Koralldyr Anthozoa. Utarbeidet av compiled by Eivind Oug og Pål Buhl Mortensen. Adresser: side 3-6 Addresses: pages 3-6. Koralldyr

Transkript

1 Norsk rødliste for arter 2010 Koralldyr Anthozoa Koralldyr Anthozoa Utarbeidet av compiled by Eivind Oug og Pål Buhl ortensen Adresser: side 3-6 Addresses: pages 3-6 Systematikk og økologi Koralldyr (klasse Anthozoa) er en klasse under rekken nesledyr (Cnidaria). Ved siden av koralldyr omfatter denne rekken hydroider og småmaneter (klasse Hydrozoa), stormaneter (klasse Scyphozoa), kubemaneter (klasse Cubozoa) og stilkmaneter (klasse Staurozoa). Alle nesledyrene har en svært enkel kroppsbygning. De er radiærsymmetriske og har ofte en sekkformet, eller sylindrisk kroppsform med en stor indre hulhet og en åpning ( munn ) som leder inn til denne. Omkring munnåpningen sitter det et antall tentakler som benyttes i næringsopptaket. Det finnes to hovedformer- polypp som er fastsittende med munnåpningen i den frie enden, som oftest vendt oppover- og meduse (manet) som er frittsvømmende i vannmassene med munnåpningen vendt nedover. Polyppene kan være enkeltstående (solitære) eller bundet sammen i kolonier. Hos mange av artene, særlig hos hydroider og stormaneter, er det en veksling i livsløpet mellom fastsittende polyppstadium og frittsvømmende meduser. Nesledyrenes spesielle kjennetegn er tilstedeværelsen av nesleceller som kan inneholde gift, og som utløses ved berøring. De fleste nesledyrene er rovdyr som lammer eller passiviserer bytteorganismer som kommer i berøring med neslecellene. Hydroider og småmaneter finnes både i ferskvann og marint miljø, mens de andre klassene er rene marine grupper. Hydroider og småmaneter er den mest artsrike gruppen med omkring 170 arter i Norge. For majoriteten av artene er kunnskapen dårlig og for det meste av eldre dato. Stormaneter omfatter et titall arter, hvorav brennmanet (Cyanea capillata) og glassmanet (Aurelia aurita) er de mest kjente. Kubemaneter finnes ikke i Norge, mens stilkmaneter omfatter noen få bunnlevende arter. Det er lite kunnskap om stilkmaneter i Systematics and ecology The anthozoans (class Anthozoa) belong to the phylum Cnidaria (cnidarians), which also includes hydroids (class Hydrozoa), true jellyfish (class Scyphozoa), box jellyfish (class Cubozoa) and stalked jellyfish (class Staurozoa). All the cnidarians have a very simple body construction. They are radially symmetrical and often have a sacshaped or cylindrical body with a large, hollow interior and a mouth opening leading into it. The mouth opening is surrounded by tentacles, which are used for food uptake. There are two basic structural types: polyps that are attached to the substrate with their mouth opening in the free end, generally facing upwards, and medusa (jellyfish) which swim freely with their mouth opening facing downwards. Polyps may be solitary or interconnected in colonies. In many species, especially hydroids and true jellyfish, their life cycle alternates between a sedentary polyp stage and free-swimming medusa. The distinguishing feature of cnidarians is the presence of nematocysts ( nettle cells ) which contain poison and are fired in response to contact. ost cnidarians are predators that paralyse or render passive any prey organism which comes into contact with their nematocysts. Hydrozoans are found in both freshwater and marine environments, whereas the other classes are exclusively marine. The hydrozoans are the most species-rich group, with about 170 species in Norway. Little is known about the majority of the species in Norway, and most of the information is old. Rather more than ten true jellyfish species are found in Norway, the best known of which are Cyanea capillata and Aurelia aurita. Box jellyfish have not been found in Norway, but there are a few bottom-dwelling species of stalked jellyfish, which are attached to a substrate. Little is known about 191

2 Koralldyr Anthozoa The 2010 Norwegian Red List for Species Norge. Koralldyrene omfatter mange større og godt kjente former som sjøroser, sjøfjær, hornkoraller og steinkoraller. De er særlig karakterisert ved at de ikke har medusestadium. I kroppens hulrom finnes det indre skillevegger i enten seks- eller åttetallssymmetri. Dette mønsteret har gitt grunnlag for den klassiske inndelingen i to underklasser som henholdsvis betegnes sekstallskoraller og åttetallskoraller. Åttetallskorallene er også kjennetegnet ved at de har åtte tentakler i en enkel krans omkring munnåpningen. De to underklassene er videre inndelt i en serie ordener. Alle åttetallskoraller i våre farvann, og mange av sekstallskorallene, er kolonidannende. Hos flere arter kan koloniene anta betydelig størrelse, for eksempel hos den revbyggende øyekorallen (Lophelia pertusa) hvor store rev kan bli opp til 30 m høye og rundt en kilometer lange. Sjøtreet (Paragorgia arborea) kan danne enda større kolonier, men er ikke revdannende. Koloniene støttes opp av skjelettelementer av hornstoff eller kalk. I de senere årene har det foregått en utstrakt kartlegging av de store revbyggende formene og stadig nye rev oppdages. Revene er levested for en rekke arter av smådyr og fisk og utgjør særegne biotoper med stort biologisk mangfold. I norske farvann er det kjent omkring 115 arter av koralldyr. Kunnskapen om de ulike koralldyrene er varierende. Vurderingsprosess og resultat Vurderingene for Rødlista omfatter kystsonen omkring fastlandet av Norge og havområdene innenfor norsk økonomisk sone. Vurderingsperioden omfatter så langt mulig siste tiårsperiode, men for mange av artene har det vært nødvendig å hente informasjon fra eldre kilder. I disse tilfellene er det forutsatt at denne informasjonen fortsatt er gyldig. Alle norske åttetallskoraller er behandlet, mens det bare har vært grunnlag for å behandle en orden av sekstallskorallene, steinkoraller (Scleractinia) med syv arter (Tabell 22). For andre ordener, som omfatter solitære sjøroser og gravende sjøanemoner, er kunnskapen utilstrekkelig for flertallet av artene. I disse gruppene er det få pålitelige registreringer og trolig betydelig underrapportering med unntak for de vanligste og mest utbredte artene. Dessuten er tilgjengelige data for det aller meste av eldre dato. I de utvalgte gruppene er det kjent omkring 40 arter i norske farvann. I alt ble 38 arter vurdert (Tabell 22), mens et mindre antall arter måtte utelates på grunn av taksonomisk usikkerhet (kategori NE). Den viktig- stalked jellyfish in Norway. The anthozoans include many large and well-known forms like sea anemones, sea pens, horny corals and stony corals. They are particularly characterised by not having a medusa stage. The body cavity contains septa in either six- or eight-way symmetry. This pattern has formed the basis for the classical division into subclasses referred to as Hexacorallia and Octocorallia, respectively. Octocorallia species are also characterised by having eight tentacles in a single ring surrounding their mouth opening. These two subclasses are further divided into a number of orders. All the species of Octocorallia in Norwegian waters, and many of the Hexacorallia, are colonial. In several species, the colonies may attain appreciable sizes such as in those of the reef-building, cold-water coral, Lophelia pertusa, whose reefs can reach 30 m in height and about 1 km in length. A horny coral, Paragorgia arborea, may form still larger colonies, but does not build reefs. The colonies are supported by skeletal material composed of horny substances or calcium carbonate. Recently, a great deal of effort has been put into mapping the distribution of the large, reef-building forms, and new reefs are continually being discovered. They form microhabitats for many species of small animals and fish, and comprise distinctive biotopes with a large biological diversity. Approximately 116 species of anthozoans are known from Norwegian waters, but knowledge of the various species varies. Assessment procedure and results The assessments for the Red List concerned the coastal zone of the Norwegian mainland and the waters in the Norwegian Exclusive Economic Zone. As far as possible, the assessment period was the last 10 years, but information on many species had to be obtained from older sources, under the assumption that this was still valid. All the Norwegian Octocorallia species were assessed, but only a single order of Hexacorallia, the stony corals (Scleractinia), numbering seven species, could be assessed (Table 22). There was too little information on the majority of the species to be able to evaluate the other orders, which include solitary and burrowing sea anemones. There are few reliable observations for these groups, and probably significant under-reporting, except for the most common and widely distributed species. oreover, most of the available information is dated. 192

3 Norsk rødliste for arter 2010 Koralldyr Anthozoa ste sammenfattende informasjonen om forekomst og utbredelse er gitt i artskatalogen i Brattegard og Holthe (2001), mens supplerende informasjon ble hentet fra Broch (1912), Jungersen (1917, 1927), Kramp (1932), adsen (1944), Carlgren (1945) og oen og Svensen (2008). Nyere kunnskap er for det meste innhentet i forbindelse med kartleggingen av korallrev på norsk sokkel. Kartleggingen har hatt mest fokus på øyekorallen (Lophelia pertusa), som er den viktigste revdannende arten i nordlige farvann, men undersøkelsene har også gitt gode data for andre arter som finnes på revene eller i områdene omkring, spesielt større åttetallskoraller. Fra dypområdene i Norskehavet foreligger det lite informasjon, men utenfor Lofoten og Vesterålen foregår det nå en omfattende bunnkartlegging som gir mye ny informasjon om artene på store havdyp ( no). Det er allerede påvist at arter som tidligere bare var kjent fra spredte funn, kan være vanlig forekommende. Til sammen ble 23 arter vurdert som livskraftige og plassert i kategori LC. De øvrige vurderte artene er ført på Rødlista, med fem arter i kategorien nær truet (NT) og ti arter i kategorien datamangel (DD) (Tabell 23). Øyekorallen Lophelia pertusa er vurdert som nær truet på bakgrunn av observerte skader på rev og ved at nyere overvåking har kunnet påvise nye skader. En liknende begrunnelse gjelder for sjøtreet Paragorgia arborea som også ofte er utsatt for skader. Begge disse artene er svært langsomtvoksende med den følge at gjenoppbygging etter skade vil ta svært lang tid. Åttetallskorallen Anthelia borealis er vurdert til nær truet ved at den er knyttet til korallrevene og vil være utsatt ved skade på revene. De to siste artene i kategorien NT, hornkorallen Swiftia pallida og bløtkorallen Anthomastus grandiflorus, er knyttet til spesielle habitater og kjennes bare fra noen få funn i Norge. Disse artene rødlistes på bakgrunn av lite forekomstareal og trolig fragmenterte bestander. Av artene i kategorien DD er de fleste bare kjent fra noen få funn i norske sjøområder, som er for lite grunnlag til nærmere vurdering. I noen tilfeller foreligger det også bare eldre registreringer, som for eksempel for åttetallskorallen Clavularia arctica. Et unntak er steinkorallen adrepora oculata, som bidrar til revbygging sammen med øyekorallen Lophelia pertusa, men er mindre vanlig. Det er rimelig grunn til å tro at også denne arten kan være i nedgang som følge av skade på revene, men er her vurdert til DD fordi omfang og grad av skade er ukjent. Øyekorallen Lophelia pertusa og sjøtreet Paragorgia arborea er vurdert etter A-kriteriet basert på kartlegging Approximately 40 species in the selected groups are known from Norwegian waters, and 38 were evaluated (Table 22), the remainder being excluded (category NE) due to unresolved taxonomy. The species catalogue of Brattegard and Holthe (2001) contributed the most valuable survey of their occurrence and distribution, and supplementary information was obtained from Broch (1912), Jungersen (1917, 1927), Kramp (1932), adsen (1944), Carlgren (1945) and oen and Svensen (2008). New information mostly derives from monitoring of coral reefs on the Norwegian continental shelf. This has mainly focused on Lophelia pertusa, the most important reef-forming species in northern waters, and the surveys are also providing good data for other species in the reefs or surrounding areas, especially the large Octocorallia. Little information is available from deep parts of the Norwegian Sea, but considerable mapping of the seabed is currently taking place off the Lofoten and Vesterålen archipelago and this is providing much new information about species found at considerable depths ( It has already shown that species which were previously known from only sporadic observations may be common. A total of 23 species were regarded as being widespread and sufficiently abundant to be placed in the LC category. The other evaluated species were assigned to the Red List, five in the NT category and ten in the DD category (Table 23). Lophelia pertusa was assessed as near threatened (NT) because of observed damage to reefs, and recent monitoring has revealed new damage. A similar justification applies to Paragorgia arborea, which is also frequently being damaged. Since both these species grow extremely slowly, recovery following damage will take a very long time. Anthelia borealis, an octocorallian, was considered to be near threatened because it is associated with coral reefs and will be at risk when they are damaged. The last two species in the NT category, the horny coral, Swiftia pallida, and the soft coral (Alcyonacea), Anthomastus grandiflorus, are associated with special habitats and have only been found a few times in Norwegian waters. These species were Red Listed due to their small area of occupancy and probably fragmented populations. ost species in the DD category are only known from a few observations in Norwegian waters, which offer too little basis for detailed evaluation. Only old observations are available in a few cases such as the octocorallian, Clavularia arctica. An exception is the stony coral, adrepora oculata, which builds reefs together with Lophelia pertusa, but is less common. It is 193

4 Koralldyr Anthozoa The 2010 Norwegian Red List for Species og observasjoner. Bestandsstørrelse og utvikling for disse artene er anslått på basis av antall forekomster og beregnede arealer for upåvirkete og skadde forekomster. Det er vanskelig å gi noe mål for alder eller generasjonstid, men anslag for øyekorallen indikerer at denne kan bli svært gammel. I store rev kan de eldste delene være opptil 8000 år gamle. Andre koralldyr er vurdert etter B-kriteriet på basis av antall funn og fordelingen av disse. For de fleste kolonidannende arter finnes det ikke data om vekst av koloniene eller hvorvidt de øker eller avtar. Endringer fra 2006 til 2010 Flere koralldyr er ført på Rødlista i 2010 enn i For en art, åttetallskorallen Anthelia borealis (kategori NT), er dette en følge av ny kunnskap. Steinkorallene adrepora oculata og Fungiacyathus vermiformis, som begge i 2006 ble vurdert som livskraftige, er etter ny vurdering ført til kategorien datamangel (DD). Endringen innebærer at status for disse artene er vurdert som usikker og kan innebære at de er i nedgang. Dessuten er flere arter som ikke ble vurdert i 2006 nå vurdert til DD som følge av endringer i kriteriene fastsatt av IUCN. Dette omfatter arter hvor kunnskapen er svært mangelfull, og som i 2006 ble satt til kategorien ikke vurdert (NE). For koralldyrene er kategorien NE nå redusert fra ti til to arter. Kunnskapsmangler for marine invertebrater ble behandlet i en egen artikkel etter rødlistevurderingene i 2006 (Oug m.fl. 2007). To arter har endret status på Rødlista. Dette gjelder hornkorallen Swiftia pallida som har fått lavere rødlistekategori (fra VU til NT) og sjøtreet Paragorgia arborea som er endret fra DD til NT. For Swiftia pallida er det ikke kjent noen påvirkning på forekomstene, og den tidligere vurderingen av reduksjon i kvalitet av artens habitat er derfor ikke opprettholdt. For Paragorgia arborea er det nye observasjoner av skader som ligger til grunn for at denne arten nå vurderes som nær truet. Ny kunnskap har gitt grunnlag for å vurdere en stor dypvannskorall fra Norskehavet, Umbellula encrinus, til å ha god bestand, mens den i 2006 ikke ble vurdert (kategori NE). Påvirkningsfaktorer Innenfor en periode på ti år er fiskeaktivitet og utbygging av faste konstruksjoner på havbunnen de viktigste påvirkningsfaktorene for korallrev og kolonidannende hornkoraller. Bunntråling er kanskje den største trusselen mot rev og hornkoraller på dypere vann. Det er probably declining due to reef damage, but it was placed in the DD category because the extent of the damage is unknown. Lophelia pertusa and Paragorgia arborea were evaluated using the A criterion, based on mapping and observations. The sizes and trends of their populations were estimated on the basis of the number of occurrences and the calculated areas of unaffected and damaged occurrences. It is difficult to suggest measures for age or generation length, but it is believed that Lophelia pertusa can reach a very high age. The oldest parts of really large reefs may be up to 8000 years old. Other anthozoans were evaluated using the B criterion based on the number of observations and their distribution. Data are lacking on the growth of the colonies of most colonyforming species, and whether they are increasing or declining. Changes from 2006 to 2010 ore anthozoans were Red Listed in 2010 than in In the case of Anthelia borealis (NT), this is a result of new information. Following re-evaluation, two stony corals, adrepora oculata and Fungiacyathus vermiformis, which were assigned to the LC category in 2006, were moved to DD, showing that their status was regarded as uncertain, perhaps implying that they are declining. oreover, several species that were not assessed in 2006 were now assigned to DD due to changes in the criteria determined by the IUCN. These include species about which very little is known and which were placed in the NE category in This category has now been reduced from ten to two species of anthozoans. The scarcity of knowledge about marine invertebrates was taken up in a special article following the Red List assessments in 2006 (Oug et al. 2007). Swiftia pallida was downgraded from VU to NT because the earlier assessment that the quality of its habitat was being degraded was not upheld as no impact on its occurrences is known. Paragorgia arborea was upgraded from DD to NT due to new observations of damage. New information on a large, deep-water anthozoan from the Norwegian Sea, Umbellula encrinus, suggests that it has a significant population, whereas the species was not evaluated (NE) in Impact factors Within a ten-year period, fishing and construction of permanent infrastructure on the seabed are the most 194

5 Norsk rødliste for arter 2010 Koralldyr Anthozoa lite kjent om hvor lang tid restitusjon fra skade tar, men for øyekorall er det beregnet at en normalt stor koloni med en høyde på én meter er rundt 140 år gammel med en gjennomsnittlig voksehastighet på 7 mm i året. For arter som synes å ha spesielle habitatkrav, vil habitatødeleggelse utgjøre den viktigste trusselen. iljøgifter og overgjødsling er påvirkningsfaktorer som potensielt kan virke negativt inn i åpne dype fjorder og kystnære områder. Kunnskapen er imidlertid utilstrekkelig for å kunne vurdere hvilke arter som vil være mest utsatt. Nomenklatur Taksonomi, vitenskapelig og norsk navngiving av arter er hentet fra Artsnavnebasen ( som er basert på Brattegard og Holthe (2001) og World Register of arine Species ( Ekspertgruppen Koralldyrene er behandlet av ekspertgruppen for svamp og koralldyr som består av Eivind Oug (leder), Pål Buhl ortensen, Hans Tore Rapp og Jon-Arne Sneli. Vurderingene av koralldyr er gjort av Pål Buhl ortensen og Eivind Oug. important pressures on coral reefs and colony-forming horny corals. Bottom trawling may be the greatest threat to deep-water reefs and horny corals. Little is known about how long it takes to repair damaged reefs, but it has been calculated that a normally large colony of Lophelia pertusa with a height of one metre is about 140 years old and grows at an average rate of 7 mm a year. Habitat destruction will pose the greatest threat to species which seem to have special habitat demands. Environmental contaminants and excessive inputs of nutrients are pressures which may potentially act negatively in open, deep fjords and coastal waters. However, too little is known to be able to assess which species will be most vulnerable. Taxonomy and nomenclature Taxonomy and scientific names of species derive from the Artsnavnebase ( which is based on Brattegard and Holthe (2001) and the World Register of arine Species ( Committee of experts The anthozoans were evaluated by members of the committee of experts for sponges and corals, comprised of Eivind Oug (chairperson), Pål Buhl ortensen, Hans Tore Rapp and Jon-Arne Sneli. The assessments were made by Pål Buhl ortensen and Eivind Oug. Tabell 22. Totalt antall registrerte arter av koralldyr i Norge, antall vurderte arter (dvs. uten NA og NE), antall rødlistete arter og prosentandel rødlistete arter av antall vurderte fordelt på ulike systematiske grupper. Total number of species of Anthozoa recorded in Norway, number of evaluated species, number of species on the Red List, and Red Listed species as a percentage of the evaluated species in different systematic groups. Registrert Recorded Vurdert Evaluated Rødlistet On the Red List Prosent Per cent Hexacorallia sekstallskoraller Actiniaria sjøroser/sjøanemoner 59 Ceriantharia sylindersjøroser 4 Corallimorpharia 1 Ptychodactiaria 1 Scleractinia steinkoraller Zoanthidea 10 Octocorallia åttetallskoraller Alcyonacea bløtkoraller Gorgonacea hornkoraller Pennatulacea sjøfjær Totalt

6 Koralldyr Anthozoa The 2010 Norwegian Red List for Species Tabell 23. Antall koralldyr i ulike systematiske grupper fordelt på rødlistekategorier. Numbers of Anthozoa from different systematic groups in different Red List categories. Hexacorallia sekstallskoraller RE CR EN VU NT DD Totalt Scleractinia steinkoraller Octocorallia åttetallskoraller Alcyonacea bløtkoraller Gorgonacea hornkoraller 2 2 Pennatulacea sjøfjær 3 3 Totalt

7 Norsk rødliste for arter 2010 Koralldyr Anthozoa Rødliste over koralldyr Red List of Anthozoa Kategorier Categories: RE - Utdødd i Norge Regionally Extinct, CR - Kritisk truet Critically Endangered, EN - Sterkt truet Endangered, VU - Sårbar Vulnerable, NT - Nær truet Near Threatened, DD - Datamangel Data Deficient - Angir nedgradering av kategori Downgrading of category Kriterier Criteria: A - Sterk populasjonsreduksjon Severe population reduction B - Lite areal under reduksjon Limited area in decline C - Liten populasjon under reduksjon Small population in decline D - Svært liten populasjon /areal Very small population/area Hovedhabitat ain habitat: - arint arine, F - Fjæresone Intertidal zone, Ky - Kyst Coast, L - Ferskvann Fresh water, Fl - Flomsone Flood zone, V - Våtmark Wetland, S - Skog Woodland, B - Berg og ur Bedrock and scree, A - Arktisk alpin Arctic and alpine areas, I - Is og breforland Ice and glacier foreland, K - Kulturmark Semi-natural grassland, Å Åker Arable land, Ko - Konstruert mark Constructed land Fylkesforekomst Status in the counties: - Kjent forekomst av reproduserende bestand, eller antatt forekomst basert på tidligere funn Known occurrence of reproductive population or assumed occurrence based on earlier finds - Antatt forekomst av reproduserende bestand basert på kunnskap om artens økologi Assumed occurrence of reproductive population based on the ecology of the species Art Species Norsk artsnavn Norwegian common name Kategori Category Kriterier IUCN Criteria Hovedhabitat ain habitat Østfold Oslo og Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane øre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Svalbard Skagerrak Nordsjøen Norskehavet Barentshavet Polhavet Anthelia borealis NT Anthomastus grandiflorus NT Lophelia pertusa NT Paragorgia arborea NT Swiftia pallida NT Arter i kategorien DD DD species Art Species Anthelia fallax Clavularia arctica Desmophyllum cristagalli Fungiacyathus fragilis adrepora oculata Pennatula grandis Protoptilum thomsoni Sarcodictyon roseum Stenocyathus vermiformis Virgularia glacialis Norsk artsnavn Norwegian common name Hovedhabitat ain habitat 197

8 198