Čállid lágádus. I diskusjonen deltok bl. a. politikere fra Sametingene i Norge og Finland, ansatte/personal fra Sametinget i Sverige og FILI- Informationssentralen for Finlands litteratur, bibliotekarier, lærere, lesere og forfattere. På lørdag ble også seminaret Hvorfor anmelde og kritisere bøker? holdt. Innleder var forlegger og litteraturviter John Trygve Solbakk. I paneldebatten deltok forfatteren Synnøve Persen, Amund Jonskareng fra den samiske avisa Min Áigi, Ravdna Buljo fra NRK Sameradioen, og litteraturviter Harald Gaski. Sluttseminaret på lørdagen var Hvorfor er det viktig å holde fortellertradisjonen i hevd?, der hovedtemaet var om myter og berettelser og dens viktighet innen samisk litteratur. Foreleser var pedagog, forsker og lærer ved SAK oahppoguovddaš i Inari Aimo Aikio fra Utsjok, Finland. Det siste seminaret ble arrangert på søndag med temaet Joik som poesi. Biret Risten Sara, leder i Juoigiid Searvi/ Joikernes Forening foreleste om joikens plass og funksjoner i det samiske samfunnet, om forståelse og tolkning av joikens tekst/poesi, hvordan de anvendes og opprinnelse. Etter innledningen hadde hun invitert to samtalepartnere om joikens funksjoner, Marit Gaup Eira og Marit Balto. Seminardeltakerne deltok i samtalen. 3.2 Bokmessen/ Bokutstillingen Det ble sendt ut en invitasjon i begynnelsen av juni på deltagelse til bokmessen/ bokutstillingen til aktører i det samiske litterære system: forfattere (fag- og skjønnlitterære) utgivere brukere/lesere bibliotekene undervisningsinstitusjoner kritikere - medier distributører/bokhandlere - bevilgende myndigheter opphavsrettsorganisasjonene. Rapport Samisk Litteraturfestival 2005 Side 4

5 Dette gjorde vi for å samle hele det samiske litterære systemet under samme tak slik at publikum og andre hadde mulighet å se mangfoldet og bredden som er tilknyttet samisk litteratur. Også for å vekke interessen for samisk litteratur, og for å få folk til å bli kjent med den samiske litteraturen. Vi oppfordret utstillerne som ønsket å delta i bokmessen om å ta med bøker for salg, planlegge boklanseringer, forfatter presentasjoner, holde innlegg, opplesninger og andre aktiviteter som var mulig å få gjort på hovedscenen eller på åpenscene under bokmessen. Alle utstillere ble bedt om å bestille tid på hovedscenen, som viste seg å bli en kjempesuksess med en full booket tidsskjema. Til bokmessen/ bokutstillingen var det 12 deltagere, fra disse var det 4 forlag, 4 bedrifter fra media, 2 forfatterforeninger, et museum, 1 bokhandel og Utdanningsavdelingen ved Sametinget i Finland som også utgir læremidler. I tillegg var det 2 forlag som var representert under bokhandelen Karabok fra Karasjok på grunn av at disse ikke hadde mulighet å delta i bokmessen med egen utstillingsplass. Disse to forlagene var Gollegiella fra Tromsø, Norge og Skániid girjie fra Evenskjer, Norge. bokmessens/ bokutstillingens deltagere: Forlag: Davvi Girji AS, Norge DAT o.s, Norge Iđut AS, Norge Čálliid Lágádus, Norge Media: Avisa Ságat, Norge Min Áigi, Norge Nuortta Náste, Norge Gába, Norge Karasjok Kautokeino Indre Billefjord Karasjok Lakselv Karasjok Karasjok Karasjok Foreninger: SFS - Sámi Fágagirjjálašcálliid- ja jorgaleaddjiidsearvi/ Samisk Faglitterær forfatter og oversetter forening. SGS - Sámi Girječálliid Searvi/ Samisk Forfatter Forening Andre: Sámi Vuorkka Dávvirat/ Samiske Samlinger, Norge Karabok, Norge Sametinget fra Finland 3.3 Samisk Litteraturfestival for barna og unge Barna og unge var ikke glemt under den første Samiske Litteraturfestivalen. Det ble utarbeidet et eget program for barn og unge av Prosjektkoordinator Laila Østby- Paulsen, 2 representanter fra arbeidsgruppa Inga Ravna Eira fra Samerådets kulturutvalg og Isak Samuel Hætta fra SGS- Sámi Girječálliid Searvi /samisk forfatterforening. Rapport Samisk Litteraturfestival 2005 Side 5

6 Målet var å øke og vekke barns interesse til Samisk litteratur, og la barn bli kjent med opphavet til samisk litteratur, samt få bli kjent med samiske barn og ungdomsbok forfattere. Programmet ble også utarbeidet for å skape en ny positiv utvikling for fremtidig samisk litteratur, der barn er en stor del av den. Barnarrangementer Rawdna Carita Eira og Josef Halse fra Kautokeino, Norge sto for det første barnearrangementet som varte i 3 timer på fredagen. De inviterte barn med i fortellinger, sang og joik både inne og ute i lavvoen eller gårdsplassen. Med fengende rytmer klarte de å få barnas fulle oppmerksomhet. Et arrangement der arrangørene smittet sin entusiasme over på barna, som absolutt var en suksess og bør gjentaes i fremtidig litteraturfestival. Lørdagen fikk barn delta i multikunstnerens og barnebokforfatterens Kerttu Vuolab's (fra Finland) arrangement i 2 timer. Barna fikk bli kjent med samiske mytologiske vesener, samt at de fikk skape/ lage mytologiske vesener ved å male på reinhorn, ved å lage bilder med klipping og liming på papir i flere forskjellige farger. Søndagen hadde barnebokforfatterne Isak Samuel Hætta fra Kautokeino, Norge og Astrid Jonskareng fra Karasjok, Norge ansvaret for barnearrangementet Eventyrfortelling, opplesning og lek. Arrangementet ble både holdt inne og ute i festivalområdet. Barn fikk delta i ordlek og opplesning på åpenscene, samt at det ble arrangert lek ute i festivalområdet. Arrangementet var vellykket og det viste seg at barna var kjempefornøyde. De lurte på når det var neste gang et slikt arrangementet skulle gjentaes igjen. De unges arrangementer Den tidligere samiske teaterets Beaivváš skuespilleren Ebba Joks fra Tana, Norge hadde et arrangement som het Dykk med Ebba i samisk overtro og lag en bitte liten forestilling!. Opplegget gikk ut på at de unge fikk lære om samisk overtro, samtidig som de fikk uttrykke seg fysisk, lære seg teater knep og utrykk om emnet. Arrangementet varte i 3 timer, der ungdommene fikk øve på stuntene og til slutt laget en liten teaterforestilling for seg sjøl innad i gruppa. Under hele festivalen arrangerte Samisk Litteraturfestival i samarbeid med det Samiske forlaget Davvi Girji AS fra Karasjok, Norge et skriveverksted for ungdom som varte fra fredagen til søndagen. Forlagets to forfattere Inga Ravna Eira og Sigbjørn Skåden veiledet med tips og ideer til de fremtidige samiske forfatterne. I skriveverkstedet ble det undervist/ veiledet om samisk skrifthistorie, skriveprosess, diktskriving, språkbruk og om forskjellige midler som blir brukt i litteraturen. Det ble også øvd på opplesning av tekster og dikt. På slutten av festivalens skriveverkested ble de bearbeidede tekstene fremført på hovdescenen av deltagerne. 3.4 Kveldsarrangement Beaivváš samiske teater fra Kautokeino hadde ens ærend tilpasset turnéprogrammet til litteraturfestivalen. Fredagskveld ble det fremført teaterforestillinger på samisk av John Fosses stykker Vinter og Nokon kjem til å komme. Dette var det eneste arrangementet som Samisk Rapport Samisk Litteraturfestival 2005 Side 6

7 Litteraturfestival ikke arrangerte, men som teateret valgte selv å arrangere i forbindelse med festivalen. Kveldsarrangementet på lørdagen ble arrangert på kulturhuset i Karasjok. Det var det eneste arrangementet som ble arrangert utenfor festivalområdet. Sámi teáhter fra Kiruna, Sverige viste forestillingen Juoiganpoehtalaš rápsodijja Sámis (Joikpoetisk rapsodi fra Sapmi) basert på temaet til festivalen. Forestillingen hadde premiere på festivalen i Karasjok. Etter forestillingen var det konsert med Isak Samuel Hætta fra Masi, Norge og Arne Ivar Johnsen fra Karasjok, Norge. Arrangementet var gratis for publikum da forestillingen ble tilbudt kostnadsfritt til festivalen. Publikumsantallet på arrangementet var ca.60 personer. 3.5 Andre arrangement Berettelser på åpen scene Lørdagsettermiddag var det berettelser og fortellinger på åpen scene i DSFs peisestue. Dette var et arrangement som hadde en mer avslappet atmosfære i forhold til hovedscenen. Her kunne folk sitte og slappe av med en kopp kaffe mens de hørte på de forskjellige fortellerne fra ulike samisk områder. De inviterte fortellerne var historikeren Åge Solbakk fra Hillagurra Norge, Mathis Mathisen Gaup fra Masi Norge og Isak Sara fra Utsjok Finland. De hadde en time til rådighet der de fortalte forskjellige vitser, fortellinger og vittigheter. Offisiell åpning av festivalen Vi valgte å ha en offisiell åpning og avslutning av Samisk litteraturfestival siden dette var det første arrangementet i historien der hele det samiske litterære systemet var samlet under samme tak. Arrangementet ble åpnet fredag kl.13:00 av Samerådets kulturutvalgets leder Eva Aira, Samisk Litteraturfestival komiteens arbeidsgruppeleder Kristina Utsi, SÁLAS / Samiske bok- og avisforening, deretter rappet Nils Rune Utsi fra Masi om krig og elendighet i verden. Han representerte ungdommen, og det viste seg at det var kommet mange ungdom for å høre på han under festivalen. Historikeren Åge Solbakk fra Hillagurra Tana, Norge hadde opplesning av en fortelling der han paridoerte en prestetale. Harald Gaski fra Universitetet Tromsø, Norge fremførte tekst der hovedtemaet var ord og utrykk. Den samisk ungdomsbokforfatteren Ellen Marie Vars avsluttet den offisielle åpningen med opplesning av deler av en novelle. Offisiell avslutning av festivalen Søndagen kl.14:00 ble den offisielle avslutningen av festivalen åpnet med hilsninger fra Samerådets president Aleksander Kobelev fra Saami Association of Murmansk Region, Russland. Deretter fremførte 3 jenter fra kulturskolen i Karasjok, Norge med dans. Et gutteband med 4 medlemmer fra Karasjok fremførte sin musikk med 3 låter for publikum. Samerådets kulturutvalgets leder Eva Aira fra Sverige holdt en avslutningstale og festivalen ble avsluttet med tekstopplesning av den unge forfatteren Simon Marainen fra Øvre Soppero, Sverige. 3.6 Teknisk arrangør Festival lokaler Festivallokalitetene var på den tidligere samiske folkehøyskolen, der Samemisjonen leide ut sine lokaler inkludert utstyr, dvs. seminar rom, klasserom, gymsal, kjøkken, kantine, peisestue, toaletter, nettverkstilgang, lydutstyr og tv under hele festivalen. Rapport Samisk Litteraturfestival 2005 Side 7

8 Nettverkstilkobling Flere av utstillerne i bokmessen hadde behov for nettverkstilkobling. Tilkoblingen til nettverket samt utstrekking av kabler til gymsalen utstillingsområdet/ bokmessen ble innleid av Dithor ANS i Karasjok, Norge. Lyd og lys Den lokale lydleverandøren i Karasjok Magnus Vuolab fra lydstudio firmaet Skádja leverte lyd og lys til festivalen. Det ble innleid lyskastere og scene, samt kulturhuset til kveldsarrangementet på lørdagen av Karasjok Kommune. Scenografi Den lokale scenografen Elin Kåven fra Karasjok, Norge tok seg av formingen av scenografien til litteraturfestivalen. Vi valgte og bruke Elin Kåven fra Karasjok på grunn av lett tilgjengelighet til forberedelsene av festivalens scene utforming, også på grunn av at hun er en ung og nyutdannet scenografkunstner som fortjener å komme frem i lyset for å oppmuntre andre unge. Tolkeutstyr Samerådet lånte ut tolkeutstyret sitt, med mikrofoner, hodetelefoner og tolkebokser. Det ble innleid 3 tolker til festivalen som tolket på samisk, norsk og russisk. Kafé Festival kafé ble arrangert av Dáluid eamidat fra Karasjok. De serverte varme lunsjer, kaffe og kaker samt drikke under hele festivalen med gode festivalpriser som både arrangørene og publikum var veldig fornøyd med. Filmprosjekt Til Harald Gaskis seminar Samisk litteratur sett fra internasjonalt perspektiv ble det opprettet et lite filmprosjekt der Ninne Film fra Karasjok, Norge ble innleid til prosjektarbeidet. Prosjektet ble gjennomført fra Juli- august Det ble sendt ut brev per e-post med forespørsler til flere forskjellige personer i verden om interessen til deltagelsen av filmprosjektet. Samtlige var interessert i å delta, men på grunn av økonomi og ressurser så var det kun de som var i Norge under prosjektperioden som ble valgt ut til filmingen. De forespurte fikk spørsmål om å introdusere seg selv, om de hadde besøkt samiske områder, om hvordan de var blitt interessert i samisk litteratur, om hvordan de kunne beskrive sin kjennskap og kunnskap til samisk litteratur, og om de så noen likhetstrekk mellom samisk litteratur og andre urbefolkningers litteratur. Personene som var med i filmprosjektet: John Weinstock fra USA, Linda Wiechetek, Katarzyna Dominczak, og Magdalena Moskal fra Polen. Alexis wright fra Australia prøvde flere ganger å sende over en videosnutt på 5 minutter over internett, men etter flere mislykkede forsøk måtte vi gi opp. Rapport Samisk Litteraturfestival 2005 Side 8

9 Interessen for prosjektet var enormt, og for fremtidig litteratur festival så bør det samme prosjektet gjentaes med flere økonomiske ressurser. 4. Markedsføring Det ble utarbeidet Samisk Litteraturfestivals programfoldere og plakater i A3 format på 2 språk, samisk og norsk av prosjektkoordinator i samarbeid med Bjørkmanns Trykkeri Alta. Folderne inneholdt festivalens hovedprogram, samt at det var et eget program for barn og unge. Program folderne ble levert til 4 samiske aviser som innstikk to uker før litteraturfestivalen. Innstikk i 4 aviser: Min Áigi, Norge/Finland/ Sverige med et opplag på 1500 stk. Áššu, Norge med et opplag på 1500 stk. Ságat, Norge med et opplag på 2500 stk. Samefolket, Sverige med et opplag på 2500 stk. Plakatene inneholdt hovedprogrammet på 2 språk, samisk og norsk, pluss at nettsiden for festivalen ble profilert. Det ble sendt plakater til forskjellige samiske kommuner, bibliotek, og institusjoner. Samisk Litteraturfestival hadde annonser og førstesidesannonse teasere i de ovenfor nevnte samiske avisene samt Saminuorra avisa i Sverige 8 uker i forkant av litteraturfestivalen. Festivalen hadde tett samarbeid med de samiske avisene som gjorde at de sponset oss med gode annonsetilbud. Det ble også sendt ut informasjon om festivalen per e-post til de ulike aktører i det samiske litterære systemet dvs. forfatterorganisasjonene (fag- og skjønnlitterære), Forlag/ utgivere, bibliotekene, medier, distributører/bokhandlere, bevilgende myndigheter og opphavsrettsorganisasjonene. Det ble opprettet en egen internettside for Samisk litteraturfestival med domenet en måned før festivalen. Det ble innhentet flere tilbud fra webdesignere. Signe Helander fra Karasjok bosatt i Oslo leverte det billigste tilbudet og ble derfor valgt til å lage nettsiden for festivalen. Internett er en av de mest brukte, viktige og effektive informasjonskanalene i verden, og vi så det som en stor nødvendighet å få det med i årets litteraturfestival der festivalen fikk profilert festivalens formål, program, arrangører m.m., der sidene ble oppdatert underveis før festivalen. Ved fremtidig litteraturfestival satser vi på å oppdatere nettsidene både før, under og etter festivalen. Det ble sendt ut jevnlige pressemeldinger for de ulike temaene før festivalen til de samiske mediene. Ved disse pressemeldingene nådde vi enkelte medier med informasjonsarbeidet, men for å nå flest mulig medier så vil det ved fremtidig arrangement også være lurt å holde en pressebriefing før festivalen. Tilbakemeldingene vi har fått fra publikum angående markedsføringen har vært både positive og negative. Det negative var at folk savnet annonser i de riksavisene og de største regionale avisene (i Norge, Sverige, Finland), samt at de savnet daglige oppdateringer på nettsiden under Rapport Samisk Litteraturfestival 2005 Side 9

10 festivalen. Dette ble ikke gjort på grunn av stramt markedsføringsbudsjett, økonomi og prosjektressurser, men bør taes til etterretning ved fremtidig litteraturfestival ved å begynne prosjektarbeidet tidligere enn i år med markedsføringen og planleggingen av festivalen. Dette vil gjøre at nysgjerrigheten til folk får tid til å modnes, og at folk får tid til å planlegge besøket av arrangementet. 5. Økonomi Samisk Litteraturfestivals totalbudsjett ble overskredet. Det er blitt en del endringer og flyttinger på summene fra ulike poster til andre poster enn det som ble lagt fram i budsjettet. Administrasjonskostnadene ble mer enn antatt. Markedsføringsbudsjett ble overskredet, og dette på grunn av at utarbeidelse av internettsider ikke var tatt med i betraktning. Totalt ble det høyere kostnader enn antatt, for mer informasjon se prosjektregnskap som eget vedlegg. Underskudd blir dekket med kulturmidler fra Samerådet. 6. Konklusjon Dette er et arrangement som er absolutt med på å styrke samisk språk og kultur. Publikum, fagfolk, forfattere, store og små ga tilbakemeldinger om at de har savnet et slikt arrangement der hele det samiske litterære systemet var samlet under et og samme tak. Samlet sammen til forskjellige seminarer, diskusjoner og aktiviteter tilknyttet samisk litteratur. Et sted der det var mulig å hilse på hele det samiske litterære systemet, der det var mulig å bli kjent med samisk litteratur fra forskjellige samiske områder, samt diskutere problemstillinger, femtidig samarbeid, informasjonsarbeid m. m innen samisk litteratur som innebefatter 4 forskjellige nasjoner. Finansieringen må på plass tidlig for å få større forutsigbarhet slik at Samisk Litteraturfestival har mulighet til å ansette prosjektleder tidligere enn i år, slik at prosjektarbeidet kan begynnes tidligere. Dette anses som veldig viktig for fremtidig markedsføringen som kommer til å skje i flere land som vil ta en del tid og ressurser. I år ble prosjektkoordinator ansatt i en periode på ca. 3 måneders engasjement i perioden juni oktober Det viste seg at prosjektkoordinator stillingen var på altfor kort tid på bare ca. 3 måneder, med bør i femtiden heller satses på et halvt års engasjement for å holde et profesjonelt og kvalitetlig nivå på et så stort arrangement. Rapport Samisk Litteraturfestival 2005 Side 10