Her kommer endelig en liten hilsen fra meg! (har hatt en del problemer med PC, slik at mailen har blitt slettet flere ganger før den ble sendt)

Transkript

1 Hei alle sammen! Her kommer endelig en liten hilsen fra meg! (har hatt en del problemer med PC, slik at mailen har blitt slettet flere ganger før den ble sendt) Må si at tiden flyr. Nå er det jo snart jul! tenk at det er 17. desember alt, jeg har vært her i ca 2,5 mnd. Det har vært mye å gjøre i det siste, men mye av det samme,som forberedelser til ALLE juleavslutningene vi skal ha. Det er ikke få. Denne uken skal vi ha 6 juleavslutninger og til helgen begynner juleleiren for de yngste sponsorbarna. Da kommer det ca 80 barn som skal være sammen med oss i 4 dager (de skal sove hjemme, men tilbringe dagene med oss.) Til alle avslutningene så har vi printet t-skjorter (for hånd vel å merke, ca 3000 stk) som julegaver til de forskjellige, mest til barn. Forrige uke hadde vi juleavslutning i fengselet, noe som bare skulle være en kort avslutning, varte i hele 4 timer. Det var ca 80 fanger på innsiden (disse er da frelst) og ca på utsiden som hørte på. Vi hadde først møtet med tale og lovsang, så hadde alle vi medarbeiderne (stilt opp i grønne t-skjorter, med vår logo og grønne converse (falske), for vår kjære Pastor Bong ville vi skulle se unge og kule ut), konsert for dem. Vi sang ca 10 sanger, og når Pastor Bong entrer scenen, er det vanskelig å få han ned. Han tok helt av! Vi hadde forbønn for de som ville det, noe veldig mange ville. Det var herlig å få lov til å be for dem. Vet ikke om jeg har fortalt dette før, men forrige gang vi var i fengslet så hadde vi bønnegrupper. Vi delte oss inn i grupper på 7. Jeg fikk gleden av på være leder for den ene. Fantastiske menn, det var så sterkt å få lov til å be sammen med dem. Vi ba for dem og de ba for meg. De åpnet seg opp for meg og fortalte litt om livet på utsiden av fengslet, hvordan Gud jobber med de her i fengslet og hvor lenge de har vært der inne. Dette fengslet er der fangene er før de får rettsaken sin for å se om de blir dømt skyldig eller uskyldig! De fleste der inne har vært der i ca 4 år, helt uvitende om når de får opp rettsaken sin og når de får komme ut. Dere skjønner at ting tar tid her i dette landet! Det er ikke noe tvil om det! Jeg merket hvor rørt de mennene ble over at jeg valgte å bruke tid med dem, å bli kjent med dem. De takker meg hver gang de ser meg! men jeg burde takke de, det var så herlig for meg å få be med dem, å la de få be for meg! Som julegave til fangene ga vi dem hver sin pose med tannkrem, såpe, sandaler og

2 en oransje t-skjorte med vår logo til hver. Alle fangene her må bruke oransje klær. Jeg har fått gleden av å reise ut å besøke de, 4 jentene som bodde hos meg i midten av november, der de bodde og jobbet på en fødeklinikk. De har også et barnehjem for underernærte barn. Arbeidet heter Ministries without boarders. Ledet av et norsk ektepar Tone & Noralf. etternavnet deres husker jeg ikke i farten. Der fikk jeg slappe av å kose meg med dem, og få snakke norsk hele dagen! hehe! deilig! De bortskjemte meg med deilig norsk mat: kjøttkaker i brun saus, poteter, kokte grønnsaker, risgrøt osv! Himmelsk! Her nede spiser alle ris til hvert måltid, ellers blir de ikke mette! Det de kaller brød her er noe vi kalle boller hjemme i Norge! Jeg fikk gleden av å få være med på en fødsel der. Ble vekket kl av Kristine, hun fortalte meg at det var 10 cm åpning men vannet var ikke gått. Da vi kom inn møtte vi på en veldig sjenert dame, som prøvde å presse beina sammen. jeg hadde også blitt pinlig berørt hvis 2 jenter fra en helt annen kultur med en helt annen hudfarge skulle komme å stirre meg mellom beina. - men da neste rie kom med mer smerter, glemte hun fort at vi var der. I forhold til at de som føder på denne klinikken ikke får noen form for bedøvelse eller smertestillende, så klarte denne damen seg veldig bra! (hun skremte ikke meg fra å skulle bli gravid en dag i alle fall) Det er bare jordmødre som jobber på denne klinikken, har derfor ikke lov til å gi noe smertestillende eller lignende. etter nesten 2 timer gikk vannet så det sprutet, da mener jeg SPRUTET, det stod ut som en foss. en veldig glad og fornøyd Cathrine, grunnet jordmoren stod foran henne og fikk alt vannet på seg! 5-10 min etterpå kommer hodet. Jordmoren begynner å hive og dra i dette lille hodet ( moren hadde ikke nok krefter på den siste rien). Må innrømme at jeg ble litt svimmel der jeg stod,. det så så grotesk ut. Til slutt kom hele gutten ut, han begynte å gråte med en gang, en velsignet lyd for oss alle! her nede er det vanlig at babyen blir vasket, målt og veid før den blir lagt på morens bryst. Trist! Jeg var også litt innom barnehjemmet der, fikk spesielt god kontakt med en liten gutt på 2 som heter Jemuel. Han er veldig underernært og har tuberkulose. Han ser ut som en Afrika unge med oppblåst mage og tynne armer og ben. tror kanskje faren er afrikansk. Det var skummelt å løfte han for du var så redd for at han skulle brekke i 2. men det gikk bra. han knyttet seg veldig til meg. fikk han til å gå litt rundt ( måtte holde hånda mi, men han tok et par skritt alene i ny og ne), han lo noen ganger og

3 smilte mye da jeg var der. ( noe de andre sa han ikke pleide å gjøre så mye)det var tungt å reise fra han, både for han og meg! For noen uker siden var det enda en liten gutt på ca 2 som døde av lungebetennelse, han var lillebroren til en av sponsorbarna! Foreldrene hadde tatt han med til legen, men de ville ikke hjelpe han fordi de ikke hadde noen penger. Så de tok han med seg hjem, dagen etter så døde han. Vi ble spurt om å komme bort for å vise vår respekt, det gjorde vi selvfølgelig! De hadde ingen penger til å kjempe noen kiste, så de lagde en av noen plankebiter de hadde funnet. Det er så uvirkelig å se den lille gutten ligge i den kista, det ser ut som at han sover, du venter bare på at han skal våkne opp, men det gjør han ikke. Denne familien er katolsk, derfor kunne vi ikke gi dem penger for å støtte dem før gutten var ute av huset, han kunne ikke bli båret ut døra, derfor tok de vekk en del av veggen for å få han ut. Kista må bli berørt av hvert eneste familiemedlem ellers vil det komme onde ånder over dem. Alle i familien må også være med i begravelsen. Huff, for mye å tenke på.! for en velsignelse det er å være KRISTEN- slippe å tenke på sånne ting! Vi gav dem litt penger, det rakk akkurat til å betale for gravplassen. Den siste tiden på Feedinga har vi vært ferdig med all undervisningen for i år, derfor har vi lekt og kost oss. hatt kunst dager alle barna får hvert sitt ark og hver sin blyant, bord å tegne på har de ikke, men de legger seg ned på bakken der hvor det er en ledig plass og tegner det fineste de kan. alle som husker et bibelvers de har lært fra undervisningene skriver dem ned. de fineste får premiesåpe og tannkrem. Juleavslutningene for feedinga er nå denne uken. hadde en i går ( ca 350 stk), en i dag ( kanskje nesten 400 stk) også skal vi ha den siste i morgen. Starter først med at alle barna synger: Mahal kita Pagninoon ( Jeg elsker deg Gud) og Kay buti-buti mo Pagninoon ( Gode gode Gud du er). Å se den innlevelsen disse barna har når de synger, man ser at det kommer rett fra hjertet, tårevekkende for min del. Etter det er det en av barna som skal lede alle andre inn i en bønn. Ei lita jente på ca 5 år. Starter slik: Marami Maramia Salamat po Pagninoon.. Outreachprogram. ( Tusen tusen takk Gud for dette outreachprogrammet ( feedingen) po er et ord du legger på i en setning for å vise at du har respekt for personen du snakker til). Hun takket for sponsorene som gjør dette mulig, familien, alle medarbeiderne som bruker av sin tid for dem, alle barna osv. jeg har aldri sett eller hørt en så lita jente be så lenge og så rett fra hjertet. selv om jeg ikke forstod alt, så var det sterkt å få være der. alle barna repeterte det hun sa. Avslutter med et rungende AMEN fra ca 350 skrikende barn!

4 Så opptrer noen av barna, første gruppe ut: The sexbombgirls. bestående av 7 jenter på 7-9 år. som danser en dans til Feliz Navidad. hehe. ordet sexy her nede har en helt annen betydning. er går det mer på at du er pen og søt! Det var ei lita jente på 4 år som fortalte en historie som hun hadde lært utenat om sommerfugler. en relativ lang historie, men alle barna fulgte ivrig med. Vi hadde også noen leker, men premier selvfølgelig! Barna koste seg veldig. Men da vi skulle dele ut maten og julegavene ( t-skjortene som det står Hands and feet for Jesus, med bilde av smilende barn på) ble det bare kaos. jeg kjente at jeg ble litt sinna ( har kanskje noe med at jeg har PMS), da alle de 350 skal ha mat og gave først, alle tenkte på seg selv. det var deilig da det hele var over med den delen. Vi skal ha juleleir for sponsorbarna, for de yngste, ca 80 stk, her i kirken i 4 dager med lek og moro, vi gir dem mat hele dagen ( luksus for dem). Vi skal også ha det dukkeshowet om seksuell misbruk av barn, for det er visst en del barn her som blir misbrukt, vi skal hjelpe de vi kan. Disse leirene er julegaver fra sponsorene, i stede for å kjøpe gaver til de, så betaler de heller for oppholdet på leiren. Den 26 desember reiser vi til et ferieparadis ved stranda med de eldste sponsorbarna ca 40stk. Der skal de få oppleve litt luksus og kose seg skikkelig! vi skal også vise dukkeshowet for dem. vi er der til 30 desember. Julefeiringa for meg blir annerledes i år kan man si. jeg er jo borte fra hele familien, noe som er veldig rart. så det spørs om det blir julefølelse, men jeg tror det blir bra for det. Jeg skal feire sammen med Heidi og Bong og barna deres. Vi skal feire den 24 for Heidi er norsk, da blir det ribbe og riskrem på meg. det blir bra. her feirer de den 25. Håper det går bra med dere alle og at dere får en hvit jul. nyt kulda! det kan ikke jeg! hehe Jeg ønsker dere alle en varm og velsignet julefeiring! Må Herren velsigne dere alle!

5 Glad i dere! juleklemmer fra Cathrine!